HØYRINGSFRÅSEGNER TIL FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK.

Transkript

1 HØYRINGSFRÅSEGNER TIL FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK. HANDLINGSPROGRAMMET INNLEIING Høyringsfråsegnene til forslag til regionalplan sjøareal havbruk er delt i tema: Kunnskapsgrunnlaget og retningslinene Handlingsprogrammet Miljømessig berekraft Plandokumentet Høyringsfråsegnene er delt i: Kommunane Sjømatnæringa Næringsorganisasjonar Forsking Statlege sektorstyresmakter Kulturminneforvaltinga Naturvernorganisasjonar Friluftslivsorganisasjonar HØYRINGSFRÅDSEGNER TIL HANDLINGSPROGRAMMET Notatet inneheld faglege kommentarar til høyringsfråsegnene til handlingsprogrammet. Representantar for dei som er skreve i lilla har gitt uttale: Kommunane Sjømatnæringa Næringsorganisasjonar Forsking Statlege sektorstyresmakter Kulturminneforvaltinga Naturvernorganisasjonar Friluftslivsorganisasjonar Regionalplan sjøareal havbruk er korta til RPSH i notatet. Høyringsfråsegnene er skreve i kursiv og kommentarane i vanleg skrift. Med utgangspunkt i høyringsfråsegnene blir det føreslått endringar/justeringar i handlingsprogrammet. Høyringsfråsegnene som støttar planforslaget blir ikkje kommentert. Forslag til justert handlingsprogram ligg med saka i eitt eige notat. 1

2 Frå kommunane: Greater Stavanger AS Selskapet er eigd av Forus næringspark. Styret i Greater Stavanger AS er eit politisk styre med ordføraren i Stavanger kommune Christine Sagen Helgø som leiar. Desse kommunane er partnarar: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hå, Hjelmeland, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy og Rogaland fylkeskommune. Dei seier det er viktig å setja inn tiltak som medverkar til betre kunnskapsgrunnlag som sikrar ein meir heilskapleg planlegging av plassering av næringsareal til havbruksnæringa. Støttar oppmodinga til kommunane om å samarbeida om planlegginga i sjøen. Det å styrka kunnskapsgrunnlaget for god planlegging er sentralt for å medverka til vekst. God dialog mellom dei ulike sektorstyresmaktene som regulerer næringa er viktig. Oppfordrar RFK til å styrka samhandlinga mellom statlege sektorstyresmaktene for å skapa ein felles forståing for korleis leggja til rette for dei regionale og nasjonale ambisjonane om å auka produksjonen av sjømat samstundes som andre omsyn vert ivaretatt. Styrka dialogen. Kommentar: Det er særs positivt at Greater Stavanger AS som representerer så mange kommunar med sjøareal er så tydlege på at det å styrka kunnskapsgrunnlaget for god planlegging er sentralt for vekst i sjømatproduksjonen og verdiskapinga. Det blir følgd opp i handlingsprogrammet med satsinga på å bli pilotfylke i det nasjonale prosjektet marin grunnkartlegging av kystnære sjøområde og satsinga på eit forprosjekt både for å styrka posisjonen til Rogaland som pilotfylke og styrka kunnskapsgrunnlaget i Rogaland for god planlegging som medverkar til ein berekrafteg vekst. Ryfylkerådet Det er ordførarane i kommunane Sauda, Strand, Hjelmeland, Forsand og Suldal som representerer Ryfylkerådet. Ryfylke IKS er sekretær for rådet. Dei seier handlingsprogrammet er eit godt utgangspunkt for arbeidet vidare. Seier det er viktig at fylkeskommunen tek ein aktiv rolle i oppfølginga. Seier Ryfylkekommunane ynskjer å ha ein tydeleg posisjon i dette arbeidet frametter gjennom Ryfylke IKS. Ressursbruk til kunnskapsinnhenting og kartlegging bør skje i nært samarbeid med næringa. Kommentar: Det er positivt at Ryfylkekommunane ynskjer at fylkeskommunen tek ein aktiv rolle i oppfølging. Det blir følgd opp i handlingsprogrammet. Suldal kommune HP er eit godt utgangspunkt for arbeidet vidare. Viktig at RFK tek ein aktiv rolle i oppfølginga. Ryfylkekommunane må ha ein tydeleg posisjon i dette arbeidet frametter gjennom Ryfylke IKS. Ressursbruk til kunnskapsinnhenting og kartlegging bør skje i nært samarbeid med næringa. Kommentar: Sjå kommentarane under Ryfylkerådet. 2

3 Hjelmeland kommune Marin grunnkartlegging må prioriterast. Planen må følgjast opp konkret med fylkeskommunale årlege løyvingar. Bør ha ein konkret framdriftsplan på dette arbeidet samt ei klargjering saman med næringa kva ein vil med kartlegginga. Kartlegginga bør og ta omsyn til forsking og utvikling av nye marine artar. Kommentar: Marin grunnkartlegging er noko som vert prioritert. I tildelingsbrevet frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Kartverket, Sjødivisjonen fått oppdraget med å Utarbeide et forslag til felles pilotprosjekt for metodeutvikling, utstyrstesting mv for marine grunnkart for kyst. Forslaget skal sendast til KMD innan hausten Dette vil vera eit forprosjekt for hovudprosjektet marin grunnkartlegging av kystnære område. Rogaland ynskjer å vera eit pilotfylke, jf handlingsprogrammet. Me har fått melding frå Kartverket, Sjødivisjonen at Rogaland er plukka ut til eitt av tre pilotområde i det nasjonale prosjektet marin grunnkartlegging av kystnære område. Rogaland er med i forprosjektet PRE MAGIN. RFK bør vera pådrivar og vertskap for ein strukturert samhandlingsarena mellom tilgrensande kystkommunar og mellom næringa og kommunane td som vertskap for strategiske fjordatreff. Kommentar: Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet. Fleire av kommunane I Ryfylke spelar inn dette som eit behov og ynskje. I Meldinga til Stortinget nr 18 ( Berekraftige byar og sterke distrikt, heiter det: Samstundes er næringsinteressene og naturressursane i kystsona uavhengig av kommunale grenser. Regjeringa forventar difor at fylkeskommunane tek ei aktiv rolle i planlegging av kystsona, anten gjennom regional planlegging eller ved å støtte kommunane i interkommunale eller kommunale planprosessar. Saknar ei offensiv satsing på forsking og kunnskapsutvikling. Bør innarbeidast som konkrete tiltak i HP, gjerne i form av konkrete løyvingar med framdriftsplan. Kommentar: Satsinga på marin grunnkartlegging er eit viktig tiltak for kunnskapsutvikling. Den offensive satsinga på forsking vert ivareteke gjennom Regionalt Forskingsfond Vestlandet. Fylkeskommunen er med i Regionalt Forskingsfond Vestlandet; RFFV. Fylkestinga i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har vedteke kva som skal vera prioriterte forskingstema i perioden Her er mange prioriterte forskingstema retta mot havbruket. - Nye berekreftige løysingar som byggjer vidare på teknologi og kompetanse innan hav-energiøkonomien, her inkludert heile spekteret av maritime næringa. - Sterke næringsmiljø på heile Vestlandet. Det skal også vere ei særleg merksend på industrialisering og vidareforedling av råvarer. Berekraftig matproduksjon og nye samanhengar innan bioøkonomi. Økonomiske insitament for auka produksjon i sjø må klarleggjast/presiserast betre ovanfor fylkeskommunen og vertskommunane. Om kommunane vil vera med på sjømatutviklinga er det veldig viktig at kommunane får noko direkte igjen for arealbruken med vidare. Kommentar. Det er bestemt at det skal opprettast eit nasjonalt havbruksfond. Stortinget har bestemt at kommunal sektor skal få 80 prosent av vederlaget for kapasitetsveksten i lakseoppdrett. Staten får 20 prosent. Regjeringa føreslår ei fordeling kor kommunane får 70 % og fylkeskommunane 10 %. Forslaget er å bruka produksjonskapasitet 3

4 på lokalitetane, såkalla lokalitets-mtb, som fordelingsnøkkel mellom kommunane. Vederlaget til kommunane delast i to kor mesteparten blir delt likt mellom kommunane som har oppdrettsaktivitet. Ein mindre del, 12,5 prosent, blir delt mellom kommunane som har lagt til rette for nye lakseoppdrettslokalitetar dei siste to åra. Her er det sett ei maks grens på 5 millionar kroner til ein enkeltkommune. Det tyder at det er eit økonomisk insitament for kommunane til å avklare næringsareal til havbruksnæringa. Vindafjord kommune Positive til føreslåtte tiltak i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet bør utvidast med følgjande tiltak: Utarbeiding av ei arealanalyse med mål om å avklara arealbruk mellom akvakultur og andre bruks- og verneinteresser. Utarbeiding av ein akvakulturanalyse som vurderer havbruksnæringa i dag og som tek for seg vekstpotensialet frametter. Kommentar: Det vil vera arealplanlegginga og planprosessen som avklarar kva som bør vera den framtidige arealdisponeringa av sjøareala for å ivaretake arealbehova til havbruksnæringa samstundes som ein ivaretek andre bruksinteresser og samfunnsomsyn. Næringa og veksten i havbruksnæringa skal vera berekraftig. Det er eit spørsmål om kva som skal leggjast til grunn i ei akvakulturanalyse. Fylkesrådmannen meiner det ikkje er behov for ei eiga akvakulturanalyse for å vurdera havbruksnæringa i dag og vekstpotensialet frametter. Nasjonale og regionale styringsdokument slår fast at det er eit vekstpotensiale og det er store og hårete mål om mangedoblingar av produksjonen av sjømat. I akvakulturstrategien er det sett eit konkret mål om å doble produksjonen av sjømat frå 2010 til 2020 i Rogaland. Usikkert om målet vert nådd men det er noko å strekkja seg mot og det gir ei strategisk retning på arealplanlegginga i sjøen. Handlingsprogrammet har søkjelyset på kunnskapsproduksjon for å få til god planlegging som sikrar ei berekraftig utvikling og vekst. Strand kommune Det bør lagast ein plan for visningskonsesjonar for turistar i Ryfylke. Utfordrar resten av Ryfylke til å ta ein posisjon innan havbruk. Kommentar: Dette må vera opp til kommunane å vurdera/satsa på og om dei ynskjer å leggja til rette for å kople havbruksnæringa og reiselivsnæringa. Finnøy kommune Føreset at RFK ser på rolla si som tilretteleggjar, og vurderer i kva grad dei kan bidra som fasilitator i nokon av prosessane som skal igongsetjast i kommunane. RFK bør sjå seg sjølv som fasilitator og i samband med planarbeid ute i kommunane. Dette særleg med tanke på at ein oppmodar til samarbeid mellom kommunane, noko som er krevjande å fasilitera for små kommunar med låg kapasitet. Kommentar: Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet. Glad for at RFK vil halda fram arbeidet med kunnskapsinnhenting og utvikling av kartdata. Det bør vera ein tydlegare avklaring av tidsperspektivet for dette arbeidet. Kommentar. Sidan finansieringa til MAGIN ikkje er avklara enno, ei heller om Rogaland får bli pilotfylke er det særs vanskeleg å seia noko om tidsperspektivet. 4

5 Randaberg kommune Forslag til tiltak i HP: Interkommunal planlegging, skildra planstatus i alle kommunane og sjå på moglegheiter for interkommunal planlegging. Etablera dialogmøter mellom planstyresmakter i alle kommunane for å sikra lik handtering av planlegginga, erfaringsoverføring og lik utforming av planane. Kommentar Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet med forslag om å leggje til rette for møteplassar for kommunane kor kommunane avgjer korleis samarbeida og kva plantype som er mest ønska. Tysvær kommune Føreslår ei verdiskapingsanalyse som belyser vekstpotensialet i næringa. Utfordrar FoU miljøa i Rogaland til å gjera dette. Nye utdanningsløp og kompetanseheving er og viktige tiltak for å styrke næringa. Kommentar: Det er eit godt innspel å få FoU miljøa meir på banen i satsinga på havbruk i Rogaland. Det er trong for kunnskap om kva rolle havbruksnæringa, heile verdikjeda, spelar for verdiskapinga i Rogaland og i regionane/kommunane. Det er gjort ei slik verdiskapingsanalyse for landbruket i Rogaland. Det er og trong for kunnskap om kva verdiskapingspotensiale som ligg i koplinga mellom blåe og grøne matnæringar. Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet, kunnskap om verdiskaping. Rennesøy kommune Kommunen er positive til at fylkeskommunen medverkar til å auka kunnskapsnivået og grunnlaget knytt til å etablera nye havbrukslokalitetar og evaluera noverande lokalitetar. Kommunen er positive til at det er eit samarbeid om planar for bruk av sjøareala på tvers av kommunegrensene Frå havbruksnæringa: Bremnes Seashore AS BSS har hatt ein detaljert gjennomgang av lokalitetane i Rogaland og identifisert område for framtidig vidareutvikling av eksisterande og nye lokalitetar. Dei legg med konkrete forslag om utviding av eks. AK område, forslag om justering av eks AK område og forslag til nye AK område. Kommentar: Dette vil vera gode innspel til arealplanlegginga i kommunane. Alsaker Fjordbruk AS Har plankontakt, Samfunnskontakt. Har tru på å byggja opp plankompetanse og ha direkte dialog med kommunane undervegs i planprosessane. Kommentar: Næringa blir oppmoda til ha å eigne plankontaktar slik at kommunane kan ha tidleg dialog med næringa heilt i starten av planarbeidet. Og næringa får meldt inn behov, 5

6 ønsker og utfordringar som eit grunnlag for kommunane til å gå vidare med i planlegginga for å legge til rette for ei berekraftig utvikling og vekst i havbruksnæringa. Frå fiskerinæringa: Fiskarlaget Vest Positive til tiltaka i handlingsprogrammet spesielt kartlegging av sjøbotn. Dette er info som kan brukast til mange ulike føremål, td også til planlegging og fiskeri. Næringsforeningen i Stavanger- regionen Oppfordrar kommunane til å føra ein aktiv og utviklingsorientert politikk for å leggja til rette for vidare vekst i sjømatnæringa. Oppfordrar RFK til å følgja opp, aktivt, koordinatorrolla. Kommentar: Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet. Frå forskinga: Universitet i Stavanger/IRIS For leverandørindustrien blir havbruksnæringa lite attraktiv når aktiviteten er låg. Eit tiltak kan vera å få fram sysselsetjingseffektar av sjømatprodukjon på kommunenivå. Viser til kartlegginga til Atle Blomgren. Sysselsettingseffektar kan overvakast endring over tid. Kartlegginga viser at Rogaland har utfordringar med å rekruttera tilsette med relevant høgare utdanning. Ei undersøkjing i kva grad dette gjeld verksemder gjennom heile verdikjeda vil gi detaljert innsikt i kor det er større og mindre rekrutteringsutfordringar, noko som vil vera eit godt grunnlag for å iverksetja tiltak i form av kompetanseheving/utvikling av kunnskapsmiljø. Kommentar: Fylkeskommunen som samfunnsutviklar må sjå samanhengane for kva som må til for å styrka havbruksnæringa og for å gjera fylket og kommunane attraktive for vidareutvikling og oppretthalding av kunnskapsintensive arbeidsplassar i distrikta. Det same må kommunane som samfunnsutviklarar og tilretteleggjarar for næringsutvikling. Det handlar om å sikra kompetent arbeidskraft til havbruksnæringa og då bør ein leggja vekt på å gjera seg attraktive for tilflytting, bulyst og gode levekår. Ein av utviklingsstrategiane her som er forankra i areal og transportplanane, er å utvikla attraktive tettstader i distrikta for fastbuande, gjester, tilflyttarar og næringsliv. Sysselsettingseffektane av leverandørindustrien blir teke med i RPSH. Rogaland fylkeskommune er med i et regionalt utviklingsprosjekt Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionale arbeidsmarked. Det Nasjonale pilotprosjektet startet høsten 2016 med et oppstartmøte for alle deltakende fylker, og skal avsluttes høsten Prosjektet ses i sammenheng med at Regjeringen høsten 2016 arbeidet med utarbeidelse av en Nasjonal kompetansepolitisk strategi i samarbeid med partene i arbeidslivet (Nasjonal kompetansepolitisk strategi , ). Fylkeskommunene skal som en del av samfunnsutviklerrollen styrke sitt 6

7 planarbeid for å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft i sine regionale arbeidsmarkeder. Departement legger vekt på at prosjektet skjer i et partnerskap mellom utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsutviklings-aktørene i regionen og partene i arbeidslivet. Prosjektet skal skape forutsetninger for at fylkeskommunen, sammen med andre aktører, kan skape en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse Målsetninger Prosjektarbeidet fra Rogaland skal resultere i en tiltaksplan med hvor en vil fokusere på følgende: 1. Kunnskap om arbeids- og næringslivets kompetansebehov. 2. Forsterket samarbeid, forankring og eierskap mellom de regionale aktørene, herunder etablerte omforente mål og felles problemforståelse. Målet er å etablere referansegruppen som er etablert i dette prosjektet som en varig ordning for å oppnå bedre samordning mellom fylkeskommunale, statlige sektorer eller aktører, kommuner, og partene i næringslivet. Gruppa vil vurdere nye kunnskapsbehov, og eventuelt søke nye forskningsmidler. 3. Framskaffe kunnskapsgrunnlag som skal danne et grunnlag for fylkeskommunen til å kunne dimensjonere sitt opplæringstilbud ut fra næringslivets behov, og yrkesveiledere til å kunne veilede inn mot fremtidige yrker. 4. Kartlegge utdanningstilbudet for nyutdannede og for etter- og videreutdanning. 5. Analyse av relevansen av karriereveiledning og behov for styrking eller endring av karriereveiledningen 6. Kartlegge og framskaffe kunnskapsbehov og arbeidskraft innen helse og velferdsteknologi. 7. Kartlegge bakgrunn til arbeidsledige innen ingeniør og IKT-fag og undersøke hva kunnskap de vil trenge for å kunne jobbe inn mot helse, pleie og velferdsteknologi. Klokt å oppmoda kommunane med felles sjøareal å samarbeida om planlegging. Truleg kan kommunane setjast endå meir i fokus, også i tiltaksdelen. Forslag at det i tiltak retta mot kommunane inngår utvikling av kunnskap om interessekonflikter og handtering av slike konflikter. På denne måten kan ein avdekka lokale handlingar til havbruksnæringa og visa i kva grad og på kva måtar desse eventuelt kjem i konflikt med andre interesser. Kommentar: Handlingsprogrammet har søkjelyset på ei god oppfølging av kommunane. Temakartportalen til RPSH som kartfestar arealbruken til interessene (dei som er mogleg å kartfesta) er eit kunnskapsgrunnlag og ein kunnskapsbase for å få ein oversikt over moglege interessekonfliktar. Planprosessen med dialog og samordning vil vera ein metode for å handtera, i alle fall avklara kva som er interessekonfliktane og dei lokale haldningane, sosial berekraft, til havbruksnæringa. Kravet om konsekvensutgreiing er og eit tiltak for å opplysa om kvar det eventuelt er interessekonfliktar. Satse på FoU aktivitetar som undersøkjer samanhengar mellom ulike former for ny teknologi og produksjonsomfang, sjukdom, sysselsetting og interessekonfliktar. Planutkastet kommenterer miljøutfordringane til næringa. Det er viktig å vedgå at det er uønska effektar av næringa, men og å forstå og ikkje minst handtera dei. Tiltaka her er måling. Det er naudsynt med samanheng mellom måling, forsking og produksjon. 7

8 Frå statlege sektorstyresmakter: Fylkesmannen Det er for dårleg kunnskapsgrunnlag i akvakultursaker at kva område i sjøen som er viktige beiteområde for sjøauren. Dette er spesielt relevant med omsyn til lokalisering av anlegg for produksjon av laks og vurderingar av lakselus på lokale bestandar av sjøaure. NINA er ein av mange forskingsinstitusjonar som kan jobbe med slike problemstillingar. Dei har ikkje midlar. Kommentar: Me hadde håpa fylkesmannen kunne vera tydlegare på at dei vil vera ein pådrivar for å få gjennomført ei slik kartlegging i Rogaland. Finansieringa av gjennomføringa kan drøftast som eit spleiselag mellom fleire aktørar. Positive til at RFK vil vera ein pådrivar for betre kunnskap om sjøareala i Rogaland. Betre temakart om marin botnkartlegging og havstraumar/bølgjeeksponering vil vera nyttig for all planlegging i sjø. Kystverket Informerer om at dei har sett igong eit bølgjevarslarprosjekt. Fiskeridirektoratet Dei rår til at nettverksamlingane og er for politikarar. Dei oppmodar til å bruka fagkompetansen hos FDIR og andre sektorstyresmakter. Kommentar: Det er kome innspel frå kommunane i høyringa om at fylkeskommunen bør ta ein aktiv rolle som koordinator, tilrettleggjar av møteplassar for ei samordna og heilskapleg næringsarealpolitikk og arealplanlegging i sjøen i Ryfylkefjordane. Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet. Frå naturvernorganisasjonar: Naturvernforbundet Meiner det kjem ikkje kjem klart nok fram i handlingsprogrammet kven sitt ansvar det er å henta inn kunnskap til kommuneplanlegginga. Redd for at det skal vera Blue planet. Krev at det kjem tydleg fram at det er kommunane sitt ansvar å sjå til at kommuneplanlegginga er basert på tilstrekkeleg kunnskap om biologisk mangfald, dybdeforhold, verneområde, viktige naturtypar, rekefelt og gytefelt, villfiks og anna marint liv. Presiserer at om kunnskapen er mangelfull må kunnskapane hentast inn på kommunens regning. Kommentar: Kommunane har hovudansvaret for at planlegginga er kunnskapsbasert. Kommunane har hovudansvaret for at avgjerdsgrunnlaget for framtidig val av arealdisponering av sjøareala er godt opplyst med søkjelyset på konsekvensar for ulike interesser og omsyn. Fylkeskommunen kan ikkje påleggja kommunane å skaffa og finansiera ny kunnskap. Kunnskapane om topografi og biologi i sjøen er mangelfull. Det bør difor vera Staten sitt ansvar å syte for finansiering av marin grunnkartlegging av kystnære område og utarbeiding av marine temakart. Fylkeskommunen har rolla som samordnar, rettleiar og tilretteleggjar for ei kunnskapsbasert planlegging i sjøen. Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet. 8

9 Frå friluftslivorganisasjonar: NJFF Rogaland Det må følgja med ressursar til kommunane for å sikra tilgong til kompetanse for å utføra planarbeidet i kommunane på ein god måte. Kommentar: Det er eit spørsmål om kva som meinast med ressursar. Handlingsprogrammet pliktar fylkeskommunen til å følgja opp kommunane. Dei saknar miljø og berekraft som eit tema i handlingsprogrammet. Kommentar: Handlingsprogrammet er gjennomsyra av miljø og berekraft. Dette blir følgd opp i handlingsprogrammet med ei presisering av kunnskap om vandringsruter og beiteområde er miljø og berekraft. Kunnskap om sjøbotn osb er eit viktig kunnskapsgrunnlag for å sikre ein berekraftig utvikling og vekst. Det er positivt at det er planlagt kartlegging av vandringsrutene for sjøauren. Bør og inkludera utvandringa gjennom fjordane til havet hos vill laksesmolt. Det må konkretiserast midlar til dette. Næringa og miljøfondet bør bidra med midlar. NJFF Rogaland besitter signifikant kompetanse for sjøauren i Rogaland, og vil gjerne være en konstruktiv bidragsyter i et slikt prosjekt. Kommentar: Fylkesmannen er utfordra i handlingsprogrammet til å ta ballen med å kartleggja vandringsrutene til sjøauren og villaksen. Fylkesmannen spelar inn at dei og ser trongen for ei kartlegging av beiteområda. Fylkesmannen kommenterer dette i høyringa og seier forskingsinstitusjonen, NINA kan gjera kartlegginga men dei har ikkje økonomiske midlar. 11. mai