HØYRINGSFRÅSEGNER TIL FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK.

Transkript

1 HØYRINGSFRÅSEGNER TIL FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK. KUNNSKAPSRUNNLAGET OG RETNINGSLINENE INNLEIING Høyringsfråsegnene til forslag til regionalplan sjøareal havbruk er delt i tema: Kunnskapsgrunnlaget og retningslinene Handlingsprogrammet Miljømessig berekraft Plandokumentet Høyringsfråsegnene er delt i: Kommunane Sjømatnæringa Næringsorganisasjonar Forsking Statlege sektorstyresmakter Kulturminneforvaltinga Naturvernorganisasjonar Friluftslivsorganisasjonar HØYRINGSFRÅDSEGNER TIL KUNNSKAPSRUNNLAGET OG RETNINGSLINENE Notatet inneheld faglege kommentarar til høyringsfråsegnene til kunnskapsgrunnlaget og retningslinene. Representantar for dei som er skreve i lilla har gitt uttale: Kommunane Sjømatnæringa Næringsorganisasjonar Forsking Statlege sektorstyresmakter Kulturminneforvaltinga Naturvernorganisasjonar Friluftslivsorganisasjonar Regionalplan sjøareal havbruk er korta til RPSH i notatet. Høyringsfråsegnene er skreve i kursiv og kommentarane i vanleg skrift. Med utgangspunkt i høyringsfråsegnene blir det føreslått endringar av kunnskapsgrunnlaget og retningslinene. Desse er skreve med blått i notatet. Høyringsfråsegnene som støttar planforslaget blir ikkje kommentert. Forslaga til endringar og justeringar av kunnskapsgrunnlaget er summert i slutten av notatet. 1

2 Kommunane: Stavangerregionan Havn IKS Dei fortel det er kommunane Stavanger, Sola, Randaberg og Rennesøy som er med i Stavangerregionen Hamn IKS. Kommunane har gitt Stavangerregionen Hamn IKS vedtaksmynde for tiltak i sjø, i medhald av Lov om havner og farvann. Unntaket er hovedled og biled som er Kystverket sitt ansvar. Dei seier det kan vera ei sterkare føring (jf punkt 5 og 8 i retningslinene) om at involvering skal skje i ein tidleg fase av planarbeidet. Kommentar: I retningslina i punkt 8 heiter det at det skal vera tidleg involvering av dei ulike aktørane. Retningslinene vert endra for å tydleggjera kor viktig det er med tidleg involvering og kven kommunane bør/må involvera i planprosessen. Erfarer utfordringar med sakshandsamingsprosessen for tiltak i sjø. Det er ei utfordring å få til effektiv sakshandsaming med så mange instansar involvert. Oppfordrar til at det i planen blir gitt retningsliner til at kommunen som eig sjøområdet bør vera ein samordnar av søkjarprosessen og fungera som ein felles kontakt for tiltakshavar. Kommentar: Det er mange tiltak i sjøen. Når det gjeld godkjenning av akvakulturlokalitetar er det fylkeskommunen som koordinerer sakshandsaminga. Ryfylkerådet Det er ordførarane i kommunane Sauda, Strand, Hjelmeland, Forsand og Suldal som representerer Ryfylkerådet. Ryfylke IKS er sekretær for rådet. Dei seier retningslinene er formulert som oppmodingar. Dette er noko vagt. Innanføre eit så viktig regionalt satsingsområde må ein kunne be kommunane om å gjera nadusynte avklaringar og prioriteringar. Kommentar: Me håpar kommunane ser moglegheitene som ligg i havbruksnæringa og tek rolla som tilretteleggjar med verktøya i plan- og bygningslova utan at fylkeskommunen skal setja krav om dette. Stortingsmeldinga om Bærekraftige byar og sterke distrikt seier kommunane har ei viktig rolle som samfunnsutviklar. Ei rolle kommunane kan ta med å bruka planlegging som verkemiddel for å leggja til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Uttalen frå Ryfylkerådet om retningslinene som vage oppmodingar, er eit sterkt signal om at fylkeskommunen kan setja sterkare føringar til retningslinene. Retningslinene vert endra frå vage oppmodingar til å verta tydlegare på at kommunane skal vurdera havbruk som satsingsområde i samfunnsutviklinga. Om kommunane prioriterer havbruket, skal kommunane følgje opp i arealplanlegginga for å avklare næringsareal til havbruket. Fylkeskommunen har ingen lovheimel til å krevja at kommunane samarbeider. Fylkeskommunen vil leggje til rette for at kommunane kan samarbeide om arealplanlegginga i sjøen. Det er føreslått som eit tiltak i handlingsprogrammet. Seier det svekkar planen at han er avgrensa til berre å handla om sjøareal. Utviklinga med nye produksjonsmetodar og bruk av ny teknologi gir større behov for landareal og ferskvatn. Dette krev samordna planlegging av areal både i sjø og på land. 2

3 Kommentar: Planen har søkjelyset på næringsareal i sjøen med bakgrunn i akvakulturstrategien som seier tilgang til gode næringsareal i sjøen er ei av dei største utfordringane for å nå målet om å auka produksjonen av sjømat. No er lakselusa kanskje ei større utfordring for næringa. Næringa prøver ut ny teknologi og ynskjer å produsera større smolt på land som krev ferskvatn. Om kommunane prioriterer havbruksnæringa i den strategiske samfunnsutviklinga, må kommunane vurdera trongen for næringsareal på land i tillegg til trongen for næringsareal i sjøen. Her må kommunane tenkja breitt om havbruk og ikkje berre lakseoppdrett. Kommunane må og vurdera konsekvensane av næringsareal i sjøen for arealbruken på land. Det er kommunane som har hovudansvaret for å få til ei samordna planlegging av areal både i sjøen og på land. Det vert tatt inn ei ny retningsline om å sjå samanhengen mellom sjøareal og landareal i arealplanlegginga og i tilrettelegginga av sjøbaserte næringsareal til havbruksnæringa. I planprosessen og dialogen med havbruksnæringa må det avklarast trongen for landbaserte havbruksanlegg. Suldal kommune Kommunen seier retningslinene er formulert som oppmodingar. Dette er noko vagt. Innanføre eit så viktig regionalt satsingsområde må ein kunne be kommunane om å gjera nadusynte avklaringar og prioriteringar. Svekkar planen at han er avgrensa til berre å handla om sjøareal. Utviklinga med nye produksjonsmetodar og bruk av ny teknologi gir større behov for landareal og ferskvatn. Dette krev samordna planlegging av areal både i sjø og på land. Kommentar: Suldal kommune uttalar det same som Ryfylkerådet. Hjelmeland kommune Retningslinene 1-9 kan kortast ned og samordnast då mykje av dette uansett er heimla i PBL og er del av kommunane si planlegging. Kommentar: Retningslinene i planen blir endra med utgangspunkt i alle høyringsfråsegnene. Strand kommune Planen bør ta for seg areal og annan infrastruktur som er naudsynt for å realisera og optimalisera logistikken for havbruksnæringa. TD veg, kai, hamn eller basar for transport. Omsynet til arbeidsplassar og næringsutvikling bør prioriterast høgt i vurderingane av arealdisponering/bruk. Lukka anlegg, ny teknologi må og innarbeidast i vurderingane. Bør vurderast om oppdrett av fortrinnsvis laks kan kombinerast med type aktivitetar slik at ein får utnytta avfall som ressurs. Kommentar: Kommunen har hovudansvaret for å avklara kva som skal vera prioriterte satsingsområde for å ivareta og skapa nye arbeidsplassar. Om kommunen vel å prioritera havbruksnæringa, må kommunen følgja opp i arealplansamanheng med å sjå samanhengen mellom areal på sjø og land. Regionalplan for areal og transport i Ryfylke skal syte for god infrastruktur for transport på land. Det skal inn noko om lukka anlegg i planen, i kappitlet om miljømessig berekraft. 3

4 Finnøy kommune Kommunen seier føresegnene har mange gode intensjonar samstundes som fleire av oppmodingane framstår som sjølvsagt og allereie definert og bestemt i PBL om kommunal planlegging. Rådmannen vel å forstå planen som mjuk og kommunikativ og slik kan dette vera eit grep som nettopp byggjer opp om ønskjene om å etablera samarbeid og involvering. På den andre sida kan ein forstå det slik at RFK ikkje har tillit til at kommunane kan handtera kommunale planprosessar med dei krava til medverknad og involvering som er heimla i lovverk og nasjonale retningsliner. Dette er ein balanse som RFK må vera bevisst og audmjuk for om ein skal oppnå forpliktande samarbeid mellom forvaltingsnivå og legitimitet i regional planlegging. Kommentar: Fylkeskommunen har tillit til at kommunane kan handtera kommunale planprosessar. Det er utfordringar med kapasitet til å planlegge sjøareala i ein større samanheng enn eigne kommunegrenser. Forslaget er å ta inn tiltaket tilrettelegging av interkommunal samhandlings- og planarena i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen har hovudansvaret for å leggje til rette for desse møteplassane. Tysvær kommune Kommenterer retningsline 7, 2 ledd og seier ho er noko konkluderande. Utfallet av arealbrukskonflikter bør gjøres av kommunene som arealmyndighet der regionale og statlige myndigheter har adgang til å bruke innsigelsesinstituttet dersom de er uenige i prioriteringene. Kommentar: I planforslaget som har vore på høyring heiter det I retningsline 7, 2 ledd: Kommunane skal bruka kunnskapsgrunnlaget om nasjonale og regionale samfunnsinteresser innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald og prioritere desse interessene framom havbruksnæringa. Når retningslina sjåast i samanheng med trafikklysprinsippet på bruken av areal vert ho konkluderande. Trafikklysdisponeringa av sjøareala i nei område og tja område vert tatt ut av planen. Retningsline 7, 2 ledd vert endra til: Kommunane skal take omsyn til nasjonale og regionale mål og føringar sett til sjøtransport, friluftsliv og naturmangfald i planlegginga av næringsareal til havbruksnæringa. Om det er arealbrukskonfliktar, skal samfunnsinteressene prioriterast framom havbruksnæringa. Intensjonen med trafikklysdisponeringa av sjøareala er ei grovmaska arealdisponering av sjøareala når det gjeld framtidig etablering av havbruksnæring. Fargen raud signaliserer nei område til å etablera oppdrettsanlegg og gule område tja område til å etablera oppdrettsanlegg. Trafikklysdisponeringa har eit einsidig søkelys på lakseoppdrett i opne merder og er lite framtidsretta. Inndelinga bandlegg moglegheitene for teknologiutvikling og nye marine artar. Dei raude områda bandlegg vurderingar av sameksistens mellom fleire interesser. Kommunane som samfunnsutviklar og arealstyresmakt har ei viktig rolle i å balansera dei ulike omsyna og få til ein god sameksistens mellom ulike aktivitetar og arealbruk. Kommunane skal take omsyn til nasjonale og regionale mål og føringar knytt til viktige samfunnsinteresser. Det er viktig at kommunane kjenner til kva som er dei nasjonale og regionale måla knytt til samfunnsinteressene i sjøareala. Sjøareale er eit fellesgode for 4

5 samfunnet. Havbruksnæringa inneber ei privatisering av sjøareala. Viktige samfunnsinteresser skal difor prioriterast framom havbruksnæringa i område kor det ikkje er mogleg for sameksistens. Randaberg kommune Retningslinene bør og ha søkjelyset på dei konkrete vektingane som må gjerast i samband med einbruksområde Kommentar: Dei konkrete vektingane må gjerast i dei lokale planprosessane. Karmøy kommune Når det kommer til samarbeid på tvers av kommunegrensene er dette forhold som kommunen sjølv må vurdere nødvendigheten av i den enkelte prosess. Kommentar: Det er trong for å sjå arealbruken i ein regional samanheng. Samfunnsinteressene, havbruksnæringa og fiskerinæringa brukar sjøareala regionalt. Fleire av høyringsfråsegnene understrekar behovet for kommunalt samarbeid. Samarbeid over kommunegrensene i arealplanlegginga i sjøen er forankra i nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Det er forsterka i meldinga til Stortinget frå regjeringa om Berekraftige byar og sterke distrikt. Samstundes er næringsinteressene og naturressursane i kystsona uavhengig av kommunale grenser. Regjeringa forventar difor at fylkeskommunane tek ei aktiv rolle i planlegging av kystsona, anten gjennom regional planlegging eller ved å støtte kommunane i interkommunale eller kommunale planprosessar. Regjeringa forventar at både fylkeskommunane og kommunane medverkar til at planegging av kystsona blir sett i eit regionalt perspektiv og at dei samarbeider med næringslivet og statlege styresmakter om å finna berekraftige løysingar for næringsutvikling. Dette inneber å sikre tilstrekkeleg areal til fiskeri- og havbruksnæringane samstundes som ein sikrar naturog miljøomsyn, transportbehov, friluftsliv og andre samfunnsinteresser Eit regionalt perspektiv på kystsoneplanlegginga inneber at til dømes areal til akvakulturnæringa ikkje kan fordelast likt mellom kommunane men må vurderast ut frå kva område som totalt sett er best egna... Regjeringa ynskjer å leggja til rette for betre og raskare planavklaringar i sjø. Departementet tek sikte på å utarbeide statlege planretningslinjer for kystnære sjøområde. Statlege planretningslinjer vil kunne gje signal om samordning og avveging mellom ulike interesser i kystsona gjennom regional, interkommunal og kommunal planlegging. Retningslinene vil mellom anna bli sett i lys av arbeidet med rundskriv og rettleiar. Forslaget er å ta inn tiltaket tilrettelegging av interkommunal samhandlings- og planarena i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen har hovudansvaret for å leggje til rette for desse møteplassane og om kommunane ynskjer, vera ein hjelpar og støttespelar i planprosessane. Gjesdal kommune Rådar til at planen skildrar og handterer fleire problemstillingar knytt til planlegging i sjø og retningsliner som omfattar ansvar for opprydding etter konkurs. Kommentar: Havbruksnæringa må på dagsorden i plansamanheng for å få til ein auka produksjon av sjømat. Det er planlegginga som skal take omsyn til det breie spekteret av samfunns- og miljøinteresser i sjøen. Temakartportalen til regionalplanen er ein oversikt over kva arealbruk i sjøen som er kartfesta. Det må vera dialog i planprosessane for å få fram arealbruken til alle interessene. Det må vera tidleg dialog med havbruksnæringa for å få ein 5

6 god innsikt i deira behov og ønsker om næringsareal både på land og i sjøen. Det må vera tidleg dialog med fiskerinæringa for å få avklart og avgrensa dei viktige fiskeområda. Dialogane er eit utgangspunkt for å avklare eventuelle arealbrukskonfliktar og vekte desse fram til endeleg plan. Det er heimla i forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks ørret og regnbueørret at ved tideling av nye løyver til blåskjel må selskapa stille med depositum på kr 2500 per dekar, forsikring eller likeverdig sikkerhet for opprydding etter varig slutt av drifta eller konkurs. Skildrar kva rolle villkaksen spelar i vassdraga i kommunane Dirdalsåna og Frafjordelva. Ber RFK ta omsyn dette i det vidare arbeidet planen samt å doble produksjonen av biomasse i havbruksnæringa. Kommentar: Temakartportalen til regionalplanen har eit eige datasett som viser lakseførande del av vassdrag. Omsynet til villaksen er noko sektorstyresmaktene skal ivaretake i planprosessane. Det er føreslått som eit tiltak i handlingsprogrammet å kartleggja vandringsruter til sjøauren og villkasen. Det same med beiteområde til sjøauren. Me håpar fylkesmannen vil vera ein pådrivar for å gjort dette i Rogaland. Sandnes kommune Rådar til at planen skildrar og handterer fleire problemstillingar knytt til planlegging i sjø og retningsliner som omfattar ansvar for opprydding etter konkurs. Planen bør handtera utfordringar knytt til driftstilhøve og sjørealterte næringsareal på land. Kommentar: Sjå kommentarane til Gjesdal kommune og Strand kommune. Frå sjømatnæringa: Sjømat Norge Sjømat Norge (tidlegare FHL) er ein medlemsorganisasjon som dekkjer heile verdikjeda i norsk sjømatnæring, både fiskerinæringa og havbruksnæringa. Pr i dag er det om lag 500 bedrifter med tilsette innan fiskeindustri, havbruk, forproduksjon, biomarin industri, teknologi og service. Samd i at det er viktig å avklara bruk av sjøområde i plansamanheng. Næringsaktørane har stor kompetanse innan sitt område. Viktig at det blir gitt rom for at næringsaktørar og organisasjonar får ei sentral rolle i utforminga av det konkrete innhaldet på detaljnivå i kystsoneplanane. Viktig at kommunane samarbeider tett med næringsaktørane i førebuing til og utarbeiding av planane. Teknologisk utvikling går fort- vil vera naudsynt å ha moglegheiter for dispensasjon i særskilte tilfelle. Det er viktig å ha eit framtidsretta perspektiv, moglegheitar for fleksibilitet og formuleringar i planføresegnene som gir rom for tilpassing til nye driftsformer- og forhold. Tidlegare avsette akvakulturområde må ikkje takast ut av planen. Desse kan takast i bruk når det kjem nye tekniske løysingar. Døme: lukka anlegg i område innanføre nasjonale laksefjordar. 6

7 Kommentar: Forslaget er å ta inn ei retningsline som seier næringsaktørane må involverast heilt i starten av planprosessane slik at kommunane får ein god innsikt i kunnskapane til havbruksnæringa, arealbehov og ønsker og kan planleggja ut frå dette. Seier det er viktig at kommunegrensene ikkje må stå i vegen for god arealplanlegging, kommunane bør samarbeida om disponering av sjøareal. Kommunane bør til ei kvar tid ha ein best mogleg oppdatert kystsoneplan. Kommentar: Fylkeskommunen er samd i dette. Kommunane må spissa samfunnsplanlegginga og syte for at arealplanane byggjer opp under satsingsområda i kommunane. Oppteken av at dei ulike omsyna må balanserast opp mot kvarandre og slik balanse må vurderast i kvart einskild tilfelle framfor andre. Dei er usamd i at det ikkje kan leggjast anlegg i nærleiken av nasjonale laksefjordar. Grensene for desse fjordane er i utgangspunktet sett slik at omsynet til verneregimet i desse fjordane er ivareteke, og det vil difor vera feil å lage ei ekstra sone utanføre allereie fastlagde grenser. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Det er ei misvisande formulering i planen. Sjå og kommentar til fråsegna til fylkesmannen. Frå havbruksnæringa: Grieg Seafood AS Stiller spørsmålet med einbruksområde, om det kan verta ein hemsko for ei god utvikling av havbruksnæringa, både for laksefisk og andre artar og nye artar? Underbyggjer dette med å seia at det ikkje er lett å forutsjå trongen for lokalitetar på kort og lang sikt. Kva areal som egnar seg til havbruk endrast etter kvart som teknologien utviklast. Nye marknader og kunnskap. Det tek mykje tid og arbeid med å få avklart kva areal som er egna, noko som gjer at kanskje ikkje desse er aktuelle å ta i bruk når kommuneplanen er gjeldande medan andre område blir utsett for dispensasjonssøknader i same periode. Kommentar: Fylkeskommunen tolkar det som om næringa ikkje er usamd i at næringsareal vert avklara som einbruksområde på vassflata i kommuneplanane. Einbruksområda til sjølve anlegga må vera store nok. Alsaker Fjordbruk AS Meiner retningslinene treng å justerast for å oppnå måla i planen. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Retningslinene blir justert med bakgrunn i høyringsfråsegnene. Konkret til punkt 7. Meiner denne er for konkluderande og gir lite rom for skjønnsutøving i dei lokale utgreiingsprosessane. Retningslinene bør gje større rom for interessevektingar mellom behovet for lokal/regional matproduksjon og verdiskaping og omsyna til biologisk mangfald og friluftsliv. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Heile retningsline 7 vert justert. Sjå og kommentarane til Tysvær kommune. Trafikklysdisponeringa av sjøareala vert tatt ut av planen. 7

8 Frå kunnskapsgrunnlaget er det heile fjordar og fjordarmar som er omfatta av gyteområde og avgrensingane vil ikkje leggje til rette for vekst på nye eller eks. lokalitetar i desse områda. TD vil heile Yrkefjorden, Vindafjorden og Vatlandsvågen bli bandlagt grunna registerte gyteområde. Det bør difor ikkje utan unntak nedfellast ei retningsline som gir naturmangfaldet og gyteområda fortrinn ovafor ein næring med naturgitte moglegheitar. Sjølv om registreringane skil mellom lokalt/regionalt/nasjonalt viktige område er alle områda teke med i kunnskapsgrunnlaget kommunane skal leggja til grunn. Det er uheldig at retningslina ikkje dreg opp eit klårt skilje mellom lokalt og regionalt viktige verneområde og gyteområde. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Kunnskapsgrunnlaget skal verta tydlegare på verdisettinga av dei marine naturtypane i A område som nasjonalt viktige område, B område som regionalt viktige område og C område som lokale område. Det skal gjerast tydeleg at områda ikkje er verneområde men område som skal takast omsyn til i planlegginga for ikkje å redusera kvaliteten som naturtypar og økologiske funksjonsområde som viktige gyte- og oppvekstområde for villfisken. Kommunane skal leggja alle til grunn i planprosessane men kommunane er friare med omsynet til C områda. Er kritiske til formuleringa..i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag. Oppmodar til at me respekterer eks. kartleggingar. Ved å lansere omgrepet.. i nærleiken av set me tilsides velkjende område som er komne til gjennom langvarige prosessar. Ved å fråvike desse kartleggingane, og allereie fastsette grensene i sjøen fryktar dei at resultatet vert konfliktfylte og lite føreseielege prosessar. Tilrå sterkt at denne regelen av retningslina vart teken ut. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Det er ei misvisande formulering i planen om fredningssone. Dette skal rettast opp i endeleg plan. Sjå og kommentar til høyringsfråsegna til Fylkesmannen. Til punkt 9. Einbruksområde, mange døme på at slike område hindrar føremålstenelege justeringar av eks. anlegg. Samde i at anlegga som hovudregel bør liggja i einbruksområde men næringa er dynamisk og omskifteleg og arealplanar er tidkrevjande å revidera. Nokre kommunar har erkjent dette og legg til rette for større fleksibilitet i kring bruk av einbruksområde. Oppmodar til at retningslina vert revidert slik at også justeringar og utvidingar av eks. anlegg kan skje inn i fleirbruksområda. Kommentar: Sjå kommentar til Grieg Seafood om einbruksområde. Fiskerinæringa: Fiskarlaget Vest Norges Fiskarlag er fag- og næringsorganisasjonn for yrkesfiskarane. Fiskarlaget Vest er eit regionalt fiskarlag under Norges Fiskarlag. Seier oppdrettsnæringa må jobba for at ankersystema blir kortast mogleg innanfor krava som er stilt, for å redusera område som blir bandlagt for anna bruk/næring. Det er viktig at næringa ryddar opp etter seg når lokalitetane ikkje er i bruk lenger. 8

9 Kommentar: Det er moglegheitar for å avklara areal til ankersystema og moglege interessekonfliktar i plansamanheng. Det er mogleg å bruka PBL til å setja eigne arealbruksføremål på vassflata, i vassøyla og og på sjøbotn. Det er krav til opprydding når oppdrettsverksemda blir avvikla, heimla i akvakulturforskrifta 17 2.ledd. Dei konstaterer at viktige fiskeriområde ikkje er inkludert i kartet over høgt prioriterte arealbruksinteresser. Dette inneber ei vesentleg svekking av fiskerinæringa i høve til det som blir slått fast i FDP kystsona i Rogaland. Her er det eit hovudmål at ressursgrunnlag, lønsemd og ressursgrunnlag i fiskeri skal sikrast og vidareutviklast. I tillegg blei det i retningslinene for denne planen slått fast at særleg viktige fiskeområde, låssettingsplassar og gyte- og oppvekstområde skal prioriterast før konkurrerande interesser. Dei ber om at fiskerinæringa og dei viktigaste gyte-, oppvekst og fiskeriområda blir gitt like høg prioritet i RPSH. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome med at trafikklysprinsippet med ei grovmaska arealdisponering av sjøareala i raude og gule område vert tatt ut av planen. Sjå kommentar til Tysvær kommune og Alsaker Fjordbruk AS. Inndelinga i raude og gule område blir misvisande når me ser kva Fiskarlaget seier. Oppdrettsnæringa må ikkje oppfattast som ei næring som skal øydeleggja for fiskerinæringa. Fiskerinæringa er og ei sjømatnæring. Dei ber om at retningsline 7 også må omfatta viktige fiskeområde, ikkje minst rekefelt kor bruk av lusemiddel kan vera til stor skade. Kommentar: Fråsegna blir i møtekome med at trafikklysdisponeringa av sjøareala vert teke ut av planen. Det vert tatt inn i retningslinene at det skal takast omsyn til særlege viktige fiskeområde og viktige låssettingsplassar. Kva som er særlege viktige fiskeområde og låssettingsplassar skal avklarast og avgrensast i planprosessane i dialog med fiskeriinteressene: Fiskarlaget og Fiskeridirektoratet. Dei støttar retningsline 9. Omhandlar einbruksområde. Dette er viktig fordi forvaltingspraksis er at kommunane ikkje har styresmakt i høve til klarering av oppdrettslokalitetar i område som dei tidlegare har avsett som fleirbruksområde i sjø. I slike område vil oppdrettslokalitetar kunne bli klarert av FK, og dersom kommunen går imot dette og ynskjer å prioritera andre føremål. Kommentar: Fiskarlaget støttar bruken av einbruksområde for å få gode interesseavklaringar i plansamanheng kor kommunane er arealstyresmakt. Norges Kystfiskarlag Norges Kystfiskarlag er ein sjølvstendig fiskeriorganisasjon kor det sørlegaste lokallaget ligg i Sunnhordaland. Slik planen er no vil handlingsprogrammet basera seg på svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag kor dei meiner det ikkje kan utelukkast at yrkesfiskarane står i fare for å bli fortrengt frå sine tradisjonelle og framtidige fiskeområde. Dei hevdar konfliktnivået mellom fiskarane og andre brukarinteresser har auka i dei seinare åra. Planen problematiserer ikkje utfordringane som ein opplev i stadig større grad dei seinare åra 9

10 mellom fiskeri og havbruk. Viser til havressurslova 7 tildeling av oppdrettslokalitetar som seier all vekst innan havbruk skal basera seg på ei førevar tilnærming. Kommentar: Havressurslova handlar om viltlevande ressursar, ikkje akvakultur. Løyve til tiltak i sjøen i medhald av havressurslova er ikkje avhengig av ein vedtatt arealplan. Føremålet med havressurslova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvalting av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske mangfaldet og å medverka til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Positiv til at det blir laga eit felles rammeverk for kartlegging og utnytting av sjøarealet. Meiner forslaget til regionalplan verkar uferdig. Dei stiller spørsmål med arbeidsmetodane som er brukt for kunnskapsinnhenting. Planen manglar nærare definisjon og utgreiing om dei aktuelle brukar- og verneinteressene i sjøen og kva desse bidrar med for kommunane er ikkje dokumentert. Dette meiner dei er elementær kunnskap som må utgreiast før det kan takast stilling til eventuelle avklaringar om framtidig næringsareal til havbruksnæringa. Det er viktig å sikra medverknad frå alle brukarinteressene. Kartleggingane skal basera seg på kjent kunnskap og dialog med brukarinteressene. Det seiast at aktuelle verne- og brukarinteresser har vore representert i referansegruppa med det finnast ingen oversikt over deltakarane og rollene deira, møteomfang eller innhald. Korleis arbeidet i referansegruppa har vore organisert spelar ei stor rolle for legitimiteten til arbeidet. Det at slik informasjon manglar gjer planen fagleg svak og framstår som ubrukeleg i sin noverande form. Ein føresetnad for objektiv kunnskapsinnhenting er å visa til kva kunnskapskjelder og omfanget av dialogmøter og korleis dette arbeidet er operasjonalisert og vidareforankra i planarbeidet. Hovudområdet for gyteområda til kysttorsken ligg i Ryfylkebassenget. Meiner det er viktig at fiskeridata til Fiskeridirektoratet, herunder kystnærefiskeridata gåast gjennom kontinuerleg. Det er viktig å benytta presis lokal kunnskap om lokale forhold. Slik blir det ein best mogleg sameksistens mellom fiskeri og havbruk. Kommenterer at dei ikkje er blitt kontakta i samband med planarbeidet. Dei ynskjer å vera med i den vidare dialogen. Dei har medlemmer i Rogaland som kan bidra med viktig kunnskap i høve til brukarinteressene som involverer næringsfiske. Kommentar: Det er Fiskarlaget Vest som representerer yrkesfiskarane i Rogaland. Det har vore dialog og kontakt med Fiskarlaget Vest i heile planprosessen. Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Dei seier det har vore ein god dialogbasert planprosess. Viktig med involvering tidleg i planarbeidet. Dei seier dei vil medverka konstruktivt i framtidig planarbeid. 10

11 Frå statlege sektorstyresmakter: Fylkesmannen Rår til å bruka meir presise termar enn verna område. Fortelja kva lovverk som vernet er heimla i. Kommentar: Fråsegna blir delvis imøtekome. Planen skal bruka meir presise termar enn verna område og det skal vera samsvar mellom planen og temakartportalen til planen. Det bør ikkje vera trong for å spesifisera lovverket sidan uansett vern må det vera heimla i naturmangfaldlova. Det må sikrast buffersoner rundt natur/kulturverdiane. Dei seier at eit oppdrettsanlegg for laks kan påverka ein førekomst av naturtypen ålegraseng som er meter unna anlegget. Utfordringa er at miljøverknader av ulike typar havbruk er svært varierande. Storleiken på ei tenleg buffersone rundt ein gitt naturtype vil til dømes vera avhengig av om det skal produserast laks eller blåskjel i området. Kommentar: Fråsegna frå fylkesmannen blir tolka som eit innspel til planprosessane. Det må takast omsyn til naturtypane og miljøpåverknadene frå oppdrettsanlegga når framtidig næringsareal til havbruksnæringa skal planleggjast, analyserast og avgjerast. Hevdar det er ei misvisande formulering i planen når me seier: fredningssone er ein buffer som skal beskytta villaksen. Dei aktuelle fredningssonene utanføre vassdrag har eigne reglar for fiske for å ta vare på laks og sjøaure, men må ikkje oppfattast som tilstrekkeleg buffersoner rundt vassdrag i akvakultursaker. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Datasettet fredningssone anadrome fisk vert tatt ut av planen. Det er ei misvisande formulering. I planen og i temakartportalen til regionalplanen er det to datasett. Eit som heiter lakseførande del av vassdrag og eit som heiter fredningssone anadrom fisk. Datasettet lakseførande del av vassdrag fortel om kor høgt oppe i vassdraga villaksen går. Datasettet fredningssone anadrom fisk fortel kvar ein kan fiska med kva reiskap for å ikkje hindre vandringa av anadrom fisk til og frå lakseelvane. Begge datasetta ligg i temakartportalen for Rogaland, kalla temakart Rogaland. Rår til at nemnde temadata vil dei ha inn temaet artar av stor forvaltningsinteresse. Dette datasette inneheld mellom anna relevant informasjon for viltartar som viktige beite/rasteplassar for sjøfugl. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Datasettet artar av stor forvaltingsinteressene vert tatt inn i temakartportalen til planen med ei forklaring kva datasettet fortel. Fylkesmannen seier i epost dagsett 3. april 2017: Arter av særlig stor forvaltningsinteresse er arter av viktig regional og nasjonal verdi for naturmangfold. Leveområder for disse er det særlig viktig å ta hensyn til i planprosesser i sjø. Områder for blant annet ålegras, tareskog, østers, sjøfugl/vadefugl og bløtbunnsarter kan nevnes. Ved å legge registreringer av disse inn i temakartportalen vil det være lettere for kommunen å unngå eller oppdage konflikt tidlig i planleggingen. 11

12 Retningslinene er køyrereglar for planlegging generelt og er i lita grad retta mot havbruksnæringa direkte. Retningslinene er ei presisering av lovføresegna knytt til gjennomføring/utforming av kommuneplanen. Havbruksnæringa blir tatt vare på gjennom gjeldande lovverk. Kommentar: Retningslinene er ei kokebok til arealplanlegginga i sjøen slik at kommunane kan ivareta havbruksnæringa sine behov for langsiktige rammevilkår og næringsareal samstundes som andre arealbruksinteresser vert teke omsyn til. Seier temakartportalen vil vera nyttig både for kommunane, arealplanlegginga i sjøen, og sektormynde. Kommuneplanar for sjøareala erstattar ikkje handsaminga av søknader om akvakulturlokalitetar etter sektoregelverket men viss fleire faktorar blir teke omsyn til i planprosessane vil kommuneplanar som omfattar sjøareala gjera søknadsprosessane for oppdrett enklare. Kommentar: Fylkesmannen er på lag med fylkeskommunen når det gjeld goda med planlegging. Kystverket Opplistinga av temadata på side 41 og 46 manglar temadata i høve til det som er tatt med i temakartportalen for sjøtransport. Kommentar: Planen vert retta opp slik at det vert samsvar. Dei reknar med at fylkeskommunen har etablert rutinar for jamleg oppdatering av innlasta temadata som andre er eigarar av, i temakartportalen. Kommentar: Det har fylkeskommunen. Det skal omtalast i planen. Dei presiserer at ledstrekane (hovedled og biled) angir status på farvatnet og ikkje viser utstrekninga/omfanget av farledene. Når kommunane skal planleggja nye eller utvida areal til havbruk må det mellom anna takast omsyn til skipstrafikken og merkesystemet i farvatnet. Dei anbefalar oppdrettarane og kommunane om å ta kontakt med kystverket, i ein tidleg fase. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Innspelet vert tatt inn i retningslinene. Dei seier det er positivt at kommunane vert oppmoda til å samarbeida om arealplanlegginga i sjøen. Det er eit klart behov at kommunar med tilgrensa sjøareal samarbeidar. Det kan med fordel tilføyast retningslinene at kommunane oppfordrast, uavhengig av plansamarbeid til å bli flinkare til å sørgja for at det er samsvar i arealføremål/arealbruk inn mot nabokommunen. Hensikstmessig arealbruk i fjordane. Manglande samordning har ved fleire høve ført til motsegner og lange KP prosessar. Særleg når det er arealbruk som berre den eine kommunen ynskjer. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Det vert tatt inn i retningslinene at kommunane oppfordrast uavhengig av plansamarbeid til å sørgja for at det er samsvar i arealbruksføremål/arealbruk inn mot nabokommunane. Dei er usamde i retningslina som seier kommunane skal primært setja av næringsareal til havbruket på vassflata som einbruksområde i kommuneplanane. Det gjeld avsetting av større nye akvakulturområde. Ofte foreligger det ikkje nok dokumentasjon av egnethet på 12

13 lokalitet/areal på dette stadiet i prosessen og det blir derfor ofte ønske om store enbruksareal i plan, for å unngå dispensasjon når en har kartlagt egnethet. Dei oppmodar til tidleg dialog med kystverket for å få vurdert egnethet. Som ferdselsmessige forhold og verknad på merkesystemet. Om ikkje slik dialog med kystverket i forkant må ferdsel inngå saman med akvakulturføremålet i plan. Kommentar: Det heiter i retningslinene at kommunane skal primært setja av areal til havbruksnæringa på vassflata som einbruksområde. Dette er og tilrådinga frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf rettleiaren til arealdelen til kommuneplanen. Fortøyingane kan gå inn i eit fleirbruksområde. Einbruksområde til sjølve anlegget vil vera det beste for kommunane si styring av sjøareala. Store nok einbruksområde i plansamanheng dempar bruken av dispensasjonar. Einbruksområde vil vera det som gir best avklaringar i sjøområde med mange interesser og slik dempar interessekonfliktar. Næringa støttar næringsareal på vassflata som einbruksområde om stor nok geografisk avgrensing. Fiskarlaget støttar einbruksområde. Dei seier fortøyingane må ikkje vera til hinder for sikker framkommelighet. Det kan gjerast gjennom bestemmelsessoner eller med kombinerte føremål som inneheld både ferdsel og akvakultur. Det kan då presiserast i bestemmelsane kva avgrensingar som gjeld i vassøyla, td at fortøyingar ikkje kan liggja grunnare enn 20 meters djup utanføre akvakulturområdet. Kommentar: Kva som må vera føresegnene for å sikre god tryggleik for sjøtransporten samstundes som det er sameksitens med havbruksnæringa er noko kommunane i samråd med Kystverket, avklarar i planarbeidet. Kystverket understrekar kva som er dei nasjonale måla og føringane for sjøtransport: Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Statlege planretningslinene, punkt 4.2 Nasjonal havnestrategi effektive og konkurransedyktige logistikkknutepunkt Meld. St 35 PÅ rett kurs. Kommenterer at skipstrafikken har auka sidan 2005 og vil auka (prognosa seier) fram mot 2040 med 41 prosent. I dag dominerast skipstrafikken av passasjerskip, stykkgodsskip og fiskefartøy Kommentar: Desse blir teke inn i ein faktaboks i kappitlet om nasjonale mål og føringar til sjøareala, tidleg i plandokumentet. Sjøfartsdirektoratet Dei føreset at framtidige anlegg leggast slik at dei ikkje kjem i konflikt med etablerte farleier og at dei heller ikkje plasserast slik at dei kan skapa konfliktar for skipstrafikken. Kommentar: Sjå kommentarane til Kystverket. Fiskeridirektoratet Dei seier arealbrukskategorien næringsfiske bør komplementerast med fritidsfiske, turistfiske og tarehausting. Dei seier hausting av tare høyrer naturleg inn i arealbrukskategorien næringsfiske sidan hausting av tare er heimla i havressurslova. Uttak av skjelsand er ikkje heimla i havressurslova. Kommentar: Fråsegna blir ikkje imøtekome. Næringsfiske blir ikkje komplementert med fritidsfiske, turistfiske og tarehausting. Hausting av tare skal skildrast under 13

14 arealbrukskategorien uttak av råstoff. Det same gjeld skjelsand. Fritids- og turistfiske høyrer heime i arealbrukskategoriane reiseliv og friluftsliv og blir omtala her. Yrkesfiskarane har uttalt at turistfiske byrjar å verta ei utfordring for dei. Regionene skal foreta en kartlegging av bruk som skal legges ut offentlig. Det skal benyttes kategoriene lokal-, regional- og nasjonal bruk. Det er omfanget av bruken av de registrerte områdene som avgjør hvilken kategori som skal benyttes.» Dei Seier marine naturtypar er eit meir dekkjande ord då planen berre omhandlar sjøareal. Rår til at ordbruken viktige naturtypar vert meir nyansert og i samsvar med klassifiseringa. Kommentar: Fråsegna blir imøtekome. Planen vert endra til å kalla det marine naturtypar som samsvarer med klassifiseringa i den marine naturtypekartlegginga i Rogaland. Dei seier at det ikkje alltid ligg føre tilstrekkeleg kunnskap for kommunane til å setja av nye areal til akvakultur som einbruksføremål. Fiskeridirektoratet oppmodar kommunane til at akvakulturføremålet inngår i mest mogleg av sjøarealet og blir ekskludert berre dersom det er konflikt. I Rogaland er utviklinga at gode lokalitetar blir større og då føreligg det god kunnskap for å kunne vurdera ytterlegare arealbruk i samband med ei utviding. Kommentar: Det er manglande kunnskap om sjøbotn og kor egna sjøareala er til matfiskproduksjon. Dette er ikkje eit godt nok argument til å ikkje få til ei god planavklaring av sjøareala i kommuneplansamanheng. Kunnskapsholet kan løysast og må løysast fram til dei marine grunnkarta er på plass, med ein tidleg og god dialog med oppdrettsnæringa i planprosessane. Departementet rådar kommunane til å bruka einbruksområde særskilt i sjøområde kor det er mange interessentar og brukarar. I dei fleste sjøområda kor det er aktuelt med havbruk slik me kjenner ho i dag og i næraste framtid, er det blitt mange fleire interesser enn tidleg på 1970 talet då oppdrettseventyret starta. I tillegg er det blitt mange fleire brukarar innan kvar interessegruppe. Det viser mellom anna statistikk frå Ryfylke friluftsråd med ei kraftig auke i talet på fritidsbåtar. Det som har gått nedetter er talet på yrkesfiskarar. Einbruksområde gir kommunane moglegheiter til å gjera gode interessevektingar og planavklaringar. Det gir kommunane eit betre grunnlag til å få eit godt opplyst avgjerdsgrunnlag når det gjeld konsekvensar for samfunn og miljø og samla belastning på økosystema. Det vil vera eit gode for kommunane, jf rolla som samfunnsutviklar og arealstyresmakt og havbruksfondet, havbruksnæringa og alle interessene å få arealbruken avklart mest mogleg i plansamanheng. Fleirbruksområda er ikkje planavklart og kommunane mistar styringsretten over desse. Dei kommenterer retningslinene og seier dei konstaterer at dei føreslåtte retningslinene allereie er ivareteke gjennom PBL og nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging og dermed unødvendige. Dei kommenterer punkt tre slik. I Rogaland er det viktig at alle kommunar reviderer arealdelen for sjø når det er behov, dette grunna viktige sjømatinteresser og aukande bruk av sjøareal til annan bruk. Kommentar: Sjøområda har i lang tid vore sektorstyresmaktene sitt domene utan søkjelyset på samordning og heilskapleg og framtidsretta arealbruk i sjøen. Dette seier ein i Stortingsmeldinga om Berekraftige buar og sterke distrikt: Avveging mellom dei ulike interessene kan vere utfordrande. I Noreg har det vore liten tradisjon for planlegging etter plan- og bygningslova i kystsona. Sektorlovene har ein sterk posisjon i reguleringa av ressursutnytting og vern. 14

15 I sum gjer dette lite føreseielege rammer for næringsliv og andre interesser, mellom anna fordi verknadene av vedtekne planar blir uklare. Kjelde: Meldinga til Stortinget Berekraftige byar og sterke distrikt. Det er fylkeskommunen og kommunane som brukar og forvaltar plan- og bygningslova, ikkje sektorstyresmaktene. Det er fylkeskommunen og kommunane som skal bruka plan- og bygningslova til å leggje til rette for ei verdiskaping og utvikling som styrkar sysselsettinga og busettinga i regionane og i bygdene. Planen har retningsliner til kommunane si arealplanlegging. Desse fungerer som ei kokeboka for planlegginga for å få til ein god dialogog kunnskapsbasert planprosess. Dei har vesentlege innvendingar til retningsline 7 andre og tredje ledd. Dei seier planen vil medverka til vesentlege negative konsekvensar for både fiskeri- og havbruksinteressene i Rogaland. Dei har og vesentlege innvendingar til prioriteringa av samfunnsinteresser sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald framom havbruk, side 46 temadata om samfunnsintersser og tabellen der dette er fargevisualisert. Kommentar; I retningsline 7, 2 ledd heiter det: Kommunane skal bruka kunnskapsgrunnlaget om nasjonale og regionale samfunnsinteresser innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald og prioritere desse interessene framom havbruksnæringa. I retningsline 7, 3 ledd heiter det: Kommunane skal ikkje plassera oppdrettsanlegg der det er registert viktige naturtypar og gyteoppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksejordar. Vesentlege innvendingar i høyringa tyder at Fiskeridirektoratet kan melde inn planen til departementet om ikkje innvendinga vert imøtekome når fylkestinget godkjenner planen. Fråsegna blir imøtekome. Retningslinene vert endra. Mange av høyringsfråsegnene kommenterer retningsline 7, 2 ledd i planforslaget. Fiskeridirektoratet grunngir innvendinga med at ho vil medverka til særs negative konsekvensar for både fiskeri- og havbruksinteressene. Trafikklysdisponeringa av gule og raude område vert teke ut av planen. Sjå kommentar til mellom anna Tysvær kommune. Dei minner om at KMD held på å revidera rundskrivet med lovgrunnlaget/regelverk og rettleiar for planlegging i kystnære sjøområde. Dei ser det som svært uheldig at FK nå set retningsliner om bruk av arealføremål før dette arbeidet er ferdigstilt frå nasjonalt hald. Kommentar: Regionalplanen har ikkje retningsliner til arealbruksføremål. Det kom på plass ein rettleiar til arealdelen til kommuneplanen rett etter plan- og bygningslova frå 2008 kom. Fylkeskommunen er godt kjend med arbeidet til kommunal- og moderniseringsdepartementet om ein meir spissa rettleiar på sjøareala i arealdelen til kommuneplanen. Fylkeskommunen er representert i ei rådgjevande arbeidsgruppe som gir innspel til KMD i dette arbeidet. Regionalplan sjøareal havbruk legg grunnlaget for at kommunane skal kunne ta i bruk rettleiaren. Det er føreslått fagsamlingar for kommunane i handlingsprogrammet. Rundskrivet om lovgrunnlaget/regleverk for planlegging i kystsona og rettleiaren er eit aktuelt tema for desse. Fylkeskommunen ser fram til rundskrivet. Det vil vera eit godt grunnlag for å jobba mot ei betre og god rolleforståing og oppgåvene til fylkeskommunen som samfunnsutviklar og sektorstyresmaktene som forvaltar av sektorinteresser. Rundskrivet gjer samhandlinga mellom plan- og bygningslova og sektorlovane og rolledelinga mellom planstyresmaktene og sektorstyresmaktene tydlegare. 15

16 Dei viser til teksten i boksen om fleirbruksområde, side 52 i planen: Om det er akvakultur i eit fleirbruksområde, kan fylkeskommunen gje løyve til etablering av akvakultur i medhald av akvakulturlova sjølv om kommunen er negativ. Fiskeridirektoratet, region sør seier: Vi kan ikkje sjå at FK har slik praksis ved klarering av lokalitetar. Kommentar: Det er kommunane som er arealstyresmakt, noko fylkeskommunen har stor respekt for. Men det er fleire døme langs kyst kor fylkeskommunen har gitt løyve til akvakultur i fleirbruksområde sjølv om kommunen har signalisert at dei ikkje ynskjer akvakultur i søknadsprosessen. Det er og døme på at fylkeskommunen har sagt nei til akvakultur sjølv om det ligg inne i eit fleirbruksområde i arealplanen til kommunen. Kvar enkelt søknad om løyve til akvakultur må vurderast og handsamast utifrå lokale omsyn og interesser. Forsvarsbygg Dei framhevar kor viktig det er at forsvaret sine skyte- og øvingsfelt vert handsama individuelt. Øvingsaktiviteten i området må og annerkjennast slik at denne kan oppretthaldast og vidareførast i same omfang som i dag. Den delen som omfatter bruk av fartøy med høy fart og hekkbølgjer, må ikkje medføre krav om erstatning, som følgje av lokalisering av akvakulturanlegg. Kommentar: Forsvarsbygg har rett og plikt til å medverka med kunnskap i arealplanlegginga i sjøen slik at deira interesser vert ivaretatt. Seier dei har forbodsområder i sjøen i Rogaland som er heimla i forskrift om militære forbudsområder inne Sjøforsvaret. Seier det er viktig at desse områda blir teke omsyn til i planlegginga. Kommentar: Forbodssonene skal leggjast inn som eit eige datasett i temakartportalen til planen. Frå kulturminneforvaltinga: Stavanger maritime museum Dei fortel om saksgangen ved avsetting av areal til akvakultur ved rullering av kommuneplanane i høve til kulturminnestyresmakta. Kommentar: Kulturminnelova omfattar kulturminne og kulturmiljø på sjøbotn. Det skal inn noko tekst om automatisk freda kulturminne og kulturminnelova i kappitlet om kunnskapsgrunnlaget under brukar og verneinteressene. Frå friluftslivsorganisasjonar: Friluftsrådet Vest Seier havbruksnæringa bandlegg bruken av areal både i sjøen og på land og difor og friluftsbruken av dei same areala og av areala i nær tilknytning til anlegga. Dei ynskjer at sentrale friluftsorganisasjonar som friluftsråd og turlag blir høyringsinstans kor det foreligger planer om etablering av havbruksanlegg. 16

17 Kommentar: Det skal inn ei retningsline om omsynet til friluftslivet i planprosessane. Arealbruken til friluftslivet i sjøen er ikkje kartlagt og kartfesta. Det krev dialog med friluftslivet for å få innsikt i arealbruken. Landbaserte anlegg må leggjast slik at dei kjem minst mogleg i konflikt med friluftsbruken av dei same areala. Det bør ikkje leggjast anlegg i nærleiken av sikra friluftsområde til sjøen båtutfartsplassar og badeplassar. Dei føreslår ei minimumsgrense på 300 meter omsynssone rundt alle badestrender, både dei sikra og dei som er føreslått sikra. Kommentar: Friluftsinteressene skal ivaretakast i planprosessane. Kva som eventuelt må vera konkrete lokaliseringar av framtidige oppdrettsanlegg og føresegner til arealbruk for ikkje å koma i vesentleg konflikt med friluftsinteressene avklarast i planprosessane. NJFF Rogaland Kunnskapsgrunnlaget har fleire kunnskapshol særskilt om utvandringsruter for vill laks. Dette kan kartleggjast og teknologien eksisterer. Det er berre vilje og finansiering som manglar. Dei utfordrar fylkeskommunen til å stilla opp med midlar. Kommentar: Det stemmer at me ikkje har kartlagt utvandringsrutene for villaksen. Kartlegging av desse er føreslått som tiltak i handlingprogrammet. Støttar punktet i planen om nasjonale laksefjordar. Dei støttar delen på side 31 om økosystembasert planlegging Og punkt 7 på side 51. Positivt at det blir lagt opp til brei medverknad verne- og brukarinteresser involverast i dialogen og planprosessen. Pkt 8 i retningslinene. 17

18 OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL ENDRINGAR: TEMA KUNNSKAPSGRUNNLAGET Kunnskapsgrunnlaget blir delt i to hovudkategoriar: Kunnskap om verne- og brukarinteressene Kunnskap om sjøbotn, natur, geologi og topografi, jf sidene 47 og 48 i planforslaget på høyring. Her skal det inn noko tekst om marin grunnkartlegging og marine grunnkart. Kunnskap om verne og brukarinteressene. Oversikten over verne- og brukarinteressene skal utfyllast med meir informasjon: Under natur: Nasjonale laksefjordar og laksevassdrag. Kart som viser kvar desse er i Rogaland. Kva som meinast med beskyttelsesregimet. Kva som regulerer matfiskproduksjonen i desse. Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjordar. Naturmangfald. Kva er naturmangfald og marine naturtypar. Marin naturtypekartlegging i Rogaland Ein naturtype er ein einsarta natur. Det er gjort ei kartlegging av marine naturtypar og nøkkelområde for artar i Rogaland. Desse er sett verdi på i A, B og C område. A områda er nasjonalt viktige førekomstar, B er regionalt viktige førekomstar og C er lokalt viktige førekomstar. Det er opp til kommunane å kartleggja C- førekomstane. Søkjelyset i kartlegginga har vore på tareskog, skjelsand, område med blaut sjøbotn, ålegrasenger og på nøkkelområde for spesielle artar og bestandar; førekomstar av østers, større klamskjelførekomstar og gytefelt for kysttorsk. Under uttak av råstoff: Noko tekst om tarehausting og skjelsand. Under næringsfiske: Kva som meinast med næringsfiske versus fritids- og turistfiske Under kultur: Om automatisk freda kulturminne i sjøen og kulturminnelova. Tilhøvet til desse i plansamanheng og i tiltakssamanheng 18

19 Oversikten over temadata og brukarinteressene: o Det skal vera samsvar mellom oversikten i planen og temakartportalen til planen når det gjeld hovudinndelinga i arealbrukskategoriar. Temakartportalen vert kontinuerleg oppdatert og er open for å leggja inn nye datalag/underkategoriar under desse hovudkategoriane. o Datasettet fredningssone anadrome fisk vert tatt ut av planen og temakartportalen o Datasettet artar av stor forvaltingsinteressene vert tatt inn i temakartportalen til planen med ei forklaring kva datasettet fortel. o Forbodssonene til forsvaret skal leggjast inn som eit eige datasett i temakartportalen til planen. Kunnskap om nasjonale og regionale mål og viktige samfunnsinteresser, jf sidene i planforslaget på høyring. Dette går ut som eit kunnskapsgrunnlag og blir omtala som nasjonale og regionale mål og føringar til kommuneplanlegginga, som eit eige kapitel om nasjonale og regionale mål og føringar til sjøarealpolitikken heilt i starten av plandokumentet. Trafikklysdisponeringa av sjøareala og inndelinga av sjøarealet i raude og gule område vert tatt ut av planen. Det gjer at tabellen temadata om samfunnsinteressene side 46 i høyringsforslaget vert tatt ut. Det gjer at arealbrukskonfliktkartet i temakartportalen vert tatt ut. 19