Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Kriterium for vurdering av område for akvakultur Eva Katrine R. Taule, 19.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Kriterium for vurdering av område for akvakultur Eva Katrine R. Taule, 19."

Therese Berger
7 år siden
Visninger:

1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Kriterium for vurdering av område for akvakultur Eva Katrine R. Taule, 19.januar 2016

2 Planforslag på høyring til 1. oktober 2015 Planområde: sjø og strandsone i 12 kommunar: Austevoll Bømlo Etne Fitjar Fusa Jondal Kvam Kvinnherad Stord Sveio Tysnes Sjøområde i Vindafjord kommune, Rogaland 2

3 Planprogram Vedtatt i fylkesutvala i Hordaland og Rogaland Plantema: 1. Berekraftig kystsoneplanlegging 2. Akvakultur 3. Sjøtransport og maritim næring 4. Strandsona Utgreiingsbehov: Akvakulturanalyse Vedtatt i Rogaland fylkesutval

4 Verknad av planen Regional plan etter 8-1 i Plan- og bygningslova. Skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ, kommunal og statleg planlegging og forvaltning i regionen. Ved revisjon av kommuneplanen skal den regionale planen leggjast til grunn for vidare og meir detaljert planlegging i kommunane. Retningsgjevande, ikkje direkte rettsverknad. 4

Hovudmål Kystsona skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet.

5 Hovudmål Kystsona skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv. Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsona. 5

6 Akvakultur Oppdrag frå planprogrammet: Skal utarbeide struktur for akvakultur i planområdet som sikrar næringa gode og eigna produksjonsområde samstundes som det vert tatt høgde for noverande og framtidige sjukdomsutfordringar. Strukturen skal synleggjerast i plankartet. Akvakulturanalyse for laks/regnbogeaure utarbeidd som grunnlag for planen. SWOT-analyse, moglegheitsanalyse og tiltak, 2 scenarier for produksjon Utfordringar: rømming/genetisk påverknad villfisk, lakselus, forureining og sjukdom Konsulentarbeid og faggruppeprosess med fagpersonar frå næringa, sektororgan og kommunar. 6

Akvakulturanalyse hovudkonklusjon Analysearbeidet gir ikkje grunnlag for eintydig å konkludera med at enkeltlokalitetar skal leggjast ned Hardangerfjordsystemet har høgt sannsyn for dødelegheit på

7 Akvakulturanalyse hovudkonklusjon Analysearbeidet gir ikkje grunnlag for eintydig å konkludera med at enkeltlokalitetar skal leggjast ned Hardangerfjordsystemet har høgt sannsyn for dødelegheit på villfiskpopulasjonen som følge av luseinfeksjon og lusetrykket må ned for å unngå reduksjon i produksjonen. Mærproduksjon vil vere rådande prod.form. Arealanalyse må til for å avklare areal for akvakultur. 7

Akvakultur Delmål: Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling. Plangrep: Gode lokalitetar er gitt høve til utviding og fleksibilitet.

8 Akvakultur Delmål: Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling. Plangrep: Gode lokalitetar er gitt høve til utviding og fleksibilitet. Det er avsett større område med kombinert føremål Det er avsett område for ny teknologi; havgåande anlegg og lukka anlegg. Eksisterande lokalitetar med høgt konfliktpotensiale er ikkje gitt høve til utviding. 8

9 Metode for vurdering av område for akvakultur Eksisterande akvakulturlokalitetar Individuell vurdering av kvar enkelt eksisterande lokalitet 1. Sektorinteresser analysegrunnlag («trafikklys») 2. Naturgrunnlag (overordna nivå) Potensiale for utviding av eksisterande lokalitetar 1. Sektorinteresser analysegrunnlag («trafikklys») 2. Infrastruktur/utbygging på land 3. Kor godt eigna lokaliteten er med omsyn til eksisterande og omkringliggande arealbruk 4. Ønskje om større og samanhengande areal til akvakultur

10 Arealanalyse sektorinteresser 1. Sjøtransport og maritim næring 2. Fiskeri 3. Naturgrunnlag i sjø 4. Friluftsliv, landskap, kulturminne 5. Strandsone/arealplan

11 Naturgrunnlag i sjø 11

korallførekomstar, nasjonal laksefjord, naturvernområde, gyteområde, kulturminne (aut. freda).

12 Arealanalyse: Akvakultur vs. bruks- og verneinteresser Trafikklys basert på kriterium: Raudt: farlei, ankringsområde, riggområde, småbåthamn, naturtypar(a-verdi), korallførekomstar, nasjonal laksefjord, naturvernområde, gyteområde, kulturminne (aut. freda). Gult: bileier, opplagsområde, fiskeområde, naturtypar i sjø, forslag til marint verneområde, oppvekstområde/beiteområde, anadrome vassdrag (2.5 km), kystvassførekomstar med lang opphaldstid, friluftsområde, avstand frå kystline (100m), landskap, marine kulturminne, reguleringsplanar, omsynssone i kommuneplaner, forsvarsinteresser

13 Overføring Arealdisponering akvakultur til plankart

14 14

15 Akvakultur Store samanhengande område, eksisterande konsesjonar/ anlegg

Berekraftig kystsoneplanlegging Delmål: Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god sameksistens. Naturressursar skal ivaretakast som grunnlag for både bruks- og verneinteresser.

16 Berekraftig kystsoneplanlegging Delmål: Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god sameksistens. Naturressursar skal ivaretakast som grunnlag for både bruks- og verneinteresser. Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikrast. Moglegheitene for allment friluftsliv skal tryggjast. Viktig plangrep: Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne er vist som omsynssoner i plankartet. Korallførekomstar som omsynssoner Gytefelt, marine naturtypar (klasse A) og ålegrasenger er vist som arealsone naturmangfald. 16

17 Berekraftig kystsoneplanlegging Døme natur Gyteområde Korallførekomst Anadrome vassdrag Naturtypar A-C verdi Forslag til marint verneområde

Berekraftig kystsoneplanlegging Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne: 1. Marsteinen - Skorpo 2. Møkster Skoltafjorden Fugløya (Austevoll) 3.

18 Berekraftig kystsoneplanlegging Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne: 1. Marsteinen - Skorpo 2. Møkster Skoltafjorden Fugløya (Austevoll) 3. Fitjarøyane (Fitjar og Bømlo) 4. Børøyfjorden Kanalane (Bømlo) 5. Espevær - Holsøyane (Bømlo) 6. Bårdsundet (Tysnes) 7. Godøya (Tysnes) 8. Lygrespollen (Fusa) 9. Halsnøy (Kvinnherad) 10. Fjelbergøy Borgundøy (Kvinnherad) 11. Rosendal Dimmelsvik (Kvinnherad) 12. Maurangerfjorden (Kvinnherad) 13. Strandebarm (Kvam) 14. Fyksesund (Kvam)

19 Retningslinjer for omsynssonene Nye tiltak innanfor omsynssonene skal tilpassast og ivareta dei konkrete verdiane. Større tekniske inngrep skal i hovudsak ikkje tillatast. Eksisterande næringsområde kan nyttast vidare. Innafor omsynssonene skal det leggjast vekt på god estetikk og dempa utforming av akvakulturanlegg. Ved vidare utvikling av eksisterande anlegg skal det visast varsemd i høve til verdiane i området. Dersom ein lokalitet vert flytta eller lagt ned, bør akvakulturformålet vurderast fjerna ved revisjon av kommuneplanen. Prioriterte artar og utvalde naturtypar skal ivaretakast særskilt. Kystlynghei og ålegrasenger er naturtypar som er karakteristisk for planområdet. 19

20 Retningslinje omsynssone forslag til marint verneområde Føre-var prinsippet skal leggjast til grunn for eksisterande akvakulturlokalitetar innanfor område som er føreslege som marint verneområde. Ved vidare utvikling av eksisterande anlegg skal det visast varsemd i høve til verdiane i området. Dette gjeld innafor område Korsfjorden nordlege delen av Austevoll og Ytre Hardangerfjord sjøområde mellom Huglo -Ånuglo (Tysnes) og Halsnøy Husnes (Kvinnherad) 20

Høyring - hovudinntrykk Kommunane er stort sett nøgde med å få ein overordna plan som gjev føringar for eigen planlegging. Dei har likevel konkrete merknader knytt til eigen arealbruk.

21 Høyring - hovudinntrykk Kommunane er stort sett nøgde med å få ein overordna plan som gjev føringar for eigen planlegging. Dei har likevel konkrete merknader knytt til eigen arealbruk. Næringa meiner planen gjev for lite utviklingsmoglegheiter og er (svært) negative til omsynssoner. Mot-rapport akvaanalyse. Arealinnspel konkrete område. Regionale organ stort sett positive Omsynssoner arealsone 21

22 Takk for meg 22

Like dokumenter

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Prosjektleiar Eva Katrine R. Taule,

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Prosjektleiar Eva Katrine R. Taule, 23.02.2017 Bakgrunn Hordaland leiande akvakulturfylke. Miljø- og sjukdomsutfordringar i næringa, særleg i høve