Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: ADR E18 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: ADR E18 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: E18, MOTORVEIBRU OVER DRAMMENSELVA, UTVIDELSE FRA 2-KJØREFELT, TIL 4-KJØREFELT; SØKNAD FRA STATENS VEGVESEN BUSKERUD OM TILLATELSE TIL TILTAK / RAMMETILLATELSE. INNSTILLING TIL: Formannskapet-driftsstyret for økonomi- og plansaker Administrasjonens innstilling: Saken legges frem til behandling. Nils Fr. Wisløff rådmann Malvin Bjorøy byggesaksjef

2 Saksutredning: Sammendrag Formannskapet avslo å gi Statens vegvesen rammetillatelse for utvidelsen av E18-motorveibrua og avviste vegvesenets klage. Fylkesmannen har ved brev opphevet kommunens vedtak om å ikke ta klagen til følge og ber Drammen kommune om å gi vegvesenet rammetillatelse. Det er klarlagt at fylkesmannen selv kan fatte vedtak om å gi rammetillatelse, og i brev datert fremgår at fylkesmannen vil vurdere å gjøre det dersom Drammen kommune påny vil avslå søknaden om rammetillatelse. Det er rådmannens vurdering at fylkesmannens behandling av klagesaken ikke har frembrakt nye momenter. Sakens karakter er slik at det ikke er naturlig for rådmannen å fremme ny instilling i saken. Formannskapet har 2 alternative måter å behandle saken på: 1. Opprettholde vedtaket i sak 0235/ , dvs ikke gi rammetillatelse. 2. Gi rammetillatelse med de vilkår som er aktuelle. Bakgrunn Formannskapet behandlet i sak 235/02, søknad datert fra Statens vegvesen, Buskerud vegkontor, om "rammetillatelse for utvidelse av E18-motorveibro over Drammenselva fra to til fire kjørefelt", og fattet følgende vedtak: "Drammen kommune viser til den reviderte avtale om VPD av , der det framgår at Staten selv har tatt det fulle og hele ansvar for beslutningen om utvidelse av E-18 i form av ny motorveibru. Når staten ved to anledninger og senest i brev fra Miljøverndepartementet av , hevder at reguleringsplanen av 1972 gir tilstrekkelig grunnlag for gjennomføring av den planlagte utvidelsen av motorveibrua over Drammenselva, kan Drammen kommune ikke se at dette standpunktet begrunnes med henvisning til aktuelle hjemler i lov/forskrift. Tvert i mot, er Drammen kommune av den oppfatning at kommunen ikke har lovhjemmel til å gi byggetillatelse til prosjektet uten forutgående konsekvensutredning (jfr. pbl. 93). Drammen kommune bygger sitt standpunkt på juridiske betenkninger fra prof.dr.juris Carl August Fleischer og professor Daniel Rogstad (vedlagt). Søknad om rammetillatelse må derfor avslås inntil kravene i pbl er oppfylt. Det må arbeides for at Kleivenetunnelen blir fullført samtidig med utvidelsen av E-18." Utskrift av møtebok følger i vedlegg 1. Ved brev datert klaget Statens vegvesen på vedtaket, jfr. vedlegg 2. Formannskapet behandlet sak 0278/02 "E18, Ny motorveibru, klage over avslag på rammetillatelse" og fattet følgende vedtak: "Klage fra Statens Vegvesen, Buskerud vegkontor, over avslag på søknad om rammetillatelse for oppføring av ny motorveibro (E 18) tas ikke til følge. Saken sendes fylkesmannen i Buskerud til behandling." Utskrift av møtebok følger i vedlegg 3. Fylkesmannen i Buskerud har behandlet klagen og i brev datert meddelt følgende vedtak:

3 "Klagen fra Statens vegvesen Buskerud tas til følge. I henhold til forvaltningslovens 34 tredje ledd oppheves vedtak av Drammen formannskapdriftstyret for økonomi og plansaker , sak 0235/02 og saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen ber om at de blir gitt en rammetillatelse i samsvar med plan- og bygningsloven og underliggende lovverk". Fylkesmannens brev følger i vedlegg 4. Vurdering I begrunnelsen for sitt vedtak sier fylkesmannen om kommunens rolle: til enhver tid tar stilling til hvorvidt det bør utarbeides plan for et område eventuelt om tidligere vedtatte planer bør endres. - Fylkesmannen finner dog at denne saken er av en så vidt spesiell karakter at man bør fravike denne hovedregel." Fylkesmannen viser deretter til at det har vært en offentlig debatt, at saken har vært undergitt en rekke vurderinger på ulikt nivå i den kommunale og statlige forvaltning, at det er viktige nasjonale interesser knyttet til saken, at det vil være samfunnsmessig meget uheldig med ytterligere utsettelse av prosjektet, at det er påløpt betydelige utgifter til prosjektet, at det er utarbeidet en miljørevisjon av planen, og at kommunens vedtak er vedtatt «med knappest mulig flertall». Ut fra dette finner fylkesmannen «etter en samlet vurdering av alle sakens forhold» at kommunen ikke har hjemmel for sitt vedtak om å avslå søknaden om rammetillatelse. Administrasjonen kan ikke se at begrunnelsen inneholder nye momenter i saken. Etter fylkesmannens vedtak synes Drammen kommune som myndighetsutøver å ha følgende alternative måter å opptre på: 1. Opprettholde sitt vedtak av (unntatt anmodningen om igangsetting av planarbeid for Kleivenetunnelen). 2. Innvilge rammetillatelse med de eventuelle vilkår kommunen mener er nødvendig, som følge av Fylkesmannens vedtak , hvor Fylkesmannen ber om at det blir gitt en rammetillatelse i samsvar med plan- og bygningsloven og underliggende lovverk. A. Rettslig ansvar som følge av å gi rammetillatelse Det er i ulike sammenhenger vist til at det organ som vedtar å gi tillatelse til å bygge motorveibrua må påregne å bli stevnet for domstolene for å få prøvet lovligheten av vedtaket. Et søksmål skal rettes mot det forvaltningsorgan som har fattet det endelige vedtak i saken. Det er vanskelig å bedømme risikoen for å bli stevnet av parter med rettlig søksmålskompetanse, gitt at DK gir rammetillatelse. Når det gjelder risikoen for å bli trukket til rettslig ansvar i en eventuell rettsak bemerkes: Drammen kommune har gjort betydelige anstrengelser for å underbygge sitt standpunkt om at reguleringplanen av 1972 ikke hjemler bygging uten ny reguleringsprosess. I denne sammenheng nevnes: Vedtak om nedleggelse av midlertidig bygge- og deleforbud som fylkesmannen opphevet Avtale om veipakke Drammen datert der det blant flere forutsetninger legges til grunn i pkt. 1.4 "Drammen kommune må erkjenne at staten selv har valgt denne elvekryssingsløsningen og derigjennom tatt det fulle og hele ansvar for denne beslutningen." og hvor staten har akseptert at Drammen kommune har følgende særmerknad: "Drammen kommune er ikke tilfreds med den

4 planprosess som staten legger til grunn for valg av E-18`s kryssing av Drammenselva, og den begrensning dette kan gi, blant annet for miljøforbedringer, fremkommelighet og for kryssløsninger." Vedtak om å ikke innvilge rammetillatelse som fylkesmannen opphevet B. Ansvar som følge av å ikke gi rammetillatelse I møtet med samferdselsministeren og statens vegvesen ble situasjonen omkring kommunens håndtering av søknaden om rammetillatelse gjennomgått. Vegdirektøren ba Drammen kommune tenke over om kommunen ved å eventuelt ikke innvilge rammetillatelse kunne tenkes å komme i en ansvarsposisjon overfor statens vegvesen som har planlagt å inngå kontrakter med enterprenører med det første. Til dette vil administrasjonen bemerke at Plan- og bygningslovens 93 fastsetter at "tiltak som krever søknad og tillatelse,.. må ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse". Vedtak skal således foreligge før igangsetting, kommunen kan derfor ikke tenkes å komme i en ansvarsposisjon fordi tiltakshaver forserer sin prosjektutvikling. At tiltakshaver utvikler prosjekter og innhenter anbud før vedtak og tillatelse foreligger er ikke uvanlig for å vinne tid, men dette er arbeid som uansett foretas av tiltakshaver for egen regning og risiko. C. Fylkesmannen har hjemmel til selv å gi rammetillatelse Administrasjonen har ved brev datert bedt fylkesmannen avklare om fylkesmannen selv har anledning til å gi Statens Vegvesen rammetillatelse, jfr. vedlegg 5. Fylkesmannen har i sitt svarbrev datert bekreftet dette og viser til forvaltningslovens 34 "klageinstansens kompetanse", siste ledd: "Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling." Fylkesmannen bemerker videre: "Det er derfor ikke tvilsomt at klageorganet er gitt myndighet til å fatte nytt vedtak i saken. Dette betyr at fylkesmannen i ovennevnte sak kunne ha gitt rammetillatelsen selv. Når vi allikevel etter en grundig vurdering fant å sende saken tilbake med anmodning om at dette ble gjort av kommunen, skyldes dette dels fylkesmannens praksis i lignende saker, dels rammetillatelsens kompleksitet og omfang." Fylkesmannen skriver avslutningsvis: "Skulle kommunen etter en fornyet behandling av saken, avslå søknaden om rammetillatelse med samme begunnelse som tidligere, vil fylkesmannen foreta en fornyet vurdering av om vi, til tross for ovennevnte forhold, bør gi rmmetillatelse slik at igangsettingstillatelse kan gis." jfr. vedlegg 6. D. Statens vegvesens rett til grunn og rettigheter Fylkesmannen har i sin redegjørelse i klagsaken lagt til grunn at spørsmål om eierskap til grunn og rett til bruk av arealer for utvidelse av motorveibrua er et forhold som må løses mellom partene uavhengig av klagesaken. Administrasjonen er enig i dette og vil dersom formannskapet ønsker det fremme egen sak om dette. Som ledd i å forberede en slik eventuell sak har Drammen Eiendom innhentet en betenkning fra prof. Rogstad vedrørende vegvesenets posisjon til å kunne få hånd om eventuelle grunnarealer og rettigheter som tidligere ikke er ervervet (vedlegg 7.)

5 Konklusjonen er at vegvesenet vanskelig kan få hånd om evt. manglende arealer ved ekspropriasjon uten gyldig reguleringsplan. E. Vilkår knyttet til eventuell rammetillatelse Administrasjonens tidligere vurdering av brutiltaket isolert sett, påpekte mangler vedr. estetikk og utforming i forhold til miljøet. Det ble foreslått betingelser hvis rammetillatelse skulle gis. Vilkårene er i etterkant drøftet med veivesenet som har sluttet seg til at slike vilkår settes og avklares i en trinnvis behandling. Ved rammetillatelse og trinnvis behandling er det en forutsetning at del-tiltak som anses underordnet lar seg løse innenfor tiltakets rammer og byggetid. Følgende tiltak må dokumenteres tilstrekkelig for godkjenning innen byggesakens halve tidsforløp, og må foreligge ferdigstilt ved byggesakens avslutning: - Tiltak mot støy, luftforurensing og vibrasjoner, samt en estetisk og funksjonell utforming i rampeomåder mot tilliggende veier og bebyggelse. - Tiltak for å gjøre arealet langs og under brua på Bragernes og Strømsø estetisk og funksjonelt må avklares gjennom utomhusplan, herunder estetisk utforming av landskap og vegetasjon der høye bratte skjæringer oppstår i veiens overgangssoner. Det vises forøvrig til saksutredningen i formannskapsak 0235/02, (bilag 8) hvorfra følgende punkter fremheves: - Bangeløkkakrysset må ferdigstilles i tråd med estetiske og funksjonelle løsninger. - Collettsgates fremtidige forlengelse må ikke hindres av eventuelle tiltak under brua i området. - Brukonstruksjonens utforming må dokumentere og avklares vedr. materialvalg i kledninger, overflater og detaljering med sikte på robuste og estetiske løsninger som er holdbare over lang tid. - Veibelysningen må revurderes ut fra visuell virkning i landskapet. Problematikk omkring en endring/omlegging av kommunal pumpeledning ved et planlagt brufundament anses å finne sin løsning uavhengig av bruprosjektet. Konklusjon Administrasjonen anser at det foreligger 2 alternativer : Alternativ 1: Drammen kommune avslår søknad om rammetillatelse og opprettholder avslaget av , med unntak av vedtakets siste ledd vedrørende Kleivenetunnelen. Det vises til snr. 0235/02, (vedlegg 1). Alternativ 2: Drammen kommune gir rammetillatelse som følge av Fylkesmannens vedtak , hvor Fylkesmannen ber om at det blir gitt en rammetillatelse i samsvar med plan- og bygningsloven og underliggende lovverk. Saken har en slik karakter at det ikke er naturlig at rådmannen fremmer ny innstilling.

6 Vedlegg: 1) Vedtak i Formannskapet , Utskrift av møtebok 2) Klage fra Statens vegvesen Buskerud vegkontor ) Vedtak i Formannskapet , Utskrift av møtebok 4) Fylkesmannens vedtak i brev ) Brev fra kommunen til fylkesmannen ) Brev fra fylkesmannen til kommunen ) Utredning II fra Daniel Rogstad ) Saksfremlegg til formannskapet (02/ )