Saksbehandler: Rønnaug Aaberg Andresen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rønnaug Aaberg Andresen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/ Dato: ALMEDALSVEIEN 28F, 16/158 - HYTTEEIENDOM INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET driftsstyre for økonomi og plansaker Administrasjonens innstilling: Saken tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør

2 Saksutredning: BAKGRUNN Formannskapet driftsstyre for økonomi og plansaker ba i møte administrasjonen om å legge fram dokumentasjon om historikk og behandling av diverse saker i medhold av plan- og bygningsloven mv i forhold til hytteeiendom med adresse Almedalsveien 28F. Området har i kommuneplanens arealdel status som LNF-område. Redegjørelse for historikk vedrørende eiendommen og behandlingen av diverse saker i forhold til planog bygningsloven etter nåværende eiers overtakelse ligger ved som eget notat. Dokumentasjon i form av kopier av saksdokumentene legges fram som utrykt vedlegg.. Som dokumentasjonen viser, ble eiendommen kjøpt av nåværende eier som hytteeiendom i Søknad om bruksendring for å kunne etablere hytta som fast helårsbolig er ikke innkommet til kommunen. Søknad om påbygging av hytta ble behandlet og avslått i Avslaget ble enstemmig stadfestet av kommunens klagenemnd, og opprettholdt ved fylkesmannens klageavgjørelse Adkomstveien fram til hytta er klassifisert som traktorvei i utmark og er underlagt lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Den kan dermed kan ikke lovlig trafikkeres med motorkjøretøy annet enn til skogbruksformål. Ulovlig bilkjøring er påklaget av nabo og anmeldt av kommunen Politisaken er ikke avsluttet. Søknadspliktig strømframføring til hytta ved Buskerud Kraftnett ble utfør tuten søknad og er i ettertid avslått av kommunen med begrunnelse at dette er i strid med kommuneplanens arealdel (LNFområde) Dispensasjon ble vurdert og avslått. Klage over avslaget fra hytteeier ble avvist av kommunen pga oversittelse av klagefristen. Kommunens avvisningsvedtak ble påklaget til fylkesmannen, men fylkesmannen har ved brev av stadfestet kommunens vedtak. Oppført strømanlegg ble pålagt revet, med ileggelse av tvangsmulkt inntil oppfyllelse. Buskerud Kraftnett har påklaget avslaget på framføring av ledningsnett, pålegg om riving av anlegget og ileggelse av tvangsmulkt. Klagen er nå under behandling hos fylkesmannen. Innleggelse av vann i hytta er avhengig av søknad om utslippstillatelse fordi eiendommen ikke er knyttet til offentlig avløpsledning. Slik søknad er pålagt innsendt, men ikke kommet inn til kommunen. Hytteeier har ved udatert brev stilet til klagenemnda framlagt en del dokumenter til framleggelse for formannsskapet (opprinnelig planlagt til møte ). Ved gjennomgåelse av disse dokumentene har en ikke funnet at det er fremlagt nye opplysninger, eller andre opplysninger som får betydning for administrasjonens vurdering av saken. Det bemerkes likevel at et av dokumentene i vedlegget, som er en håndskrevet utskrift av en e-post, med påskrift "Rett avskrift bevitnes", ikke var fullstendig idet setningen "Her kommer hele spørsmålet." i den opprinnelige e-posten er utelatt. På denne måten tillegges formuleringer i et protokollført spørsmål fra en folkevalgt uriktig en

3 navngitt ansatt i kommunen. Samme person som har bekreftet avskriften har også i brev kommentert den uriktige påstanden. Hytteeiers dokumenter følger saken som særskilt utrykt vedlegg, med tillegg av den fullstendige teksten i e-posten.. En gjør også oppmerksom på at kommunen har forholdt seg til advokat Storemoen som hytteeiers fullmektig i saken, og ikke til tidligere fullmektig. Adv. Storemoen har senere fratrådt som hytteeierens advokat. Ny advokat i firma Torkildsen, Tennøe & Co. ble engasjert i november og ba om at saken ble utsatt slik at man fikk anledning til å sette seg inn i den. Advokatfirmaet Torkildsen, Tennøe & Co. ble imidlertid allerede i desember skiftet ut som hytteeierens advokat med Advokatfellesskapet Wessel v/adv. Svein Andersen, som den sendte et lengre brev med sitt syn på saken til Drammen kommune v/ordføreren. Kommunen er kjent med at advokat Storemoen den bragte den saken som gjelder avvisning av klage på fremføring av strømtilførsel inn for sivilombudsmannen. Kommunen har foreløpig ikke fått noen henvendelse fra sivilombudsmannen om saken. I adv. Andersens brev av fremsettes flere uriktige "faktaopplysninger". Adv. Andersen finner det således bl. a. "åpenbart" at "nærværende eiendom er bebygget med en helårsbolig, Helårsboligen ble approbert i 1946 og umiddelbart oppført". Den bygning som ble oppført etter byggetillatelsen av 1946 var imidlertid bare et uthus på ca. 3 x 9 m, idet eieren ikke klarte å skaffe tilstrekkelige bygningsmaterialer til å oppføre en enebolig. Det lille uthuset ble imidlertid bygget og tatt i bruk som hytte av daværende eier, som sammen med sin familie var bosatt i Leiv Eriksons gate 5 på Gulskogen fra 1938 til Uthuset/hytta ble senere påbygget ved to anledninger, og er i dag på ca. 60 kvm, mens det foreliggende grunnrisset av tomten med den approberte eneboligen viser en bygning på ca. 120 kvm med en helt annen form og beliggenhet enn nåværende hytte. Denne historien er bekreftet av den opprinnelige eiers sønn, som selv deltok i byggingen av uthuset. Sønnen hadde for øvrig vært kontaktet av hytteeieren og hennes advokat, og advokat Andersen må derfor ha kjent til at den approberte helårsboligen aldri var blitt oppført. Videre opplyser adv. Andersen at søknad om utslippstillatelse "er utformet av Konnerud Rør og er oversendt Drammen kommune". Ved henvendelse til Konnerud Rør får kommuneadvokaten imidlertid opplyst at man der er helt ukjent med en slik søknad. VURDERING AV MULIGE LØSNINGER AV SPØRSMÅLET OM BRUK AV HYTTEEIENDOMMEN Kommuneplanen og kommuneplanens arealdel bygger bl.a. på en visjon om utvikling av en tett by omgitt av vakker natur. I denne sammenheng er det en utfordring å sikre almenhetens interesser særlig i de viktigste utfartsområdene til marka. Gradvis endring av tidligere hytteeiendommer til boliger gjennom ulike oppgraderingstiltak og motorferdsel som kommunen bare delvis makter å føre tilsyn med, står i motsetning til dette. Konflikter med hytte/boligeiere er en del av dette bildet.

4 Kommunen har igangsatt arbeid med å forberede bystyresak om forvaltning av LNF-områdene (bystyrekomité) der denne problemstillingen blir sentral. Problemstillingen er kjent fra området omkring Landfalltjern/Tverkenveien og fremtrer stadig tydeligere i området, og videre ved Dalen parkering/steglevann på Konnerud samt området Almedalsveien/Haukås som er et intenst utnyttet nærfriluftsområde for Konnerud. Også områdene Dalen (Dalenveien/Kollerudveien) og Konnerudkollen (Sofie Amalies vei/baustrømveien) har bolig/hytteblanding, men motorferdselskonfliktene er her stort sett avklart. Når ulike løsninger i saken vedrørende Almedalsveien 28F drøftes, er det grunnleggende å ha med seg den helhetlige problemstillingen og dermed være oppmerksom på presedensproblematikken (dvs. forvaltningsrettens generelle krav om likebehandling) som på ulike måter kan oppstå. Alternative løsninger i saken: 1.Den lovforståelse og praksis som kommunen så langt har lagt til grunn i saken, fastslås og videreføres. Hytteeieren vil da måtte tilbakeføre eventuelle ulovlige endringer og selv vurdere om hytta er hensiktsmessig for henne til bruk som hytte. 2. Den omhandlede hytteeiendommen ligger i LNF-område, med de innskrenkninger og restriksjoner på utnyttelse som dette innebærer. Dersom bruksendring av eiendommen til helårsbolig, med innlagt elektrisk strøm, vann/utslipp og tillatelse til bilkjøring fram til eiendommen skal kunne tillates, vil dette betinge at områdets reguleringsmessige status tas opp til vurdering. Kommunen står imidlertid ikke fritt til å endre LNF-status, idet andre myndigheter, som fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen skal uttale seg til og vil kunne motsette seg dette. Kommunen må også for eget vedkommende vurdere om det er ønskelig å endre reguleringsmessig status, under hensyn til de konsekvensene en slik løsning ville ha både for dette og andre tilsvarende områder. Presedensvirkninger, jf. prinsippet om likebehandling, må også vurderes. 3. Med henblikk på å bevare LNF-status og sikre at området fortsatt blir brukt som slik status forutsetter, dvs. til landbruksformål eller som friluftsområde til allmenn bruk og ikke helårs boligbruk, kan kommunen vurdere overtakelse av eiendommen med sikte på enten riving av bebyggelsen eller annen form for utnyttelse til friluftsformål. Det må i den forbindelse vurderes om kommunen har disponible midler som kan brukes til et slikt formål. Det må imidlertid også tas i betraktning at en slik overtakelse vil kunne få konsekvenser ut fra likebehandlingshensyn hvis andre hytteeiere i marka ønsker at kommunen skal kjøpe dem ut fra tilsvarende eiendommer. 4. En tenkelig handlemåte kan være å overse/unnlate å følge opp saken overfor hytteeier. En slik løsning er det umulig for forvaltningen å tilrå eller legge til grunn, da kommunen som offentlig organ er bundet av og må praktisere de rettssikkerhetsgarantier som ligger i både forvaltningslov og særlovgivningen på området, jfr. bl. a. plan- og bygningslovens 10-2 som pålegger kommunen å "føre tilsyn med at plan- og bygningslovgivningen holdes i kommunen."

5 RÅDMANNENS KONKLUSJON Rådmannen legger vekt på at i saker som den foreliggende skal lovgivningen følges og de skal undergis korrekt saksbehandling, noe som i størst mulig grad sikrer at like tilfelle behandles likt. I to av (del)sakene vedrørende Almedalsveien 28F har også fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak, noe som bekrefter at lovforståelse og saksbehandling ikke har lidt av vesentlige feil og mangler. Rådmannen gjør særlig oppmerksom på de konsekvenser av reguleringsmessig og likebehandlingsmessig karakter som vil kunne følge av løsningene under 2. og 3, og finner derfor vanskelig å kunne legge frem en annen tilrådning enn å anbefale alternativ 1. Vedlegg: Trykt vedlegg: Notat om eiendomshistorikk og saksbehandling

6 Notat ALMEDALSVEIEN 28 F, 16/158, EIENDOMSHISTORIKK OG SAKSBEHANDLING. I sak om Almedalsveien 28 F ba formannskapet i møte administrasjonen skaffe fram dokumentasjon om hele denne saken for å komme fram til løsninger som er til det beste for alle parter. Rådmannen har forelagt saken for kommuneadvokaten som har avgitt følgende redegjørelse: Svar: Diverse eiendomshistorikk Eiendommen, som ligger ved Haukåsveien, men som har adresse til Almedalsveien, ble utskilt som byggetomt fra Strøm skog i 1944, tinglyst Strømsgodset bygningsråd v/bygningssjefen ga byggetillatelse for oppføring av en enebolig på ca. 120 kvm med uthus på eiendommen den Boligen ble imidlertid aldri oppført og byggetillatelsen utløp etter 1 år, jfr. bygningsloven av Derimot ble uthuset på ca. 3 x 9 m oppført og tatt i bruk som hytte av eieren og hans familie, som var bosatt på Gulskogen fra 1938 til Uthuset ble senere påbygget to ganger til en størrelse på ca. 60 kvm, og er den hytten som står på eiendommen i dag. Disse faktaopplysninger er stadfestet av den opprinnelige eiers sønn, som selv deltok ved byggingen av uthuset i Ca søkte samme eiere igjen om oppføring av en enebolig på eiendommen. Årstallet kan vi ikke dokumentere da arkivmappen ble ødelagt ved brannen i kjellerarkivet sommeren 2002, men administrasjonen hadde gjennomgått dokumentene før brannen. Det var i søknaden vist til tidligere byggetillatelse. Søker skrev at den tidligere godkjente boligen aldri var blitt oppført fordi man umiddelbart etter krigen ikke hadde klart å skaffe materialer til en enebolig. Den nye søknaden ble avslått med den begrunnelse at det ikke var offentlige avløpsledninger i området som boligen kunne tilknyttes. Uthuset/hytten ble noen år senere solgt og det har senere vært flere eierskifter. Samtlige eiere har bare benyttet hytten som hytte. Drammen folkeregister har ikke kunnet finne at eiendommen noensinne har vært boligadresse for noen.

7 I en skattetakst fra står det: Liten hytte, bratt adkomst, dårlig vei. Hundeklubben. Norges Hunde Landsforbund v/buskerud Hundeklubb kjøpte eiendommen som hytteeiendom i jf. kjøpekontrakt datert Buskerud Hundeklubb søkte om bruksendring fra hytte til klubbhus i Søknaden ble avslått med den begrunnelse at trafikken til hytta vil medføre ulemper både for boligområdet, som adkomstveien går gjennom, og for bruken av naturområdet som hytta ligger i. Vedtaket ble påklaget og teknisk hovedutvalg endret sitt tidligere vedtak til en godkjennelse. Dette vedtaket ble igjen påklaget. Saken ble sendt fylkesmannen som klagesak. Fylkesmannen påpeker at det er mangelfull begrunnelse for å gi dispensasjon for omsøkte bruksendring med tilhørende biltrafikk i utmark. Fylkesmannen henviser til ny behandling i kommunen. Saken ender med avslag i teknisk hovedutvalg Dette vedtaket blir ikke påklaget. Eierskifte 2001 Buskerud Hundeklubb legger eiendommen ut for salg via eiendomsmeglerfirmaet Gunnar Krogsveen AS. I salgsoppgaven er eiendommen beskrevet som hytteeiendom. Nåværende hytteeier kjøper eiendommen og gis konsesjon i I konsesjonsbehandlingen ble det presisert at det ikke er tillatt å kjøre bil inn til hytta, jf. lov om motorferdsel i utmark. Veien er klassifisert som traktorvei i utmark. Dette blir eiendomsmegler Krogsveen og nåværende hytteeier gjort spesielt oppmerksom på i eget brev. Tilbygg til hytta. Melding om tilbygg til bolig i henhold til plan- og bygningslovens 86a mottas av bygningsmyndighetene Bygningsmyndighetene gjør i sin behandling av oppmerksom på at bygningen som søkes tilbygget er en hytte. Meldingen omgjøres til søknad da en godkjennelse er avhengig av dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel ang. tilbygg til hytter. Hytta vil med omsøkte tilbygg få en grunnflate på 84 m2. Tilbygget betyr en utvidelse av hyttas grunnflate med 37%. Utvidelsen vurderes å være en vesentlig utvidelse. Bygningssjefen gir avslag med den begrunnelse at hytta vil få en grunnflate større enn det bygningsmyndighetene har praktisert som maksimalstørrelse for hytter i LNF-områder. Hyttene i Drammensmarka har tradisjonelt hatt en størrelse på opptil 30 m2 pluss uthus/utedo. Mange av hyttene har opprinnelig vært skogskoier, brukt i forbindelse med hugst og jakt. Drammen kommune har tradisjonelt ansett det ønskelig å begrense størrelsen på hyttene i marka, men samtidig tillate en begrenset økning i tråd med dagens krav til komfort, slik at hyttene blir attraktive å bruke. Praksis har vært at man ikke har tillatt utvidelse

8 av hytter ut over en maksimal hyttestørrelser på 60 m2 grunnflate. Dersom for store hytter tillates bygget i marka, vil dette forringe kvaliteten på Drammensmarka som rekreasjonsområde for almenheten. Hvis hytter får en størrelse på henimot vanlig boligstørrelse, og det er mulig å kjøre bil fram til eiendommen, vil det være en fare for at disse gradvis blir tatt i bruk som boliger. Dette er ikke ønskelig av hensyn til fare for forurensning av vannkilder, forsøpling, og forringelse av LNF-områdene som rekreasjonsområder for byens befolkning. Vedtaket blir påklaget. Klagenemnda i kommunen opprettholder enstemmig avslaget. Ved ekspedisjon av opprettholder fylkesmannen kommunens avslag. Adkomstveien Veien fra kraftledningene og sydøstover mot Haukås er klassifisert som traktorvei i utmark. Veien har aldri vært brøytet for helårs bruk til skogsformål, men brukes som en del av hovedskiløypenettet på Strømsåsen. Bruk av denne veien til annet enn skogbruksformål er underlagt lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av Da hytteeier kjøpte eiendommen i 2001, ble hun gjort kjent med at det ikke er tillatt å kjøre bil til denne eiendommen, hverken sommer eller vinter. Dette gikk også klart fram av konsesjonsbehandlingen. Skiltingen av veien er blitt endret det siste året. Tidligere sto skiltet: Forbudt for motorvogn med underskilt: Kun kjøring til eiendommene, i krysset Almedalsveien/Haukåsveien. Dette er nå fjernet og i april 2003 ble følgende skilt satt opp ved snuplassen v/kraftledningen i Haukåsveien: Forbudt for motorvogn med underskilt: kun tillatelse til kjøring under skogsdrift. Den endrede skiltingen ble påklaget til politiet av adv. Storemoen på vegne av hytteeier. Kommuneadvokaten påpekte at klagefristen for skiltvedtaket synes betydelig oversittet. Kommunen stilte også spørsmål ved om den rettslige klageinteresse var til stede for hytteeier. Til adv. Storemoens anførsel om at tidligere underskilt ga beskjed om at kjøring til eiendommene var tillatt, kan bemerkes at underskiltet rettet seg mot kjøring til boligeiendommene langs bilveien. Bilveien slutter ved høyspentledningene og går derfra over i traktorvei og turstier i Haukåsområdet. Trafikk i dette området reguleres av lov om motorferdsel i utmark. Det er senere flere ganger blitt registrert at hytteeier ulovlig har kjørt

9 bil inn til sin hytte. Eier av Almedalsveien 37B, skriver i brev datert at hytteeier har bodd i hytta i hele vinter og at hun fra vårparten har kjørt ulovlig inn til hytta. Han anser dette som miljøkriminalitet og ønsker at kommunen tar affære. Eier av Almedalsveien 37B har senere henvendt seg til kommunen på nytt og påpeker at den ulovlige kjøringen fortsatt pågår. Politiet tok den adv. Storemoens klage til følge og opphevet skiltvedtaket - uten begrunnelse. Myndigheten til å fatte skiltvedtak ble den overført fra politiet til Drammen kommune v/byplansjefen. Dette innebærer at kommunen når som helst kan fatte nytt skiltvedtak. Den ulovlige kjøringen i strid med lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og i strid med oppsatt skilt er anmeldt av kommunen til Søndre Buskerud Politidistrikt ved brev av Saken er under etterforskning. Politiets opphevelse av skiltvedtaket er uten betydning for en vurdering av straffbarheten for overtredelsen av lov om motorferdsel i utmark, men vil kunne ha betydning for den del av anmeldelsen som berører et annet straffbart forhold, brudd på veitrafikkloven. Brudd på lov om motorferdsel i utmark straffes forøvrig vesentlig strengere enn brudd på kjøring i strid med skilting. Strømfremføring Buskerud Kraftnett fremførte, etter bestilling fra hytteeier, uten søknad eller tillatelse, strøm som luftstrekk frem til hytteeiers hytte i Almedalsveien 28 F. Siste strekning fram mot hytta er lagt som jordkabel. Hytta ligger i LNF-område. Bygningsmyndighetene vurderte at tiltaket var søknadspliktig, jfr. plan- og bygningslovens 93 litra a og pkt. 2 i planbestemmelser til kommuneplanens arealdel for samt Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 1 annet ledd og 4, og avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, jfr. også Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Fra Miljøverndepartementets veileder "Kommuneplanens arealdel" revidert pr , T-1382, siteres fra side 31 annet avsnitt: "I områder som i arealdelen blir lagt ut til LNF-område er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet)." Det er på det rene at nevnte hytte ikke har tilknytning til landbruksvirksomhet. Norges vassdrags- og energidirektorat har ved brev av til Drammen kommune bekreftet at kommunens forståelse av søknadsplikten hele tiden har vært korrekt idet lavspent forsyningsanlegg ikke er fritatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningslovens 93, og at Buskerud Kraftnetts påstander om at man som områdekonsesjonær er fritatt for søknadsplikt,

10 dermed ikke medfører riktighet. Direktoratet konkluderer med at "Lavspenningsanlegg faller inn under hovedregelen i pbl 93 om at oppføring av anlegg ikke kan utføres "uten at søknad og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse". Etter at kommunen var gjort kjent med de ulovlige byggearbeidene, ble Buskerud Kraftnett tilskrevet og bedt om å sende søknad i etterkant. Slik søknad ble innsendt Buskerud Kraftnett beklaget samtidig "at vi i dette tilfelle ikke var oppmerksom på at vi beveget oss inn i et LNF område. Vår saksbehandler forholdt seg til grunneier og hytteeier og ble ikke gjort oppmerksom på dette forhold. Buskerud Kraftnett er imidlertid nå oppmerksom på forholdene og vil for ettertid rette henvendelse til dere i tilsvarende forespørsler om fremlegging av forsyningsnett." Søknaden ble ved vedtak datert avslått av kommunen med begrunnelse i at tiltaket var i strid med kommuneplanens arealdel. Kommunen hadde vurdert dispensasjon selv om det ikke var omsøkt, men fant ikke særlige grunner som kunne tilsi dette. Det ulovlig oppførte strømforsynings-anlegget ble samtidig pålagt fjernet innen Løpende tvangsmulkt ble varslet dersom fristen ikke ble overholdt. Hytteeier ble umiddelbart kjent med vedtaket, noe som bl. a. fremgår av brev fra hytteeiers daværende fullmektig Fred Boldvik til Drammen kommune, datert Buskerud Kraftnett klaget ved brev av over deler av vedtaket, begrenset til "punktet angående frist for fjerning av lavspentlinjen som er etablert. Det samme gjelder varsel om tvangsmulkt på kr. 500,- pr. dag". Drammen kommune v/kommuneadvokaten tok etter delegert myndighet klagen til følge, frafalt tvangsmulkt og ga fristutsettelse med rivning av det oppførte anlegg til som omsøkt. Den klaget hytteeier på vedtaket gjennom sin advokat, Halvor Storemoen. Etter forvaltningslovens 29 er klagefristen 3 uker fra klageren ble kjent med vedtaket. Som det fremgår av ovenstående ble hytteeier kjent med vedtaket i annen halvdel av november 2002, henimot et halvt år tidligere. Klagefristen var således betydelig oversittet. Det var i klagen ikke anført noen grunn til at hytteeier hadde ventet så lenge med å klage. Buskerud Kraftnett som er eier, tiltakshaver og ansvarlig søker for anlegget, mottok gjenpart av klagen, og avga uttalelse til denne. Uttalelsen går generelt på en oppfatning av at områdekonsesjonær ikke plikter å byggeanmelde lavspenningsanlegg, uten at det skilles mellom byggeområder og LNF-områder. Det fremgår videre av brevet at Buskerud

11 Kraftnett ikke synes kjent med Miljøverndepartementets bestemmelse om at det uten dispensasjon ikke er tillatt "med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilkytning til landbruk/stedbunden næring (tradisjonell landbruksdrift)". Avslutningsvis gir Buskerud Kraftnett uttrykk for at man finner det uheldig at kommunen " innfører nye retningslinjer med tilbakevirkende kraft", hvilket kommunen altså ikke har gjort, jfr. ovenfor, og Buskerud Kraftnett foreslår å legge jordkabel i stedet for luftstrekk. Legging av jordkabel er også et søknadspliktig tiltak. Etter forvaltningslovens 31 kan en klage allikevel tas under behandling dersom parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller at det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Kommuneadvokaten fant ikke at noen av disse vilkår var tilstede i denne sak. Klageren er hverken tiltakshaver, eier av det oppsatte lavspentanlegg eller ansvarlig søker. Hytteeier ble kjent med vedtaket i november 2002, og har senere gjennom sin tidligere fullmektig Fred Boldvik hatt en omfattende korrespondanse med ulike virksomheter i kommunen i forbindelse med en rekke saker eier er involvert i vedrørende hytteeiendommen. Det er således vanskelig å se noen grunn til at hytteeier ikke skulle ha påklaget vedtaket tidligere dersom hytteeier hadde ønsket det. Ettersom tiltaket dessuten åpenbart er i strid med kommuneplanens arealdel, og det ikke er oppgitt særlige grunner som skulle tilsi dispensasjon, kunne kommuneadvokaten heller ikke se at vilkåret om at det av særlige grunner er rimelig at klagen allikevel ble prøvd, var innfridd. Etter forvaltningslovens 33 annet ledd plikter underinstansen å avvise klagen dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. Kommuneadvokaten fattet derfor den vedtak om å avvise klagen. Avvisningsvedtaket ble av advokat Storemoen påklaget til fylkesmannen, som ved vedtak av har opprettholdt avvisningsvedtaket. Klage fra Buskerud Kraftnett datert Ved brev av har Buskerud Kraftnett tatt opp en rekke forhold vedrørende denne saken. Innledningsvis mener Buskerud Kraftnett at "det synes å foreligge meningsforskjell hva angår innholdet av vår klage av på kommunens vedtak av ". Det heter nå at "Buskerud Kraftnett har aldri vært i tvil om at vedtakets materielle side skulle prøves fullt ut av fylkesmannen", noe man mener klart fremgår av klagen. Til sakens realitet anføres prinsipalt at vedtaket er ugyldig fordi det mangler hjemmel i plan- og bygningsloven. Som områdekonsesjonær er Buskerud Kraftnett fritatt fra søknadsplikt, forutsatt at tiltaket ikke er i strid med planbestemmelser.det stilles spørsmålstegn ved om planbestemmelse 2 til kommuneplanens arealdel, som gjelder boliger, ervervsbebyggelse og anlegg med tilknytning til tradisjonell landbruksdrift, ligger utenfor den

12 aktuelle hjemmel etter PBL 20-4 nr. 6 som bare synes å rette seg mot bebyggelse og ikke denne type anlegg. Det gis uttrykk for at kommunen tidligere ikke har stilt slike krav ved strømfremføring i luftlinje til andre boliger/hytter i samme vei. Forutsatt at fylkesmannen skulle komme til at anlegget krever dispensasjon, foreligger gode grunner for at dispensasjon bør gis, først og fremst fordi kommunen angivelig skal ha akseptert tilsvarende anlegg i området, dernest fordi anlegget faktisk allerede er bygget. Avslutningsvis bes om at klagen gis oppsettende virkning slik at anlegget kan bli stående inntil fylkesmannen har fattet et endelig vedtak i saken, og at krav om løpende tvangsmulkt frafalles inntil "klagesaken er avgjort". Det bes om at "saken nå oversendes fylkesmannen for realitetsbehandling" Klagen er oversendt fylkesmannen hvor den fortsatt er under behandling. For ordens skyld nevnes at klagesaken fram til framlegg til fylkesmannen har fulgt de vanlige saksbehandlingsregler for tilsvarende klagesaker. Innlagt vann i hytta. Kommunen er gjort kjent med at det er boret etter vann, og at vann mest sannsynlig er lagt inn i hytta. Når man legger vann inn i ei hytte hvor det ikke er offentlige avløpsledninger man kan knytte seg til, er slik innleggelse av vann i følge forurensningsloven avhengig av utslippstillatelse. Hytteeier har ikke søkt om utslippstillatelse. Bygningssjefen påla hytteeier å sende inn søknad om utslippstillatelse innen Dette pålegget ble ikke etterkommet. Hytteeier ble gitt ny frist til med å sende inn søknad eller dokumentere at hytta ikke har innlagt vann. Det ble varslet at dagmulkt på kr. 500,- pr. dag ville bli vurdert ilagt dersom ikke denne fristen ble overholdt. Denne fristen ble heller ikke overholdt, men hytteeier har gitt beskjed om at rørleggerfirma er kontaktet. Ved befaring på hytteeiendommen i juli i år spurte kommunens saksbehandler hytteeier om tillatelse til å komme inn i hytta for å se om vann var lagt inn. Dette ble saksbehandler nektet. Hytteeier opplyste at Konnerud Rør skulle ordne opp i dette. Saksbehandler har flere ganger, senest i første halvdel av januar 2004, vært i kontakt med Konnerud Rør. De opplyste at de hverken hatt fått bestilling fra hytteeier om å sende inn søknad om tillatelse for innlegging av vann i hytta, eller i den forbindelse nødvendig søknad om utslippstillatelse. Dette er i strid med hva adv. Andersen skriver i sitt brev av om at slik søknad er innsendt. Hytter/boliger i LNF-områder. Kommunen har i den senere tid mottatt flere henvendelser, muntlige og skriftlige, fra eiere av eiendommer som ønsker kommunens "bekreftelse" på at deres eiendom er en boligeiendom og ikke en hytteeiendom. Administrasjonen vurderer LNF-områdene noe forskjellig ut fra beliggenhet

13 og bruk. LNF-området på Haukås vurderes som et meget viktig nærfriluftsområde for Konnerud. Her har administrasjonen lagt til grunn at man skal være meget restriktive med hensyn til hyttetilbygg, tekniske anlegg som strømledninger, bilkjøring og utslipp av forurenset avløpsvann. Andre LNF-områder, for eksempel området langs Sophie Amalies vei, ansees ikke å være like viktig som friluftsområde. Der er det en blanding av lovlige boliger, ulovlige boforhold og hytter. Det fører en lovlig bilvei gjennom området. I dette området vurderer administrasjonen bruksendring fra hytte til bolig som mulig å godkjenne dersom boforholdet har eksistert i mange år uten at kommunen har reagert, under forutsetning av at den aktuelle bygningen tilfredstiller byggeforskriftenes krav til en bolig. Det må være en klar forutsetning at utslippstillatelse kan gis. Prioriteringen av de enkelte områder bør avklares i en forvaltningsplan for LNF-områder. Utrykte vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Kjøpekontrakt datert mellom Randi Pritz Andersen og Buskerud Hundeklubb 3. Brev datert fra naturforvalteren i Drammen komm. ang. brøyting av veien. 4. Brev datert fra seksjonleder i kultursektoren ang. veiens status. 5. Dokumenter fra konsesjonbehandlingen i 2001 ved Heidi Helgeruds erverv av eiendommen Almedalsveien 28F. 6. Melding mottatt fra Heidi Helgerud om mindre byggearbeid på boligeiendom. 7. Kopiutsnitt av innsendt plantegning for det aktuelle tilbygget, hvor det står hytte på tegningens "heading". 8. Kart med strømfremføringen inntegnet med rødt. 9. Notat datert fra Natur og landbruk ang. strømfremføring (lavtspentlinje). 10. Brev datert hvor bygningssjefen forklarer riktig søknadsprosedyre for fremføring av strøm i LNF-områder under henvisning til kommuneplanens bestemmelser. 11. Klage datert fra Buskerud Kraftnett AS ang. tidspunkt for å fjerne lavtspentlinjen. 12. Kommuneadvokatens klagebehandling datert hvor det gis utsettelse for fjerning av lavtspentlinjen til Brev datert fra Jan F. Ørmen, Almedalsveien 37B. 14. Notat fra naturforvalter Ringstad ang. registrert ulovlig kjøring til Aledalsveien 28F. 15. Klage datert fra adv. Storemoen på vegne av Heidi Helgerud ang. vedtak om fjerning av lavspentlinje. 16. Klage datert fra adv. Storemoen ang. skiltvedtak. 17. Kommuneadvokatens anmeldelse av ang. ulovlig kjøring til Almedalsv. 28F.

14 18. Kommuneadvokatens bemerkninger av til klage over skiltvedtak. 19. Kommuneadvokatens avvisning av adv, Storemoens klage ang. vedtak om fjerning av lavtspentlinje datert Brev datert fra adv. Storemoen ang. eiendommens status. 21. Kommuneadvokatens brev datert ang. bruksendring. 22 Brev fra fylkesmannen i Buskerud med avgjørelse av klage. Særskilt utrykt vedlegg: Brev fra Heidi Helgerud vedlagt dokumenter i saken. Brev av fra avd. Svein Andersen, Advokatfellesskapet Wessel.