Regional plan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kjell Håland, styringsgruppeleiar og nestleiar i Utval for kultur, idrett og regional utvikling

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Regional plan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kjell Håland, styringsgruppeleiar og nestleiar i Utval for kultur, idrett og regional utvikling"

Leo Ingvaldsen
5 år siden
Visninger:

1 Regional plan for Sunnhordland og ytre Hardanger Kjell Håland, styringsgruppeleiar og nestleiar i Utval for kultur, idrett og regional utvikling

2 Vedtatt regional kystsoneplan med plankart: Hordaland fylkesting 4. oktober 2017 og Rogaland fylkesting 24. oktober

3 Vedtak av planen 4.oktober presiseringar Framlegget til regional kystsoneplan er eit viktig kunnskapsgrunnlag for forvalting av kystsona for lokale og regionale mynde. Arbeidet med plankart er eit pilotarbeid og Fylkestinget ber om at dette rullerast etter to år og at kommunane i planområdet trekkjast inn i arbeidet. Det skal takast omsyn til at kystgardar skal ha ei bærekraftig utvikling, herunder å ha høve til å drive næring innanfor planområda. Detaljert arealplanlegging ligg til kommunane sitt ansvarsområde og er juridisk bindande. Plankartet i den regionale planen er retningsgjevande og skal leggjast til grunn for kommunal planlegging, men det er ikkje juridisk bindande

4 Planområde: Sjøareal og strandsone i 12 kommunar: Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes samt sjøområde i Vindafjord kommune, Rogaland 4

5 Hovudmål Kystsona skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv. Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsona

Bakgrunn for regional kystsoneplan Hordaland er eit leiande akvakulturfylke. Miljø- og sjukdomsutfordringar i næringa, særleg i høve til lakselus og rømming.

6 Bakgrunn for regional kystsoneplan Hordaland er eit leiande akvakulturfylke. Miljø- og sjukdomsutfordringar i næringa, særleg i høve til lakselus og rømming. Ønske om heilheitleg arealstruktur i regionen Tiltak som også fører til gode tilhøve for villaks og sjøaure Arealkrevjande interesser som ferdsle, fiske, friluftsliv Trong for å sjå sjø og land i samanheng (strandsona) Trong for heilskapleg kystsoneplan for regionen

Lagt til grunn: Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging 2015 Regjeringa forventar at: Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i

7 Lagt til grunn: Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging 2015 Regjeringa forventar at: Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet blir sett i eit regionalt perspektiv. Fylkeskommunane og kommunane identifiserer viktige verdiar av naturmangfald og landskap, friluftsliv, kulturminne og kulturmiljø og tek omsyn til desse i regionale og kommunale planar. Den tilgjengelege kunnskapen vert tatt aktivt i bruk, og ein trekkjer fram og tek omsyn til dei samla verknadane. 7

Innhald og verknad Innhald: Planomtale med mål, retningslinjer, konsekvensutgreiing og handlingsprogram Retningsgjevande plankart som illustrerar retningslinjene Digitale temakart: plangis Plantema:

8 Innhald og verknad Innhald: Planomtale med mål, retningslinjer, konsekvensutgreiing og handlingsprogram Retningsgjevande plankart som illustrerar retningslinjene Digitale temakart: plangis Plantema: 1. Bærekraftig kystsoneplanlegging 2. Akvakultur 3. Sjøtransport og maritim transport 4. Strandsona Verknad av planen: Regional plan etter kap. 8 i plan- og bygningslova Retningslinjer og plankart er retningsgjevande for vidare kommunal planlegging Rettsleg bindande arealbruk vert fastlagt i kommunal arealplanlegging Tidlegare godkjente og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar gjeld uavhengig av planen. 8

9 Organisering og medverknad Politisk styringsgruppe med to fylkespolitikarar, tre ordførarar frå regionen og representant frå Rogaland. Politisk styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe med Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, tre kommunar og Rogaland fylkeskommune. Faggrupper med kommunane, relevante statlege etatar og næringsaktørar. Prosjektgruppe: Opne temamøter for kvart plantema med brei deltaking. Faggruppe kystsoneplanlegging Faggruppe strandsone Faggruppe akvakultur

Lang og omfattande prosess Planstrategi for Hordaland vedtatt desember 2010 Oppstartsvedtak november 2011 Vedtatt planprogram i FUV Hordaland april 2013 og FUV Rogaland januar 2014 Offentleg høyring

10 Lang og omfattande prosess Planstrategi for Hordaland vedtatt desember 2010 Oppstartsvedtak november 2011 Vedtatt planprogram i FUV Hordaland april 2013 og FUV Rogaland januar 2014 Offentleg høyring frå mai oktober 2015 Valg Oppnemning ny styringsgruppa april 2016 Administrative møter med alle kommunane Avgrensa høyring frå februar til mai 2017 Dialogmøter mellom styringsgruppa og Sjømat Norge, Fylkesmannen, Samarbeidsrådet Sunnhordland, Tysnes og Austevoll kommunar Vedtak Fylkesting oktober 2017 Handsaming i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

11 Sentral handsaming Etter vedtak i oktober 2017 har kommunane Austevoll, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad og Sveio vesentlege innvendingar til planen og krevd at planen vert brakt inn for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dei meiner m.a. at avgrensinga av akvakulturområde i planen ikkje gir rom for vekst og utvikling av havbruk og at planen er ein urimeleg inngripen i kommunanes plankompetanse og planansvar. Planen er no til handsaming i departementet. Møte med statsråd Monica Mæland 9.mars 2018 der Hordaland fylkeskommune, dei aktuelle kommunane og Fylkesmannen deltok

fiskeri, forsvaret, akvakultur, farleier, hamner, maritim næring,

Akvakulturanalyse med fokus på laks og regnbogeaure: sterke/svake

Analyse av område med regional/nasjonal verdi i høve til landskap,

12 Kunnskapsbasert planlegging 1. Samling av arealdata i digitalt system plangis: marint naturgrunnlag, fiskeri, forsvaret, akvakultur, farleier, hamner, maritim næring, friluftsliv, landskap, kulturminne, kystvatn. 2. Akvakulturanalyse med fokus på laks og regnbogeaure: sterke/svake sider, moglegheiter og trusler (swot) 3. Analyse av område med regional/nasjonal verdi i høve til landskap, natur, kulturminne og friluftsliv 4. Analyse av arealinteresser som ikkje er sameigna med akvakultur. Oppdatert kunnskapsgrunnlag om naturmangfald etter høyringa i

13 Berekraftig kystsoneplanlegging Delmål: Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god sameksistens. Naturressursar skal ivaretakast som grunnlag for både bruks- og verneinteresser. Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikrast. Moglegheitene for allment friluftsliv skal tryggjast. 13

Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne 14 område vist som arealsone landskap Retningslinjer: Nye tiltak innafor aralsonene skal tilpassast og ivareta

14 Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne 14 område vist som arealsone landskap Retningslinjer: Nye tiltak innafor aralsonene skal tilpassast og ivareta dei konkrete verdiane. Nye areal for akvakultur og større, varige tekniske inngrep skal i hovudsak ikkje tillatast. Eksisterande næringsområde innafor arealsona kan nyttast vidare. 14

15 Akvakultur Delmål: Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling. Dette inneber at ein føreset at alle partar arbeidar aktivt for å innfase den til ei kvar tid mest miljøvennlege teknologien med tanke på utslepp, forureining, rømming, smitte og dyrevelferd. Plangrep: Utgangspunkt i eksisterande struktur; større anlegg på færre lokalitetar. Gode lokalitetar er gitt høve til utviding og fleksibilitet. Det er avsett større område med kombinert føremål. Plass til fortøyingar i dei avsette områda, men ikkje krav om dette. Avsett område for ny teknologi; havgåande anlegg og lukka anlegg. Retningslinje sikrar at kommunane kan avsette meir sjøareal for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar. Viss kommunar vil sette av areal utanfor strukturen, må det grunngjevast særskilt. 15

16 Anadrom fisk i kystsoneplanen Retningslinje Lokalisering av nye akvakulturanlegg bør ikkje skje tett opp til anadrome vassdrag. Villaks er søkt ivaretatt gjennom kritisk vurdering av nye og utviding av arealsoner i vandringsvegen til laksen, særleg i utløpet av Hardangerfjorden. Kunnskapsgrunnlaget for vandringsvegane til villaks er ikkje tilstrekkeleg. Handlingsprogram: Kartlegging av villfisk og utvandringsmønster og ruter. Laksevassdrag i planområdet

Utviklingsmoglegheiter for akvakultur i kystsoneplanen Akvakulturanalysen: Lusetrykket er for høgt for berekraftig produksjon Overgang til andre produksjonsformer i tillegg til mærproduksjon.

17 Utviklingsmoglegheiter for akvakultur i kystsoneplanen Akvakulturanalysen: Lusetrykket er for høgt for berekraftig produksjon Overgang til andre produksjonsformer i tillegg til mærproduksjon. Kystsoneplanen: Det vil vere lite aktuelt å utvide produksjonskapasiteten i planområdet no. Berre dersom næringa løyser utfordringa med rømming og lakselus, vil det vere mogleg å auke produksjonen. Større anlegg på færre lokalitetar. Opning for nye produksjonsformer. Produksjonsvekst vert avklart igjennom akvakulturlovverket. I dag er planområdet i raud sone i høve til trafikklyssystemet for lakse- og aureoppdrett

18 Sjøtransport og maritim næring Maritim næring skal ha gode vilkår for utvikling gjennom trygge farleier og hamneområde. Regionalt viktige næringsområde til sjø må planleggjast i eit regionalt perspektiv og sikrast framtidige utviklingsmoglegheiter

landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og

19 Strandsona Delmål: Strandsona skal ivaretakast i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på natur- og landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne. Det er eit mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging. 19

20 Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande Planlegging etter plan- og bygningslova skal fremje berekraftig utvikling. I planarbeidet er det søkt å konkretisere og tydeleggjere kva berekraftig kystsone-planlegging meiner. Regional kystsoneplan har samla og systematisert kunnskap og laga ei ramme for vidare kommunal berekraftig planlegging. «Kystsoneplanen er ein viktig plan fordi den avklarer akvakulturnæringas arealbehov opp mot andre interesser i kystsona og balanserer bruk og vern i eit berekraftsperspektiv. Planen gir også overordna føringar for planlegging i strandsona som vil vere med på å sikra føreseielegheit i planlegginga mellom kommunane.» (Fylkesvaraordførar i avisa Sunnhordland )

Like dokumenter

Korleis regional planlegging kan bidra for å sikre naturmangfaldet i sjø

Korleis regional planlegging kan bidra for å sikre naturmangfaldet i sjø Kjell Håland, nestleiar KIRU Eva Katrine R. Taule, fagleiar kommunal plan, Hordaland fylkeskommune Regional planstrategi for Hordaland