Bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede

Transkript

1 Bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede Trondheim kommunerevisjon November 2006

2 Forord Denne rapporten presenterer kommunerevisjonens undersøkelse: Bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede. Undersøkelsen tar utgangspunkt i ansattes synspunkt på omfanget av bruk av tvang og makt, og deres synspunkt på arbeidet som gjøres for å begrense bruk av tvang og makt. Undersøkelsen var i utgangspunktet tenkt som et forvaltningsrevisjonsprosjekt med problemstilling og vurderingskriterier. På grunn av lav svarprosent og de svakheter det medfører for å kunne generalisere fra datamaterialet, valgte vi å presentere undersøkelsen som en kartlegging. Vi beskriver tendenser og mønstre i datamaterialet, men konkluderer ikke på bakgrunn av kriterier. Prosjektgruppen har bestått av Thomas Furunes og Kari Wuttudal (prosjektleder). Trondheim Per Olav Nilsen Revisjonsdirektør Kari Wuttudal Revisor Thomas Furunes Revisor Bruk av tvang og makt

3 INNHOLD SAMMENDRAG BAKGRUNN TEMA GJENNOMFØRING OG METODE MULIGE ÅRSAKER TIL LAV SVARPROSENT HVEM HAR SVART OG BETYDNINGEN FOR REPRESENTATIVITET RESULTATER OMFANGET AV BRUK AV TVANG OG MAKT RAPPORTERING I BRUK AV TVANG OG MAKT HAR KOMMUNEN IVERKSATT TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV TVANG OG MAKT I BOLIGENE? Ansatte har fått opplæring i tema som kan hindre bruk av tvang og makt Tjenestene i boligene er utformet slik at bruk av tvang og makt reduseres AVSLUTNING...28 LITTERATURLISTE...31 VEDLEGG: TABELLER...32 Tabelloversikt Tabell 1. Svarprosent fordelt på stillingsandel....9 Tabell 2. Andel ansatte fordelt på stillingsandel. Prosent. N= Tabell 3. Antall år i tjenesten. Prosent. N= Tabell 5 Omfang i bruk av tvang og makt i skadeavvergende hensikt i nødsituasjoner. N= Tabell 6 Omfang av bruk av tvang og makt i ikke skadeavvergende hensikt. N= Tabell 7: Hyppighet av tvilstilfeller. Prosent. N= Tabell 8: Hyppighet av at meldinger ikke sendes inn når det har vært brukt makt og tvang. N= Tabell 9: Hyppighet av at meldinger sendes inn når det er tvil om en har utført tvang eller makt. N= Tabell 10: Grunner til at meldinger ikke sendes. N= Tabell 11: Ansattes egenvurdering av om opplæringen har vært tilstrekkelig på ulike områder. Prosent...19 Tabell 12: Andel som mener det er avsatt eller ikke avsatt tilstrekkelig tid til refleksjon på arbeidsplassen. Prosent. N= Tabell 13: Ansattes syn på arbeidet med å redusere bruken av tvang og makt:...22 Tabell 14: Ivaretakelse av personlige områder Tabell 15: Ansattes syn på fagansvarliges oppfølging av episoder der tvang var brukt. N= Tabell 16: Påstander...26 Bruk av tvang og makt

4 Sammendrag trådte et nytt regelverk i kraft, kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Kapittel 4A omhandler rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Formålet med bestemmelsene er å hindre eller redusere behovet for bruk av tvang og makt. Det stilles strenge krav for å kunne anvende tvang og makt, kommunen må fatte vedtak om anvendelse av tvang og vedtaket skal overprøves av fylkesmannen. Det foreligger usikkerhet på hvordan regelverket praktiseres i Trondheim kommune, spesielt i forhold til de utviklingshemmede som ikke har vedtak etter 4A og der fylkesmannen ikke er inne. På bakgrunn av dette er kommunerevisjonen bedt av kontrollkomiteen om å undersøke omfanget av uhjemlet bruk av makt og tvang i tjenesteyting overfor psykisk utviklingshemmede i deres boliger, og undersøke på hvilken måte kommunen arbeider for å unngå tvangsbruk. Metode Det er til sammen 38 boliger, fordelt på 21 soner, og 506 ansatte i boligene. Spørreskjema ble sendt til alle ansatte som arbeidet i boliger til psykisk utviklingshemmede. Totalt 203 ansatte har svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 40, hos de med lav stillingsandel er svarprosenten lavest. Dette utfordrer representativiteten i materialet. På bakgrunn av at det er usikkerhet ved representativiteten og de svakheter det medfører for å kunne generalisere, har vi valgt å presentere undersøkelsen som en kartlegging. Det betyr at vi ikke konkluderer på bakgrunn av kriterier, men beskriver tendenser og mønstre slik de framkommer av datamaterialet. Vi har undersøkt tre tema som angår bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede, 1) omfanget av bruk av tvang og makt i boliger til psykisk utviklingshemmede, 2) rapportering av bruk av tvang og makt, 3) samt om kommunen har iverksatt tiltak for å begrense bruk av tvang og makt i boligene, spesielt har vi sett på opplæring av ansatte og arbeidet med å redusere bruk av tvang og makt i boligene. Omfang og rapportering Vi har spurt om omfang av bruk av tvang og makt der det ikke foreligger vedtak etter kap.4a De fleste opplever aldri eller noen ganger i året at det brukes tvang og makt. Omtrent en fjerdedel av de ansatte opplever at det brukes tvang og makt noen ganger i måneden eller oftere. Når det gjelder bruk av tvang og makt i skadeavvergende tiltak, kan det dreie seg om nødsituasjoner som er lovhjemlet. Når det gjelder tiltak i enkeltstående tilfeller som ikke er skadeavvergende, er disse ikke lovhjemlet. Det er nettopp innenfor de områdene som ikke er lovhjemlet at mange ansatte opplever at de er i tvil om de bruker tvang eller makt. Mange ansatte har gitt eksempler på situasjoner der de bruker verbal overtalelse eller manipulering og der de ofte føler det utøves tvang og makt over for bruker. Sosial- og helsedirektoratet sier at alminnelige oppfordringer ikke regnes som bruk av tvang og makt. Tjenesteyterne opplever dette som et vanskelig område og noen har også påpekt at de synes dette er et neglisjert problemområde i forhold til bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede. Et flertall av de ansatte er imidlertid ikke i tvil om de utøver tvang eller makt. Bruk av tvang og makt

5 De fleste opplever at det sendes inn meldinger om bruk av tvang og makt, mens omtrent en fjerdedel oppgir at de noen ganger eller oftere ikke melder inn episoder der tvang og makt har vært brukt. Når det gjelder situasjoner der de har vært i tvil om tvang eller makt har vært brukt, oppgir de fleste at de sjeldent eller aldri sender melding. De fleste mener at grunnen til underrapportering er at systemet er for byråkratisk, tidsnød eller at de ikke vet hvordan meldingsskjemaene fylles ut. Manglende opplæring i rapporteringssystemene var en av grunnene til at det ikke ble meldt ifra Opplæring Stort sett mener de ansatte at de har fått tilstrekkelig opplæring på de områdene som de er spurt om. Ansatte er minst fornøyd med opplæringen i alternative måter å jobbe på, en fjerdedel har liten eller ingen opplæring i dette. De med små stillingsandeler er mindre fornøyd med opplæringen enn de med store stillinger, spesielt på områdene tvang og makt, etikk og holdninger, alternative måter å jobbe på og opplæring i lover og regler som styrer bruken av tvang og makt. Over halvparten av respondentene mener at det ikke er avsatt nok tid til refleksjon over hvordan man arbeider. Ansatte er minst fornøyd med den tid som avsettes til refleksjon over hva tvang og makt er. De er mest fornøyd med den tid som avsettes til refleksjon over enkeltepisoder og hendelser. Arbeid med å redusere bruk av tvang Stort sett mener ca. 60% av de ansatte at det arbeides bra eller meget bra på ulike områder med å redusere bruk av tvang og makt. Best mener ansatte at det arbeides med tilrettelegging av den fysiske utformingen i boligen. Det arbeides minst med å registrere og endre uheldige samspill mellom bruker og ansatt, en tredjedel mener det arbeides mindre bra eller dårlig med dette. Omtrent like mange, mener også at det ikke arbeides godt nok med å utprøve alternative tiltak og metoder, og utprøving av kommunikasjonsformer. På ett område mener de i små stillinger i større grad enn de i store stillinger at det arbeides mindre bra: utprøving av alternative tiltak. Det var også området alternative måter å arbeide på som de ansatte mente de hadde fått minst opplæring i. De fleste ansatte mener det arbeides godt med medisinske problemer, adferdsproblematikk, og ulike funksjonshemminger. Ansatte mener at det er best ivaretakelse på området medisinsk oppfølging og utredning, nær en tredjedel svarer svært godt. De områdene som oppgis å ivaretas minst godt er psykiske problemer og ernæringsproblematikk. I forhold til ivaretakelse av adferdsproblematikk så mener en større andel av de i små stillinger at dette ikke er godt ivaretatt, enn de i større stillinger. Dette kan ha sammenheng med at de i små stillinger i større grad enn de i større stillinger mener at opplæring i forhold til tvang og makt ikke er tilstrekkelig. Når det gjelder veiledning og oppfølging av situasjoner der tvang og makt ble brukt, svarer de aller fleste at oppfølgingen fra fagansvarlig var god. Bruk av tvang og makt

6 På spørsmål om andre tiltak for å redusere bruken av tvang og makt er de fleste fornøyd med hvordan arbeidet med evalueringen av egne mål og metoder, graden av kollektive rutiner og hvordan kravsituasjoner håndteres på deres arbeidsplass. Det området der ansatte er mest kritisk til er bemanningen, den oppleves av et flertall som for lav. Også forholdsvis mange mente at det er stor ustabilitet i personalgruppa. Generelt vil revisjonen bemerke at det later til at det i Trondheim kommune arbeides bra i forhold til bruken av tvang og makt. Det arbeides minst med å registrere og endre uheldige samspill mellom bruker og ansatt, utprøve alternative tiltak og metoder, og utprøving av kommunikasjonsformer. De fleste tilfeller av tvang og makt rapporteres. Rapporteringen anses imidlertid av mange som byråkratisk og vanskelig. Bedre opplæring i rapporteringssystemet etterspørres. Det synes å være mye usikkerhet blant ansatte hvorvidt de utfører tvang eller ikke, spesielt i situasjoner som handler om ivaretakelse av grunnleggende behov. Det fører blant annet til at flertallet ikke melder ifra i situasjoner der de er i tvil om de har utført tvang eller ikke. Vi ser også at mange etterlyser mer tid til refleksjon over bruk av tvang og makt og opplæring i alternative måter å arbeide på. Selv om grunnlaget for undersøkelsen er noe tynt på grunn av lav svarprosent, kan det tyde på at Trondheim kommune har en utfordring i forhold til ansatte med minst stillingsandel. Dette er en gruppe som det kan være vanskelig å nå i forhold til opplæring og oppfølging på temaet. Kommunen har ansvar for å sikre opplæring til alt personell i tjenesten. Ansvarlig for vedtak etter kap 4A i Trondheim kommune har lest rapporten og er enig i konklusjonene. Bruk av tvang og makt

7 1. Bakgrunn trådte midlertidige regler i sosialtjenesteloven om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming i kraft. Formålet med bestemmelsene var å hindre eller redusere behovet for bruk av tvang og makt. For de tilfelle tvangstiltak ble funnet nødvendig skulle bestemmelsene bidra til å sikre rettsikkerheten til den utviklingshemmede. Bestemmelsene er videreført i et permanent regelverk i nytt kapittel 4A i sosialtjenesteloven, som trådte i kraft Det stilles strenge krav for å kunne anvende tvang og makt, kommunen må fatte vedtak om anvendelse av tvang og vedtaket skal overprøves av fylkesmannen. Det foreligger usikkerhet på hvordan regelverket praktiseres i Trondheim kommune, spesielt i forhold til de utviklingshemmede hvor fylkesmannen ikke er inne. På bakgrunn av dette er kommunerevisjonen bedt av kontrollkomiteen om å undersøke omfanget av uhjemlet bruk av makt og tvang i tjenesteyting ovenfor psykisk utviklingshemmede i deres boliger, og på hvilken måte kommunen arbeider for å unngå tvangsbruk. 2. Tema Tema for prosjektet er å undersøke omfanget av bruk av tvang og makt i boliger til psykisk utviklingshemmede, om det er stor underrapportering i bruk av tvang og makt, samt å undersøke hvordan ansatte opplever situasjonen på sine arbeidsplasser, deriblant om det arbeides med å unngå bruk av tvang og makt. Ved forståelsen av begrepet tvang, legger kommunerevisjonen til grunn definisjonen i lov om sosiale tjenester 4a-2 2. ledd: Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt. I henhold til lov om sosiale tjenester 4a-5 kan det anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner, eller c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. For at man skal kunne anvende tvang og makt etter bokstav b og c stilles det strenge krav til saksbehandling. Vedtakene skal settes opp skriftlig og oversendes til fylkesmannen for overprøving. Når det gjelder bokstav c) vil ikke vilkåret for å få hjemlet tiltaket være oppfylt dersom tjenestemottakeren bare sporadisk motsetter seg omsorg for å dekke grunnleggende behov. Det forutsettes at problemet knyttet til de grunnleggende behovene viser seg regelmessig og at man etter en konkret vurdering finner at det kan gi vesentlig skade på sikt. Derfor er det Bruk av tvang og makt

8 ikke tilstrekkelig at en tjenestemottaker har flere enkeltstående episoder der hun nekter å spise, drikke, dusje osv. Det betyr at det ikke er tillatt å bruke tvang og makt i slike enkeltstående episoder 1. I denne undersøkelsen ser vi på omfanget av og arbeidet med skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner som omtalt under a), og tiltak som omtalt under b) og c) der det ikke foreligger vedtak som er oversendt fylkesmannen for overprøving. I lov om sosiale tjenester og i internkontrollforskriftene pekes det på at kommunen må gjennom planlegging, organisering og styring bidra til at virksomhetene ikke utøver ulovlig tvang og makt. Innholdet i tvangsbegrepet skal være kjent for overordnet faglig ansvarlig og nedover i organisasjonen til alle ansatte som arbeider med utviklingshemmede. Kommuner som har tjenestemottakere med utfordrende adferd har plikt til å sørge for at forholdene blir lagt til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tema for undersøkelsen er: 1. Omfang av bruk av tvang og makt. 2. Rapportering av bruk av tvang og makt. 3. Har kommunen iverksatt tiltak for å begrense bruk av tvang og makt i boligene? For at kommunen skal arbeide godt med å unngå bruk av tvang skal ansatte ha opplæring i problematikken og det skal arbeides med å utprøve alternative tiltak og arbeidsformer i det daglige virke. Vi har derfor sett på disse områdene: a) Ansatte har fått opplæring i tema som kan hindre bruk av tvang og makt. b) Tjenestene i boligene er utformet slik at bruk av tvang og makt unngås. a) Ansatte har fått opplæring i tema som kan hindre bruk av tvang og makt. Med henvisning til sosialtjenesteloven sier fylkesmannen i Sør-Trøndelag følgende: Tjenesteyterne må ha tilstrekkelig kunnskap så de kan identifisere tvang og makt i tjenesten, og ha kunnskap for å kunne innrette seg etter lovens ordning for når makt og tvang kan anvendes. Konsekvensen av manglende kunnskap om lovens tvangsbegrep kan bli at det blir individuelle definisjoner av tvangsbegrepet, og da ofte ut fra hensiktsmessighetsgrunner 3. Etter sosialtjenesteloven og forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten har kommunen ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell. Ansatte er forpliktet til å delta i den opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Ansvaret for nødvendig opplæring er ikke begrenset til fagpersonell, men gjelder alt personell i tjenesten. Selv om kommunen sikrer opplæring innebærer ikke det nødvendigvis at praksis fører til ønsket kvalitet i tjenestene. Kommunene og ansatte har også et ansvar for å sikre at opplæring og kompetanse omsettes i faglig forsvarlig praksis 4. Faglig forsvarlig praksis kan også sikres ved at det er tid til refleksjon og at enkelte situasjoner som har oppstått diskuteres. 1 Rundskriv 15-10/2004, Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Sosial - og helsedirektoratet, s Lov om sosiale tjenester 2-1,2-3, 4A-2 og 4A-4 og internkontrollforskriften annet ledd c. 3 Rapport fra tilsyn med Trondheim kommune Valentinlyst sone Brøsetveien bofellesskap (2005) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag s.4. 4 Rapport fra Helsetilsynet, 6/2005. Bruk av tvang og makt

9 Vi har stilt spørsmål til ansatte om de mener at de har fått tilstrekkelig opplæring i forhold til den enkelte brukers generelle og spesielle behov (for eksempel medisinske, psykiske, adferdsmessige med mer), om bruk av tvang overfor den enkelte, og om lover og regler som styrer bruken av tvang. Vi spurte også om de hadde fått opplæring i etikk, holdninger og verdier, og i alternative måter å arbeide på. I tillegg svarte ansatte på om de hadde fått oppfølging av fagansvarlig dersom de hadde utført tvang eller makt overfor enkelte. b) Tjenestene i boligene er utformet slik at bruk av tvang og makt unngås. I rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet sies det om tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming at organiseringen av tilbudet kan ha betydning for behovet for å bruke tvang og makt. Tjenestene må organiseres og tilrettelegges slik at disse er stabile rundt den enkelte bruker. Mangel på individuelle tjenester, uhensiktsmessige fellesskapsløsninger, manglende kompetanse, mange tjenesteytere i personalgruppen kan lede til økt utagering, selvskading mv, som igjen kan føre til bruk av tvang og makt. Videre pekes det på at fysisk tilrettelegging og endring av fysiske rammebetingelser, som for eksempel flytting til bedre egnet bolig, er faktorer som bidrar til å begrense bruk av tvang og makt. 5 Helse- og sosialdirektoratet peker på at utfordrende adferd i stor grad har sin årsaksforklaring i manglende og uklar samhandling og kommunikasjon. Mål og metoder må evalueres i forhold til de resultater som oppnås. Tema b) er på denne bakgrunn undersøkt med spørsmål til ansatte om hvor godt de mener en del arbeidsområder er ivaretatt på sin arbeidsplass. Disse er blant annet medisinsk oppfølging og utredning, adferdsproblematikk, psykiske problemer, funksjonshemminger knyttet til syn, hørsel, bevegelse med mer. Vi spurte også om det arbeides godt i forhold til hjelpemidler, kommunikasjon, utprøving av alternative tiltak/metoder og fysisk tilrettelegging i bolig. 3. Gjennomføring og metode Vi gjennomførte et forprosjekt før oppstart av hovedprosjektet. I forprosjektet hadde vi samtale med fylkesmannen i Sør-Trøndelag om det tilsynsarbeid de utførte i kommunen. Ellers intervjuet vi 8 personer med utgangspunkt i en intervjuguide. Hensikten med intervjuene var å få deres oppfatning av håndteringen av bruk av makt og tvang, hvilke systemer de brukte og om det var bestemte tema de mente vi burde ha med i det spørreskjemaet vi skulle utarbeide for hovedprosjektet. Følgende personer ble intervjuet: - tre enhetsledere - tre fagansvarlige. - en rådgiver i fagstaben til rådmannen med spesielt ansvar for området -to personer fra Habiliteringstjenesten for voksne, Sør-Trøndelag 5 Rundskriv 15-10/2004 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Sosial og helsedirektoratet, s 21, s 25. Bruk av tvang og makt

10 I følge opplysninger fra enhetslederne er det til sammen 38 boliger, fordelt på 21 soner, og 506 ansatte i boligene. Spørreskjema ble sendt til alle ansatte som arbeidet i boliger til psykisk utviklingshemmede. Spørreskjema ble sendt via Questback 6 til de med PC tilkoblet TK-nett, i alt 388 respondenter. For å nå de som ikke hadde tilgang til e-post, ble det sendt ut spørreskjema på papir til alle boligene, med frankert svarkonvolutt. Totalt 203 ansatte har svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 40. Dette utfordrer representativiteten i materialet. Vi skal se litt på mulige årsaker til den lave svarprosenten, og hva som kjennetegner de som har svart. 3.1 Mulige årsaker til lav svarprosent Dataproblemer. Det viste seg at de fleste ansatte hadde problemer med å svare via Questback fordi de er knyttet til sikker sone i datanettet i kommunen. Vi sendte ut e-post til alle om problemet og ba de avvente å svare på undersøkelsen. Etter 3-4 uker var problemet løst og vi sendte ut ny oppfordring om å svare. Andelen som svarte var lav, slik at vi sendte ut en purring via e-post. Kontaktpersonen for prosjektet hos rådmannen ba også enhetslederne om å oppfordre sine ansatte om å svare. Enhetslederne fikk skjema tilsendt via e-post slik at de kunne kopiere opp til de som trengte papirversjon. De datatekniske problemene medførte at undersøkelsen trakk ut i tid, og kan være en av årsakene til den lave svarprosenten. Stillingsandeler Som nevnt fikk vi en svarprosent på 40%. Ser vi på alle stillingsandelene så er svarprosenten størst i gruppa med høyest stillingsandel, 58%, mens i de andre gruppene varier svarprosenten mellom 22% og 32%, se tabell 2. Tabell 1. Svarprosent fordelt på stillingsandel. Stillingsandel Antall svar Antall ansatte totalt i boligene Svarprosent 1-20% % 21-40% % 41-60% % 61-80% % % % Ikke angitt stillingsandel 7 Totalt % 6 QuestBack er et webbasert verktøy for å utforme og distribuere spørreundersøkelser, samt innsamling og dataanalyse. Spørreskjema sendes ut til respondenten via . Questback ivaretar anonymiteten til de som svarer på våre undersøkelser. Bruk av tvang og makt

11 Det kan være ulike grunner til at ansatte med lavere stillingsandeler ikke svarer på undersøkelsen. De kan ha mindre tilgang til datamaskin, eller være mer ukjent med bruken av den. Det er også mulig at de har mindre tilknytning til arbeidsplassen, og derfor i mindre grad anser at undersøkelsen angår dem eller at de finner det vanskelig å svare på undersøkelsen. På slutten av spørreskjemaet kunne respondentene kommentere undersøkelsen eller temaet fritt. En ansatt kommentert undersøkelsen med nettopp vansker i forhold til lav stillingsandel: Understreker at det var vanskelig å svare på noen av spørsmålene, siden tvang og makt er et definisjonsspørsmål, og at min helgestilling gjør at jeg ikke har mulighet til å få like god oversikt og innsikt, hvilket gjør det vanskelig å svare på spørsmål angående praksis i boligen. 3.2 Hvem har svart og betydningen for representativitet Stillingsandel. I tabell 2 ser vi at blant de som har svart, har over halvparten, 54%, en stillingsandel mellom %. 67% av respondentene har over 60% stillingsandel. Det er altså de med størst stillingsandel som utgjør den største gruppa i datagrunnlaget. Tabell 2. Andel ansatte fordelt på stillingsandel. Prosent. N=197. Stillingsandel Prosent 1-20% 8 % 21-40% 11 % 41-60% 14 % 61-80% 13 % % 54 % Erfaring - antall år i tjenesten. 8% av de ansatte har arbeidet mindre enn ett år med tjenester til psykisk utviklingshemmede, mens 29% har arbeidet mellom 2-5 år i tjenesten. 62% av de ansatte har erfaring lengre enn 6 år, hvorav 19% av disse har mer enn 15 års erfaring. Tabell 3. Antall år i tjenesten. Prosent. N=196. Hvor lenge har du arbeidet med tjenester til Prosent utviklingshemmede? 1-12 mnd 8 % 2-5 år 29 % 6-10 år 26 % år 18 % Mer enn 15 år 19 % Ser vi på erfaring i forhold til stillingsandel, ser vi i tabell 4 en tendens til at de med lavere stillingsandel, også har arbeidet i kortere tid med tjenester til utviklingshemmede, enn de med høyere stillingsandel. Omtrent en fjerdedel av de som har stillingsandel under 40% har arbeidet under ett år i tjenesten, mens ingen har arbeidet 11 år eller mer. Tilsvarende ser vi at svært få med stillingsandel over 60% har jobbet under ett år, mens i underkant av halvparten har mer enn 11 års erfaring med å arbeide med psykisk utviklingshemmede, se tabell 4. Bruk av tvang og makt

12 Tabell 4 Antall år i tjenesten etter stillingsandel. Total Hvilken stillingsandel har du? 1-20% 21-40% 41-60% 61-80% % 1-12 mnd 7% 25% 23% 8% 4% 2% Hvor lenge har du arbeidet med tjenester til psykisk utviklingshemmede? 2-5 år 28% 69% 59% 31% 19% 17% 6-10 år 27% 6% 14% 23% 26% 34% år 18% 0% 5% 27% 33% 19% Mer enn 15 år 19% 0% 5% 12% 19% 28% N I tabell 2 så vi at de fleste av respondentene, 67%, har en stillingsandel over 60%, og dette er stort sett ansatte med lang erfaring i tjenesten. Dersom det forholder seg slik at ansatte i små stillinger og med mindre ansiennitet ville ha svart annerledes enn de med lengre erfaring og med større stillingsandeler, betyr det en skjevhet i materialet. Dette svekker representativiteten. Vår gjennomgang av datamaterialet sett i forhold til stillingsandel viser imidlertid at det ikke er noe tydelig mønster som viser at de med liten stillingsandel svarer konsekvent annerledes enn de med stor stillingsandel, med unntak av noen områder. Dette styrker datagrunnlaget på tross av lav svarprosent i gruppen med lav stillingsandel. Oppsummering representativitet. En svarprosent på 40% er lite tilfredsstillende. Spesielt er svarprosenten lav hos de med lave stillingsandeler og minst ansiennitet og erfaring i å arbeide med utviklingshemmede. Undersøkelsen var i utgangspunktet tenkt som et forvaltningsrevisjonsprosjekt med problemstilling og vurderingskriterier. På bakgrunn av at det er usikkerhet ved representativiteten i materialet og de svakheter det medfører for å kunne generalisere, har vi valgt å presentere undersøkelsen som en kartlegging. Det betyr at vi ikke konkluderer på bakgrunn av kriterier, men beskriver tendenser og mønstre slik de framkommer av datamaterialet. Bruk av tvang og makt

13 4. Resultater Tema for undersøkelsen er omfanget av bruk av tvang og makt i boliger til psykisk utviklingshemmede og om det er underrapportering i bruk av tvang og makt. Dette gjelder ikke de som har vedtak etter kap. 4A. I tillegg ser vi på hvordan ansatte opplever situasjonen på sine arbeidsplasser, deriblant om opplæringen er tilfredsstillende og om det arbeides med å unngå bruk av tvang og makt. 203 personer har svart på undersøkelsen. I tabellene vil antall resondenter variere, da ikke alle har svart på alle spørsmålene. 4.1 Omfanget av bruk av tvang og makt. Vi skal her se på i hvilken grad ansatte opplever bruk av tvang og makt på egen arbeidsplass. Ansatte har svart på om de opplever bruk av tvang og makt i tilfeller der det ikke foreligger vedtak etter kap.4a. 7 Tabell 5 Omfang i bruk av tvang og makt i skadeavvergende hensikt i nødsituasjoner. N=196. Hvor ofte opplever du bruk av Prosent tvang og makt i skadeavvergende hensikt? Aldri 30 % Noen ganger i året 41 % Noen ganger i måneden 13 % Noen ganger i uka 8 % Hver dag 5 % Flere ganger om dagen 3 % Et flertall av de ansatte, 70%, har en eller annen gang opplevd at det brukes tvang og makt i skadeavvergende hensikt i nødsituasjoner. De fleste av disse, 41%, har opplevd skadeavvergende tiltak noen ganger i året. 29 % har opplevd bruk av tvang og makt noen ganger i måneden eller oftere. Skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner skal meldes inn til fylkesmannen og ledelsen i kommunen, samt hjelpeverge eller verge. Ved bruk av planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner skal det søkes om vedtak fra fylkesmannen etter 4A. At det brukes tvang eller makt noen ganger i måneden eller oftere, kan tolkes som gjentatte nødsituasjoner, dersom dette gjelder en og samme person, og ikke mange forskjellige personer. Kommunerevisjonen har ikke opplysning om de rapporterte tilfeller av tvang og makt retter seg mot en eller flere brukere. Enkelte tjenestemottakere som er ute av stand til å dra omsorg for seg selv motsetter seg at tjenesteyterne gir dem nødvendig omsorg. Utgangspunktet i loven er at det ut fra hensynet til regelmessig, forsvarlig pleie vil kunne vurderes bruk av tvang, selv om ikke hver enkelt situasjon 7 I følge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er det totalt 24 personer som har vedtak om bruk av tvang og makt etter lov om sosiale tjenester kapital 4A. Bruk av tvang og makt

14 innebærer en direkte fare for vesentlig skade. På samme måte som at ved planlagt bruk av skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, skal bruk av tvang og makt i situasjoner der grunnleggende behov skal ivaretas være hjemlet i et vedtak som er overprøvd av fylkesmannen. Slike situasjoner kan være tiltak for å dekke tjenestemottakerens behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, og opplærings- og treningstiltak. Vi har spurt ansatte om hvor ofte de opplever bruk av tvang og makt i situasjoner som ikke er skadeavvergende, og der det ikke er vedtak etter kap.4a. Tabell 6 Omfang av bruk av tvang og makt i ikke skadeavvergende hensikt. N=196. Hvor ofte opplever du at det Prosent brukes tvang og makt i ikke skadeavvergende hensikt? Aldri 44 % Noen ganger i året 31 % Noen ganger i måneden 12 % Noen ganger i uka 7 % Hver dag 4 % Flere ganger om dagen 2 % 56% av de ansatte har opplevd at det brukes tvang eller makt i ikke skadeavvergende situasjoner. 25% av disse opplever tvangsbruk noen ganger i måneden eller mer, 31 % noen ganger i året. Tvilstilfeller Vi har spurt ansatte om hvor ofte de er i tvil om de bruker makt og tvang eller ikke, og ba de beskrive hvilke situasjoner dette dreide seg om. Som vi skal se nedenfor handler mange av episodene om omsorg og hjelpetiltak for å dekke grunnleggende behov. Tabell 7: Hyppighet av tvilstilfeller. Prosent. N=197. Hvor ofte er du i tvil om du utfører tvang/makt? Prosent Aldri 20 % Sjeldent 40 % Noen ganger 35 % Ofte 4 % Svært ofte 0 % 20% av de ansatte har aldri vært i tvil om de har utført tvang og makt eller ikke og svært få opplever det ofte, 4%. Ellers så fordeler de ansatte seg slik at 35% opplever tvilstilfeller noen ganger, mens 40% svarer sjeldent. Vi har bedt respondentene om å beskrive hvilke situasjoner de har vært i tvil om de har utført makt eller tvang. Mange benyttet anledningen til å beskrive slik situasjoner, 79 personer. Vi skal se på noen tema og episoder som flere nevnte. Bruk av tvang og makt

15 Grunnleggende behov. Flere beskriver situasjoner der de er i tvil om de utfører tvang og makt som handler om å begrense tilgangen til mat. En respondent sier: I forhold til å begrense matinntak på allerede overvektige brukere. Dette er brukere som kan spise til de kaster opp. Det blir aldri gitt for lite mat med den hensikt å redusere vekt. Dette er snakk om situasjoner der normalt matinntak ikke alltid virker tilfredsstillende eller som en annen sier Det kan være i det daglige, som å fjerne ting så de ikke blir ødelagt, begrense matinntak o.l. Tvil om en utøver tvang kan også være når tjenestemottaker ikke vil spise: I matsituasjoner, av og til vil ikke bruker ha mat. Andre situasjoner som er nevnt er i forhold til medisiner: Når man vekker bruker (i helg) for at denne skal ta medisinen sin. Og I situasjoner der personen nekter å stå opp, i situasjoner der personen nekter å gå på arbeid. Hindre tilgang Flere har påpekt tvil om det er makt og tvang å hindre tjenestemottakere tilgang til mat eller andre ting: Innlåsing av mat i bod som er låst som bruker ikke har tilgang til eller Legge mat i fryser hvor vedkommende ikke har tilgang (pga fysisk handikap). Det kan også handle om å hindre tilgang til røyk: Forholdet jeg er usikker på om det er makt og tvang gjelder bare den ene tingen om å begrense røyk. Jeg er også enig om at det må gjøres, men er usikker på om det oppnår kriterier for makt og tvang under kap. 4A En respondent kaller dette gråsone og fortsetter Bruker som røyker. Røyking er mer viktig for han enn alt annet (spise, personlig hygiene). Vi skal på en positiv måte oppfordre til en avtale om røyking. Dersom bruker uenig, skal han få tilgang på røyk. Økonomi er også et område som flere har nevnt der de føler tvil om de utfører tvang eller makt: I forhold til økonomi. Bruker har ikke tallbegrep og ønsker å handle mye av en type vare, f. eks joggesko. eller Økonomi, prøver å holde tilbake når bruker ønsker å kjøpe ting som ikke er nødvendig. Det å hindre tilgang kan også være å hindre fysisk ved å låse dører: Vi låser av og til ytterdører slik at brukeren er uten mulighet til å gå ut. Det kan diskuteres om dette er tilstrekkelig til brukers beste slik at det kan rettferdiggjøres. En annen sier: Vi låser ytterdør fra fellesgang. Brukerne er ikke i stand til å gå ut døra ved egen hjelp. En bruker kan gå ut ved egen hjelp, men denne er blind og derfor sies det at døra er låst. Manipulasjon Mange har beskrevet situasjoner der de er i tvil om de bruker tvang eller makt der verbal overtalelse er tema. Dette er situasjoner der forholdet mellom oppfordring og manipulasjon er uklare. Mange er usikre i situasjoner der de føler de lurer og manipulerer bruker til å gjøre noe han/hun ikke ønsker eller får bruker til å velge det som ansatte ønsker. En sier det slik Aldri vært borti episoder med bruk av fysisk tvang/makt, men lurer noen ganger på hvor grensa går mellom argumentasjon/overtalelse når vedkommende ikke vil i utgangspunktet (verbalt, selv om dette ikke defineres som tvang/makt i loven). Flere skriver om tvil om slik verbal makt i hverdagssituasjoner og omsorg. Hvor går grensen mellom det å påvirke bruker, sette krav til og presse eller manipulere for å få hverdagen til å funger best mulig både for oss og bruker. Det er satt stort fokus på det å gå i fysisk konfrontasjon Bruk av tvang og makt

16 i kap. 4A eller det å holde igjen mat ol, men det som går på det verbale og hvordan det kan påvirke bruker. For eksempel hvis bruker sier han vil gå i butikken, men du vet at hvis dette gjennomføres kommer det mest sannsynlig til å skape en situasjon som medfører store ubehag for både deg og bruker, ubehag som er både segregerende og stigmatiserende for bruker, så du sier butikken er stengt!?? Andre sier det slik : Bruker svart kontroll for å styre unna situasjoner som kan bli vanskelig for bruker og ansatt Oppsummering Vi har spurt om omfang av bruk av tvang og makt der det ikke foreligger vedtak etter kap.4a Omtrent en fjerdedel av de ansatte opplever at det brukes tvang og makt noen ganger i måneden eller oftere. Når det gjelder bruk av tvang og makt i skadeavvergende tiltak, kan det dreie seg om nødsituasjoner som er lovhjemlet. Når det gjelder tiltak i enkeltstående episoder for å dekke grunnleggende behov som mat, drikke, personlig hygiene osv, er disse ikke lovhjemlet. 60% er sjeldent eller aldri i tvil om de bruker tvang eller makt. I de tilfeller der ansatte beskriver situasjoner der de har vært i tvil om de har brukt tvang eller makt, handler mange nettopp om å dekke grunnleggende behov. Mange har gitt eksempler på situasjoner der de bruker verbal overtalelse eller manipulering og der de føler det utøves tvang og makt overfor bruker. Sosial- og helsedirektoratet sier at alminnelige oppfordringer ikke regnes som bruk av tvang og makt. Dette omfatter det å overtale tjenestemottakeren til å gjøre eller unnlate noe, muntlig veiledning og vanlig motiveringsarbeid. Det er ingen skarp grense mellom en trussel og nøytral forklaring av hvilke konsekvenser en handling kan få. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes konkret om det dreier seg om en trussel eller ikke. Respondentene opplever dette som et vanskelig område og noen har også påpekt at de synes dette er et neglisjert problemområde i forhold til bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede. 4.2 Rapportering i bruk av tvang og makt Dersom det meldes inn mange meldinger om nødsituasjoner og bruk av makt og tvang overfor en person, kan fylkesmannen undersøke om det bør foreligge vedtak etter 4A. Også ledelsen i kommunen skal ha kopi av slike meldinger, og kan gjøre sine undersøkelser. Hjelpeverger eller verger kan ta situasjonen opp med kommunen dersom de synes at det blir sendt mange meldinger om bruk av tvang og makt i nødsituasjoner. Systemet fordrer at meldinger blir sendt når det brukes tvang og makt. Vi har spurt de ansatte om hvor ofte de opplever at det ikke sendes meldinger når det har vært situasjoner det er brukt tvang og makt i skadeavvergende hensikt og hvor det ikke foreligger vedtak etter kap.4a. Bruk av tvang og makt

17 Tabell 8: Hyppighet av at meldinger ikke sendes inn når det har vært brukt makt og tvang. N=196. Hvor ofte opplever du at det ikke sendes Prosent melding om bruk av tvang og makt? Aldri 37 % Sjeldent 34 % Noen ganger 15 % Ofte 7 % Alltid 2 % Uaktuelt 5 % Som vi ser av tabellen oppgir de fleste,71%, at de sjeldent eller aldri opplever at det ikke sendes inn melding om bruk av makt og tvang. 24% av de ansatte oppgir at de noen ganger eller oftere opplever at maktbruk ikke meldes ifra. Underrapportering forekommer, men i de aller fleste tilfeller meldes det ifra om bruk av tvang og makt. Vi har også spurt om det sendes meldinger, enten av en selv eller fagansvarlig, når det har vært tvil om en har utført tvang eller makt. Tabell 9: Hyppighet av at meldinger sendes inn når det er tvil om en har utført tvang eller makt. N=162. Dersom du har vært i tvil om du utfører tvang, hvor ofte har du eller fagansvarlig sendt melding om tiltaket? Prosent Aldri 49 % Sjeldent 25 % Noen ganger 18 % Ofte 2 % Alltid 7 % Svarfordelingen her er omtrent omvendt i forhold til innrapportering i tydelige situasjoner om maktbruk da de fleste opplever at det sendes inn meldinger. I tabell 9 mener de fleste, 74%, at de sjeldent eller aldri sender melding dersom de er i tvil om at de har brukt tvang eller makt. Vi har også spurt om hva de tror er grunnen til at meldinger ikke sendes inn. Flere svaralternativ kunne krysses av. Bruk av tvang og makt

18 Tabell 10: Grunner til at meldinger ikke sendes. N=171. Hvilke av årsakene nevnt nedenfor mener du er de viktigste til at meldinger ikke Prosent sendes Systemet er for byråkratisk 34 % Har ikke tid 30 % Har ikke mulighet (må være sammen med bruker, kun en på vakt) 10 % Vet ikke hvordan skjemaet skal fylles ut 30 % Kommer ikke inn på nettet 10 % Har ikke skjema tilgjengelig 13 % Redd for å fremstå som en som bruker mye makt 16 % Redd for å få kritikk fra fagansvarlig eller kollegaer 13 % Uaktuelt 28 % Byråkratisk. Det som oppgis som den viktigste grunnen til underrapportering er at systemet er for byråkratisk, 34%, og den nest viktigste grunnen er at man ikke vet hvordan skjemaet skal fylles ut. Det kan jo henge sammen med at systemet oppleves som tungvint og byråkratisk. Mange mener at mangel på tid er en årsak til underrapportering. En ansatt sier det slik: Alle grep som kunne få ned mengden skjema som her skal fylles ut...uten at det går utover nødvendig rapportering ville vært supert! Det brukes veldig mye tid på dette! En del mente også at det å være redd for å fremstå som en som bruker makt kunne være en grunn til at meldinger ikke sendes. Spørreskjemaet hadde også et åpent felt der respondentene kunne kommentere det som gjelder meldinger, og 31 personer benyttet seg av dette. Det var spesielt to tema som gikk igjen som grunner til at det ikke meldes ifra, tvil om det utføres tvang og makt, og manglende opplæring. Tvil Flere påpekte at det ofte er tvil om handlingen er bruk av tvang og makt, og at det derfor ikke sendes melding om hendelsen: Når man er i tvil om det er bruk av tvang og makt, blir det ofte til at man ikke sender inn noen melding mest pga tidsnød. En annen sier det slik: Savner hyppigere refleksjoner i personalgruppa vedrørende hva som er bruk av makt og tvang og hvordan dette eventuelt skal føres. og Vi må bli flinkere til å diskutere, og bli enige om en felles plattform for hva vi regner som makt og tvang En annen sier Tror en viktig årsak til at meldinger ikke sendes er usikkerhet/uvitenhet i forhold til om man utfører tvang/makt (f.eks måten man snakker til bruker på). Andre mener at slike situasjoner bør meldes : Hvis jeg er i tvil om det er en situasjon som er makt/tvang så diskuteres det og hvis svaret er ja, sendes det alltid melding. Som oftest ender vi på at det er tryggere å sende inn en gang for mye. En annen sier: Meldinger bør alltid skrives dersom minst en av personalet er i tvil om det var tvang eller ikke. Det finnes mange grensetilfeller som ikke nødvendigvis er tvang, men som kan være på grensa etisk når det gjelder utøvelsen av personalets makt til å få en bruker til å etterlyde. Bruk av tvang og makt

19 Manglende opplæring Når mange opplever meldingssystemet som byråkratisk, vil naturlig nok behovet for opplæring melde seg. Flere anslå mangelfull opplæring i rapportering som årsak til at hendelser ikke ble meldt ifra: Vi er for lite flinke til å lære ansatte opp i Gerica slik at de kan rapportere bruk av tvang og makt, samt at vi også ikke er flinke nok til å informere om hvilke tiltak som gjelder. Intern informasjon og diskusjoner er det også for lite av. En annen sier det slik: Vi har for liten tid og vi har fått for lite opplæring i hvordan det gjøres (Gerica) og vi blir i tvil om hvorvidt vi trenger å melde i fra. En annen påpeker at det ikke holder med kurs, men også opplæring på arbeidsplassen er nødvendig: Det er ikke praksis på arbeidsplassen å sende inn melding/skjema selv om vi har lært på kurs at det skal gjøres. Ingen opplæring på arbeidsplassen i forhold til melding, kun rask gjennomgang på kurset. Oppsummering De fleste opplever at det sendes inn meldinger om bruk av tvang og makt, mens omtrent en fjerdedel oppgir at de noen ganger eller oftere ikke melder inn episoder der tvang og makt har vært brukt. Når det gjelder situasjoner der de har vært i tvil om tvang eller makt har vært brukt, oppgir de fleste, 74%, at de sjeldent eller aldri sender melding. De fleste mener at grunnen til underrapportering er at systemet er for byråkratisk, tidsnød eller at de ikke vet hvordan meldingsskjemaene fylles ut. På det åpne spørsmålet svarte også flere at manglende opplæring i rapporteringssystemene var en av grunnene til at det ikke ble meldt ifra. Flere har nevnt at når det er uklart hva som er tvang og makt, sendes heller ikke meldinger om dette, men at de ønsker mer avklaring i forhold til dette. 4.3 Har kommunen iverksatt tiltak for å redusere bruk av tvang og makt i boligene? Kommunen skal planlegge og organisere tjenestene slik at virksomhetene i minst mulig grad utøver tvang og makt. Innholdet i tvangsbegrepet skal være kjent for overordnet faglig ansvarlig og nedover i organisasjonen til alle ansatte som arbeider med utviklingshemmede. 8 Temaet er: Har kommunen tiltak slik at man reduserer bruk av tvang og makt i boligene? For å belyse dette har vi sett spesielt på to områder: a). Ansatte har fått opplæring i tema som kan hindre bruk av tvang og makt. b) Tjenestene i boligene er utformet slik at bruk av tvang og makt unngås Ansatte har fått opplæring i tema som kan hindre bruk av tvang og makt. Som nevnt i kapittel 3 har kommunen ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell. Ansvaret for nødvendig opplæring er ikke begrenset til fagpersonell, men gjelder alt personell i tjenesten. Kommunen og ansatte har også et ansvar for å sikre at opplæring og kompetanse omsettes i faglig forsvarlig praksis. Faglig forsvarlig praksis kan også sikres ved at det er tid til refleksjon og at enkeltsituasjoner som har oppstått diskuteres. 8 Rundskriv 15-10/2004, Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Sosial - og helsedirektoratet, s Bruk av tvang og makt

20 Vi har spurt de ansatte om i hvilken grad de mener de har fått opplæring på ulike områder som bør ivaretas for å kunne unngå bruk av tvang og makt. I dette spørsmålet ba vi de ansatte om å gjøre en vurdering av om de har fått tilstrekkelig opplæring i forhold til egen jobbsituasjon og de behov brukerne har. Tabell 11: Ansattes egenvurdering av om opplæringen har vært tilstrekkelig på ulike områder. Prosent. I hvilken grad mener du at du har fått tilstrekkelig opplæring på følgende områder:.. den enkelte brukers generelle behov.. den enkeltes brukers spesielle behov (for eksempel medisinske, psykiske, adferdsmessige med mer).. bruk av tvang overfor den enkelte.. til lover og regler som styrer bruken av tvang I stor grad I noen grad I liten grad Ingen opplæring Uaktuelt 80 % 17 % 4 % 0 % 0 % % 31 % 4 % 1 % 0 % % 29 % 8 % 3 % 7 % % 33 % 11 % 1 % 1 % etikk, holdninger og verdier 57 % 32 % 7 % 4 % 0 % alternative måter å arbeide på 34 % 41 % 20 % 5 % 1 % 194 N Generelle og spesielle behov Tjenester skal gis ut fra individuelle vurderinger, slik at det tas hensyn til både individuelle og spesifikke behov. Individuelle behov er knyttet til den enkelte og innebærer at individuelle forskjeller i interesser og personlighet skal tillegges stor vekt i tjenesteytingen. Utviklingshemmede risikerer å utvikle andre problemer eller lidelser ved siden av de kognitive. Det kan være nedsatt forståelse av omgivelsene generelt, nedsatt språk og kommunikasjonskompetanse 9. Sosial og helsedirektoratet påpeker at somatisk sykdom kan medføre smerte og ubehag, dersom dette ikke behandles kan utfordrende adferd oppstå. Likeledes kan ubehandled psykiske lidelser eller ikke ivaretakelse av andre behov knyttet til syn, hørsel, bevegelseshemming med mer, forverre situasjonen for den enkelte. Det er viktig at tjenesteyterne er oppmerksomme på slike forhold. 10 De aller fleste ansatte, 97%, mener de i stor eller noen grad har fått tilstrekkelig opplæring i den enkelte brukers generelle behov, og eventuelle spesielle behov, 96%. Tvang og makt Kommunen plikter å gjøre innholdet i tvangsbegrepet kjent i organisasjonen. 9 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Rundskriv 15/2004, s Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Rundskriv 15/2004, s 30 Bruk av tvang og makt

21 De fleste mener også de har fått tilstrekkelig opplæring på område tvang og makt. Cirka 11% mener de i liten eller ingen grad har fått opplæring på området tvang og makt, enten det gjelder den enkelte eller lovverket. Imidlertid ser vi at omtrent en tredjedel av de ansatte i stillingsandel 20% eller mindre mente de i liten grad hadde fått tilstrekkelig opplæring i hvordan unngå eller håndtere bruk av tvang overfor den enkelte, mens kun 6% av de med størst stillingsandel mente det samme (se tabell Ia i vedlegg). Samme tendens forsterkes i spørsmålet om opplæring i det lovverk som styrer bruken av tvang. Flere av de med lavest stillingsandel mener at opplæringen i liten grad er tilstrekkelig enn de med høyest stillingsandel, henholdsvis 44% og 7% (se tabell Ib i vedlegg). Etikk og holdninger Helse- og sosialdirektoratet vektlegger viktigheten av at ansatte har et bevisst forhold til de grunnleggende rettigheter som alle utviklingshemmede har 11. Tiltakene skal prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Utgangspunktet er respekt for enkeltmennesket og dets autonomi Både nasjonal og internasjonal forskning tyder på at tjenesteyternes holdninger og arbeidsmåter er viktig for å forebygge og redusere forekomst av utfordrende adferd 12. På spørsmål om de har fått tilstrekkelig opplæring på området etikk, holdninger og verdier, svarte 90% bekreftende til dette. Også når det gjelder opplæring i etikk, holdninger og verdier, mener de med små stillinger (1-40% stillingsandel) i mindre grad enn de med større stillingsandeler at opplæringen er tilstrekkelig. Likeledes ser vi at blant de med små stillingsandeler mener 25% at de har fått lite eller ingen opplæring i etikk og holdninger, mens svært få i store stillingsandeler mener dette, 8% ( se tabell II i vedlegg). Alternative måter å jobbe på I forbindelse med innføring av kapittel 4A i sosialtjenesteloven legges det vekt på forebygging og det er krav om at alternative løsninger er prøvd før eventuelle tvangstiltak iverksettes. Det er en forutsetning at alle tilgjengelige og forsvarlige faglige tilnærminger skal utnyttes for å unngå bruk av tvang og makt 13. De fleste mener de har fått tilstrekkelig opplæring i alternative måter å arbeide på, 75%, mens 25% av de ansatte mener at de i liten grad har fått tilstrekkelig opplæring. Det er altså på dette området at de fleste mener opplæringen har vært mangelfull. Når det gjelder alternative måter å jobbe på er også tendensen slik at de med små stillingsandeler i mindre grad mener opplæringen er tilstrekkelig enn de med store stillingsandeler. Flertallet, 63%, i stillingsandel 1-20% mener de i liten grad har tilstrekkelig opplæring i alternative arbeidsformer. Nærmere halvparten, 45%, i stillingsandel 21-40% mener de har fått liten eller ingen opplæring (se tabell III i vedlegg). Tid til refleksjon Opplæring og kompetanseutvikling kan også handle om tid til å reflektere over egne handlinger og arbeidsformer. I kap. 4A er det et krav om forebygging slik at det legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. Forebygging knyttet til omgivelsene gjelder blant annet forbedring 11 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Rundskriv 15/2004, s Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Rundskriv 15/2004, s 25,s Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Rundskriv 15/2004., s 43 Bruk av tvang og makt

22 og tilpassing av generelle tjenester, økt kompetanse hos tjenesteyterne innen faglig forståelse og etisk refleksjon. 14 I spørreskjemaet spurte vi om ansatte mente at det var satt av tid til refleksjon over arbeidsmåter, hva tvang og makt er, refleksjon over holdninger og over egne grenser og ansvar. Tabell 12: Andel som mener det er avsatt eller ikke avsatt tilstrekkelig tid til refleksjon på arbeidsplassen. Prosent. N=195. Mener du at det på din arbeidsplass er avsatt tid til Ja Nei Vet ikke følgende:.. refleksjon over erfaringer og arbeidsmåter 43 % 50 % 7 %.. refleksjon over hva makt og tvang er 40 % 54 % 6 %.. refleksjon over enkeltepisoder og hendelser 54 % 42 % 4 %.. refleksjon over holdninger og verdier 43 % 53 % 5 %.. refleksjon over egne grenser/ egen trygghet 42 % 51 % 7 %.. diskusjon om ansvar/ grenser for ansvar 41 % 51 % 9 % Litt over halvparten av de ansatte mener at det ikke er avsatt tid til refleksjon på arbeidsplassen Unntaket er refleksjon over enkeltepisoder og hendelser, der svarer litt over halvparten at det er avsatt tilstrekkelig tid. Oppsummering Stort sett mener de ansatte at de har fått tilstrekkelig opplæring på de områdene som de er spurt om. Ansatte er minst fornøyd med opplæringen i alternative måter en kan jobbe på. De med små stillingsandeler er mindre fornøyd med opplæringen enn de med store stillinger, spesielt på områdene tvang og makt, etikk og holdninger og alternative måter å jobbe på og opplæring i lover og regler som styrer bruken av tvang og makt. Litt over halvparten av respondentene mener at det ikke er avsatt nok tid til refleksjon over hvordan man arbeider og over egne holdninger Tjenestene i boligene er utformet slik at bruk av tvang og makt reduseres. I kapittel 2 så vi på at det er flere forhold ved tjenestene som bør ivaretas slik at tvang og makt i størst mulig grad unngås. Tema som belyses her er ansattes syn på arbeidet med å redusere bruk av tvang og makt på egen arbeidsplass, ivaretakelse av personlige sider ved brukerne og oppfølging av hendelser der tvang og makt har vært brukt. 14 Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, Rundskriv 15/2004., s 42 Bruk av tvang og makt