DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Forfall må meldes til partiene. Partiene gir beskjed om forfall og om møtende varamedlemmer til administrasjonstjenesten v/ellen Holthe Normann dagen før møtet. Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed fra partiet Saksliste følger vedlagt. Sted: Dato: Sign.

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0036/03 03/ GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS PROTOKOLL FRA MØTE /03 03/ EIKHAUGEN INDUSTRIOMRÅDE, SPØRSMÅL OM OMREGULERING. 0039/03 02/ E18, NY MOTORVEIBRU 0038/03 02/ GULDLISTEN 55, 10/144, REGULERINGSPLAN 0040/03 03/ KLAGE - PIZZAHUSET AS - AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIDET TIDSRAMME 0041/03 02/ TILSKUDD TIL UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 0042/03 03/ ENGENE 12 RESTAURANTSERVICE AS, BEVILLINGSVILKÅR 0043/03 03/ ÅSPAVILJONGEN AS, UTVIDET TIDSRAMME 0044/03 03/ TAPAS AS, SKJENKEBEVILLING 0045/03 03/ KALI AS, UTVIDET AREAL, KONSEPT, TIDSRAMME I RISTORANTE LA PIOVRA 0046/03 02/ RESTAURANT INVEST AS, SKJENKEBEVILLING 0047/03 03/ ORIENTERING OM KONTROLLVIRKSOMHET I 2002, KRAV OG REAKSJONER VED ULOVLIGHETER, OG TILSYN, FELLES KONTROLLAKSJONER, KVALITETSSIKRING

3

4 Sak 0036/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0036/03 Saksbeh. Karin Bergodd Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0036/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS PROTOKOLL FRA MØTE INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET Ordføreres innstilling: Vedlagte protokoll fra formannskapets møte 11. februar 2003 godkjennes. Lise Christoffersen ordfører Side 4 av 55

5 Sak 0036/03 Saksutredning: Protokollen fra formannskapets møte 11. februar 2003 legges frem for formannskapet til godkjenning. Trykt vedlegg: Formannskapets protokoll Side 5 av 55

6 Sak 0037/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0037/03 Saksbeh. Bernt Greni Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Byplan Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0037/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker EIKHAUGEN INDUSTRIOMRÅDE, SPØRSMÅL OM OMREGULERING. INNSTILLING TIL: Formannskapet driftstyret for økonomi og plansaker. Administrasjonens innstilling: Reguleringsplan for Eikhaugen industriområde, vedtatt av bystyret , opprettholdes. Det utarbeides en situasjonsplan som viser terrengbehandling og forslag til tomtedeling for gjenværende ikke avhendet industriområde. Planforslaget oversendes Eikhaugen Vel til uttalelse. Planen skal være godkjent av formannskapet som retningsgivende for videre fradeling og byggesaksbehandling av nye industribygg i området. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arthur Wøhni Byplansjef Side 6 av 55

7 Sak 0037/03 Saksutredning: SAMMENDRAG. Det anbefales at reguleringsplanen for Eikhaugen opprettholdes og at det ikke igangsettes arbeid med å endre regulert industriområde til boliger eller friområde. Dette begrunnes utfra 3 forhold: 1. Reguleringsplanen er nylig vedtatt og hadde en grundig prosess der de fleste forhold var avveid. Det er viktig at grunneiere og andre har forutberegnelighet for at en kan innrette seg etter vedtatte reguleringsplaner. Omregulering utløser også et erstatningsspørsmål. 2. Det er behov for næringsarealer i kommunen. 3. Hvis området skulle omreguleres til boliger, vil de nye boligene bli utsatt for støy fra bl.a E18 enn eksisterende boliger og også komme innenfor influensområdet for ny Svelvikvei. Nye boliger vil også komme opp mot eksisterende industriområder og det vil være påkrevd med ny buffersone m.v. Det er utarbeidet en illustrasjon som viser ca 20 nye boligtomter som alternativ til industri. Området er vurdert til å ikke være egnet til boligområde. En omregulering til friområde synes imidlertid å være et alternativ til å opprettholde gjeldende reguleringsplan. Grunneier varsler krav om innløsning ved eventuell omregulering. Det varsles også krav om erstatning om det tas initiativ til en bebyggelsesplan som setter begrensninger for utvikling av næringsområdet utover det som er satt i vedtatt plan eller har hjemmel i annet lovverk. En situasjonsplan som tidligere var forsøkt å utarbeide, ansees imidlertid å være et nyttig redskap i arbeidet med utvikling av området. Bakgrunn: I forbindelse med utleggelse av kommuneplan for Drammen ble det i bystyret stilt spørsmål om eventuell omregulering av det nye industriområdet på Eikhaugen til boligområde. Administrasjonen opplyste da at det vil bli fremmet en egen sak om omregulering til boligformål, friområde eller en utarbeidelse av bebyggelsesplan for industriområdet. I planarbeidet med nytt industriområde ble det samtidig funnet løsning for ny industriadkomstvei til eksisterende industriområde på Eikhaugen. Eikhaugenveien som tidligere var industriadkomst fikk ved dette status som boliggate og blindvei. For å redusere ulempene ved nye industrietableringer er det avsatt skjermsone og gitt høydebegrensninger for industribebyggelse mot boligbebyggelsen. Ved utarbeidelse av gjeldende reguleringsplan ble det tatt hensyn til naboskapet gjennom ulike tiltak, økt eksisterende boligformål, skjermsoner, begrensninger i byggehøyder, miljøforbedring gjennom trafikksanering og opparbeidelse av turvei. Gjeldende reguleringsplan anbefales opprettholdt samtidig som det utarbeides en situasjonsplan som grunnlag for videre utbygging. HENSIKT. Saken fremmes for å vurdere om del av det nye industriområdet på Eikhaugen skal omreguleres og gis annen bruk. Side 7 av 55

8 Sak 0037/03 FAKTA. Utført planarbeid, forhandlinger og gjennomføring. Prosjektarbeidet på Eikhaugen har vært en samhandling av to oppgaver. 1. Utvikling av nytt industriområde i Drammen kommune. Utbygging av Eikhaugen industriområde har vært en oppgave som har vært programmert siden generalplan for Drammen på 70-tallet, og vedtatt som fremtidig industriområde gjennom Kommuneplanens arealdel i 1991 og Ny adkomst til eksisterende industriområde på Eikhaugen. Ved utbygging av E 18 til full motorveistandard ble direkte avkjørsel fra E 18 til Eikhaugen industriområde lagt via Lollanddveien og Eikhaugenveien. Ny adkomst ble derved gjennom boligområdet langs Eikhaugenveien og med en bratt bakke ned til industriområdet. Det ble søkt alternativer til adkomst, både forbi Eltek og forbi Byggkjemi direkte fra Lollandveien. Det ble også vurdert varmekabler i Eikhaugenveien for at denne skulle fungere som varig adkomst. Drammen kommune inngikk en forpliktende avtale med industrien i området om å finne en tilfredsstillende adkomstløsning. Ide. Med utgangspunkt i ovennevnte ble det utviklet et ideprosjekt for utvikling av nytt industriområde i kombinasjon med en helt ny adkomst til eksisterende industriområde. Grunneier, Kiær/Grøholt, som ikke ønsket å gå i forhandlinger om utvikling av sin eiendom til industriområde, men bare til boligområde, var imidlertid villig til dette når planen også syntes å innebære miljømessige fordeler ved at det ikke ville bli en varig industriadkomst ved hjelp av varmekabler i Eikhaugenveien. Planarbeid. Reguleringsplanarbeid ble gjennomført parallelt med forhandlinger for alle direkte berørte. Eikhaugen Vel har i hele planprosessen protestert på planene om omgjøring av et naturområde til industriområde. Etter at planen ble vedtatt av bystyret ble det behandlet to klager av Fylkesmannen, - legalitetskontroll, og -planinnhold. Klagene ble ikke tatt tilfølge. Ved utarbeidelse av planen er det tatt følgende hensyn for å redusere ulempene med et nytt industriområde som nabo til eksisterende boligbebyggelse: - Eikhaugenveien har blitt endret fra en industriadkomstvei til en ren boliggate. - Det er gjort tiltak for å bringe gaten tilbake til boliggatestandard. - Boligene langs Eikhaugen har gjennom reguleringsplanen blitt sikret mulighet for kjøp av mer tomtegrunn mot skjermsonen til industriområdet. - Sikret skjermsone i industriområdet mot boligbebyggelse og turvei. - Ingen industribygg tillates nærmere eksisterende boliger enn 30m. - Byggegrense fra 30 til 40m fra boligbebyggelsen tillater industribygg med maks høyde 6,5m, (dette er lavere enn en bolig med underetasje og saltak) - I en avstand på 40m fra boligbebyggelsen tillates bygg med maks høyde på 9,5m. - Opparbeidet turvei som forbindelse mellom boligområdene på begge sider av E-18, og som Side 8 av 55

9 Sak 0037/03 forbindelse til Nordbykollen. - Opparbeidet gang/sykkelvei i forlengelse av Eikhaugenveien frem til bussholdeplass i Lollandkrysset. For ytterligere å styrke bomiljøet langs Eikhaugen vedtok teknisk hovedutvalg at planlagt industri mellom boligene langs Eikhaugen og Lollandveien skulle omgjøres til boligområde. Dette er gjennomført som egen planprosess og området er nå under utbygging/innflytting. Forhandlinger. For gjennomføring av planen ble det inngått privarettslige avtaler med 6 berørte. Om ulempeerstatning, makeskifte, endring av adkomstforhold, kjøp av grunn og innløsning av eiendom. Det ble inngått utbyggingsavtaler med tilhørende refusjonsavtaler med 2 grunneiere av industriområder. Kiær/Grøholt og Senco A/S, v/tanberg Gjennomføring av planen. Drammen kommune har opparbeidet ny industriadkomstvei med tilhørende tekniske anlegg til eksisterende og nye industriområder. Gang/sykkelvei og støykjerming langs Lollandveien. Turvei mellom Eikhaugen og Kobbervikdalen. Tilbakeført Eikhaugenveien til boligstandard. Planen ble gjennomført slik at en forpliktende avtale mellom Henkel Nopco og Drammen kommune om opparbeidelse av en tilfredsstillende adkomst ble etterkommet. Utbygging av industriområdet. Forespørsel om samordnet terrengendring av del av industriområdet. Kiær/Grøholt rettet en forespørsel til Drammen kommune om ovennevnte. Dette ble anbefalt forelagt Eikhaugen vel. Søknad om samordnet terrengendring er ikke mottatt, kun terrengendringer knyttet opp til hver enkelt byggesak. Møte med Eikhaugen Vel om detaljplanarbeid. Det er avholdt møte med Eikhaugen Vel og Grøholt for om mulig å enes om tiltak som kan være til nytte for begge parter. Dette kunne gi grunnlag for en bebyggelsesplan eller tomtedelingsplan med en større grad av forutsigbarhet for utvikling av industriområdet. Dette møtet ble kun en debatt om reguleringsplanprosessen og munnet ut i ønsket om omregulering av industriområdet til boligområde eller friområde. Ved befaring med formannskapet ble det rettet forespørsel til Eikhaugen Vel om det var ønskelig å ta opp arbeidet med en plan for å fremme forutsigbarhet i utbyggingen av området. Det er ikke gitt noen tilbakemelding fra velforeningen om dette. Innspill til kommuneplanarbeidet. Eikhaugen Vel rettet forespørsel om omregulering av industriområdet til boligområde. Denne forespørsel ble fremmet og vist på kartbilag i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Ved formannskapets behandling ble det vedtatt at spørsmål om omregulering av Eikhaugen industriområde skulle fremmes som egen sak. Side 9 av 55

10 Sak 0037/03 VURDERING. Omregulering til boligområde. I det følgende er det gjort en vurdering av mulighetene for-, og konsekvensen av en omregulering av ledige industritomter. Skisseforslag til nytt boligområde. (Vedlegg 2 og 3) Av totalt 57 daa industriområde mellom eksisterende boligbebyggelse og Nordbykollen er 22 daa solgt. Ikke avhendet areal, ca 35 daa, ligger nærmest eksisterende boligområde. Som vedlegg er illustrert en mulig utnyttelse av dette området til boligformål. Det er vist en bebyggelse og tomtestørrelse som i strøket forøvrig. Dette gir 20 ny boligtomter. Adkomst til ny boligbebyggelse er vist i forlengelse av Eikhaugen, ikke gjennom industriområdet. En boligbebyggelse på kollen vil bli svært eksponert mot gjenværende andel av industriområdet og det er derfor lagt inn en skjermsone i en bredde på 20-30m som avbøtende tiltak. Denne sonen er i dag avskoget og skjermvegetasjon må etableres som nyplanting og/eller gjenvekst. Til planforslaget er utarbeidet et snitt som viser nye boligers plassering i forhold til eksisterende boliger i øst og industribebyggelse i vest. Sammenlignbar illustrasjon av industribebyggelse. (Vedlegg 4 og 5) Det er også utarbeidet snittegninger som illustrerer industribebyggelse på hele det regulerte industriområdet. Snitt V.4. viser terrengendringer utført i tilknytning til den enkelte tomt. Snitt V.5 viser en kraftig terrengendring, 10m på det meste og gjennomsnittlig ca 4m. En slik terrengendring vil gi ulemper i gjennomføringsfasen, men fremtidige industriområde vil bli mindre eksponert i forhold til naboskapet. Som avbøtende tiltak for gjennomføringsfasen er det i dette snittet vist en dobling av skjermsonen. Fordeler ved en omregulering. En omregulering av 35daa industriområde til boligformål vil være til fordel for eksisterende boligbebyggelse. Ny bebyggelse vil fungere som en "buffer" mellom dagens boliger og igangsatt og kommende næringsvirksomhet. Ny boligbebyggelse vil også representere en utvidelse og trygging av bomiljøet på Eikhaugen. Dette var også et viktig argument for det nye boligområdet som er under etablering mellom Eikhaugen og Lollandveien. Egnethet for ny boligbebyggelse. En ny boligbebyggelse på kollen vil bli mer eksponert i forhold til etablert næringsvirksomhet enn eksisterende boliger. Det er vist avbøtende tiltak med skjermsone. Ved sønnavind er området utsatt for støyinnfall fra E18. Ca. 2/3 av området vil ligge innenfor 200m fra regulert trase for ny Svelvikvei. En tilsvarende sone er foreløpig gitt status som vurderingsområde (foreløpig ikke tillatt utbygget) i forbindelse planarbeid for Kniveområdet. Det er mulig at en slik sone vil bli krevet ved omregulering til boliger. Området vurderes til ikke å inneha de kvaliteter som settes for utvikling av nye boligområder. Området vil bli mer eksponert i forhold til industribebyggelsen, E 18 og eventuelt fremtidig Svelvikvei, enn eksisterende boligområde. Side 10 av 55

11 Sak 0037/03 Forhold til etablert industriområde. En omregulering til boligformål vil gi reduksjon av forventet industriområde og den synergieffekt dette representerer for virksomhetene. Boligbebyggelse på kollen over tilstøtende industriområde synes også å representere en større grad av konflikt enn den situasjonen gjeldende reguleringsplan innehar. Grunneierinteresser. Grunneier har gitt sin uttalelse til spørsmålet om omregulering til boligformål. Om det blir aktuelt å påbegynne arbeidet med omregulering vil grunneier kreve innløsning av området, og at det forhandles om pris med grunnlag i den kjøpsrett som er avtalefestet i utbyggings avtale inngått juni Under denne forutsetning vil grunneier ikke motsette seg at Drammen kommune engasjerer seg i planarbeid og utvikling av området til annet formål. I utbyggingsavtalen som ble inngått i juni 1999 mellom Kiær og Drammen kommune, ble det gjort avtale om at Drammen kommune hadde kjøpsrett til industriområdet mellom adkomstveien og boligområdet på Eikhaugen til en pris på 200,-kr. pr. m2. I 1999 ville prisen for 35 daa utgjøre 7 mill. kr. Denne kjøpsretten var tidsbegrenset frem til Bebyggelsesplan for å gi forutsigbarhet for fremtidige industrietableringer. Tiltak som kan oppnås gjennom en bebyggelsesplan. En bebyggelsesplan kan i mer detalj vise mulighet for utvikling av industriområdet samtidig som det kan innføres ytterligere hensyn som søkes ivaretatt for å redusere konflikten mellom ny industribebyggelse og naboskapet. En bebyggelsesplan kan imidlertid ikke endre rammebetingelsene i forhold til utnyttelsesgrad, skjermsoner og byggegrenser, kun vise detaljert tomtestørrelse med tilhørende byggegrense og sokkelhøyde for bygg. En bebyggelsesplan kan imidlertid være en ulempe for næringsutviklingen hvis anvist tomtestørrelse ikke etterspørres i markedet. Grunneierinteresser. Om Drammen kommune tar initiativ til en bebyggelsesplan som gir begrensinger i forhold til gjeldende reguleringsplan, stiller grunneier spørsmålet om en slik plan vil gi begrensninger i utviklingsmuligheten for området og med påfølgende redusert markedsverdi. Det varsles fra grunneier at om en slik situasjon fremkommer vil dette bli møtt med krav om erstatning i forhold til inngått utbyggingsavtale med vedtatt reguleringsplan som grunnlag. Situasjonsplan. En situasjonsplan er å oppfatte som en overordnet utomhusplan som det i reguleringsbestemmelsene settes krav til i forbindelse med byggemelding av nye bygg. Planen vil være et redskap for å utvikle området med større grad av forutsigbarhet for naboskapet og for de som søker etablering i området. En slik plan vil også gi en forenkling av byggesaksbehandlingen for området. Drammen kommune har tidligere tatt initiativ til et møte mellom naboer og grunneier om ovennevnte. Møtet munnet kun ut i et krav om omregulering til boligformål eller friområde. Side 11 av 55

12 Sak 0037/03 Formålet med dette møtet var imidlertid å sette program for-, og arbeide for å enes om en plan som ville gi forutsigbarhet for fremtidige tiltak og oppføring av bygg i området. En situasjonsplan som viser en helhetlig utnyttelse av industriområdet, hva som skal gjøres i forhold til terrengendringer, forslag til tomtedeling, skjerming mot naboer, utelagring, beplantning felles for området og på den enkelte tomt. Vedlegg 4 og 5 er et eksempel på del av et analysemateriale som kan nyttes i et slikt planarbeid. Mellom de viste yterpunkter for terrengendring som disse snittene viser kan det trolig finnes løsninger å enes om. Omregulering til friområde. For gjennomføring av et slikt tiltak vurderes konsekvensene for Drammen kommune å bli at kjøpsavtalen fra 1999 kan nyttes som grunnlag for forhandlinger om innløsning av området. Drammen kommune vil ved et slikt valg miste det tilbud av nytt næringsområde som denne planen representerer, men regulering til friområde med påfølgende kostnad for Drammen kommune, synes å være det eneste alternativ om man etterkommer ønske fra Eikhaugen Vel og vurderer området som ikke egnet for ny boligbebyggelse.. Side 12 av 55

13 Sak 0037/03 ANBEFALING. En omregulering av det nye industriområdet på Eikhaugen til boligformål anbefales ikke. Om en ser bort fra Drammen kommunes behov for å opprettholde tilbudet av industritomer i området, synes en omregulering av 35 daa industriareal til friområde som eneste alternativ til å opprettholde gjeldende reguleringsplan. Ved utarbeidelse av gjeldende reguleringsplan ble det tatt hensyn til naboskapet gjennom ulike tiltak, økt eksisterende boligformål, skjermsoner, begrensninger i byggehøyder, miljøforbedring gjennom trafikksanering og opparbeidelse av turvei. Gjeldende reguleringsplan anbefales opprettholdt samtidig som det utarbeides en situasjonplan for området. Vedlegg: 1. Oversiktskart for reguleringsområdet. 2. Illustrasjon 20 eneboligtometer 3. Illustrasjon snitt med boligbebyggelse. 4. Illustrasjon snitt med industribebyggelse ved mindre terrengendring. 5. Illustrasjon snitt med industribebyggelse ved kraftig terrengendring. Side 13 av 55

14 Sak 0039/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0038/03 Saksbeh. Tore Wiik Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Byplan Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0038/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Gulskogen bydelskomite GULDLISTEN 55, 10/144, REGULERINGSPLAN INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker Administrasjonens innstilling: Forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Guldlisten 55, 10/144, og del av Guldlisten 45, 10/76, datert , sist revidert , legges ut til offentlig ettersyn. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arthur Wøhni Byplansjef Side 14 av 55

15 Sak 0039/03 Saksutredning: Sammendrag Guldlisten 55 foreslås regulert til boligformål. Dette er i samsvar med kommunedelplan Gulskogen og kommuneplanen arealdel. Det er likevel stilt krav om reguleringsplan på grunn av avvik fra kommunedelplanens bestemmelser når det gjelder utnyttelse og byggehøyder. Planforslaget innebærer i utgangspunktet også et avvik fra kommunens nye parkeringsvedtekt. Den legges derfor fram for Formannskapet til 1. gangbehandling før offentlig ettersyn istedenfor å legges direkte ut til offentlig ettersyn administrativt. Jernbaneverket har gitt dispensasjon fra jernbanelovens avstandskrav til jernbanespor. Reguleringsbestemmelsene stiller krav når det gjelder tiltak mot jernbanestøy. Administrasjonen anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn. FAKTA Bakgrunn Arkitektene Halvorsen og Reine AS er engasjert av eier av Guldlisten 55, Lie Høvleri AS, til å utarbeide reguleringsplan for eiendommen. Planlagt formål er bolig, som er i samsvar med kommunedelplanen for Gulskogen og kommuneplanens arealdel. Planen er utarbeidet som enkel flateplan og illustrert med prosjektskisser (se vedlegg). Eiendommen var i utgangspunktet en del av reguleringen for Gulskogen senter/guldlisten, men grunneier valgte å skille ut Guldlisten 55 i egen plan for å kunne utvikle denne eiendommen uavhengig av de mer omfattende prosessene for utvidelse av forretningsvirksomheten. Oppstart av planarbeidet ble varslet ved brev til planmyndigheter og naboer/gjenboere og kunngjøring i DT/Aftenposten Planarbeidet ble presentert av tiltakshaver og arkitekt i Gulskogen Bydelskomités (siste) møte Planforslaget innebærer avvik fra den nye vedtekten for parkering og legges derfor fram for Formannskapet til 1. gangbehandling før offentlig ettersyn istedenfor å legges direkte ut til offentlig ettersyn administrativt. Tomt og grunnforhold Guldlisten 55 avgrenses av Guldlisten og jernbanelinja i nord og Rødgata i vest. Tomta er tilnærmet flat med cotehøyde 9, 4 m og uten vegetasjon av betydning. Brutto tomteareal er 4729 m2. Eksisterende lagerskur for Lie Høvleri er forutsatt revet. Planområdet omfatter også et 4 m bredt parkbelte på naboeiendommen Guldlisten 45, gnr. 10 bnr. 76. Areal ca. 255 m2. I følge planbeskrivelsen er grunnforholdene ikke nærmere undersøkt. Hvis forholdene er som ellers i området, vil det være en fordel å fundamentere grunt. I planforslaget er det tatt hensyn dette ved at fastsatt høyde for parkeringskjeller åpner for at denne bare graves halveis ned i bakken. I illustrasjonene er øvrig bebyggelse uten parkeringskjeller vist etablert med plate på mark.. Kulturminner Side 15 av 55

16 Sak 0039/03 Administrasjonen er ikke kjent med at det er registrert verneverdier eller kulturminner på tomta. I forhåndskonferansen er tiltakshaver anmodet om å ta tidlig kontakt med kulturmyndighetene for å få fastsatt evt. undersøkelsesbehov. Fjernvarme Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for Drammen Fjernvarme AS. Dermed gjelder konsesjonsvilkårene med hensyn til tilknytning, bygging med vannbåret oppvarmingssystem osv. Det vises også til Drammen Kommunes vedtekt til Plan- og bygningslovens 66a, som fastsetter tilknytningsplikt for bygninger over 1000m2 bruttoareal. Dette er tatt inn som et punkt i reguleringsbestemmelsene. Illustrasjoner Tiltakshavers arkitekt har illustrert et byggeprosjekt med ca. 45 treromsleiligheter i størrelsesorden ca. 70 m2. Sannsynlig utbygger er DOBBL. Prosjektet ble presentert i Gulskogen Bydelskomités møte Noen illustrasjoner er vedlagt. Uttalelser Det kom inn to merknader etter varsel om oppstart av planarbeidet, fra Jernbaneverket og fra Buskerud Kraftnett. Jernbaneverket viser til sitt brev datert vedr. dispensasjon fra Jernbaneloven. Buskerud Kraftnett redegjør for forhold rundt anlegg og energiforsyning. I møte gjorde Gulskogen Bydelskomité slikt vedtak: "Reguleringsplanen tas til orientering og bydelskomitéen stiller seg positiv til reguleringsplanen". Administrasjonen anser at planarbeidet ikke inneholder konflikter som tilsier formell runde med forhåndshøring. Vesentlige innspill under det offentlige ettersynet kan innarbeides i plan/bestemmelser før 2. gangs behandling i Formannskapet. VURDERING Krav om og behandling av reguleringsplan Arealbruken er i samsvar med arealbruken fastsatt i Kommunedelplan Gulskogen og Kommuneplanens arealdel. På grunn av avvik fra bestemmelsene i kommunedelplanen når det gjelder utnyttelse og byggehøyder er det stilt krav om utarbeidelse av reguleringsplan. På grunn av avvik fra parkeringsvedtektene blir planen lagt fram for formannskapet til 1. gangs behandling før offentlig ettersyn, mot vanlig administrativ utleggelse. Utnyttelse og byggehøyder Kommunedelplanen for Gulskogen (planbestemmelsene) sier i korte trekk dette: For nye boligfelt og eksisterende boligområder: Maks. to etasjer med evnt. loftsetasje og/eller underetasje der terrenget gir mulighet for det. Eksisterende områder kan fortettes der dette ikke fører til vesentlig reduserte kvaliteter i området eller i berørte adkomstgater. Høyde og utseende på enkeltbygg må tilpasses områdets karakter. Maks utnytting 35 % BYA. Side 16 av 55

17 Sak 0039/03 %BYA, =tillatt bebygd areal, fastlegger forholdet mellom bebygd og ubebygd del av en tomt, og angir den delen av tomtearealet som bebyggelsen maksimalt kan dekke. Det angis i prosent av tomtas areal. I foreliggende planforslag er det foreslått en utnyttelse på BYA 40%. Dette er en høy utnyttelse, men kan motiveres med nytten av en sammenhengende, massiv bebyggelse som støyskjerm mot jernbanen. Administrasjonen finner at utnyttelsen kan aksepteres utfra den sentrale beliggenheten på Gulskogen, nær forretningssenter, jernbanestasjon, skoler og idrettsanlegg. Det må likevel understrekes at dette er en øvre grense, og at kravene til uteoppholdsarealer og parkering på egen grunn må ivaretas. Så høy utnyttelse skjerper kravene til den generelle kvaliteten i byggeprosjektet. Delvis nedgravd parkeringskjeller blir ikke medregnet i BYA. Dette er akseptert med forutsetning om at terrenget inn mot veggene bearbeides med oppfylling, beplantning osv., som vises i utomhusplan. Maksimale byggehøyder er gitt som cotehøyder i reguleringsbestemmelsene. I område B1, nærmest jernbanen, gir høyden (cotehøyde 20.0m, eksisterende terreng ca. 9, 4 m) mulighet for å etablere 3 etasjes bebyggelse på en delvis (ca. halveis) nedgravd parkeringskjeller (maks. cotehøyde tak 11, 1 m, dvs. inntil ca. 1, 7 m over dagens terreng). I område B2 kan det etableres vanlig 3 etasjes bebyggelse (cotehøyde 18, 5 m). Dette betyr at bebyggelsen vil trappe seg noe opp mot nord og jernbanen, og danne en støyskjerm. Administrasjonen har ved vurdering av byggehøyden lagt til grunn at bebyggelsen ligger i tilknytning til området rundt Gulskogen senter og den tyngre bebyggelsen der. Totalhøyden for bebyggelsen med 3 etasjer og flatt tak vil heller ikke nødvendigvis overstige mønehøyden for 2 etasjes bygninger med saltak. På grunn av beliggenheten kan ikke byggehøyden regnes å skape ulemper av betydning for eksisterende boligmiljø. I forhold til eksisterende boliger i området vil de nye boligene bli bygd i nord og øst. De viktige solretningene fra sør og vest blir dermed ikke berørt. Meget lav morgen- og kveldssol vil kunne gi noe skygge inn på nabo/gjenboeiendommene. Etablering av ny bebyggelse som en skjerm mot jernbanen vil være gunstig særlig for bebyggelsen i sør. Parkering. Normalt skal reguleringsbestemmelsene fastsette parkeringsdekning iht. gjeldende vedtekt for Drammen, slik at den til enhver tid gjeldende vedtekten legges til grunn. Ny vedtekt ble vedtatt av Bystyret og er sendt Departementet for stadfesting. De nye kravene er knyttet til leilighetsstørrelse (antall rom). Vedtekten legges nå til grunn i alle plansaker. Vedtekten skiller mellom sentrum, indre og ytre sone. Gulskogen ligger i ytre sone. Kravene i ytre sone er: 1-2 roms leiligheter 1, 5 plasser pr. leilighet 3-roms leiligheter 2 plasser pr. leillighet 4 rom og større 3 plasser pr. leilighet I denne saken ønsker tiltakshaver å fastsette en dekning på 1, 5 plasser pr. leilighet, uavhengig av leilighetsstørrelse. Dette begrunnes med nærheten til bydelssenteret Gulskogen, og mulighetene for fleksibel utnyttelse av p-arealer på Guldlisten 45 ( idag samme grunneier som 55). I diskusjonen er Side 17 av 55

18 Sak 0039/03 det også vist til leilighetsstørrelsen i det aktuelle prosjektet (relativt små 3-roms leiligheter, ca. 70 m2). Administrasjonen finner å kunne anbefale at parkeringskravet begrenses til 1, 5 plasser pr. leilighet på egen grunn med disse begrunnelsene: området ligger tett inntil Gulskogen bydelsssenter med jernbanestasjon bestemmelsene sikrer mulighet for tilleggsparkering på naboeiendommen (Guldlisten 45, gnr. 10 bnr. 76) ved behov det regulerte området har begrenset omfang Rettigheten til parkering (0, 5 plass pr. leilighet) på naboeiendommen skal tinglyses på begge eiendommene. Dette framgår av reguleringsbestemmelsene. Det framgår også av bestemmelsene at tilleggsplassene skal ligge i rimelig nærhet til Guldlisten 55 og at planmyndigheten i samarbeid med eier avgjør når tilleggsparkeringen skal opprettes. Foreløpige anslag av leilighetsstørrelse og antagelser om boligkjøperes bilhold er ikke tillagt vekt i administrasjonens vurdering. Trafikale forhold Hovedadkomst til området vil være Prof. Smiths allé Rødgata. En utbygging med ca. 45 leiligheter som foreløpig antydet, vil utløse en trafikk på ca. 200 kjøretøyer i døgnet. Beregninger fra 1999 viser ca kjt. døgn i Prof. Smiths allé langs Gulskogen senter. For Rødgata på den aktuelle strekningen foreligger ikke tellinger eller beregninger. Et tillegg på ca. 200 kjt. døgn regnes i alminnelighet å være svært beskjedent. Området ligger helt opptil Rødgatas kryssing av jernbanen. Det synes pr. i dag lite sannsynlig at den ønskede fotgjengerundergangen blir opparbeidet, men det diskuteres med Jernbaneverket en oppgradering av dagens planovergang. Støy Området er utsatt for jernbanestøy. I følge Støyhåndboka (utgitt av Statens forurensningstilsyn (SFT) 1990) vil jernbanestøy kunne opptre som tre ulike emisjoner: Luftlyd, rystelser og lyd som overføres gjennom grunnen. Støyhåndboka anbefaler en generell grense på 30 m fra spormidt, som samsvarer med Jernbanelovens 10 når det gjelder grenser for bygge- og gravetiltak som ikke er bestemt gjennom reguleringsplan. Etter søknad fra tiltakshaver er det gitt dispensasjon fra jernbaneloven i brev fra Jernbaneverket datert , til 21 m fra spormidt for boliger og 18,4 m fra spormidt for (delvis) nedgravd parkeringskjeller. Jernbaneverket gjør oppmerksom på at det er byggherres ansvar å dokumentere tilfredsstillende forhold mht. jernbanestøy og vibrasjoner, samt utføre og bekoste evt. dempingstiltak. Dette kravet er ivaretatt i reguleringsbetemmelsene. Veitrafikkstøy er knyttet til dagens drift av Guldlisten 45. Planen fastsetter 8 m avstand mellom trafikkarealene/varelevering på Guldlisten 45 og veggliv på den nye bebyggelsen på Guldlisten 55 (4 m parkbelte pluss 4 m byggegrense i boligområdet). Her forutsettes det etablert tilfredsstillende skjerming. Dette vil i hovedsak dreie seg om visuell skjerming, vegetasjonsbelter med denne bredden Side 18 av 55

19 Sak 0039/03 regnes bare å gi helt marginal støydemping. Det er ikke regnet med støyproblematikk fra andre veier som grenser til området. Uteoppholdssarealer Planforslaget med bestemmelser sier ikke noe særskilt om uteoppholdsarealer. Da gjelder de generelle bestemmelsene i Drammen kommunes vedtekt til plan- og bygningslovens 69, dvs. 30 m2 pr. leilighet., fordelt på 15 m2 for barn og 15 m2 for voksne. Framdrift Etter ønske fra tiltakshaver, med henvisning til ønske om raskest mulig oppstart av byggeprosjekt, er det forslått en stram framdrift i saksbehandlingen. 1. Førstegangsbehandling i Formannskapet 4. mars 2. Offentlig ettersyn 12. mars 11. april 3. Annengangsbehandling i Formannskapet 3. juni 4. Vedtak i Bystyret 10. juni Denne framdriften forutsetter at det ikke avdekkes forhold som forsinker behandlingen. Utbyggingsavtaler Før det gis rammetillatelse for byggeprosjekt, forutsettes det inngått utbyggingsavtale mellom utbygger og Drammen kommune som fastsetter utbyggers forpliktelser når det gjelder graving i og istandsetting av tilstøtende kommunale arealer (fortau, gangvei, gate) og andre kommunale anlegg som måtte bli berørt. Nødvendige avtaler må også inngås mellom utbygger og øvrige aktuelle kabelog ledningseiere (fjernvarme, kraftnett osv.) I samsvar med Drammen kommunes boligpolitiske målsettinger om mangfold i boligtilbudet, vil spørsmål om å innpasse en andel husbankfinansierte leiligheter i området kunne tas opp gjennom utbyggingsavtalen. Det regulerte området ligger i umiddelbar tilknytning til Rødgata planovergang. I forbindelse med diskusjonen om oppgradering av plankryssingen vil det kunne reises spørsmål om bidrag fra aktuelle byggeprosjekter i området. Administrasjonen har lagt til grunn at utbygging av Guldlisten 55 ikke utløser nye krav og at det således ikke er grunnlag for å kreve bidrag. Skulle dette likevel bli tema, vil det kunne konkretiseres/forhandles fram gjennom en utbyggingsavtale. Gjennomføring av selve tiltaket kan ved en slik kobling sikres ved rekkefølgebestemmelse. KONKLUSJON Konklusjon, anbefaling Administrasjonen anbefaler at forslaget til reguleringsplan med bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn /-TW Side 19 av 55

20 Sak 0039/03 Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Oversiktsfoto 3. Forslag til til reguleringsplan, datert Forslag til reguleringsbestemmelser, datert , sist revidert Planbeskrivelse, datert , sist revidert Brev fra Jernbaneverket vdr. dispensasjon Illustrasjoner, foreløpig byggeprosjekt 8. Bilagsliste Side 20 av 55

21 Sak 0039/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0039/03 Saksbeh. Per Otto Borgen Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Kommuneadvokaten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0039/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 0290/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker E18, NY MOTORVEIBRU INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET (DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER): Administrasjonens innstilling: Klage fra Statens Vegvesen over avslag på søknad om rammetillatelse for oppføring av ny motorveibro (E 18) tas ikke til følge. Saken sendes fylkesmannen i Buskerud til behandling. Nils Fr. Wisløff rådmann Rønnaug Aaberg Andresen kommuneadvokat Side 21 av 55

22 Sak 0039/03 Saksutredning: Ved søknad datert søkte Statens Vegvesen, Buskerud vegkontor, om rammetillatelse for utvidelse av E18 motorveibro over Drammenselven fra to til fire kjørefelt. Søknaden omfattet også en miljøoppgradering av broen som helhet med utskiftning av søyler, buet kledning av broens underside, støyskjermer samt tiltak i landskapet og mot eksisterende veinett. Formannskapet (det faste utvalg for plansaker) fattet i møte , sak nr. 235/02, med 7 mot 6 stemmer slikt vedtak: "Drammen kommune viser til den reviderte avtale om VPD av , der det framgår at Staten selv har tatt det fulle og hele ansvar for beslutningen om utvidelse av E-18 i form av ny motorveibru. Når staten ved to anledninger og senest i brev fra Miljøverndepartementet av , hevder at reguleringsplanen av 1972 gir tilstrekkelig grunnlag for gjennomføring av den planlagte utvidelsen av motorveibrua over Drammenselva, kan Drammen kommune ikke se at dette standpunktet begrunnes med henvisning til aktuelle hjemler i lov/forskrift. Tvert imot er Drammen kommune av den oppfatning at kommunen ikke har lovhjemmel til å gi byggetillatelse til prosjektet uten forutgående konsekvensutredning (jfr. pbl. 93). Drammen kommune bygger sitt standpunkt på juridiske betenkninger fra prof. dr. juris Carl August Fleischer og professor Daniel Rogstad (vedlagt). Søknad om rammetillatelse må derfor avslås inntil kravene i pbl. er oppfylt. Det må arbeides for at Kleivenetunnelen blir fullført samtidig med utvidelsen av E-18." Vedtaket ble ved brev datert påklaget av Statens Vegvesen, Buskerud vegkontor. Det ble anført at kommunen ikke har anledning til å avslå søknaden med den gitte begrunnelse, at tiltaket ikke faller inn under KU-bestemmelsene og at utvidelse av motorveibroen inngår i avtale om Veipakke Drammen som ble enstemmig vedtatt av formannskapet høsten Videre ble det anført at reguleringsplanen fra 1972 i 2001 ble miljørevidert, at dens gyldighet to ganger er bekreftet av Miljøverndepartementet, og at rammene rundt utvidelsen har vært tilstrekkelig synliggjort for publikum. Videre viste Statens Vegvesen til overordnede føringer som tilsier at utbygging av E-18 skal baseres på broløsning i henhold til gjeldende reguleringsplan, at denne har dannet grunnlaget for arealdisponeringen i området siden den ble gjennomført tidlig på 1970-tallet, at det haster sterkt med å få en løsning på de voksende kapasitetsproblemer på E-18 gjennom Drammen, og at prosjektet er av meget stor regional og nasjonal betydning. Søknaden om byggetillatelse har hjemmel i gjeldende plangrunnlag og det er ingen grunn til ytterligere reguleringsplanlegging. Alle relevante forhold er grundig belyst i den utførte miljørevisjonen. Formannskapet fattet den vedtak om å anbefale ikke å ta klagen til følge, og saken ble sendt fylkesmannen i Buskerud til avgjørelse. Fylkesmannen fattet den slikt vedtak: "Klagen fra Statens vegvesen Buskerud tas til følge. Side 22 av 55

23 Sak 0039/03 I henhold til forvaltningslovens 34 tredje ledd oppheves vedtak av Drammen formannskap driftsstyret for økonomi og plansaker , sak 0235/02 og saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen ber om at det blir gitt en rammetillatelse i samsvar med plan- og bygningsloven og underliggende lovverk." Etter anmodning fra Drammen kommune uttalte fylkesmannen i brev av at man, dersom kommunen etter en fornyet behandling av søknaden igjen skulle avslå denne, ville foreta en fornyet vurdering av om fylkesmannen selv bør gi rammetillatelse slik at igangsettingstillatelse kan gis. Formannskapet fattet i møte den , sak nr. 22/03, med 8 mot 5 stemmer slikt vedtak: "Drammen kommune avslår søknad om rammetillatelse med følgende begrunnelse: Drammen kommune viser til den reviderte avtale om VPD av , der det framgår at Staten selv har tatt det fulle og hele ansvar for beslutningen om utvidelse av E-18 i form av ny motorveibru. Når staten ved to anledninger og senest i brev fra Miljøverndepartementet av , hevder at reguleringsplanen av 1972 gir tilstrekkelig grunnlag for gjennomføring av den planlagte utvidelsen av motorveibrua over Drammenselva, kan Drammen kommune ikke se at dette standpunktet begrunnes med henvisning til aktuelle hjemler i lov/forskrift. Tvert imot, er Drammen kommune av den oppfatning at kommunen ikke har lovhjemmel til å gi byggetillatelse til prosjektet uten forutgående konsekvensutredning (jfr. pbl. 93). Drammen kommune bygger sitt standpunkt på juridiske betenkninger fra prof. dr. juris Carl August Fleischer og professor Daniel Rogstad (vedlagt). Søknad om rammetillatelse må derfor avslås inntil kravene i pbl. er oppfylt." Forøvrig vises til saksutredningen for sak nr. 22/03, som følger som trykt vedlegg.. Statens Vegvesen har ved brev av påklaget vedtaket. Som begrunnelse for klagen vises til det som er anført i brev av (gjengitt ovenfor) med klage på det første vedtaket. Videre anføres at det gjentatte avslag kan få innvirkning på oppstart av arbeidene og kontraktuelle forhold, og dermed innebære merkostnader. Om nødvendig vil klageren komme tilbake til et eventuelt erstatningsansvar. Avslutningsvis ber klageren om en så rask behandling av klagen som overhodet mulig. Klagen følger som trykt vedlegg. Vurdering: Rådmannen legger til grunn at formannskapet har vedtatt å avslå søknaden om rammetillatelse. Klagen inneholder ingen nye opplysninger som ikke har vært kjent tidligere. Det vises til rådmannens vurdering i sak nr. 22/03, som opprettholdes. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge, men sendes fylkesmannen til avgjørelse. Side 23 av 55

24 Sak 0039/03 Vedlegg: 1. Klage fra Statens Vegvesen datert Utskrift av møtebok for Drammen formannskap i sak nr. 22/03 3. Saksutredningen for sak nr. 22/03 Side 24 av 55

25 Sak 0038/03 Side 25 av 55

26 Sak 0040/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0040/03 Saksbeh. Rønnaug Aaberg Andresen Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Kommuneadvokaten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0040/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker KLAGE - PIZZAHUSET AS - AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIDET TIDSRAMME INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyre for økonomi og plansaker Administrasjonens innstilling: Klage av og over vedtak av om avslag på utvidet tidsramme i Pizzahuset AS tas til følge. Nils Fr. Wisløff rådmann R. Aaberg Andresen kommuneadvokat Side 26 av 55

27 Sak 0040/03 Saksutredning: HENSIKT Hensikten med saken er å behandle klage av og fra advokat Jan Lyngås på vegne av Pizzahuset AS over formannskapets avslag av på søknad om utvidet tidsramme for skjenking av alkohol. BAKGRUNN Formannskapet driftsstyre for økonomi- og plansaker traff i møte følgende vedtak: "Åpningstidsrammen i Pizzahuset utvides ikke i inneværende skjenkeperiode, med bakgrunn i de forhold som er beskrevet i saksfremlegget, men søknaden kan eventuelt vurderes på nytt i neste periode.". Administrasjonen hadde innstilt på at Pizzahuset AS fikk utvidet tidsramme til å skjenke alkoholvarer fra kl (mot kl idag). Administrasjonen bemerket i saksframlegget at det hadde vært observert brudd på åpningstidsbestemmelsene i Pizzahuset og Fordi det var observert brudd på åpningstidsbestemmelsene mht. lukketidspunkt, ønsket administrasjonen å utføre ytterligere kontroll for å undersøke om tidsrammen ble overholdt, og observerte at skjenkelokalet var lukket og tomt ca. 10 minutter etter fastsatt lukketidspunkt. På dette grunnlaget foreslo administrasjonen under tvil at den omsøkte utvidelse av åpningstidspunkt fra kl til kl ble godkjent. KLAGE OVER VEDTAKET Pizzahuset AS mottok melding om formannskapets vedtak den ved brev datert Vedtaket ble først påklaget i brev av fra advokat Jan Lyngås på vegne av Pizzahuset AS. Klagen er således innkommet i rett tid. Videre ble begrunnelse for klagen utdypet i brev av fra advokat Lyngås. Klager gjør gjeldende at: vedtaket bygger på feil grunnlag idet de episoder som fant sted og og som det er vist til i saksframlegget ikke representerer brudd på bestemmelsene om åpningstid eller skjenketid videre settes det spørsmålstegn ved bruken av en rapport fra som antas vurdert og hensyntatt da bevilling ble gitt vedtaket fremstår som åpenbart urimelig, da de forholdene det er vist til ikke er av slik karakter at de skal ha avgjørende innflytelse på vurderingen av den foreliggende søknaden vedtaket representerer en usaklig forskjellsbehandling idet tilsvarende konkurrerende virksomheter i byen har tillatelse til å holde åpent og skjenke fra kl Det vises for øvrig til klagebrevene av og , som er trykte vedlegg. Side 27 av 55

28 Sak 0040/03 VURDERING Klagers advokat hevder at vedtaket fremstår som åpenbart urimelig. Det har i juridisk teori og rettspraksis utkrystallisert seg prinsipper som anses som skranker for forvaltningens skjønnutøvelse. Et av disse prinsippene fastlegger at et forvaltningsvedtak ikke må ha et sterkt urimelig resultat. I dette prinsippet innfortolkes også vanligvis et forholdsmessighetsprinsipp. Det betyr at det må være et rimelig forhold mellom det en vil oppnå og de midler som brukes. Begrunnelsen for formannskapets avslag på søknaden fra Pizzahuset AS viser til forhold beskrevet i saksframlegget. Dette går da tilbake på brudd på lukketidsbestemmelsene og De merknader som gjelder Pizzahuset AS's utøvelse av sin skjenkebevilling kan ikke anses å være av særlig graverende art, jf. at det anføres i saksframlegget at "det er grunn til å anta at også skjenketiden ble overskredet i ett av de to rapporterte tilfellene". Det bemerkes videre at disse merknadene bestrides av klager. Følgelig synes det noe strengt, og lite i tråd med et forvaltningsrettslig forholdsmessighetsprinsipp, å sanksjonere disse overtredelsene med begrunne avslag på utvidelse av åpnings/skjenketiden. Det foreligger heller ingen holdepunkter for at avslaget er nødvendig for å eliminere den type forhold som skjenkekontrollen har avdekket (alkoholpolitiske hensyn). Videre har klager påberopt seg usaklig/urimelig forskjellsbehandling. Rettspraksis i forhold til anførsler om usaklig forskjellsbehandling indikerer at dersom kommunen i sin skjønnsutøvelse har lagt vekt på alkoholpolitiske hensyn, er dette lovlig, men forskjellsbehandling som har manglet saklig begrunnelse, er ikke tillatt ( Det vises f.eks. til høyesterettsdom i Rt s. 503: En by hadde gitt 160 skjenkesteder dispensasjon fra åpningstidsbestemmelsene mens tre steder ikke hadde fått slik dispensasjon. Vedtaket ble for disse tre stedenes vedkommende kjent ugyldig, da det ikke ble funnet saklig grunn for forskjellsbehandlingen). TILRÅDING I medhold av forvaltningsloven 33, annet ledd kan formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker endre sitt vedtak av Det foreslås at vedtaket omgjøres slik at klager gis tillatelse til utvidet tidsramme for skjenkebevillingen kl.14:00 til kl. 11:00. Dersom vedtaket ikke omgjøres, oversendes klagesaken til fylkesmannen til behandling. Vedlegg: 1. Klageskriv av og 16.01,03 fra advokat Jan Lyngås 2. Melding om vedtak av 19.12,02 3. Utskrift av møtebok saksnr. 296/02 4. Saksframlegg sak 296/02. Side 28 av 55

29 Sak 0041/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0041/03 Saksbeh. Arve Vannebo Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Kultur og fritid Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0041/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker TILSKUDD TIL UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET DRIFTSSTYRET FOR PLAN- OG ØKONOMISAKER Omsøkte midler fra Barne- og familiedepartementet til ungdomstiltak i Drammen prioriteres på følgende måte: Nøsted aktivitetssenter "Etter skoletid" "Identitetsbygging hos ungdom med minoritetsbakgrunn" Nils F. Wisløff Rådmann Arild Jansson Virksomhetsleder Kultur og Fritid Side 29 av 55

30 Sak 0041/03 Saksutredning: 1. Bakgrunn og hensikt Drammen kommune er med i Barne- og familiedepartementets (BFD) satsing "Ungdomstiltak i større bysamfunn". Drammen kommune kan gjennom dette arbeidet søke om midler til ungdomstiltak. I 2002 ble Drammen kommune tildelt kr I tillegg fikk kommunen kr ,- til et prosjekt rettet mot ungdom som pendler inn til hovedstadens belastede rus- og prostitusjonsmiljø samt kr ,- til et prosjekt rettet mot sentrumsproblematikk. Hensikten med saken er at formannskapet prioriterer søknadene for 2003, da dette er et av kravene Barne- og familiedepartementet stiller i forbindelse med tildeling av midler. 2. Retningslinjer for tildeling av midler Barne- og familidepartementet har utformet et sett av retningslinjer for tildeling av midler gjennom prosjektet "Ungdomstiltak i større bysamfunn". Departementet krever bl.a. at formannskapet foretar en prioritering av søknadene. Departementets retningslinjer sier videre at "formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for ungdom...og at bevilgningen skal benyttes til tiltak og prosjekter som retter seg mot ungdom med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer.". Det er videre vektlagt at "ungdom med innvandrerbakgrunn står overfor spesielle utfordringer. Tiltak og prosjekter som fremmer integrering skal ha høy prioritet." Retningslinjene sier dessuten at "tiltakene og prosjektene bør inngå i en helhetlig og samordnet ungdomspolitikk". Rådmannen har derfor i sin vurdering lagt stor vekt på at utarbeidelsen av prosjektene er forankret i SLT-organiseringen i Drammen kommune. 3. Vurdering Rådmannen anbefaler at det søkes om midler til ungdomstiltak i større bysamfunn fra Barne- og familiedepartementes og at disse priorioteres til følgende tiltak (ikke rangert): Nøsted Aktivitetssenter Investeringer og drift av Aktivitetshallene på Nøsted. Samarbeidsprosjekt med Buskerud Fylkeskommune, Arbeidsinstituttet og Nøsted skole. Fokus på aktivitet med bl.a. skatehall, klatrevegg, sandvolleyball og RC-biler Etter skoletid Ungdom med skoleproblematikk samles til aktiviteter, sosial trening og oppfølging over tid i forhold til skole og hjem. Samarbeid med hjelpeaparatet der det er nødvendig. Identitetsutvikling hos ungdom med minoritetsbakgrunn: Samarbeidsprosjekt med Brageteateret rettet mot særlig tyrkisk ungdom. Målsetting: Heve kulturelt selvbilde hos stor gruppe ungdom i Drammen gjennom metoder hentet fra drama/teater (story-telling). Bygge videre på det arbeidet som ble igangsatt med Tyrkiautstillingen i Drammens Museum. Søknadene er prioritert etter Barne- og familiedepartementets retningslinjer, og i samråd med departementet. Muligheten til å søke støtte til prosjekter har vært kunngjort i pressen. Alle søknader har vært behandlet i SLT's arbeidsgruppe. Side 30 av 55