Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Li skole Liakroken 29

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Li skole Liakroken

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 10. Kildehenvisninger

3 1.0 Følgebrev fra rådgiver

4 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen Kommune, Etat for Eiendom Notat nr. 1 Dato 2013/04/03 Til Fra Kopi Knut Folkestad Kari Haukland LI SKOLE - FØLGEBREV FRA RÅDGIVER Dato 2013/04/03 Merknader fra høringsrunde er hensyntatt i rapporten. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen N-5845 Bergen T F /1 Rambøll Norge AS NO MVA

5 2.0 Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3.0 Inneklimalogging

12 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen Kommune EFE Notat nr. 1 Til Fra Kopi Bengt Aspevik Kari Haukland Dato LOGGING AV INNEKLIMA LI SKOLE I forbindelse med tilstandsanalyse, har Rambøll logget CO 2 -nivå, temperatur og relativ luftfuktighet, for å kartlegge inneklima. Loggerne er plassert i rom etter skolens eget ønske. Målingene ble utført i rom 118- Lærerarbeidsplasser, rom 128-Klasserom og rom 164-B-Klasserom. Målingene viste CO 2 -verdier over anbefalte grenser i rom 118- Lærerarbeidsrom. I klasserommene er luften over anbefalt grense. Dette indikerer at luftskiftet i rommene ikke er tilfredsstillende, og kan redusere kvaliteten til læringsmiljøet. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F Vår ref. basbrg Alle rommene har tilfredsstillende verdier for temperatur og relativ fuktighet. Eventuelle tiltak for å bedre inneklima er beskrevet i sluttrapport og tilstandsregistreringen. 1/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\V-VVS\Inneklima logging\li skole Logging av inneklima.docx Rambøll Norge AS NO MVA

13 Grunnlag Målingene er gjennomført med WiSensys -Wireless Sensing System. Loggere ble plassert i rom 104 klasserom, rom 111 klasserom og rom 112 arbeidsrom lærere. Målingene ble utført fra mars. Anbefalte verdier for de ulike måleparameterne er: CO 2 -nivå: Øvre grense bør ikke overstige 1000 ppm. Relativ fuktighet: %. Det er vanlig av verdiene er under 20 % på vinteren på særlig kalde dager. Dette kan medføre følelsen av tørr hud. Men det anbefales å ikke gjøre tiltak for luftfuktigheten da dette kun gjelder det kaldeste dager i året, og ikke har helsemessige konsekvenser. Operativ (følt) temperatur: Anbefalt temperatur i oppholdsrom bør ligge mellom C. Det tillates temperaturer over 26 C på særlig varme dager. Det bør tilstrebes et jevnt temperaturnivå på 21 C. 2/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\V-VVS\Inneklima logging\li skole Logging av inneklima.docx

14 Resultater fra målinger Logger 1 rom 118 Lærerarbeidsrom CO₂[ppm] 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Logger 1 Rom 118 Lærerarbeidsrom CO₂ nivå [ppm] Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 03:00 04:30 06:00 07:30 09:00 10:30 12:00 13:30 15:00 16:30 18:00 19:30 21:00 22:30 00:00 01:30 03:00 04:30 06:00 07:30 09:00 10:30 12:00 13:30 15:00 16:30 18:00 19:30 Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 Logger 1 Rom 118 Lærerarbeidsrom CO₂ Luftfuktighet Temperatur nivå [ppm] [%RF] [ C] Maks Min Gjennomsnitt Resultatene viser tilfredsstillende verdier for temperatur, relativ fuktighet og CO 2 - nivå. 3/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\V-VVS\Inneklima logging\li skole Logging av inneklima.docx

15 Logger 2 rom 128 Klasserom CO₂[ppm] 1 400, , ,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 Logger 2 Rom 128 Klasserom CO₂ nivå [ppm] Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 03:00 04:30 06:00 07:30 09:00 10:30 12:00 13:30 15:00 16:30 18:00 19:30 21:00 22:30 00:00 01:30 03:00 04:30 06:00 07:30 09:00 10:30 12:00 13:30 15:00 16:30 18:00 19:30 Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 30,0 29,0 28,0 27,0 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 Logger 3 Rom 128 Klasserom Logger 2 CO₂ Luftfuktighet Temperatur nivå [ppm] [%RF] [ C] Maks Min Gjennomsnitt Grafen viser tilfredsstillende verdi for relativ fuktighet og temperaturforholdene. CO 2 - nivået er over anbefalte grenser. Dette indikerer at luftskiftet ikke er tilstrekkelig. På tidspunktet med høyest CO 2 - verdi er det en dobbelttime i klasserommet. 4/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\V-VVS\Inneklima logging\li skole Logging av inneklima.docx

16 Logger 3 rom 128 Klasserom CO₂[ppm] 1 000,0 900,0 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Logger 3 Rom 164 Klasserom CO₂ nivå [ppm] Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 03:00 04:30 06:00 07:30 09:00 10:30 12:00 13:30 15:00 16:30 18:00 19:30 21:00 22:30 00:00 01:30 03:00 04:30 06:00 07:30 09:00 10:30 12:00 13:30 15:00 16:30 18:00 19:30 Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 30,0 29,0 28,0 27,0 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 Logger 3 Rom 164 Klasserom CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks Gjennomsnitt Min Grafen viser tilfredsstillende verdi for relativ fuktighet og temperaturforholdene. Det var ikke luftet mellom friminuttene da målingene ble utført. Dersom det blir luftet vil trolig CO 2 - nivået være innenfor anbefalte grenser i skoletimen. CO 2 - nivået er over anbefalte grenser. Dette indikerer at luftskiftet ikke er tilstrekkelig. 5/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\V-VVS\Inneklima logging\li skole Logging av inneklima.docx

17 4.0 Enkel energivurdering

18 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Kari Dahle Haukland Dato VURDERING AV ENERGIBRUK OG ENERGISPAREPOTENSIALE VED LI SKOLE Li skole består sto ferdig i Det er mottatt ENØK-underlag fra Bergen kommune som angir spesifikk energibehov for hele bygningen. Oversikt over energibruk og normtall er gitt i tabell. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F Registrert energibehov for Li skole Normtall for gitte år Spesifikk netto energibehov Spesifikk levert energibehov Vår ref. kdhbrg 2010 (kaldt år) kwh/m²år 2011 (mildt år) - 94 kwh/m²år Eldre enn kwh/m²år kwh/m²år kwh/m²år kwh/m²år Skolen har et lavere energibehov enn normtall gitt for bygninger bygget etter dagens krav. 1/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\6-Li-2129\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Li skole.docx Rambøll Norge AS NO MVA

19 ENØK-VURDERING Energibehovet er lavere enn angitt normverdi i TEK10. Bygningen har balansert ventilasjon hvor luften tilføres i konvektorbokser under vinduer. I konvektorboksen er elektriske varmeovner som varmer luften. Det er også i de senere år montert elektrisk varmebatteri i ventilasjonsaggregatet, som et tiltak for å bedre termisk miljø på skolen. Dagens løsning fungerer dårlig, da overhetingstermostaten aktiveres og ovnen slår seg av. Ovnen må da skrus på manuelt, ved at brukerne melder/klager på lave temperaturer, og vaktmester må gå rundt fra ovn til ovn og skru de på igjen. Dette gjelder et stort antall av ovnene, og medfører at det store deler av tiden tilføres luft med maksimalt 19 C, med relativt høy hastighet. Denne løsningen, hvor temperaturen i lokalene er relativt lav, vurderes som en av årsakene til at energibehovet til bygningen er lavere enn normverdien. Det forventes at energibehovet vil øke når ovnene utbedres. Enova tilbyr økonomisk støtteordning for ENØK tiltak i eksisterende bygninger. Støttesatsene varierer for ulike tiltak. Estimerte støttesatser medtatt i denne tilstandskartleggingen baseres på tidligere støtteprogram, da støttesatsene for det nye programmet ikke er gjort kjent ennå. Vurdering av dagens situasjon og energiøkonomisk vurdering er gitt i tabellform. Dagens situasjon Energiøkonomisk vurdering Mulig økonomisk støtte fra Enova Yttervegger Ytterveggene forutsettes å ha standard lik typisk byggemetode i byggeåret. Ytterveggene er isolert med trolig mm isolasjon. Vinduer Alle vinduer ble skiftet i Forventes å ha en U-verdi på omkring 1,6 W/m²K, som er omkring 30 % dårligere enn dagens krav Tak Taket forventes å ha en isolasjonstykkelse på omkring mm isolasjon, og er et varmt tak Gulv Gulv mot grunn har isolasjonstykkelser lik krav fra byggeår. Ingen tiltak da fasader ble rehabilitert i prosjekt Ingen tiltak, før levetiden er utløpt Ingen tiltak, før det er behov for ny tekking av taket Ingen tiltak /4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\6-Li-2129\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Li skole.docx

20 Energiforsyning Bygningen har elektrisk energiforsyning. Ingen tiltak. Bygningsmessige arbeider vurderes å bli svært omfattende dersom det skal konverteres til vannbåren varme, så dette tiltaket anbefales derfor ikke. - Varme Elektriske varmeovner Ovnene anbefales skiftet til temperaturstyrte ovner. Ingen tiltak - Ventilasjon Ventilasjonsaggregatet er fra byggeåret 1980, og har roterende gjenvinner. Anlegget nærmer seg utløpt teknisk levetid. Det er ikke utført energivurdering av ventilasjonsanlegget. En slik vurdering vil kunne avdekke hvor mye energi som kan bli spart ved å skifte vifte eller varmegjenvinner. Det anbefales ingen tiltak, bortsett fra å utføre en energivurdering av anlegget, i henhold til NVE sitt skjema. - Belysning Belysningsanlegget er fra Nytt lavenergi belysningssystem kan redusere energibehovet til bygningen, men vil ikke være økonomisk lønnsomt dersom det ikke samtidig er grunn for å skifte anlegget. - Energioppfølging Det er energioppfølgingssystem levert fra Fjordkraft (Min bedrift - Energiregnskap). Løsninger vurderes å fungere tilfredsstillende. - 3/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\6-Li-2129\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Li skole.docx

21 SD- anlegg Det anbefales å oppgradere SDanlegget til å styre Etablere SD-anlegg som styrer varme og ventilasjon - Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Det er ikke krav om energimerke/energiattest på bygningen under 1000 m². Det er ikke utført energivurdering av tekniske anlegg. Energimerkeforskriften setter også krav til jevnlig energivurdering av tekniske anlegg. Dette omfatter ventilasjonsanlegg, kjeler og kjølemaskiner. Formålet er kravene er å synliggjøre bygningens energikvalitet og bidra til at kjeler og klimaanlegg fungerer effektivt. - 4/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2129 Li\6-Li-2129\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Li skole.docx

22 5.0 Andre målinger Ingen vedlegg

23 6.0 Andre aktuelle vedlegg

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 !"#$$ )*2578./ a..#2(3 i $3 ua_4% z6z@@)))y+:i 4 %&'$( +5,75-3 2#r " tw#"r 3{#0t3vt x^tp^ty^py u3 23#3 Y} $3 i3]* 73]* ~cpy}q^p 12#3# 4"/$ (/' 537,2223 0$ /$ (/' *23 %&'$( A/ 2(#.2(# 42"$'?# ($( 9253* " ;(= 0 ;<= &y3*-2525 # ;"2(=./(( /$#># 2253* /(( 2(# '233# & BCDEFGHCIDC JKLMI PQ NMOFGEML XYX&! & 12#3# o3* "/$!('2 0$/$ 33/$ 0 P^ Pd P &j2a.%rs%44tu7vw.%rs%44tp e cf gzghi6 %4%aU7VWa A4b c YY^ a %4%aP e cf a A4b c YY^. 4_RT`! Z[\] %# 200( 3 k m: n232mop323]*q23n2*2397] p54 l2!.2(# # 2#3# 0$/$"/$ # $3 (( ^c&y^pp!(2 r"00s?2( 3(##(s A$( 3(#s ^ct^cty^pp ^ u?2(s 0ts!#r " w#"r 3x^tP^tY^PY 1u{TAu <^PtY^^c 7892,2*2 av" u " P 2r P

34 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Skjema 2.1 BKB F.S Eiendom: Li Skole Bygning: 1.Generelt Prosjektert av Alarmkategori Leverandør Honeywell Godkjent av Installatør Installasjonsår Dekningsområde Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht. HO 2/98) Ja/nei Merknad Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Eltek Antall Ja/nei Test Type sentral ANX 95 Konv. Ekstern varsling Ja Ok Ant.sløyfer/aspirasj 4 Forvarsel Ja Antall røykdet 125 Heistilkobling Nei Antall varmedet 71 Ventilasjonsanlegg Nei Antall multidet Røykmelder i tilluft Nei Antall linjedet Brannventilasjon Nei Antall klokker 18 El. sluttstykker Nei Antall summere Dørholdemagneter 1 Ja Ok Antall blinkende lys Rulleporter (Rømning) Nei Antall talevarsling Branngardiner Nei Antall man meldere 14 Sprinklerbokser/brann Nei Antall dørmagneter 1 Panikkbelysning Nei Antall el.sluttstk. Talevarsling Nei Antall undersentr. Aspirasjonsanlegg Nei Sprinklerboks/brann BB-boks 1 Ja Ok Antall aspirasjon UPS Nei BB-boks 1 Oversp. Beskyttelse Nei Ekstern varsling Ja 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader/utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 1 Se kommentar Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 Tablå/undersentral Funksjonskontroll 0 Tablå/undersentral Batteri/ladespenning 0 Røykdetektorer Funksjonskontroll 0 m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll 0 Dok v/sentral Visuell kontroll 1 Mangelfull Manuelle meldere Funksjonskontroll 0 Alarmorganprøve Funksjonskontroll 0 Kommentarer: Fjernet gml. Relé for klokke helsestasjon. Fjernet gml.styring for samme. Nytt relé koblet opp slik at helestasjonen blir varslet ved brann. Klokken vil ikke ringe ved vanlig skolerinmging. Ny test : OK 5. Utført kontroll Kontrollerende firma Knut Knutsen AS Er anlegget ok Ja Vidar Monsen

35 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Skjema 2.1 BKB F.S Eiendom: Li Skole Bygning: 1.Generelt Prosjektert av Alarmkategori Leverandør Honeywell Godkjent av Installatør Installasjonsår Dekningsområde Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht. HO 2/98) Ja/nei Merknad Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Eltek Antall Ja/nei Test Type sentral ANX 95 Konv. Ekstern varsling Ja Ok Ant.sløyfer/aspirasj 4 Forvarsel Ja Antall røykdet 125 Heistilkobling Nei Antall varmedet 71 Ventilasjonsanlegg Nei Antall multidet Røykmelder i tilluft Nei Antall linjedet Brannventilasjon Nei Antall klokker 18 El. sluttstykker Nei Antall summere Dørholdemagneter 1 Ja Ok Antall blinkende lys Rulleporter (Rømning) Nei Antall talevarsling Branngardiner Nei Antall man meldere 14 Sprinklerbokser/brann Nei Antall dørmagneter 1 Panikkbelysning Nei Antall el.sluttstk. Talevarsling Nei Antall undersentr. Aspirasjonsanlegg Nei Sprinklerboks/brann BB-boks 1 Ja Ok Antall aspirasjon UPS Nei BB-boks 1 Oversp. Beskyttelse Nei Ekstern varsling Ja 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader/utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 1 Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 Tablå/undersentral Funksjonskontroll 0 Tablå/undersentral Batteri/ladespenning 0 Røykdetektorer Funksjonskontroll 0 m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll 0 Dok v/sentral Visuell kontroll 1 Mangelfull Manuelle meldere Funksjonskontroll 1 kommentar helsestasjon. Alarmorganprøve Funksjonskontroll 1 Se kommentar helsestasjon. Kommentarer: Varsling til Brannvesen er ca. 5 minutter forsinket, også manuelle meldere. Klokken på helsestasjonen er ca.5 minutter forsinket, også ved utløst alarm på helsestasjonen! Dokumentasjon bør oppdateres Justert intern klokke til riktig tid. Reparert manuell melder, og justert noen klokker. 5. Utført kontroll Kontrollerende firma Knut Knutsen AS Er anlegget ok Kontrolldato:23/ Nei Vidar Monsen

36 Byggets navn: Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt EHJ 2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert Antall håndslukkere Skiftet Neste kontroll Kontakt person: 10 15x15cm 0 20x20cm 2013 Byggvedlikehold TLF : E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikkat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok Kommentar 1 U.etg tilfluktsrom 005 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 2 U.etg forming 014 Nortronik AB 2010 v ok ok OK 3 U.etg hovedtavlerom 017 Tempus 5kg Co v ok ok OK 4 U.etg teknisk rom v/hovedstoppekran 031 Euro ABC 2009 v ok ok OK 5 Mellometg lager 026 v/musikkrom Euro ABC 2009 v ok ok OK 6 1.etg heimkunnskap 103 Skuteng 2kg Co v ok ok OK 7 1.etg korridor adm. v/garderobe 144 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 8 1.etg korridor 148 Noha AB 2008 v ok ok OK 9 Gymsal scene Skuteng AB 2009 v ok ok OK 10 Helsestasjon Skuteng AB 2009 v ok ok OK Li skole Håndslukkere

37 Byggets navn: Li skole Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog EHJ 2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 8 15x15cm Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm Neste kontroll 2013 Neste trykkprøve: 2014 Kontakt person: Telf: E-post: Byggvedlikehold NR. Hvor i bygget Fabrikkat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler Kommentar 1 U.etg sløyd BTK 25m.25mm v ok ok OK 2 U.etg garderobe 020 v/musikk NOHA 30mx19mm 1980 v ok ok OK 3 1.etg garderobe 166 NOHA 30mx19mm 1994 v ok ok OK 4 1.etg trappegang 101 v/heimkunnskap NOHA 30mx19mm 1980 v ok ok OK 5 Mellometg.korridor 119 mot u.etg. NOHA 30mx19mm 1980 v ok ok OK 6 1.etg korridor 119 v/hovedinngang NOHA 30mx19mm 1994 v ok ok OK 7 Gymsal gang 115 NOHA 30mx19mm 1980 v ok ok OK 8 Helsestasjon NOHA 30mx19mm 1980 v ok Pkn.sett OK - rep.lekkasje Slangepost nr. 3 har dårlig vanntrykk.

38 7.0 Asbestkartlegging

39 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

40 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

41 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

42 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Bygg nr Li skole. Byggeår: 1979/80. Befaringsdato: Ledsager ved befaring: J. Hansen. To materialprøver, begge uten asbest. Materialer uten asbest: - Ventilasjonsrom: Rørsisolasjon av mineralull, isopor eller skumgummi. Noen løse gips veggplater. - Bruksarealer: Gips veggplater. En del himlinger med Hillerplater eller akustikkplater av mineralull. - Gym.-sal/scene: Himlinger av 12 mm, Pernit-lignende plater uten asbest (prøve 2). - Yttervegg: Asbestfri, 3 mm Eternit (prøve 1) brukt som forhudning bak ytterpanel av tre. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

43 8.0 Kartlegging bedriftshelsetjenesten

44 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Li skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 37 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 18 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 49 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

45 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 43 år med en aldersspredning på de ansatte fra 27 år til 62 år. Kjønn Det er 13 kvinner og 5 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Li skole Rektor oppgir at antall ansatte som har sluttet siste 5 år pga. helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk er ingen. Bedriftshelsetjenesten

46 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Li skole verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/symptomer opptrer ved Li skole På jobb; 4 Begge deler; 4 Ingen symptomer; 9 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir en at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

47 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling av påvist allergi/astma ved Li skole Påvist allergi; 1 Påvist begge deler; 2 Har ikke allergi/astma; 15 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: Antall ansatte Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Li skole Bedriftshelsetjenesten

48 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Li skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Vurdering I alt 18 av 37 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 49 %. Dette vurderes til å være en middels svarprosent. Det er symptomene hodepine, frysning, feber og smerter i muskler og ledd, unormal trøtthet og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett, på Li skole. Av de ansatte angir 4 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 4 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 9 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er en av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det en av de ansatte som har påvist allergi og to har både allergi og astma. Det er 15 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at antall ansatte som har sluttet siste 5 år pga. helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk er ingen. Bedriftshelsetjenesten

49 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur som peker seg ut, etterfulgt av opplevelsen av for kaldt og trekk. Det er 12 av de ansatte som angir vekslende og ujevn temperatur med samleverdi 4-6. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. Bedriftshelsetjenesten

50 9.0 Merknader fra høringsrunde

51

52 10.0 Kildehenvisninger Ingen vedlegg