Videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videregående opplæring"

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet

2 1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget. Rapporten fikk navnet Melding om kvalitet og aktivitet 2008 og erstattet de tidligere rapportene Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland, Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten og Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda. I tillegg ga meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke var rapportert til politisk nivå. Opplæringslovens ble endret pr og i 2. ledd heter det nå blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) I Stortingsmelding nr 30 ( ), Kultur for læring, het det blant annet: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). Fylkestinget behandlet meldingen som sak 8. desember og fattet slikt enstemmig vedtak: 1. Fylkestinget tar Melding om aktivitet og kvalitet til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha spesielt fokus på følgende områder: Tiltak som kan føre til at flere ungdommer som starter en yrkesfaglig utdanning kan fullføre. Det er i dag for mange ungdommer uten læreplass, og som ikke ser et alternativt opplæringstilbud i skolen som et reelt alternativ. Videreutvikle samarbeidet mellom de videregående skolene og ungdomsskolene/kommunene om overgangen, og bistå kommunene med utvikling at tiltak i grunnskolen som kan bidra til at flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring. Elevmedvirkning bruke resultater, kunnskap og innsikt som bl.a Elevundersøkelsen og vårt opplegg for lærerevaluering gir for å øke elevenes engasjement og medvirkning i læringsprosessene. At ansatte i skolen og i lærebedriftene har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse 3. I fremtidig rapportering ønsker fylkestinget også å få fremlagt en presentasjon av karakterer som uttrykk for læringsresultat 2 Melding om kvalitet og aktivitet

3 INNHOLD 1. Innledning Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning kvalitetssystemet Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet Kvalitetssirkelen Årshjul for FOS oppfølging av skolene Utvalgte fokusområder / Skolebesøkene Lærerevalueringen Elev- og lærlingundersøkelsen Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Spesialundervisning Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Kvalitetsindikatorer Gjennomstrømning Gjennomstrømningstall fra SSB Bortvalg og omvalg Ikke-søkere Ikke svart på tilbudt plass eller takket nei til plass Drop-out Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter Omvalg Fravær skoleåret 2008/ Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr. skole, utdanningsprogram og nivå Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Avlagte fag-/svenneprøver Karakterer Kompetanse på lavere nivå Elev- og lærlingmedvirkning Elevundersøkelsen Generelle funn Elevmedvirkning Lærlingundersøkelsen IKT Bærbare PC-er til elevene IKT i opplæringen Samarbeid skole - arbeidsliv Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II pilotstudiet Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2008/ status pr Fravær og antall ikke-beståtte fag for søker til læreplass Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om elevinntaket / Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever pr. skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Kjønnsfordeling Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Tilskudd til lærebedrifter Delrapporter Oppfølgingstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolehelsetjenesten Rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving Voksenopplæring Etablering av Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til studiekompetanse Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæring i helseinstitusjoner Fengselsundervisning Elev- og lærlingombud Internasjonalt servicekontor Yrkesopplæringsnemnda i Oppland Fagskolen i Gjøvik Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu folkehøgskule Samarbeid med ungdommens fylkesting Oppland fylkeskommunes opplæringspris...87 Redaksjon: Klaus Eriksen og Astrid Buhaug Grafisk form: Siri Halsan Foto: Jørgen Skaug Videregående opplæring 3

4 4 Melding om kvalitet og aktivitet

5 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning kvalitetssystemet Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: Kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/ eller forskrift. Kriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. Grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring Lov og forskrift Regionalt Handlingsprogram (RHP) Handlingsplaner, interne opplæringsplaner 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Videregående opplæring 5

6 2.2.2 Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet Kvalitetssirkelen 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid Årshjul for FOS oppfølging av skolene Når det gjelder FOS oppfølging av de videregående skolen kan arbeidsprosessen illustreres ved følgende årshjul: Figur 2.1 Kvalitetssirkelen Figur 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS løfter fram 5 politiske resultatmål fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i elev- og lærlingundersøkelsen, lærerevalueringen og Melding om kvalitet og aktivitet. 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. Desember Vedtak politiske resultatmål i RHP i fylkesting Januar Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha med bakgrunn i vedtatt RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April Analyse av elevundersøkelsen legges frem på rektormøte 1. september Skolene rapporterer på fokusområdene. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene 15. september Skolene utarbeider handlingsplaneretter mal for påfølgende skoleår medutgangspunkt i fokusområder vedtatt av FOS i januar November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på: Årlige funn i elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet. Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder som er valgt fra RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift i oppfølgingsmodulen til saks-/arkivsystemet P360. Rapportering skjer pr. 1. september hvert år. 6 Melding om kvalitet og aktivitet

7 2.2.3 Utvalgte fokusområder /2010 De 5 politiske resultatmålene fra RHP som FOS ønsket et særlig fokus på, følger av tabell 2.2. Disse 5 resultatmålene skal danne grunnlag for de videregående skolenes handlingsplaner for /2010, FOS årsplan for og yrkesopplæringsnemndas årsplan for. FOS ønsker at disse fokusområdene er stabile over tid og at de videreføres i arbeidet med skolenes handlingsplaner for 2010/2011 og årsplanene for FOS og yrkesopplæringsnemnda for Veivalg s. 16 RHP Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Tabell 2.2 Utvalgte fokusområder Politisk resultatmål 3. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 4. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 5. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 7. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 10. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen. Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 utvalgte fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. Med utgangspunkt i arbeidet med nytt kvalitetssystem ble de 5 fokusområdene fra RHP vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i elevundersøkelsen, lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra Melding om aktivitet og kvalitet Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. En pilotundersøkelse ble gjennomført i april Erfaringene fra pilotundersøkelsen ble bl.a. drøftet på et rektormøtet og det ble i juni 2008 besluttet å videreføre opplegget. Høsten 2008 ble lærerevalueringen gjennomført med minimum 25 % av lærerne. Fylkesrådmannen la frem sak om erfaringer med evalueringen for fylkesutvalget i møte (sak 38/09). Fylkesutvalget vedtok enstemmig videreføring av ordningen. I tråd med vedtaket ble evalueringen gjennomført for alle lærere høsten Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2 3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har FOS bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten.no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se ) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap Videregående opplæring 7

8 2.3 Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Det vises til vedtak i fylkesutvalgets møte sak 39/09 Kompetanseutvikling i videregående opplæring i Oppland årsplan Årsplanen ligger til grunn for aktiviteten i. Satsingen grupperes i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom 2 ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år har 3 rektorer startet opp på den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. Høsten fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi Kompetanse for kvalitet som omhandler videreutdanning av lærere Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringslovens kapittel 5). Myndigheten til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. For å kvalitetssikre skolenes arbeid har FOS siden skoleåret 2004/2005 samlet inn og gjennomgått både sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for samtlige videregående skoler. I skoleåret 2008/ fikk samtlige skoler en skriftlig tilbakemelding på de enkeltvedtakene som ble fattet. I tilbakemeldingen ble det også tilbudt veiledning fra FOS, et tilbud flere skoler benyttet seg av. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2008/: Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall Dokka ,5 % Gausdal 16 4,3 % Gjøvik ,1 % Hadeland 56 7,0 % Lena ,1 % Lillehammer 8 1,3 % Mesna 26 9,9 % Nord Gudbrandsdal ,2 % Raufoss ,3 % Valdres 26 4,7 % Valle ,8 % Vargstad ,9 % Vinstra ,8 % ,5 % Tabell 2.3 Spesialundervisning 8 Melding om kvalitet og aktivitet

9 2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden avlagt 158 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og politiske resultatmål i RHP. Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Besøk ved særskilte problemer i læreforholdet Andre typer besøk Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger i perioden, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/ instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at lærlinger/lærekandidater og lærebedrifter/ opplæringskontor og skolene får nødvendig informasjon og oppfølging. Målet med samlingene er bl.a. å: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 6.7). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/ svenneprøva. Prøvenemnda som har ansvaret for fag-/svenneprøve vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 6.8). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med alle Vg2-elevene på 16 skolesteder. Hensikten er å forbedre overgangen fra Vg2 til læreplass. Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (816 deltagere). Prøvenemndsopplæring, temaer: Kunnskapsløftets nye læreplaner, endringer i lov og forskrift (4 samlinger med til sammen 800 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2 samlinger med til sammen 80 deltagere) Fylkesmannens tilsyn I har fylkesmannen i Oppland gjennomført ett tilsyn med Oppland fylkeskommune. Tema for tilsynet var opplæring i helseinstitusjoner, nærmere bestemt den opplæring som foregår ved Sykehuset Innlandet HF, avd Kringsjåtunet. Det ble i tilsynet avdekket ett avvik; Oppland fylkeskommune har ikke utarbeidet et forsvarlig system for å sikre at ansvaret etter opplæringsloven 13-3a blir oppfylt for barn og unge ved Kringsjåtunet. Fylkeskommunen har fått frist til med å rette opp avviket Forvaltningsrevisjon Det er ikke avsluttet forvaltningsrevisjonsprosjekter på videregående opplæring i Oppland i. Videregående opplæring 9

10 10 Melding om kvalitet og aktivitet

11 3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen ble opplæringslovens endret pr Fylkestinget skal etter denne endringen hvert år få rapport om tilstanden innen: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 (2008-), skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene (side 24 i Ot.prp. nr. 55). Videre heter det at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesrådmannen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 politiske resultatmålene som FOS har vedtatt som fokusområder, jfr Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Politisk resultatmål RHP : Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2003, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra til og med gjelder skoleåret 2008/ og søkningen i og ikke kan forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. Videregående opplæring 11

12 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.1. Gjennomføringsnivå hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.2 Gjennomføringsnivå Oppland I gruppen Sluttet underveis er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Fullføringsgraden er nå lavere enn landsgjennomsnittet. Diagram 3.1 viser fullføringsgrad for alle studieretninger (begrepet studieretning brukes i stedet for utdanningsprogram fordi opplæring påbegynt i 2003 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av Fullført og bestått på normert tid og Fullført og bestått på lengre enn normert tid. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Diagram 3.1 Fullføringsgrad alle studieretninger 12 Melding om kvalitet og aktivitet Hele landet Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Oslo Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Vest-Agder Hordaland Nord- Trøndelag Telemark Aust-Agder Oppland Østfold Hedmark Vestfold Nordland Troms Finnmark Sluttet Ikke bestått Fortsatt i vgo Fullført og bestått lengre enn normert tid Fullført og bestått normert tid

13 Diagram 3.2 og 3.3 viser fullføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende fullføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Denne andelen har økt i perioden % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Sogn og Fjordane Vest-Agder Diagram 3.2 Fullføringsgrad allmennfaglige studieretninger 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Diagram 3.3 Fullføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Årsaker til lavere gjennomføring i Oppland: -- Flere fullfører uten å bestå -- Større andel elever på yrkesfag Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sør-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Oslo Hordaland Nordland Telemark Hedmark Akershus Vestfold Troms Finnmark Hele landet Rogaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Akershus Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Oppland Oslo Hedmark Østfold Troms Nordland Vestfold Finnmark Hele landet Sluttet underveis Gjennomført VKII, ikke bestått Fortsatt i vgo etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Sluttet underveis Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Videregående opplæring 13

14 3.1.2 Bortvalg og omvalg Det er det såkalte bortvalget av videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag-/ svenneprøver (3.1.6). Begrepet bortvalg ble lansert av NIFU Step i undersøkelsen Bortvalg og kompetanse for å vise at det et element av valg i å takke nei til de treårige retten til videregående opplæring som samfunnet har gitt den enkelte. Bortvalget kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. Ikke søker videregående opplæring ( ) 2. Ikke svarer eller takker nei til tilbud om skoleplass ( ) 3. Avbryter skolegangen i perioden 1.10 til skoleslutt (drop-out) ( ) 4. Hever en lærekontrakt ( ) Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren. År Antall ikke-søkere Antall ungdommer med rett Andel ikke-søkere ,2 % ,5 % ,1 % ,9 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere Nedgangen i antall ikke-søkere kan forklare hvorfor elevtallet i Oppland øker fra 2008 til til tross for at ungdomskullet (antall ungdommer med rett) minker Ikke svart på tilbudt plass eller takket nei til plass På grunn av omlegging av registreringsrutinene er det ikke mulig å sammenligne tall fra 2006 og I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei ,6 % ,9 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass 14 Melding om kvalitet og aktivitet

15 Drop-out Drop-out er elever som slutter etter telledato (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se ) Statistikken for 2008/ er IKKE sammenlignbar med den for tidligere år. Grunnen er at tallene for 2008/ er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/ mer reelle enn for tidligere år. Det drop out-tallet som kan sammenlignes med tidligere år er 4,3 % for 2008/. N-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,6 6,1 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,8 8,5 ELEKTROFAG ,4 4,8 HELSE- OG SOSIALFAG ,4 6,9 IDRETTSFAG ,0 0,9 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,1 1,9 MUSIKK, DANS OG DRAMA ,5 3,8 NATURBRUK ,9 8,4 PÅBYGGING ,2 RESTAURANT- OG MATFAG ,3 8,9 SERVICE OG SAMFERDSEL ,6 9,4 STUDIESPESIALISERING ,4 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,3 7,0 Totalt ,6 4,5 Drop-out i % av elevtall ,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Drop-out i % av elevtall ,5 4,8 2,5 8,7 7,3 2,4 5,2 9,9 3,1 7,2 3,4 6,1 2,1 4,5 Tabell 3.5 Drop-out pr. skole og utdanningsprogram Dropout i prosent 2002/ / 5,50 5,00 5,01 4,50 4,70 4,70 4,54 4,30 4,00 4,10 3,50 3,6 3, Diagram 3.4 Sammenlignbart tall for 2008/ med tidligere år er 4,3% Videregående opplæring 15

16 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes underveis i læretiden. Diagram 3.5 viser antallet hevede kontrakter i Oppland gjennomført i perioden 1. oktober 30. september påfølgende år for årene 2007, 2008 og. I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008 og 7.5 % i. Antall hevede kontrakter Antall hevede kontrakter Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske Søkere fra Vg1 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg SUM Tabell 3.6 Antall omvalg 16 Melding om kvalitet og aktivitet

17 3.1.3 Fravær skoleåret 2008/ Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager NORD-GUDBRANDSDAL AVD. HJERLEID 17,98 11,62 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. LOM 11,19 6,32 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. KLONES 28,22 5,13 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. OTTA 15,42 10,71 VINSTRA 18,91 10,15 GAUSDAL 16,58 10,46 MESNA 20,44 12,66 VARGSTAD 21,61 10,50 LILLEHAMMER 18,89 8,60 GJØVIK 26,99 9,67 VALLE 25,61 7,49 LENA 19,73 10,48 RAUFOSS 20,47 11,34 HADELAND 21,41 10,96 DOKKA 22,10 11,67 VALDRES 22,29 9,72 Total 21,07 10,23 Tabell 3.7 Fravær på skolenivå Tilsvarende tall for skoleåret 2007/2008 var 24,14 timer og 11,62 dager Gjennomsnittlig fravær per skole VALDRES DOKKA HADELAND RAUFOSS LENA VALLE GJØVIK LILLEHAMMER VARGSTAD Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer MESNA GAUSDAL VINSTRA NG, AVD. OTTA NG, AVD. KLONES NG, AVD. LOM NG, AVD. HJERLEID 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Diagram 3.6 Fravær på skolenivå Videregående opplæring 17

18 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 24,24 9,86 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 27,80 13,05 ELEKTROFAG 14,60 9,37 HELSE- OG SOSIALFAG 21,64 13,95 IDRETTSFAG 15,76 9,63 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 22,00 10,30 MUSIKK, DANS OG DRAMA 26,86 9,49 NATURBRUK 25,53 7,18 PÅBYGGING 24,39 12,60 RESTAURANT- OG MATFAG 21,03 11,93 SERVICE OG SAMFERDSEL 26,11 14,66 STUDIESPESIALISERING 18,77 8,66 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 27,10 9,28 Total 21,07 10,23 Tabell 3.8 Fravær pr. utdanningsprogram Gjennomsnittlig fravær timer og dager per utdanningsprogram BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer PÅBYGGING RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Diagram 3.7 Fravær pr. utdanningsprogram 18 Melding om kvalitet og aktivitet

19 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr. skole, utdanningsprogram og nivå Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2008/: A = Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i mer enn 1 fag B = Bestått I = Ikke-bestått i 1 eller flere fag S = Sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkoden I er viktig for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.11 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsnivået i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 4% 87% 9% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 7% 71% 21% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 72% 24% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 71% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 67% 28% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 7% 93% 0% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 96% 4% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 97% 3% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 88% 12% 0% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. KLONES A B I S NATURBRUK Vg1 X X X X NATURBRUK Vg2 42% 50% 8% 0% NATURBRUK Vg3 X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 6% 50% 22% 22% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 54% 38% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 92% 4% 4% IDRETTSFAG Vg1 0% 97% 0% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 88% 6% 6% IDRETTSFAG Vg3 3% 83% 14% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 82% 14% 5% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 77% 15% 8% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 7% 55% 28% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 3% 76% 15% 6% STUDIESPESIALISERING Vg1 6% 78% 11% 6% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 82% 14% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 83% 17% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 79% 9% 3% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 24% 3% ELEKTROFAG Vg1 0% 79% 16% 5% ELEKTROFAG Vg2 0% 80% 20% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 83% 8% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 19% 43% 24% 14% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 12% 54% 27% 8% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 83% 14% 3% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 17% 0% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 77% 19% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 81% 16% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 83% 13% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 65% 35% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 45% 52% 3% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 95% 5% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 64% 36% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 60% 20% 20% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 57% 35% 4% GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S IDRETTSFAG Vg1 0% 89% 11% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 78% 22% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 88% 12% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 95% 0% 5% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 93% 7% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 19% 0% NATURBRUK Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 95% 5% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 80% 20% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 75% 25% 0% Videregående opplæring 19

20 MESNA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 14% 48% 33% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 2% 76% 14% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 X X X X PÅBYGGING Vg3 0% 66% 25% 8% PÅBYGGING ½ ÅR Vg4 0% 100% 0% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 5% 38% 48% 10% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 0% 60% 30% 10% VARGSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 55% 34% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 2% 55% 36% 7% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 63% 16% 21% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 0% 69% 23% 8% ELEKTROFAG Vg1 0% 84% 14% 2% ELEKTROFAG Vg2 6% 89% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 77% 23% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 78% 22% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 0% 68% 24% 8% LILLEHAMMER VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 81% 13% 6% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 64% 29% 7% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 94% 1% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 10% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 86% 12% 2% GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 96% 2% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 70% 25% 5% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 0% 76% 10% 14% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 79% 14% 7% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 0% 70% 18% 12% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 80% 16% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 0% 80% 10% 10% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 86% 10% 4% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 15% 2% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 79% 18% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 90% 2% 7% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 95% 3% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 16% 3% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 65% 25% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 87% 12% 1% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 93% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 18% 2% VALLE VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S NATURBRUK Vg1 36% 59% 5% 0% NATURBRUK Vg2 6% 69% 24% 2% NATURBRUK Vg3 0% 78% 22% 0% LENA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 14% 67% 14% 6% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 9% 64% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 6% 50% 25% 19% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 91% 0% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 87% 5% 8% IDRETTSFAG Vg2 0% 98% 2% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 92% 4% 4% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 62% 23% 15% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 94% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 82% 16% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 77% 13% 10% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 3% 63% 17% 17% RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S ELEKTROFAG Vg1 0% 91% 9% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 71% 29% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 85% 15% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 12% 47% 26% 15% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 3% 72% 22% 3% PÅBYGGING Vg3 0% 60% 40% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 18% 55% 24% 3% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 54% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 55% 36% 9% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 73% 27% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 45% 55% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 2% 78% 19% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 10% 68% 19% 3% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg3 0% 82% 18% 0% 20 Melding om kvalitet og aktivitet

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Sak 76 /13 Fylkestinget 10.12.2013 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2008 Side 2 1. Innledning Fylkesrådmannen har de siste årene lagt frem for fylkestinget i desember 2 større saker om videregående opplæring; Skole-

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 2 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Protokoll 10 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 31. oktober 2014 Noen utfordringer til oss alle Vi har aldri gjort dette før og håper vi sammen kan få møtet til å fungere Tidsskjemaet er stramt!

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Søkere til læreplass

Søkere til læreplass Søkere til læreplass Erfaringer fra 2012 og nye søkere 2013 Kjetil Storeheier Norheim Formidlingsansvarlig Samfunnskontrakten Resultatmål: Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20% innen 2015 i

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Kunnskapsløftet og fagopplæringen

Kunnskapsløftet og fagopplæringen Kunnskapsløftet og fagopplæringen Avdelingsdirektør Lars Juterud, Oslo kommune, avdeling for fagopplæring Nasjonalt og regionalt ansvar - Partssamarbeidet Nasjonalt ansvar for rammene gjennom lov og forskrift,

Detaljer

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.:

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.: Videregående opplæring FR-sak Intern Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Gausdal videregående skole Gjøvik videregående skole Lena videregående skole Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer