Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. SALHUS BARNEHAGE Vikavegen 10

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SALHUS BARNEHAGE Vikavegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave og eiendomsopplysninger 4. Inneklimalogging CO2-temp-RF 5. Aktsomhetsrapport 6. Radonrapport 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Rassikringsvurdering 9. Sjekkliste for ulykkesforebygging i barnehager 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen 11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel /NIVA 12. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Salhus Barnehage ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og styrer Ingebjørg Gausemel. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten så langt det er mulig. Det har ikke blitt mottatt kommentarer fra styrer. Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

10 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2902 SALHUS BARNEHAGE Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal SALHUS BARNEHAGE SALHUS BARNEHAGE Vikavegen TOTALT 139

11 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 177/266/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 1217 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Bolig Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse: Vikavegen 10, 5107 SALHUS Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barnehage Tatt i bruk Ukjent 130 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen Side 1 av 4

12 begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

13 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: ÅSANE ÅSANE SALHUS SALHUS 812 SALHUS 5107 SALHUS SALHUS MJØLKERÅEN JORDALSVATNET Side 3 av 4

14 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

15 4. Inneklimalogging CO2-temp-RF

16

17

18

19 5. Aktsomhetsrapport

20 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

21 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 177/266/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. barnehager SALHUS BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte MONTERINGSEKSPRESSEN ANS Snekkerarbeid 0 SALHUS BARNEHAGE Barnehager 4 Side 2

22 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 177/266/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ Side 3

23 6. Radonrapport

24 ETAT FOR BYGG OG EIENDOM Allehelgens gate 2 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks bkb@bergen.kommune.no «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato BBE november 2013 SKGA Informasjon om radonmåleresultater med sporfilm-barnehager I henhold til 6 i ny «forskrift av om strålevern og bruk av stråling» skal skoler og barnehager radonmåles og evt. radonreduserende tiltak iverksettes dersom grenseverdier overstiges. Statens strålevern anbefaler at radonnivået holdes så lavt som mulig, og at det alltid er under en maksimumsgrense på 200 Bq/m 3. Tiltak skal iverksettes dersom radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m 3. Som tidligere informert om har Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom gjennomført målinger av radon våren 2013 ved ditt bygg. Radonrapportene foreligger nå, og disse følger vedlagt. Som det fremkommer av rapporten er det ikke registrert verdier over 100 Bq/m 3. Det er ikke behov for tiltak. Dersom det er spørsmål, ta kontakt med: Sandra Kalnina Gerharde Tlf / e-post: sandra.kalnina-gerharde@bergen.kommune.no Med vennlig hilsen Harald Blytt leder for Byggteknisk avdeling Sandra Kalnina - Gerharde overingeniør v/byggteknisk avdeling Kopi til: Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap, Byrådsavdeling for Barnehage og skole, Etat for helsetjenester Vedlegg: Rapport sporfilmmålinger

25 Olsvik barnehage;;olsvikåsen 73;5183 OLSVIK Norheim barnehage;;olsvikåsen 33 a, Pb. 589;5183 OLSVIK Gyldenpris barnehage;;lien 83;5057 BERGEN Liakroken barnehage;;liakroken 24 A;5132 NYBORG Vallalia barnehage;;vallalia 3;5127 NESTTUN Øvrebø barnehage;;vilh. Bjerknesvei 15;5081 BERGEN Rosetårnet barnehage;;olav Kyrresgate 59;5002 BERGEN Ervik barnehage;;ervikveien 27;5106 ØVRE ERVIK Natlandsfjellet barnehage;;natlandsrinden 71;5098 BERGEN Årstad brannstasjon barnehage;;slettebakkveien 41;5093 BERGEN Minde barnehage;;bendixensvei 49;5067 BERGEN Birkebeiner barnehage;;birkebeinergt. 4;5003 BERGEN Kalfarveien barnehage;;kalfarveien 43;5018 BERGEN Domkirken barnehage;;starefossveien 20 A;5019 BERGEN Sletten barnehage;;kr. Jansonsvei 31;5089 BERGEN Mannsverk barnehage;;mannsverk 8;5094 BERGEN Sandalsbotn barnehage;;sandalsbotn 54;5225 NESTTUN Apeltun barnehage;;apeltunlien 16;5238 RÅDAL Skjold barnehage;;skjoldveien 6;5221 NESTTUN Kalmargaten barnehage;;kalmargaten 2;5011 BERGEN Sæterdal barnehage;;bjørndalsskogen 41;5171 LODDEFJORD Bønes barnehage;;bønesstølen 11;5152 BØNES Klosteret barnehage;;klosteret 2;5005 BERGEN Fredriksberg barnehage;;nordnesparken 3;5005 BERGEN Ytre Arna barnehage;;gudrun Kolderupsvei 22;5265 YTRE ARNA Arna familiebarnehage;;stephansensv. 45;5267 ESPELAND Ulsmåg barnehage;;solåsen 52;5223 NESTTUN Morvikbotn barnehage;;morvikbotn 174;5085 MORVIK Indre Arna korttidsbarnehage;;andre Gjellesviksveg 2;5260 INDRE ARNA Arnatveit barnehage;;hølbekken 1;5262 ARNATVEIT Bogane barnehage;;bogane;5260 INDRE ARNA Marken barnehage;;kong Oscarsgt. 55;5017 BERGEN Langerinden barnehage;;breimyra 90;5134 FLAKTVEIT Haukås og Hordvik barnehage ;;Steinestøvegen 268;5111 BREISTEIN Unneland barnehage;;unnelandsv. 245;5268 HAUKELAND Ulvedalen barnehage;;ulvedalen torg;5134 FLAKTVEIT Salhus barnehage ;;Vikavegen 10 ;5107 SALHUS Ytrebygda barnehage;;aurdalslia 26;5253 SANDSLI Aurdalslia barnehage;;aurdalslia 12;5253 SANDSLI Eldsbakkane barnehage;;eldsbakkane;5253 SANDSLI Petedalsheia barnehage;;petedalsheia 166;5254 SANDSLI Rolland-Ulsetåsen barnehage;avd. Rolland;Åslia 7;5115 ULSET Rolland-Ulsetåsen barnehage;avd. Ulsetåsen;Ulsetskogen 7;5119 ULSET Granebo barnehage;;fløyfjellet 3;5014 BERGEN Granebo, Radiostasjonen naturbarnehage;;byfjellene 83;5035 BERGEN Side 2 av 2

26

27

28 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

29 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

30 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

31 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 2 Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

32 3 BYG GOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnadssted Befaringsdato Skole Kostnadssted Befaringsdato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

33 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 4 Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

34 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Bygg nr Salhus barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: E. Tellevik. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: BARNEHAGER - Yttertak av bølget Eternit. En del ekstra takplater lagret i krypekjeller (prøve 1). - Underdekning på stubbeloft i krypekjeller av tynn Eternit. Materialer uten asbest: - Asbestfrie materialer innendørs i tak, vegger og gulv (tre/trepanel, spaltet trepanel m/svart papp bakside; vinylgulv). Naturlig ventilasjon. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Eternit-plater på yttertak og stubbeloft påaktes ved bygningsarbeider.

35 8. Rassikringsvurdering

36 Side 1 av 4 40 Salhus Tellevikveien 56 Beskrivelse: Det er en bratt dalside på oversiden av veien, med avsetninger av steinsprangblokk og noe vitringsjord og humus. Type skråning: 3 og 1. Speiselle forhold: Huset ligger nedenfor en forsenkning/søkk i dalsiden. Her renner en bekk som dreneres i kanal på nordsiden av huset. Konklusjon: Faren for jordskred/flomskred, og også steinsprang bør vurderes. Tellevikveien 52 og 54 Beskrivelse: Det er en bratt, høy fjellskrent på oversiden av veien. Ur ligger helt ned til veien og enkeltblokk ligger helt ned mot husene på nedsiden av veien. Type skråning: 1 Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for store steinsprang bør beregnes. Tellevikveien 37 og 37c Beskrivelse: Bratt fjellside bak husene, spesielt bratt og høy bak 37c. Steinsprangur med tildels stor blokk ligger helt ned til husene. Blokk ved nr 37 stammer hovedsaklig fra en mindre, lokal skrent bak huset. Her ligger også noe løsmasser, hovedsaklig bestående av forvitringsjord og steinsprangblokk i skråningen som er brattere enn 30 grader. Det er ikke tegn på eldre flomskred/jordskredhendelser ned mot huset, men det kan ikke utelukkes at noe av skråningen kan gli ut ved tilførsel av store vannmengder. Type skråning: 1 og 3 Spesielle forhold: Skredfarevurderinger ble foretatt for denne fjellsiden i 1986 (rapport av 15. oktober 1986 fra Johan Nakken, Teknisk konsulent i Naturskadefondet). Her konkluderes det med at det et fare for steinsprang fra fjellsiden, og at blokkutfall vil kunne nå Tellevikveien 37 og 37C, tre prosjekterte hus (ikke bygget), samt Tellevikveien 39 og 41 som ligger på nedsiden av 37C. Det ble anbefalt sikring med voll, wirenett, samt rensking av løs blokk i fjellsiden. Konklusjon: Under befaringen ble det ikke observert noe sikring for bebyggelsen, og det bør undersøkes om noe ble gjort etter skredfareundersøkelsen i Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for større steinsprang bør beregnes. Stabiliteten i løsmassene i skråningen bør også vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

37 Side 2 av 4 Foto: Brattskrenten bak Tellevikveien 37C. Tellevikveien 51 Beskrivelse: Bratt fjellside bak huset er kilden til steinsprangblokkene som ligger i skråningen ned mot huset. Ura består av tildels stor blokk. Noe mindre utfall ser ferske ut. Type skråning: 1 Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for større steinsprang bør beregnes. Tellevikveien 24 Beskrivelse: Huset ligger under en bratt fjellskrent med noe sprekker som delvis ligger parallelt med skråningen. Blokkutfall kan treffe huset Type skråning: 1 og 2 Konklusjon: Sikring bør vurderes Salhusveien 207 Beskrivelse: Huset ligger nedenfor en skråning med løsmasser. En gammel støttemur presses utover av trykket fra løsmassene i skråningen som siger. Type skråning: 3 og4 NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

38 Side 3 av 4 Konklusjon: Stabiliteten i løsmassene, og dreneringsforholdene i skråningen bør vurderes med tanke på utglidninger. Tellevikveien 13, 15, 17, 19 og 21 Beskrivelse: Husene ligger under en dalside med flere fjellframspring med oppsprukket fjell som er kilde til steinsprang. Steinsprangavsetninger ligger helt ned til husene. Type skråning: 1 og 3 Spesielle forhold: Noe gammel sikring av enkeltblokk oppe i lia over husene. Det er også satt opp sikring med tømmer, men denne er delvis råtnet opp. Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for større steinsprang bør beregnes. Tellevikveien 7, 9 og 11 Beskrivelse: Husene ligger under bratt fjellskrent med noe oppsprukket fjell. Noe steinsprangavsetninger ligger helt ned til husene. Type skråning: 1 Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for større steinsprang bør beregnes. Tellevikveien 5 Beskrivelse: Huset ligger under bratt fjellskrent med noe oppsprukket fjell. Noe steinsprangavsetninger ligger helt ned til huset. Type skråning: 1 Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for steinsprang bør beregnes. Salhusveien 252 Beskrivelse: Bratt fjellskrent over huset er noe oppsprukket. En stor blokk har en baksprekk og kan potensielt skli ut. Type skråning: 1/2 Konklusjon: Faren for at denne blokka sklir ut, og eventuell sikring bør vurderes. Vikaveien 6 og 8 Beskrivelse: Husene ligger kloss inntil en bratt fjellskrent med noe oppsprukket fjell. Type skråning: 2 Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes. Salhussvingen 3 Beskrivelse: Huset ligger under en bratt fjellside. Ca 30 m over huset er det et fjellframspring med horisontale og vertikale sprekker. Noe blokkutfall i lia under, spesielt mot garasjene sør for huset. Type skråning: 1 Konklusjon: Fare for blokkutfall bør vurderes og utløpsdistanse for steinsprang bør beregnes. Salhuslia - nytt utbyggingsområde på oversiden av Salhussvingen Naboer fortalte at det var lagt ut et område for boligbygging, noe de var bekymret for med tanke på skred. Vi befarte derfor området. I ettertid har vi fått en rapport med skredfarevurderinger og plan for utbyggingsområdet (Grøner rådgivende ingeniører, ) NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

39 Side 4 av 4 Beskrivelse: Det ligger bratte fjellskrenter med blokkutfall ned mot bekken som avgrenser området i nordøst, og tilsvarende brattkanter sør for bekken som avgrenser området i sør. Inne i utbyggingsområdet er det en bratt, forholdsvis lav fjellskrent som løper nordøst-sørvest i søndre del av området. Det ligger mye blokkutfall under denne skrenten. Av planen kan det se ut som en lekeplass er planlagt i nærheten av denne skrenten. Det er også enkelte mindre brattskrenter på få meter som også er kilde til mindre utfall av blokk i området. En ca 30 meter høy skråning med helling på over 30 o ligger i sørøstre del av området. Det er lite løsmasser i skråningen, kun noe løs stein og humus. Det drenerer flere mindre bekker ned denne skråningen. Det kan se ut som om dette er regulert til friluftsområde. Type skråning: 1, 2 og 3 Konklusjon: Det meste av utbyggingsområdet har gradienter under 27 o, og har liten eller ingen skredfare slik forholdene er i dag. Unntaket er fare for blokkutfall fra noen mindre fjellframspring. Ved utbygging bør man vurdere stabiliteten og utløpsdistanse til blokkutfall under bratte fjellskrenter, eventuelt sikring. En skal også ta hensyn til mulig jordskredfare ved eventuelle inngrep i skråningen som er brattere enn 30 o, selv om løsmassedekket er tynt. Generelt bør bygging av veier, tomter og drenering utføres på en slik måte at skredfare ikke oppstår i områder som i dag ligger trygt (se kapittel 3). Idrettsbanen ved Salhussvingen Beskrivelse: Ligger under en bratt, høy fjellside med blokkutfall under. Større blokkutfall høyt oppe i fjellsiden vil kunne treffe idrettsbanen. Det kan se ut som om avkjørsel til det nye utbyggingsområdet skal gå mellom idrettsbanen og fjellveggen. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for større blokkutfall høyt oppe i fjellsiden bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

40 9. Sjekkliste ulykkesforebygging i barnehager

41

42

43 10. Kartlegging av personalfasiliteter

44 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Salhus Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Norconsult AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Norconsult AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Norconsult AS sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett Dusjer 5 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende, Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom - - Det er ikke dusj i barnehagen - Ved utbygging av bygningsmassen, bør muligheten for å installere dusj undersøkes - - Ikke eget garderobe, skap i vindfang/bad - Ved utbygging av bygningsmassen, bør muligheten for egen garderobe undersøkes - - Antall m² - VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Ikke eget personalrom, kontor brukes, har pause 1 og 1 - Ved utbygging av bygningsmassen, bør muligheten for eget personalrom undersøkes - Kontor/møterom (Administrasjon) Antall m²/ Antall kontor 8 m 2 /1 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte - VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Ikke eget arbeidsrom, kontor og lekerom brukes - Ved utbygging av bygningsmassen, bør muligheten for eget arbeidsrom undersøkes TOTALT Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming

45 Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatte forhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatte forhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatte forhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Barnehagen består av 5 ansatte. Det er ikke garderobe, dusj, personalrom, eller arbeidsværelse i barnehagen. Barnehagen har et kontor på 8 m2 og 1 toalett for ansatte, dette er ikke tilrettelagt som HCWC. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Salhus barnehage ikke har godt tilrettelagt personalfasiliteter, ved påbygg av bygningsmassen, bør etablering av garderobe, personalrom og arbeidsværelse prioriteres. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 2 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

46

47

48

49

50 11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel /NIVA

51 RAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel Bergen kommune

52 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt trettifem barnehager er undersøkt i Åsane bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i sju barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Åsane bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

53 Jordundersøkelse i barnehager i Åsane bydel Bergen kommune

54 NIVA Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet Prøvetaking Kjemiske analyser Kvalitetssikring Resultater Anbefalinger om tiltak Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? Tilfør kun ren jord Vær obs ved rehabilitering Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Referanser 17

55 NIVA Vedlegg 1 Eidsvågneset barnehage 2 Vappus Eidsvåg barnehage 3 Ervik barnehage 4 Våganeset barnehage 5 Salhus barnehage 6 Hordvik barnehage 7 Regnbuen barnehage Hylkje 8 Haukås/Hordvik barnehage 9 Regnbuen barnehage avd. Breistein 10 Sofusbarnehagen 11 Trollskogen barnehage 12 Regnbuen barnehage avd. Ulset 13 Grønskjeret barnehage 14 Vappus Tertitten barnehage 15 Rolland barnehage 16 Selegrend barnehage 17 Nyborg barnehage/åmundsleitet barnehage 18 Vappus Midtbygda barnehage 19 Blokkhaugen barnehage 20 Ulset barnehage 21 Ulsetskogen barnehage 22 Haukedalsmyra barnehage 23 Morvikbotn barnehage 24 Regnbuen barnehage avd. Myrdal 25 Liakroken barnehage 26 Langerinden barnehage 27 Bekkjakrokene barnehage 28 Flakvtveit barnehage 29 Åsane gårds- og friluftsbarnehage 30 Heimly barnehage 31 Skogly barnehage 32 Tertnes førskole 33 Grønmyr barnehage 34 Åstvedt barnehage 35 Vappus Toppemyr barnehage 36 Spredningsdiagram dobbeltprøver 37 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

56 NIVA Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Åsane. I Åsane bydel er trettifem barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og Figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. Barnehagene Nyborg og Åmundsleitet har samme beliggenhet, og er avmerket på kartet med ÅS-20. I tabell 1 er tre barnehager merket med grått. Disse er ikke tatt med i undersøkelsen. Spurven og Stiftelsen Tertnes barnehage ble nedlagt sommeren 2008, mens utearealet til Regnbuen barnehage avd. Myrdal kun består av asfalt og kunstgress. 6

57 NIVA Tabell 1: Oversikt over barnehager i Åsane bydel. Barnehagene merket med grått er ikke tatt med i undersøkelsen. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat ÅS-1 Eidsvågneset barnehage X ÅS-2 VAPPUS Eidsvåg barnehage X ÅS-3 Ervik barnehage X ÅS-4 Våganeset barnehage X ÅS-5 Salhus barnehage X ÅS-6 Hordvik barnehage X ÅS-7 Regnbuen barnehage Hylkje X ÅS-8 Haukås/Hordvik barnehage X ÅS-9 Regnbuen barnehage Breistein X ÅS-10 Sofusbarnehagen X ÅS-11 Trollskogen barnehage X ÅS-12 Regnbuen barnehage avd. Ulset X ÅS-13 Spurven barnehage A.S. X ÅS-14 Grønskjeret barnehage X ÅS-15 Stiftelsen Tertnes barnehage X ÅS-16 VAPPUS Tertitten barnehage X ÅS-17 Nyborg barnehage X ÅS-18 Rolland barnehage X ÅS-19 Selegrend barnehage X ÅS-20 Åmundsleitet barnehage X ÅS-21 VAPPUS Midtbygda barnehage X ÅS-22 Blokkhaugen barnehage X ÅS-23 Ulset barnehage X ÅS-24 Ulsetskogen barnehage X ÅS-25 Haukedalsmyra barnehage X ÅS-26 Morvikbotn barnehage X ÅS-27 Regnbuen barnehage Myrdal AS X ÅS-28 Liakroken barnehage X ÅS-29 Langerinden barnehage X ÅS-30 Bekkjarkrokane barnehage X ÅS-31 Flaktveit barnehage X ÅS-32 Åsane gårds- og friluftsbhg X ÅS-33 Heimly barnehage X ÅS-34 Skogly barnehage X ÅS-35 Tertnes førskole X ÅS-36 Grønmyr barnehage X ÅS-37 Åstvedt Barnehage X ÅS-38 VAPPUS Toppemyr barnehage X SUM

58 NIVA Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Åsane bydel. 8

59 NIVA Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 1 1 Nikkel Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

60 NIVA Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Åsane bydel ble gjennomført i juli Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest GC-MS PCB sum7 Nordtest GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i annenhver barnehage. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Åsane er det tatt til sammen seksten dobbeltprøver à trettito dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

61 NIVA NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 37). 11

62 NIVA Resultater Totalt trettifem barnehager er undersøkt i Åsane bydel. I sju av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. I en barnehage (Trollskogen barnehage) er det i et prøvepunkt påvist en meget høy blyverdi ( mg/kg). På grunn av den høye verdien ble flere duplikater av jordprøven analysert for bly ved laboratoriet. Resultatene fra reanalysene bekrefter resultatet fra første analyse (vedlegg 11). Ingen av barnehagene går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i atten barnehager, totalt ca løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekeapparater, trapper og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Åsane. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

63 NIVA Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Åsane. CCA rundt Jordforurensning sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Barnehagenavn Eidsvågneset barnehage VAPPUS Eidsvåg Ervik barnehage Våganeset barnehage Salhus barnehage Hordvik barnehage Regnbuen barnehage Hylkje X Haukås/Hordvik barnehage Regnbuen barnehage Breistein Sofusbarnehagen X Trollskogen barnehage X Regnbuen barnehage Haukedalen X X Grønskjeret barnehage X X VAPPUS Tertitten X X X Rolland barnehage X X X Selegrend barnehage Åmundsleitet og Nyborg barnehage X VAPPUS Midtbygda X X Blokkhaugen barnehage X Ulset barnehage X Ulsetskogen barnehage Haukedalsmyra barnehage X Morvikbotn barnehage X X Liakroken barnehage X Langerinden barnehage X X X Bekkjarkrokane barnehage X X Flaktveit barnehage X Åsane gårds- og friluftsbhg Heimly barnehage X Skogly barnehage X Tertnes førskole X Grønmyr barnehage Rollandslia Åstvedt Barnehage X X VAPPUS Toppemyr Vedlegg 1 35 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Åsane bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

64 NIVA Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

65 NIVA Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly Kadmium 3 1,5 Kobber Krom (total) Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel Sink PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0, Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

66 NIVA Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly Kadmium 3 4,5 Krom (total) Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0, Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

67 NIVA Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

68 ÅS-5 Salhus barnehage Prøvenummerkart 1

69 ÅS-5 Kommentarer I Salhus barnehage er det ikke påvist jordforurensning over de anbefalte kvalitetskriterier. Det er verken registrert CCA- eller kreosotimpregnert trevirke i barnehagen. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Ingen nødvendige tiltak. Analyseverdier for Salhus barnehage (mg/kg). Prøve Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv Nikkel B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 ÅS ,2 19 0, ,48 7,11 n.d ÅS <0.1 6,46 0,02 8 <0.01 0,05 n.d ÅS <0.1 7,58 0,01 8 0,04 0,35 n.d ÅS-5-4 1,3 4 <0.1 7,33 0,01 6 <0.01 0,04 n.d ÅS-5-5 1,3 2 <0.1 3,88 0,02 12 <0.01 n.d n.d ÅS-5-6 1,7 2 <0.1 5,03 0,02 12 <0.01 n.d n.d ÅS-5-7 6,2 6 <0.1 14,3 0, ,02 0,09 n.d ÅS-5-8 2,6 4 <0.1 8,1 0,02 29 <0.01 0,11 n.d ÅS-5-9 1,7 6 <0.1 11,7 0,01 26 <0.01 0,01 n.d ÅS ,6 6 <0.1 15,4 0, ,04 0,26 n.d Kvalitetskriterier ) ,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg 2

70 ÅS-6 Hordvik barnehage Prøvenummerkart 1

71 ÅS-6 Kommentarer I Hordvik barnehage er det ikke påvist jordforurensning over de anbefalte kvalitetskriterier. Barnehagen har en grønnsakshage, men arealet overskrider ikke 0,5 m 2 per barn, og barnehagen skal derfor klassifiseres som vanlig barnehage. Det ble likevel tatt prøver fra grønnsakshagen (prøve 1 og 2). Det er verken registrert CCA- eller kreosotimpregnert trevirke i barnehagen. Barnehagen benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Ingen nødvendige tiltak. Analyseverdier for Hordvik barnehage (mg/kg). Prøve Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv Nikkel B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 ÅS-6-1 4,2 35 <0.1 20,5 0, ,03 n.d n.d ÅS-6-2 4,3 33 <0.1 22,4 0, ,05 n.d n.d ÅS-6-3 3,6 42 <0.1 17,9 0,08 9 0,02 n.d n.d ÅS-6-4 2,3 15 <0.1 12,7 < <0.01 n.d n.d ÅS-6-5 2,9 87 <0.1 24,1 0, ,03 n.d n.d ÅS <0.1 5,11 0,02 <5 <0.01 n.d n.d ÅS-6-7 2,4 18 <0.1 15,6 0, ,48 n.d n.d Kvalitetskriterier ) ,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg 2

72 12. Kildehenvisninger