Videregående opplæring

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2011

2 1. Innledning Fylkesrådmannen har hvert år siden 2008 lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget; Melding om kvalitet og aktivitet (meldingen erstatter de tidligere rapportene; Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland, Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten og Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda). I tillegg inneholder meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke ble rapportert til politisk nivå. Kravet om årlig rapportering til skoleeier er hjemlet i opplæringslovens (endret ) hvor det i 2. ledd heter: "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )". Til grunn for kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland ligger følgende antagelse: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten er grunnleggende for god kvalitet. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Meldingen er noe omarbeidet i år. Innenfor fokusområde 1; Høy grad av gjennomføring i videregående opplæring har vi valgt å rapportere på de nasjonale kvalitetsindikatorene i statistikkprosjektet Gjennomføringsbarometeret i Ny GIV i tillegg til egne kvalitetsindikatorer. Ny GIV er et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det skal iverksettes nasjonale og lokale tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Samarbeidet har tre hovedtema: Gjennomføringsbarometeret angir felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. I kapittel 3.1 er indikatorsettet i Ny GIV brukt, i tillegg til egne kvalitetsindikatorer. Overgangsprosjektet skal etablere et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målet er at de svakeste elevene skal få bedre forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. Overgangsprosjektet i Oppland er beskrevet i kapittel Oppfølgingsprosjektet skal etablere bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene skal også styrkes. Oppfølgingsprosjektet i Oppland er beskrevet i kapittel Ifølge opplæringslovens skal rapporten drøftes av fylkestinget. Politiske signaler gis i hovedsak i Regionalt handlingsprogram (RHP). I rapporten er det brukt betegnelsen "fylkesopplæringssjefen (FOS)", ikke "fylkesrådmannen". Foto: Jørgen Skaug Redaktør: Siri Halsan 2 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

3 Innhold 1. Innledning Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i vgo i Oppland Innledning Arbeidsprosessene Utvalgte fokusområder Oppfølging av skolene Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene Lærerevaluering Elevundersøkelsen Skolebilder Skolebesøk Oppfølging av lærebedriftene Årshjul FOS oppfølging av lærebedriftene Årlig rapportering fra lærebedriftene Lærlingundersøkelsen Bedriftsbilder Bedriftsbesøk Lærlingsamlinger Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Kompetansehevingstiltak Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Revisjon av lærlingordningen i Oppland Kvalitetsindikatorer Høy grad av gjennomføring Gjennomføring Gjennomføringstall fra Utdanningsdirektoratet Fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år Fullført og bestått videregående opplæring innen 10 år Bruk av statlige midler til tettere oppfølging av elever Overganger Ordinær overgang fra Vg1 til Vg Ordinær overgang fra Vg2 til Vg Overgang for elever på Vg2 yrkesfag Ordinær overgang fra Vg Omvalg og repetisjon Overgang direkte fra grunnskole Frafall Sluttet Elever som slutter i Oppland Lærlinger som slutter Ungdom utenfor opplæring Ikke-søkere Ikke svart eller takket nei til skole- eller læreplass Fravær Læringsresultat Læringsresultat målt i fullføringsgrad Læringsresultat målt i karakterer Sentralgitt eksamen Avlagte prøver i bedrift Avlagte fag- og svenneprøver Avlagte kompetanseprøver Fullføringsgrad på Vg1 tilbakemelding til kommunene Grunnkompetanse Vurdering for læring Elevundersøkelsen Generelle funn Elevmedvirkning Vurdering Lærlingundersøkelsen Resultater i den enkelte lærebedrift/opplæringskontor Lærerevaluering Prosjekt Vurdering for læring Utprøvning av gjennomgående dokumentering Spesialundervisning Prosjekt Kvalitetsutvikling av spesialundervisning Vedtak om spesialundervisning skoleåret Samarbeid skole arbeidsliv Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Skolebesøk med fokus på Prosjekt til fordypning (PTF) Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II-ordningen Prøvenemndas rolle Andre kvalitetsindikatorer fra KOSTRA Søker- og elevstatistikk Søkere fra grunnskolen Generelle opplysninger om inntaket Antall ungdommer på venteliste etter 1.inntaket Nøkkeltall fra 2.inntaket Inntak etter individuell vurdering Klage på vedtak om inntak etter individuell vurdering Elevtelling Antall elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever pr. skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå Utvikling av ungdomskull i Oppland Fagopplæringsstatistikk Formidling Formidling av søkere til lærekontrakt Alternativt Vg3 i skole Formidling av søkere til opplæringskontrakt Alternativt Vg3 i skole for søkere til opplæringskontrakt Antall kontrakter og avlagte fag- og svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr De fem største lærefagene årene Statistikk for lærekontrakter lærlinger Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Voksnes læring Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Yrkesfag i Karriere Oppland Studiekompetanse i Karriere Oppland Annen aktivitet i Karriere Oppland Karriereveiledning Høgere utdanning Fagskole Delrapporter IKT Bærbare PC-er til elever IKT i opplæringen Elevtjenesten Utdanning- og yrkesrådgiving Sosialpedagogisk rådgiving Skolehelsetjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Oppfølgingstjenesten Ny GIV oppfølgingsprosjektet Status for arbeid med ungdommer i OT Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjoner Fengselsundervisning Opplæring i helseinstitusjoner Elev- og lærlingombud Samarbeid med Ungdommens fylkesting (UFT) Samarbeid med Elevorganisasjonen i Oppland (EO) Internasjonalt Servicekontor Yrkesopplæringsnemnda Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu Folkehøgskule Fagskolen Oversikt over elever og tilbud ved Fagskolen Eksamenskontoret Ny GIV overgangsprosjektet Opplæringsprisen Oversikt over tabeller og figurer i meldingen Videregående opplæring 3

4 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt Rapportering frå lærebedrifta Lærebedrifta skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Kravet til rettledning og kvalitetssikringstiltak i sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring er presisert opplæringsloven kapittel 13 hvor det heter: 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Krav om årlig rapportering fra lærebedrifter er hjemlet i Opplæringslovens 4-7: 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta ( ) Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven kapittel 2 og 11 hvor det heter: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. 4 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

5 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Arbeidsprosessene Innledning Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at: Systemet er kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og at det er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. Systemet er skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. Systemet er grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole Leder karrieresenter Leder i opplæringsbedrift Figur 1 Mål og rammer for videregående opplæring Lov og forskrift Regionalt handlingsprogram (RHP) Rådmannens gjenomføringsdokument Handlingsplaner Interne opplæringsplaner Kvalitetssystemet skal i tillegg til å sikre oppfølging av lov og forskrift, gi rammer for styringsdialog med skole/ bedrift. Kvalitetssystemet er webbasert og finnes på Figur 2 Kvalitetssirkelen Kvalitetssirkelen visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland er bygget opp rundt. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jf tabell 1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP, fylkesrådmannens gjennomføringsdokument, opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftenes interne opplæringsplan FOS har vedtatt 5 fokusområder fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet". 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner og opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.3.5) og bedriftsbesøk (se 2.4.5). Arbeidet har fokus på: Årlige funn i Elevundersøkelsen (se 2.3.3) Årlige funn i Lærlingundersøkelsen (se 2.4.3) Rapporter fra Lærerevaluering (se 2.3.2) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet, Skolebilder (se 2.3.4) og Bedriftsbilder (se 2.4.4). Videregående opplæring 5

6 Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområdene og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. FOS rapporterer til fylkesrådmannen i oppfølgingsmodulen til saks-/arkivsystemet 360. De videregående skolene rapporterer til FOS innen 1. september. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS er i dialog med skole og bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk og bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid Utvalgte fokusområder Med bakgrunn i nøkkeltall og rapportering fra skole/ bedrift har FOS valgt 5 fokusområder for å øke kvaliteten i videregående opplæring. Det er ønskelig med stabile fokusområder for å få til et langsiktig arbeid, men fokusområdene må vurderes i forhold til nye satsinger for videregående opplæring. Fokusområdene fremgår under "enhetens prioriterte innsats 2011" i Rådmannens gjennomføringsdokument 2011 under politisk resultatmål 2: Høy kvalitet på videregående opplæring. Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de fem utvalgte fokusområdene. 1. Høy grad av gjennomføring i videregående opplæring 2. Høy kvalitet på arbeidet med planlagt grunnkompetanse 3. Høy kvalitet på arbeidet med vurdering for læring 4. Høy kvalitet på arbeidet med spesialundervisning 5. Målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv (yrkesfag og studieforberedende) Figur 3 Fokusområder I tillegg velger FOS ut områder fra lov og forskrift som skolen skal ha særlig fokus på kommende skoleår. Utvalgte områder for er: Foreldresamarbeid 13-3 Psykososialt arbeidsmiljø 9A Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og 1-4 (videreføres) 2.3 Oppfølging av skolene Årshjul FOS oppfølging av skolene Følgende årshjul ligger til grunn for styringsdialogen med de videregående skolene. Desember Januar Januar - april Februar April September November Desember Vedtak RHP i Fylkesting Innspill til skolene om hvilke politiske og administrative resultatmål skolene skal ha spesiell fokus på. Skolebesøk.Oppfølgingspunkt fra skolebesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan. Elevundersøkelsen gjennomføres. Analyse av elevundersøkelsen legges frem på rektormøte. Tilbakemelding etter skolebesøk oppfølging av avvik. Skolene utarbeider handlingsplaner etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer og oppfølgingspunkt fra skolebesøk, ferdig innen 15. september. Gjennomgang av resultater og oppfølging fra Lærerevaluering. Skolene rapporterer på politiske resultatmål etter mal fra FOS med måleindikatorer. I tillegg opprettes det et eget rapporteringsobjekt for det ansvar som rektor/de videregående skolene har ifølge Sjekkliste 1 som ikke dekkes av de politiske resultatmål. Frist 1. september. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene. Innlevering av handlingsplaner for påbegynt skoleår 15. september. Dialogmøter med FOS/fylkesrådmann etter behov. Lærerevaluering gjennomføres. Melding om kvalitet og aktivitet og skolebilder presenteres Figur 4 Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene Lærerevaluering Formålet med lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Evalueringen inngår i arbeidet med å videreutvikle en lærende organisasjon, som er et viktig mål for Oppland fylkeskommune. Alle elever og lærere deltar. Alle lærere skal få tilbakemelding fra en elevgruppe i ett fag på minimum 8 elever. Skolen velger selv hvilken elevgruppe som skal gi tilbakemelding til hvilken lærer. Se kapittel for nærmere informasjon om lærerevalueringen. 6 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

7 2.3.3 Elevundersøkelsen Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er at elevene skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene slettes ikke, men lagres forskriftsmessig, og benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål. Deler av resultatene fra Elevundersøkelsen publiseres på Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt av Kunnskapsdepartementet og forankret i 2 3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har fylkesopplæringssjefen bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar Oppland har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kapittel Skolebilder Skolebilder ble for første gang utarbeidet i Skolebildene har 2 formål: De skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med de videregående skolene. De skal være en støtte for de videregående skolene i deres interne kvalitetsarbeid. 4. Utdrag og utdypning av søker- og elevstatistikk på skolenivå. 5. Annen informasjon og nøkkeltall herunder økonomioversikt, årsverk og skolens side fra rådmannens gjennomføringsdokument Av personvernhensyn er skolebildene unntatt offentlighet Skolebesøk De årlige skolebesøkene er viktige i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert år blir det gjennomført besøk på alle skoler med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i skolebesøkene 2011 representanter fra elevrådsstyre, et utvalg av ansatte ved skolen og skoleledelsen. Skolebesøkene ble gjennomført i perioden januar mars. Med utgangspunkt i skolens skolebilde ble 2-3 utfordringer ved den enkelte skole vektlagt i dialogen. Aktuelle temaer var tall for gjennomføring, læringsresultater, resultat i Elevundersøkelsen og formidling til læreplass innen yrkesfaglige utdanningsprogram. En målsetting er å gjøre felles mål tydelige på alle nivå i organisasjonen, samt å iversette støttende tiltak der skolene har utfordringer. Tilbakemelding til skolene etter skolebesøk er grunnlag for arbeid med skolens handlingsplan for neste skoleår. Innholdet i skolebildene for 2011 vil være: 1. Kvalitetssystemet i videregående opplæring. 2. Kvalitetssystemet i skolene med skolens plandokumenter. 3. Kvalitetsindikatorer med samme inndeling som kapittel 3 i Melding om kvalitet og aktivitet på skolenivå. Figur 5 Skolebilder Videregående opplæring 7

8 2.4 Oppfølging av lærebedriftene Årshjul FOS oppfølging av lærebedriftene Følgende årshjul ligger til grunn for styringsdialogen med de lærebedriftene. Hele året Januar Mars April Juni September Oktober November Desember Oppfølging av oppmeldinger til fagprøve. Oppfølging av lærekontrakter med utgått læretid uten oppmelding til fagprøve. Oppfølging av avbrudd. Intensjonsavtaler. Lærlingundersøkelsen gjennomføres. Utarbeide bedriftsbilder med statusbilde på programområder og opplæringskontor. Formidling starter. Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter årlig rapportering. Gjennomgang av alle søkere til læreplass. Sjekke ut om søkerne fyller vilkår for inntak. Tilskudd første halvår. Velkomstbrev til alle elver på Vg1 yrkesfag. Melding om kvalitet og aktivitet. Årlig rapportering fra bedrifter. Nettbasert spørreundersøkelse. Alle bedrifter med løpende lærekontrakter skal delta. Tilskudd andre halvår. Utsjekk av faglige ledere/instruktører som har deltatt på kompetanseutvikling. Gjennomgang av årlig rapportering. Velge ut bedrifter som skal prioriteres. Figur 6 Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av lærebedriftene Årlig rapportering fra lærebedriftene I følge opplæringslovens 4-7 skal lærebedriftene årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. I Oppland er det utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse som benyttes til å gjennomføre rapporteringen. Alle godkjente lærebedrifter som har lærling eller lærekandidat omfattes av rapporteringsplikten. Enkeltstående lærebedrifter svarer på vegne av sin bedrift mens hvert opplæringskontor svarer på undersøkelsen på vegne av alle sine medlemsbedrifter. I undersøkelsen blir bedriftene bedt om å svare på spørsmål om 9 ulike temaer. De fleste av temaene som omfattes er sentrale i fylkeskommunens arbeid når nye lærebedrifter skal godkjennes. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden Til sammen 175 lærebedrifter, derav 29 opplæringskontor, ble bedt om å svare. Ved fristens utløp hadde 153 bedrifter svart. I forhold til foregående år viser resultatene en klar forbedring på temaene "Intern opplæringsplan", "lærlingens dokumentasjon av opplæring" og "gjennomføring av vurderingssamtaler". Undersøkelsen viser også at om lag halvparten av bedriftene har instruktører/faglig leder som har deltatt på kompetansehevingstiltak i fylkeskommunens regi. Ca 20 bedrifter har svart at de ønsker et tettere samarbeid med en videregående skole. Dette er fulgt opp ved at det er formidlet kontakt med aktuell videregående skole for videre samarbeid. Alle svarene vurderes og følges opp fra fylkesopplæringssjefens side i forhold til innholdet i bedriftens besvarelser. Svarene blir også sett i sammenheng med andre kvalitetsindikatorer innen fagog yrkesopplæringen så som: Lærlingundersøkelsen, gjennomføringsgrad, tilbakemeldinger fra prøvenemnder m.m. Alle kvalitetsindikatorene danner til sammen et godt grunnlag for fylkeskommunens prioritering av videre oppfølgingsarbeid og kvalitetsarbeid i lærebedriftene. Det er i 2011 gjennomført 32 oppfølgings- og veiledningsbesøk i lærebedrifter som en direkte følge av årlig rapportering Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor lærlinger kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktig for trivselen og læringsutbyttet. Undersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres årlig i de fleste fylker. I Oppland er det 2.års lærlinger under 25 år som blir invitert til å delta. Til sammen 187 lærlinger svarte på undersøkelsen ved siste gjennomføring. Dette ga en svarprosent på 36. Antall besvarelser var noe mindre enn ved de tre foregående årene. Nedgangen i antall besvarelser kan ha sammenheng med at det høsten 2010 ikke ble gjennomført regionale lærlingsamlinger. Gjennomføring av Lærlingundersøkelsen vært en del av programmet på disse samlingene. Funn i lærlingundersøkelsen vises i kapittel Bedriftsbilder Av alle inngåtte lære- og opplæringskontrakter i Oppland er omtrent 70 % skrevet med opplæringskontor. Opplæringskontorene blir jevnlig fulgt opp av FOS. For å kvalitetssikre dette oppfølgingsarbeidet har FOS i 2011 utarbeidet bedriftsbilder for utvalgte opplæringskontor. Bedriftsbilder skal utarbeides en gang pr år pr opplæringskontor og skal være en støtte for FOS i dialog og oppfølging av opplæringskontorene. Bedriftsbilder er også tenkt som et verktøy som opplæringskontorene kan bruke for kvalitetssikring av data som ligger hos FOS som har betydning for opplæring av lærlinger og lærekandidater. 8 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

9 Bedriftsbilder skal utarbeides ved årsskiftet før veilednings- og oppfølgingsbesøkene starter. Innholdet i bildene er standardisert med følgende tema: Lærefag opplæringskontoret har godkjenning i med opplysninger om aktuelle medlemsbedrifter samt faglige ledere. Oversikt over løpende lære- og opplæringskontrakter pr dags dato samt for siste fem år, kontrakter som er blitt hevet de siste fem år og såkalte uavklarte læreforhold (for eksempel lange avbrudd, læretid gått ut men kandidat er ikke oppmeldt). Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver i opplæringskontoret med resultat for de siste fem år. Gjennomføringsgrad for kandidater beregnes på bakgrunn av data for 5 år. Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter. Resultater fra lærlingundersøkelsen Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden avlagt 210 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedmål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og utvalgte fokusområder (se 2.2.3) Lærlingsamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger høsten 2009, og i alt 1127 personer deltok. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at deltagerne får nødvendig informasjon og oppfølging. Samlingene ble ikke gjennomført i 2010 grunnet Yrkes- NM. Regionale samlinger ble heller ikke gjennomført i Årsaken til dette var de stramme økonomiske rammene for fagenheten. Det meldes om behov om regionale samarbeidsfora der fag og yrkesopplæring har fokus. Ikke minst er det viktig å møte lærling, bedrift og prøvenemnd sammen. Mål for samlingene er blant annet: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 7.6). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/ svenneprøve. Prøvenemnden som har ansvaret for fag-/svenneprøven vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger. Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet Legge til rette for god oppfølging og dialog mellom FOS, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med elever på Vg1/Vg2 i samarbeid med representanter fra lokalt arbeidsliv. Tema er informasjon om lærlingordningen og overgang fra skole til bedrift. Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift. Samlinger for opplæringskontor (2). Kompetanseheving av prøvenemnder. Prøvenemndene har deltatt på samme møtearenaer som skoler og lærebedrifter, for eksempel i Læringsog utviklingsteam (LUT se 3.5.3). Planlegging for bruk av elektronisk læringsplattform Fronter for prøvenemnder. Utprøving for et begrenset antall prøvenemnder i 2011, skal brukes av alle fra Kompetansehevingstiltak "Årsplan for kompetanseutviking i videregående opplæring i Oppland 2011" ligger til grunn for den aktiviteten fylkesopplæringssjefen har hatt i forhold til kompetanseutvikling i 2011 (sak 38/11 i fylkesutvalget 5. april 2011). Satsingen er gruppert i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. I 2010 har til sammen 12 lærere fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i bedrift og 12 instruktører har fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i skole. I tillegg deltar Oppland inneværende skoleår i et utvidet hospiteringsforsøk initiert av Utdanningsdirektoratet. Byggfagavdelingene på Vinstra vgs, Hadeland vgs og Valdres vgs deltar i dette forsøket. Her skal det prøves ut modeller der lærere følger med elevene ut i bedrift i faget Prosjekt til fordypning. Instruktørene i disse bedriftene skal så hospitere i skolene når elevene er tilbake på skolen. Videregående opplæring 9

10 Våren 2011 fullførte 11 lærere videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi "Kompetanse for kvalitet" som omhandler videreutdanning av lærere. Fra høsten 2011 er 7 lærere i gang med tilsvarende videreutdanning. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3-læreplanene.Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. Tilbudet om kurs og veiledning for faglig ledere og instruktører er forankret i vedtak 5/10 i yrkesopplæringsnemnda i Oppland. Kurs og veiledning utgjør en viktig del av kvalitetsarbeidet innen fag- og yrkesopplæringen. I 2010 ble den administrative delen av aktiviteten lagt til fagopplæringskontoret og de kursansvarlige. Til tross for dette har Aktiviteten har vært omfattende og over 650 har deltatt på kurs siste år. Til sammenligning deltok 550 på kurs i Totalt har det etter omorganiseringen i 2007 deltatt over 2500 personer (faglig ledere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer) på kurs. Vi har en stadig økning i etterspørselen etter kurs fra lærebedrifter, særlig fra opplæringskontor og store bedrifter. Fylkeskommunen benytter et dataprogram "fagsyskurs" ( Her kan bedrifter finne kursinformasjon, melde på deltakere og FOS kan hente ut statistikk over bedrifter og deltakere. 2.6 Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland vil i løpet av 2011 gjennomføre to tilsyn med Oppland fylkeskommune: Tilsyn med Oppland fylkeskommune privatistordningen - manglende fritak i fag som er bestått. Med hjemmel i opplæringsloven 14-1, åpnet Fylkesmannen i Oppland et skriftlig tilsyn med Oppland fylkeskommune på bakgrunn av en klage på manglende fritak i kroppsøving etter bestått privatisteksamen. Fylkesmannen anså vedtaket som klagenemnda i Oppland fylkeskommune hadde fattet som ugyldig, og opphevet vedtaket. Oppland fylkeskommune har behandlet saken på nytt. Tilsyn med skolens arbeid med elevens psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9 a. Valdres og Lena videregående skoler er plukket ut til å delta i dette tilsynet som vil bli avsluttet i løpet av desember. I tillegg til disse to tilsynene har fylkesmannen i løpet av året lukket tilsyn knyttet til forskrift til opplæringsloven kapittel 3-1 Vurdering, der det i 2010 ble avdekket ett avvik, jf fjorårets melding Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget vedtok i sak 11/11 å starte opp et prosjekt med temaet Helsetjenester i videregående opplæring. Formålet vil blant annet være å finne ut hva fylkeskommunen "får ut av" sitt engasjement i skolehelsetjenesten, og om ordningen fungerer på en god måte. Prosjektet arbeider ut fra følgende problemstillinger: 1. På hvilken måte skiller skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland seg fra tjenesten i andre fylker? (kapasitet, tilgjengelighet, organisering) 2. Tilfredsstiller tjenestetilbudet elevenes behov? 3. Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene tilfredsstillende? 4. Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og kommunehelsetjenesten tilfredsstillende? 5. Hvordan blir psykisk helse og rusforebygging ivaretatt? Oppdraget forventes avsluttet i løpet av Revisjon av lærlingordningen i Oppland Innlandet Revisjon IKS utfører i 2011 revisjon på lærlingordningen i Oppland Fylkeskommune. Dette er en revisjon som ser på hele systemet i dialog med aktørene innen fag og yrkesopplæringen. Rapporten skal ferdigstilles i løpet av Melding om kvalitet og aktivitet 2011

11 3. Kvalitetsindikatorer Det er et krav ifølge opplæringslovens at fylkestinget hvert år skal få en rapport om tilstanden innen læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 ( ), heter det at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene og at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesopplæringssjefen mener at det er mest naturlig å rapportere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 vedtatte fokusområdene. Beskrivelse av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorene også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Tilstanden dokumenteres med inndeling etter de 5 fokusområdene. Under fokusområde 1 "Høy grad av gjennomføring i videregående opplæring" har vi valgt å rapportere på de nasjonale kvalitetsindikatorene i statistikkprosjektet i Ny GIV i tillegg til egne kvalitetsindikatorer. Statistikkprosjektet i Ny GIV (Gjennomføringsbarometeret) skal utvikle og legge til rette for et felles statistikkgrunnlag som viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer. Dette gjør det mulig å vurdere om vi oppnår målene for Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet. Annen statistikk og andre indikatorer vil også være relevante for vurdering av om målene innefor ny GIV oppnås. Gjennomføring er indikator 1 i Ny GIV (3.1.1) Overganger er indikator 2 i Ny GIV (3.1.2), ny indikator i meldingen Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring er indikator 4 i Ny GIV (3.1.3) Frafall fra videregående opplæring er indikator 3 i Ny GIV (3.1.4), ny indikator i meldingen Sluttere i videregående opplæring er indikator 5 i Ny GIV (3.1.5) Ungdom utenfor opplæring og arbeid er indikator 6 i Ny GIV (3.1.6) Meldingen inneholder også følgende kvalitetsindikatorer det tidligere er rapportert på: Fravær (3.1.7) Læringsresultat målt i fullføringsgrad og karakterer (3.1.8) Avlagte fag- og svenneprøver (3.1.9) Fullføringsgrad Vg1, tilbakemelding til kommunene (3.1.10) 3.1 Høy grad av gjennomføring Fokusområde 1: Høy grad av gjennomføring i videregående opplæring. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomføringsstatistikk også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomføringstallene. For eksempel vil antall som slutter i videregående skole ( ) og antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.7) har en mer indirekte sammenheng, men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultatet og muligheten for å bestå opplæringen. I meldingen (kapittel 3.1.1) brukes de siste offentliggjorte gjennomstrømningstall som Utdanningsdirektoratet har presentert i Ny GIV Gjennomføringsbarometeret. Tallene gjelder elever som startet opplæringen i 2005, det vil si at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene I Oppland er det gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen, men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra Utdanningsdirektoratet. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra til og med gjelder skoleåret og søkning i Dette kan ikke forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra Utdanningsdirektoratet Gjennomføring Indikatoren gjennomføring følger et kull gjennom opplæringsløpet slik at indikatorene gir informasjon om utdanningssystemets evne til å bringe en elevgruppe gjennom videregående opplæring i løpet av en ønsket tidsperiode. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosentpoeng innen Dette innebærer en nasjonal økning fra 69 % for 2004-kullet til 75 % for 2010-kullet. For Oppland er målet en økning fra 67 % (2004-kullet) til 73 % for 2010-kullet. Gjennomføring er indikator 1 i Ny GIV. Figur 7 Nasjonal målsetning på gjennomføring - Ny GIV Videregående opplæring 11

12 Gjennomføringstall fra Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet offentliggjorde i Ny GIV Gjennomføringsbarometeret 2011:2 ( ) data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Her vises data for 2005 fra Gjennomføringsbarometeret sammenstilt med data for 2001, 2002, 2003 og 2004 fra tidligere meldinger for å visualisere en sammenligning med tidligere årskull. Tabell 1 Gjennomføring hele landet for elever som startet Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Endring Fullført og bestått på normert tid 58 % 57 % 56 % 56 % 57 % -1 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 12 % 12 % 13 % 13 % 1 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 7 % 8 % 6 % 5 % 5 % -2 % Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 % 7 % 8 % 8 % 7 % 1 % Sluttet underveis 18 % 17 % 19 % 18 % 18 % 0 % Tabell 2 Gjennomføring Oppland for elever som startet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Endring Fullført og bestått på normert tid 62 % 59 % 56 % 55 % 56 % -6 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 11 % 12 % 11 % 12 % 13 % 2 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 5 % 6 % 6 % 6 % 4 % -1 % Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 4 % 6 % 8 % 8 % 8 % 4 % Sluttet underveis 18 % 17 % 19 % 19 % 19 % 1 % Tabellen viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Gjennomføringsgraden er fortsatt noe lavere enn landsgjennomsnittet men det er en økning i andelen fullført og bestått for 2005-kullet i forhold til 2004-kullet Fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år Gjennomføring innen 5 år for 2005-kullet sortert etter andel fullført og bestått på normert tid. Figur 8 Gjennomføring for 2005-kullet, nasjonale tall Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011 side 13. Resultatet for Oppland ligger omtrent på landsgjennomsnittet. 12 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

13 En svakhet i statistikken er at elever og lærlinger med planlagt grunnkompetanse blir stående som ikke bestått selv om de har fullført det planlagte løpet. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig noe høyere enn det tabellen viser, men det er vanskelig å beregne hvor mye. Figur 9 Fullført og bestått innen 5 år, kullene med nasjonalt mål for 2010-kullet Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 9. Oversikten viser elever og lærlinger som fullfører og består innen 5 år. Nasjonalt nullpunkt er 2004-kullet med 69 % fullført og bestått innen 5 år. Det nasjonale målet er å øke andelen som fullfører og består med 6 % til 75 % for de som startet i 2010 (måles i 2015). Dette er en ambisiøs målsetning. Nullpunkt for Oppland (2004-kullet) har 67 % fullført og bestått innen 5 år. For Oppland er målet å øke andelen som fullfører og består med samme prosentandel som det nasjonale målet; 6 % til 73 % for de som startet i 2010 (måles i 2015). Oppland har for 2005-kullet en gjennomføringsgrad innen 5 år på 69 %. Figur 10 Gjennomføring 2005-kullet pr. utdanningsprogram (studieretning), nasjonale tall Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side kullet var en del av Reform-94, så navnet på utdanningsprogrammene avviker derfor fra de utdanningsprogrammene som finnes under Kunnskapsløftet i dag. Betegnelsen studieretning brukes på utdanningsprogram. Det er store forskjeller mellom studieretningene i andelen som fullfører og består innen 5 år. De studieforberedende studieretningene har høyest andel som fullfører og består. For de yrkesfaglige studieretningene markeres ytterpunktene med 34 prosent som fullfører og består på trearbeidsfag og 83 prosent på medier og kommunikasjon. Det er først og fremst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene vi må jobbe for å øke gjennomføringsgraden. Videregående opplæring 13

14 Figur 11 Gjennomføring kullene i Oppland Statistikken viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har økt litt det siste året (til 69 %), men vi ligger fortsatt godt under 2001-kullet (med 73 %). Hovedårsaken til dette er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve (4 % for 2001-kullet og 8 % for 2005-kullet). Vi ser også at flere bruker noe lengre tid på å fullføre (16 % for 2001-kullet og 17 % for 2005-kullet). Dette gjenspeiles igjen i statistikken for fullført og bestått innen 10 år, se , hvor Oppland ligger over gjennomsnittet Fullført og bestått videregående opplæring innen 10 år Figur 12 Fullført og bestått innen 10 år (1998-kullet), nasjonale tall Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 9. Tallene viser at det er mange som fullfører og består i perioden 5 til 10 år. I Oppland øker gjennomføringsprosenten for 1998-kullet fra 69 % fullført etter 5 år til 80 % fullført etter 10 år. Dette kan sees i sammenheng med satsingen på voksnes læring gjennom Karriere Oppland. Oppland sin største utfordring er å øke gjennomføringsprosenten på normert tid. For 1998-kullet var denne på 63 % mens for 2005-kullet var gjennomføringsprosenten på normert tid 56 % Bruk av statlige midler til tettere oppfølging av elever Utdanningsdirektoratet har de tre siste årene bevilget midler til tettere oppfølging av elever i videregående opplæring. Målet er at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. I 2011 har Oppland fått mill kr til dette formålet, og midlene er i sin helhet fordelt ut til skolene. Skolene skal bruke midlene til tiltak som øker gjennomføringen i videregående opplæring. Dette kan for eksempel være yrkesretting av fellesfag, "fullføre og bestå grupper" i matematikk og andre fag der det er behov for ekstra innsats, spesiell tilrettelegging for minoritetsspråklige, leksehjelp og ekstraundervisning ut over særskilt norskopplæring. 14 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

15 3.1.2 Overganger Indikatoren overganger i videregående opplæring gir informasjon om status for de som var i videregående opplæring året før. Det er tre hovedoverganger som måles for hvert trinn; ordinær progresjon, repetisjon og ute av utdanning. Overganger telles slik: Elever som gikk i videregående opplæring pr. 1. oktober ett bestemt år (eks 2010), fordelt etter status pr 1. oktober året etter (eks 2011). Lærlinger telles pr. 1. oktober. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden til Ny GIV ( ). Nullpunkt for den nasjonale målingen av overganger er satt til året Ordinær progresjon er fra Vg1 og Vg2 definert som overgang til et programområde på høyere nivå, mens den fra Vg3 er definert som oppnådd vitnemål/fag- eller svennebrev/læreplass (inkluderer alternative Vg3/fagopplæring i skole som avlegger fag- eller svenneprøve). Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er likevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått (Gjennomføringsbarometeret 2011:2). Fylkene har ulik praksis for innsøking til høyere nivå for søker som har fag som ikke er bestått eller ikke har vurderingsgrunnlag. I Oppland tas ikke søkere inn til høyere trinn hvis de har mer enn 2 ikke bestått/ikke vurdert. Ut over dette kan avgiverskole vurdere søker som kvalifisert med mer enn 2 ikke bestått/ikke vurdert etter vedtatt rutine og arbeidsprosess. Overganger er indikator 2 i Ny GIV. Figur 13 Måling av overganger i Ny GIV Tabellen oppsummerer mål og nullpunkt for de fire indikatorene for overganger i Ny GIV. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Vi viser også mål for Oppland og resultatet på overganger i 2011 for Oppland. Tabell 3 Mål og nullpunkt for indikatorene for overganger i Ny GIV Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3 eller læreplass Ordinær overgang fra Vg3 til studiekompetanse/ yrkeskompetanse/læreplass Nasjonalt mål Økning på 2 prosentpoeng innen 2013 (til 86 %) Økning på 2 prosentpoeng innen 2013 (til 82 %) Økning på 2 prosentpoeng innen 2013 (til 73 %) Nasjonalt nullpunkt 84 % i % i % i 2010 Fullført og bestått videregående opplæring innen fem år Økning til 75 prosent innen % (2004-kullet) Nasjonalt nullpunkt er elever som startet i videregående opplæring i Mål for Oppland 84 % innen % Innen % Innen % Innen 2015 Resultat for Oppland % i % i % i 2011 (kun tall for skole) 69 % (2005-kullet) Videregående opplæring 15

16 Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Figur 14 Ordinær overgang fra Vg1, nasjonale tall 2010 Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 20. Figur 15 Ordinær overgang fra Vg1, nasjonale tall 2010 sammenlignet med Oppland, pr. utdanningsprogram Figuren viser andelen av elevene i Vg som er i Vg Fremstillingen er hentet fra møte om Ny GIV Gjennomføringsbarometeret med Utdanningsdirektoratet Vi ser at Oppland ligger over landsgjennomsnittet i progresjon på Naturbruk og Helse- og sosialfag mens vi ligger forholdsvis lavt i progresjon på Restaurant og matfag og Teknikk og industriell produksjon i forhold til landsgjennomsnittet. 16 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

17 Figur 16 Ordinær overgang fra Vg1, 2011 i Oppland Tallene viser studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Oppland ligger 2 % under nasjonalt nullpunkt for direkte overgang fra Vg1 i 2010 med 82 %, se figur 13. For Oppland er målet å øke ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 fra 82 % til 84 % i prosjektperioden. Av statistikken for 2011 ser vi at direkte overgang fra Vg1 i Oppland går ned til 81 %. Det kan gi utslag på statistikken for ordinær overgang at vi i Oppland setter som vilkår for inntak til høyere nivå at søker ikke kan ha mer enn 2 ikke bestått / ikke vurdert (dette gjelder både til Vg2 og til Vg3). Fylkesopplæringssjefen mener at dette kravet gir elevene et bedre utgangspunkt for å kunne fullføre og bestå og at dette vil gjenspeiles i statistikken for fullført og bestått innen 5 år. Dette vilkåret for inntak til høyere trinn kan føre til ekstra kostnader for Oppland fordi noen elever må repetere samme trinn, men vil være samfunnsøkonomisk på litt lengre sikt i form av bedre gjennomføring. Det er bred enighet både i skole og i bedrift om at dette vilkåret for inntak til høyere nivå fortsatt bør gjelde. Det er også et mål at satsingen gjennom Ny GIV vil føre til bedre progresjon Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3 Figur 17 Ordinær overgang fra Vg2, nasjonale tall 2010 Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 21. Videregående opplæring 17

18 Figur 18 Ordinær overgang fra Vg2, nasjonale tall 2010 sammenlignet med Oppland, pr. utdanningsprogram Figuren viser andelen av elevene i Vg som er i Vg3/lære Fremstillingen er hentet fra møte om Ny GIV Gjennomføringsbarometeret med utdanningsdirektoratet Vi ser at Oppland ligger over landsgjennomsnittet i progresjon på Helse- og sosialfag også på Vg2 mens vi har en markant nedgang i progresjon på Naturbruk i forhold til landsgjennomsnittet. Oppland ligger også på Vg2 lavt i progresjon på Teknikk og industriell produksjon. Figur 19 Ordinær overgang fra Vg2, 2011 i Oppland Tallene viser studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Studieforberedende utdanningsprogram: Studiespesialisering med og uten formgivingsfag, Musikk, dans og drama og Idrettsfag Yrkesfaglige utdanningsprogram: Utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Overgang til de studiekompetansegivende programområdene i Medier- og kommunikasjon og Naturbruk og andelen med overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 18 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

19 Oppland ligger 2 % under nasjonalt nullpunkt for direkte overgang fra Vg2 til Vg3 i 2010 med 78 %, se figur 17 side 17. Det nasjonale målet er å øke andelen med ordinær progresjon med 2 % i løpet av prosjektperioden. For Oppland er målet en økning i ordinær overgang fra Vg2 til Vg3 fra 78 % til 80 % i prosjektperioden. Av statistikken for 2011 ser vi at direkte overgang fra Vg2 til Vg3 i Oppland øker til 82 %. Vi ligger 2 % over målet for prosjektperioden ( ). Det er grunn til å anta at Oppland sitt restriktive krav for overgang mellom Vg1 og Vg2 gir positivt utslag på statistikken for overgang mellom Vg2 og Vg3 selv om samme vilkår for inntak til høyere nivå også gjelder for denne overgangen. At det stilles krav i overgangen mellom Vg1 og Vg2 gjør at elevene stiller bedre rustet for overgangen mellom Vg2 og Vg3. Det er i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økningen ligger, her har andelen overgang økt fra 66 % i 2010 til 73 % i Andelen for studieforberedende utdanningsprogram er den samme (95 %) i 2010 og Overgang for elever på Vg2 yrkesfag Overgangen mellom Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer til opplæring i bedrift er avgjørende for gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Sammen med tiltak for å få flere av dem som fullfører videregående skole til å bestå alle fag, er tiltak for å bedre denne overgangen den viktigste for å øke gjennomføringsgraden. Gjennom god kontakt med arbeidslivet, for eksempel gjennom faget prosjekt til fordypning, kan skolene bidra til at elevene får lærekontrakt. Videre kan skolene ved å planlegge opplæringsløp med grunnkompetanse som mål, bidra til at flere fullfører et planlagt opplæringsløp. Figur 20 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, nasjonale tall 2010 Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 25. Nasjonalt viser tallene at en av fire yrkesfagselever i Vg2 går ut av videregående opplæring i overgangen mellom Vg2 og Vg3/lære, og at ca 8 prosent har repetisjon på samme eller lavere trinn. To av tre har det som kalles ordinær progresjon, og av disse elevene fortsetter halvparten i et yrkeskompetansegivende utdanningsløp som lærling (30 prosent) eller som elev i skole (7 prosent). Den andre halvparten fortsetter på studiekompetansegivende utdanningsløp enten innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram (7 prosent), eller som påbygging til generell studiekompetanse (21 prosent). (Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 26). Tallene viser at Oppland har en høy andel (10 %) repetisjon på lavere eller samme trinn. Det er vanskelig å få lærekontrakt med mange ikke bestått og flere søkere blir derfor veiledet til å gå Vg2 på nytt for å være kvalifisert til opplæring i bedrift. Videregående opplæring 19

20 Figur 21 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, tall for Oppland 2011 Tabellen nedenfor viser status pr for de elevene som i skoleåret gikk på Vg2 yrkesfag. Statistikken er omarbeidet i forhold til tidligere, indikatorene for overganger i Ny GIV er brukt i framstillingen. Elevene er gruppert slik: L Y/S P O I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til påbygging til generell studiekompetanse Overgang til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg. Eleven er ikke i videregående opplæring i år I denne statistikken er elever med planlagt grunnkompetanse med i alle kategorier. For en mer detaljert oversikt for denne elevgruppen, se fullføringsgrad i kapittel Hvis vi sammenligner 2010 med 2011 ser vi at gruppen som er ute av videregående opplæring er redusert fra 24 % til 20 %. Gruppen som har overgang til Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse har økt fra 19 % til 26 %. Noe av denne økningen kan forklares med at de to siste årene på TAF (Vg3 og Vg4) fra og med i år regnes som studieforberedende og dermed kommer inn i denne gruppen. I tillegg har vi satt i gang et nytt tilbud om Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse m/design og håndverk ved Vargstad vgs. Vi ser videre at gruppen med repetisjon på lavere eller samme trinn er redusert fra 10 % i 2010 til 7 % i 2011, her er det grunn til å anta at vilkår for inntak til Vg2 gir utslag i at færre trenger å repetere. Gruppen som har overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp omfatter elever som går yrkesfaglige programområder med Vg3 i skole og ikke i bedrift. Tabell 4 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, tall for Oppland fordelt på utdanningsprogram L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 43 % 0 % 17 % 9 % 31 % Design og håndverk 14 % 22 % 34 % 8 % 21 % Elektrofag 26 % 24 % 21 % 9 % 20 % Helse- og sosialfag 24 % 8 % 45 % 6 % 17 % Medier og kommunikasjon 0 % 83 % 13 % 0 % 4 % Naturbruk 13 % 37 % 18 % 1 % 28 % Restaurant- og matfag 43 % 4 % 28 % 4 % 19 % Service og samferdsel 45 % 8 % 25 % 1 % 21 % Teknikk og ind. produksjon 44 % 5 % 10 % 17 % 24 % Totalt for Oppland 29 % 18 % 26 % 7 % 20 % 20 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

21 Tabell 5 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, tall pr. skole NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og ind. produksjon L Y/S P O I 50 % 0 % 0 % 21 % 29 % 22 % 0 % 0 % 56 % 22 % Totalt for skolen 39 % 0 % 0 % 35 % 26 % MESNA VGS L Y/S P O I Helse- og sosialfag 23 % 9 % 46 % 7 % 14 % Restaurant- og matfag Service og samferdsel 42 % 11 % 26 % 0 % 21 % 55 % 0 % 25 % 0 % 20 % Totalt for skolen 37 % 6 % 36 % 3 % 17 % VARGSTAD VGS NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM Bygg- og anleggsteknikk L Y/S P O I 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Totalt for skolen 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA L Y/S P O I Design og håndverk 67 % 11 % 0 % 11 % 11 % Helse- og sosialfag 28 % 0 % 48 % 8 % 16 % Restaurant- og matfag 60 % 0 % 20 % 10 % 10 % Service og samferdsel 44 % 28 % 8 % 0 % 19 % Totalt for skolen 44 % 14 % 21 % 5 % 16 % VINSTRA VGS L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 39 % 0 % 21 % 0 % 39 % Design og håndverk 3 % 40 % 43 % 6 % 9 % Elektrofag 48 % 17 % 14 % 7 % 14 % Teknikk og ind. produksjon 32 % 12 % 9 % 6 % 38 % Totalt for skolen 29 % 18 % 22 % 5 % 25 % GJØVIK VGS L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 38 % 0 % 21 % 3 % 38 % Design og håndverk 24 % 4 % 32 % 12 % 28 % Helse- og sosialfag 21 % 19 % 43 % 3 % 14 % Medier og kommunikasjon 0 % 95 % 3 % 0 % 3 % Service og samferdsel 47 % 11 % 32 % 0 % 11 % Totalt for skolen 22 % 28 % 29 % 4 % 17 % L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 42 % 0 % 42 % 0 % 17 % Elektrofag 30 % 5 % 25 % 5 % 35 % Helse- og sosialfag 13 % 0 % 70 % 0 % 17 % Medier og kommunikasjon 0 % 35 % 55 % 0 % 10 % Teknikk og ind. produksjon 23 % 3 % 10 % 33 % 30 % Totalt for skolen 20 % 9 % 38 % 10 % 23 % VALLE VGS L Y/S P O I Naturbruk 14 % 36 % 18 % 2 % 29 % Totalt for skolen 14 % 36 % 18 % 2 % 29 % Videregående opplæring 21

22 LENA VGS DOKKA VGS L Y/S P O I Design og håndverk 7 % 40 % 20 % 13 % 20 % Helse- og sosialfag 29 % 14 % 24 % 5 % 29 % Service og samferdsel Teknikk og ind. produksjon 36 % 0 % 7 % 7 % 50 % 53 % 6 % 0 % 9 % 31 % Totalt for skolen 35 % 13 % 11 % 9 % 32 % L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 50 % 0 % 13 % 25 % 13 % Elektrofag 30 % 0 % 50 % 20 % 0 % Helse- og sosialfag 25 % 0 % 29 % 13 % 33 % Service og samferdsel 35 % 0 % 35 % 0 % 30 % Teknikk og ind. produksjon 55 % 0 % 0 % 9 % 36 % Totalt for skolen 36 % 0 % 27 % 11 % 26 % RAUFOSS VGS L Y/S P O I Elektrofag 27 % 33 % 16 % 4 % 20 % Helse- og sosialfag 23 % 0 % 53 % 10 % 15 % Restaurant- og matfag Teknikk og ind. produksjon 57 % 0 % 26 % 0 % 17 % 55 % 0 % 39 % 3 % 3 % Totalt for skolen 37 % 11 % 33 % 5 % 14 % HADELAND VGS VALDRES VGS L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 36 % 0 % 9 % 36 % 18 % Elektrofag 13 % 10 % 27 % 20 % 30 % Helse- og sosialfag 24 % 0 % 55 % 0 % 21 % Restaurant- og matfag 0 % 9 % 45 % 18 % 27 % Teknikk og ind. produksjon 38 % 0 % 0 % 42 % 21 % Totalt for skolen 23 % 4 % 29 % 21 % 24 % L Y/S P O I Bygg- og anleggsteknikk 50 % 0 % 0 % 0 % 50 % Design og håndverk 0 % 0 % 50 % 0 % 50 % Elektrofag 0 % 75 % 19 % 0 % 6 % Helse- og sosialfag 43 % 10 % 38 % 5 % 5 % Medier og kommunikasjon 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Restaurant- og matfag 50 % 0 % 25 % 0 % 25 % Service og samferdsel 43 % 0 % 48 % 0 % 9 % Teknikk og ind. produksjon 68 % 9 % 5 % 5 % 14 % Totalt for skolen 33 % 25 % 25 % 2 % 16 % Forklaring til kodene: L Y/S P O I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til påbygging til generell studiekompetanse Overgang til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg. Eleven er ikke i videregående opplæring i år 22 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

23 Ordinær overgang fra Vg3 Figur 22 Ordinær overgang fra Vg3, nasjonale tall 2010 Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 22. Tallene viser studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Oppland ligger 6 % over nasjonalt nullpunkt for direkte overgang fra Vg3 i 2010 med 77 %. For Oppland er målet å øke ordinær overgang fra Vg3 fra 77 % til 79 % i prosjektperioden. Figur 23 Ordinær overgang fra Vg3, nasjonale tall 2010 sammenlignet med Oppland, pr. utdanningsprogram Figuren viser andelen av elevene på Vg som har oppnådd vitnemål eller fag- eller svenneprøve, eller hatt overgang til læreplass eller alternativ opplæringsløp Fremstillingen er hentet fra møte om Ny GIV Gjennomføringsbarometeret med utdanningsdirektoratet Videregående opplæring 23

24 Figur 24 Ordinær overgang fra Vg3 i Oppland 2011 Overgang fra Vg3 er definert som oppnådd vitnemål (bestått Vg3). I tillegg til at Oppland har et gjennomsnitt på 72 % som består Vg3 er det 1 % som gjennomførte med grunnkompetanse i Lærlinger og lærekandidater er ikke med i oversikten. Oppland sitt resultat vil dermed øke når også overgang til lærekontrakt / opplæringskontrakt kommer med Omvalg og repetisjon Omvalg er i Ny GIV definert som overgang til et annet programområde på samme eller lavere nivå. Repetisjon er definert som overgangen til det samme programområdet på samme eller lavere nivå. Tidligere år har vår statistikk på omvalg basert seg på søkerdata. I år legges elevdata til grunn og statistikken viser det eleven endte opp med å gjøre. Tabell 6 Omvalg og repetisjon 2011 Elev på Vg og elev på Vg Omvalg 176 Repetisjon 67 Totalt 243 Figur 25 Omvalg og repetisjon Vg På Vg2 er det 91 elever som går et annet programområde på Vg2 skoleåret enn de gikk skoleåret Det er klart flest omvalg på de yrkesfaglige programområdene. Elev på Vg og elev på Vg Omvalg 91 Totalt i Oppland 334 I Oppland har vi klart flest omvalg på Vg1 med 176 elever som gikk ett utdanningsprogram på Vg1 skoleåret og som går et annet utdanningsprogram på Vg1 skoleåret Vi har 67 elever som går samme utdanningsprogram skoleåret som de gikk i Det er klart flest både omvalg og repetisjoner på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Figur 26 Omvalg Vg Melding om kvalitet og aktivitet 2011

25 3.1.3 Overgang direkte fra grunnskole Indikatoren overgang direkte fra grunnskole gir informasjon om andelen elever som begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Siden Ny GIV Overgangsprosjektet (se 7.12) gir intensivert opplæring i 10. trinn, er dette en overgang det i Ny GIV sammenheng er viktig å følge med på. Det er ikke satt noen nasjonale målsetninger for andelen med direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Overgang direkte fra grunnskole er indikator 4 i Ny GIV. Figur 27 Andel ungdommer med direkte overgang fra grunnskole til vgo, nasjonalt nivå Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 28. Figur 28 Andel ungdommer med direkte overgang fra grunnskole til vgo, tall pr. fylke Statistikk pr. fylke er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 29. Det er ikke satt noen nasjonale målsetninger for andelen med direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Oppland har en meget høy andel ungdommer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring med 98 %. Det er et mål for Oppland minst å beholde denne høye andelen. Videregående opplæring 25

26 3.1.4 Frafall Indikatoren frafall gir informasjon om andelen elever som er borte fra videregående opplæring i Norge i to år på rad. Forskning viser at ungdom som er borte fra utdanning to år på rad har en vesentlig lavere sannsynlighet for å komme tilbake i utdanning enn ungdom som er borte i ett år. Andelen som er borte i to år på rad er derfor en indikasjon på hvor stor andel som står i fare for å aldri oppnå kompetanse på videregående nivå. Denne indikatoren er ny i Melding om kvalitet og aktivitet og må ikke forveksles med våre "gamle" indikatorer "Elever som avbryter skolegang" og "dropout". Disse samsvarer med indikatoren sluttet i Ny GIV. Se kapittel På grunn av utfordringer knyttet til produksjonen av indikatorer på frafall fra skoleløpet, er publiseringen av nasjonale tall utsatt (Gjennomføringsbarometeret 2011:2). Tall for finnes i Skoleporten og vises her. Frafall er indikator 3 i Ny GIV. Figur 29 Frafall vist i Skoleporten for årene og Melding om kvalitet og aktivitet 2011

27 3.1.5 Sluttet Indikatoren sluttet gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret (Gjennomføringsbarometeret 2011:2). Tidligere er denne gruppen definert som "Elever som avbryter skolegangen" og "Dropout" i Melding om kvalitet og aktivitet. Det er ikke satt noen nasjonale målsetninger for andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. Sluttet er indikator 5 i Ny GIV. Figur 30 Elever som slutter i videregående skole , nasjonalt nivå Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 31. Figur 31 Elever som slutter i videregående skole, tall pr. fylke Statistikk pr. fylke er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 33. Videregående opplæring 27

28 Elever som slutter i Oppland Oversikten viser elever som har sluttet på skolen etter telledato Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass. Tallene er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabell 7 Elever som slutter i videregående skole Nord-Gudbrandsdal vgs Vinstra vgs Gausdal vgs Mesna vgs Vargstad vgs Lillehammer vgs Gjøvik vgs Valle vgs Lena vgs Raufoss vgs Hadeland vgs Dokka vgs Valdres vgs Totalt Sluttere i % av elevtall Sluttere i % av elevtall Bygg- og anleggsteknikk ,3 4,6 Design og håndverksfag ,9 7,6 Elektrofag ,7 5,0 Helse- og sosialfag ,7 6,4 Idrettsfag ,5 0,8 Medier og kommunikasjon ,2 2,6 Musikk, dans og drama 0 0,0 2,3 Naturbruk ,5 2,5 Påbygging ,9 10,8 Restaurant- og matfag ,6 7,3 Service og samferdsel ,6 8,2 Studiespesialisering ,6 1,9 Teknikk og industriell produksjon ,7 7,6 Totalt ,5 4,3 Sluttere i % av elevtall ,6 3,2 1,3 3,8 9,2 1,3 1,7 4,4 4,0 4,8 3,7 4,8 2,8 3,5 Sluttere i % av elevtall ,8 6,3 1,7 7,1 7,7 1,6 2,7 2,3 4,4 7,3 3,4 6,3 2,3 4,3 Som styringsindikator er en måling av andelen som slutter av høy aktualitet siden endring i indikatoren kan knyttes til aktiviteter som står nært i tid. Andelen elever som slutter er for skoleåret det laveste siden vi startet å måle sluttere i Det har i flere år vært et prioritert arbeidsområde for fylkesopplæringssjefen å redusere antallet som slutter i videregående skole. Det er fortsatt for mange som slutter på enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram. En ytterligere reduksjon av antallet som slutter vil være et prioritert arbeidsområde for fylkesopplæringssjefen også framover. 28 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

29 Figur 32 Elever som slutter i prosent, tall for Oppland Avbruddstallene for skoleårene til og med er ikke direkte sammenlignbare med skoleårene etter. Grunnen er at vi i 2009 fikk et bedre verktøy for å korrigere for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme skoleår. Figur 33 Elever som slutter - etter nivå, tall for Oppland Ny GIV Gjennomføringsbarometeret måler også sluttere pr. nivå. Nasjonale tall pr. nivå finnes på sidene i Gjennomføringsbarometeret 2011:2. Vi har valgt å ta med kun de siste 2 årene i denne oversikten da vi først i 2009 fikk korrigert tallene slik at elever som starter opplæringsløp på en annen skole samme år ikke er med i beregningen. Nedgangen på sluttere i Oppland fordeler seg jevnt over alle trinn, men med flest på Vg1. Mange av disse opplever de har valgt feil utdanningsprogram og bruker retten til å gjøre et omvalg. Omvalg er en rettighet for alle som har ungdomsrett jf opplæringsloven 3-1 fjerde ledd; "Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår." Se kapittel for oversikt over omvalg og repetisjon. Videregående opplæring 29

30 Lærlinger som slutter En hevet kontrakt, er en kontrakt som er avsluttet før læretidens planlagte sluttdato. Figuren under viser antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i tidsrommet i perioden 2008 til Figur 34 Antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter siste 4 år i Oppland I forhold til antall løpende kontrakter, utgjorde hevingene hhv 8,5 % i 2008, 7,5 % i 2009, 7,2 % i 2010 og 8,7 % i Siden en kontrakt normalt har en lengde på 2 år, vil hevinger i % av inngåtte kontrakter for samme periode være et bedre mål på reelt antall som slutter. Tabell 8 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter Løpende lærekontrakter pr Antall godkjente lærekontrakter Antall hevinger Hevinger i % av løpende kontrakter Hevinger i % av godkjente kontrakter Lærekontrakter ,1 % 12,9 % Opplæringskontrakter ,8 % 27,3 % SUM ,7 % 13,8 % 30 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

31 3.1.6 Ungdom utenfor opplæring Indikatoren ungdom utenfor opplæring gir informasjon om andelen ungdom i alderen år som verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Den nasjonale indikatoren omfatter både ungdom med ungdomsrett og ungdom uten ungdomsrett. Våre tall viser ungdom med ungdomsrett i Oppland som ikke er i videregående opplæring. Det er ikke satt noen nasjonale mål for denne indikatoren. Ungdom utenfor opplæring og arbeid er indikator 6 i Ny GIV. Figur 35 Ungdom år utenfor opplæring og arbeid 2009, nasjonale tall Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 37. Vi ser at Oppland ligger omtrent på landsgjennomsnittet for gruppen ungdom i alderen år som verken er i opplæring eller har fullført videregående opplæring Ikke-søkere Antall ikke-søkere er antall ungdommer med ungdomsrett overført til Oppfølgingstjenesten pr. skoleår. Tallene for årene før 2011 er justert noe i forhold til det som har vært presentert i tidligere meldinger. Tabell 9 Antall ikke-søkere overført til OT År Antall ungdommer med rett Antall ikke søkere Andel ikke søkere ,0 % ,3 % ,6 % ,5 % ,3 % Ikke svart eller takket nei til skole- eller læreplass I oversikten er ungdommer som slutter på skolen før telledato 1.10 inkludert. Disse ungdommene anses som om de har takket nei til skoleplass. Videre er det inkludert søkere som har trukket søknaden sin og de som er vurdert som ikke kvalifisert til alle sine ønsker (og som ikke har søkt samme nivå på nytt). Tallene for årene før 2011 er justert noe i forhold til det som har vært presentert i tidligere meldinger. Tabell 10 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skole- eller læreplass År Antall ungdommer med rett Antall ikke svart/takket nei Andel ikke svart/takket nei ,9 % ,2 % ,4 % Videregående opplæring 31

32 3.1.7 Fravær Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte Tabell 11 Utvikling i fravær fire siste skoleår Gjennomsnitt fraværstimer Gjennomsnitt fraværsdager ,14 11, ,07 10, ,63 9, ,04 10,91 Føring av fravær finner vi i forskrift til opplæringsloven Forskriften ble endret i 2009 og førte til endringer i fraværsføring. Tall for fravær er derfor sammenlignbare kun for de 2 siste skoleårene. Vi ser at timefraværet har gått noe ned for skoleåret i forhold til Dagsfraværet er noe høyere for skoleåret enn det var i Tabell 12 Gjennomsnitt fravær pr skole skoleåret Nord-Gudbrandsdal vgs, avdeling Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avdeling Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avdeling Otta Gjennomsnitt fraværstimer Gjennomsnitt fraværsdager 17,12 9,18 11,46 6,21 14,25 9,71 Vinstra vgs 18,34 11,93 Gausdal vgs 13,28 11,29 Tabell 13 Gjennomsnitt fravær pr utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnitt fraværstimer Gjennomsnitt fraværsdager Bygg- og anleggsteknikk 19,59 9,52 Design og håndverk 35,19 17,24 Elektrofag 16,25 9,60 Helse- og sosialfag 21,71 14,21 Idrettsfag 15,69 9,26 Medier og kommunikasjon 21,74 12,63 Musikk, dans og drama 33,44 10,17 Naturbruk 28,58 11,94 Påbygging 22,61 11,99 Restaurant- og matfag 18,35 13,85 Service og samferdsel 24,57 13,05 Studiespesialisering 17,59 8,98 Teknikk og ind. produksjon 30,44 11,01 Gjennomsnitt alle utdanningsprogram 21,04 10,91 Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Faktorer som er med på å avgjøre muligheten til å få lærekontrakt er fravær og antall ikke-beståtte fag. Diagrammet viser det gjennomsnittlige fraværet i antall dager og timer pr søker til lærekontrakt sortert ut ifra om de har fått lærekontrakt eller ikke de siste tre årene. Mesna videregående skole 20,41 14,28 Vargstad vgs 17,86 10,99 Lillehammer vgs 14,79 8,58 Gjøvik vgs 27,98 10,38 Valle vgs 31,21 11,93 Lena vgs 21,98 10,09 Raufoss vgs 22,19 13,54 Hadeland vgs 23,07 12,15 Dokka vgs 23,58 10,91 Valdres vgs 20,34 9,22 Gjennomsnitt alle skoler 21,04 10,91 Figur 36 Fraværets betydning for å få lærekontrakt De som ikke får lærekontrakt har i gjennomsnitt høyere fravær og i både antall timer og dager. 32 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

33 Diagrammet viser det gjennomsnittlige antall fag med ikke-bestått pr søker til lærekontrakt sortert ut fra om de har fått lærekontrakt eller ikke, for de siste tre årene. De som ikke får lærekontrakt har i gjennomsnitt flere fag som ikke er bestått enn de som har fått lærekontrakt. I 2011 ser vi at søkerne til lærekontrakt uten tilbud om dette har flere ikke bestått enn tidligere år. Figur 37 Karakterenes betydning for å få lærekontrakt Videregående opplæring 33

34 3.1.8 Læringsresultat Statistikk over fullføringsgrad og karakterstatistikk utfyller hverandre og gir en samlet oversikt over læringsresultatet. Statistikk målt i fullføringsgrad: Fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A). Fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikk: Gir utfyllende informasjon om læringsresultatet siden fullførtkode B (bestått) ikke gir informasjon om nivået til eleven utover at alle fag er bestått, det vil si med karakteren 2 eller bedre Læringsresultat målt i fullføringsgrad Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkodene I og M er viktige for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i figur 11 side 14 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsgraden i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. Tabell 14 Læringsresultat målt i fullføringsgrad, tall for Oppland Hele fylket samlet A B I M S % 74% 12% 6% 5% % 74% 12% 7% 4% Antall elever som mangler grunnlag for vurdering har økt mens antall som slutter går ned. Tabell 15 Læringsresultat målt i fullføringsgrad, målt i fullføringsgrad pr. skole, utdanningsprogram og nivå Nord-Gudbrandsdal vgs avdeling Hjerleid Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk A B I M S Vg1 0% 91% 0% 0% 9% Vg2 0% 73% 18% 0% 9% Studiespesialisering Vg1 12% 76% 8% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 0% 78% 17% 4% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 59% 41% 0% 0% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 8% 31% 38% 0% 23% Vg2 0% 42% 33% 25% 0% Gjennomsnitt skolen 4% 66% 21% 4% 5% Nord-Gudbrandsdal vgs avdeling Lom Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk A B I M S Vg1 0% 83% 11% 0% 6% Vg2 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0% 94% 3% 3% 0% Studiespesialisering Vg2 3% 72% 11% 8% 6% Studiespesialisering Vg3 0% 89% 6% 6% 0% Gjennomsnitt skolen 2% 83% 7% 4% 4% Nord-Gudbrandsdal vgs avdeling Otta A B I M S Design og håndverk Vg1 10% 50% 20% 15% 5% Design og håndverk Vg2 x x x x x Helse- og sosialfag Vg1 6% 77% 0% 10% 6% Helse- og sosialfag Vg2 0% 64% 4% 32% 0% Idrettsfag Vg1 0% 88% 3% 6% 3% Idrettsfag Vg2 0% 95% 5% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 94% 3% 3% 0% Naturbruk Vg1 x x x x x Naturbruk Vg3 x x x x x Påbygging Vg3 0% 63% 21% 8% 8% Restaurant- og matfag Vg1 18% 41% 6% 18% 18% Restaurant- og matfag Vg2 0% 83% 0% 8% 8% Service og samferdsel Vg1 0% 70% 0% 10% 20% Service og samferdsel Vg2 3% 73% 9% 9% 6% Studiespesialisering Vg1 0% 78% 4% 13% 4% Studiespesialisering Vg2 0% 89% 0% 5% 5% Studiespesialisering Vg3 7% 86% 0% 7% 0% Teknikk og ind. Produksjon Vg1 17% 50% 6% 22% 6% Gjennomsnitt skolen 5% 73% 6% 11% 5% 34 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

35 Vinstra vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Vg1 9% 58% 12% 18% 3% Vg2 6% 72% 6% 11% 6% Vg3 x x x x x Elektrofag Vg1 0% 87% 4% 4% 4% Elektrofag Vg2 0% 52% 4% 43% 0% Elektrofag Vg3 0% 75% 0% 25% 0% Helse- og sosialfag Vg1 14% 66% 6% 6% 9% Helse- og sosialfag Vg2 0% 62% 15% 12% 12% Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Musikk, dans og drama Musikk, dans og drama Vg1 9% 73% 0% 12% 6% Vg2 0% 78% 0% 13% 9% Vg3 x x x x x Vg1 0% 82% 5% 14% 0% Vg2 0% 86% 11% 4% 0% Vg3 0% 90% 10% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 75% 16% 8% 2% Studiespesialisering Vg1 0% 94% 3% 0% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 81% 8% 8% 4% Studiespesialisering Vg3 0% 87% 3% 8% 3% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 14% 32% 23% 27% 5% Vg2 11% 57% 18% 14% 0% Gjennomsnitt skolen 4% 74% 8% 11% 4% Mesna vgs A B I M S Helse- og sosialfag Vg1 15% 63% 17% 1% 5% Helse- og sosialfag Vg2 0% 70% 16% 8% 6% Helse- og sosialfag Vg3 30% 60% 0% 10% 0% Påbygging Vg3 0% 49% 30% 10% 11% Påbygging, 1/2 år Vg4 0% 81% 11% 7% 0% Restaurant- og matfag Vg1 13% 43% 27% 17% 0% Restaurant- og matfag Vg2 6% 76% 18% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg3 x x x x x Service og samferdsel Vg1 0% 66% 17% 14% 3% Service og samferdsel Vg2 0% 71% 12% 15% 2% Gjennomsnitt skolen 6% 62% 19% 8% 5% Vargstad vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4% 71% 12% 8% 6% Vg2 3% 56% 35% 6% 0% Design og håndverk Vg1 10% 39% 10% 26% 16% Design og håndverk Vg2 3% 62% 13% 10% 13% Design og håndverk Vg3 x x x x x Elektrofag Vg1 0% 85% 2% 2% 10% Elektrofag Vg2 0% 77% 9% 3% 11% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 15% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 x x x x x Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 0% 50% 17% 19% 15% Vg2 3% 69% 9% 13% 6% Gjennomsnitt skolen 2% 66% 12% 10% 9% Gausdal vgs A B I M S Idrettsfag Vg1 0% 70% 21% 5% 4% Idrettsfag Vg2 0% 65% 28% 7% 0% Idrettsfag Vg3 0% 59% 36% 5% 0% Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Vg1 4% 81% 6% 6% 4% Vg2 5% 85% 5% 5% 0% Vg3 0% 85% 11% 2% 2% Naturbruk Vg1 33% 58% 0% 0% 8% Studiespesialisering Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 83% 11% 6% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 68% 18% 5% 9% Gjennomsnitt skolen 2% 76% 15% 4% 2% Lillehammer vgs A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 88% 8% 3% 1% Studiespesialisering Vg2 1% 84% 8% 7% 1% Studiespesialisering Vg3 0% 80% 14% 2% 4% Gjennomsnitt skolen 0% 83% 10% 4% 2% Videregående opplæring 35

36 Gjøvik vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3% 60% 29% 6% 3% Vg2 0% 63% 15% 7% 15% Vg3 x x x x x Design og håndverk Vg1 0% 54% 8% 23% 15% Design og håndverk Vg2 0% 81% 10% 6% 3% Helse- og sosialfag Vg1 6% 77% 6% 9% 2% Helse- og sosialfag Vg2 5% 77% 5% 11% 2% Helse- og sosialfag Vg3 0% 80% 0% 20% 0% Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Musikk, dans og drama Musikk, dans og drama Vg1 0% 90% 5% 5% 0% Vg2 5% 88% 3% 3% 3% Vg3 0% 84% 13% 3% 0% Vg1 2% 90% 4% 4% 0% Vg2 2% 86% 9% 2% 0% Vg3 0% 82% 9% 9% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 86% 5% 10% 0% Service og samferdsel Vg2 0% 80% 5% 15% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 80% 13% 4% 2% Studiespesialisering* Vg2 0% 91% 6% 3% 1% Studiespesialisering* Vg3 0% 81% 10% 8% 1% Gjennomsnitt skolen 1% 81% 9% 6% 2% * inkluderer elever på IB-linjen. Samtlige elever har fullførtkode B Valle vgs A B I M S Naturbruk Vg1 9% 68% 12% 6% 5% Naturbruk Vg2 3% 77% 16% 0% 5% Naturbruk Vg3 0% 65% 32% 0% 3% Gjennomsnitt skolen 5% 71% 18% 3% 4% Lena vgs A B I M S Design og håndverk Vg1 17% 50% 8% 17% 8% Design og håndverk Vg2 6% 75% 0% 13% 6% Design og håndverk Vg3 50% 30% 0% 0% 20% Helse- og sosialfag Vg1 7% 69% 6% 15% 4% Helse- og sosialfag Vg2 22% 61% 4% 9% 4% Idrettsfag Vg1 2% 75% 18% 5% 0% Idrettsfag Vg2 0% 66% 32% 3% 0% Idrettsfag Vg3 0% 89% 11% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 36% 27% 27% 9% Service og samferdsel Vg2 22% 50% 11% 11% 6% Studiespesialisering Vg1 0% 81% 9% 5% 5% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 7% 5% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 84% 8% 7% 2% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 3% 57% 3% 23% 13% Vg2 0% 66% 12% 7% 15% Vg3 x x x x x Gjennomsnitt skolen 4% 73% 11% 8% 4% Raufoss vgs A B I M S Elektrofag Vg1 0% 60% 35% 2% 2% Elektrofag Vg2 4% 64% 24% 7% 0% Elektrofag Vg3 0% 92% 8% 0% 0% Helse- og sosialfag Vg1 8% 44% 33% 3% 11% Helse- og sosialfag Vg2 11% 68% 14% 7% 0% Helse- og sosialfag Vg3 x x x x x Påbygging Vg3 0% 59% 33% 0% 8% Restaurant- og matfag Vg1 42% 25% 8% 13% 13% Restaurant- og matfag Vg2 7% 68% 18% 0% 7% Studiespesialisering Vg1 0% 55% 36% 0% 9% Studiespesialisering Vg2 x x x x x Studiespesialisering Vg3 0% 40% 60% 0% 0% Studiespesialisering Vg4 0% 63% 38% 0% 0% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 10% 57% 18% 3% 13% Vg2 5% 71% 19% 0% 5% Vg3 0% 83% 17% 0% 0% Vg4 0% 73% 27% 0% 0% Gjennomsnitt skolen 7% 60% 25% 3% 5% 36 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

37 Hadeland vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Vg1 6% 53% 38% 3% 0% Vg2 0% 56% 31% 0% 13% Design og håndverk Vg1 21% 37% 16% 26% 0% Design og håndverk Vg2 13% 63% 0% 19% 6% Elektrofag Vg1 0% 62% 21% 7% 10% Elektrofag Vg2 0% 88% 6% 6% 0% Elektrofag Vg3 0% 92% 0% 8% 0% Helse- og sosialfag Vg1 6% 68% 13% 3% 10% Helse- og sosialfag Vg2 24% 68% 0% 4% 4% Idrettsfag Vg1 0% 88% 9% 3% 0% Idrettsfag Vg2 0% 68% 18% 11% 2% Idrettsfag Vg3 0% 73% 11% 16% 0% Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Vg1 5% 89% 0% 5% 0% Vg2 0% 93% 0% 7% 0% Vg3 0% 61% 6% 28% 6% Påbygging Vg3 0% 75% 13% 3% 9% Restaurant- og matfag Vg1 36% 45% 0% 18% 0% Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg1 0% 63% 22% 6% 9% Service og samferdsel Vg2 4% 96% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 87% 4% 4% 5% Studiespesialisering Vg2 0% 92% 6% 1% 1% Studiespesialisering Vg3 0% 75% 10% 11% 3% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 13% 41% 13% 22% 13% Vg2 35% 46% 12% 4% 4% Gjennomsnitt skolen 5% 72% 11% 8% 4% Dokka vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Vg1 11% 67% 6% 17% 0% Vg2 10% 50% 10% 30% 0% Design og håndverk Vg1 31% 54% 0% 15% 0% Elektrofag Vg1 0% 94% 6% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 87% 0% 0% 13% Helse- og sosialfag Vg1 4% 54% 12% 19% 12% Helse- og sosialfag Vg2 4% 46% 11% 32% 7% Påbygging Vg3 0% 53% 21% 11% 16% Påbygging Vg4 0% 100% 0% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 25% 55% 15% 0% 5% Service og samferdsel Vg2 0% 89% 5% 5% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 86% 3% 11% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 71% 14% 11% 4% Studiespesialisering Vg3 0% 79% 15% 3% 3% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 7% 27% 20% 47% 0% Vg2 8% 67% 17% 8% 0% Gjennomsnitt skolen 5% 66% 11% 13% 5% Valdres vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 86% 10% 0% 5% Vg2 23% 62% 15% 0% 0% Design og håndverk Vg1 18% 65% 12% 6% 0% Elektrofag Vg1 3% 82% 12% 3% 0% Elektrofag Vg2 0% 92% 8% 0% 0% Helse- og sosialfag Vg1 3% 75% 13% 3% 6% Helse- og sosialfag Vg2 6% 69% 16% 3% 6% Helse- og sosialfag Vg3 x x x x x Idrettsfag Vg1 0% 90% 6% 0% 3% Idrettsfag Vg2 0% 89% 3% 0% 8% Idrettsfag Vg3 0% 81% 15% 4% 0% Påbygging Vg3 0% 69% 22% 0% 8% Restaurant- og matfag Vg1 8% 38% 31% 0% 23% Restaurant- og matfag Vg2 33% 53% 7% 0% 7% Service og samferdsel Vg1 0% 60% 40% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 92% 6% 2% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 86% 12% 2% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 75% 20% 4% 2% Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Teknikk og ind. Produksjon Vg1 0% 63% 38% 0% 0% Vg2 4% 88% 4% 0% 4% Vg3 x x x x x Gjennomsnitt skolen 3% 78% 13% 2% 3% Videregående opplæring 37

38 Læringsresultat målt i karakterer I tabellen nedenfor vises gjennomsnittskarakter pr utdanningsprogram for alle trinn på hver skole. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen. Tabell 16 Læringsresultat målt i karakterer NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVDELING HJERLEID Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4,24 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,50 Studiespesialisering Vg1 4,11 Studiespesialisering Vg2 3,78 Studiespesialisering Vg3 3,60 Teknikk og industriell prod. Vg1 x Teknikk og industriell prod. Vg2 2,29 NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVDELING LOM Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,59 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Studiespesialisering Vg1 3,91 Studiespesialisering Vg2 3,73 Studiespesialisering Vg3 3,82 NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVDELING OTTA Gjennomsnitt Design og håndverk Vg1 3,35 Design og håndverk Vg2 x Helse- og sosialfag Vg1 3,68 Helse- og sosialfag Vg2 3,37 Idrettsfag Vg1 3,88 Idrettsfag Vg2 4,02 Idrettsfag Vg3 3,95 Naturbruk Vg1 x Naturbruk Vg2 x Naturbruk Vg3 x Påbygging Vg3 3,00 Restaurant- og matfag Vg1 3,02 Restaurant- og matfag Vg2 3,48 Service og samferdsel Vg1 x Service og samferdsel Vg2 3,27 Studiespesialisering Vg1 3,55 Studiespesialisering Vg2 3,94 Studiespesialisering Vg3 4,23 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,00 VINSTRA VGS Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,81 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,27 Elektrofag Vg1 3,72 Elektrofag Vg2 2,70 Elektrofag Vg3 3,52 Helse- og sosialfag Vg1 3,65 Helse- og sosialfag Vg2 3,56 Medier og kommunikasjon Vg1 3,78 Medier og kommunikasjon Vg2 3,66 Medier og kommunikasjon Vg3 x Musikk, dans og drama Vg1 3,90 Musikk, dans og drama Vg2 4,19 Musikk, dans og drama Vg3 4,12 Påbygging Vg3 3,49 Studiespesialisering Vg1 4,06 Studiespesialisering Vg2 4,06 Studiespesialisering Vg3 4,25 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,15 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,21 GAUSDAL VGS Gjennomsnitt Idrettsfag Vg1 3,24 Idrettsfag Vg2 3,38 Idrettsfag Vg3 3,38 Medier og kommunikasjon Vg1 3,84 Medier og kommunikasjon Vg2 3,75 Medier og kommunikasjon Vg3 3,84 Naturbruk Vg1 x Studiespesialisering Vg1 4,17 Studiespesialisering Vg2 3,80 Studiespesialisering Vg3 3,72 MESNA VGS Gjennomsnitt Helse- og sosialfag Vg1 3,45 Helse- og sosialfag Vg2 3,40 Helse- og sosialfag Vg3 x Påbygging Vg3 2,89 Påbygging Vg4 3,57 Restaurant- og matfag Vg1 2,60 Restaurant- og matfag Vg2 3,56 Service og samferdsel Vg1 2,93 Service og samferdsel Vg2 3,23 38 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

39 VARGSTAD VGS Gjennomsnitt VALLE VGS Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,38 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,22 Design og håndverk Vg1 3,15 Design og håndverk Vg2 3,60 Design og håndverk Vg3 x Elektrofag Vg1 3,95 Elektrofag Vg2 3,67 Studiespesialisering Vg1 3,39 Studiespesialisering Vg3 x Teknikk og industriell prod. Vg1 2,58 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,90 LILLEHAMMER VGS Gjennomsnitt Studiespesialisering Vg1 3,85 Studiespesialisering Vg2 3,77 Studiespesialisering Vg3 3,85 GJØVIK VGS Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,95 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,98 Design og håndverk Vg1 2,93 Design og håndverk Vg2 3,33 Helse- og sosialfag Vg1 3,41 Helse- og sosialfag Vg2 3,66 Helse- og sosialfag Vg3 3,52 Medier og kommunikasjon Vg1 3,66 Medier og kommunikasjon Vg2 4,00 Medier og kommunikasjon Vg3 3,88 Musikk, dans og drama Vg1 4,05 Musikk, dans og drama Vg2 4,02 Musikk, dans og drama Vg3 3,86 Service og samferdsel Vg1 3,53 Service og samferdsel Vg2 3,28 Studiespesialisering Vg1 3,72 Studiespesialisering Vg2 3,66 Studiespesialisering Vg3 3,78 IB-linje 1. år*) Vg2 4,44 IB-linje 2. år*) Vg3 4,54 *) omregnet fra IB-linjens karakterskala Naturbruk Vg1 3,46 Naturbruk Vg2 3,78 Naturbruk Vg3 3,58 LENA VGS Gjennomsnitt Design og håndverk Vg1 x Design og håndverk Vg2 3,57 Design og håndverk Vg3 x Helse- og sosialfag Vg1 3,35 Helse- og sosialfag Vg2 3,33 Idrettsfag Vg1 3,41 Idrettsfag Vg2 3,63 Idrettsfag Vg3 4,05 Service og samferdsel Vg1 2,74 Service og samferdsel Vg2 2,85 Studiespesialisering Vg1 3,49 Studiespesialisering Vg2 3,70 Studiespesialisering Vg3 3,61 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,19 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,07 RAUFOSS VGS Gjennomsnitt Elektrofag Vg1 2,92 Elektrofag Vg2 2,81 Elektrofag Vg3 3,48 Helse- og sosialfag Vg1 2,59 Helse- og sosialfag Vg2 3,36 Påbygging Vg3 3,10 Restaurant- og matfag Vg1 2,58 Restaurant- og matfag Vg2 3,50 Studiespesialisering Vg1 2,79 Studiespesialisering Vg2 x Studiespesialisering Vg3 2,30 Studiespesialisering Vg4 3,07 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,68 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,67 Teknikk og industriell prod. Vg3 3,49 Teknikk og industriell prod. Vg4 3,26 Videregående opplæring 39

40 HADELAND VGS Gjennomsnitt VALDRES VGS Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,89 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,11 Design og håndverk Vg1 2,66 Design og håndverk Vg2 3,36 Elektrofag Vg1 3,09 Elektrofag Vg2 3,28 Elektrofag Vg3 3,63 Helse- og sosialfag Vg1 3,17 Helse- og sosialfag Vg2 3,80 Idrettsfag Vg1 3,96 Idrettsfag Vg2 3,59 Idrettsfag Vg3 3,66 Medier og kommunikasjon Vg1 4,20 Medier og kommunikasjon Vg2 4,36 Medier og kommunikasjon Vg3 3,47 Påbygging Vg3 3,39 Restaurant- og matfag Vg1 x Restaurant- og matfag Vg2 3,26 Service og samferdsel Vg1 3,42 Service og samferdsel Vg2 3,77 Studiespesialisering Vg1 4,01 Studiespesialisering Vg2 3,97 Studiespesialisering Vg3 3,70 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,87 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,56 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,85 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,31 Design og håndverk Vg1 3,33 Elektrofag Vg1 3,41 Elektrofag Vg2 3,70 Helse- og sosialfag Vg1 3,83 Helse- og sosialfag Vg2 3,84 Idrettsfag Vg1 3,81 Idrettsfag Vg2 3,91 Idrettsfag Vg3 3,45 Påbygging Vg3 3,23 Restaurant- og matfag Vg1 x Restaurant- og matfag Vg2 x Service og samferdsel Vg1 3,05 Studiespesialisering Vg1 4,00 Studiespesialisering Vg2 3,85 Studiespesialisering Vg3 3,71 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,28 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,63 DOKKA VGS Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,00 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Design og håndverk Vg1 x Elektrofag Vg1 3,43 Elektrofag Vg2 3,44 Helse- og sosialfag Vg1 3,07 Helse- og sosialfag Vg2 2,92 Påbygging Vg3 2,73 Restaurant- og matfag Vg1 3,39 Service og samferdsel Vg2 3,52 Studiespesialisering Vg1 3,63 Studiespesialisering Vg2 3,65 Studiespesialisering Vg3 3,66 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,57 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,78 40 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

41 Sentralgitt eksamen 2011 Ved sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme oppgave. Resultater fra sentralgitt eksamen egner seg derfor til sammenligninger. Utdanningsdirektoratet offentliggjorde foreløpige fylkesvise resultater fra sentralgitt eksamen Oppland kommer fortsatt godt ut på statistikken med en gjennomsnittskarakter på 3,2. Sogn og Fjordane ligger også i 2011 høyest med 3,3 i gjennomsnitt mens landsgjennomsnittet er 3,1. I forhold til 2010 har landsgjennomsnittet økt fra 3,0 til 3,1 mens gjennomsnittet i Oppland har gått ned fra 3,3 til 3,2. I alt ble det gjennomført sentralgitt eksamen i 32 fag. Tabellen viser resultatene for Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag. Tabell 17 Resultater fra sentralgitt eksamen 2011 Fag Hele landet Oppland Differanse Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram 3,6 3,2-0,4 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram 3 3,1 0,1 Spansk I 2,9 4,3 1,4 Tysk I 2,9 2,3-0,6 Tysk II 3 2,9-0,1 Treningslære 2 3,2 3,2 0 Matematikk praktisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 2,4 2,4 0 Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,5 2,5 0 Matematikk praktisk VG1 2,7 2,6-0,1 Matematikk teoretisk VG1 3,4 3,3-0,1 Norsk som andrespråk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 2,8 2,5-0,3 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 2,9 3 0,1 Fysikk 2 3,2 2,9-0,3 Matematikk R1 3,2 3,1-0,1 Matematikk R2 3,3 3,3 0 Matematikk S1 3 3,4 0,4 Matematikk S2 2,9 3,1 0,2 Gjennomsnitt alle fag 3,1 3,2 0,1 Videregående opplæring 41

42 3.1.9 Avlagte prøver i bedrift Avlagte fag- og svenneprøver Her vises avlagte fag-/svenneprøver fordelt på kandidattype. Telleperiode er fra 1.10 til for årene For å få utstedt fag-/svennebrev må alle fag samt fag-/svenneprøve være bestått. Noen melder seg opp til fag-/ svenneprøve med inntil 2 ikke bestått i fellesfag da opplæringsloven åpner for dette. Disse vil imidlertid ikke få utstedt fag-/svennebrev før alle fag er bestått. Oversikten inneholder kun de som har fått utstedt fag-/svennebrev. De som har bestått den praktiske prøven, men som mangler teori vil her framkomme som ikke-bestått (IB). Dette gjelder kun for de som tar fag-/svenneprøve som lærling eller elev. Praksiskandidater skal alltid ha teori godkjent før oppmelding godkjennes og prøve avlegges. Praksiskandidat er ikke en opplæringsordning og er således ikke direkte koblet opp mot kvaliteten gitt i videregående opplæring i Oppland. De tas likevel med her, da de har stor betydning for gjennomføringsgraden. Noen melder seg ikke opp til fag-/svenneprøve etter 2 år som lærling, men venter noen år og gjør det senere som praksiskandidat. I tillegg er Karriere Oppland involvert i tilrettelegging av tverrfaglig eksamen for praksiskandidater. Alle praksiskandidater blir vurdert og godkjent av FOS før oppmelding godkjennes og fag-/svenneprøve kan avlegges. Karakterskala: IB = ikke-bestått, B = bestått, MB = Bestått meget godt Tabell 18 Avlagte fag-/svenneprøver etter kandidattype, inkludert bestått praktisk fag- /svenneprøve men manglende teori Kandidattype Lærling Elev Praksiskandidat Sum prøver Pr. 1. okt år MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B , , , , , , , , , , , , , , ,1 884 For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøve i, se kapittel Kandidater som avlegger og består fag-/svennebrev med inntil 2 ikke bestått i fellesfag, har 2 års frist på å ta fagene for så å få utstedt fag-/svennebrev. Noen kandidater gjør dette, og dermed endres historiske tall til det bedre for gjennomføringsstatistikken over tid. Tabellen under viser hvor mange av kandidatene som har avlagt fag-/svenneprøve og som på grunn av ikke bestått ikke har fått fag-/svennebrev. Antall med ikke bestått ser ut til å være økende, selv om tallet på 21 i 2011 nok blir lavere ved neste telling. Tabell 19 Antall avlagte fag- og svenneprøver hvor fag- og svennebrev ikke har blitt utstedt grunnet manglende teori Pr. 1. oktober MB B SUM Om man kun er interessert i hvor mange som faktisk består den praktiske fag-/svenneprøven, så må man legge disse til. For 2011 vil dette si at 91 % av lærlingene faktisk besto den praktiske fag- /svenneprøven. 42 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

43 Avlagte kompetanseprøver Oversikten viser avlagte kompetanseprøver for lærekandidater. Tall fram til 2009 kan være litt for lave, da rutiner for registrering har endret seg. Karakterskala: IB = ikke-bestått, B = bestått, MB = Bestått meget godt Tabell 20 Antall avlagte kompetanseprøver for lærekandidater siste 5 år. Pr. 1. oktober MB B IB 1 1 Sum prøver % MB + B 5 100, , ,0 9 88, ,0 De aller fleste består kompetanseprøven, da målene er tilpasset den enkelte kandidat. Antallet avlagte kompetanseprøver har også økt, særlig i Videregående opplæring 43

44 Fullføringsgrad på Vg1 tilbakemelding til kommunene Fylkeskommunen har i følge Opplæringsloven 13-3c plikt til å sørge for rettledning og medvirkning til kvalitetssikringstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Alle elever i videregående skole får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Læringsresultatet kan måles i andel av elever fordelt på disse fullførtkodene. FOS gir hvert år tilbakemelding til kommunene i Oppland på læringsresultat for kommunens ungdommer. I alle regioner har vi i dag en 50 % ressurs rådgiverkoordinator organisert gjennom 6 karrieresentre. Tallene sendes til koordinatorene og de vil i hver region ta initiativ til at resultat blir drøftet i aktuelle nettverk mellom grunnskole og videregående skole. Rådgiverkoordinatorene vil ha fokus på eksisterende samarbeidstiltak og vurdering av nye tiltak etter refleksjon rundt tall for fullføringsgrad på den enkelte skole. Nedenfor vises læringsresultat for ungdom som avsluttet grunnskolen i 2010 sammenlignet med 4 tidligere år. Følgende fullførtkoder er brukt i oversikten: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken. Figur 38 Fullføringsgrad på Vg (elever som avsluttet grunnskole ) Tallene i kolonnen for Alternativ opplæringsplan skal også defineres som bestått, her vises andelen ungdommer som er inne i et løp med planlagt grunnkompetanse. 44 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

45 3.2 Grunnkompetanse Fokusområde 2: Høy kvalitet på arbeidet med planlagt grunnkompetanse. Videregående opplæring skal gi tilbud til alle elever. I opplæringsloven 3-3 heter det at: "Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse". Grunnkompetanse betyr i denne sammenheng all opplæring som ikke resulterer i full studie- eller yrkeskompetanse. Full kompetanse er urealistisk for deler av elevgruppen, og FOS ønsker at skolene skal iverksette tiltak tidlig for å avklare hvilke elever som er aktuelle for planlagt grunnkompetanse. FOS jobber også for at tall på nasjonalt nivå i Ny GIV Gjennomføringsbarometeret skal synliggjøre denne sluttkompetansen. Dersom en elev underveis i opplæringen opplever at han/hun mestrer mer enn da han/hun valgte å arbeide mot grunnkompetanse er det fullt mulig å endre målet for opplæringen til full studie- eller yrkeskompetanse. Det pågår et kontinuerlig informasjonsarbeid rettet mot rådgivingstjenesten i ungdomskolen og videregående opplæring for å øke andelen elever som velger grunnkompetanse. Rådgivingskoordinatorene i regionene har ansvar for å oppdatere rådgiverne på mulighetene for alternative løp i videregående opplæring. Det presiseres at det er viktig at planleggingen av løpene starter allerede i ungdomsskolen og at elever og foreldrene involveres i planleggingen. FOS har utarbeidet informasjonsmateriell og idéhefter som er ment som hjelp for skolene i arbeidet for å øke gjennomstrømmingen. Oppland har tatt i bruk IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging) utviklet i Akershus for å identifisere, kartlegge og følge opp elever som står i fare for å velge bort opplæring i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring. Skoleåret ble det holdt kurs for lærere i begge skoleslag for å ta i bruk verktøyet. FOS vil tilby oppfølging og kurs når det gjelder videre kompetanseheving for lærere og rådgivere i begge skoleslag i skoleåret Det planlegges også en fagsamling for koordinatorer for grunnkompetanse. Det er dannet et nettverk for koordinatorer for grunnkompetanse og på alle videregående skoler er det en kontaktperson som kan svare på henvendelser angående grunnkompetanse. FOS har sammen med NAV hatt et ungdomsprosjekt i Lillehammer. Prosjektet har sett på overgangen mellom grunnskolen og den videregående skolen. IKO-modellen er blitt brukt som verktøy for å identifisere, kartlegge og følge opp de elevene som har deltatt i prosjektet. Etter at prosjektet ble avsluttet sommeren 2011 har skolene bestemt seg for å videreføre elementer fra prosjektet inn i ordinær drift. Kartlegging og oppfølging av elevene på et så tidlig stadium som mulig har vist seg å gi resultater. De videregående skolene melder også at et tettere samarbeid med NAV har vært nyttig. Det er 3 søkbare tilbud om planlagt grunnkompetanse i Oppland: Lærekandidat Planlagt Vg3 Praksisbrev En lærekandidat får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/svennebrev. Målet skal være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift. For en ungdom som går planlagt Vg3 kan opplæringsarena være skole eller bedrift. Læreplan for Vg3 i bedrift er gjeldende, og målgruppen er elever som ikke kan være lærekandidat eller lærling. Ansvar for opplæring: Skole. Ungdommen har elevstatus. Praksisbrevordningen innebærer at ungdommen begynner med praktisk opplæring i bedrift direkte fra grunnskolen. I tillegg må han/hun følge teoriopplæring i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag ved en videregående skole. Det avlegges en prøve etter 2 år som gir dokumentert kompetanse praksisbrev. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift og skole (fellesfag). Figur 39 Søkbare tilbud om planlagt grunnkompetanse I tillegg vil en del av elevene på de ordinære programområdene ha grunnkompetanse som mål for opplæringen. Omfanget av de 3 ordningene i Oppland fremgår av tabellen under. Tabell 21 Antall ungdommer på planlagt grunnkompetanse Antall pr Antall pr Antall pr Antall pr Lærekandidat Planlagt Vg Praksisbrev Sum En detaljert oversikt over lærekandidater finnes i kapittel Videregående opplæring 45

46 3.3 Vurdering for læring Fokusområde 3: Høy kvalitet på arbeidet med vurdering for læring. Elever i offentlig grunnskoleopplæring og elever, lærlinger og lærekandidater i offentlig videregående opplæring har rett til vurdering, jf 3-1 i forskrift til opplæringsloven. ( )Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. Retten innebærer rett til underveisvurdering og sluttvurdering samt rett til dokumentasjon av opplæringen. Formålet med vurdering er å fremme læring og å uttrykke kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten underveis og ved avslutning av opplæringen i faget. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen, og som grunnlag for å tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fagene. Sluttvurdering skal gi informasjon om elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget, jf 3-2 i forskrift til opplæringsloven. Som en del av underveisvurderingen skal eleven, lærlingen og lærekandidaten delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf 3-12 i forskrift til opplæringsloven Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ble gjennomført i perioden januar februar 2011 for alle elever på Vg1 og Vg Generelle funn Læringslaben har etter avtale behandlet resultatene fra alle de videregående skolene i Oppland og presentert dem både på fylkesnivå og for den enkelte skole. Læringslabens analyse tar utgangspunkt i spørsmålene i Elevundersøkelsen og konstruerer indekser som viser sammenhenger i datamaterialet og elevens vurdering av flere viktige forhold ved opplæringen og læringsmiljøet. Disse sammenhengene er presentert i tabellen nedenfor, og det er benyttet fargekoder som illustrasjon på elevenes svarverdi på de variablene som er benyttet i de ulike indeksene. En lav verdi på en variabel/indeks illustreres med rødt. En høy verdi illustreres med grønt, mens en verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gult+, ligger verdien nærmere grønt enn rødt. Når verdien er illustrert med gult, ligger verdien nærmere rødt enn grønt. Tabell 22 Resultater fra Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen i Oppland fylkeskommune Vår 2007 Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Vår 2011 Interesse for å lære Gul + Gul - Gul + Gul + Gul + Faglig støtte/motiverende lærere Gul + Gul - Gul + Gul + Gul + Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Grønn Innsats og utholdenhet hos elevene Gul - Gul - Gul + Gul + Gul + Sosial trivsel Grønn Gul + Grønn Grønn Grønn Fravær av mobbing Grønn Grønn Gul + Grønn Grønn Elevmedvirkning Gul + Gul - Gul - Gul - Gul - Elevdemokrati Gul + Gul - Gul - Gul + Gul + Elevsamtaler Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Kunnskap om deltakelse i å sette egne mål for læringsarbeidet Gul - Gul - Gul - Gul - Gul + Forholdet elev - lærer Gul + Gul + Gul + Grønn Grønn Fravær av bråk og uro Gul - Gul - Gul + Gul - Gul - Fysisk miljø Gul + Gul + Gul + Grønn Grønn Underveisvurdering Gul + Gul - Gul + Gul - Gul + 46 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

47 Elevmedvirkning I opplæringsloven 3-4 "Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa" heter det i annet ledd at "elevane, lærlingane og lærekandidatene skal vera aktivt med i opplæringa". Elevmedvirkning innebærer at elevene deltar aktivt i alle deler av opplæringen, dvs. planleggingen, gjennomføringen og vurderingen. I elevundersøkelsen er det flere spørsmål om elevenes medvirkning og medbestemmelse: Får du være med på å bestemme: -- når det skal lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene -- hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes -- valg mellom ulike oppgavetyper i fagene -- valg av arbeidsmåter i fagene Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Tabell 23 Elevmedvirkning i Elevundersøkelsen Elevmedvirkning Skole Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Vår 2011 Nord-Gudbrandsdal vgs, Hjerleid Rød Grønn Grønn Gul - Nord-Gudbrandsdal vgs, Lom Rød Rød Gul + Grønn Nord-Gudbrandsdal vgs, Otta Gul + Gul + Gul + Gul - Vistra vgs Gul + Gul + Gul + Grønn Gausdal vgs Gul - Gul - Gul - Rød Mesna vgs Gul - Gul + Gul + Gul - Vargstad vgs Gul - Rød Rød Gul - Lillehammer vgs Rød Rød Rød Rød Gjøvik vgs Gul + Gul + Gul - Gul - Lena vgs Gul - Gul - Gul - Gul + Valle vgs Rød Gul - Gul + Rød Raufoss vgs Gul - Gul + Gul - Gul + Hadeland vg Gul - Gul - Gul - Gul - Dokka vgs Rød Gul - Gul - Gul - Valdres vgs Gul + Grønn Grønn Grønn Videregående opplæring 47

48 Vurdering Vurdering er fra statlig hold løftet fram som et viktig virkemiddel for å motivere elevene og fremme læringslyst. Fra og med skoleåret trådte ny forskrift (kapittel 3) om individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i kraft. Den nye forskriften legger stor vekt på en vurderingspraksis som fremmer læring og gir elevene, lærlingene og lærekandidatene klare indikasjoner på hva de skal gjøre for å oppnå bedre resultater og øke læringsutbytte. I elevundersøkelsen er det flere variabler som går på individuell vurdering. Tabell 24 Vurdering i Elevundersøkelsen Vurdering Skole Læringskultur (vurdering for læring) våren 2010 Læringskultur (vurdering for læring) våren 2011 Nord-Gudbrandsdal vgs, Hjerleid Gul + Gul + Grønn Grønn Grønn Gul - Gul + Gul + Nord-Gudbrandsdal vgs, Lom Grønn Grønn Grønn Gul + Grønn Gul + Gul + Gul + Nord-Gudbrandsdal vgs, Otta Gul + Grønn Grønn Gul - Gul - Gul + Gul - Vinstra vgs Gul + Gul + Gul + Grønn Gul + Grønn Gul + Grønn Gausdal vgs Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Rød Gul - Rød Mesna vgs Gul + Gul + Grønn Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Vargstad vgs Gul - Gul - Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Gul - Lillehammer vgs Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Gul - Rød Rød Gjøvik vgs Gul + Gul + Gul - Gul + Gul + Gul + Gul - Gul - Lena vgs Gul + Gul + Gul + Grønn Gul - Gul + Gul - Gul + Valle vgs Gul - Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Rød Raufoss vgs Gul - Gul - Gul + Gul + Gul - Gul + Gul - Gul - Hadeland vgs Gul + Gul + Gul + Grønn Gul + Grønn Gul - Gul + Dokka vgs Gul - Gul - Grønn Gul + Gul - Gul + Gul - Gul - Valdres vgs Gul + Gul + Grønn Grønn Gul + Grønn Gul + Gul + Tilbakemelding våren 2010 Tilbakemelding våren 2011 Faglig veiledning våren 2010 Faglig veiledning våren 2011 Underveisvurdering våren 2010 Underveisvurdering våren 2011 Variablene for vurdering er satt sammen av ulike spørsmål: Læringskultur: I skoletimene tør jeg å si hva jeg mener Jeg tør å spørre lærer om hjelp når det er noe jeg ikke forstår I timene later jeg som om jeg forstår mer enn jeg egentlig gjør I klassen min synes vi det er fint å være flinke på skolen Tilbakemelding: Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør i form av skriftlig kommentar fra læreren? Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør gjennom samtale med læreren? Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din i form av skriftlig kommentar fra læreren? Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din gjennom samtale med læreren? Faglig veiledning: Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Underveisvurdering: I hvor mange fag er du med på å sette dine egne læringsmål? Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt eget skolearbeid? Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene? 48 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

49 3.3.2 Lærlingundersøkelsen Basert på rådata fra undersøkelsen har Læringslaben analysert resultatene fra Oppland. Rapporten ligger i sin helhet på Tabell 25 Resultater fra lærlingundersøkelsen Tabellen nedenfor gjengir lærlingenes vurderinger av en rekke forhold. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En høy verdi illustreres med grønt. En lav verdi illustreres med rødt. Verdier mellom rødt og grønt illustreres med gul+ og gul -. Opplæring i bedrift Hvor fornøyd lærlingen er med opplæringen så langt, om bedriften stimulerer til lærelyst, hvor interessante oppgaver de blir satt til, hjelp og støtte fra kollegaer, om de får uklare arbeidsoppgaver og om de opplever manglende opplæring på arbeidsplassen. Oppfølging fra instruktører Mottak og introduksjon på arbeidsplassen, grad av hjelp og støtte fra instruktør samt grad av regelmessig veiledning på faglig utvikling fra instruktør Lærlingens medbestemmelse Grad av aktiv deltakelse i planlegging av arbeidet, om lærlingene kommer med forslag til hvordan arbeidet kan utføres og i hvilken grad de deltar i vurdering av eget arbeid Motivasjon fra skole Motivasjon for å lære mens de gikk på skolen, hvor fornøyd de var med opplæringen på skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet Motivasjon på arbeidsplassen Hvor motivert lærlingene er for å lære på arbeidsplassen samt hvor fornøyd de er med egen arbeidsinnsats så langt Motivasjon for å fortsette i faget Hvor lyst lærlingene har til å fullføre læretiden samt i hvilken grad de har lyst til å skaffe seg jobb i faget etter læretiden Trivsel Om de har arbeidskamerater /kollegaer som de trives med, inkludering på arbeidsplassen og sosialt miljø Fravær av mobbing I hvilken grad lærlingene opplever mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen Tilpasset opplæring I hvilken grad bedriften legger til rette for at lærlingen får utviklet sine evner og talenter Læreplanbruk Omhandler bruk av læreplaner, dokumentering av opplæring og grad av måloppnåelse Bruk av læremidler Tilgang til nødvendig utstyr og hjelpemidler, hvor oppdatert utstyret er samt i hvilken grad digitale læremidler blir brukt i opplæringen Veiledning/tilbakemelding Hvor fornøyd de er med informasjon og veiledning fra ulike instanser samt i hvilken grad lærlingene har fått veiledning/tilbakemelding siste Sikkerhetsengasjement Rutiner og regler for sikkerhet på arbeidsplassen. Vurdering av opplæring i bedrift og oppfølging fra instruktører er på et grønt nivå, mens lærlingens medbestemmelse er på gul +. Resultatene kan anses som gode, og de har vært stabilt høye de siste tre årene. Motivasjon og trivsel blant lærlingene i Oppland er høy. Dette visualiseres i denne kriteriebaserte vurderingen ved at disse variablene er på et grønt nivå. Det eneste unntaket er lærlingenes motivasjon fra skolen. Disse resultatene kan tyde på at samarbeidet mellom skole og fagopplæring kan bli enda tydeligere Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Gul + Gul + Gul + Gul - Gul + Gul - Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Gul + Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Det finnes imidlertid noen lærlinger som synes at de ikke deltar aktivt i planlegging og vurdering av eget arbeid. Selv om lærlingene ved denne målingen sier læreplanene brukes litt mer, tyder resultatene på at bruken av læreplaner varierer. Opplevelsen av medbestemmelse og læreplanbruk er litt større i offentlig sektor, sett opp mot privat sektor. Kvinnelige lærlinger opplever dette i større grad enn mannlige lærlinger, men det er en klar overvekt av kvinnelige lærlinger i offentlig sektor. Videregående opplæring 49

50 Resultater i den enkelte lærebedrift/ opplæringskontor Lærebedrifter/Opplæringskontor med 5 eller flere besvarelser kan lese av resultater fra sine lærlinger i egne rapporter. På denne måten får bedriftene en direkte tilbakemelding fra sine lærlinger om hva som fungerer godt og hvor forbedringspotensial ligger. Fylkesopplæringssjefen har produsert og analysert resultatene fra alle lærebedriftene med mer enn 5 besvarelser. Til sammen 13 opplæringskontor har fått tilsendt rapport med vurderinger i forholdt til anbefalte fokusområder. Rapportene er også implementert i bedriftsbilder og blir brukt i det videre kvalitetsarbeidet ut mot lærebedriftene Lærerevaluering Lærerevalueringen i videregående skoler i Oppland er forankret i fylkesutvalgssak 38/09, og inngår i skoleeiers system for kvalitetsutvikling. Formålet med lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Evalueringen gjennomføres ved at alle lærere får tilbakemelding fra en gruppe på minst 8 elever i ett fag hvert år (november/desember). Elevene tar stilling til 10 påstander om sin egen innsats i faget og 10 påstander om lærerens undervisning (skala fra 1 til 6 der 1 er svært sjelden eller aldri og 6 er svært ofte eller alltid). Alle lærerne skal også ta stilling til 10 påstander om hvordan de selv opplever undervisningen, se nedenfor. Etter at spørreundersøkelsen er gjennomført, drøfter den enkelte lærer resultatene med klassen og de skal sammen bli enige om oppfølgingstiltak som kan gi enda bedre undervisning og læring. Dette er den viktigste delen av evalueringsarbeidet. Resultatene fra den enkelte gruppe og lærer er også gjenstand for oppfølging i medarbeidersamtale mellom lærer og avdelingsleder. Resultatene fra lærerevalueringen er mest interessante på gruppenivå. Gjennomsnittstall på skole- og fylkesnivå er lite informative og det er liten variasjon mellom skolene. I år presenterer vi derfor ikke tabeller med gjennomsnittstall på fylkesnivå slik vi gjorde i fjor. Elevspørsmål 1 Jeg kommer presis til timene i dette faget. Jeg har bøker og det jeg ellers trenger klart når timene starter. Jeg er konsentrert om faget i timen. Jeg har god arbeidsinnsats i timen. Jeg får den nødvendige veiledningen og hjelpen jeg trenger i timen Jeg liker å jobbe med dette faget Jeg jobber godt med leksene i dette faget Jeg synes lærerens muntlige og skriftlige tilbakemeldinger i dette faget er nyttige for meg Jeg jobber for å bli bedre i dette faget Jeg lærer mye i dette faget Elevspørsmål 2 Læreren kan starte undervisningen med en gang timen begynner uten å bruke mye tid på å få ro i klassen. Læreren virker engasjert i faget Læreren er flink til å forklare faglige ting Jeg har nytte av arbeidsplaner/periodeplaner i dette faget Jeg vet hva jeg skal lære i dette faget Jeg ønsker å ha mer påvirkning på arbeidsformer/metoder i dette faget Jeg får arbeide på mange forskjellige måter i dette faget Jeg får være med å vurdere eget arbeid i dette faget Jeg får tilbakemeldinger fra læreren om hvordan jeg kan bli bedre i dette faget Jeg føler meg trygg i denne klassen/gruppen Lærerspørsmål Jeg kan starte undervisningen med en gang timen begynner uten å bruke mye tid på å få ro i klassen Jeg opplever at elevene lærer mye i dette faget Elevene er konsentrert om faget i timene Elevene har god arbeidsinnsats i timene Elevene har nytte av arbeidsplanene i dette faget Jeg gir elevene muligheten til å påvirke arbeidsformer og metoder i dette faget Elevene jobber godt med leksene i dette faget Elevene viser interesse for å vurdere eget arbeid i dette faget Elevene bruker mine tilbakemeldinger til å bli bedre i dette faget Jeg opplever at elevene virker trygge i denne klassen/ gruppen Figur 40 Elevspørsmål og lærerspørsmål i Lærerevalueringen Melding om kvalitet og aktivitet 2011

51 3.3.4 Prosjekt Vurdering for læring Oppland fylkeskommune deltar i Utdanningsdirektoratets nasjonale satsing Vurdering for læring. Dette er en oppfølger av prosjektet Bedre vurderingspraksis som ble avsluttet våren Kunnskapsdepartementet har bedt om at det iverksettes en systematisk satsing på vurdering, både for å videreutvikle vurderingskulturen og for å oppnå en bedre vurderingskompetanse og vurderingspraksis. Dette er en fireårig satsing som gjennomføres med fire puljer som starter på ulike tidspunkter. I pulje 2, , deltar fylkeskommuner med videregående skoler og lærebedrifter samt private skoleeiere for videregående skoler. Oppland fylkeskommune deltar med fem skoler og tre bedrifter. Tabell 26 Skoler og bedrifter som er med i prosjekt Vurdering for læring Skole Valdres vgs Gausdal vgs Pierre de Coubertin Vargstad vgs Mesna vgs Lillehammer vgs Utdanningsprogram Hele skolen deltar Hele skolen deltar Bygg- og anleggsteknikk Hele skolen deltar Hele skolen deltar Bedrift BYGGOPP Hedmark og Oppland Tronerud Mjøsbygg Vingrom Bygg Lillehammer kommune Lærefag Tømrer Helsefag arbeider Fylkesopplæringssjefen har bestemt at hver skole deltar med minimum ett utdanningsprogram eller ett nivå i opplæringen. Skolene avgjør selv hvilke nivå og hvilke utdanningsprogram, men satsingen skal ses i sammenheng med det utviklingsarbeid som den enkelte skole og bedrift fra før deltar i jf RHP, FOS årsplan 2011 og skolens handlingsplan. Satsingen skal også knyttes opp mot utdanningsprogrammets samarbeid med bedrifter, for eksempel prosjekt til fordypning (PTF). Felles føringer for alle deltakerne i satsingen er: Satsingen skal handle om underveisvurdering i fag. Alle skolene og lærebedriftene skal ha spesielt fokus på ett eller flere prinsipper for god underveisvurdering, og arbeide for å gjøre dem til en integrert del av opplæringen. Prinsippene går ut på at elever og lærlinger lærer best når de: -- forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem -- får tilbakemeldinger som fortelle dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen -- får råd om hvordan de kan forbedre seg -- er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utviking Vurdering skal brukes til å justere opplæringen og forbedre elevenes og lærlingens læring. Videreutvikle et læringsmiljø som har fokus på læringsbehov og måloppnåelse for alle elever og lærlinger. Aktiv medvirking, tilbakemelding og oppfølging på og mellom alle nivåer i utdanningssystemet. Organisering Oppland har inngått avtale med Høgskolen i Vestfold og Knut Roar Engh om ekstern veiledning for de videregående skolene som deltar i satsingen. Som ekstern veileder har han fagansvar for samlinger og nettverk for deltakerne i løpet av skoleåret. Det er også avtalt at han skal ha mentoroppgaver ute på den enkelte skole mellom nettverkssamlingene. Informasjonsbrev med oppdatering om status i satsingen for Oppland legges jevnlig ut, se: Infobrev på Den første av to rapporter fra satsingen er sendt til Fylkesmannen 1. november Utprøvning av gjennomgående dokumentering Den nasjonale utprøvingen av "Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen" avsluttes desember Ut fra positive erfaringer videreføres utprøvingen i Oppland også skoleåret Innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk har flere skoler blitt med i utprøvingen. Oppland fylkeskommune har inngått et samarbeid med lokal bedrift når det gjelder utvikling av den elektroniske plattformen som skoler og lærebedrifter skal bruke. Forskere fra forskningsmiljøene: NIFU, Fafo og Høgskolen i Akershus gjennomfører forskning på utprøvingen. Videregående opplæring 51

52 3.4 Spesialundervisning Fokusområde 4: Høy kvalitet på arbeidet med spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven hvor det i 5-1 heter: "Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning". Myndighet til å fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor på de videregående skolene. Før et vedtak om spesialundervisning/ eventuelt avslag blir fattet skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP tjenesten. I Oppland har organiseringen av arbeidet og rutinene rundt spesialundervisning i stor grad vært opp til den enkelte skole. Årlig rapportering av dokumenter om spesialundervisning viser forskjeller mellom skolene, og kvaliteten på arbeidet er varierende Prosjekt Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Høsten 2010 ble prosjektet kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland igangsatt. Det 3-årige prosjektet, som er et systemprosjekt, har som mål at skoleeier skal få et system for tiltak som sikrer at spesialundervisning planlegges og gjennomføres i samsvar med opplæringsloven kapittel 5. Et annet hovedmål med prosjektet er at en skal utvikle en ny fordelingsmodell for spesialpedagogiske midler. I 2011 er det budsjettert med ca kroner til spesialundervisning i Oppland. Fylkesopplæringssjefen ønsker med ny fordelingsmodell klarere kriterier for tildeling av midler. Modellen skal også bidra til best mulig tilpasset opplæring for alle, og at elevene med særdeles store behov får et forsvarlig opplæringstilbud. Et forslag til ny fordelingsmodell er sendt ut til skolene på høring. Prosjektet skal revidere og utvikle saksbehandlingsrutiner både på fylkesopplæringssjefens kontor og på skolene. Heftet saksbehandlingsrutiner fra 2007 skal revideres og blir nettbasert. Utforming og innhold skal sikre at det kan revideres ved behov. Det arbeides blant annet med en felles mal for enkeltvedtak om spesialundervisning og det er satt i gang en arbeidsgruppe med representanter fra skole, PPT og fylkesopplæringssjefen som skal se på mal for individuell opplæringsplan (IOP). Prosjektet foretok i 2010 en kartlegging med skolene og PPT for å få mer informasjon om hvordan det arbeides med spesialundervisning. Det forgår mye bra arbeid både når det gjelder spesialundervisning i praksis og organisering av denne, men både skolene og PPT pekte på utfordringer. En av utfordringene som kom opp var roller og forventninger mellom skole og PPT. Som et ledd i videreutviklingen av samarbeidet arrangerte fylkesopplæringssjefen en samling 22. og 23. september i år, rektorer, ansvarlige for spesialundervisning i de videregående skolene, PPT Oppland og opplæringskontorene var invitert. Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høyskolen i Hedmark, foreleste den første dagen. Fokuset til Nordahl var systemarbeid rundt spesialundervisning, krav i følge lov og forskrift og forskningsbasert fakta om hva som må til for at elevene skal få god opplæring. Dag to på samlingen hadde skole og PPT arbeidsseminar der de skulle komme med innspill til årshjul for samarbeidet mellom videregående skole og PPT Vedtak om spesialundervisning skoleåret Tabellen viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret Tabell 27 Oversikt over vedtak om spesialundervisning skoleåret Antall vedtak innvilget Antall avslag Vedtak innvilget i % av elevtall pr Nord-Gudbrandsdal 38 6,5 % Vinstra ,7 % Gausdal 5 1,3 % Vargstad ,2 % Mesna ,8 % Lillehammer 5 0,95 % Gjøvik ,10 % Valle ,06 % Lena ,10 % Raufoss ,03 % Hadeland ,87 % Dokka ,57 % Valdres ,27 % Sum % Tallene fra skoleåret var til sammenligning: Antall vedtak om spesialundervisning 348 (5,1 % av elevtallet) og antall avslag Melding om kvalitet og aktivitet 2011

53 3.5 Samarbeid skole arbeidsliv Fokusområde 5: Målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv (yrkesfag og studieforberedende) Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Fag- og yrkesopplæringen i Norge foregår på to likeverdige opplæringsarenaer; to år i skole og to år i bedrift. Disse to læringsarenaene omfattes av samme lovverk, det samme læreplanverket, og samme krav til systematisk opplæring og dokumentasjon. Samarbeidet mellom skole og lærebedrift er styrket gjennom det formelle samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT). LUT skal være et systematisk samarbeid mellom skole og næringsliv. Det er viktig at samarbeidet formaliseres gjennom avtaler som beskriver samarbeidsområder, ansvar og roller slik at både skolene og bedriftene fortsatt kan samarbeide faglig og forutsigbart Skolebesøk med fokus på Prosjekt til fordypning (PTF) Fylkesopplæringssjefen skal i løpet av 2011 besøke alle de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige utdanningstilbud med tema prosjekt til fordypning. Formelle avtaler med bedrifter knyttet til faget prosjekt til fordypning er et av de viktigste behovene som har fremkommet i forskningsrapporter (FAFO 2009). Det er viktig at PTF er en del av skolens organisering og forankring. Tiltaket gjennomføres i oktober/november Hensikten med møtet er å videreføre prosessen med samarbeidet om utvikling av partnerskapsavtaler mellom skolene og næringslivet. I evalueringen av skolebesøkene vil det tas stilling til om det skal tilbys kompetanseheving knyttet til faget prosjekt til fordypning Lærings- og utviklingsteam (LUT) Etablering av Lærings- og utviklingsteam er fortsatt et viktig tiltak for å styrke samarbeid mellom skoler og lærebedrifter i Oppland. Det overordnede målet for LUT er å legge til rette for helhet og sammenheng i det fireårige opplæringsløpet. Fortsatt er det behov for å styrke samarbeidet om faget prosjekt til fordypning, stimulere til hospiteringsordninger og yrkesrettingen av fellesfagene. En annen målsetning er å øke rekruttering av lærlinger inn mot bransjer som har behov for arbeidstakere. LUT skal minimum bestå av representanter fra skole og bedrift og det skal legges til rette for at elever/lærlinger/ lærekandidater skal delta i teamene. Et medlem fra prøvenemnda i aktuelt lærefag kan delta. Rådgiver fra FOS deltar som veileder i teamet. LUT er en sentral del av den økte strukturkvaliteten. Samarbeidet i LUT bidrar til felles årshjul for skole og bedrift og inngåelser av partnerskapsavtaler. Møteplassen er erfart som positiv og likeverdig av deltakerne. Etablering av LUT i alle utdanningsprogram er ett av fem prioriterte satsingsområder i Oppland. Tabell 28 Oversikt over lærings- og utviklingsteam (LUT) Skole Nord- Gudbrandsdal Bygg- og Design og anleggsteknikk håndverk Tømrer Elektrofag Vinstra Tømrer Elektriker Helse- og sosialfag Helsefag Barne- og ungd. Helsefag Barne- og ungd. Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Mesna Kokkfag Reiseliv Teknikk- og industriell produksjon Bilfaget lette kjøretøy Industriteknologi Vargstad Elektriker Gjøvik Tømrer Frisør Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Tømrer Elektriker Valdres Tømrer Helsefag Barne- og ungd. Barne- og ungd. Ambulanse Helsefag Barne- og ungd. Helsefag Barne- og ungd. Helsefag Barne- og ungd. Landbruk Skogbruk Hestefag Anleggsgartner og idrettsanlegg Institusjonskokk Kokkfag Matfag Industrimekaniker Sveis CNC- maskinering Industriteknologi Videregående opplæring 53

54 3.5.4 Lektor II-ordningen Utprøvingen av Lektor II er inne i sitt tredje år i Oppland. Her deltar Hadeland vgs, Gjøvik vgs, Raufoss ungdomsskole og Vardal ungdomsskole. Lektor II-ordningen, som er forankret i en nasjonal satsing på realfag, innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet forplikter seg til å undervise i kompetansemål fra aktuelle læreplaner. Hovedmålet med ordningen er å gi elevene økt læringsutbytte i realfagene. I tillegg til dette er yrkesretting av fellesfagene en viktig del av utprøvingen i Oppland Prøvenemndas rolle Prøvenemnda består av minst to personer som har formell faglig kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet. Oppland Fylkeskommune oppnevner prøvenemnder i de fagene som det til enhver tid drives opplæring i. Det er også i samarbeid med andre fylkeskommuner oppnevnt felles prøvenemnder der aktiviteten rundt prøveavvikling har et lite omfang. Forslag til prøvenemndsmedlemmer innhentes fra partene i arbeidslivet regionalt, men kan også innhentes fra andre som opplæringskontor og enkeltbedrifter. 3.6 Andre kvalitetsindikatorer fra KOSTRA Fra KOSTRA-tallene for 2010 som ble publisert kan vi trekke fram følgende relevante nøkkeltall: Tabell 29 KOSTRA-tall 2010 Andelen av personer år som er i videregående alder Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Elever pr. lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Gjennomsnitt alle fylkeskommuner Oppland 91 % 91,4 % 96,6 % 98,2 % 42 % 42,3 % 8,7 9,3 Brutto driftsutgifter pr. elev Prøvenemndene deltar også i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv gjennom Læring og utviklingsteam (LUT) Dette er viktig for å kvalitetssikre opplæringen innen fag og yrkesopplæringen. Prøvenemndsmedlemmene oppnevnes normalt for en fireårsperiode og er pliktige til å ta imot vervet. Oversikt over alle prøvenemndene publiseres på 54 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

55 4. Søker- og elevstatistikk 4.1 Søkere fra grunnskolen Det er på Vg1 vi kan se trender og endringer i søkermønsteret sammenlignet med tidligere år. Søkertall for søkere som kommer direkte fra grunnskolen viser en økning i søkningen til studieforberedende utdanningsprogram med 2 % i forhold til Det vil si at 46 % av søkerne i Oppland søker studieforberedende utdanningsprogram og 54 % søker yrkesfaglige utdanningsprogram. Noen andre interessante trekk i søkermønsteret: Antall søkere til skoleplass fra grunnskolen er økt med 79 fra 2010 til tross for at ungdomskullet i 2011 er noe mindre enn i Søkning fra grunnskolen viser store forskjeller fra utdanningsprogram til utdanningsprogram. Det er stor søkning til Vg1 Studiespesialisering. Dette gir en økning i 2 % til studieforberedende utdanningsprogrammer til tross for at søkningen til både Vg1 Idrettsfag og Vg1 Studiespesialisering m/ formgivningsfag går ned. Søkning til Vg1 Studiespesialisering m/ formgivingsfag er redusert med 13 søkere. Dette er nesten en halvering av antall søkere. Søkning til Vg1 Service og samferdsel har økt med 40 søkere. Dette er en økning på 78 % i forhold til Søkning til Vg1 Medier og kommunikasjon er redusert med 53 søkere. Dette er en reduksjon på 28 % i forhold til Tabellen viser søkingen til de videregående skolene i Oppland for søkere som kommer direkte fra grunnskolen. Tabellen viser primærsøkere, det vil si søkernes første ønske pr Tabell 30 Søkere fra grunnskolen pr Søkere 2006 Søkere 2007 Søkere 2008 Søkere 2009 Søkere 2010 Søkere 2011 Andel søkere 2011 Endring i antall fra 2010 Endring i % fra 2010 Vg1 Studiespesialisering % % Vg1 Studiespesialisering med formgivningsfag % % Vg1 Idrettsfag % % Vg1 Musikk, dans og drama % 6 7 % Sum studieforberedende utdanningsprogram % 79 8 % Vg1 Bygg- og anleggsteknikk % % Vg1 Design og håndverksfag % % Vg1 Elektrofag % 8 4 % Vg1 Helse- og sosialfag % -5-2 % Vg1 Medier og kommunikasjon % % Vg1 Naturbruk % % Vg1 Restaurant- og matfag % -3-5 % Vg1 Service og samferdsel % % Vg1 Teknikk og industriell produksjon % 14 9 % Sum yrkesfaglige utdanningsprogram % -7-1 % TOTALT % 72 3 % Videregående opplæring 55

56 4.2 Generelle opplysninger om elevinntaket Dimensjoneringen av opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oppland blir foretatt fleksibelt uavhengig av gamle klassedelingstall. Bakgrunnen for fleksibel dimensjonering er endringen i opplæringsloven pr der klassebegrepet ble opphevet, samt innføring av nytt finansieringssystem der tilskudd pr. elev utgjør størstedelen av budsjettet til de videregående skolene. Det har vært følgende prosess for å dimensjonere opplæringstilbudet for : 1. mars Ordinær søknadsfrist 18. mars Frist for skolene til å sende inn forslag til dimensjonering 8. april Behandling i yrkesopplæringsnemnda i Oppland 3. mai Orientering om årets dimensjonering i fylkesutvalget 5. mai Vedtak om dimensjonering foretas av fylkesopplæringssjefen Vedtak om dimensjonering fattes administrativt av fylkesopplæringssjefen. Ifølge sak 23/04 i Fylkesutvalget (Rammer for politisk behandling av saker, videregående opplæring) skal eventuelle bortfall av utdanningsprogram i en region behandles politisk. Fylkesrådmann orienterte i møte i Fylkesutvalget om Vg1 Naturbruk ved Nord-Gudbrandsdal vgs (NGVGS) avdeling Otta og Vg1 Teknikk og industriell produksjon ved Nord-Gudbrandsdal vgs avdeling Hjerleid. Til Vg1 Naturbruk ved NGVGS avdeling Otta var det for skoleåret fire (4) primærsøkere med ungdomsrett og til Vg1 Teknikk og industriell produksjon ved NGVGS avdeling Hjerleid var det tre (3) primærsøkere med ungdomsrett. Dette var for få søkere til å sette i gang tilbudene og fylkesopplæringssjefen foreslo i samråd med skolen at disse tilbudene ikke skulle settes i gang for skoleåret men at tilbudene lyses ut for skoleåret Fylkesutvalget ga sin støtte til de fylkesopplæringssjefens vurderinger Antall ungdommer på venteliste etter 1. inntaket 71 søkere fra Oppland med ungdomsrett fikk tilbud om å stå på ventelisteplass. Tabellen viser utviklingen i antall ungdommer som står uten tilbud etter 1. inntaket. Utdanningsdirektoratet publiserte tall fra 1. inntaket 2011 med følgende kommentar: "Det er noenlunde samme andel som har fått tilbud om skoleplass i år som i fjor. På landsbasis har 90,9 prosent fått tilbud om skoleplass, mens det regionalt varierer fra 87,8 prosent i Finnmark til 94,2 prosent i Oppland." Tabell 31 Antall ungdommer på venteliste etter 1. inntaket År Antall ungdommer på venteliste Nøkkeltall fra 2. inntaket. For 7. år på rad fikk alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett et tilbud i 2. inntaket som ble gjort 5. august. 90,5 % av søkerne hadde fått innfridd sitt første ønske. Dette er 3 % færre enn i søkere fikk tilbud om skoleplass eller plass på høyere skoleønske enn de ble tilbudt i 1. inntaket. 429 søkere med ungdomsrett takket nei, eller svarte ikke på tilbud om skoleplass som de fikk ved 1. inntaket i juli. Dette utgjør ca. av 5,6 % av søkerne. Tabell 32 Nøkkeltall fra 2. inntaket 2011 År Andel inntatte på 1. ønske etter 2. inntaket 92,4 % 93,5 % 93,6 % 90,5 % I sak 112/11 i fylkesutvalget den ble det vedtatt at det fra og med skoleåret ikke skal lyses ut Vg1 Teknikk og industriell produksjon, Vg2 Kjøretøy og Vg2 Bilskade, lakk og karosseri ved NGVGS avd. Hjerleid. Vg2 Kjøretøy og Vg2 Bilskade, lakk og karosseri skal lyses ut ved NGVGS avd. Otta søkere med ungdomsrett fikk tilbud om skoleplass i 1.inntaket som ble foretatt 7. juli. Dette var tilnærmet det samme antall inntatte som i Tilbud om skoleplass eller tilbud om plass på høyere ønske i 2. inntaket Takket nei eller ikke svart på tilbud om plass Melding om kvalitet og aktivitet 2011

57 I budsjettet for 2011 var det satt av kr 4 millioner til spesielle utfordringer i inntaket. I tillegg ble det vedtatt å bruke 2 millioner til samme formål i forbindelse med årsoppgjøret av regnskapet for Midlene ble fordelt slik: Tabell 33 Tildeling av ekstra midler til spesielle utfordringer i inntaket Skole Beløp Tilbud Kommentar Nord-Gudbrandsdal vgs Vg2 Salg, service og sikkerhet Vinstra vgs Vg2 Klima, energi og miljøteknikk Vg2 Industriteknologi Mesna vgs Vg3 Helsesekretær Vargstad vgs Gjøvik vgs Vg3 Hudpleier Lena vgs Raufoss vgs Hadeland vgs Dokka vgs Valdres vgs Sum Vg2 Klima, energi og miljøteknikk Vg2 Industriteknologi Vg2 Kjøretøy Vg3 Interiør Trearbeidsfagene Design og håndverk Vg2 Arbeidsmaskiner Små grupper Elektrofagene Vg2 Ambulansefag Vg2 Kokk og servitørfag/matfag Vg2 Data og elektronikk Vg2 Helsearbeiderfag Restaurant og matfag Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Industriteknologi Små grupper Små grupper Vg2 og Vg3 Formgivingsfag Følgende utlyste tilbud ble ikke satt i gang på grunn av for lav søkning: Tabell 34 Utlyste, ikke igangsatt tilbud Skole Tilbud Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger. Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger. Opprettelse av ekstra plasser for å oppfylle rettigheter. Opprettelse av ekstra plass for å oppfylle rettigheter. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske. Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske. Primærsøkere med ungdomsrett Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Vg1 Teknikk og industriell produksjon 3 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Vg2 Byggteknikk 2 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Vg1 Naturbruk 4 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Vg2 Landbruk og gartnernæring 1 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Vg2 Reiseliv 0 Vinstra vgs Vg2 Overflateteknikk 0 Vinstra vgs Vg3 Dataelektroniker 5 Vargstad vgs Vg2 Overflateteknikk 0 Vargstad vgs Vg2 Design og tekstil 4 Vargstad vgs Vg3 Utstillingsdesign 1 Vargstad vgs Vg1 Studiespesialisering m/ formgivingsfag 6 Gjøvik vgs Vg2 Overflateteknikk 4 Hadeland vgs Vg2 Klima, energi og miljøteknikk 3 Hadeland vgs Vg3 Interiør 2 Hadeland vgs Vg2 Industriteknologi 3 Videregående opplæring 57

58 4.3 Inntak etter individuell vurdering Det er behandlet 780 søknader om inntak etter individuell vurdering til videregående skoler i Oppland. I forhold til inntaket i 2010, var det en økning i antall søknader på ca. 5,5 %. 555 søkere fikk tilbud om skoleplass (71 %) i individuelt inntak. Dette utgjør ca. 8 % av totalt elevtall. 209 søkere (ca. 27 %) ble overført til ordinært inntak. 16 (2 %) av søkerne fylte ikke vilkårene for inntak, og ble avvist. Til sammenligning, ble ca 83 % av søkerne tatt inn i 2010, mens ca. 17 % av søkerne ble overført til ordinært inntak. Tallene baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass eller sluttet etter skolestart. Tabell 35 Utvikling i antall søkere etter individuell vurdering Antall søkere totalt Antall inntatt Antall avvist eller ordinært inntak elever fra Oppland (unntatt elever i barneverninstitusjoner) er tatt inn gjennom individuelt inntak til videregående opplæring utenfor eget fylke. 2 av elevene er fra Jevnaker og er tatt inn til videregående opplæring i Buskerud. 3 elever er tatt inn til knutepunktskoler for hørselshemmede. 5 elever har fått godkjent skoleplass utenfor Oppland av ulike årsaker. Oppland har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning til de aktuelle fylkeskommunene. 13 elever fra andre fylker (unntatt elever i barneverninstitusjoner) har fått inntak i Oppland etter individuell vurdering. 2 av disse bor i fosterhjem, 8 elever er fra Hedmark og bor hjemme, mens 3 elever har fått godkjent inntak i Oppland av andre årsaker. Kostnadene for opplæringstilbudene blir refundert av elevenes hjemfylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet har i brev av slått fast at elever i videregående opplæring som bor i fosterhjem, bare skal anses som gjesteelever i ett år etter fosterhjemsplasseringen. De skal deretter regnes som hjemmehørende i den fylkeskommunen fosterhjemmet ligger. Dette innebærer at selv om Oppland har relativt mange elever fra andre fylker som bor i fosterhjem, betraktes de fleste som hjemmehørende i Oppland, og kostnadene blir ikke lenger refundert. Oppland fylkeskommune har opplæringsansvar for alle barn og unge som er plassert på barneverninstitusjon i Oppland. Etter opplæringsloven 13-2 og forskrift 19-7, har fylkeskommunen der institusjonen ligger, rett til refusjon av utgiftene fra elevens hjemfylkeskommune. Refusjon kan kreves etter én av tre satser. Dette innebærer at det ikke alltid vil være samsvar mellom refusjonssatsen og de faktiske opplæringskostnadene for den enkelte elev. I alt 16 elever fra andre fylker, bosatt i barneverninstitusjoner i Oppland, ble tatt inn til videregående opplæring for skoleåret Elever fra andre fylker (både elever i barneverninstitusjoner og andre), i alt 29, er inkludert i søkertallene Klage på vedtak om inntak etter individuell vurdering Fylkesopplæringssjefen mottok 34 klager på vedtak om inntak etter individuell vurdering. En klage framsatt etter klagefristens utløp ble avvist av fylkeskommunens klagenemnd. De 33 klagene som ble behandlet, fikk vedtak i samsvar med tabellen under. Tabell 36 Utvikling i antall klager på inntak etter individuell vurdering Klager tatt til følge av fylkesopplæringssjefen Klager fått medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager fått delvis medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager ikke fått medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager ikke fått medhold av fylkeskommunens klagenemnd som klageinstans Totalt antall klager De to klagene som fikk delvis medhold av fylkesmannen i år, fikk fylkesopplæringssjefens vedtak opphevet med krav om at saken måtte behandles på nytt. En av disse har fått vedtak i samsvar med søknad. Tabell 37 Klager sendt klageinstans fordelt på regioner 2011 Nord-Gudbrandsdal 2 Midt-Gudbrandsdal 0 Lillehammer 11 Gjøvik/Toten/Land 4 Valdres 8 Hadeland 1 Totalt 26 De to som fikk positivt vedtak etter behandling hos klageinstans var fra Nord-Gudbrandsdal og Valdres. 58 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

59 4.4 Elevtelling Merknader til elevtellingen: Elever på TAF (Tekniske allmenne fag ved Raufoss vgs) registreres som Vg1- og Vg2-elever på utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende og elevene registreres disse to årene som elever på programområdet påbygging til generell studiekompetanse. Elever som går 4-årige tilbud om studiespesialisering m/ idrett telles med som Vg3-elever det 4. året Antall elever fordelt på skoler Tabell 38 Antall elever fordelt på skoler Endring fra 2010 Endring i % fra 2010 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Figur 41 Prosentvis endring i elevtall fra 2010 Videregående opplæring 59

60 4.4.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Tabell 39 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total Bygg- og anleggsteknikk ,2 % Design og håndverksfag ,0 % Elektrofag ,0 % Helse- og sosialfag ,1 % Idrettsfag ,5 % Medier og kommunikasjon ,4 % Musikk, dans og drama ,2 % Naturbruk ,3 % Påbygging generell studiekompetanse ,4 % Restaurant- og matfag ,7 % Service og samferdsel ,4 % Studiespesialisering ,4 % Teknikk og industriell produksjon ,5 % Total % Studieforberedende utdanningsprogram* % Yrkesfaglige utdanningsprogram % * Studieforberedende utdanningsprogram er idrettsfag, påbygging generell studiekompetanse, studiespesialisering og musikk, dans og drama. Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende og elevene registreres disse to årene som elever på programområdet påbygging til generell studiekompetanse Geografisk fordeling av elevene Tabellen viser elevtall på skolene i de 6 regionene. Tabell 40 Elevtall fordelt geografisk på region Region Vg1 Vg2 Vg3 Total Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Total Tabellen viser elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss i henhold til grenseavtale med Buskerud de siste 5 årene. Tabell 41 Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss Ringerike vgs Hønefoss vgs SUM Melding om kvalitet og aktivitet 2011

61 Tabell 42 Hjemkommune til elevene på de forskjellige skolene Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Skole NGVGS avd. Hjerleid NGVGS avd. Lom NGVGS avd. Otta Vinstra Gausdal Mesna Hjemkommune og region Dovre Lesja Nord- Lom Gudbrandsdal Sel Skjåk Vågå Nord-Fron Midt- Gudbrandsdal Ringebu Sør-Fron Gausdal Lillehammer Lillehammer Øyer Gjøvik Nordre land Gjøvik Søndre land Vestre Toten Østre Toten Gran Hadeland Jevnaker Lunner Etnedal Nord-Aurdal Valdres Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Fylker med Ringerike 5 5 grenseavtale Ringsaker Andre fylker Total Sum pr region Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Dokka Hadeland Valdres Total Videregående opplæring 61

62 4.4.4 Kjønnsfordeling Tabell 43 Kjønnsfordeling etter utdanningsprogram Jenter Gutter Total % Jenter % Gutter Bygg- og anleggsteknikk % 98 % Design og håndverk % 14 % Elektrofag % 99 % Helse- og sosialfag % 15 % Idrettsfag % 60 % Medier og kommunikasjon % 37 % Musikk, dans og drama % 44 % Naturbruk % 45 % Påbygging % 36 % Restaurant- og matfag % 50 % Service og samferdsel % 66 % Studiespesialisering % 42 % Teknikk og ind. produksjon % 90 % Total % 49 % Figur 42 Kjønnsfordeling etter utdanningsprogram - grafisk fremstilling Kjønnsfordelingen er omtrent som tidligere år. I forhold til skoleåret ser vi at andelen jenter på Studiespesialisering øker fra 56 % til 58 %. Andelen jenter på Elektrofag har sunket fra 3 % til 1 %, mens andelen jenter på Bygg- og anleggsteknikk har sunket fra 3 % til 2 %. Andelen gutter på Helse- og sosialfag har økt fra 13 % til 15 %, mens andelen gutter på Design og håndverk har sunket fra 16 % til 14 %. 62 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

63 4.4.5 Elever pr. skole og programområde Tabell 44 Elever pr. skole og programområde NGVGS avd Hjerleid NGVGS avd Lom NGVGS avd Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Bygg- og anleggsteknikk Valdres Total Vg1 Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Vg2 Klima-/energi/miljøteknikk Total Design og håndverk Design og håndverk Vg1 Design/håndv - trearbeid 3 3 Design og trearbeid 7 7 Vg2 Frisør Interiør og utstillingsdesign Interiør Vg3 Planlagt vg3 2 2 Total Elektrofag Vg1 Elektrofag Automatisering Vg2 Data og elektronikk Elenergi Vg3 Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget Total Helse- og sosialfag Vg1 Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarb.fag Vg2 Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Planlagt vg Vg3 Helsesekretær 5 5 Hudpleier Total Idrettsfag Vg1 Idrettsfag Idrettsfag, toppidr. badmint. 6 6 Vg2 Idrettsfag Idrettsfag, toppidr. badmint. 1 1 Vg3 Idrettsfag Idrettsfag, toppidr. badmint. 1 1 Total Videregående opplæring 63

64 NGVGS avd Hjerleid NGVGS avd Lom NGVGS avd Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Medier og kommunikasjon Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Vg1 Medier og kommunikasjon Vg2 Medier og kommunikasjon Mediedesign studieforb Vg3 Medier og komm, studieforb Total Mus/dans/drama - dans 5 5 Mus/dans/drama - drama Vg1 Mus/dans/drama - folkem, LL 2 2 Mus/dans/drama - musikk Musikk, dans og drama 1 1 Dans 7 7 Vg2 Drama Musikk Musikk - folkemusikk, LAL 5 5 Dans 4 4 Vg3 Drama Musikk Musikk - folkemusikk, LAL 8 8 Total Musikk, dans og drama Naturbruk Vg1 Naturbruk Anl.gartner/idr.anl.fag 9 9 Vg2 Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Skogbruk Landbruk Vg3 Planlagt vg3 1 1 Naturbruk, studieforb Total Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 Påbygg gen stk -design/ håndv Påbygg til gen stk Påb.gsk e yrkeskomp, halvår Påbygging gsk, TAF 3. og 4. år Total Vg1 Restaurant- og matfag Kokk- og servitørfag Vg2 Matfag Vg3 Planlagt vg Total Restaurantog matfag 64 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

65 NGVGS avd Hjerleid NGVGS avd Lom NGVGS avd Otta Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Service og samferdsel Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Vg1 Service og samferdsel IKT-servicefag Vg2 Reiseliv Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk Vg3 Planlagt vg3 1 1 Total Studie-spesialisering Studiespes - fotball, 4-årig Studiespes - kulturaktivitet Vg1 Studiespes - toppidrett Studiespes formgivingsfag Studiespesialisering Formgivingsfag International baccalaureate Realfag Realfag - kulturaktivitet Vg2 Realfag - toppidrett Språk, samfunnsfag og øk Språk/samf/øk - fotball, 4-år 9 9 Språk/samf/øk - toppidrett Språk/samf/øk kulturaktivit Formgivingsfag International baccalaureate Realfag Realfag - fotball 8 8 Realfag - kulturaktivitet 7 7 Vg3 Realfag - langrenn, 4-årig 1 1 Realfag - toppidrett Språk, samfunnsfag og øk Språk/samf/øk - fotball Språk/samf/øk - fotb år Språk/samf/øk kulturaktivit Total Teknikk og ind. produksjon Vg1 Tekn/ind prod, TAF 4- årig Teknikk og ind. produksjon Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Vg2 Industriteknologi Industriteknologi, TAF 4- årig Kjøretøy Vg3 Planlagt vg Total Videregående opplæring 65

66 4.4.6 Detaljert statistikk på skolenivå Tabell 45 Detaljert statistikk på skolenivå med søkertall og antall elever pr NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVDELING HJERLEID Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 byggteknikk ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/toppidrett 0 4 ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/toppidrett (4-årig) 0 3 ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri TP 2 Vg2 kjøretøy Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVDELING LOM Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Planlagt vg3 i yrkesfag TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2011

67 NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVDELING OTTA Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr DH 1 Vg1 Design og håndverk DH 2 Vg2 Frisør HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag ID 1 Vg1 Idrettsfag ID 1 Vg1 Idrettsfag m/toppidrett badminton ID 2 Vg2 Idrettsfag ID 2 Vg2 Idrettsfag m/toppidrett badminton ID 3 Vg3 Idrettsfag ID 3 Vg3 Idrettsfag m/toppidrett badminton NA 1 Vg1 Naturbruk NA 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring NA 3 Vg3 Naturbruk (studieforberedende) PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse * RM 1 Vg1 Restaurant og matfag RM 2 Vg2 Kokk- og servitørfag SS 1 Vg1 Service og samferdsel SS 2 Vg2 IKT-servicefag SS 2 Vg2 Reiseliv SS 2 Vg2 Salg, service og sikkerhet SS 2 Vg2 Transport og logistikk ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Industriteknologi Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 67

68 VINSTRA VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk BY 2 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk BY 2 Vg2 Overflateteknikk EL 1 Vg1 Elektrofag EL 2 Vg2 Data og elektronikk EL 2 Vg2 Elenergi EL 3 Vg3 Dataelektronikerfaget HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag MD 1 Vg1 Musikk, dans og drama m/ musikk MD 1 Vg1 Musikk, dans og drama m/ dans MD 1 Vg1 Musikk, dans og drama m/ folkemusikk, landslinje MD 2 Vg2 Dans MD 2 Vg2 Musikk MD 2 Vg2 Folkemusikk, landslinje MD 3 Vg3 Dans MD 3 Vg3 Musikk MD 3 Vg3 Folkemusikk, landslinje MK 1 Vg1 Medier og kommunikasjon MK 2 Vg2 Medier og kommunikasjon MK 3 Vg3 Medier og kommunikasjon PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse* ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/langrenn (4-årig) ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Realfag m/ langrenn (4-årig) ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Realfag m/ langrenn (4-årig) ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Arbeidsmaskiner TP 2 Vg2 Kjøretøy TP 2 Vg2 Industriteknologi Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg 68 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

69 GAUSDAL VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr ID 1 Vg1 Idrettsfag ID 2 Vg2 Idrettsfag ID 3 Vg3 Idrettsfag MK 1 Vg1 Medier og kommunikasjon MK 2 Vg2 Medier og kommunikasjon MK 3 Vg3 Mediedesign studieforberedende 1,5 år MK 3 Vg3 Medier og kommunikasjon NA 1 Vg1 Naturbruk ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/toppidrett ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Realfag m/toppidrett ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi m/toppidrett ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Realfag m/toppidrett ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi m/toppidrett Planlagt Vg3 i yrkesfag 1 1 TOTAL MESNA VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag HS 2 Vg2 Helseservicefag HS 3 Vg3 Helsesekretær PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse* PB 4 Vg4 1/2 år Påbygging til generell studiekompetanse** RM 1 Vg1 Restaurant og matfag RM 2 Vg2 Kokk- og servitørfag RM 2 Vg2 Matfag SS 1 Vg1 Service og samferdsel SS 2 Vg2 IKT-servicefag SS 2 Vg2 Reiseliv SS 2 Vg2 Salg, service og sikkerhet Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg **) Kun søkere uten ungdomsrett Videregående opplæring 69

70 VARGSTAD VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk BY 2 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk BY 2 Vg2 Overflateteknikk DH 1 Vg1 Design og håndverk DH 2 Vg2 Design og tekstil DH 2 Vg2 Interiør og utstillingsdesign DH 3 Vg3 Interiør DH 3 Vg3 Utstillingsdesign EL 1 Vg1 Elektrofag EL 2 Vg2 Data og elektronikk EL 2 Vg2 Elenergi PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse m/design og håndverk * ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/ formgivingsfag ST 2 Vg2 Formgivingsfag TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri TP 2 Vg2 Kjøretøy TP 2 Vg2 Industriteknologi Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg LILLEHAMMER VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/kulturaktivitet ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/toppidrett ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Realfag m/kulturaktivitet ST 2 Vg2 Realfag m/toppidrett ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi m/kulturaktivitet ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi m/toppidrett ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Realfag m/ alpint ST 3 Vg3 Realfag m/ fotball ST 3 Vg3 Realfag m/kulturaktivitet ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi m/fotball ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi m/kulturaktivitet TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2011

71 GJØVIK VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk BY 2 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk BY 2 Vg2 Overflateteknikk DH 1 Vg1 Design og håndverk DH 2 Vg2 Frisør HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag HS 2 Vg2 Hudpleie HS 3 Vg3 Hudpleier MD 1 Vg1 Musikk, dans og drama m/ musikk MD 1 Vg1 Musikk, dans og drama m/ drama MD 2 Vg2 Drama MD 2 Vg2 Musikk MD 3 Vg3 Drama MD 3 Vg3 Musikk MK 1 Vg1 Medier og kommunikasjon MK 2 Vg2 Medier og kommunikasjon MK 3 Vg3 Medier og kommunikasjon SS 1 Vg1 Service og samferdsel SS 2 Vg2 Salg, service og sikkerhet ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/ formgivingsfag ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 2 Vg2 Formgivningsfag ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 1-International baccalaureate ST 3 Vg3 Formgivingsfag ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 2-International baccalaureate Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL Videregående opplæring 71

72 VALLE VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr NA 1 Vg1 Naturbruk NA 2 Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag NA 2 Vg2 Heste- og hovslagerfag NA 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring NA 2 Vg2 Skogbruk NA 3 Vg3 Landbruk NA 3 Vg3 Naturbruk (studieforberedende) Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL LENA VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr DH 1 Vg1 Design og håndverk DH 1 Vg1 Design og håndverk m/ trearbeid DH 2 Vg2 Design og trearbeid DH 2 Vg2 Interiør og utstillingsdesign DH 3 Vg3 Interiør HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag ID 1 Vg1 Idrettsfag ID 2 Vg2 Idrettsfag ID 3 Vg3 Idrettsfag SS 1 Vg1 Service og samferdsel SS 2 Vg2 Transport og logistikk ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Arbeidsmaskiner TP 2 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri TP 2 Vg2 Kjøretøy Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2011

73 RAUFOSS VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr EL 1 Vg1 Elektrofag EL 2 Vg2 Automatisering EL 2 Vg2 Data og elektronikk EL 2 Vg2 Elenergi EL 3 Vg3 Automatiseringsfaget EL 3 Vg3 Dataelektronikerfaget HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Ambulansefag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse* RM 1 Vg1 Restaurant og matfag RM 2 Vg2 Kokk- og servitørfag RM 2 Vg2 Matfag ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/fotball ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi m/fotball ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi m/fotball ST 4 Vg4 Språk, samfunnsfag og økonomi m/fotball TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 1 Vg1 TAF (yrkes- og studiekompetanse) TP 2 Vg2 Industriteknologi TP 2 Vg2 TAF (yrkes- og studiekompetanse) TP 3 Vg3 TAF (yrkes- og studiekompetanse) TP 4 Vg4 TAF (yrkes- og studiekompetanse) Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 73

74 HADELAND VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk BY 2 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk DH 1 Vg1 Design og håndverk DH 2 Vg2 Interiør og utstillingsdesign DH 3 Vg3 Interiør EL 1 Vg1 Elektrofag EL 2 Vg2 Data og elektronikk EL 3 Vg3 Dataelektronikerfaget HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag ID 1 Vg1 Idrettsfag ID 2 Vg2 Idrettsfag ID 3 Vg3 Idrettsfag MK 1 Vg1 Medier og kommunikasjon MK 2 Vg2 Medier og kommunikasjon MK 3 Vg3 Medier og kommunikasjon PB 3 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse* RM 1 Vg1 Restaurant- og matfag RM 2 Vg2 Kokk- og servitørfag SS 1 Vg1 Service og samferdsel SS 2 Vg2 Reiseliv SS 2 Vg2 Salg, service og sikkerhet ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Kjøretøy TP 2 Vg2 Industriteknologi Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg 74 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

75 DOKKA VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk DH 1 Vg1 Design og håndverk EL 1 Vg1 Elektrofag EL 2 Vg2 Elenergi HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse* RM 1 Vg1 Restaurant- og matfag SS 2 Vg2 IKT-servicefag ST 1 Vg1 Studiespesialisering ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/kulturaktivitet ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi m/ kulturaktivitet ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Industriteknologi Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 75

76 VALDRES VGS Elevtall pr søkere Vedtatt dim Elever pr BY 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk BY 2 Vg2 Byggteknikk DH 1 Vg1 Design og håndverk EL 1 Vg1 Elektrofag EL 2 Vg2 Data og elektronikk EL 2 Vg2 Elenergi HS 1 Vg1 Helse- og sosialfag HS 2 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 Vg2 Helsearbeiderfag ID 1 Vg1 Idrettsfag ID 2 Vg2 Idrettsfag ID 3 Vg3 Idrettsfag PB 3 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse* PB 1 Vg1 Restaurant- og matfag RM 2 Vg2 Kokk- og servitørfag RM 1 Vg1 Service og samferdsel SS 2 Vg2 Transport og logistikk SS 1 Vg1 Studiespesialisering ST 1 Vg1 Studiespesialisering m/kulturaktivitet ST 2 Vg2 Realfag ST 2 Vg2 Realfag m/kulturaktivitet ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi m/kulturaktivitet ST 3 Vg3 Formgivning ST 3 Vg3 Realfag ST 3 Vg3 Realfag m/kulturaktivitet ST 3 Vg3 Realfag m/toppidrett ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi m/kulturaktivitet ST 1 Vg1 Teknikk og industriell produksjon TP 2 Vg2 Arbeidsmaskiner TP 2 Vg2 Kjøretøy TP 3 Planlagt Vg3 i yrkesfag TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg 76 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

77 4.4.7 Utvikling av ungdomskull i Oppland Størrelse på ungdomskullet vil holde seg relativt stabilt fram til I følge framskivingsprognosene vil vi i 2017 få en nedgang i ungdomskullet på ca Hvordan dette vil slå ut på søkningen er vanskelig å si, vi opplevde en økning i antall primærsøkere (søkere direkte fra grunnskolen) i 2011 til tross for at ungdomskullet er noe mindre enn i Kilde: Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, alternativ, tid og statistikkvariabel. Figur 43 Framskriving av 15-åringer i Oppland fra SSB Videregående opplæring 77

78 5. Fagopplæringsstatistikk 5.1 Formidling Formidling av søkere til lærekontrakt - lærlinger Det var i 2011 totalt 703 ordinære, reelle primærsøkere til læreplass. En del søkere ble definert som ukvalifisert fordi de hadde sluttet på Vg2 eller hadde mange stryk, og det var en del som av ulike årsaker stoppet/trakk søknaden. Disse er ikke med som reelle søkere var et vanskelig år for søkere til læreplass, mens det i 2010 var langt lettere. I 2011 er det enda høyere prosent av søkerne som har fått læreplass, noe som tyder på at det ikke er særling effekt etter finanskrisen. De aller fleste som har bestått i alle fag og som har vært aktiv i formidlingsperioden har fått læreplass. Vi ser for øvrig at det i noen fag hvert år er for mange søkere, og at det i de fagene sannsynligvis er for mange elever på Vg2 i forhold til antall læreplasser. Et eksempel på dette er barne- og ungdomsarbeiderfaget, hvor bedrifter (kommuner) har signalisert at dette er et fag det i hvert fall ikke trengs flere. Også i 2011 ble tiltakspakke fra Regjeringen innvilget. Denne har blitt brukt for å opprette læreplasser for enkeltsøkere, samt et generelt tiltak for å øke formidlingen/opprette flere læreplasser i siste runde i september. Tabellen under viser hvordan søkerne fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. Under hvert programområde er det beregnet hvor mange prosent som har fått læreplass pr programområde. Tabell 46 Søkere og antall som har fått læreplass fordelt på lærefag Bygg- og anleggsteknikk Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Anleggsmaskinførerfaget Banemontørfaget 3 3 Betongfaget Feierfaget, særløp Fjell- og bergverksfag Glassfaget, særløp 1 0 Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget Taktekkerfaget 1 1 Trevare/bygginnredningsfaget 1 1 Tømrerfaget Ventilasjon/blikkenslager Sum Bygg- og anleggsteknikk Prosent som fikk læreplass 65 % 87 % 90 % 78 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

79 Design og håndverksfag Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Blomsterdekoratørfaget Bunadtilvirkerfaget 1 1 Frisørfaget Glasshåndverkerfaget, særløp Gullsmedfaget 1 0 Kjole- og draktsyerfaget Møbelsnekkerfaget Treskjærerfaget Sum Design og håndverksfag Prosent som fikk læreplass 51 % 82 % 84 % Elektrofag Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Automatiseringsfaget, verdisk Avionikerfaget 1 Dataelektronikerfaget, verdisk Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Fjernstyrte undervannsoperasjoner 1 0 Heismontørfaget 3 1 Kulde/varmepumpemontørfaget Produksjonselektronikerfaget Signalmontørfaget Tavlemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Sum Elektrofag Prosent som fikk læreplass 54 % 66 % 87 % Helse- og sosialfag Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Aktivitørfaget 1 0 Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Sum Helse- og sosialfag Prosent som fikk læreplass 70 % 76 % 85 % Videregående opplæring 79

80 Medier og kommunikasjon Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Fotograffaget Mediegrafikerfaget Sum Medier og kommunikasjon Antall som fikk læreplass Prosent som fikk læreplass 0 75 % 0 Naturbruk Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Skogfaget Sum Naturbruk Prosent som fikk læreplass 59 % 50 % 94 % Restaurant- og matfag Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Bakerfaget Butikkslakterfaget Industriell matproduksjon Institusjonskokkfaget Kjøttskjærerfaget 1 1 Kokkfaget Konditorfaget Servitørfaget Slakterfaget 1 1 Sum Restaurant- og matfag Prosent som fikk læreplass 69 % 88 % 92 % Service og samferdsel Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget 1 0 Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget Yrkessjåførfaget Sum Service og samferdsel Prosent som fikk læreplass 64 % 80 % 88 % 80 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

81 Teknikk og industriell produksjon Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Anleggsmaskinmekanikerfaget 2 2 Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Boreoperatørfaget 1 1 Chassispåbyggerfaget 1 CNC-maskineringsfaget Grafisk emballasjefaget 1 Hjulutrustningsfaget 1 1 Industrimekanikerfaget Industrisnekkerfaget 1 1 Kjemiprosessfaget 1 1 Kran- og løfteoperasjonsfaget. 1 0 Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget 3 0 Matrosfaget Motormannfaget 3 3 Motorsykkelfaget 1 1 Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Verktøymakerfaget Sum Teknikk og industriell produksjon Prosent som fikk læreplass 60 % 66 % 84 % Antall søkere 2009 Antall som fikk læreplass 2009 Antall søkere 2010 Antall som fikk læreplass 2010 Antall søkere 2011 Antall som fikk læreplass 2011 Sum Prosent formidlet % 76 % 87 % Om vi bare ser på søkere med ungdomsrett, så har over 91 % fått lærekontrakt. Det er en særlig økning i prosent som har fått læreplass innen elektrofag, teknikk- og industriell produksjon og naturbruk. Videregående opplæring 81

82 5.1.2 Alternativt Vg3 i skole Allerede våren 2011 så vi at det var for mange søkere til kjole- og draktsyerfaget i forhold til antall læreplasser i Oppland. Dette ble derfor vedtatt igangsatt ved Vargstad videregående skole. Pr går 10 elever fra 6 ulike fylker i denne klassen. Disse er i statistikken tatt med som formidlet. Alle søkere med ungdomsrett som stod uten tilbud om læreplass i slutten av september, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det har i løpet av de siste 5 år ikke vært så få som har fått dette tilbudet. Det ble sendt ut tilbud til 64 søkere (mot 76 i 2010). Av disse takket 10 (mot 17 i 2010) ja til alternativt Vg3 i skole. Resterende søkere med ungdomsrett er overført til oppfølgingstjenesten. Av de 10 som takket ja, har 4 fått tilbud på Lena vdg skole på en variant av alternativt Vg3 i skole. Tanken bak opplegget er å tilpasse opplæring til den enkelte og sørge for at de blir kvalifisert til å gå ut i lære. Noen vil kanskje fullføre hele løpet i skole, alt ut fra forutsetningene til den enkelte. Dersom tiltakspakken ikke kan skaffe læreplass til de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, må det opprettes tilbud innen følgende fag: Frisørfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Industrimekanikerfaget Tømrerfaget Formidling av søkere til opplæringskontrakt - lærekandidater Antall søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat) holdt seg stabilt på ca. 45 i 2011, som i Når søknadene ble behandlet, så man at en del av søkerne ikke er realistiske som lærekandidater. For å være lærekandidat må søker kunne stå i et arbeidsforhold. Noen av søknadene ble i denne prosessen gjort om til søknad om planlagt Vg3 i skole, andre endret søknaden sin til for eksempel å ta Vg2 på nytt. Totalt stod det igjen 29 realistiske søkere til opplæringskontrakt. Tabellen nedenfor viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. Tabell 47 Søkere og antall som har fått opplæringskontrakt fordelt på lærefag Bygg- og anleggsteknikk Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt 2011 Anleggsmaskinførerfaget Betongfaget 1 1 Malerfaget Taktekkerfaget 1 Trelastfaget 1 Tømrerfaget SUM Design og håndverksfag Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt 2011 Frisørfaget Møbelsnekkerfaget 1 1 SUM Elektrofag Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt 2011 Elektrikerfaget 1 1 SUM 1 1 Helse- og sosialfag Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt 2011 Barne- og ungdomsarbeider Helsearbeiderfaget SUM Melding om kvalitet og aktivitet 2011

83 Naturbruk Antall søkere 2010 Skogfaget 2 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 SUM 2 0 Antall med opplæringskontrakt 2011 Restaurant- og matfag Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt 2011 Industriell matproduksjon 1 1 Institusjonskokkfaget Kokkfaget SUM Service og samferdsel Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 IKT-servicefaget 1 Antall med opplæringskontrakt 2011 Salgsfaget Yrkessjåførfaget 1 SUM Teknikk og industriell produksjon Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt 2011 Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy 1 1 Billakkererfaget 1 1 Bilskadefaget 2 1 Gjenvinningsfaget 1 1 Hjulutrustingsfaget 2 2 Industrimekanikerfaget 1 1 Motormekanikerfaget, LK 1 1 Sveisefaget 1 1 SUM Totalt formidlet 2010 og 2011 Prosent formidlet 2010 og 2011 Antall søkere 2010 Antall med opplæringskontrakt 2010 Antall søkere 2011 Antall med opplæringskontrakt % 62 % Alternativt Vg3 i skole for søkere til opplæringskontrakt Alle søkere som ikke har fått opplæringskontrakt i bedrift og har ungdomsrett, har fått tilbud om alternativt Vg3 i skole. Videregående opplæring 83

84 5.2 Antall kontrakter og avlagte fag- og svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Tabellen viser antall nye godkjente lære- og opplæringskontrakter samt løpende lære- og opplæringskontrakter i Oppland i perioden for Tabell 48 Nye godkjente og løpende lære- og opplæringskontrakter i Oppland siste 4 år Antall godkjente lærekontrakter Antall godkjente opplæringskontrakter Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter pr Løpende opplæringskontrakter pr Totalt antall løpende kontrakter pr Det godkjennes altså omtrent 700 nye lære- og opplæringskontrakter hvert år. Dette tallet har vært stabilt de siste årene. Hvordan kontraktene fordeler seg på programområde er det detaljert oversikt over i kapittel og Diagrammet viser antall løpende lære- og opplæringskontrakter i Oppland pr for årene Figur 44 Antall løpende lærekontrakter og opplæringskontrakter siste 4 år Pr var det 1252 løpende lære- og opplæringskontrakter i Oppland, en økning på 22 sammenlignet med Antall løpende opplæringskontrakter har holdt seg stabilt de to siste årene, til tross for økt fokus på alternative opplæringsløp for nettopp å øke dette antallet. Omtrent 70 % av de løpende lære- og opplæringskontraktene er skrevet med opplæringskontor. De resterende 30 % er skrevet med enkeltstående lærebedrifter De fem største lærefagene i Oppland pr 1.10 for årene Tabell 49 De fem største lærefagene i Oppland i årene Plass nr Lærefag 84 Melding om kvalitet og aktivitet Lærekontrakter pr Lærefag Lærekontrakter pr Lærefag Lærekontrakter pr Tømrer 138 Tømrer 132 Tømrer Elektriker 115 BUA 101 Elektriker BUA 95 Helsearbeider 92 BUA 97 4 Helsearbeider 76 Elektriker 90 Helsearbeider 97 5 IKT-servicefag 52 Frisør 68 Bilfaget, lette kjøretøy 65 Tømrerfaget har de siste tre årene vært lærefaget med flest antall løpende lærekontrakter. Elektrikerfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget (BUA) holder seg også jevnt på et høyt antall. I helsearbeiderfaget har det vært en jevn økning i antall lærekontrakter, i tråd med forventninger til dette faget.

85 5.2.3 Statistikk for lærekontrakter lærlinger Under følger tabell som viser statistikk over løpende lærekontrakter, nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/ svenneprøver fordelt på lærefag. Det er kun fag-/svenneprøver som har resultert i utstedt fag- eller svennebrev som er med i denne oversikten. Statistikken er fordelt pr utdanningsprogram. Kjønnsfordeling er fremstilt under hvert utdanningsprogram. Tabell 50 Lærekontrakter og avlagte prøver fordelt på utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget 1 3 Betongfaget Byggtapetsererfaget 1 1 Feierfaget, særløp Fjell- og bergverksfag Forskalingsfaget Glassfaget 1 Industrimalerfaget 2 Kobber- og blikkenslagerfaget Limtreproduksjonsfaget 1 Malerfaget Murerfaget Renholdsoperatørfaget Rørleggerfaget Salg av byggevarer 1 1 Stillasbyggerfaget Taktekkerfaget Trelastfaget Trevare-/bygginnredningsfaget Tunnel- og fjellarbeidsfaget 1 Tømrerfaget Veg- og anleggsfaget Ventilasjon/ blikkenslagerfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % Videregående opplæring 85

86 Design og håndverk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Aktivitørfaget 1 1 Blomsterdekoratørfaget Bunadtilvirkerfaget Damefrisørfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget, særløp Herrefrisørfaget Håndbokbinderfaget 1 Kjole- og draktsyerfaget 1 1 Møbelsnekkerfaget Smedfaget Treskjærerfaget Trevare og møbelsnekkerfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % 86 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

87 Elektrofag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Automatikerfaget 5 1 Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget (serviceelektroniker) Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget Energimontørfaget Heismontørfaget 1 1 Energioperatørfaget Kulde- og varmepumpemont Prod.elektronikerfaget Tavlemontørfaget Telekomm.montørfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Ambulansefaget Barne/ungd.arbeiderfaget Helsearbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget Ortopediteknikkfaget 1 Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % Videregående opplæring 87

88 Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Bokbinderfaget Fotograffaget Grafisk trykking Mediegrafikerfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % Naturbruk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Skogfaget Skogsmaskinførerfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % 88 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

89 Restaurant og matfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Bakerfaget Butikkslakterfaget Industriell matproduksjon Industriell næringsmiddelprod. 2 1 Institusjonskokkefaget Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget 1 Servitørfaget Slakterfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % Service og samferdsel Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Butikkfaget IKT-servicefag Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Materialadministrasjonsfaget 11 Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget Vekterfaget 1 Yrkessjåførfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % Videregående opplæring 89

90 Teknikk og industriell produksjon Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB MB B IB MB B IB Automatikkmekanikerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Bokbinderfaget Chassispåbygger 1 1 CNC- maskineringsteknikk Dimensjonskontrollfaget 1 Fagoperatør kj. tekn. industri Gjenvinningsfaget, særløp 6 Hjulutrustningsfaget Industriell overflatebehandling 1 Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget 1 Industrirørleggerfaget 1 Industrisnekkerfaget Industrisømfaget 1 Karosserimakerfaget 1 Kjemiprosessfaget 1 1 Kranfaget 1 Landbruksmaskinfaget Landbruksmaskinmekanikerf Låsesmedfaget 1 3 Maskinarbeiderfaget Matrosfaget 2 Metallformerfaget Metallvareproduksjon 4 Motorsykkelfaget 3 Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Spon- og fiberplateproduksjon 2 Sveisefaget Terminalarbeiderfaget 4 5 Trykkfaget 1 Verktøymakerfaget Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall prøver Antall/andel kvinner med løpende kontrakter pr % Antall/andel menn av løpende kontrakter pr % 90 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

91 5.2.4 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Under følger flere tabeller som viser statistikker over løpende opplæringskontrakter, nye godkjente opplæringskontrakter og avlagte kompetanseprøver fordelt på lærefag. Statistikken er fordelt pr utdanningsprogram, kjønnsfordeling er fremstilt under hvert utdanningsprogram. Det har vært gjort store endringer på hvordan kompetanseprøver har blitt ført de siste årene, derfor er bare siste år med for å sikre riktig publisering av tall. Tabell 51 Opplæringskontrakter og avlagte kompetanseprøver fordelt på utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB Anleggsmaskinførerfaget, LK Betongfaget, LK Kobber- og blikkenslagerfaget, LK 1 Malerfaget, LK Rørleggerfaget, LK Taktekkerfaget, LK Trevare-/bygginnredningsfaget, LK 1 1 Tømrerfaget, LK Ventilasjon/blikkenslagerfaget, LK Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall avlagte kompetanseprøver 3 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % Design og håndverk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB Blomsterdekoratørfaget, LK 1 Frisørfaget, LK Møbelsnekkerfaget, LK 1 1 Orgelbyggerfaget, LK Treskjærerfaget, LK Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall avlagte kompetanseprøver 2 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % Videregående opplæring 91

92 Elektrofag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB Dataelektronikerfaget, LK 1 Elektrikerfaget, LK Kulde- og varmepumpemontør, LK 1 1 Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall kompetanseprøver 0 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB Ambulansefaget, LK 1 Barne/ungdomsarbeiderfaget, LK Helsearbeiderfaget, LK Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall kompetanseprøver 6 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % Naturbruk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB Hestefaget, LK Skogfaget, LK Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall kompetanseprøver 0 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % 92 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

93 Restaurant- og matfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver avlagt i perioden til Lærefag MB B IB Bakerfaget, LK 1 1 Institusjonskokkefaget, LK Kokkfaget, LK Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall kompetanseprøver 2 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % Service og samferdsel Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kompetanseprøver i perioden til Lærefag MB B IB Logistikkfaget, LK IKT-servicefag, LK Salgsfaget, LK Yrkessjåførfaget, LK Sum Prosent bestått eller ikke-bestått Totalt antall kompetanseprøver 3 Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr % Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr % Videregående opplæring 93

94 Lærefag Bilfaget, lette kjøretøy, LK MB 4 2 Bilfaget, tunge kjøretøy, LK 1 1 Billakkererfaget, LK Chassispåbygger, LK Hjulutrustningsfaget, LK Motormekanikerfaget, LK Produksjonsteknikkfaget, LK Reservedelsfaget, LK Sveisefaget, LK Sum IB 1 2 CNC- maskineringsteknikk, LK Gjenvinningsfaget, LK B Bilskadefaget, LK Landbruksmaskinmekaniker, LK Kompetanseprøver avlagt i perioden til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Teknikk og industriell produksjon Prosent bestått eller ikke-bestått Antall/andel kvinner med løpende opplæringskontrakter pr Antall/andel menn av løpende opplæringskontrakter pr Melding om kvalitet og aktivitet Totalt antall kompetanseprøver 2 10 % %

95 6. Voksnes læring Opplæringsloven 4A-3 gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år 6.1 Karriere Oppland Karriere Oppland ble etablert 1. september 2009, og er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning for voksne. Arbeidet er en videreutvikling av aktivitet som tidligere var organisert i våre Opus, senter for voksnes læring. Det nye i satsingen er at Oppland fylkeskommune gjennom samarbeidsavtaler med kommunene og NAV har opprettet karrieresentre med et utvidet tilbud av karriereveiledning for ungdom og voksne. Hvert senter er styrket med en hel stilling; 50 % til karriereveiledning for voksne og 50 % til styrking av rådgivingstjenesten i grunnopplæringen. Det er etablert Karrieresentre i alle regioner: Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik-regionen Hadeland Valdres Karrieresentrene skal tilby: Veiledning (karriereveiledning og studieveiledning). Videregående opplæring for voksne. Koordinering, utvikling og styrking av utdannings- og yrkesveiledning i grunnopplæringen. Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning. Nettverksutvikling og innhenting av kompetansebehov. Motivasjon og rekruttering. Karriere Oppland har innført et system for administrasjon av elevene, Vigo voksen, som på sikt vil gi god statistikk og rapportering innen videregående opplæring og karriereveiledning. Karriere Oppland har utviklet en kompetanse- og utviklingsplan for virksomheten. Kompetanseheving skjer gjennom fagdager og kursdager. 6.2 Videregående opplæring for voksne Opplæringsloven gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Oppland har fra tidlig på 1990-tallet hatt et godt utbygd system for tilbud av videregående opplæring for voksne gjennom våre Opus. Karrieresentrene ser en økende tendens til at unge voksne under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring oppsøker sentrene. Dette avdekker et behov som må vurderes i lys av temaet gjennomføring av videregående opplæring og er en ny målgruppe for Karriere Oppland. Karriere Oppland ser at gruppen minoritetsspråklige som ønsker videregående opplæring er økende, dette setter fokus på å utvikle opplæringsmodeller som kombinerer språkopplæring med fagutdanning. Karrieresentrene skal gi et bredt tilbud av videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Karriere Oppland har utviklet en fleksibel modell som kalles studiesentermodellen der den enkelte voksne får tilgang til studieveiledning og fagveiledning i senteret eller på nett. Organisering av opplæring gjennom bruk av nettbaserte løsninger er et satsingsområde, på den måten når vi flere deltakere med flere tilbud. Opplæring for voksne skjer stort sett i lokaler tilknyttet en videregående skole og lærerkreftene hentes i stor grad fra skolene. Karrieresentrene ble fra 1. januar 2010 direkte underlagt fylkesopplæringssjefen, og det ble opprettet et ansvarsområde med eget budsjett. Tilsatte i tidligere Opus ble overført til Karriere Oppland, og teller 43 ansatte. 2,5 årsverk jobber i Karriere Oppland sentralt. Videregående opplæring 95

96 6.2.1 Yrkesfag i Karriere Oppland Tabell 52 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Nord-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Elektro Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM Melding om kvalitet og aktivitet 2011

97 Tabell 53 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM Videregående opplæring 97

98 Tabell 54 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Lillehammer Lillehammer Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Design og Håndverk Elektro Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant -og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM Melding om kvalitet og aktivitet 2011

99 Tabell 55 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Gjøvikregionen Gjøvik Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektro Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM Videregående opplæring 99

100 Tabell 56 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Hadeland Hadeland Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektro Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM Melding om kvalitet og aktivitet 2011

101 Tabell 57 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Valdres Valdres Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Helse- og sosialfag Naturbruk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM Videregående opplæring 101

102 Tabell 58 Statistikk yrkesfag i Karriere Oppland Totalt for Oppland Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Start Avbrutt Fullført I opplæring Totalt i opplæring Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Sum yrkesfag i Oppland Figur 45 Statistikk yrkesfag pr i Karriere Oppland Det er 49 % menn og 51 % kvinner som deltar på videregående opplæring for voksne i Oppland. 102 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

103 6.2.2 Studiekompetanse i Karriere Oppland Fag til generell studiekompetanse. Antall deltakere i hvert fag (1 person kan ta flere fag parallelt). Tabell 59 Deltagere i fag til generell studiekompetanse i Karriere Oppland Norsk Matte Naturfag Engelsk Samf.fag Historie Totalt pr senter Antall personer som tar 1 eller flere fag Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres I opplæring I opplæring I opplæring Vi jobber med å få oversikt over gjennomføring for fag til generell studiekompetanse. Systemene er ennå ikke ferdig utviklet. Tallene inkluderer også privatister. Tabell 60 Deltagere i fag til spesiell studiekompetanse i Karriere Oppland Kjemi Fysikk Matematikk R1/R2 Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres I opplæring I opplæring I opplæring Figur 46 Statistikk studiekompetanse i Karriere Oppland Videregående opplæring 103

104 6.3 Annen aktivitet i Karriere Oppland Karriereveiledning Tabell 61 Karriereveiledning i Karriere Oppland Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Totalt Tabellen viser antall nye personer som fikk karriereveiledning og antall samtaler ved hvert karrieresenter. Det vil si at hver person i gjennomsnitt har hatt 1,5 samtale. Karrieresenteret Opus Lillehammer og Karrieresenteret Opus Valdres startet denne tjenesten i løpet av august Høgere utdanning Tabellen viser studier som kan følges i de enkelte karrieresentre, enten i form av forelesninger, samlinger på campus, nettstøttet undervisning eller en kombinasjon av disse. Tabell 62 Høgere utdanning gjennom Karriere Oppland Utdanning Antall nye til karriereveiledningssamtaler Antall karriereveiledningssamtaler Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Totalt Førskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Sykepleierutdanning Vernepleierutdanning Andre studier Totalt Fagskole Fagskolen i Gjøvik har det faglige ansvaret for fagskolestudier innen helsefag som kan følges i karrieresentrene. Studiene legges opp i en kombinasjon av lokale forelesninger, samlinger og nettstøttet undervisning. Tabell 63 Fagskoletilbud gjennom Karriere Oppland Helsefag Fordypning Heltid Deltid Total antall Psykisk helsearbeid Barsel og barnepleie Kreftomsorg Miljøarbeid Demens og alderspsykologi SUM helsefag Melding om kvalitet og aktivitet 2011

105 7. Delrapporter 7.1 IKT Bærbare PC-er til elever Siden skoleåret har alle elevene våre i videregående opplæring hatt bærbar PC som obligatorisk verktøy. Ordningen med leie-pc-er til elevene blir skoleåret videreført uten vesentlige endringer. Alle elevene i videregående opplæring må altså leie PC, og den årlige leien er lik laveste sats på Lånekassens utstyrsstipend - i år er dette 890 kr. Eleven kan beholde PC-en når hun forlater skolen, forutsatt at leie er betalt for tre år. Siden høsten 2009 tillates ikke lenger bruk av private PC-er, først og fremst fordi det er umulig å sikre at alle elevene til enhver tid har en fungerende maskin dersom de får benytte private PC-er. I likhet med de tre foregående årene ble leie-pc-er høsten 2011 kjøpt inn etter felles anbud sammen med Buskerud, Vestfold, Telemark og Hedmark. Noen av disse fylkene ønsker imidlertid større fleksibilitet i rammeavtalen for elev-pc-er, og det er i skrivende stund uvisst om det blir noe felles anbud kommende skoleår. Hvis ikke vil Oppland gå ut med et eget anbud. Etter noen år med prøving og feiling har rutiner, logistikk og infrastruktur knyttet til elevenes leie-pc-er nå i stor grad gått seg til, både for skolene og for vår leverandør de siste tre årene, Atea. Alle årets ca elev-pc-er ble levert til skolene på avtalt dag primo august i år. Etter en del innkjøringsproblemer har Atea også klart å bygge opp et godt serviceapparat, slik at feil på elevenes PC-er i hovedsak blir reparert på skolen innen maksimalt to dager. Alle skolene tok programmet SkoleAdmin i bruk sommeren 2011, etter vellykket pilotdrift i skoleåret SkoleAdmin er et verktøy for hushold og oppfølging av elevenes leie-pc-er. Ved hjelp av smarte løsninger i SkoleAdmin ble høstens utlevering av PC-ene med registrering av elevopplysninger og andre relevante data vesentlig forenklet. Innkreving av PC-leie har så langt vært en omfattende jobb for skolene og fagenhet Økonomi. I høst har data fra SkoleAdmin for årets Vg1-elever blitt sendt til et faktureringsfirma, og slik har innkrevingen av leie i stor grad blitt automatisert for denne elevgruppen. Erfaringene så langt er gode, og planen er å sluse inn Vg1-elevene også de neste to årene, slik at all fakturering av PC-leie om to år vil gjøres ved hjelp av SkoleAdmin. Leie-PC-ene har blitt bedre og bedre år for år, og årets maskiner (HP 4330s) har blitt godt tatt imot av elevene. Elevene ved Medier og kommunikasjon får en vesentlig kraftigere maskin enn de andre elevene, ettersom videoredigering og lignende krever mye av PC-en. I syv av fylkene er ikke eleven administrator på leie-pc-en. Dette innebærer blant annet at eleven ikke kan legge inn program på maskinen - de kan for eksempel ikke installere programmet de trenger for å foreta utskrift på skriveren hjemme. Fordelen med at elevene ikke er administrator er imidlertid at det er lettere for skolen å legge begrensninger på elevenes PC-bruk, med tanke på å unngå fusk og annen misbruk av PC-en. I Oppland har vi valgt å la eleven være administrator, blant annet fordi: Vi kan bare i begrenset grad unngå fusk og misbruk ved tekniske sperrer - elevene finner alltids omveier. Det å finne og installere programmer som man trenger er en vesentlig del av den digitale kompetansen vi ønsker at eleven skal utvikle. Hvis elevene ikke kan installere program på PC-en, vil den ikke være et fullgodt verktøy for deres private databruk. En stor andel av elevene vil da finne det nødvendig å kjøpe en privat PC i tillegg til leie-pc-en; dette er kostbart for den enkelte og innebærer en unødvendig ressursbruk og miljøbelastning IKT i opplæringen De fleste elever og lærere har etter hvert blitt fortrolig med å benytte PC som verktøy i opplæringen, og i mange sammenhenger gir datamaskinen store fordeler og nye muligheter. Som verktøy for tekstbehandling i alle fag er PC-en uovertruffen. Etter å ha satset på de åpne - og gratis - kontorprogrammene fra OpenOffice i flere år besluttet fylkesopplæringssjefen våren 2011 å gå over til Microsoft Office. Den viktigste årsaken var at Microsoft Office lettere lar seg integrere mot andre datasystemer og -ressurser, som for eksempel læringsplattformen vår (Fronter) og forlagenes ressurssider på nett. Skolene må heretter betale lisens for Microsoft Office til elever og lærere, men kostnaden er overkommelig ettersom lisensprisen har falt vesentlig de siste årene og vi oppnår gode rabatter. Elevene får beholde Windows og Microsoft Office på PC-en hvis de velger å kjøpe ut/ beholde PC-en når de avslutter videregående opplæring. Når elevene trenger å innhente informasjon har de en mengde leksika, norske og utenlandske, tilgjengelig via internett. I tillegg har de tilgang til Atekst, et arkiv med avanserte søkemuligheter som inneholder komplett innhold i de viktigste norske avisene og tidsskriftene - noen av dem helt tilbake til I tillegg kan elevene selvsagt finne nær sagt hva som helst av informasjon gjennom å søke på internett. Alle denne tilgangen til informasjon gir spennende muligheter, for eksempel i forbindelse med fordypning i tema og selvstendig arbeid. Videregående opplæring 105

106 Men internettbruken stiller også krav til elevene: de må være i stand til å søke opp den informasjonen de trenger, de må være i stand til å utøve en kritisk vurdering av kildene de benytter og de må lære å henvise til kildene i teksten de lager. Sist, men ikke minst: de må unngå å falle for fristelsen til oppsøke områder på internett som de synes er mer spennende, men som ikke har noe med skolearbeidet å gjøre! En mengde verktøy og ressurser benyttes som støtte i undervisningen: I matematikk benyttes programmene GeoGebra, wxmaxima og Mathcad. I språkfagene benyttes digitale ordbøker fra ifinger i bokmål/nynorsk, engelsk, tysk, fransk og spansk. Ordbøkene er installert på PC-ene, og kan dermed brukes uten internett. De fleste av yrkesfagene benytter egne programmer i undervisningen Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et felles prosjekt for fylkeskommunene som utvikler digitale læremidler på internett i stadig flere fag. NDLA-aktiviteten i våre skoler økte med hele 139 % fra skoleåret til Med gjennomsnittlig 25 besøk på NDLA pr. år pr. elev ligger vår NDLA-bruk midt på treet blant fylkeskommunene. Men fortsatt bruker våre skoler læremidlene i NDLA primært bare som supplement til lærebøkene. nytt og det i liten grad finnes fasitsvar på hvordan IKT bør benyttes i skolen. Det er langt fram til at vi kan si oss fornøyd med lærerstabens "pedagogiske IKT-kompetanse". Vi må videreføre arbeidet med å utvikle lærerne på dette feltet, og også benytte erfaringer fra andre fylkeskommuner for å komme videre. I skolenes IKT-reglement er det understreket at ikke-faglig PC-bruk i timene er strengt forbudt. Mange av elevene misbruker likevel PC-en, for eksempel ved å pludre på FaceBook, se film eller surfe. Dermed går de glipp av verdifull undervisning og forstyrrer samtidig medelevene sine. Dessuten legger de beslag på internettkapasitet slik at nettet går tregere for de som jobber med skolerelevante oppgaver. Det viser seg at teknologiske sperrer alene ikke er nok for å hindre misbruket - elevene finner veier rundt dem. Fylkesopplæringssjefen og skolene er opptatt av å redusere misbruk av PC-en, og nøkkelen ligger nok først og fremst i bevisst og klar klasseromsledelse fra lærernes side. I tillegg må blant annet vi satse på holdningsskapende arbeid overfor elevene. Bruken av interne datasystemer og internett har økt kraftig de senere årene. Nettverk/ infrastruktur og internettilgang har imidlertid blitt oppgradert i takt med behovet, og vi mottar nå få klager på kapasiteten. Noen utfordringer Digital kompetanse omtales i Kunnskapsløftet som den femte av elevenes grunnleggende ferdigheter, og skolene plikter således å gi elevene denne kompetansen. "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (Senter for IT i utdanningen, 2005). Det finnes imidlertid ikke noe eget fag for digital kompetanse, og heller ingen læreplan eller "godkjente" læremidler. Skolene og fylkesopplæringssjefen arbeider sammen for å sikre at elevenes digitale kompetanse utvikles. Vi er imidlertid på langt nær i mål, og må jobbe målbevisst videre med sikte på å gi alle elevene våre den digitale kompetansen de trenger. Mange av lærerne våre boltrer seg i de pedagogiske mulighetene PC-en åpner for, og det medfører som regel at elevene får bedre og mer variert undervisning. Men mange lærere trenger hjelp til å utnytte teknologien bedre i den daglige undervisningen. Dette er imidlertid ingen lett oppgave, blant annet fordi feltet er så 106 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

107 7.2 Elevtjenesten Opplæringsloven gir alle elever rett til veiledning. Elevens ulike behov må sikres gjennom et nært samarbeid mellom kontaktlærerne og de ulike rådgiverne ved våre skoler. Samlet utgjør dette tilbudet elevtjenesten ved våre skoler. Tjenesten omfatter utdanningsog yrkesrådgiving, sosialpedagogisk rådgiving og helserådgiving. Elevtjenesten samarbeider med fylkeskommunens pedagogisk -psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjeneste (OT). Forankring: opplæringsloven 9-2, samt forskrift til opplæringsloven kapittel 22. Utdanningsdirektoratet kom i 2009 med forskriftsendring for rådgiving i skolen. Med endringene ble det klarere hvilke oppgaver rådgivingen skulle inneholde og den ga føringer for rådgivers oppgaver og roller. Direktoratet kom i 2009 også med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetanse kriterier for rådgivere. Anbefalt formelt kompetansekrav er utdanning på minst bachelornivå, inklusiv rådgiverrelevant utdanning på minst 30 studiepoeng samt yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Nær alle våre utdannings- og yrkesrådgivere fyller disse kompetansekravene, og alle sosialpedagogiske rådgivere fyller kravene. I Oppland praktiseres delt rådgivingstjeneste mellom sosialpedagogisk-/utdannings- og yrkesrådgiving, fordelt på to ulike personer. Alle skoler skal ha et helhetlig perspektiv på eleven, og se sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgiving i sammenheng. Arbeidet med rådgiving er hele skolens ansvar, roller - og ansvarsområder avklares, og forankres i skolens ledelse og plandokumenter. Elevtjenestens årshjul finnes på skolenes hjemmesider Utdanning- og yrkesrådgiving I 2011 ble en milepæl nådd i målet med livslang læring og karriereveiledning i et livslangt perspektiv i og med at Oppland fylkeskommune i samarbeid med kommunene og NAV fikk på plass det siste av 6 karrieresentre og de to siste av 6 regionale koordinatorer for det 13-årige løpet. Koordinatorene er tilknyttet karrieresenteret i sin region og arbeider 50 % for skoleelever og har 50 % karriereveiledning for voksne i senteret. De regionale rådgiverkoordinatorene er viktige pådrivere for å få til et godt samarbeid mellom skoleslagene og sørger i samarbeid med skolene for gode overganger. Hovedarbeidsoppgavene for koordinatorene er å drifte regionvise møtearenaer for utdannings- og yrkesrådgivere i grunnopplæringa, bidra til kompetanseutvikling av rådgivere i egen region og være pådriver for videreutvikling av lokal læreplan i utdanningsvalg. Koordinatoren er ressursperson for skolene, følger opp/veileder ut fra behov og bistår skolene i regionen i organiseringen av informasjonsteam og utprøving i videregående skole for elever i 9. og 10. klasse. En viktig oppgave er også å koordinere og videreutvikle samarbeidet mellom skole og lokalt arbeidsliv. Årshjul for koordineringsarbeidet er lagt ut på Utfordringer i arbeidet med utdannings- og yrkesrådgiving: Samarbeid mellom de ulike rådgiverne og kontaktlærerne er viktig i oppfølgingen av elever og krever tilrettelegging. Mange elever trenger tett oppfølging og rådgiverne mener de har for liten tid til hver enkelt elev. Rådgiverne ønsker opplæring i bruk av digitalt verktøy og midler slik at de kan ta verktøyene i bruk. Rådgiverne opplever at de konkurrerer med andre når det skal settes av tid til dette på timeplanen Sosialpedagogisk rådgiving Alle de videregående skolene i fylket har tilsatt sosialpedagogisk rådgiver, men målet er at det sosialpedagogiske arbeidet også skal være en oppgave for hele skolen og bidra til et godt læringsmiljø der eleven opplever mestring og trivsel. Arbeidet må bidra til at elever får en god skolestart og tett oppfølging i opplæringsløpet. Figur 47 Elevtjenesten To av våre videregående skoler har deltatt i prosjektet "God sosialpedagogisk praksis" i regi av utdanningsdirektoratet. Sluttrapporten på prosjektet kom våren Mesna vgs arbeidet under tittelen "God sosialpedagogisk praksis i skolen" og hadde fokus på at kontaktlærer er førstelinjen og ønsket å løfte det Videregående opplæring 107

108 sosialpedagogiske arbeidet slik at det blir en oppgave for hele organisasjonen. Vinstra vgs hadde fokus på hvordan systematisk samhandling mellom kontaktlærer og sosialpedagogisk rådgiver kan bidra til at elever møter opp på skolen. Prosjektet har ført til mer planlagt samarbeid mellom rådgiverne, nye skriftliggjorte rutiner for sosialpedagogisk rådgiving og oppretting av nettverksgrupper rundt elever etter behov. Rapport fra prosjektet finnes her: Utfordringer i arbeidet med sosialpedagogisk rådgiving: Stadig flere henvendelser knyttet til psykisk helse. Systematisk samhandling mellom de ulike rådgiverne og kontaktlærer Skolehelsetjenesten Oppland fylkeskommune har ansatt helsesøstre/ sykepleiere for å gjennomføre skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har tittel helserådgiver, og er personalmessig underlagt rektor på skolen. Det medisinskfaglige ansvaret for skolehelsetjenesten ligger hos kommunelege 1 i vertskommunen. Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenesten i kommunene og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. 108 Melding om kvalitet og aktivitet 2011 Fylkeskommunen og den enkelte vertskommune finansierer tjenesten gjennom en avtale om utgiftsdeling av lønnsmidler med 50/50 % for en grunnressurs på 10 % stilling pr. 100 elever. Avtalene skal reforhandles i løpet av Stillingsressursene er ikke justert i henhold til endringer i elevtall, og er regnet ut fra elevtallet i Helserådgiver har oppfatning av at de blir mye brukt i skolehverdagen. Tjenesten har "åpen dør" med en stor grad av individuelle henvendelser. Henvendelsene spenner over et stort spekter, fra elever som bare ønsker en samtalepartner rundt enkeltforhold, fysisk eller psykisk, til elever som krever henvisning videre til annet hjelpeapparat. I tillegg er helserådgiver involvert i / initiativtager til ulike helsefremmende fellestiltak, både klassevis og for hele skolen. Det forutsettes at helserådgiver har et tett samarbeid med den øvrige elevtjenesten og ansatte ved skolen, samt med den kommunale helsetjenesten. Utfordringer i skolehelsetjenesten: Det er i større og større grad en stor andel individuelle henvendelser til skolehelsetjenesten, spesielt knyttet til psykisk helse. Generelt helsefremmende, tverrfaglig og systemisk arbeid kan lett bli skadelidende i forhold til kapasitet i stillingsressursen som er på hver skole.

109 7.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT som tjeneste er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Det lovpålagte virkeområdet reguleres i hovedsak i 5-1 og 5-3. PPT i Oppland fylkeskommune er en desentralisert, skolenær tjeneste, der en ansatt er knyttet opp mot en enkelt videregående skole, med kontor på de enkelte skolene. Tjenesten er organisert i tre distrikter (Hadeland, Gjøvik/Toten/Land/Valdres og Midt- og Sør Gudbrandsdal), med en distriktsleder i hvert distrikt. Tjenesten har 21,5 årsverk, inklusiv leder for tjenesten som er plassert direkte under fylkesopplæringssjefen. Av de resterende 20 årsverk er det pr. dato alle stillingene besatt. Det er engasjert en PP-rådgiver i 50 % stilling for å betjene elever i Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet, ca. 30 elevsaker pr. år. Fylkeskommunal PPT overtok sakkyndighetsarbeidet for disse elevene da avvik avdekket av fylkesmannens tilsyn skulle lukkes. I og med at PPT også har fått sakkyndighetsansvar for elever i grunnskolealder, har dette medført økt behov for kurs og faglig oppdatering i PPT. PPT har fremdeles høy aktivitet med hensyn til sakkyndighetsarbeid ved behov for spesialundervisning, tilrettelegging til eksamen og samarbeid med andre hjelpeinstanser. PPT har et høyt antall elevsaker, noe som nok gjenspeiler bildet av kommunene som også har høyt tall av elever som får vedtak om spesialundervisning. Det er en målsetting om at alle PP-rådgiverne skal ha oppdatert kunnskap og utredningsverktøy for lese/ skrivevansker, generelle lærevansker og sosioemosjonelle vansker. Dette er aktivitet som har pågått kontinuerlig da det har vært noe utskifting av fagpersoner i tjenesten. Revidering av et av våre viktigste testverktøy innebærer store utgifter for tjenesten dette året og inn i To av de tilsatte i tjenesten tar masterstudiet i spesialpedagogikk, noe som vil høyne tjenestens samlede kompetanse. Tre andre PP-rådgivere utvider sin kompetanse ved å ta Utdanningsforbundets spesialistutdanning for PP-rådgivere. Grunnet høy alder står tjenesten overfor utskiftinger i personalgruppen de nærmeste 1-3 åra. Organiseringen av tjenesten stiller også store krav ved sykefravær av lengre varighet. Dette har medført økt krav om fleksibilitet og innsats til de andre PP-rådgiverne og fra leder. Fylkeskommunens ansvar for institusjonsopplæring fordrer ny kunnskap og nytt test- og utredningsverktøy. I og med at vi er en desentralisert tjeneste må det kjøpes nytt testverktøy og testlisenser i flere eksemplarer. Institusjonsopplæringen fordrer også at PPT samarbeider med flere instanser og skoler. Dette medfører at driftsutgiftene til reise- og kjøregodtgjørelse har økt. Utdanningsdirektoratets nye Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning er tydelig på hvilke krav som settes til PPT sakkyndighetsarbeid. Dette er noe tjenesten vil ha fokus på også i tida framover. Videregående opplæring 109

110 7.4 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er ifølge opplæringsloven 3-6 pålagt å ha en Oppfølgingstjeneste (OT). Retten til oppfølging gjelder ungdom i alderen år som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Nærmere sentrale regler er gitt i forskriften til opplæringsloven, der OT sine oppaver går frem av Oppgavene er i hovedsak å holde oversikt over målgruppen, koordinere kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen, sikre at hver enkelt ungdom blir kontaktet med tilbud om rettledning og gi kompetansehevende tilbud (primært med sikte på kompetanseheving innenfor videregående opplæring sitt område). OT er organisatorisk inndelt i 9 regioner. Disse følger vanlig fylkeskommunal regioninndeling med unntak av Gjøvikregionen. Denne regionen er delt i 4 "OT-regioner": Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik og Land. Ansvaret for oppfølging av ungdommer fra Etnedal kommune ble fra 1. august 2011 overført fra OT Land til OT Valdres siden Etnedal ligger i region Valdres. Arbeidet i hver region blir ledet av en OT-koordinator som er ansatt ved en videregående skole. Ressurs til denne funksjonen varierer fra 49 % til 120 % ut fra folketall, antall kommuner, antall videregående skoler og antall plasser i barneverninstitusjoner i regionen, totalt 6,755 fylkeskommunale årsverk. Det er i budsjettet avsatt kr 3,4 mill til lokale tiltak direkte for OT-ungdommene, hvorav størstedelen går til opplæring i fellesfag ("OT-skole"). I regionene er samarbeidet med NAV og kommunene formalisert gjennom regionale handlingsplaner og deltagelse i OT-team. I flere av teamene ivaretar NAV både den kommunale og statlige delen av arbeidet. OT-koordinatorene har i sine årsrapporter i hovedsak meldt om godt lokalt samarbeid med NAV og kommunene. Tabell 64 Oversikt over målgruppen til OT Skoleår Antall ungdommer med rett til opplæring I målgruppen pr. juni * Målgruppe i % av rettsungdom pr. juni* ,60 % ,10 % ,30 % ,70 % ,20 % ,10 % ,30 % *) Tallene inkluderer ungdom i arbeid selv om disse ifølge opplæringsloven ikke er i målgruppen. I praksis følger OT opp disse i varierende grad. Sysselsettingssituasjonen er ofte ustabil, og mange av disse ønsker også hjelp til søknad om opplæring. Antall ungdom i arbeid pr. juni 2011 var 445, det vil si at målgruppen i lovens forstand var på 562 ungdommer (6,3 % av antall ungdommer med rett) Figur 48 Målgruppe til OT i Oppland i % av rettsungdom Ny GIV oppfølgingsprosjektet Ny GIV er regjeringens satsing på bedre gjennomføring av videregående opplæring. Mye av Oppfølgingstjenestens utviklingsarbeid i 2011 har vært knyttet til deltagelse i ett av Ny GIV prosjektene; Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. Det overordnede målet er å etablere en varig og samordnet oppfølging av ungdom i OTs målgruppe gjennom et partnerskap mellom stat, kommune og fylkeskommune. Prosjektet har fire innsatsområder: 1. Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med kompetansemål. 2. Styrking av samarbeidsrelasjoner OT skal tidlig inn med oppfølging gjennom deltagelse i avklaringsmøter på de videregående skolene for elever som står i fare for å avbryte opplæringen. 3. Kompetanseheving for ansatte i OT og NAV. 4. Spesielle tiltak for å motivere ungdom som har vært ute av opplæring og arbeid i mer enn 1 år til å søke videregående opplæring. Som et tiltak under innsatsområde 4 vedtok fylkesutvalget i møte i sak 145/11 å fjerne kravet i opplæringsloven om sammenhengende uttak av rett, det vil si fristen på 5 (6) år på å ta ut retten etter påbegynt opplæring fjernes fra og med inntaket Gjennomføringsbarometeret 2011:2 viser at OT i Oppland har meget god oversikt over målgruppen. Pr. juni 2011 var det kun 2 ukjente ungdommer i Oppland. 110 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

111 Figur 49 Oversikt over ungdom i OTs målgruppe ved utgangen av skoleåret , nasjonale tall Statistikk på nasjonalt nivå er hentet fra: Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 42. I Gjennomføringsbarometeret 2011:2 side 40 er det også en oversikt over tilmeldingsårsaker til OT, diagrammet nedenfor viser denne oversikten for OT i Oppland skoleåret Det er ulike årsaker til at en ungdom ivaretas av OT. De vanligste er at en ungdom ikke har søkt, har sluttet i skolen eller har takket nei til plass Status for arbeid med ungdommer i OT Innsatsområdene i Ny GIV Oppfølgingsprosjektet vil være OT i Opplands hovedfokus i 2012 Figur 51 Status for arbeid med ungdom i OT pr Gruppen "OT arbeider ikke aktivt med ungdommen" omfatter ungdom som har takket nei til oppfølging, ungdom som er i militæret, ungdom som har fått barn, ungdom som er syke og ungdom som er i ikke-formell opplæring. Figur 50 Tilmeldingsårsak til OT i Oppland Videregående opplæring 111

112 7.5 Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjoner Opplæringslovens 13-2 fastslår at fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger har ansvaret for at barn og unges rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt. Det omfatter rett til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Flertallet av de som bor på barneverninstitusjoner i Oppland er plassert av kommuner utenfor Oppland. Oppland har, sammenlignet med landet for øvrig, et høyt antall institusjonsplasser (81 plasser). Institusjonsplassene i Oppland er fordelt på fem barneverninstitusjoner. Fylkeskommunen krever refusjon av opplæringsutgiftene fra hjemfylket ut fra tre satser fastlagt av departementet. Disse satsene dekker ikke Oppland fylkeskommunes utgifter til opplæringen. Utgiftene for skoleåret var 5,2 mil. Utfordringen med å tilby barn i skolepliktig alder et grunnskoletilbud er løst på ulike måter: Fylkeskommunen har en egen avdeling under Gjøvik videregående skole, Lillekollen. Lillekollen tilbyr grunnskoleopplæring hovedsakelig for barn og unge ved Mjøsvoll senter for ungdomsvern. Tidligere har de også gitt barn fra Seljelia senter for barnevern grunnskoleopplæring, men fra 2011 tar Seljelia hovedsakelig inn barn i alderen 0-6 år til korttids opphold. Et forventet lavere elevantall i 2011 resulterte i at fra og med august 2011 ble bemanningen redusert med ca. to årsverk. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommuner om at barn og unge i barneverninstitusjon får opplæring i regi av kommunale skoler i geografisk nærhet til institusjonen. I løpet av 2011 har 17 beboere i barneverninstitusjon fått grunnskoleopplæring. Aldersfordelingen i gruppen spenner seg fra 7 til 18 år, med hovedtyngde i aldersgruppen år. Ungdom med rett til videregående opplæring søker og blir tatt inn på lik linje med andre søkere. Tabell 65 Oversikt over barneverninstitusjoner og grunnskoleopplæring for barn og ungdom pr Mjøsvoll Seljelia Hugin Solhaugen Toten barnevern og kompetansesenter Jenter (41 %) Gutter (59 %) I alt Klassetrinn Klassetrinn Klassetrinn Grunnskole voksne 1 1 Opplæring i inntil 1 måned 1 1 Opplæring i 2-3 måneder Opplæring i 4-8 måneder Opplæring i mer enn 8 måneder Hjemfylke Oppland 3 3 Hjemfylke Hedmark Hjemfylke Oslo 1 1 Hjemfylke Akershus Hjemfylke Aust-Agder 1 1 Hjemfylke Østfold 2 2 Hjemfylke Sør-Trøndelag 1 1 Grunnskoleelever totalt Melding om kvalitet og aktivitet 2011

113 7.5.2 Fengselsundervisning Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor Kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Utgiftene til fengselsundervisningen dekkes av fylkesmannen i Hordaland, som har det landsdekkende ansvaret for fagfeltet. Vestoppland fengsel har to avdelinger, i Valdres og på Gjøvik. Det er henholdsvis Valdres vgs og Gjøvik vgs som står for opplæringen ved disse avdelingene Opplæring i helseinstitusjoner Etter opplæringslovens 13-3a har fylkeskommunen der institusjonen ligger det juridiske, økonomiske og faglige opplæringsansvaret for pasienter i helseinstitusjoner. Ansvaret omfatter grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Oppland fylkeskommune gir på nåværende tidspunkt opplæring i 16 helseinstitusjoner og rusinstitusjoner. I tillegg er rehabilitering for ungdom i alderen år med epilepsi ved Røysumtunet, der fylkeskommunen vil få et opplæringsansvar, under etablering. Opplæring i helseinstitusjoner har vært sak i Regionalkomiteen høsten 2010 og våren Saken skal legges frem for fylkestinget våren Den vil gi en samlet fremstilling av fylkeskommunens ansvar for opplæring i helseinstitusjoner og forslag til hvordan dette ansvaret skal forvaltes framover. Et særlig fokus i saken vil være tilbudet til voksne pasienter innenfor psykisk helsevern og rusomsorg. Tabell 66 Helseinstitusjoner der Oppland fylkeskommune gir opplæring Psykiatri Rehabilitering Rus Somatikk Institusjon Sykehuset Innlandet, DPS Lillehammer, Døgnenhet Otta Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling, Kringsjåtunet Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling, Familieenheten Gjøvik Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, Reinsvoll Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik, Dag- og døgnenhet Valdres Fekjær psykiatriske senter Beitostølen Helsesportsenter Røysumtunet Sykehuset Innlandet Divisjon habilitering og rehabilitering, Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Sykehuset Innlandet, Divisjon Lillehammer logopedtjeneste Sykehuset Innlandet, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Sørlihaugen Blå Kors Behandlingssenter Eina Solliakollektivet Sykehuset Innlandet Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Hov Stiftelsen Riisby Behandlingssenter Sykehuset Innlandet Divisjon Lillehammer Barneavdelingen Hvordan opplæringsansvaret ivaretas Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Mesna vgs Gjøvik vgs avd. Lillekollen Avtale med Vestre Toten kommune Avtale med Gran og Lunner voksenopplæring Avtale med Nord-Aurdal kommune Avtale med institusjonen Avtale med Øystre Slidre kommune Under etablering Avtale med Gjøvik kommune Avtale med Lillehammer kommune Avtale med Vestre Toten kommune Avtale med Vestre Toten kommune Avtale med Søndre Land kommune Dokka vgs Dokka vgs Avtale med Lillehammer kommune Videregående opplæring 113

114 7.6 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet ble vedtatt opprett som 100 % fast stilling av fylkestinget i sak 17/06 i møte Ombudet er plassert organisatorisk hos fylkesopplæringssjefen, stillingen er uavhengig. En av hovedarbeidsoppgavene er å arbeide for at elevens, lærlingens og lærekandidatens rettigheter og interesser blir ivaretatt. Ombudet gir veiledning og opplæring i rettigheter og plikter både for elever og lærlinger og bistår i enkeltsaker. Ombudet jobber for å styrke elevdemokratiet og muligheten til medbestemmelse gjennom blant annet å bistå i opplæring og veiledning av elevrådene i Oppland. Det skal være lav terskel for å ta kontakt med ombudet og det er viktig å presisere at alle kan ta kontakt uansett hva saken gjelder. Ombudet gjøres kjent gjennom blant annet internett, brosjyrer og ulike profileringsartikler. Ombudet har høsten 2011 hatt skolering av elevrådet på alle de 13 videregående skolene. Skoleringen gjøres så raskt som mulig etter skolestart, fortrinnsvis før høstferien, dette gir elevrådene en god mulighet til å komme godt i gang med arbeidet sitt. Fokuset på elevrådsskoleringen har vært elevrådsarbeidet generelt, hvordan elevrådet kan jobbe med ulike saker og det daglige arbeidet i elevrådsstyret. Etter ombudets oppfatning har elevrådene et stort potensial i sitt arbeid. I etterkant av skoleringen inviterte ombudet i samarbeid med Ungdommens fylkesting (UFT), til en samling for UFT representanter og ledere og nestledere i elevrådene. Annen utadrettet virksomhet i 2011 kan det nevnes: Deltakelse på lærlingsamlinger i regi av opplæringskontorer. Ombudet var med på 12 av 13 skolebesøk. Deltakelse på møter i Ungdommens fylkesting. Observatør på møter i Yrkesopplæringsnemnda. Samlinger for landets elev- og lærlingombud. Deltakelse på Nasjonal opplæringskonferanse og ulike andre konferanser. Deltakelse i ulike arbeidsgrupper hos fylkesopplæringssjefen. Fra januar til november har ombudet fått følgende antall formelle henvendelser: Elever (3), lærlinger (7) og andre (20). Det har ellers vært mange mindre spørsmål som er besvart muntlig, pr. e-post og pr. telefon. Ombudet er av den oppfating av at det har en viktig rolle for elever og lærlinger. Ombudet er med på å sette elevmedvirkning på dagsorden og å løfte prinsipielt viktige saker. Utfordringene ligger i å gjøre ombudsordningen kjent for de ulike brukergrupper, men også internt i OFK. Ombudet kan i større grad brukes i ulike arbeidsgrupper og ulike prosesser i fylkeskommunen Samarbeid med Ungdommens fylkesting (UFT) Det er i all hovedsak elev- og lærlingombudet som ivaretar kontakten med UFT. Fylkesopplæringssjefen har deltatt møter. UFT er et viktig organ for fylkesopplæringssjefen å ha kontakt med. UFT har sendt ulike henvendelser til fylkesopplæringssjefen: Trafikksikkerhet Kantinepriser Anonym besvarelse av prøver Håndtering av fravær ved de videregående skolene i Oppland Rusforebyggings tiltak Juks på prøver Fylkesopplæringssjefen har fulgt opp henvendelsene med å gi tilbakemelding. Det er også et mål om at FOS og UFT skal ha en dialog rundt de ulike henvendelsene Samarbeid med Elevorganisasjonen i Oppland (EO) Elevorganisasjonen i Oppland har i 2011 fått organisasjonen opp på å stå igjen. Det er primært elevog lærlingombudet som har hovedkontakten med EO. Møte har vært avholdt mellom fylkesopplæringssjefen, ombudet og EO, for å etablere kontakt og drøfte ulike aktuelle saker fra EO. Det er viktig for fylkesopplæringssjefen å ha god kontakt med EO. 114 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

115 7.7 Internasjonalt Servicekontor Internasjonalt Servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Næringsrådet i Gjøvik-regionen, Opplæringskontoret for HI-fag-GTL og Leonardo da Vinci Internasjonalt Servicekontor har som mål å styrke regionens posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere prosjekter knyttet opp mot internasjonalisering, deriblant utplassering og utveksling av lærlinger og unge arbeidstakere. Videre skal kontoret bistå SMB-bedrifter i internasjonale spørsmål. Operasjonelle mål (delmål) for 2011: Å sende ut minst 60 lærlinger på 3,5 måneds opphold til et land i Europa i løpet av Å sende ut minst 15 faglig ledere (lærlingansvarlige) fra bedrifter på 2 3 dagers oppfølgingsbesøk i løpet av Å sende ut minst seks personer som jobber med fagopplæring på språkkurs i to uker i løpet av Å sende ut 1-2 volontører (frivillige) gjennom Aktiv Ungdomsprogrammet i løpet av I 2011 har Internasjonalt Servicekontor (IS) for Oppland og Hedmark sendt ut i alt 58 lærlinger til følgende land: Spania, England, Italia, Danmark, Malta, Østerrike, Tyskland og Irland. Arbeidsperiode for hver lærling har vært 14 uker, bortsett fra for fire av lærlingene som måtte reise hjem tidligere pga helseproblemer. Lærlingene fordelte seg på følgende fag: IKT-servicefag, maler, kokk, institusjonskokk, frisør, tømrer, helsearbeider, kjøttskjærer, reiseliv, barne- og ungdomsarbeider, kontor, rørlegger, elektriker, resepsjonist, anleggsgartner, murer, anleggsmaskinfører, industrimekaniker, CNC-operatør, gullsmed, billakkerer, sveisefag, konditor, servitør, biloppretter, og ambulanse. forhold til skader, sykdom, atferd og hjemlengsel. IS har jobbet systematisk med å utvikle et tett samarbeid med partnere i de ulike land hvor lærlingene har oppholdt seg. Dette er av største viktighet, fordi det er disse samarbeidspartnerne som gjør jobben med å skaffe arbeidsplass og bolig, foruten å være kontaktpunkt for både lærlingene og IS. I "krisetider" er disse kontaktene spesielt viktige, og hvordan dette håndteres er avgjørende i vurderingen av om det er ønskelig å videreutvikle samarbeidet med kontakten. Foruten lærlinger, støttet IS også 18 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold, 3 4 dagers besøk. 6 personer har deltatt på språkkurs (to uker) gjennom IS. Destinasjoner: Italia, England, Malta og Spania. IS har dermed sendt ut 82 personer totalt i Dette er en liten nedgang fra 2010, men omtrent som et normalår. Vi har også hatt en volontør i Belgia gjennom Aktiv Ungdomsprogrammet. IS har i 2010 gjennomført 21 besøksreiser til samarbeidspartnere og lærlinger. Videre har IS bistått flere videregående skoler i deres arbeid med Leonardo da Vinci-prosjekter. IS har i år hatt en nedgang i midler for drifting av utenlandsopphold for sine lærlinger, faglige ledere og andre målgrupper. Noe av forklaringen ligger i at Leonardo-programmet har hatt stor økning i antall søknader til programmet. Det betyr at kampen om ressursene er enda hardere enn tidligere år. I tillegg mener IS at Leonardo-systemet og SIU har prioritert feil i forhold til hvem som har mottatt støtte fra programmet og størrelsen på tildelingen. Dette har vi, i samarbeid med Akershus og Oslo fylkeskommune tatt opp med de rette instanser. Vi håper og tror at dette vil bedre seg til neste tildeling i Antall medarbeidere i Internasjonalt Servicekontor: Oppland: 2 (hvorav én lærling) Hedmark: 1 Kontoret har aldri hatt så mange ulike fag representert, noe vi selvsagt synes er svært gledelig. Et lite skår i gleden er at vi ikke klarte målsettingen vår om å sende ut 60 lærlinger, men at vi endte opp med to færre. Årsakene til dette er sammensatte, men det skyldes hovedsakelig at noen lærlinger trakk seg i siste liten. Ellers har kontoret nådd sine andre mål for For 2012 har kontoret samme mål for lærlinger og faglige ledere, men vil også kjøre et prøveprosjekt med lærekandidater. Dette synes vi er veldig spennende og håper å gjøre dette til en permanent ordning. IS anser aktiviteten knyttet til lærlingenes opphold som generelt vellykket, selv om vi også i år har opplevd en del problemer av ulik art. Vi har opplevd utfordringer i Videregående opplæring 115

116 7.8 Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er opprettet med hjemmel i opplæringslovens Yrkesopplæringsnemndas medlemmer i Oppland: Leder Roger Arnesen (LO), nestleder Tron Strand (NHO), Kari Hølmo Holen (KS), Marit Svanholm Hansen (YS), politikerne Jørand Ødegård Lunde(H) og Reidun Gravdahl(AP), lærlingrepresentant. Observatører: NAV Oppland og Elev- og lærlingombud. Det har i perioden vært avholdt 7 møter i yrkesopplæringsnemnda. Til sammen har nemnda behandlet 28 saker og 27 referatsaker. Ett av møtene var sammen med opplæringskontor, opplæringsringer og kommuner. Det er også utarbeidet en egen rapport for yrkesopplæringsnemndas satsingsområder i perioden 1. januar desember Yrkesopplæringsnemndas rolle: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og arbeidsliv. Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, samt foreslå måltall for læreplasser. Bidra til å videreutvikle en oppdatert og god rådgivertjeneste. Bidra til regionalt utviklingsarbeid. 7.9 Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Toten folkehøgskole har som sin primæroppgave å gi folkehøgskoletilbud til ungdommer fra alle fylker i landet. I tillegg har skolen som målsetning å bidra med utadrettet virksomhet mot voksenopplæring og samfunnet rundt skolen. Skolen har fullt belegg og elevene fordeler seg på 5 linjer: Pedagogikk Psykologi Ledelse Kina Korea Japan Kosthold Trening Helse Multikreativ Linje Show & Entertainment Undervisningen består av linjefag, fellesfag og valgfag. Alle elevene bor på internatet som er en viktig del av det sosialpedagogiske arbeidet. I 2011 har Toten folkehøgskole gjennomført 1 skoleovertakelse der elever overtar all undervisning på en barneskole i 1 dag. Vilberg skole med 120 elever. I 2011 har Toten folkehøgskole gjennomført 2 kortkurs på kveldstid retta mot voksne folk i distriktet. Til sammen 84 personer i aldersgruppa år har vært deltakere på disse kursene Ringebu Folkehøgskule Ringebu Folkehøgskule bygger på dansken Nicolai Fredrik Severin Grundtvigs pedagogiske ideer om en skole for ungdom fra 18-års alder og oppover. Hovedmålet er livsorientering. Det er ikke nok bare å utvikle forstandslivet, fantasi- og følelseslivet må også få sin plass dersom vi skal bli hele mennesker. Dette arbeider skolen for gjennom et bredt sammensatt fagtilbud innen fellesfag, som alle må ha samt linjefag og valgfag. I 2011 har det vært ulike seminar og ekskursjoner, litteratur, etikk, lyd/bilde, samtidsorientering, folkedans/ internasjonal dans. Dessuten mange forskjellige idrettstilbud ute i naturen, kreative fag i våre verksteder. Skolen deltar ei uke i Kvitfjell i forbindelse med arrangering av World Cup, sammen med mange andre frivillige i bygda. Våre elever gjør et godt arbeid med ungdommen på asylmottaket i Ringebu. Disse to engasjementene får vi veldig gode tilbakemeldinger på. 116 Melding om kvalitet og aktivitet 2011

117 7.10 Fagskolen Fagskolen Innlandet etableres fra og med Fylkestingene i Oppland og Hedmark vedtok i møte i september 2011 at Fagskolen Innlandet etableres fra Dette er en historisk avtale, da det er første gang det etableres en fylkeskommunal fagskole med ansvar for flere fylker. Dette har vært en rask og positiv prosess som er gjennomført i løpet av 2011 med deltakere fra begge fylkeskommuner. Oppland fylkeskommune ruster opp bygningsmassen på Gjøvik for 60 millioner kroner, noe som vil gi knappe 5 millioner i årlige kapitalkostnader. Hedmark fylkeskommune bidrar med 2 millioner kroner i året, dette bidraget skal styrke de desentraliserte tilbudene og sikre utvikling og kvalitet på tilbudene i fagskolen. Driften av fagskolen for øvrig finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen ved en særskilt fordeling av tilskudd basert på antall registrerte studenter innen tekniske fag. Helsefagene finansieres gjennom tilskudd pr. student fra helsedirektoratet. Opptak Den positive søkningen til fagskolen de siste årene holder seg. Totalt har fagskolen stabilisert seg på ca 820 studenter. Antallet har økt noe i tekniske fag, fra ca 660 til ca 720. I helsefagene er antallet stabilt på ca 100 studenter. Den nye fagskoleutdanningen i økonomiske fag viser en fin økning, fra ca 15 til 20 studenter. Denne utdanningen tas over 2 år på deltid. Studenttallet på heltid ligger stabilt på 220. Det er ca 600 som tar fagskoleutdanning på deltid (470 i tekniske fag, 100 i helsefag og ca 30 i økonomiske fag). Dette gir 520 heltidsekvivalenter. Det kommer studenter fra hele landet til Gjøvik for å ta fagskoleutdanning (se 7.9.3). Tilrettelegging Fagskolen i Gjøvik har i flere år gitt tilbud om lese- og skrivehjelp til studenter. Det er inngått samarbeid med Statped om denne tjenesten. Tilbudet er godt mottatt av studentene, og gjelder også i matematikk. Fagskolen har tilbud om helserådgiver og sosialpedagogisk rådgiver. Begge disses tjenester er flittig benyttet av studentene. Kvalitetssikring NOKUT har egne krav til kvalitetssikring av fagskoleutdanning. Disse er todelt, første del gjelder kvalitetssikring av utdanninger, andre del gir anledning til å bli godkjent som tilbyder, det vil si at styret kan opprette og nedlegge utdanninger uten ytterligere godkjenninger. Vi fikk, som en av svært få fagskoler, godkjent vårt kvalitetssikringssystem i juni Våren 2011 sendte vi inn søknad om å bli godkjent som tilbyder. NOKUT var på institusjonsbesøk 3 dager i uke 39. Vi venter svar i løpet av vårhalvåret Miljøfyrtårn Fagskolen ble godkjent som miljøfyrtårn i oktober Rehabilitering Skolen har dårlig kvalitet på inneklimakvalitet, samt en planløsning som ikke er tilpasset skolens pedagogiske behov i dag. Det skal konverteres til vannbasert oppvarmingsanlegg, basert på varmedistribusjon via radiatoranlegg. Eidsiva Energi planlegger fjernvarmeanlegg i området, og det forutsettes at skolen knytter seg til dette. Skolens planløsning skal tilpasses nye pedagogiske behov innenfor dagens arealrammer. Inneklimaet skal oppgraderes til dagens krav mht luftkvalitet, belysning, lyd etc. Rehabiliteringen er i gang og skal være ferdig til skolestart Fleksible utdanninger Alle utdanninger tilbys på deltid som fleksible utdanninger. I tekniske fag er det flere gjennomføringsmodeller tilpasset etterspørselen. I helsefag er modellen to år på deltid med samlinger. Her yter karrieresentrene OPUS et stort bidrag i gjennomføringen av utdanningene desentralisert i Oppland. Fagskolen i Gjøvik har også ansvar for fagskoleutdanning i Akershus ved Rud, Strømmen og Bjørkelangen videregående skoler. Dette gjelder både tekniske fag og helsefag. Videregående opplæring 117

118 Oversikt over elever og tilbud ved Fagskolen Tabell 67 Totalt antall elever Fagskolen i Gjøvik har ansvar for 2011 OPPLAND LINJE Fordypning Plasser Heltids ekvivalenter Totalt antall Antall studenter Heltid Bygg og anlegg Bygg Deltid Anlegg 60 37, Klima, energi og miljø 75 47, Forvaltning, drift og vedlikehold 60 28, SUM BYGG OG ANLEGG , Data Drift og sikkerhet SUM DATA Elektro Elkraft , Automatisering 50 25, SUM ELEKTRO Teknikk og ind. produksjon Logistikk og Transport SUM TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Maskinteknikk 50 44, Maskinteknisk drift Møbel og trevare , TOTALSUM TEKNISK FAGSKOLE Helsefag Psykisk helsearbeid 40 20, Barsel og barnepleie Kreftomsorg Miljøarbeid Demens og alderspsykiatri 10 4, SUM HELSEFAG Økonomi Økonomi og ledelse 40 15, SUM ØKONOMI 40 15, SUM OPPLAND , HEDMARK Fordypning Storhamar Psykisk helsearbeid Storhamar Kreftomsorg og lindrende pleie SUM HEDMARK AKERSHUS Fagretning Rud vgs Elkraft 4-årig deltid 6 4, Rud vgs Elkraft 4-årig deltid Rud vgs Elkraft 4-årig deltid Rud vgs Verkstedsledelse 20 5, Strømmen Aldring og helse Bjørkelangen Kreftomsorg 20 6, SUM AKERSHUS 70 28, SUM ANSVAR FAGSKOLEN I GJØVIK Melding om kvalitet og aktivitet 2011

119 7.11 Eksamenskontoret Eksamenskontoret er organisert under fylkesopplæringssjefen, og har som hovedarbeidsoppgaver: Samordne informasjon rundt eksamen til skoler og privatister. Ansvar for privatisteksamen. Ansvar for datofesting av lokale eksamener. Utarbeide retningslinjer for lokalt gitt eksamen. Ansvar for å overvåke kvaliteten på lokalt gitte eksamener. Ansvar for å organisere sensur og utveksling av sensorer. Ansvar for å samordne tolkninger av sentrale bestemmelser om eksamen. Arrangere eksamenskonferanser for de videregående skolene. Samarbeide med andre fylker i saker der det er nødvendig. Samarbeid om produksjon og sensur av lokalt gitte eksamen med fylkene i Sør-Norge. Samarbeid med Karriere Oppland og privatskoler. Eksamenskontoret har 1,5 stillingsressurs. Det har vært en markert økning av antall privatisteksamen de senere år, noe som også gir utslag i behov for større økonomiske ressurser. Fra 2007 til 2011 er økningen 1425 privatisteksamener. Tabell 68 Antall oppmeldte eksamener for privatister Vår Høst Samlet antall pr. år Som det kommer fram av tabellen er det en stadig økning i antallet privatisteksamener. Fra 2007 til 2011 er økningen på 1425 eksamener Ny GIV overgangsprosjektet Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til alle landets kommuner og fylkeskommuner den : Et omfattende treårig prosjekt hvor kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet er helfinansiert av Kunnskapsdepartementet, med til sammen 4 hele stillinger fordelt over tre år etter følgende modell; Én fylkeskommunal prosjektleder gjennom hele perioden, én kommunal prosjektleder for Kull 1 som sitter i tre år, én kommunal prosjektleder for Kull 2 som sitter i to år og én kommunal prosjektleder for Kull 3 som sitter i ett år. Den kommunale prosjektledelsen er lagt til Karriere Oppland, hvor rådgiverkoordinatorer ved lokale karrieresentre får prosjektlederansvaret for sin region. Gjøvikregionen regnes som Kull 1, Lillehammerregionen, Midt-Dalen, Nord-Dalen og Valdres som Kull 2 og Hadeland som Kull 3. Rådgiverkoordinatorene blir frikjøpt fra sine roller som karriereveiledere, og bruker frikjøpte ressursen på prosjektlederjobben. De kommunale prosjektlederstillingene fordeles altså på flere personer. Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene til jul i 10. klasse, med et antatt potesial til å fullføre videregående opplæring med full kompetanse (fortrinnsvis ikke de med IOP). Elevene plukkes ut kommunevis, og i de fem kommunene i Gjøvikregionen utgjorde dette til sammen 97 elever. Disse elevene skulle få opp til 7,5 klokketimer i uka med intensivopplæring i regning, lesing og skriving, og timene skulle tas fra den ordinære undervisningstiden, ikke komme i tillegg. For å undervise Ny GIV elevene er to lærere fra hver ungdomsskole og videregående skole plukket ut og skolert av Kunnskapsdepartementet. Lærerne skulle ha enten realfaglig eller språkfaglig bakgrunn, og kursingen er ivaretatt av de nasjonale sentra for lesing, skriving og regning. Alle lærerne fikk 5 dager skolering i regi av departementet, og en dag i regi av fylkeskommunen. Intensivopplæringen har vært organisert ulikt på de forskjellige ungdomsskolene, og mengden har variert fra 4 til 7,5 timer i uka. Skolene har tatt timer fra andre fag eller fra fleksitid. Videregående opplæring 119

120 Elevene melder fra om positive opplevelser i forhold til å bli sett, ivaretatt, tatt på alvor og oppleve mestring. I tillegg til intensivundervisning har elevene fått tilbud om aktiviteter i løpet av sommerferien mellom ungdomsskolen og Vg1. Dette har i Gjøvikregionen bestått av tilbud om en sosial tur til fjells med fokus på relasjonell kompetanse og mestringsopplevelser utenfor skolen. 27 elever deltok på turen som var et samarbeid mellom fylkeskommunal prosjektleder, NAV, politiet i Vestoppland, kommunale ungdomskontakter, Ny GIV koordinator ved en videregående skole og prosjektleder for Ungdom i aktivitet (lavterskeltilbud for uorganisert ungdom). Videre ble det gjennomført sommerskole i matematikk på Vitensenteret på Gjøvik. 14 elever deltok på aktiviteter gjennom en hel uke i slutten av sommerferien, og tilbudet fikk meget positiv omtale av de som deltok! En satsing som skal ligge under Ny GIV dreier seg om yrkesretting av fellesfag på yrkesfaglige studieretninger. Gjøvik vgs er valgt ut som Knutepunktskole i Oppland, og skolen får et ansvar for å samle inn og spre gode undervisningsopplegg via NDLA. Tre lærere ved skolen er frikjøpt i 25 % via nasjonale midler for å ivareta satsingen. Intensivopplæringen er en økonomisk utfordring for skolene, og det følger ingen øremerkede midler med prosjektet til den enkelte skole utover skoleringen av lærere. 120 Melding om kvalitet og aktivitet 2011 Særlig for små skoler med få elever og lærere er det vanskelig å dele gruppa og ha ressurser til å gi alternativ opplæring. Det er også en utfordring at flere lærere må samarbeide for å gi elevene standpunktkarakterer, og at skolen må sørge for at elevene ikke havner i en situasjon hvor det ikke er karaktergrunnlag. Ettersom bare to lærere ved hver skole er skolert mens det er ønskelig at metodene forankres i hele personalet, kreves det at skoleledelsen tar tak i dette og legger til rette for intern spredning. Det er ønskelig at prosjektet forankres politisk, og at både kommunene, fylkeskommunen og politikere får en forståelse av viktigheten i satsingen. Tiltakene vil kreve økonomisk støtte etter endt prosjektperiode, og ettersom Ny GIV allerede har gitt positive resultater i form av motiverte elever og bedre karakterer ut av ungdomsskolen, er det viktig at det opprettes et tverretatlig samarbeid som kan stå på egne ben. Sommeraktiviteter skal tilbys elever i resten av fylket, og det vil si mer spredt bosetting og utfordringer i forhold til transport. Det er også ønske fra nasjonal prosjektledelse om tilbud om yrkesutprøving i ferien, dette er et tilbud Oppland ikke enda har satt i gang. Det er viktig å huske på at Ny GIV er et prosjekt på linje med andre prosjekt i det store overordnede prosjektet som dreier seg om å forebygge frafall i videregående opplæring. Alle tiltakene må sees i sammenheng.

121 8. Oppland fylkeskommunes opplæringspris 2011 Deles ut på fylkestinget. Videregående opplæring 121

122 Oversikt over tabeller i meldingen Tabell 1 Gjennomføring hele landet for elever som startet Tabell 2 Gjennomføring Oppland for elever som startet Tabell 3 Mål og nullpunkt for indikatorene for overganger i Ny GIV...15 Tabell 4 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, tall for Oppland 2011, fordelt på utdanningsprogram...20 Tabell 5 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, tall pr. skole 2011, fordelt på utdanningsprogram...21 Tabell 6 Omvalg og repetisjon Tabell 7 Elever som slutter i videregående skole...28 Tabell 8 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter...30 Tabell 9 Antall ikke-søkere overført til OT...31 Tabell 10 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skole- eller læreplass...31 Tabell 11 Utvikling i fravær fire siste skoleår...32 Tabell 12 Gjennomsnitt fravær pr skole skoleåret Tabell 13 Gjennomsnitt fravær pr utdanningsprogram skoleåret Tabell 14 Læringsresultat målt i fullføringsgrad, tall for Oppland...34 Tabell 15 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr. skole, utdanningsprogram og nivå...34 Tabell 16 Læringsresultat målt i karakterer...38 Tabell 17 Resultater fra sentralgitt eksamen Tabell 18 Avlagte fag-/svenneprøver etter kandidattype...42 Tabell 19 Antall avlagte fag-/svenneprøver hvor fag-/svennebrev ikke har blitt utstedt grunnet manglende teori...42 Tabell 20 Antall avlagte kompetanseprøver for lærekandidater siste 5 år...43 Tabell 21 Antall ungdommer på planlagt grunnkompetanse...45 Tabell 22 Resultater fra Elevundersøkelsen Tabell 23 Elevmedvirkning i Elevundersøkelsen Tabell 24 Vurdering i Elevundersøkelsen Tabell 25 Resultater fra lærlingundersøkelsen Tabell 26 Skoler og bedrifter som er med i prosjekt Vurdering for læring...51 Tabell 27 Oversikt over vedtak om spesialundervisning skoleåret Tabell 28 Oversikt over lærings- og utviklingsteam (LUT)...53 Tabell 29 KOSTRA-tall Tabell 30 Søkere fra grunnskolen pr Tabell 31 Antall ungdommer på venteliste etter 1. inntaket...56 Tabell 32 Nøkkeltall fra 2.inntaket Tabell 33 Tildeling av ekstra midler til spesielle utfordringer i inntaket...57 Tabell 34 Utlyste, ikke igangsatt tilbud...57 Tabell 35 Utvikling i antall søkere etter individuell vurdering Tabell 36 Utvikling i antall klager på inntak etter individuell vurdering Tabell 37 Klager sendt klageinstans fordelt på regioner...58 Tabell 38 Antall elever fordelt på skoler...59 Tabell 39 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå...60 Tabell 40 Elevtall fordelt geografisk på region...60 Tabell 41 Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss...60 Tabell 42 Hjemkommune til elevene på de forskjellige skolene...61 Tabell 43 Kjønnsfordeling etter utdanningsprogram...62 Tabell 44 Elever pr. skole og programområde...63 Tabell 45 Detaljert statistikk på skolenivå med søkertall og antall elever pr Tabell 46 Søkere og antall som har fått læreplass fordelt på lærefag Tabell 47 Søkere og antall som har fått opplæringskontrakt fordelt på lærefag Tabell 48 Nye godkjente og løpende lære- og opplæringskontrakter i Oppland siste 4 år...84 Tabell 49 De fem største lærefagene i Oppland i årene Tabell 50 Lærekontrakter og avlagte prøver fordelt på utdanningsprogram...85 Tabell 51 Opplæringskontrakter og avlagte kompetanseprøver fordelt på utdanningsprogram...91 Tabell 52 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Nord-Gudbrandsdal...96 Tabell 53 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Midt-Gudbrandsdal...97 Tabell 54 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Lillehammer...98 Tabell 55 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Gjøvikregionen...99 Tabell 56 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Hadeland Tabell 57 Statistikk yrkesfag i Karrieresenter Opus Valdres Tabell 58 Statistikk yrkesfag i Karriere Oppland Tabell 59 Deltagere i fag til generell studiekompetanse i Karriere Oppland Tabell 60 Deltagere i fag til spesiell studiekompetanse i Karriere Oppland Tabell 61 Karriereveiledning i Karriere Oppland Tabell 62 Høgere utdanning gjennom Karriere Oppland Tabell 63 Fagskoletilbud gjennom Karriere Oppland Tabell 64 Oversikt over målgruppen til OT Tabell 65 Oversikt over barneverninstitusjoner og grunnskoleopplæring for barn og ungdom pr Tabell 66 Helseinstitusjoner der Oppland fylkeskommune gir opplæring Tabell 67 Totalt antall elever Fagskolen i Gjøvik har ansvar for Tabell 68 Antall oppmeldte eksamener for privatister Melding om kvalitet og aktivitet 2011

123 Oversikt over figurer i meldingen Figur 1 Mål og rammer for videregående opplæring...5 Figur 2 Kvalitetssirkelen...5 Figur 3 Fokusområder Figur 4 Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene...6 Figur 5 Skolebilder...7 Figur 6 Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av lærebedriftene...8 Figur 7 Nasjonal målsetning på gjennomføring - Ny GIV...11 Figur 8 Gjennomføring for 2005-kullet, nasjonale tall...12 Figur 9 Fullført og bestått innen 5 år, kullene med nasjonalt mål for 2010-kullet...13 Figur 10 Gjennomføring 2005-kullet pr. utdanningsprogram (studieretning), nasjonale tall...13 Figur 11 Gjennomføring kullene i Oppland...14 Figur 12 Fullført og bestått innen 10 år (1998-kullet), nasjonale tall...14 Figur 13 Måling av overganger i Ny GIV...15 Figur 14 Ordinær overgang fra Vg1, nasjonale tall Figur 15 Ordinær overgang fra Vg1, nasjonale tall 2010 sammenlignet med Oppland, pr. utdanningsprogram...16 Figur 16 Ordinær overgang fra Vg1, 2011 i Oppland...17 Figur 17 Ordinær overgang fra Vg2, nasjonale tall Figur 18 Ordinær overgang fra Vg2, nasjonale tall 2010 sammenlignet med Oppland, pr. utdanningsprogram...18 Figur 19 Ordinær overgang fra Vg2, 2011 i Oppland...18 Figur 20 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, nasjonale tall Figur 21 Overgang for elever på Vg2 yrkesfag, tall for Oppland Figur 22 Ordinær overgang fra Vg3, nasjonale tall Figur 23 Ordinær overgang fra Vg3, nasjonale tall 2010 sammenlignet med Oppland, pr. utdanningsprogram...23 Figur 24 Ordinær overgang fra Vg3 i Oppland Figur 25 Omvalg og repetisjon Vg1 i Oppland Figur 26 Omvalg Vg2 i Oppland Figur 27 Andel ungdommer med direkte overgang fra grunnskole til vgo, nasjonalt nivå...25 Figur 28 Andel ungdommer med direkte overgang fra grunnskole til vgo, tall pr. fylke...25 Figur 29 Frafall vist i Skoleporten for årene og Figur 30 Elever som slutter i videregående skole , nasjonalt nivå...27 Figur 31 Elever som slutter i videregående skole, tall pr. fylke...27 Figur 32 Elever som slutter i prosent, tall for Oppland...29 Figur 33 Elever som slutter - etter nivå, tall for Oppland...29 Figur 34 Antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter siste 4 år i Oppland...30 Figur 35 Ungdom år utenfor opplæring og arbeid 2009, nasjonale tall...31 Figur 36 Fraværets betydning for å få lærekontrakt...32 Figur 37 Karakterenes betydning for å få lærekontrakt...35 Figur 38 Fullføringsgrad på Vg (elever som avsluttet grunnskole )...44 Figur 39 Søkbare tilbud om planlagt grunnkompetanse...45 Figur 40 Elevspørsmål og lærerspørsmål i Lærerevalueringen Figur 41 Prosentvis endring i elevtall fra Figur 42 Kjønnsfordeling etter utdanningsprogram - grafisk fremstilling...62 Figur 43 Framskriving av 15-åringer i Oppland fra SSB...76 Figur 44 Antall løpende lærekontrakter og opplæringskontrakter siste 4 år...84 Figur 45 Statistikk yrkesfag pr i Karriere Oppland Figur 46 Statistikk studiekompetanse i Karriere Oppland Figur 47 Elevtjenesten Figur 48 Målgruppe til OT i Oppland i % av rettsungdom Figur 49 Oversikt over ungdom i OTs målgruppe ved utgangen av skoleåret , nasjonale tall Figur 50 Tilmeldingsårsak til OT i Oppland Figur 51 Status for arbeid med ungdom i OT pr Videregående opplæring 123

124