Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1"

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1 Beskrivelse og vurderinger av tilstanden i videregående opplæring

2 Sak 105/15 Fylkestinget Arkivsak-dok Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 2015 Forslag til VEDTAK 1. Fylkestinget registrer flere positive tendenser i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland, med flere ungdommer ute i lære, flere voksne som tar videregående opplæring og tettere og mer systematisk oppfølging av hver enkelt elev. 2. Arbeidet med å øke læringsresultatene videreføres ved: a. Skolene skal ha gode systemer for individuell og tett oppfølging av elever som enten står i fare for ikke å få bestått karakter eller vurdering med karakter i ett eller flere fag, og at denne oppfølgingen settes inn så tidlig som mulig. b. Det skal arbeides målbevisst for at karakterer på sentralgitt eksamen skal øke og være over landsgjennomsnittet, og at det skal settes inn særskilte tiltak for dette innenfor alle utdanningsprogram og med hovedvekt på fagene norsk, matematikk og engelsk. c. Elevtjenesten må styrkes for å ivareta elever med behov for ekstra oppfølging innen helserådgivning, sosialpedagogiske behov, utdannings- og yrkesveiledning m.m. for å bidra til økt motivasjon for læringsarbeid. d. Elever med spesialundervisning skal ha individuelle opplæringsplaner som er konkrete og tydelige på hva elevene skal lære. e. Gode systemer for individuell og tettere oppfølging av minoritetsspråklige elever på alle opplæringsarenaer. 3. Arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring slik at ingen avbryter opplæringen underveis i skoleåret videreføres ved: a. Videreutvikling av systemer for elever som har stryk i fag for å sikre at denne elevgruppen får mulighet til å fullføre opplæringen og ikke avbryter opplæringsløpet. b. Forsterke og videreutvikle Oppfølgingstjenesten (OT) sin rolle i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom enda tettere samarbeid med grunnskolen og en sterkere integrering i videregående opplæring. 2

3 c. Videreføring av det gode arbeidet i reduksjonen i antall hevinger av lærekontrakter. 4. Arbeidet med høy kvalitet på læringsmiljøet for elever, lærlinger og lærekandidater videreføres ved: a. Videreutvikling av gode og læringsfremmende vurderingspraksiser hvor resultatene fra elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen brukes aktivt sammen med andre tilbakemeldinger fra elever, lærlinger og lærekandidater. b. Styrking av samarbeidet mellom skole og bedrift gjennom faget prosjekt til fordypning (PTF) og lærings- og utviklingsteam (LUT) for høyere kvalitet på læringsmiljøet innen yrkesfaglige utdanningsprogram. c. Intensivering av arbeidet med gode motivasjons- og mestringskulturer både i skole og bedrift gjennom blant annet oppfølging av elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen. Rasmus Olav Vigrestad fylkesrådmann Inge Myklebust fylkesopplæringssjef Bakgrunn: Hvert år er skoleeier gjennom opplæringsloven forpliktet til å legge fram en rapport over tilstanden i opplæringen. Rapporten skal drøftes og behandles i fylkestinget og gi grunnlag for å vedta nye mål og tiltak for å øke kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten 2015 gir en oversikt over kvalitet og aktivitet i den videregående opplæringen i Oppland i skoleåret Dokumentasjonen som presenteres er relatert til følgende tre fokusområder: Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole-arbeidsliv Økt gjennomføring De tre fokusområdene er forankret i RHP og konkretisert i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument. Fokusområdene har ligget fast de siste årene, noe som gir skolene og lærebedriftene mulighet til målrettet og systematisk arbeid over tid. Hovedtendenser: På flere områder er det en positiv utvikling i den videregående opplæringen i Oppland: Det er flere som søker læreplass, det er flere som blir formidlet til læreplass, det er etablert læreplasskurs og alternativt Vg3 i skole som benyttes av de som ikke får tilbud om læreplass og fraværet går ned. Selv om gjennomføringen (fullført og bestått innen fem år) er på samme nivå som i fjor, er det fortsatt en høy andel av elevene som fullfører og består skoleåret Det gir et godt grunnlag for at flere skal kunne gjennomføre innen fem år, og at dagens prosentandel på 70 prosent gjennomføring vil øke. 3

4 Relevante kvalitetsindikator fra SSB Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid 2005-kullet kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Tendens målt mot 2008 kullet Kapittel 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % Tilbakegang % 13 % 11 % 14 % 16 % Fremgang = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % 70 % Uendret Relevante kvalitetsindikator for Oppland fra Vigo-database 2010/ / / / /2015 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Tendens målt mot skoleåret 2013/2014 Kapittel 77 % 79 % 79 % 82 % 82 % Uendret Fravær 10,9 dager 10,7 dager 11,46 dager 9,9 dager 9,7 dager Svak nedgang i 21 timer 18,5 timer 21,27 timer 19,86 timer 18,38 timer fraværet Elever som avbryter Svak nedgang i 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % 4,0 % opplæringen avbrudd Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 4,5 % Færre hevinger NY: Antall søkere til læreplass + Høst Høst Høst Fremgang Antall lærekandidatsøkere Total** NY: Antall søkere som fikk læreplass + Antall søkere med alternativt Vg3 i skole + Lærekandidatsøkere som har fått læreplass Høst Høst Høst Total formidling** Andel søkere som får Høst 13 Høst 14 Høst 15 læreplass eller går 87 % 84 % 85 % 81 % 82 % alternativt Vg3 i skole** Andel lærekandidater som har fått læreplass eller går alternativt Vg3 i skole Antall personer på ordninger for planlagt grunnkompetanse på Vg3- nivå*** Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år Høst % Høst % 61 Høst % Fremgang Fremgang Tilbakegang Fremgang Se del II statistikk kap % 36 % 31 % 38 % 39 % Svak fremgang Forklaring til tabellen *) Heving av lærekontrakter i Oppland. Fra og med 2014 ses hevinger av lærekontrakt i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/ /2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Total/andel både fra Oppland og andre fylker ***) Gruppen lærekandidater er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland. Dette bidrar til å påvirke fremgangen for planlagt grunnkompetanse. 4

5 Kvalitet i opplæringen: I Oppland har kvalitetsbegrepet i videregående opplæring gjennom flere år vært knyttet til læringsutbytte, samarbeid skole og bedrift og gjennomføring. Det er likevel viktig å understreke at kvalitet i opplæringen kan måles også etter andre parametere, noe som understreker kompleksiteten i kvalitetsbegrepet. Det er likevel en overordnet målsetting at flest mulig av elevene som starter i videregående opplæring skal fullføre og bestå opplæringen. For å få til dette er det viktig at alle elevene følges tett opp og får en opplæringen som er godt tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. For skoleeier innebærer dette en god systematikk rundt organisering og tilrettelegging av opplæringen både i skolen og ute i bedriftene i tillegg til at ledere, lærere, faglige instruktører og andre ressurspersoner får til de gode og læringsfremmende møtene med elevene, lærlingene og lærekandidatene. Økt læringsutbytte: Tilstandsrapporten viser følgende tendenser knyttet til målsettingen om økt læringsutbytte: - Karaktersnittet på alle fag og på alle nivå (Vg1, Vg2 og Vg3) har hatt en jevnt svak økning de siste tre årene. - Sentralgitt eksamen har små variasjoner fra år til år sammenlignet med landsgjennomsnittet. - Eksamenskarakterer i utvalgte fag har en svak økning, men Oppland ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. - Elevundersøkelsen viser en svak positiv tendens på de fleste indikatorer. - Elevenes fravær har gått noe ned. - Skolene melder om framgang når konkrete tiltak som yrkesretting av fellesfag, bedre vurderingspraksis m.m. settes inn. - Etablering av kvalitetsgrupper ute på skolene har positiv effekt på konkretiseringen og målrettingen av tiltak som virker inn på blant annet elevenes læringsutbytte. - Det er etablert gode rutiner og systemer for utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med vedtak om spesialundervisning - Lærlinger og lærekandidater gir gode tilbakemeldinger på opplæringen i bedriftene Det er flere positive utviklingstrekk knyttet til læringsutbytte hos elevene. Det indikerer at de siste årenes arbeid med å være tettere på elevene, lærlingene og lærekandidater gir effekt. Dette kommer også fram i de årlige dialogmøtene som fylkesopplæringssjefen har med skolene. I disse møtene pekes det også på ulike utfordringer som både skoleeier og skolene må jobbe videre med for å øke elevenes læringsutbytte ytterligere. Disse er: - Styrke elevtjenesten slik at elever med utfordringer av mer personlig art blir fulgt opp på en god måte. En slik oppfølging vil kunne bidra til mer motivasjon for læringsarbeidet og dermed bedre læringsutbytte. - Det er viktig å komme så tidlig som mulig i gang med den individuelle oppfølgingen av elever som enten står i fare for å få karakteren 1 eller ikke vurdering i fagene. - Innholdet i individuelle opplæringsplaner for elever med spesialundervisning er viktig for hvilket utbytte elevene skal ha av opplæringen og planene må derfor bli enda mer konkrete og tydelige på hva elevene skal lære 5

6 - For å kunne få enda mer kunnskap om lærlingene/lærekandidatenes utbytte av opplæringen må skoleeier være tettere på lærlingene/lærekandidatene. Økt samarbeid skole-bedrift: Tilstandsrapporten viser følgende tendenser knyttet til målsettingen om økt samarbeid skolearbeidsliv: - Flere søkte læreplass i 2015 enn i Flere søkere til læreplass er formidlet til enten læreplass eller alternativt Vg3 i skole i 2015 enn foregående år. - Andelen elever som går direkte fra Vg2 i skole til lærekontrakt er økt. - Flere personer er inne på ordninger for planlagt grunnkompetanse. - Lærings- og utviklingsteam bidrar til enklere overganger fra skole og ut i læreplass i bedrift. - Skolekonkurranser som metode fører til økt kontakt og samarbeid mellom skoler og arbeidsliv. Selv om det er flere positive utviklingstrekk i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv for å styrke fagog yrkesopplæringen, er det fortsatt utfordringer som det er viktig å følge opp: - Det er behov for flere læreplasser i offentlig sektor - Det er viktig å videreføre arbeidet med etablering av lærings- og utviklingsteam og samtidig styrke faget prosjekt til fordypning slik at flere ungdommer får en større del av opplæringen ute i bedrift. Økt gjennomføring: Tilstandsrapporten viser følgende tendenser i målsettingen om å oppnå bedre gjennomføring i videregående opplæring i Oppland: - Målet etter fem år er det en like stor andel (70 prosent) som fullfører og består videregående opplæring i 2015 som i fjor. - Det er færre elever som fullfører og består på normert tid. - Det er flere elever som fullfører og består på mer enn normert tid. - Andelen elever som består opplæringsåret er like høyt som i fjor (82 prosent). - Det er etablert kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene som jobber systematisk med å utvikle ulike tiltak som skal gi bedre gjennomføring i opplæringen I Oppland er det en målsetting om å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I dag er det tre av ti elever i Oppland som begynner i videregående opplæring som ikke har fullført og bestått etter fem år. For å få flere elever til å gjennomføre opplæringen må det settes inn flere målrettede tiltak. - Elevfraværet må ned. - Det må jobbes enda mer for å etablere gode motivasjons- og mestringskulturer på de ulike opplæringsarenaene. - Det er viktig at elevenes ulike utfordringer knyttet til opplæringen blir kartlagt tidlig og tidlig fulgt opp med konkrete tiltak 6

7 - Arbeidet med å styrke opplæringen for minoritetsspråklige elever og elever som har mangelfull grunnskoleopplæring må intensiveres - Det må etableres gode rutiner for oppfølging av elever som av ulike personlige årsaker har problemer med å holde god og jevn progresjon i læringsarbeidet Karriere Oppland: I Karriere Oppland (KO) tilrettelegges det for ulike opplæringstiltak for voksne som ikke har fagbrev eller studiekompetanse, og for innvandrere som trenger mer opplæring. Gruppen voksne minoritetsspråklige som ønsker videregående opplæring, er økende. Det er også en økende tendens at unge voksne under 25 som ikke har fullført og/eller bestått videregående opplæring oppsøker karrieresentrene. I perioden var det i alt 1131 voksne søkere til videregående opplæring. Av disse var 313 søkere 24 år eller yngre. Av de 1131 søkerne var det 950 som var i var i opplæring. For å sikre et helhetlig og godt tilbud til alle i hele fylket, er det viktig at det gis fleksible og tilpassede opplæringstilbud til voksne. Det er også viktig at opplæringen tilpasses voksne med minoritetsspråklig bakgrunn slik at også denne gruppen får et best mulig opplæringstilbud. 7

8 8

9 9

10 10

11 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 ( ), På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. Informasjon om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland 2015 Tilstandsrapporten for videregående Opplæring i Oppland 2015 består av to deler som må ses i sammenheng. Del I gir en beskrivelse og vurdering av tilstanden i videregående opplæring knyttet til: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø (jf. opplæringslovens 13-10) Videregående opplæring sine tre fokusområder (jf. RHP og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument): o Økt læringsutbytte - Økt samarbeid skole-arbeidsliv - Økt gjennomføring Voksnes læring - Karriere Oppland Tilstandsrapporten del II gir en mer detaljert statistikk på omfang og resultat i videregående opplæring. Innholdsfortegnelsen i dokumentet gir oversikt over hva som fremgår. 11

12 Innhold Saksfremlegg til fylkestinget og protokoll. Innledning til tilstandsrapporten Bakgrunn Tilstandsrapportens formål og hensikt Sammendrag av fokusområder som belyser tilstanden i videregående opplæring Kvalitetssystemet Lovkrav Oppfølging av skoler, lærebedrifter og karrieresenter Årsplan for oppfølging av de videregående skolene Årshjul for oppfølging av lærebedrifter Årshjul for oppfølging av karrieresentrene Prioritert innsats for videregående opplæring Helsefremmende videregående skoler Kvalitetsgrupper for økt undervisningskvalitet Videregående opplæring sine tre fokusområder Fokusområde økt læringsutbytte tilstand og resultat Innledning Rapportering fra videregående skoler Fravær Elevundersøkelsen belyser læringsmiljøet for elever i videregående opplæring Program for bedre gjennomføring (PBG) Elevtjenesten Utdannings- og yrkesrådgivere/ karriereveiledere Oppfølgingstjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste Spesialundervisning Læringsutbytte målt i karaktersnitt ved sentralgitt eksamen Karakterutvikling i Oppland - alle skoler, utdanningsprogram, alle fag og nivå Årlig rapportering fra lærebedrifter Lærlingundersøkelsen Oppsummering Fokusområde økt samarbeid skole- arbeidsliv tilstand og resultat Innledning Rapportering fra skolene Samfunnskontrakten Vekslingsmodellen Lærings og utviklingsteam Yrkesopplæringsnemnda og prøvenemnder Internasjonalt Servicekontor Total antall søkere til læreplasser / lærekandidater og formidling i Oppland

13 3.5.9 Oppsummering Fokusområde økt gjennomføring tilstand og resultat Innledning Rapportering fra skolene Gjennomføringstall fra SSB Ungdomsopplæringen Fylkesoversikt fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring Fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring hele landet og Oppland over flere år Fullføringsgraden ut fra hvilken kommune eleven kommer fra Fullføringsgrad fordelt på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram og kjønn Fullføringsgrad mellom de ulike utdanningsprogrammene Fullføringsgrad fordelt på poenggrupper Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret Utvikling av fullføringsgrad fra skoleåret til Inntakspoeng og utvikling av fullføringsgrad for påbygging til generell studiekompetanse Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Elever som avbryter opplæringen Overganger Omvalg og deltidselever (repetisjon) Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter Resultat avlagt prøver i bedrift Avlagt fag- og svenneprøver Bestått fagprøve, stryk i fag 2 års frist på å ta fagene Avlagt kompetanseprøver Beståttandel per utdanningsprogram for lærlinger, elever og lærekandidater Oppsummering Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Karriereveiledning Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning Arbeid inn mot bedrifter Innvandrere og flyktninger som ressurs helhetlig tilnærming Opplæring av voksne i helseinstitusjoner rus og psykiatri Oppsummering, inkl. andel driftskostnader til voksnes læring Referanser

14 1. Bakgrunn Årlig rapportering om tilstanden i den videregående opplæringen er et lovkrav i opplæringslovens I 2. ledd heter det blant annet: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )» 1.1 Tilstandsrapportens formål og hensikt Tilstandsrapporten er bygd opp rundt prioriterte fokusområder for videregående opplæring for Den gir i hovedsak et bilde på tilstanden tilbake i tid, og belyser og synliggjør aktivitet i skoleåret Flere av tiltakene er videreføring av arbeid som er startet opp tidligere, og som er i kontinuerlig drift og danner grunnlag for aktivitet fremover. Opplæringslovens stiller krav om at følgende områder skal belyses i tilstandsrapporten: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø i tillegg belyses fastsatte fokusområder for jf. Regionalt handlingsprogram (RHP) og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument: Økt læringsutbytte (kap.3.4) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.5) Økt gjennomføring (kap.3.6) Tilstandsrapporten for videregående opplæring er et dokument som gir oversikt over tilstand. Den skal føre til refleksjon over status og hvilke endringer som må gjøres for å heve kvaliteten i arbeidet på alle nivå i videregående opplæring. 1.2 Sammendrag av fokusområder som belyser tilstanden i videregående opplæring Innhenting av tallmateriell brukt i tilstandsrapporten er hentet fra tre ulike datakilder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og fra lokal Vigo-database. 14

15 Tabellen nedenfor gir et historisk bilde over tilstanden i Oppland ut fra andelen elever som har fullført og bestått innen fem år fra de startet videregående opplæring. Tallene for 2009-kullet er publisert i juni Relevante kvalitetsindikator fra SSB 2005-kullet kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Tendens målt mot 2008 kullet Kapittel Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % Tilbakegang Fullført og bestått på mer enn normert tid 13 % 13 % 11 % 14 % 16 % Fremgang = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % 70 % Uendret Sammenlignet med landet er også den samlede gjennomføringsgraden på landsbasis 70 %. På landsbasis er det 56 % som har fullført og bestått på normert tid og 14 % som har fullført og bestått på mer enn normert tid, se kap for mer detaljert informasjon. Tabellen gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer i Oppland og hvordan de har endret seg over tid per skoleår. Relevante kvalitetsindikator for Oppland fra Vigo-database 2010/ / / / /2015 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Tendens målt mot skoleåret 2013/2014 Kapittel 77 % 79 % 79 % 82 % 82 % Uendret Fravær 10,9 dager 10,7 dager 11,46 dager 9,9 dager 9,7 dager Svak nedgang i 21 timer 18,5 timer 21,27 timer 19,86 timer 18,38 timer fraværet Elever som avbryter Svak nedgang i 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % 4,0 % opplæringen avbrudd Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 4,5 % Færre hevinger NY: Antall søkere til læreplass + Høst Høst Høst Fremgang Antall lærekandidatsøkere Total** NY: Antall søkere som fikk læreplass + Antall søkere med alternativt Vg3 i skole + Lærekandidatsøkere som har fått læreplass Høst Høst Høst Total formidling** Andel søkere som får Høst 13 Høst 14 Høst 15 læreplass eller går 87 % 84 % 85 % 81 % 82 % alternativt Vg3 i skole** Andel lærekandidater som har fått læreplass eller går alternativt Vg3 i skole Antall personer på ordninger for planlagt grunnkompetanse på Vg3- nivå*** Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år Høst % Høst % 61 Høst % Fremgang Fremgang Fremgang Tilbakegang Se del II statistikk kap % 36 % 31 % 38 % 39 % Svak fremgang Forklaring til tabellen: *) Heving av lærekontrakter i Oppland. Fra og med 2014 ses hevinger av lærekontrakt i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/ /2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Total/andel både fra Oppland og andre fylker ***) Gruppen lærekandidater er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland. Dette bidrar til å påvirke fremgangen for planlagt grunnkompetanse. 15

16 Tall fra KOSTRA KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om fylkeskommunal virksomhet sett i forhold til landsgjennomsnittet. KOSTRA tall er knyttet til et kalenderår og ikke til skoleår. Tabellen gir relevante nøkkeltall over tid. Oppland 2010 Hele landet 2011 Oppland 2011 Hele landet 2012 Oppland 2012 Hele landet 2013 Oppland 2013 Hele landet 2014 Oppland 2014 Andelen av personer år som er i 91,4 % 91,5 % 91,8 % 91,8 % 92,8 % 91,8 % 92,5 % 92 % 91,5 % videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til 98,2 % 97,7 % 98,9 % 97,8 % 99,2 % 97,8 % 98,9 % 98 % 99 % videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til 42,3 % 42,5 % 42,2 % 45,4 % 47,6 % 44,8 % 45,9 % 44,7 % 43,4 % høyere utdanning Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale 9,3 8,8 9,1 8,8 9,4 8,9 10,2 8,8 9,3 skoler Brutto driftsutgifter per elev Mer informasjon om KOSTRA 16

17 2. Kvalitetssystemet 2.1 Lovkrav Opplæringslova med forskrifter stiller krav til skoleeier om å ha et system som sikrer at bestemmelsene i loven blir fulgt og at elevers, deltakeres, lærlingers og lærekandidaters rettigheter blir oppfylt. Kvalitetssystemet skal videre bidra til at vedtatte mål nås, og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet og praksis. Systemet skal ha hovedvekt på utvikling av kvalitet i videregående opplæring. Kravet til skoleeiers forsvarlige system etter i Opplæringslova, opererer med tre «delpåbud»: Delpåbud om kvalitetssikring: «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Delpåbud om kvalitetsvurdering: «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» Delpåbud om kvalitetsutvikling: «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» I tillegg til internkontrollkravet i 13-10, stiller Opplæringslova ytterligere to internkontrollkrav på virksomhetsnivå (lærebedrift og skole), gjennom: 4-7 internkontroll i den enkelte lærebedrifta 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Forskrift til Opplæringslova utdyper bestemmelsene blant annet til skolebasert vurdering, type rapporteringskrav og deltagelse i nasjonale undersøkelser/prøver. Fylkesrådmannen har bedt alle fagenheter om å gjennomgå sine kvalitetssystem. Revideringsarbeidet for kvalitetssystemet i videregående opplæring ble startet opp i april Oppfølging av skoler, lærebedrifter og karrieresenter Gjennom Opplæringslova med forskrift og fylkeskommunens delegasjonsreglement, har de videregående skolene v. rektor, Karriere Oppland v. avdelingslederne på karrieresentrene og godkjente lærebedrifter delegert myndighet og ansvar. Årsplanene, viser fylkesopplæringssjefens styringsdialog og oppfølging hhv. skoleåret (for de videregående skolene) og kalenderåret 2015 (for Karriere Oppland og lærebedriftene) 17

18 2.2.1 Årsplan for oppfølging av de videregående skolene August Skolene sendte inn sine handlingsplaner for året (frist 20.8.) Oktober Desember Elevundersøkelsen ble gjennomført (frist fra skoleeier 1.12.) Vedtak RHP i fylkestinget Desember «Melding om kvalitet og aktivitet» lagt fram for fylkestinget til drøfting Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument med fokusområder for Januar Februar videregående opplæring for kommende kalender- og skoleår Fylkesopplæringssjefen gjennomførte skolebesøk Mal for handlingsplan kommende skoleår April Mai Oppfølgingsmøte etter fylkesopplæringssjefens skolebesøk Fylkesopplæringssjefen gjennomførte medarbeidersamtaler med rektorene Juli Skolene rapporterte på sine handlingsplaner for skoleåret (frist 1.7) Årshjul for oppfølging av lærebedrifter Hele året Januar Februar Mars Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold Fagprøveadministrasjon. Oppfølging opplæringskontorer Kontinuerlig oppdatert lærebedriftsoversikt finnes på Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev Oppfølging gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på lærebedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering» Oppfølging av bedrifter og opplæringskontorer om øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter» Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av skoler/lærebedrifter/opplæringskontoret i forhold til funn fra Lærlingundersøkelsen April Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering» Juni August Oktober Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad Revidere lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Liste over fag-/svenneprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder Melding om kvalitet og aktivitet» November Desember Lærlingundersøkelsen gjennomført Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomført Utsjekk av hvilke lærebedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag 18

19 2.2.3 Årshjul for oppfølging av karrieresentrene Rapportering forrige år Januar Justere handlingsplan etter vedtak i fylkestinget Frist for handlingsplaner Februar Mars Ledermøte tilbakemelding på handlingsplan Mai Rapportering 1. tertial Mai Juni Dialogmøter - økonomi Forberedelse til resultatmål og tiltak neste år (RHP) August Rapportering 2. tertial September Oppfølging rapportering 2. tertial Oktober November November Desember Senterbesøk Oppfølgingspunkt fra senterbesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Karrieresentrene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for forrige år med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og oppfølgingspunkt fra senterbesøk Innhente innspill til handlingsplan fra kompetanseforum 3. Prioritert innsats for videregående opplæring 3.1 Helsefremmende videregående skoler Helsefremmende videregående skoler er en tverrfaglig satsing som har som mål å styrke skolens planlegging, organisering og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak. Fylkestinget vedtok høsten 2005 at helsefremmende videregående skoler skulle være en del av folkehelseprogrammet i Oppland. Satsingen på helsefremmende videregående skoler er videre forankret i Regional plan for folkehelse Opplagt i Oppland , og er en del av fylkeskommunens lovpålagte oppgaver i folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov (2012). Det innebærer bl.a. et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse generelt og utjevne sosiale helseforskjeller spesielt. Dette betyr tilbud som er åpne og tilrettelagt for alle elever uavhengig av økonomi og aktivitetsnivå. Temasatsingene har variert fra år til år, og har vært knyttet til livsstil, trivsel og psykososialt miljø. De siste årene har det vært en spesifikk satsing på sunne kantiner med utarbeidelse av kriterier, kompetanseheving og erfaringsutveksling for kantineansatte. Skolene søker årlig om midler til helsefremmende tiltak. Ungdoms psykiske helse er et svært aktuelt tema i dagens samfunn, også sett i sammenheng med gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen i Oppland satser i spesielt på felles kompetanseheving innen temaet. En av målsetningene er å få til en overordnet struktur for elevtjenesten og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) med en sterkere og mer samkjørt oppfølging av elevene, for å bidra til at skolen er en god møteplass for alle. Fylkestinget 19

20 gjorde i sak 50/15 vedtak om det psykososiale læringsmiljøet i videregående skoler. Eksisterende rutiner i tråd med vedtaket tas inn i revidert kvalitetssystem. Mer informasjon om: Regional plan for folkehelse Helsefremmende videregående skoler 3.2 Kvalitetsgrupper for økt undervisningskvalitet Med forankring i strategisk plan for videregående opplæring ble kvalitetsgruppene ved de videregående skolene etablert ved skolestart høsten Gruppene består av ledere og lærere. Fylkesopplæringssjefen har tilført ekstra ressurser til dette arbeidet i perioden I tillegg er det etablert en kvalitetsgruppe internt hos fylkesopplæringssjefen. Denne har som oppdrag å koordinere nasjonale og fylkeskommunale bestillinger rettet mot bedre kvalitet i videregående opplæring. Gruppa består av ledere og rådgivere fra ulike team i fagenheten. Hovedmålet er at kvalitetsgruppene, både på skoleeier og skolenivå, skal være møteplasser og verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers gjennomføringsgrad i tråd med politisk vedtatte kvalitetsmål Gjennom den nye arbeidsformen som kvalitetsgruppene representerer, er det et mål at gruppene bidrar til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarenaer. Fylkesopplæringssjefen prioriterte å basere oppstarten av arbeidet på «oppstrømprinsippet»: Skolene valgte selv både tilnærmingsmåte og tiltak for sitt arbeid i kvalitetsgruppene, ut i fra kunnskap om egne resultater, styrker og forbedringsområder. Skoleeier har videre vektlagt faglig støtte og erfaringsdeling i det første utviklingsåret som 2014/2015 har representert. Det ble foretatt en intern underveisevaluering av arbeidet våren Selv med ulik tilnærming til etableringen, har alle skolene vektlagt fokus på økt undervisningskvalitet i sine grupper. Noen konkrete tiltak og opplevde effekter av arbeidet hittil: Trykk på delingskultur i personalet og prioritering av oppfølgingstiltak på bakgrunn av resultat Redusert avstand mellom ledelse og ansatte Nye opplæringsmodeller for økt motivasjon og læringsutbytte eks interessedelt kroppsøving og trinnmodell for opplæring av minoritetsspråklige Personlige utviklingsmål, kultur for egenutvikling og kollegabasert veiledning Elevene opplever endring som følge av kvalitetsgruppas arbeid eks fokus på egenvurdering Kvalitetsgruppene oppleves som en nyttig arena og arbeidsform for å øke den kollektive kapasiteten, både når det gjelder undervisningskvalitet og det å videreutvikle skolene og fagenheten som lærende organisasjoner. 20

21 3.3 Videregående opplæring sine tre fokusområder For å kunne få best mulig effekt ut av kvalitetsarbeidet er det en forutsetning at det jobbes systematisk over tid med et begrenset antall fokusområder. Resultatene av dette arbeidet skal synes både innenfor en kortsiktig og en langsiktig tidshorisont, og det skal bygges gode strukturer og kulturer for enda tettere oppfølging av elever, lærlinger og voksne i videregående opplæring i Oppland. Kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland har de siste årene vært de tre fokusområdene økt læringsutbytte, økt samarbeid skole-arbeidsliv og økt gjennomføring. Fylkesopplæringssjefens årsplan og skolenes handlingsplan er bygget opp rundt de tre fokusområdene. I Regionalt handlingsprogram (RHP) er kompetanse ett av tre satsingsområder fra den regionale planstrategien I RHP for 2015 ble følgende oppgaver innenfor kompetanseområdet gitt prioritet: Styrke skolenes kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Styrke fag- og yrkesopplæringen Styrke kommunenes og bedriftenes kunnskap om de tilbud og den rollen de har i arbeidet med å øke kompetansen i fylket Karriere Oppland skal ha en helhetlig tilnærming til integrering av innvandrere Styrke kompetansen i bedrifter Styrke kompetansene i alle ledd i verdikjeden innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk Strategiplanen for videregående opplæring legger også føringer for videregående opplæring sin samlede aktivitet. Tilsvarende skal Strategisk kompetanseutviklingsplan, jf. vedtak i fylkesutvalget mai 2014, følges opp med tiltak for å styrke kompetanse til pedagogisk tilsatte og skolelederne i Oppland. Med bakgrunn i vedtatte fokusområder, gjeldende politiske og administrative styringsdokumenter, utarbeider de videregående skolene og karrieresentrene årlige handlingsplaner med konkrete tiltak for sin pedagogiske virksomhet. Disse bygger på en felles mal utarbeidet av fylkesopplæringssjefen. Prioriterte tiltak i handlingsplanene danner grunnlag for fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene og karrieresentrene gjennom året. Dette skjer blant annet gjennom årlige dialogmøter med skolene og senterbesøkene. I tillegg rapporterer skolene på måloppnåelse ved skoleårets slutt og karrieresentrene ved årsslutt. Lærebedriftene og opplæringskontorene følges opp i forhold til resultater fra den årlige rapporteringen fra lærebedrifter. Resultater fra Lærlingundersøkelsen følges opp mot skoler, lærebedrifter og opplæringskontor. Dette er viktige aktiviteter i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. 21

22 Fokusområde økt læringsutbytte tilstand og resultat Innledning I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2015 er det satt opp mål for økt læringsutbytte. Disse er: Læringsutbytte målt i karaktersnitt er økt, fokus på hva skolen har tilført i forhold til karaktersnitt ved inntak Antall fag som ikke er bestått er redusert Flere elever opplever yrkesretting og relevans i fellesfagene Antall deltagere i internasjonaliseringsprogrammer er økt Økt kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse gjennom interne og nasjonale kompetansehevingstiltak Det er flere faktorer som påvirker elevenes læringsutbytte. Gjennom kvalitetsgruppene ute på skolene er læringsutbytte blant de områder som er det jobbes aktivt med og som har skapt gode refleksjoner rundt hvilke tiltak som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte. Fra nasjonale myndigheter og skoleeier er det lagt til rette for å styrke lærernes kompetanse gjennom ulike etter- og videreutdanningstiltak. Sammen med gode lærings- og delingskulturer ute på skolene og i lærebedrifter, er etter- og videreutdanning viktig og nødvendig. Ansvarspersoner skal til en hver tid ha den beste kompetansen for å møte elevene og lærlingene, og gjennom sitt virke bidra til økt læringsutbytte. God vurderingspraksis med utgangspunkt i gode relasjoner er viktig for læringsutbyttet. Her er det viktig med tiltak både på individnivå og systemnivå, slik at vurderingspraksis bygger opp under en målrettet og god læringsprosess Rapportering fra videregående skoler De videregående skolene i Oppland rapporterte i juli 2015 om status i forhold til sin handlingsplan for Skolene har ulike satsningsområder som de rapporterer effekten av. Utdrag og eksempler på tiltak fra skolenes rapportering økt læringsutbytte: Rapporterte styrker Raufoss vgs og Dokka vgs melder om god effekt for elevenes læringsutbytte når periodisering blir gjort innenfor matematikk og naturfag på Vg1 yrkesfag. Lena-Valle vgs gir muligheter for hele dager i samme fag. Dette gjøres ved større bruk av fleksibilitet i forhold til timeplanen. Gjennom faguker etableres mulige arenaer for alternative lærings- og vurderingsaktiviteter. Lillehammer vgs har systematisk oppfølging og samtale om elevens egenvurdering. Valdres vgs videreutvikler sin vurderingskultur ved å gi elevene gode fremovermeldinger (IUP), og har tydelig fokus på at alle elever skal gjennomføre med best mulig resultater ut fra egne muligheter. 22

23 Rapporterte utfordringer Gjøvik vgs ønsker bedre bruk av overgangsinformasjon fra grunnskolen. Lillehammer vgs opplever at mange minoritetselever har lave forkunnskaper i norsk. Lena-Valle vgs opplever ulik kvalitet på vurderingskriterier og intern vurderingspraksis. Raufoss vgs og flere skoler melder om høyt fravær som påvirker læringsutbyttet. Nord-Gudbrandsdal vgs og flere videregående skoler melder om utfordringer knyttet til elever med psykiske problemer som er for syke til å følge undervisningen Vinstra vgs ønsker at flere av elevene opplever yrkesretting i fellesfagene FYR Fravær Lavt fravær er en forutsetning for et godt læringsutbytte. Fravær og andel elever som står i fare for å avbryte opplæringen krever en systematisk oppfølging. Det er derfor viktig å følge med på andelen elever som avbryter opplæringen, se kap Avbrudd per utdanningsprogram og skole fremgår i Tilstandsrapportens del II - statistikk del, kap , fravær per skole fremgår kap. 3. Alle de videregående skolene i Oppland har fokus på rutiner som ivaretar fraværsoppfølging. Tilbakemeldingene fra skolene er at tett oppfølging av den enkelte elev fører til økt tilstedeværelse. Elevtjenesten og den enkelte kontaktlærer arbeider for å etablere tett dialog med den enkelte elev allerede fra dag en. Dette har hatt en positiv utvikling på det samlede fraværet. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsfraværet per skole Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid 4,73 8,14 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom 6,48 6,32 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta 10,53 12,97 Vinstra vgs 8,75 12,14 Gausdal vgs 9,59 14,21 Lillehammer vgs, avd. Mesna 11,49 19,92 Lillehammer vgs, avd. Nord 10,77 14,47 Lillehammer vgs, avd. Sør 6,51 10,89 Gjøvik vgs 10,69 28,23 Lena-Valle vgs, avd. Valle 12,36 31,26 Lena-Valle vgs, avd. Lena 10,83 18,78 Raufoss vgs 11,09 20,20 Hadeland vgs 9,45 17,21 Dokka vgs 9,47 13,50 Valdres vgs 8,91 22,33 23

24 Figuren nedenfor viser utvikling av gjennomsnittlig fravær i Oppland for alle utdanningsprogram og programområder. Gjennomsnittlig fravær i Oppland har en svak reduksjon sammenlignet med tidligere år. 25 Gjennomsnittlig fravær Oppland Antall dager/timer ,46 9,9 9,7 21,27 19,86 18, Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Elevundersøkelsen belyser læringsmiljøet for elever i videregående opplæring Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Lovgrunnlaget er hjemlet i forskrift til opplæringsloven 2-3. Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10. trinn og på Vg1 i høstsemesteret. I Oppland gjennomførte alle de videregående skolene Elevundersøkelsen høsten Oppland gjennomfører elevundersøkelsen for alle elever på Vg1 og Vg2 nivå. I tillegg er de videregående skolene anbefalt å gjennomføre undersøkelsen på Vg3 nivå. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner, ettersom undersøkelsen kun er obligatorisk for Vg1-elever. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt for å analysere og utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Disse er også gjenstand for fylkesopplæringssjefens dialog med elever, ansatte og ledelse i skolebesøkene. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. I tilstandsrapporten presenteres resultatene for indikatorene: Motivasjon Mestring Faglig utfordringer Relevant opplæring Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Felles regler Egen vurdering Støtte hjemmefra I figuren nedenfor sammenliknes gjennomsnittet for Oppland med de tilsvarende indikatorer nasjonalt i For å vise utviklingen fra forrige skoleår vises også indikatorene for Indikatorene er slått sammen for alle tre nivåer i videregående opplæring. De samme indikatorene 24

25 har de senere år vært gjenstand for drøfting i styringsdialogene med skolene både på ledernivå og med elevrådet. Kilde: PULS For indikatorene som vises i figuren, er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Figuren viser at det er lite mobbing på skoler i Oppland. Oppland har nulltoleranse for mobbing som innebærer at indikatoren for mobbing skal ha en konstant positiv utvikling, jf. Fylkestingssak 78/12 Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring. Det jobbes systematisk med resultatene som er vist i elevundersøkelsen på den enkelte skole. Resultatene fra elevundersøkelsen på den enkelte skole følges opp i styringsdialogen som fylkesopplæringssjefen har med skolens rektor, ledelse og elevråd. Indikatorene i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Den enkelte indikator er beskrevet nærmere nedenfor. Det er generelt svært små forskjeller i resultatene når en ser på de samlede resultatene nasjonalt og for Oppland fra år til år. Når den enkelte indikator brytes ned på skolenivå vil en se at det er større forskjeller både mellom skoler og internt på den enkelte skole. Det er også forskjeller i resultatene på den enkelte skole fra år til år. Skolene har mulighet til å bryte resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Det gjør at den enkelte skoleledelse kan sette inn målrettede tiltak for å få til forbedringer. Variasjon i indikatorene på den enkelte skole, utdanningsprogram og nivå er derfor viktige oppfølgingspunkter for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med skolens ledelse og elevråd. Nedenfor belyses de spørsmålene som ligger til grunn for den enkelte indikator Motivasjon er en indikator som viser i hvilken grad eleven er interessert i å lære på skolen, hvor godt eleven liker skolearbeidet og om eleven gleder seg til å gå på skolen. 25

26 Mestring er en indikator som belyser om eleven får lekser, om vedkommende kan mestre på egen hånd, hvor ofte eleven kan klare oppgavene på egen hånd og om eleven forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Faglige utfordringer er en indikator som viser i hvilken grad eleven føler at han/hun får faglige utfordringer i skolen. Relevant opplæring er en indikator som viser i hvilken grad eleven synes det det han/hun lærer på skolen er viktig. Mobbing er en indikator som skal avdekke om eleven har blitt mobbet av elever i gruppa/klassen, andre elever på skolen, en eller flere lærere, andre voksne på skolen. Resultatene for denne indikatoren følges spesielt tett både av skoleeier og den enkelte skole. Støtte fra lærerne er en indikator som baserer seg på spørsmålene om eleven opplever at lærerne bryr seg om eleven, har tro på at eleven kan gjøre det bra på skolen, at eleven blir behandlet med respekt, om eleven får hjelp av lærerne når hun/han har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen og om eleven ber læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke får til. Indikatoren arbeidsro belyser om det er god arbeidsro i timene. Indikatoren felles regler, skal avdekke om eleven er kjent med reglene på skolen, at de voksne sørger for at elevene følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen, og om de voksne reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Vurdering for læring er en indikator som belyser elevens synspunkt på om lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at eleven forstår dem, om lærerne forklarer godt nok hva det legges vekt på når elevens skolearbeid skal vurderes, hva eleven gjør bra, hva eleven bør gjøre for å bli bedre i fagene og hvor ofte eleven får tilbakemelding som eleven kan bruke til å bli bedre i fagene. Egenvurdering er en indikator hvor eleven skal svare på om han/hun får være med og foreslå hva det skal legges vekt på når elevens arbeid skal vurderes, om eleven får delta i vurderingen av sitt skolearbeid samt om eleven får hjelp av lærerne til å tenke igjennom hvordan han/hun kan utvikle seg i faget. Støtte hjemmefra er en indikator som viser i hvilken grad hjemmet viser interesse for hva eleven gjør på skolen, om eleven får hjelp til lekser, om hjemmet oppmuntrer eleven i skolearbeidet og om det forventes at eleven gjør så godt han/hun kan. Det jobbes systematisk med vurdering ved alle de videregående skolene i fylket. Vurdering og faglig veiledning er et tema som får og har fått mye oppmerksomhet i skolene på alle nivå de siste årene. Med dette øker forventningene blant elevene, noe som igjen kan bidra til å senke resultatene i Elevundersøkelsen. De videregående skolene i Oppland vil fortsatt holde et høyt trykk på vurderingsarbeidet. 26

27 3.4.5 Program for bedre gjennomføring (PBG) Et tett samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som prosjektet «Ny GiV». Dette prosjektet ble avsluttet i 2013, men Kunnskapsdepartementet inviterte i 2014 fylkeskommunene til et videre, forsterket samarbeid gjennom «Program for bedre gjennomføring». Målet for ovennevnte program er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. Målgruppen er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger der det er særlig viktig å sette inn tiltak, og et rammeverk for bedre gjennomføring skal vise disse overgangene. Rammeverket skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. «Program for bedre gjennomføring» følger to spor: Arena for erfaringsutveksling Utprøving og effektevaluering Les mer om Program for bedre gjennomføring, Kunnskapsdepartementet Prioriterte tiltak i Oppland for bedre gjennomføring Fylkesopplæringssjefen har valgt å integrere programarbeidet i øvrig satsing for å øke gjennomføring i videregående opplæring. Derav følger også prioriterte tiltak: FYR fellesfag, yrkesretting og relevans: De videregående skolene deltar puljevis i nasjonal skolering. Gjøvik, Valdres, Raufoss og Lena-Valle (avd. Valle) deltok skoleåret I tillegg er det utarbeidet en lokal kompetansepakke som skolene gjennomfører de årene de ikke deltar på nasjonal skolering. Gjøvik er knutepunktskole for FYR-satsingen i Oppland, og bistår blant annet med kompetansetiltak og veiledning overfor de øvrige skolene. Det jobbes godt med å implementere arbeidet. Dette kom blant annet til syne i Elevundersøkelsen høsten 2014 og i fylkesopplæringssjefens skolebesøk våren Oppfølgingstjenestens forebyggende rolle og NAV-veileder i skole, se punkt Systematikk og innsats i overgangene fra fullført grunnskole til fullført Vg3: Dette har hatt fokus både i rektormøtene, i fylkesopplæringssjefens skolebesøk og øvrige oppfølging av skolene gjennom året. Systematikk og tidlig ressursinnsats ser ut til å gi resultater når en ser på fullføringsgrad etter vg1 og gjennomføringstall pr skoleår. Det er fortsatt et potensiale i å systematisere og forsterke samarbeidet med grunnskolene og kommunene som skoleeiere. Kvalitetsgrupper for økt undervisningskvalitet, se pkt

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Protokoll 10 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune

Detaljer

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 2 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Sak 76 /13 Fylkestinget 10.12.2013 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Skarnes videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

FOS rundskriv Utlysning og dimensjonering for skoleåret

FOS rundskriv Utlysning og dimensjonering for skoleåret Videregående opplæring FR-sak Intern Soon Elisabeth Øhrling, Hadeland videregående skole Kari Elisabeth Rustad, Valdres vidaregåande skule Erland Sandvik, Gausdal videregående skole Kristin Undseth, Nord-Gudbrandsdal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Handlingsplan Kristiansund videregående skole

Handlingsplan Kristiansund videregående skole Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Ved Kristiansund videregående skole vil vi skoleåret 2017-18 og skoleåret 2018-19 arbeide med følgende overordnede og prioriterte

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Bedre gjennomføring i Aust-Agder

Bedre gjennomføring i Aust-Agder Bedre gjennomføring i Aust-Agder Nasjonal erfaringskonferanse om områderettet arbeid i levekårsutsatte områder v/ utdanningssjef Bernt Skutlaberg Status for 8-10 år siden - Store levekårsutfordringer i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget.

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 Revidert 1. august 2017 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen. Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger

Detaljer

"Samspill for økt gjennomføring" Lærerutdanningskonferansen April 2017

Samspill for økt gjennomføring Lærerutdanningskonferansen April 2017 "Samspill for økt gjennomføring" Lærerutdanningskonferansen 2017 20.April 2017 Utfordringen 10% Vg 3 skole 11% 8,6% 23,7% Påbygg GS VG1 VG 2 27,4% Læretid 40% 4,1 % 8,2% 14,7% 7,5% 28,8% 7% 11,3% Utvikling

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Arkivsak-dok. 200800077-143 Arkivkode 020 &13 Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 13.1.2009 HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Forslag til VEDTAK 1. Oppland fylkeskommune

Detaljer

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Nydalen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Hedmark fylkeskommune Trysil videregående skole Tidsrom: Desember 2014-februar 2015 Arkivkode 2014/8301

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus møterom: Femunden 1. etasje Dato: 08.11.2012 kl. 0900-1400 (lunsj kl. 1130) Forfall meldes snarest til astrid.holm@hedmark.org tlf. 62 54 45

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013

NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013 20. 3. 2012 NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013 Tiltaksoversikt med ansvar og økonomi helhetlig oversikt 1. Styrke grunnleggende ferdigheter a) Kompensatoriske kurs etter kartlegging.

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kongshavn vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer