EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE «Magiske øyeblikk med naturen som leke- og læringsarena» 1

2 FORORD «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er en forskrift til lov om barnehager og kom, første gang, i Den er senere revidert i Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. For å sette Rammeplanen ut i livet har kommunen utarbeidet en egen strategisk kompetanseplan, SKUP. Den er førende for arbeidet med kvalitet og utvikling. SKUP har nå rullert siden 2012 og skal gjelde fram til Arbeidet med kompetanse de neste fire årene skal spisses rundt to grunnleggende områder, språk og lek. I tillegg satses det på å heve kompetansen i forhold til hvordan vi legger til rette læringsmiljøet i barnehagen. Alle barnehager er pålagt gjennom lov og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik: o Først en beskrivelse av hvordan vi ønsker, bør og skal drive barnehagen. o Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis. I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de 120 kommunale og private barnehagene, der begrepet Kristiansandsbarnehagen er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem man er og hvor man vil. Vår felles visjon er «ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE». Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, foresatte og personalet. Videre må alle som ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Foreldre vil alltid bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Årsplan for Eventyrskogen ble godkjent av Samarbeidsutvalget i barnehagen 15.juni 2015 Hilsen Maria Helleland styrer / eier Herr Padde synes barnehagen er et godt sted å være et godt sted å lære. Han har bodd i Eventyrskogen i mange år, og elsker å være sammen med lekne og rause barn. 2

3 INNHOLD FORORD SIDE 2 BARNEHAGENS FORMÅL SIDE 4 KRISTIANSANDSBARNEHAGEN SIDE 4 BAERNEHAGENS MÅL OG SATNINGSOMRÅDER SIDE 5 PRESENTASJON AV EVENTYRSKOGEN SIDE 7 EVENTYRSKOGENS MÅL OG SATNINGSOMRÅDER SIDE 8 DAGEN I EVENTYRSKOGEN SIDE 10 OMSORG OG OPPDRAGELSE SIDE 11 BARNS MEDVIRKNING SIDE 12 INKLUDERING OG LIKEVERD SIDE 13 LIKESTILLING SIDE 14 LEK SIDE 15 PROGRESJON SIDE 17 HVORDAN VI DOKUMENTERER OG VURDERER SIDE 18 DE SYV FAGOMRÅDENE SIDE 20 Kommunikasjon, språk og tekst SIDE 20 Kropp, bevegelse og helse SIDE 21 Kunst, kultur og kreativitet SIDE 22 Natur, miljø og teknikk SIDE 24 Etikk, religion og filosofi SIDE 25 Nærmiljø og samfunn SIDE 26 Antall, rom og form SIDE 27 PLANER FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE SIDE 28 FORELDRESAMARBEID SIDE 29 BESTEMMELSER OG INFORMASJON SIDE 30 3

4 BARNEHAGENS FORMÅL Barnehage og skole har fra 2011 endret formål som er mer i samsvar med hverandre. Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, og i ulike religioner og livssyn, slik de er forankret i menneskerettighetene. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. KRISTIANSANDSBARNEHAGEN Vår barnehage er en av rundt 120 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: «Et godt sted å være et godt sted å lære» - Lekne, rause barn med god selvfølelse. Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier: Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse. Kristiansandsbarnehagen er mangfoldig. Og det skal den være! Samtidig vil vi samles om en grunnleggende filosofi: 4

5 For å skape et godt sted å være og et godt sted å lære, tror vi på den levende og fargerike kraften i kunst og kultur. Fra allsang, fingermaling og historiefortelling til å gå helt nye, spennende veier innenfor et utvidet kulturbegrep. Kulturopplevelser gjør barna til åpnere og rausere mennesker gjennom å utfordre fordommer og stimulere til undring og refleksjon. De fleste kulturelle uttrykk springer dessuten ut fra noe vi kjenner godt til i barnehagene kreativitet og lek. Kristiansandsbarnehagen skal være et sted hvor vi tar lek på alvor. Lek er glede, begeistring og fantasi. Lek gir trygghet til å gå inn i andre roller og oppdage verden på nye måter. Sist, men ikke minst, lek er en viktig arena for samspill og mestring. Gjennom kulturopplevelser vil vi stimulere barnas lek. Og dermed skape rom for de små, magiske øyeblikkene som gjør oss mennesker litt åpnere, litt klokere og litt varmere. Dette lover vi til foreldrene: o Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen. o Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse. o Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere. o Stort mangfold av kulturelle opplevelser. BARNEHAGENS MÅL OG SATNINGSOMRÅDER En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet. Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel. SKUP prioriterer følgende satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen fremover: SPRÅK og LEK med basis i et inkluderende læringsmiljø. (Se modell) Oppvekstsektorens hovedfokus fra 2013 til 2016 vil være på utvikling av læringsmiljøet i prosjektet FLiK. Tilnærmet alle barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet. FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. 5

6 Forventet effekt av dette arbeidet skisseres slik: 1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret og mobbing er redusert. For å lykkes med dette skal vi lære av forskning som finnes på området i tillegg til at dedikerte forskere skal følge det vi selv gjør i prosjektet. Hver enhet er kartlagt (T1) i forhold til trivsel, atferd, språk og sosiale kompetanse hos barna. På bakgrunn av disse funnene skal personalet analysere og komme fram til gode tiltak til beste for barna og det læringsmiljøet hvor de hører til (pedagogisk analyse). Barnehagen skal videreutvikle sin kunnskap og praksis for å legge til rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø for hvert enkelt barn. Slik gjør vi det i Eventyrskogen I vår barnehage viste T1- resultatene følgende; At det var erting/mobbing i barnehagegruppa. Forrige barnehageår satte vi derfor sterk fokus på vennskap og viktigheten av at alle barn har en venn. Vi jobbet målrettet for at hvert barn i Eventyrskogen skulle ha en god venn å leke med. Dette arbeidet gav frukter. T2 fra mars 2015 viser at alle 4-5 åringer sier de har en god venn i barnehagen. I erkjennelse av at erting aldri vil forsvinne helt i en barnegruppe, vil vi fortsette å ha fokus på vennskap og jobbe kontinuerlig med dette. Konkrete tiltak - se under punktet «Eventyrskogens mål og satsningsområder» At det blant personalet var lite bevissthet om styrken i egne holdninger. Både i forhold til samarbeid med hverandre, og i forhold til arbeidet med barna. Derfor har vi hatt stort fokus på utvikling av personlig bevisstgjøring. Vi har jobbet mye med barn voksen relasjon, og gjennom pedagogisk analyse har vi sett nødvendigheten av at det er vi voksne som må endre holdninger for å gi det beste til barna. Vi har også jobbet konkret med «å speile» hverandre, gi hverandre positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk for å se seg selv utenfra. T2 viser et mer ærlig personale som er blitt mer bevisst på egne utfordringer. Vi er inne i en god endringsprosess, og tiltak for dette barnehageåret vil fortsatt inneholde kompetanseutvikling for personalet med spesifikk fokus på bevisstgjørelse. Konkrete tiltak - se under punktet «Eventyrskogens mål og satsningsområder» 6

7 PRESENTASJON AV EVENTYRSKOGEN Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Eventyrskogen barnehage er en ordinær barnehage med 33 plasser for barn i alderen 3-5 år. Lokalene til barnehagen er en koselig eldre villa som er tilrettelagt for barnehagedrift. Barnehagens beliggenhet, i flotte naturomgivelser på Strai i Torridal, gjør det naturlig at vi legger stor vekt på natur og friluftsliv. Rett utenfor døra har vi et naturlig og utfordrende utemiljø, hvorav noe er opparbeidet med plen og gårdsplass, mens storparten er skog med trær og villniss. Her kan ungene leke gjemsel, klatre, krype, ake, løpe, bygge hytte, bygge snømenn, bruke fantasien sin, gå på oppdagelsesferd eller studere et utrolig mangfold av dyr og småkryp. Vi har lekehytter og en gapahuk som er fin å spise nista i på uværsdager. Og tro det eller ei men vi har en redd, gammel trollmor som bor i skogen vår, som barna er veldig glad i, og setter ut mat til. Bare et steinkast unna barnehagen ligger lavvoen vår, der barna kan få utfolde seg enda mer i naturen. Siden Eventyrskogen ble etablert for 13 år siden, har alle barna i barnehagen reist på årlig overnattingstur, der tema er mestring gjennom natur og friluftsliv. Det krever mye planlegging fra personalets side, og det er kostbart, men vi gjør det fordi vi ser at en slik fellesopplevelse er utrolig bra for ungene. De gleder seg lenge sammen, det knytter dem bedre sammen som gruppe, de store vokser på å hjelpe de minste, og de minste får helt nye utfordringer. Vi ser at det dannes nye vennskap, og leken endrer seg. Tidligere har vi vært i Kardemomme by, sovet i de små koselige husene der, og utforsket villmarka i kveldinga. Vi har vært i Hellevika, overnattet i lavvoer, og studert naturen rundt fjæra. Og de tre siste årene har vi vært på Bringsvær leirskole, et fantastisk sted for utfoldelse av lek og friluftsliv. Men slike fellesopplevelser kunne vi ikke gjennomført hvis ikke personalet hadde vært positivt innstilt på det. Vi som jobber i Eventyrskogen er et humørfylt og engasjert personale med ulike interesser. Fellesnevneren vår er at vi gleder oss til å gå på jobb fordi vi synes det er spennende å jobbe med barn, fordi vi trives med hverandre, og fordi vi - i likhet med barna - blir positivt påvirket av det fantastisk utemiljøet vi oppholder oss i. 7

8 Personalet har forskjellig bakgrunn, både i forhold til oppvekst, livserfaring, utdanning og kompetanse, og alt dette er med på å prege oss i vår handlemåte overfor andre. For at vi skal kunne planlegge og kunne sette planer ut i livet, er det av stor betydning at personalet har diskutert egne holdninger og verdier med hverandre. En viss felles grunnholdning må være til stede i samspillet mellom voksne og mellom de voksne og barna. Det er når vi diskuterer og reflekterer sammen at vi kan få til en utvikling som vi alle ønsker. I året som har gått har hele personalet vært gjennom en verdiprosess hvor vi har brukt mye tid på å diskutere, reflektere samt komme fram til noen felles verdier som vi har blitt enig om skal prege vår barnehage. Ut fra dette har vi satt mål og satsningsområder for barnehageåret EVENTYRSKOGENS MÅL OG SATSINGSOMRÅDER MÅL «Å opparbeide en god selvfølelse hos barnet gjennom mestringsopplevelser i et trygt og stimulerende læringsmiljø» Mestring påvirker våre tanker om oss selv, og er med på å påvirke selvfølelsen og selvbildet vårt. I Eventyrskogen er vi opptatt av å se enkeltbarnet og legge til rette for et omsorgs- og læringsmiljø som gir gode mestringsopplevelser. Vi vet at barnets selvfølelse bygges i samvær med bevisste voksne og i trygt samvær med andre barn. SATSINGSOMRÅDER KOMPETANSEUTVIKLING For at vi i Eventyrskogen skal lykkes med å legge til rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø kreves det en utvikling av kompetanse på flere områder. Vi skal innhente ny faglig kunnskap, bearbeide og innarbeide og vedlikeholde kunnskap. I tillegg sitter personalet på mye erfaring og kunnskap, og vi skal jobbe med å bli bedre til å dele denne kunnskapen med hverandre. Vi vil jobbe målrettet med å bli bevisst holdninger og verdier som er avgjørende i arbeid med barn. I denne prosessen er det viktig at hver enkelt åpner opp for utvikling av personlig bevisstgjøring. Med dette menes at; - hver enkelt skal bli bevisst på egen væremåte, på hva vi sier og gjør, og på egen og andres reaksjon på hva vi sier og gjør - hver enkelt skal tenke gjennom hvilke grunnholdninger man har, og hvilke holdninger som er viktige i forhold til arbeid med barn - hver enkelt har ansvar for å opprettholde et godt samarbeid med det øvrige personalet 8

9 Vi er avhengig av at alle bidrar i prosessen mot mål. Erfaring viser at det ofte kan være slik at enkelte jobber målrettet - mens andre følger med uten å tenke så mye over hva man gjør, hvordan man gjør det og hvorfor. Dette kan grunne i ulike årsaker. Det kan f.eks. være inngrodde mønstre, usikkerhet på hva man skal gjøre, redsel for å tenke nytt eller motvilje til forandring. I prosessen med utvikling av personlig bevisstgjøring har vi derfor i fellesskap kommet frem til noen tiltak for å hjelpe hverandre. Konkrete tiltak er: Øve seg på å si fra. Vi er ofte så høflige at vi ikke tør å si fra til hverandre fordi man er redd det kan bli oppfattet som kritikk. Vi skal øve på si fra til den man har lettest for å si fra til. Hvis dette er vanskelig, ta det opp med styrer og prøv deretter direkte til kollega. Oppfatte tilbakemeldinger i beste mening. Det er ikke alltid lett å se seg selv utenfra, derfor er personalgruppa blitt enige om å bruke hverandre så ofte vi kan til å gi tilbakemeldinger i form av ros eller konstruktiv kritikk. Veien fra man tenker på å si fra til en kollega, til man faktisk gjør det, kan være lang. Hvordan blir det mottatt? Vi skal øve på å ta imot konstruktiv kritikk med et åpent sinn. Prikke på ryggen. Det er lov å prikke hverandre på ryggen for å huske på at her må du/jeg endre vår væremåte. Gjør den andre bevisst på hvordan man bør endre måten å prate på, kroppsspråk / hvordan man ser situasjonen. Stille Hvorfor- spørsmål til hverandre. Som gode kolleger er det viktig å kunne stille spørsmål. Både for å innhente kunnskap, og for å gjøre en annen bevisst på hvorfor man sa / handlet som man gjorde. Snakke TIL hverandre, ikke OM hverandre. Da unngår man dårlige stemninger, og man unngår å sette en kollega i en vanskelig situasjon. ARBEID MOT MOBBING Mobbing er ikke et fenomen som kun foregår i skolen, det finnes også i barnehagen. I vår personalgruppe har vi sett viktigheten av å sette fokus på mobbing. «En person blir mobbet når han/hun gjentatte ganger og over tid er utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.» (Olveus 1996) Forskning og observasjoner viser at barn allerede i tidlig alder utestenger eller gjør negative handlinger overfor andre barn. Negative handlinger kan være ting som blir sagt, ting som blir gjort, ting som ikke blir gjort, eller utestengning. Vi tenker ofte at det er kun barn som mobber barn, men det kan også være voksnes væremåte som påvirker barna til mobbing uten at man er klar over det. Måten vi voksne behandler barna, og snakker til barna og hverandre på, påvirker måten barna forholder seg til andre. Miljøet i barnehagen er ikke der det skapes kontinuerlig gjennom personalets, barnas og foreldres holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser. Derfor er bevisste og tilstedeværende voksne avgjørende for å skape en barnehage der det IKKE er grobunn for mobbing. Konkrete tiltak er: Skape gode fellesopplevelser. Fokus på vennskap, sikre at alle barn har en god venn. 9

10 Gi mestringsopplevelser. Gi barnet følelsen av å være verd noe, uansett ståsted. Hvert barn er unikt. Observasjoner i barnegruppa. Finne ut om barnet trives. Er det forhold som gjør at barnet ikke trives? Bli bevisst på egne holdninger. Tørre å se på egen praksis. Lære barna enkel konfliktløsning. Vi skal være forsiktige med å fordele skyld, men heller jobbe forebyggende ved å finne en løsning. Være en god rollemodell. Det man sier og gjør tar barna etter. Voksnes tilstedeværelse. Sikre at alle voksne til enhver tid har oversikt over alle områder der barn oppholder seg. Bli bevisst på hvordan vi forholder oss til det enkelte barn. Hvis det er barn man har mindre god kjemi med, skal man jobbe for å finne ut hvordan man vi kan endre dette. DAGEN I EVENTYRSKOGEN Her er en grov oversikt over dagen i Eventyrskogen. Vi har fastsatte og konkrete planer hver dag, men vi vil alltid være åpne for å gripe øyeblikkene sammen med barna hvis det dukker opp ikke-planlagte ting. Da lar vi planer være planer, og kanskje dagen blir både annerledes og mer spennende FROKOST / FRILEK. Vi oppholder oss inne om formiddagen, litt avhengig av vær. Barna velger hva, hvor og hvem de vil leke med. Personalet sprer seg og følger barna FORDYPNINGSTID. Dette er tilrettelagte pedagogiske aktiviteter som blant annet arbeid med tema, formingsaktiviteter med utprøving av materialer og teknikker, drama / teater, sang og musikk, Mini-Røris og motorikk, Småforskere, turer m.m NATURGRUPPE De barna som drar på tur i nærmiljøet i stor-/smågruppe gjør seg klar HOVEDMÅLTID Barnehagen lager sunn og mettende mat. Menyen endrer seg ofte et par ganger i løpet av et år, alt ettersom hva vi ser barna liker best UTELEK OG FRILUFTSLIV Frilek. Vi oppholder oss ute resten av dagen, uansett vær. Barna velger hva, hvor og hvem de vil leke med. Personalet sprer seg og følger barna MÅLTID MED FRUKT Barna spiser medbrakt niste. Etter nista serveres frukt. De som har vært på tur og spist opp nista, spiser hovedmåltid nå UTELEK OG FRILUFTSLIV Frilek resten av ettermiddagen. De voksne sprer seg og følger barna, og har samtidig ansvar for gode hentesituasjoner. 10

11 OMSORG OG OPPDRAGELSE Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling. Slik gjør vi det i Eventyrskogen «Det vi hører, det glemmer vi. Det vi ser, det husker vi. Det vi opplever, det forstår vi» Vi vil jobbe ut fra denne filosofien fordi vi ser at barn lærer best gjennom alt de opplever og erfarer. Vi vil at barna skal få gode opplevelser i Eventyrskogen. Trygghet og omsorg, sammen med humor og glede, skal prege hverdagen i barnehagen. Dette gjelder både for store og små. Personalet må trives på jobb for å gjøre en god jobb, og vi vil legge stor vekt på å jobbe for et positivt arbeidsmiljø. Vi vil jobbe fortløpende med barn/voksen relasjonen. Et av våre satsingsområder er at vi vil bli bevisste på egne holdninger og verdier slik at vi kan være gode rollemodeller gjennom det vi sier og det vi gjør, noe som er nødvendig når man skal veilede barna mot en positiv atferd. Vi vil at barna skal lære å vise hverandre respekt, omsorg og høflighet. I denne prosessen er det viktig å rose barna, men vi vil være bevisste på at det skal være berettiget og konkret ros som barnet kan bygge videre på. Vi har rutiner for å sikre at vi ser alle barn hver dag, bl. a. gjennom mottakelse av barna, gjennom arbeide i smågrupper, ved at personalet sirkulerer mellem lekestasjoner, og ved at vi er bevisst på å at vi skal gi hvert enkelt barn positiv oppmerksomhet. Barnet utvikler en god selvfølelse gjennom andre. Det «speiler» seg i omverdenen. Vi vil ta barna på alvor, lytte og være anerkjennende. Det vil være med på at barna lærer å respektere hverandre og vise empati. Ansvarstrening og samarbeid er en viktig del av oppdragelsen. Vi vil at barna skal hjelpe til bl.a. ved felles rydding, noe som skaper felles ansvar for barnehagens utstyr og materiale, og bidrar til å utvikle ordenssans og samarbeidsevne. Måltidene er en viktig del av dagen. Vi vil at barna skal innarbeide gode vaner som håndvask, bordskikk, praktiske ferdigheter og vise omsorg for hverandre. Under måltidene vil vi gi rom for at barn og voksne får tid til å spise og prate sammen, dele opplevelser og erfaringer med hverandre. 11

12 I garderobesituasjonen vil vi sette fokus på selvstendighet og orden. Det å jobbe med på- og avkledning vil gi barna trening i å kle seg selv, de vil lære å holde orden på sin egen plass, og det vil gi en positiv mestringsfølelse. Oppdragelsen skal skje i nær forståelse og nært samarbeid med foreldre. I dette arbeidet er det viktig med den daglige kontakten vi har, når foreldre henter og bringer barna, samt foreldresamtalene. Vi vil at foreldrene skal være trygge på oss og komme til oss med ting de vil ta opp. God dialog og samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er nødvendig når det gjelder oppdragelsen vi sammen skal gi barna. BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( 3) Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Medvirkning er deltakelse som har innflytelse på barnehagens innhold. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Slik gjør vi det i Eventyrskogen Det å skape en barnehage som bygger på demokrati og medvirkning handler om å gi rom for å tenke fritt og respektere andres meninger. Personalet må møte barnet der det er og på deres premisser - gjennom lek og samspill. Vi vil bli bevisst på at medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetent. Vi vil ta utgangspunkt i hva barna opplever / er opptatt av, for å kunne ta dem på alvor. Vi vil la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de synes er riktig, og hva de har behov for. Vi vil legge til rette for at barna får uttrykke sine meninger gjennom å ha en lyttende holdning, både i gruppe og i samtale med enkeltbarnet. Barnas mening skal tas hensyn til så langt som mulig, ut fra barnets alder og modning, erfaring og interesser. Vi vil gi barna tilbud om deltagelse i aktiviteter som f.eks. turgruppe, formingsaktiviteter m.m., og respektere deres valg. 12

13 I pedagogiske aktiviteter vil vi la barna få muligheter til å påvirke, blant annet ved å lytte til barnas innspill og gripe de ideer de kommer med. F.eks. vil vi noen ganger la barna velge innhold i fordypningstiden, hvor vi skal dra på tur m.m. I frileken vil vi legge til rette for at barna kan velge hva, hvor og hvem de vil leke med. Barn planlegger ikke, de lever her og nå. Dette medfører i vårt daglige arbeid at vi ikke vil låse oss fast til ukeplaner eller månedsplaner. Vi har både konkrete og detaljerte planer. Samtidig vil vi være åpne for ungenes innspill, gripe de ideer som barna kommer med og handle ut fra det. INKLUDERING OG LIKEVERD Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage. Slik gjør vi det i Eventyrskogen Vi er bevisste på det mangfoldet vi har når det gjelder språk, kulturell bakgrunn, sosial bakgrunn og funksjonsnivå. I barnegruppa utvikles sosiale regler, samhørighet og felles handlinger, og her spiller leken en viktig rolle. Vi vil ta hvert enkelt barn på alvor, blant annet ved å legge om på planlagte aktiviteter, eller etablere små lekegrupper hvis vi ser det vil gagne et eller flere barn. Dette er med på å gi barna opplevelsen av å bli akseptert og å være en del av et inkluderende fellesskap. Vi vil observere kontinuerlig, og sette grenser for hva som er akseptabel adferd, der alle skal bli sett på som betydningsfulle og der ingen skal bli satt utenfor. Det er ikke gitt at alle barn automatisk inkluderes i leken og får venner i barnehagen. Her kan vi finne sosiale hierarkier og streving etter å bli akseptert, erting, avvisning av enkeltbarn og konfliktløsning der «den sterkeste rett» hersker. Vi vil være bevisst på hvordan vi møter barna. At vi møter deres reaksjoner, opplevelser, tanker og følelser med en lyttende og anerkjennende holdning. Ved å 13

14 gripe fatt i tanker og hendelser underveis hjelper vi dem til i størst mulig grad å finne svaret selv. Vi vil se på hva det enkelte barn kan, fremfor hva det ikke kan, og vil gripe fatt i mestringsopplevelser. Det kan gi barnet lyst og frimodighet til å møte nye utfordringer. Vi vil bevisst gi barna impulser gjennom pedagogiske aktiviteter for å vekke deres interesse. Det gir en unik mulighet til at barnet selv kan utforske, undre seg over ting, stille spørsmål og lære av egne erfaringer. Vi ser at den relasjonen barna har til de andre barn og til de voksne er viktig for deres trivsel (og opplevelse av barnehagen). På noen områder vil vi involvere en hel gruppe i en spesiell oppgave / interesse, andre ganger kan det være at vi setter fokus på bare et enkelt barn. LIKESTILLING Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende. Slik gjør vi det i Eventyrskogen Vi vil jobbe med å få bort gamle rollemønstre og legge tilrette for at alle får like tilbud om like ting, uavhengig av om de er gutter eller jenter. Barn som velger / velger bort noen typer aktiviteter eller opplevelser på grunn av kjønn, utfordres til nettopp å prøve dette for å ha muligheten til å erfare at det kan være gøy. Personalet i Eventyrskogen består både av menn og kvinner, men vi vil være bevisst på å sirkulere på den praktiske arbeidsfordelingen (matlaging, bleieskift, vasking, kosting, snøskuffing) - uansett kjønn - og være gode rollemodeller for barna. Vi vil jobbe for å få bort holdninger som «sånn er gutter» og «sånn er jenter». Alle skal kunne velge hva de vil leke med, det er ikke spesielt jente- eller gutteting, og alle farger er godtatt enten du er jente eller gutt. Vi vil være oppmerksomme på hvordan vi snakker med barna, og være gjennomtenkte i vår ordbruk. Det er ingen barn som skal hindres i utfoldelse «fordi det er jente / gutt». Vi vil observere barnegruppa for å se; Hva gjør jenter og gutter i vår barnehage - og hvorfor? 14

15 Vi vil legge til rette for at materiell og utstyr som er i barnehagen skal være med på å stimulere til allsidig lek, uansett kjønn. Vi vil ha fokus på at det er mange måter å være jente på og mange måter å være gutt på. Vi ser at gutter og jenter leker forskjellig, og vi vil at gutter som leker i dukkekroken skal være like naturlig som at jenter bygger togbane og kjører med biler. Likeså at begge kjønn kan lage blomsterkrans eller klatre til topps i et tre. Vi vil legge opp pedagogiske aktiviteter slik at det er barna som er i fokus, ikke kjønn. LEK FORHOLDET MELLOM LEK OG LÆRING Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring. Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig: vennskap og lek! Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier. I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring. Slik gjør vi det i Eventyrskogen Vi vil legge stor vekt på å tilrettelegge for at barna kan skape gode relasjoner som utgangspunkt for etablering av vennskap i barnehagen. Vi vil vi sikre at alle barna får venner og lekekamerater i barnehagen. Vi vil at leken skal være positiv og lystbetont. Å være deltaker i lek er avgjørende for barnas trivsel og meningsskaping. Vi vil derfor legge til rette for at leken har en fremtredende plass i hverdagen. 15

16 Vi vil jobbe for at barna skal forstå at andre barn har andre erfaringer, opplevelser og meninger enn de selv har. Vi vil at barna skal få forståelse og respekt for hverandre, samtidig som de knytter vennskap og fellesskap med hverandre. Vi vil legge til rette det fysiske miljøet slik at barna kan få gode og varierte lekearenaer. Inne har vi ulike lekestasjoner, og ute har vi beholdt mye av det naturlige miljøet. Vi vil sørge for at barna får tid og anledning til rollelek. Barn leker ikke for å lære, men de lærer fordi de leker. Rolleleken er viktig for å utvikle en god sosial kompetanse, og en viktig arena for kommunikasjon og språk. Vi vil opprettholde våre gode rutiner som gjør at vi kan være tilstede i barnas lek, enten som observatør eller som deltager. Vi vil i den grad det er mulig uten å blande seg inn, være tilstede i leken for å hindre negativ adferd. Den voksnes nærvær er nødvendig for å hindre at det skjer avvisning, utestenging og mobbing i barnegruppa. Gjennom ulike lekemateriell vil vi legge til rette for at barna skal kunne prøve ut hverdagslige ting i lek, leke i små/store grupper og på tvers av alder og kjønn. Noen barn er flinkere til å leke enn andre. For de barna som trenger det, vil vi voksne sette i gang lek / aktiviteter, små lekegrupper og være aktivt med i leken for å støtte, stimulere eller komme med utviklende innspill der det er nødvendig. Leken er et fenomen, på linje med språket, håpet, kjærligheten. Et fenomen er noe som får selve livet til å tre frem. Torben H. Rasmussen HVA LÆRER BARNA I LEK? Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale koder timing - lærer å lese det sosiale spillet - ta imot beskjeder - gi beskjeder lytter - bli lyttet til - lære å løse konflikter lære å forhandle og fordele roller - lære om fleksibilitet - lære å regulere atferd - ta initiativ lære å hemme seg lære et rikt og variert språk - øke ordforrådet - Bearbeide vanskelige følelser - Empati - sette seg inn i andres situasjon - prøve ut roller- få mulighet til å prøve og feile mestring - bruke fantasien oppøve oppmerksomhet og konsentrasjon - tilegne seg kunnskap. 16

17 PROGRESJON I barnehagen får barn mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn. Alt etter modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder. Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter. Slik gjør vi det i Eventyrskogen Vi vil at barna i Eventyrskogen skal få gode mestringsopplevelser. Barna vil få oppgaver som er tilrettelagt etter alder og utvikling og som gir dem mulighet til å lære nye ting, samt gi en god selvfølelse. Vi vil jobbe bevisst med å møte barna der de er, både i utvikling og etter interesser. Alle barn er forskjellige, derfor vil vi ta utgangspunkt i hva det enkelte barn kan og bygge videre på dette, Vi vil være bevisst på at progresjon skal følge det enkelte barnet, og ikke en bestemt aldersgruppe. I fordypningstida, i leken, i pedagogiske aktiviteter og på turer vil vi dele barnegruppa i smågrupper slik at vi tydelig får sett det enkelte barn, og kan jobbe direkte med det enkelte barns utvikling. Vi vil dele i aldershomogene grupper, andre ganger på tvers av alder for å gi dem variasjon, samt noe å strekke seg etter. Mye læring skjer gjennom hverdagsaktiviteter, annen læring skjer i planlagte, tilrettelagte aktiviteter. Vi vil legge til rette for at tema vi jobber med vil bli tilpasset alder og modning. Vi vil jobbe bevisst med å få førskolegruppa klare til å møte skolen. Det siste året før skolestart er de eldste barna medlemmer i Hemmelig Klubb. Her vil vi bruke mye av tida til å fokusere på skoleforberedelser slik at barna skal bli godt rustet til å møte nye utfordringer. Vi vil trene på samarbeid. «Det et barn gjør sammen med en voksen i dag, kan det gjøre alene i morgen. Det et barn gjør sammen med et annet barn i dag, kan det gjøre alene i morgen» (Vygotsky). Vi vil trene på oppmerksomhet og konsentrasjon, fortellinger og lesing. Vi har formingsaktiviteter som krever planlegging og presisjon. Barna vil få ulike oppgaver som går på å bli kjent med tallsymboler, bokstaver, størrelser, form, rom og tid. Vi vil trene på begreper og preposisjoner. Barna vil få trening i bruk av digitalt verktøy. 17

18 Og sist, men ikke minst vi vil dra på hemmelig oppdrag. Hvert oppdrag vil gi læring til hvert enkelt barn i gruppa, uavhengig av hvor ståstedet til det enkelte barnet er. HVORDAN BARNEHAGEN DOKUMENTERER OG VURDERER Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer barns lek og læring. Slik gjør vi det i Eventyrskogen DOKUMENTASJON Mye av det pedagogiske arbeidet i Eventyrskogen bygger på pedagogikken til Loris Malaguzzi, kalt Reggio Emilia pedagogikken. Pedagogisk dokumentasjon er en viktig arbeidsmetode i Reggio Emilia. Spesielt den visuelle dokumentasjonen står sentralt. Vi ser at barnas selvbilde og følelse av å mestre stiger når de får oppleve at det de gjør blir anerkjent av andre. Det fører videre til glede og stolthet over det de har gjort, og ikke minst - lyst til å gjøre det igjen. Vi vil vise barna at vi verdsetter dem ved at vi vil lage utstillinger av barnas egne produkter i barnehagen. Sammen med utstillingen vil vi dokumentere pedagogiske arbeidsmetoder med tekst, samt fotomontasjer av aktiviteten / prosessen. Vi vil dokumentere temaarbeid og dagligdagse situasjoner gjennom fotoramme i garderoben som oppdateres ukentlig. Vi vil med jevne mellomrom legge ut foto av alle barna på hjemmesiden vår. Her vil det bli glimt fra jobbing med tema, hverdagslige situasjoner inne i barnehagen, turer i natur og nærmiljø, og lek i utemiljøet. På hjemmesiden vil vi også legge ut all foreldreinfo. I tillegg vil noe informasjon fortsatt også bli lagt i hyllene. Vi vil bruke dokumentasjonen som en prosess for både barna og foreldre. Barnet selv kan se og gjenoppleve opplevelsen. Foreldre får sett hva barnet deres har vært med på / er opptatt av, og kan bruke det som utgangspunkt for at barnet kan fortelle om tida si i barnehagen. Personalet vil bruke dokumentasjonen til å se det enkelte barnet i hverdagen og gripe fatt i de områdene barnet viser interesse for. Hva er barna opptatt av og hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet videre fra sitt ståsted? 18

19 Personalet vil bruke dokumentasjonen til å lære av hverandre, til å huske, til å evaluere, og som et hjelpemiddel videre i arbeidet. Vi vil sørge for at barnet får med seg minner fra barnehagen ved at dokumentasjon fra lek og pedagogiske aktiviteter blir lagret i et fotoalbum som barnet får med seg når det slutter. EVALUERING/VURDERING Vurdering skal sikre en positiv utvikling av det arbeidet vi gjør. Barnehagens styrer vil ha et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Ellers skal både personalet, Samarbeidsutvalget og foreldrene ha ansvar for å vurdere barnehagens virksomhet. Personalet i barnehagen bærer på tradisjoner, kompetanse og taus kunnskap. Vi vil jobbe mot å sette ord på og reflektere over hva den enkelte av oss bærer på, for å kunne legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Vi vil møtes til personalmøter ca. en gang pr måned, der vi vil evaluere det pedagogiske arbeidet, ta opp aktuelle saker, ha faglige diskusjoner, gi referat fra kurs og møter, gi / få faglig veiledning, ha fokus på samarbeid, praktiske øvelser m.m. Her vi vi også gi rom for å dele både suksesshistorier og feilvurderinger. Vi vil se på forholdet mellom barn/barn, barn/voksne, samarbeidet i personalgruppa, samt miljøet i barnehagen og egen praksis. Vår filosofi er; «Vi skal ikke gi opp, men lære av feil og se etter nye utveier». Styrer vil ha uformelle samtaler med personalet, samt medarbeidersamtaler, der man sammen finner frem til den enkeltes sterke sider, hva den enkelte trenger mer kompetanse på, og hvordan den enkeltes kompetanse blir brukt i det daglige arbeidet med barna. Vi vil ha fem planleggingsdager i året, der noe av tida skal brukes til planlegging, pedagogiske vurderinger, drøftinger, kurs m.m. 2 planleggingsdage vil vi bruke til å evaluere/vurdere årsplanen. En på høsten og en på våren. Men det vi vil legge mest vekt på er evaluering av satsningsområdene våre; kompetanseheving av hver enkelt, og arbeid mot mobbing, samt å fortsette arbeidet med å bruke verktøy fra FLIK, «Pedagogisk analyse» for å øke fagligheten i personalgruppa. I vurderingsarbeidet er også barnas tilbakemeldinger viktig. Vi vil benytte løpende observasjon for å kartlegge barnas behov og interesser, og vi vil være i dialog med barna for å innhente informasjon om deres trivsel og utvikling, og fortløpende evaluere den informasjonen opp mot mål og satsningsområder. Vi vil ta hensyn til foreldrenes ønsker. Det de ønsker kan tas opp både direkte med personalet, gjennom foreldrerådet eller gjennom Samarbeidsutvalget. Foreldrenes vurdering på foreldremøter og i foreldresamtaler vil også gi oss verdifulle tilbakemeldinger. 19

20 HVORDAN JOBBER BARNEHAGEN MED DE 7 FAGOMRÅDENE? KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna. 20

21 I leken kommuniserer barn og utvikler språket. Språk er nøkkelen til lek, vennskap og fellesskap og til øket kunnskap og livskvalitet. I barnehagen vil vi snakke mye med barna, både i formelle og uformelle situasjoner. Når vi er på tur, under måltider, i lek, i tilrettelagte aktiviteter. Vi vil legge til rette for at enkeltbarnet kan ta ordet i små og store grupper. Vi vil observere barna i lek og kan gå inn med støtte og utviklende innspill til leken, når det trengs. Vi vil lese og fortelle mye for barna bruke bøker både med og uten bilder og dermed utvikle barnas egne bilder og lære dem å bruke fantasien. Vi vil leke med språket gjennom fortelling, sang, drama, mimikk, bevegelse, rytme, rim og regler, så barna blir kjent med egen stemme, lærer å uttrykke ønsker, følelser og det å tørre å opptre. Vi vil henge opp skilt i barnehagen med bokstaver, tall og tekst så barna blir kjent med symbolene. Vi vil bruke digitalt verktøy gjennom bruk av I-Pad, PC og digitalkamera. Vi vil registrere språkutviklingen til barna ved hjelp av verktøyer som TRAS og MINO KART. (TRAS, omfatter samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet, språkbevissthet og språk-forståelse, og uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. MINO KART er et kartleggingsverktøy for minoritetsspråklige barn.) Der det er nødvendig vil vi sette inn tiltak. Noen ganger er det nok med små lekegrupper, andre ganger kan det være nødvendig å samarbeide med andre instanser. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barn er fysisk aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold. 21

22 Vi vil legge vekt på lek i det naturlige og utfordrende utemiljøet vi har i Eventyrskogen. Vi vil utfordre til å bruke hele området slik at barna kan bygge opp sine motoriske ferdigheter gjennom leken. Vi har små turgrupper hvor hvert enkelt barn vil bli observert, og hvor vi vil legge til rette slik at grovmotorikken kan utfordres på ulike måter gjennom f. eks. å kravle opp steile bakker, gå på line på trestammer osv. Inne er der lagt til rette for grovmotorikken gjennom lek på hopperommet, faste opplegg med Mini-Røris og motorisk trening hvor hele kroppen er i aktivitet. Gjennom ulike aktiviteter vil vi legge til rette for utfordringer av finmotorikken gjennom å tegne, perle, male, bruke modellkitt, ta på glidelås, knytte lisser, plukke opp små stein osv. Vi vil gi barna kunnskap om kroppen, f. eks gjennom å lese bøker, snakke om følelser og hvordan en ser ut i ulike situasjoner - noe som gjør at de kan få et positivt syn på kroppen sin, og bli glad i kroppen sin. Et barnehagebarn er veldig aktivt og trenger mye energi gjennom maten. Vi vil sørge for at barna får sunne og gode måltider i løpet av dagen. I tillegg har barna med egen nistepakker og frukt hver dag. Vi vil snakke om gode spisevaner og holdninger til kost, bevegelse og helse. Å få klatre og bevege seg fritt er godt for kropp og sjel. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang, så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet. 22

23 Å få lov til å eksperimentere og leke med utrykk og materialer gir skaperglede. Det bor en kunstner i alle barn, det er miljøet som må legges til rette for å få frem kreativiteten Vi vil bruke forskjellig estetiske uttrykksmåter, så barna kan bli kjent med mange forskjellig former det styrker fantasien, kreativiteten og skapergleden. I formingsaktiviteter vil vi la barna bli kjent med, prøve ut og leke med forskjellige materialer og teknikker. Noen ganger må de samarbeide om prosessen, andre ganger jobbes det individuelt. Gjennom barnehageåret vil vi lære barna å ta i bruk naturmateriell. Dette gir ofte øyeblikks-kunst, så barna vil få trening i å ta foto underveis av det ferdige produktet for å forevige det (dokumentasjon). I barns lek finner vi barnekulturen. «Barn lærer av barn» gjennom regelleker, sang- og danseleker, rim og regler, gåter, ordspill, vitser og fortellinger. Vi voksne vil også være med å videreføre denne kulturarven Barna blir godt kjent med eventyr. Vi vil dramatisere eventyrene (mimikk og stemmebruk), bearbeide det gjennom kreative aktiviteter, og la barna bruke det i spontan lek. Vi vil bruke skogen som en naturlig og mystisk ramme omkring eventyr. Barna vil bli kjent med trollmor, som bor i skogen vår. Trollmor sliter, stakkars, med å skaffe mat til familien sin, så vi setter ofte ned mat til henne. Barna har vist en utrolig fin omsorg for Trollmor, og hun er ofte med i barnas lek. Vi vil la fantasien til barna få fritt utløp når barna ser små haler pile ned i ei rot eller under mosegrodde steiner. Og barna undrer; Hvem er det som bor her, tro? Utenfor barnehagens rammer vil vi la barna bli kjent med noe av det som fins i byen vår. Vi vil gå på teater, på kunstutstilling, studerer spennende dører i Kvadraturen, besøke Domkirka, Festninga, eller tar en tur på Fiskebrygga. En til to ganger i året vil vi la barna bli med på teaterforestilling hvor professionelle skuespillere holder på. 23

24 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Både innenfor og utenfor barnehagen har vi det flotteste skogsområde som byr på mangfoldige utfordringer og muligheter i alle vanskelighetsgrader. Sammen med barna vil vi undre oss over ting, bruke sansene og være med på barnas lek og opplevelser. Flere ganger i uka vil en liten naturgruppe dra på tur. Vi vil sirkulere på barn og voksne slik at alle får den samme muligheten. Vi vil se etter småkryp, spor etter dyr, planter, liv i råtne trær og røtter, gå på soppjakt og andre ting som barnas oppmerksomhet er rettet mot. Vi vil snakke om opplevelser fra turen, små dyr vi har funnet, eller vi kan sitte helt stille og lytte til fugler og rasling i løvet eller hakkespetten som jobber. Barn tar med seg naturskatter til barnehagen, i form av mose, kjukesopp, forvridde pinner, steiner, ekorn- og musespiste kongler eller annet. Vi vil sørge for at det blir vist frem og studert med forstørrelsesglass. Vi er opptatt av miljøarbeid, og vi vil lære barna å bli gode miljødetektiver. Inne har vi kildesortering, og ute har vi fokus på søppel i naturen. Blant annet vil vi plukke vi opp søppel som dukker frem når snøen går, og passe på at det aldri ligger igjen søppel etter oss på tur. Hemmelig Klubb vil grave ned avfall i bakken og la det ligge en stund. Så skal de grave det opp igjen. Hva har skjedd? Vi vil dra på bedriftsbesøk til Returkraft for å se hvor avfall egentlig skal ende, og hva som skjer med det. Her vil barna få se hvordan dagens teknologi kan anvendes på søppel. I dag er digitalt verktøy en del av barns hverdag. Vi vil la barna få anledning til å bruke for eksempel digitale kamera og PC i aktiv lek og læring i barnehagen, slik at vi gir dem gode forutsetninger for å utvikle digital dømmekraft og bruke teknologien kreativt og utforskende. Hvis vi blir glad i naturen, ønsker vi å ta vare på den. 24