Lærlingundersøkelsen 2014 Gjennomføring, resultater og oppfølging

Transkript

1 Lærlingundersøkelsen 2014 Gjennomføring, resultater og oppfølging Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen oppfatter det. Det er «andreårs» lærlinger som blir invitert til å delta. Undersøkelsen administreres av utdanningsdirektoratet. Lærlingundersøkelsen har vært gjennomført i Oppland hvert år siden Resultatene er ment å danne grunnlag for refleksjon rundt eget kvalitetsarbeid, i fylkeskommunen, i opplæringskontorene og i lærebedriftene. Vurdering Resultatene fra lærlingundersøkelsen vurderes ved bruk av «Fagopplæringsportalen» Fagopplæringsportalen er fylkeskommunenes portal for vurdering og utvikling av kvalitet i fagopplæringen. Dette er et verktøy som skal bidra til at fylkeskommunen, det enkelte opplæringskontor og lærebedriften styrer mot det som skal ha høy kvalitet i fagopplæringen. Bruk av resultater fra Lærlingundersøkelsen Fylkeskommunen bruker resultatene på ulike måter. Det er først og fremst et viktig verktøy i konkret oppfølging og veiledning av opplæringskontorer og andre lærebedrifter. Undersøkelsen angir hva som fungerer bra, hvor det fungerer bra og hva som kan bli bedre. Videre er resultatene med på å danne grunnlag for prioriteringer i fylkesopplæringssjefens helhetlige kvalitetsarbeid i bedriftene og i skolene. Innhold/tema i «Årlig rapportering fra lærebedrifter» endres noe hvert år blant annet på bakgrunn av funn i lærlingundersøkelsen. Fylkesopplæringssjefen ber om tilbakemeldinger fra yrkesopplæringsnemnda i forhold til prioritering av oppfølging. Opplæringskontor Hvert opplæringskontor er gitt egen tilgang til Fagopplæringsportalen der kan se detaljerte resultater fra sine lærlinger, forutsatt at de har minst 5 besvarelser. Her kan de se om utviklingen går i ønsket retning i forhold til tidligere år og de kan sammenligne egne resultater med gjennomsnittet i fylket. En oversiktsrapport fra undersøkelsen for hvert opplæringskontor blir tatt inn i dokumentet «Bedriftsbilde». Bedriftsbilde er en samling av målbare data fra hvert enkelt opplæringskontors aktivitet i foregående år. Dokumentet utarbeides av fagopplæringskontoret. Fylkesopplæringssjefen har bedt om at bedriftsbildene styrebehandles i opplæringskontorene og at det gis tilbakemelding fra styrebehandlingen.

2 Innhenting av besvarelser og svarprosent Høy svarprosent er viktig for kvaliteten i en slik undersøkelse. Lærlingene er spredt rundt i ulike bedrifter i fylket. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre en felles innhenting av data. Alle aktuelle lærlinger ble invitert via e-post og via SMS og undersøkelsen kunne besvares fra alle plattformer. Påminnelser og purringer ble sendt ut flere ganger i løpet av perioden, både i fra fylkeskommunen og i fra opplæringskontorene. Fylkeskommunen kan ikke kreve at alle lærlingene skal delta, bare oppfordre så sterkt som mulig. For å få en høy svarprosent er vi helt avhengig av at opplæringskontorene oppfordrer/krever at deres lærlinger skal delta. I 2014 ser vi at en del opplæringskontorer ikke har fått like høy svarprosent som året før. Svarprosenten gikk ned fra om lag 60 % i 2013 til 50 % i 2014 og er nå nede på 2012-nivå. Svarene er hentet inn i perioden 15.oktober til 15.desember Tabellen nedenfor viser svarprosent og volum fordelt på opplæringskontor med mer enn 5 andreårs lærlinger. Lærlingundersøkelsen Svarprosenter pr opplæringskontor Invitert Svart Prosent Prosent Oppl.kontor for fylkeskomm. lærlinger % 74 % Oppl.kontor hi fag gjøvik-toten-land % 90 % Oppl.kontor håndverk og ind.fag hadeland % 70 % Opplæringskontoret for forsvaret % Opplæringskontoret for heste-og hovsl % Oppl.kontor ind.fag på raufoss % 80 % Oppl.kontor lærlinger sykehuset innl. hf % 78 % Oppl.kontoret i elektro østlandet % 48 % Opplæringskontor for byggfagene i gudbr % 74 % Oppl.kontor bygg- og anl.tekn byggopp % 56 % Oppl.kontor lærlinger i nordre land komm % 75 % Oppl.kontor for flere fag på otta % 33 % Oppl.kontor anleggs- og bergfag % 41 % Oppl.kontor elektrofag gudbrandsdal % 79 % El fagenes opplæringskontor buskerud % 25 % Oppl.kontor handel, håndverk og ind. a/s % 74 % Oppl.kontor bil & transp.fag vestoppland % 50 % Oppl.kontor fag i off.sektor hadeland % 32 % Lærlingkompaniet innlandet % 100 % Opplæringskontoret rørfag hedm og oppl % 27 % Traktorbransjens opplæringskontor % Sum svarprosent for oppl.kontorer ,5 % 65,2 % Enkeltstående lærebedrifter/øvrige ,3 %

3 Resultater fra Lærlingundersøkelsen i Oppland OVERSIKTSBILDE FRA 2014 SAMMENLIGNET MED 2013 OG NASJONALT Svarprosent: Oppland ,5 % Oppland ,8 % Nasjonalt ,9 % 1. Kvalitet i lærebedriften Nasjonalt 2014 Oppland 2014 Oppland Fornøydhet med opplæringen 4,18 4,27 4,1 1.2 Faglig utfordring 3,89 3,92 3,9 1.3 Medvirkning 3,55 3,55 3, Tilbakemelding 3,95 4, Planlagte samtaler 4,07 4,12 3,95 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 4,45 4,56 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,61 4,69 4,6 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4,26 4,31 4, Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,44 3,49 3, Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,3 4,34 4,27 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 2,78 2,72 2, Mål- og planfokus 3,66 3,67 3,67 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4,26 4,31 4, Muligheter for læring og utvikling 3,4 3,44 3, HMS 4,03 3,91 3, Opplæringskontor 3,88 3,9 3,86 6. Sluttvurdering 6.1 Fag-/svenneprøven 3,45 3,45 3, Muligheter med fag-/svennebrev 3,72 3,75 3,62 Det er brukt samme fargeillustrasjoner som tidligere. Grønn farge illustrer en høy (god) verdi og en rød farge illustrerer områder hvor det er forbedringspotensialer. Gult + og Gult indikerer verdier som ligger mellom grønt og rødt. Oppland vs nasjonale tall Lærlingene i Oppland er totalt sett mer fornøyd med opplæringen enn landsgjennomsnittet. Det eneste parametere Oppland ligger litt bak landsgjennomsnittet er på temaet HMS og lærlingenes egen dokumentasjon av opplæringen. På alle øvrige parametere kommer Oppland likt eller bedre ut.

4 Oppland 2014 vs 2013 Årets kull skårer bedre på alle parametere sett i forhold til fjoråret, med unntak av temaet dokumentasjon, her ser vi en liten tilbakegang fra et allerede lavt nivå. Trendpilene gjør ingen utslag hverken opp eller ned, dette indikerer at ingen endringer på dette nivået er signifikante selv om fargekodene har endret seg til det positive. (Endringer i tallverdier er beskjedne) Funn fra Lærlingundersøkelsen 2014 Resultatene viser at lærlingene og lærekandidatene i Oppland totalt sett er godt fornøyd med opplæringen de har fått i lærebedriften. Videre sier resultatene mye om på hvilke områder det er forbedringspotensial. Det blir lettere å se hva som bør prioriteres i fylkeskommunens og bedriftenes kvalitetsarbeid. På temaet «Dokumentasjon og plan» skåres det generelt lavt, både nasjonalt og lokalt. Det kan synes som om at lærlingene i alt for liten grad innser verdien av systematisk dokumentasjon av opplæringen sin etter hvert som kompetansemålene i læreplanen gjennomgås. Årsaken kan være at lærlingen/instruktør ser liten sammenheng mellom læreplanens kompetansemål og de arbeidsoppgaver som gjennomføres ute i bedriftene. Mange skiller ikke mellom bedriftenes dokumentasjon av arbeidsoppdraget og lærlingens dokumentasjon av opplæringen. Manglende dokumentasjon kan føre til mer vilkårlig framdrift i opplæringen og gjør vurderingsarbeidet vanskeligere i bedriftene. God dokumentasjon gir derimot økt trygghet for lærlingen i forkant av fag/-svenneprøven. På spørsmålene knyttet til «Medvirkning» og «faglig utfordring» er skåren for lav til at vi kan si oss fornøyd. For få lærlinger svarer at de aktivt deltar i planlegging og vurdering av arbeidet sitt. Videre kan svarene tyde på at arbeidsgiverne kan bli bedre på å ta hensyn til lærlingens synspunkter når opplæringen planlegges. Det finnes en gruppe lærlinger som mener at de ikke får nok utfordringer. Medvirkning og faglig utfordring er viktig dersom målet er å styrke lærlingenes inkludering og mestring på arbeidsplassen, noe som gir dem mer tro på seg selv og gjør dem bedre forberedt til fag-/svenneprøven. På temaet «Sluttvurdering» (fag-/og svenneprøver) viser resultatene at mange lærlinger har alt for liten kunnskap om hva de skal kunne til fagprøven. Dette har naturlig sammenheng med lav skåre på temaet «Dokumentasjon» Videre skåres det lavt på innsikt i hvordan selve fag- /svenneprøven gjennomføres. Det er verd å merke seg at lærlingene er mer fornøyd med oppfølgingen de har fått fra opplæringskontorene i år enn i fjor. Bruk av resultatene til opplæringskontorenes eget kvalitetsarbeid Tabellen nedenfor er en utskrift fra Fagopplæringsportalen og viser et oversiktsbilde fra et tilfeldig valgt opplæringskontor. Her kan man tydelig se at kontoret har lykkes i arbeidet med å forbedre kvaliteten på noen områder, men har gått noe tilbake på andre. Ved å gå i dybden kan man finne ut mer om hvor lærlingene føler at skoen trykker.

5 Opplæringskontor Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen Gul- Gul+ 1.2 Faglig utfordring Gul- Grønn 1.3 Medvirkning Gul- Rød 1.4 Tilbakemelding Gul- Grønn 1.5 Planlagte samtaler Gul+ Grønn 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering Grønn Grønn 2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring Gul+ Gul+ 3.2 Motivasjon fra skole Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Gul- Gul+ 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Gul+ Grønn 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon Gul- Rød 4.2 Mål- og planfokus Gul- Gul- 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler Gul+ Grønn 5.2 Muligheter for læring og utvikling Rød Rød 5.3 HMS Gul+ Grønn 5.4 Opplæringskontor Grønn Gul+ 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven Rød Gul+ 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev Gul+ Gul+