REGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "REGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK"

Magnhild Paulsen
7 år siden
Visninger:

1 REGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK KVIFOR? KVA? KORLEIS?

2 GRUNNPRINSIPPA I ALL PLANLEGGING etter plan- og bygningslova Berekraft, for notida og i framtida, gagne den enkelte og framtidige generasjonar. Demokratisk styrt planlegging er politikkutforming og ivaretaking av samfunnsgode og samunnsinteresser. Deltakande demokrati krav om medverknad, streba mot medverknad som dialog, frå rørde interesser. Kunnskapsbasert Krav til dokumentasjon konsekvensar for miljø og samfunn. Eit godt opplyst avgjerdsgrunnlag.

4 KVA ER FØREMÅLET MED PLANEN Leggje til rette for ei auka produksjon av sjømat. Leggje til rette for ei arealdisponering av sjøareala som inneber ei næringsutvikling innan havbruket med minst mogleg arealbrukskonfliktar. Imøtekoma arealutfordringa i havbruksnæringa og trongen for langsiktige arealavklaringar med å ha søkjelyset på næringsareal i sjøen. Følgje opp akvakulturstrategien i Rogaland som seier areal til havbruk er ei av dei store utfordringane om produksjonen av sjømat skal auka.

5 KVIFOR REGIONALT PERSPEKTIV? Bjørn Hersoug og Jahn Petter Johnsen (red), 2012 Kampen om plass på kysten. Interesser og utviklingstrekk i kystsoneplanleggingen. Universitetsforlaget. Riksrevisjonen, 2012 Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen, Dokument 3:9 ( )

6 KVIFOR 1. PRODUKSJON AV BLÅ OG GRØN MAT = REGIONAL UTVIKLING I ROGALAND

7 Produksjonsgrunnlaget sjømat = areal

8 Sjøarealet = mange brukarar og interesser

9 Kampen om sjøarela

10 2. Me har nasjonale og regionale mål om å auka produksjon av sjømat og vekst i havbruksnæringa

11 Framtidsbildet til havbruksnæringa i Rogaland Regionalplan for næringsutvikling og akvakulturstrategien: I 2020 har havbruksnæringen i Rogaland større vekst enn i resten av landet, fordi næringen her var først ute med ny teknologi og innovasjon. Blant annet har vi løst utfordringene med rømming og lakselus.

12 UTFORDRINGANE FOR Å NÅ MÅLET - TILGONG TIL AREAL - OG MILJØ

13 Korleis handtera miljøutfordringane 20. mars 2015 Slår fast at vekst i havbruksnæringa føreset at oppdrettsnæringa løyser miljøutfordringane. Miljømessig berekraft, bruk av miljøindikatorar som lakselus og rømming, som måte å regulera veksten mengde laks.

14 3. DET ER HOVUDOPPGÅVA TIL FYLKESKOMMUNEN To hovudoppgåver: Regional utviklingsaktør Planfagleg rettleiar Verktøyet er regional planlegging.

15 4. Det er ei POLITISK PRIORITERT PLANOPPGÅVE. Forankra i regional planstrategi for

16 5. STATEN SINE FORVENTNINGAR..vi sikrar effektiv ressursutnytting i arealog samfunnsutviklinga.leggje til rette for auka verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grøne næringar. kommunane og fylkeskommunane har sentrale roller som utviklingsaktør og planstyresmakt i arbeidet for eit sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavenleg samfunn.

17 6. PLANLEGGING ER EIN BETRE GARANTIST FOR DEN BREIE BEREKRAFTA.

18 7. AREALPLANLEGGING I SJØ PÅ DAGSORDEN. REGIONALT OG LOKALT.

19 8. ME TRENG KOMPETANSE Rapporten beskriver utfordringer knytt til bruk av arealformål, bestemmelsar, kartframstilling, konsekvensutredning, forhodlet til annet lovverk, prosess og medvirkning. Grunnlag for departementet som skal laga ein rettleiar til arealplanlegging i sjø.

21 Generelle funn basert på ca 70 planar og intervju med 10 kommunar Mange kommuner har jobbet relativt lite med sjøarealene, en god veiledning kan bidra til økt fokus på dette i rullering av kommuneplaner. Økt satsing på akvakultur og industri på/ved sjø skaper behov for tydeligere arealplanlegging på sjø, både i forhold til KP, RP og KU. I rullering av kommuneplanene er arealbruken på sjø i stor grad videreført fra forrige plan, evt. bare kodet om til ny lov. I praksis gir kommunen fra seg styringen over arealbruken, og overlater avgjørelsene til konsesjonsmyndigheten I praksis finnes det ikke eksempler på KU for slike områder, da arealbruken er videreført fra gammel plan.

22 KVA 1. INNHALD Strategisk del. Mål. Status i havbruksnæringa i Rogaland. Miljøpåverknad, verdiskaping, verdikjede, sysselsetting, arealbeslag Planomtale Rettleiing til kommuneplanlegginga Temakart (3 arealkategoriar, ikkje plankart). Handlingsprogram

23 2. KUNNSKAPSGRUNNLAGET A. Kartfesta arealbruksinteressene i sjø. Temakart. B. Vekting av arealbruksinteressene opp mot havbruksnæringa og arealbruk. Samla interessekart

24 AREALKATEGORIANE I SAMLA INTERESSEKART. Raud kategori: Utelukka med havbruk. (?) Andre interesser har prioritet og desse er ikkje foreinleg med havbruk (?) Gul kategori: Sameksistens Grøn kategori: Ikkje registrert andre brukarinteresser. Havbruk mogleg.

25 SAMANHENGEN REGIONAL PLAN OG KOMMUNEPLAN Regionalplanen vil vera eit kunnskapsgrunnlag og rettleiiande for kommunane i kommuneplanlegginga. Det er kommunane som er arealstyresmakt. Det er kommunane som bestemmer korleis bruke areala i eigen kommune. Arealbruk heng saman med prioriterte utviklingsstrategiar.

26 3. PLANOMRÅDET GEOGRAFI SJØAREALET MINUS DELAR AV VINDAFJORD KOMMUNE

27 4. PLANTEMA = HAVBRUK

28 KORLEIS PROSJEKTORGANISERING Politisk styringsgruppe Referansegruppe Prosjektansvarleg Næringssjef Norvald Skretting Prosjektleiar Tverrfagleg sektretariat.

29 PROSESS OG FRAMDRIFT

Like dokumenter

uk i Rogaland

www.rogfk.nohavbr uk i Rogaland Disposisjon Kvifor regional planlegging? Om regionalplan sjøareal havbruk: Kvifor korleis kva? REGIONAL PLANLEGGING Verktøy for fylkeskommunen til å fylle rolla som samfunnsutviklar