Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1 Beskrivelse og vurderinger av tilstanden i videregående opplæring

2 Sak 105/15 Fylkestinget Arkivsak-dok Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 2015 Forslag til VEDTAK 1. Fylkestinget registrer flere positive tendenser i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland, med flere ungdommer ute i lære, flere voksne som tar videregående opplæring og tettere og mer systematisk oppfølging av hver enkelt elev. 2. Arbeidet med å øke læringsresultatene videreføres ved: a. Skolene skal ha gode systemer for individuell og tett oppfølging av elever som enten står i fare for ikke å få bestått karakter eller vurdering med karakter i ett eller flere fag, og at denne oppfølgingen settes inn så tidlig som mulig. b. Det skal arbeides målbevisst for at karakterer på sentralgitt eksamen skal øke og være over landsgjennomsnittet, og at det skal settes inn særskilte tiltak for dette innenfor alle utdanningsprogram og med hovedvekt på fagene norsk, matematikk og engelsk. c. Elevtjenesten må styrkes for å ivareta elever med behov for ekstra oppfølging innen helserådgivning, sosialpedagogiske behov, utdannings- og yrkesveiledning m.m. for å bidra til økt motivasjon for læringsarbeid. d. Elever med spesialundervisning skal ha individuelle opplæringsplaner som er konkrete og tydelige på hva elevene skal lære. e. Gode systemer for individuell og tettere oppfølging av minoritetsspråklige elever på alle opplæringsarenaer. 3. Arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring slik at ingen avbryter opplæringen underveis i skoleåret videreføres ved: a. Videreutvikling av systemer for elever som har stryk i fag for å sikre at denne elevgruppen får mulighet til å fullføre opplæringen og ikke avbryter opplæringsløpet. b. Forsterke og videreutvikle Oppfølgingstjenesten (OT) sin rolle i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom enda tettere samarbeid med grunnskolen og en sterkere integrering i videregående opplæring. 2

3 c. Videreføring av det gode arbeidet i reduksjonen i antall hevinger av lærekontrakter. 4. Arbeidet med høy kvalitet på læringsmiljøet for elever, lærlinger og lærekandidater videreføres ved: a. Videreutvikling av gode og læringsfremmende vurderingspraksiser hvor resultatene fra elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen brukes aktivt sammen med andre tilbakemeldinger fra elever, lærlinger og lærekandidater. b. Styrking av samarbeidet mellom skole og bedrift gjennom faget prosjekt til fordypning (PTF) og lærings- og utviklingsteam (LUT) for høyere kvalitet på læringsmiljøet innen yrkesfaglige utdanningsprogram. c. Intensivering av arbeidet med gode motivasjons- og mestringskulturer både i skole og bedrift gjennom blant annet oppfølging av elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen. Rasmus Olav Vigrestad fylkesrådmann Inge Myklebust fylkesopplæringssjef Bakgrunn: Hvert år er skoleeier gjennom opplæringsloven forpliktet til å legge fram en rapport over tilstanden i opplæringen. Rapporten skal drøftes og behandles i fylkestinget og gi grunnlag for å vedta nye mål og tiltak for å øke kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten 2015 gir en oversikt over kvalitet og aktivitet i den videregående opplæringen i Oppland i skoleåret Dokumentasjonen som presenteres er relatert til følgende tre fokusområder: Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole-arbeidsliv Økt gjennomføring De tre fokusområdene er forankret i RHP og konkretisert i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument. Fokusområdene har ligget fast de siste årene, noe som gir skolene og lærebedriftene mulighet til målrettet og systematisk arbeid over tid. Hovedtendenser: På flere områder er det en positiv utvikling i den videregående opplæringen i Oppland: Det er flere som søker læreplass, det er flere som blir formidlet til læreplass, det er etablert læreplasskurs og alternativt Vg3 i skole som benyttes av de som ikke får tilbud om læreplass og fraværet går ned. Selv om gjennomføringen (fullført og bestått innen fem år) er på samme nivå som i fjor, er det fortsatt en høy andel av elevene som fullfører og består skoleåret Det gir et godt grunnlag for at flere skal kunne gjennomføre innen fem år, og at dagens prosentandel på 70 prosent gjennomføring vil øke. 3

4 Relevante kvalitetsindikator fra SSB Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid 2005-kullet kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Tendens målt mot 2008 kullet Kapittel 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % Tilbakegang % 13 % 11 % 14 % 16 % Fremgang = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % 70 % Uendret Relevante kvalitetsindikator for Oppland fra Vigo-database 2010/ / / / /2015 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Tendens målt mot skoleåret 2013/2014 Kapittel 77 % 79 % 79 % 82 % 82 % Uendret Fravær 10,9 dager 10,7 dager 11,46 dager 9,9 dager 9,7 dager Svak nedgang i 21 timer 18,5 timer 21,27 timer 19,86 timer 18,38 timer fraværet Elever som avbryter Svak nedgang i 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % 4,0 % opplæringen avbrudd Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 4,5 % Færre hevinger NY: Antall søkere til læreplass + Høst Høst Høst Fremgang Antall lærekandidatsøkere Total** NY: Antall søkere som fikk læreplass + Antall søkere med alternativt Vg3 i skole + Lærekandidatsøkere som har fått læreplass Høst Høst Høst Total formidling** Andel søkere som får Høst 13 Høst 14 Høst 15 læreplass eller går 87 % 84 % 85 % 81 % 82 % alternativt Vg3 i skole** Andel lærekandidater som har fått læreplass eller går alternativt Vg3 i skole Antall personer på ordninger for planlagt grunnkompetanse på Vg3- nivå*** Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år Høst % Høst % 61 Høst % Fremgang Fremgang Tilbakegang Fremgang Se del II statistikk kap % 36 % 31 % 38 % 39 % Svak fremgang Forklaring til tabellen *) Heving av lærekontrakter i Oppland. Fra og med 2014 ses hevinger av lærekontrakt i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/ /2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Total/andel både fra Oppland og andre fylker ***) Gruppen lærekandidater er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland. Dette bidrar til å påvirke fremgangen for planlagt grunnkompetanse. 4

5 Kvalitet i opplæringen: I Oppland har kvalitetsbegrepet i videregående opplæring gjennom flere år vært knyttet til læringsutbytte, samarbeid skole og bedrift og gjennomføring. Det er likevel viktig å understreke at kvalitet i opplæringen kan måles også etter andre parametere, noe som understreker kompleksiteten i kvalitetsbegrepet. Det er likevel en overordnet målsetting at flest mulig av elevene som starter i videregående opplæring skal fullføre og bestå opplæringen. For å få til dette er det viktig at alle elevene følges tett opp og får en opplæringen som er godt tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. For skoleeier innebærer dette en god systematikk rundt organisering og tilrettelegging av opplæringen både i skolen og ute i bedriftene i tillegg til at ledere, lærere, faglige instruktører og andre ressurspersoner får til de gode og læringsfremmende møtene med elevene, lærlingene og lærekandidatene. Økt læringsutbytte: Tilstandsrapporten viser følgende tendenser knyttet til målsettingen om økt læringsutbytte: - Karaktersnittet på alle fag og på alle nivå (Vg1, Vg2 og Vg3) har hatt en jevnt svak økning de siste tre årene. - Sentralgitt eksamen har små variasjoner fra år til år sammenlignet med landsgjennomsnittet. - Eksamenskarakterer i utvalgte fag har en svak økning, men Oppland ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. - Elevundersøkelsen viser en svak positiv tendens på de fleste indikatorer. - Elevenes fravær har gått noe ned. - Skolene melder om framgang når konkrete tiltak som yrkesretting av fellesfag, bedre vurderingspraksis m.m. settes inn. - Etablering av kvalitetsgrupper ute på skolene har positiv effekt på konkretiseringen og målrettingen av tiltak som virker inn på blant annet elevenes læringsutbytte. - Det er etablert gode rutiner og systemer for utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med vedtak om spesialundervisning - Lærlinger og lærekandidater gir gode tilbakemeldinger på opplæringen i bedriftene Det er flere positive utviklingstrekk knyttet til læringsutbytte hos elevene. Det indikerer at de siste årenes arbeid med å være tettere på elevene, lærlingene og lærekandidater gir effekt. Dette kommer også fram i de årlige dialogmøtene som fylkesopplæringssjefen har med skolene. I disse møtene pekes det også på ulike utfordringer som både skoleeier og skolene må jobbe videre med for å øke elevenes læringsutbytte ytterligere. Disse er: - Styrke elevtjenesten slik at elever med utfordringer av mer personlig art blir fulgt opp på en god måte. En slik oppfølging vil kunne bidra til mer motivasjon for læringsarbeidet og dermed bedre læringsutbytte. - Det er viktig å komme så tidlig som mulig i gang med den individuelle oppfølgingen av elever som enten står i fare for å få karakteren 1 eller ikke vurdering i fagene. - Innholdet i individuelle opplæringsplaner for elever med spesialundervisning er viktig for hvilket utbytte elevene skal ha av opplæringen og planene må derfor bli enda mer konkrete og tydelige på hva elevene skal lære 5

6 - For å kunne få enda mer kunnskap om lærlingene/lærekandidatenes utbytte av opplæringen må skoleeier være tettere på lærlingene/lærekandidatene. Økt samarbeid skole-bedrift: Tilstandsrapporten viser følgende tendenser knyttet til målsettingen om økt samarbeid skolearbeidsliv: - Flere søkte læreplass i 2015 enn i Flere søkere til læreplass er formidlet til enten læreplass eller alternativt Vg3 i skole i 2015 enn foregående år. - Andelen elever som går direkte fra Vg2 i skole til lærekontrakt er økt. - Flere personer er inne på ordninger for planlagt grunnkompetanse. - Lærings- og utviklingsteam bidrar til enklere overganger fra skole og ut i læreplass i bedrift. - Skolekonkurranser som metode fører til økt kontakt og samarbeid mellom skoler og arbeidsliv. Selv om det er flere positive utviklingstrekk i samarbeidet mellom skole og arbeidsliv for å styrke fagog yrkesopplæringen, er det fortsatt utfordringer som det er viktig å følge opp: - Det er behov for flere læreplasser i offentlig sektor - Det er viktig å videreføre arbeidet med etablering av lærings- og utviklingsteam og samtidig styrke faget prosjekt til fordypning slik at flere ungdommer får en større del av opplæringen ute i bedrift. Økt gjennomføring: Tilstandsrapporten viser følgende tendenser i målsettingen om å oppnå bedre gjennomføring i videregående opplæring i Oppland: - Målet etter fem år er det en like stor andel (70 prosent) som fullfører og består videregående opplæring i 2015 som i fjor. - Det er færre elever som fullfører og består på normert tid. - Det er flere elever som fullfører og består på mer enn normert tid. - Andelen elever som består opplæringsåret er like høyt som i fjor (82 prosent). - Det er etablert kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene som jobber systematisk med å utvikle ulike tiltak som skal gi bedre gjennomføring i opplæringen I Oppland er det en målsetting om å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I dag er det tre av ti elever i Oppland som begynner i videregående opplæring som ikke har fullført og bestått etter fem år. For å få flere elever til å gjennomføre opplæringen må det settes inn flere målrettede tiltak. - Elevfraværet må ned. - Det må jobbes enda mer for å etablere gode motivasjons- og mestringskulturer på de ulike opplæringsarenaene. - Det er viktig at elevenes ulike utfordringer knyttet til opplæringen blir kartlagt tidlig og tidlig fulgt opp med konkrete tiltak 6

7 - Arbeidet med å styrke opplæringen for minoritetsspråklige elever og elever som har mangelfull grunnskoleopplæring må intensiveres - Det må etableres gode rutiner for oppfølging av elever som av ulike personlige årsaker har problemer med å holde god og jevn progresjon i læringsarbeidet Karriere Oppland: I Karriere Oppland (KO) tilrettelegges det for ulike opplæringstiltak for voksne som ikke har fagbrev eller studiekompetanse, og for innvandrere som trenger mer opplæring. Gruppen voksne minoritetsspråklige som ønsker videregående opplæring, er økende. Det er også en økende tendens at unge voksne under 25 som ikke har fullført og/eller bestått videregående opplæring oppsøker karrieresentrene. I perioden var det i alt 1131 voksne søkere til videregående opplæring. Av disse var 313 søkere 24 år eller yngre. Av de 1131 søkerne var det 950 som var i var i opplæring. For å sikre et helhetlig og godt tilbud til alle i hele fylket, er det viktig at det gis fleksible og tilpassede opplæringstilbud til voksne. Det er også viktig at opplæringen tilpasses voksne med minoritetsspråklig bakgrunn slik at også denne gruppen får et best mulig opplæringstilbud. 7

8 8

9 9

10 10

11 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 ( ), På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. Informasjon om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland 2015 Tilstandsrapporten for videregående Opplæring i Oppland 2015 består av to deler som må ses i sammenheng. Del I gir en beskrivelse og vurdering av tilstanden i videregående opplæring knyttet til: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø (jf. opplæringslovens 13-10) Videregående opplæring sine tre fokusområder (jf. RHP og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument): o Økt læringsutbytte - Økt samarbeid skole-arbeidsliv - Økt gjennomføring Voksnes læring - Karriere Oppland Tilstandsrapporten del II gir en mer detaljert statistikk på omfang og resultat i videregående opplæring. Innholdsfortegnelsen i dokumentet gir oversikt over hva som fremgår. 11

12 Innhold Saksfremlegg til fylkestinget og protokoll. Innledning til tilstandsrapporten Bakgrunn Tilstandsrapportens formål og hensikt Sammendrag av fokusområder som belyser tilstanden i videregående opplæring Kvalitetssystemet Lovkrav Oppfølging av skoler, lærebedrifter og karrieresenter Årsplan for oppfølging av de videregående skolene Årshjul for oppfølging av lærebedrifter Årshjul for oppfølging av karrieresentrene Prioritert innsats for videregående opplæring Helsefremmende videregående skoler Kvalitetsgrupper for økt undervisningskvalitet Videregående opplæring sine tre fokusområder Fokusområde økt læringsutbytte tilstand og resultat Innledning Rapportering fra videregående skoler Fravær Elevundersøkelsen belyser læringsmiljøet for elever i videregående opplæring Program for bedre gjennomføring (PBG) Elevtjenesten Utdannings- og yrkesrådgivere/ karriereveiledere Oppfølgingstjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste Spesialundervisning Læringsutbytte målt i karaktersnitt ved sentralgitt eksamen Karakterutvikling i Oppland - alle skoler, utdanningsprogram, alle fag og nivå Årlig rapportering fra lærebedrifter Lærlingundersøkelsen Oppsummering Fokusområde økt samarbeid skole- arbeidsliv tilstand og resultat Innledning Rapportering fra skolene Samfunnskontrakten Vekslingsmodellen Lærings og utviklingsteam Yrkesopplæringsnemnda og prøvenemnder Internasjonalt Servicekontor Total antall søkere til læreplasser / lærekandidater og formidling i Oppland

13 3.5.9 Oppsummering Fokusområde økt gjennomføring tilstand og resultat Innledning Rapportering fra skolene Gjennomføringstall fra SSB Ungdomsopplæringen Fylkesoversikt fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring Fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring hele landet og Oppland over flere år Fullføringsgraden ut fra hvilken kommune eleven kommer fra Fullføringsgrad fordelt på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram og kjønn Fullføringsgrad mellom de ulike utdanningsprogrammene Fullføringsgrad fordelt på poenggrupper Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret Utvikling av fullføringsgrad fra skoleåret til Inntakspoeng og utvikling av fullføringsgrad for påbygging til generell studiekompetanse Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Elever som avbryter opplæringen Overganger Omvalg og deltidselever (repetisjon) Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter Resultat avlagt prøver i bedrift Avlagt fag- og svenneprøver Bestått fagprøve, stryk i fag 2 års frist på å ta fagene Avlagt kompetanseprøver Beståttandel per utdanningsprogram for lærlinger, elever og lærekandidater Oppsummering Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Karriereveiledning Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning Arbeid inn mot bedrifter Innvandrere og flyktninger som ressurs helhetlig tilnærming Opplæring av voksne i helseinstitusjoner rus og psykiatri Oppsummering, inkl. andel driftskostnader til voksnes læring Referanser

14 1. Bakgrunn Årlig rapportering om tilstanden i den videregående opplæringen er et lovkrav i opplæringslovens I 2. ledd heter det blant annet: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )» 1.1 Tilstandsrapportens formål og hensikt Tilstandsrapporten er bygd opp rundt prioriterte fokusområder for videregående opplæring for Den gir i hovedsak et bilde på tilstanden tilbake i tid, og belyser og synliggjør aktivitet i skoleåret Flere av tiltakene er videreføring av arbeid som er startet opp tidligere, og som er i kontinuerlig drift og danner grunnlag for aktivitet fremover. Opplæringslovens stiller krav om at følgende områder skal belyses i tilstandsrapporten: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø i tillegg belyses fastsatte fokusområder for jf. Regionalt handlingsprogram (RHP) og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument: Økt læringsutbytte (kap.3.4) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.5) Økt gjennomføring (kap.3.6) Tilstandsrapporten for videregående opplæring er et dokument som gir oversikt over tilstand. Den skal føre til refleksjon over status og hvilke endringer som må gjøres for å heve kvaliteten i arbeidet på alle nivå i videregående opplæring. 1.2 Sammendrag av fokusområder som belyser tilstanden i videregående opplæring Innhenting av tallmateriell brukt i tilstandsrapporten er hentet fra tre ulike datakilder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og fra lokal Vigo-database. 14

15 Tabellen nedenfor gir et historisk bilde over tilstanden i Oppland ut fra andelen elever som har fullført og bestått innen fem år fra de startet videregående opplæring. Tallene for 2009-kullet er publisert i juni Relevante kvalitetsindikator fra SSB 2005-kullet kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Tendens målt mot 2008 kullet Kapittel Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % Tilbakegang Fullført og bestått på mer enn normert tid 13 % 13 % 11 % 14 % 16 % Fremgang = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % 70 % Uendret Sammenlignet med landet er også den samlede gjennomføringsgraden på landsbasis 70 %. På landsbasis er det 56 % som har fullført og bestått på normert tid og 14 % som har fullført og bestått på mer enn normert tid, se kap for mer detaljert informasjon. Tabellen gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer i Oppland og hvordan de har endret seg over tid per skoleår. Relevante kvalitetsindikator for Oppland fra Vigo-database 2010/ / / / /2015 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Tendens målt mot skoleåret 2013/2014 Kapittel 77 % 79 % 79 % 82 % 82 % Uendret Fravær 10,9 dager 10,7 dager 11,46 dager 9,9 dager 9,7 dager Svak nedgang i 21 timer 18,5 timer 21,27 timer 19,86 timer 18,38 timer fraværet Elever som avbryter Svak nedgang i 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % 4,0 % opplæringen avbrudd Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 4,5 % Færre hevinger NY: Antall søkere til læreplass + Høst Høst Høst Fremgang Antall lærekandidatsøkere Total** NY: Antall søkere som fikk læreplass + Antall søkere med alternativt Vg3 i skole + Lærekandidatsøkere som har fått læreplass Høst Høst Høst Total formidling** Andel søkere som får Høst 13 Høst 14 Høst 15 læreplass eller går 87 % 84 % 85 % 81 % 82 % alternativt Vg3 i skole** Andel lærekandidater som har fått læreplass eller går alternativt Vg3 i skole Antall personer på ordninger for planlagt grunnkompetanse på Vg3- nivå*** Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år Høst % Høst % 61 Høst % Fremgang Fremgang Fremgang Tilbakegang Se del II statistikk kap % 36 % 31 % 38 % 39 % Svak fremgang Forklaring til tabellen: *) Heving av lærekontrakter i Oppland. Fra og med 2014 ses hevinger av lærekontrakt i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/ /2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Total/andel både fra Oppland og andre fylker ***) Gruppen lærekandidater er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland. Dette bidrar til å påvirke fremgangen for planlagt grunnkompetanse. 15

16 Tall fra KOSTRA KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om fylkeskommunal virksomhet sett i forhold til landsgjennomsnittet. KOSTRA tall er knyttet til et kalenderår og ikke til skoleår. Tabellen gir relevante nøkkeltall over tid. Oppland 2010 Hele landet 2011 Oppland 2011 Hele landet 2012 Oppland 2012 Hele landet 2013 Oppland 2013 Hele landet 2014 Oppland 2014 Andelen av personer år som er i 91,4 % 91,5 % 91,8 % 91,8 % 92,8 % 91,8 % 92,5 % 92 % 91,5 % videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til 98,2 % 97,7 % 98,9 % 97,8 % 99,2 % 97,8 % 98,9 % 98 % 99 % videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til 42,3 % 42,5 % 42,2 % 45,4 % 47,6 % 44,8 % 45,9 % 44,7 % 43,4 % høyere utdanning Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale 9,3 8,8 9,1 8,8 9,4 8,9 10,2 8,8 9,3 skoler Brutto driftsutgifter per elev Mer informasjon om KOSTRA 16

17 2. Kvalitetssystemet 2.1 Lovkrav Opplæringslova med forskrifter stiller krav til skoleeier om å ha et system som sikrer at bestemmelsene i loven blir fulgt og at elevers, deltakeres, lærlingers og lærekandidaters rettigheter blir oppfylt. Kvalitetssystemet skal videre bidra til at vedtatte mål nås, og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet og praksis. Systemet skal ha hovedvekt på utvikling av kvalitet i videregående opplæring. Kravet til skoleeiers forsvarlige system etter i Opplæringslova, opererer med tre «delpåbud»: Delpåbud om kvalitetssikring: «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Delpåbud om kvalitetsvurdering: «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» Delpåbud om kvalitetsutvikling: «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» I tillegg til internkontrollkravet i 13-10, stiller Opplæringslova ytterligere to internkontrollkrav på virksomhetsnivå (lærebedrift og skole), gjennom: 4-7 internkontroll i den enkelte lærebedrifta 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Forskrift til Opplæringslova utdyper bestemmelsene blant annet til skolebasert vurdering, type rapporteringskrav og deltagelse i nasjonale undersøkelser/prøver. Fylkesrådmannen har bedt alle fagenheter om å gjennomgå sine kvalitetssystem. Revideringsarbeidet for kvalitetssystemet i videregående opplæring ble startet opp i april Oppfølging av skoler, lærebedrifter og karrieresenter Gjennom Opplæringslova med forskrift og fylkeskommunens delegasjonsreglement, har de videregående skolene v. rektor, Karriere Oppland v. avdelingslederne på karrieresentrene og godkjente lærebedrifter delegert myndighet og ansvar. Årsplanene, viser fylkesopplæringssjefens styringsdialog og oppfølging hhv. skoleåret (for de videregående skolene) og kalenderåret 2015 (for Karriere Oppland og lærebedriftene) 17

18 2.2.1 Årsplan for oppfølging av de videregående skolene August Skolene sendte inn sine handlingsplaner for året (frist 20.8.) Oktober Desember Elevundersøkelsen ble gjennomført (frist fra skoleeier 1.12.) Vedtak RHP i fylkestinget Desember «Melding om kvalitet og aktivitet» lagt fram for fylkestinget til drøfting Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument med fokusområder for Januar Februar videregående opplæring for kommende kalender- og skoleår Fylkesopplæringssjefen gjennomførte skolebesøk Mal for handlingsplan kommende skoleår April Mai Oppfølgingsmøte etter fylkesopplæringssjefens skolebesøk Fylkesopplæringssjefen gjennomførte medarbeidersamtaler med rektorene Juli Skolene rapporterte på sine handlingsplaner for skoleåret (frist 1.7) Årshjul for oppfølging av lærebedrifter Hele året Januar Februar Mars Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold Fagprøveadministrasjon. Oppfølging opplæringskontorer Kontinuerlig oppdatert lærebedriftsoversikt finnes på Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev Oppfølging gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på lærebedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering» Oppfølging av bedrifter og opplæringskontorer om øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter» Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av skoler/lærebedrifter/opplæringskontoret i forhold til funn fra Lærlingundersøkelsen April Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering» Juni August Oktober Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad Revidere lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Liste over fag-/svenneprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder Melding om kvalitet og aktivitet» November Desember Lærlingundersøkelsen gjennomført Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomført Utsjekk av hvilke lærebedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag 18

19 2.2.3 Årshjul for oppfølging av karrieresentrene Rapportering forrige år Januar Justere handlingsplan etter vedtak i fylkestinget Frist for handlingsplaner Februar Mars Ledermøte tilbakemelding på handlingsplan Mai Rapportering 1. tertial Mai Juni Dialogmøter - økonomi Forberedelse til resultatmål og tiltak neste år (RHP) August Rapportering 2. tertial September Oppfølging rapportering 2. tertial Oktober November November Desember Senterbesøk Oppfølgingspunkt fra senterbesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Karrieresentrene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for forrige år med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og oppfølgingspunkt fra senterbesøk Innhente innspill til handlingsplan fra kompetanseforum 3. Prioritert innsats for videregående opplæring 3.1 Helsefremmende videregående skoler Helsefremmende videregående skoler er en tverrfaglig satsing som har som mål å styrke skolens planlegging, organisering og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak. Fylkestinget vedtok høsten 2005 at helsefremmende videregående skoler skulle være en del av folkehelseprogrammet i Oppland. Satsingen på helsefremmende videregående skoler er videre forankret i Regional plan for folkehelse Opplagt i Oppland , og er en del av fylkeskommunens lovpålagte oppgaver i folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov (2012). Det innebærer bl.a. et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse generelt og utjevne sosiale helseforskjeller spesielt. Dette betyr tilbud som er åpne og tilrettelagt for alle elever uavhengig av økonomi og aktivitetsnivå. Temasatsingene har variert fra år til år, og har vært knyttet til livsstil, trivsel og psykososialt miljø. De siste årene har det vært en spesifikk satsing på sunne kantiner med utarbeidelse av kriterier, kompetanseheving og erfaringsutveksling for kantineansatte. Skolene søker årlig om midler til helsefremmende tiltak. Ungdoms psykiske helse er et svært aktuelt tema i dagens samfunn, også sett i sammenheng med gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen i Oppland satser i spesielt på felles kompetanseheving innen temaet. En av målsetningene er å få til en overordnet struktur for elevtjenesten og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) med en sterkere og mer samkjørt oppfølging av elevene, for å bidra til at skolen er en god møteplass for alle. Fylkestinget 19

20 gjorde i sak 50/15 vedtak om det psykososiale læringsmiljøet i videregående skoler. Eksisterende rutiner i tråd med vedtaket tas inn i revidert kvalitetssystem. Mer informasjon om: Regional plan for folkehelse Helsefremmende videregående skoler 3.2 Kvalitetsgrupper for økt undervisningskvalitet Med forankring i strategisk plan for videregående opplæring ble kvalitetsgruppene ved de videregående skolene etablert ved skolestart høsten Gruppene består av ledere og lærere. Fylkesopplæringssjefen har tilført ekstra ressurser til dette arbeidet i perioden I tillegg er det etablert en kvalitetsgruppe internt hos fylkesopplæringssjefen. Denne har som oppdrag å koordinere nasjonale og fylkeskommunale bestillinger rettet mot bedre kvalitet i videregående opplæring. Gruppa består av ledere og rådgivere fra ulike team i fagenheten. Hovedmålet er at kvalitetsgruppene, både på skoleeier og skolenivå, skal være møteplasser og verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers gjennomføringsgrad i tråd med politisk vedtatte kvalitetsmål Gjennom den nye arbeidsformen som kvalitetsgruppene representerer, er det et mål at gruppene bidrar til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarenaer. Fylkesopplæringssjefen prioriterte å basere oppstarten av arbeidet på «oppstrømprinsippet»: Skolene valgte selv både tilnærmingsmåte og tiltak for sitt arbeid i kvalitetsgruppene, ut i fra kunnskap om egne resultater, styrker og forbedringsområder. Skoleeier har videre vektlagt faglig støtte og erfaringsdeling i det første utviklingsåret som 2014/2015 har representert. Det ble foretatt en intern underveisevaluering av arbeidet våren Selv med ulik tilnærming til etableringen, har alle skolene vektlagt fokus på økt undervisningskvalitet i sine grupper. Noen konkrete tiltak og opplevde effekter av arbeidet hittil: Trykk på delingskultur i personalet og prioritering av oppfølgingstiltak på bakgrunn av resultat Redusert avstand mellom ledelse og ansatte Nye opplæringsmodeller for økt motivasjon og læringsutbytte eks interessedelt kroppsøving og trinnmodell for opplæring av minoritetsspråklige Personlige utviklingsmål, kultur for egenutvikling og kollegabasert veiledning Elevene opplever endring som følge av kvalitetsgruppas arbeid eks fokus på egenvurdering Kvalitetsgruppene oppleves som en nyttig arena og arbeidsform for å øke den kollektive kapasiteten, både når det gjelder undervisningskvalitet og det å videreutvikle skolene og fagenheten som lærende organisasjoner. 20

21 3.3 Videregående opplæring sine tre fokusområder For å kunne få best mulig effekt ut av kvalitetsarbeidet er det en forutsetning at det jobbes systematisk over tid med et begrenset antall fokusområder. Resultatene av dette arbeidet skal synes både innenfor en kortsiktig og en langsiktig tidshorisont, og det skal bygges gode strukturer og kulturer for enda tettere oppfølging av elever, lærlinger og voksne i videregående opplæring i Oppland. Kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland har de siste årene vært de tre fokusområdene økt læringsutbytte, økt samarbeid skole-arbeidsliv og økt gjennomføring. Fylkesopplæringssjefens årsplan og skolenes handlingsplan er bygget opp rundt de tre fokusområdene. I Regionalt handlingsprogram (RHP) er kompetanse ett av tre satsingsområder fra den regionale planstrategien I RHP for 2015 ble følgende oppgaver innenfor kompetanseområdet gitt prioritet: Styrke skolenes kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Styrke fag- og yrkesopplæringen Styrke kommunenes og bedriftenes kunnskap om de tilbud og den rollen de har i arbeidet med å øke kompetansen i fylket Karriere Oppland skal ha en helhetlig tilnærming til integrering av innvandrere Styrke kompetansen i bedrifter Styrke kompetansene i alle ledd i verdikjeden innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk Strategiplanen for videregående opplæring legger også føringer for videregående opplæring sin samlede aktivitet. Tilsvarende skal Strategisk kompetanseutviklingsplan, jf. vedtak i fylkesutvalget mai 2014, følges opp med tiltak for å styrke kompetanse til pedagogisk tilsatte og skolelederne i Oppland. Med bakgrunn i vedtatte fokusområder, gjeldende politiske og administrative styringsdokumenter, utarbeider de videregående skolene og karrieresentrene årlige handlingsplaner med konkrete tiltak for sin pedagogiske virksomhet. Disse bygger på en felles mal utarbeidet av fylkesopplæringssjefen. Prioriterte tiltak i handlingsplanene danner grunnlag for fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene og karrieresentrene gjennom året. Dette skjer blant annet gjennom årlige dialogmøter med skolene og senterbesøkene. I tillegg rapporterer skolene på måloppnåelse ved skoleårets slutt og karrieresentrene ved årsslutt. Lærebedriftene og opplæringskontorene følges opp i forhold til resultater fra den årlige rapporteringen fra lærebedrifter. Resultater fra Lærlingundersøkelsen følges opp mot skoler, lærebedrifter og opplæringskontor. Dette er viktige aktiviteter i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. 21

22 Fokusområde økt læringsutbytte tilstand og resultat Innledning I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2015 er det satt opp mål for økt læringsutbytte. Disse er: Læringsutbytte målt i karaktersnitt er økt, fokus på hva skolen har tilført i forhold til karaktersnitt ved inntak Antall fag som ikke er bestått er redusert Flere elever opplever yrkesretting og relevans i fellesfagene Antall deltagere i internasjonaliseringsprogrammer er økt Økt kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse gjennom interne og nasjonale kompetansehevingstiltak Det er flere faktorer som påvirker elevenes læringsutbytte. Gjennom kvalitetsgruppene ute på skolene er læringsutbytte blant de områder som er det jobbes aktivt med og som har skapt gode refleksjoner rundt hvilke tiltak som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte. Fra nasjonale myndigheter og skoleeier er det lagt til rette for å styrke lærernes kompetanse gjennom ulike etter- og videreutdanningstiltak. Sammen med gode lærings- og delingskulturer ute på skolene og i lærebedrifter, er etter- og videreutdanning viktig og nødvendig. Ansvarspersoner skal til en hver tid ha den beste kompetansen for å møte elevene og lærlingene, og gjennom sitt virke bidra til økt læringsutbytte. God vurderingspraksis med utgangspunkt i gode relasjoner er viktig for læringsutbyttet. Her er det viktig med tiltak både på individnivå og systemnivå, slik at vurderingspraksis bygger opp under en målrettet og god læringsprosess Rapportering fra videregående skoler De videregående skolene i Oppland rapporterte i juli 2015 om status i forhold til sin handlingsplan for Skolene har ulike satsningsområder som de rapporterer effekten av. Utdrag og eksempler på tiltak fra skolenes rapportering økt læringsutbytte: Rapporterte styrker Raufoss vgs og Dokka vgs melder om god effekt for elevenes læringsutbytte når periodisering blir gjort innenfor matematikk og naturfag på Vg1 yrkesfag. Lena-Valle vgs gir muligheter for hele dager i samme fag. Dette gjøres ved større bruk av fleksibilitet i forhold til timeplanen. Gjennom faguker etableres mulige arenaer for alternative lærings- og vurderingsaktiviteter. Lillehammer vgs har systematisk oppfølging og samtale om elevens egenvurdering. Valdres vgs videreutvikler sin vurderingskultur ved å gi elevene gode fremovermeldinger (IUP), og har tydelig fokus på at alle elever skal gjennomføre med best mulig resultater ut fra egne muligheter. 22

23 Rapporterte utfordringer Gjøvik vgs ønsker bedre bruk av overgangsinformasjon fra grunnskolen. Lillehammer vgs opplever at mange minoritetselever har lave forkunnskaper i norsk. Lena-Valle vgs opplever ulik kvalitet på vurderingskriterier og intern vurderingspraksis. Raufoss vgs og flere skoler melder om høyt fravær som påvirker læringsutbyttet. Nord-Gudbrandsdal vgs og flere videregående skoler melder om utfordringer knyttet til elever med psykiske problemer som er for syke til å følge undervisningen Vinstra vgs ønsker at flere av elevene opplever yrkesretting i fellesfagene FYR Fravær Lavt fravær er en forutsetning for et godt læringsutbytte. Fravær og andel elever som står i fare for å avbryte opplæringen krever en systematisk oppfølging. Det er derfor viktig å følge med på andelen elever som avbryter opplæringen, se kap Avbrudd per utdanningsprogram og skole fremgår i Tilstandsrapportens del II - statistikk del, kap , fravær per skole fremgår kap. 3. Alle de videregående skolene i Oppland har fokus på rutiner som ivaretar fraværsoppfølging. Tilbakemeldingene fra skolene er at tett oppfølging av den enkelte elev fører til økt tilstedeværelse. Elevtjenesten og den enkelte kontaktlærer arbeider for å etablere tett dialog med den enkelte elev allerede fra dag en. Dette har hatt en positiv utvikling på det samlede fraværet. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsfraværet per skole Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid 4,73 8,14 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom 6,48 6,32 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta 10,53 12,97 Vinstra vgs 8,75 12,14 Gausdal vgs 9,59 14,21 Lillehammer vgs, avd. Mesna 11,49 19,92 Lillehammer vgs, avd. Nord 10,77 14,47 Lillehammer vgs, avd. Sør 6,51 10,89 Gjøvik vgs 10,69 28,23 Lena-Valle vgs, avd. Valle 12,36 31,26 Lena-Valle vgs, avd. Lena 10,83 18,78 Raufoss vgs 11,09 20,20 Hadeland vgs 9,45 17,21 Dokka vgs 9,47 13,50 Valdres vgs 8,91 22,33 23

24 Figuren nedenfor viser utvikling av gjennomsnittlig fravær i Oppland for alle utdanningsprogram og programområder. Gjennomsnittlig fravær i Oppland har en svak reduksjon sammenlignet med tidligere år. 25 Gjennomsnittlig fravær Oppland Antall dager/timer ,46 9,9 9,7 21,27 19,86 18, Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Elevundersøkelsen belyser læringsmiljøet for elever i videregående opplæring Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Lovgrunnlaget er hjemlet i forskrift til opplæringsloven 2-3. Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10. trinn og på Vg1 i høstsemesteret. I Oppland gjennomførte alle de videregående skolene Elevundersøkelsen høsten Oppland gjennomfører elevundersøkelsen for alle elever på Vg1 og Vg2 nivå. I tillegg er de videregående skolene anbefalt å gjennomføre undersøkelsen på Vg3 nivå. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner, ettersom undersøkelsen kun er obligatorisk for Vg1-elever. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt for å analysere og utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Disse er også gjenstand for fylkesopplæringssjefens dialog med elever, ansatte og ledelse i skolebesøkene. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. I tilstandsrapporten presenteres resultatene for indikatorene: Motivasjon Mestring Faglig utfordringer Relevant opplæring Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Felles regler Egen vurdering Støtte hjemmefra I figuren nedenfor sammenliknes gjennomsnittet for Oppland med de tilsvarende indikatorer nasjonalt i For å vise utviklingen fra forrige skoleår vises også indikatorene for Indikatorene er slått sammen for alle tre nivåer i videregående opplæring. De samme indikatorene 24

25 har de senere år vært gjenstand for drøfting i styringsdialogene med skolene både på ledernivå og med elevrådet. Kilde: PULS For indikatorene som vises i figuren, er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Figuren viser at det er lite mobbing på skoler i Oppland. Oppland har nulltoleranse for mobbing som innebærer at indikatoren for mobbing skal ha en konstant positiv utvikling, jf. Fylkestingssak 78/12 Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring. Det jobbes systematisk med resultatene som er vist i elevundersøkelsen på den enkelte skole. Resultatene fra elevundersøkelsen på den enkelte skole følges opp i styringsdialogen som fylkesopplæringssjefen har med skolens rektor, ledelse og elevråd. Indikatorene i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Den enkelte indikator er beskrevet nærmere nedenfor. Det er generelt svært små forskjeller i resultatene når en ser på de samlede resultatene nasjonalt og for Oppland fra år til år. Når den enkelte indikator brytes ned på skolenivå vil en se at det er større forskjeller både mellom skoler og internt på den enkelte skole. Det er også forskjeller i resultatene på den enkelte skole fra år til år. Skolene har mulighet til å bryte resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Det gjør at den enkelte skoleledelse kan sette inn målrettede tiltak for å få til forbedringer. Variasjon i indikatorene på den enkelte skole, utdanningsprogram og nivå er derfor viktige oppfølgingspunkter for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med skolens ledelse og elevråd. Nedenfor belyses de spørsmålene som ligger til grunn for den enkelte indikator Motivasjon er en indikator som viser i hvilken grad eleven er interessert i å lære på skolen, hvor godt eleven liker skolearbeidet og om eleven gleder seg til å gå på skolen. 25

26 Mestring er en indikator som belyser om eleven får lekser, om vedkommende kan mestre på egen hånd, hvor ofte eleven kan klare oppgavene på egen hånd og om eleven forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Faglige utfordringer er en indikator som viser i hvilken grad eleven føler at han/hun får faglige utfordringer i skolen. Relevant opplæring er en indikator som viser i hvilken grad eleven synes det det han/hun lærer på skolen er viktig. Mobbing er en indikator som skal avdekke om eleven har blitt mobbet av elever i gruppa/klassen, andre elever på skolen, en eller flere lærere, andre voksne på skolen. Resultatene for denne indikatoren følges spesielt tett både av skoleeier og den enkelte skole. Støtte fra lærerne er en indikator som baserer seg på spørsmålene om eleven opplever at lærerne bryr seg om eleven, har tro på at eleven kan gjøre det bra på skolen, at eleven blir behandlet med respekt, om eleven får hjelp av lærerne når hun/han har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen og om eleven ber læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke får til. Indikatoren arbeidsro belyser om det er god arbeidsro i timene. Indikatoren felles regler, skal avdekke om eleven er kjent med reglene på skolen, at de voksne sørger for at elevene følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen, og om de voksne reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Vurdering for læring er en indikator som belyser elevens synspunkt på om lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at eleven forstår dem, om lærerne forklarer godt nok hva det legges vekt på når elevens skolearbeid skal vurderes, hva eleven gjør bra, hva eleven bør gjøre for å bli bedre i fagene og hvor ofte eleven får tilbakemelding som eleven kan bruke til å bli bedre i fagene. Egenvurdering er en indikator hvor eleven skal svare på om han/hun får være med og foreslå hva det skal legges vekt på når elevens arbeid skal vurderes, om eleven får delta i vurderingen av sitt skolearbeid samt om eleven får hjelp av lærerne til å tenke igjennom hvordan han/hun kan utvikle seg i faget. Støtte hjemmefra er en indikator som viser i hvilken grad hjemmet viser interesse for hva eleven gjør på skolen, om eleven får hjelp til lekser, om hjemmet oppmuntrer eleven i skolearbeidet og om det forventes at eleven gjør så godt han/hun kan. Det jobbes systematisk med vurdering ved alle de videregående skolene i fylket. Vurdering og faglig veiledning er et tema som får og har fått mye oppmerksomhet i skolene på alle nivå de siste årene. Med dette øker forventningene blant elevene, noe som igjen kan bidra til å senke resultatene i Elevundersøkelsen. De videregående skolene i Oppland vil fortsatt holde et høyt trykk på vurderingsarbeidet. 26

27 3.4.5 Program for bedre gjennomføring (PBG) Et tett samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som prosjektet «Ny GiV». Dette prosjektet ble avsluttet i 2013, men Kunnskapsdepartementet inviterte i 2014 fylkeskommunene til et videre, forsterket samarbeid gjennom «Program for bedre gjennomføring». Målet for ovennevnte program er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. Målgruppen er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger der det er særlig viktig å sette inn tiltak, og et rammeverk for bedre gjennomføring skal vise disse overgangene. Rammeverket skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. «Program for bedre gjennomføring» følger to spor: Arena for erfaringsutveksling Utprøving og effektevaluering Les mer om Program for bedre gjennomføring, Kunnskapsdepartementet Prioriterte tiltak i Oppland for bedre gjennomføring Fylkesopplæringssjefen har valgt å integrere programarbeidet i øvrig satsing for å øke gjennomføring i videregående opplæring. Derav følger også prioriterte tiltak: FYR fellesfag, yrkesretting og relevans: De videregående skolene deltar puljevis i nasjonal skolering. Gjøvik, Valdres, Raufoss og Lena-Valle (avd. Valle) deltok skoleåret I tillegg er det utarbeidet en lokal kompetansepakke som skolene gjennomfører de årene de ikke deltar på nasjonal skolering. Gjøvik er knutepunktskole for FYR-satsingen i Oppland, og bistår blant annet med kompetansetiltak og veiledning overfor de øvrige skolene. Det jobbes godt med å implementere arbeidet. Dette kom blant annet til syne i Elevundersøkelsen høsten 2014 og i fylkesopplæringssjefens skolebesøk våren Oppfølgingstjenestens forebyggende rolle og NAV-veileder i skole, se punkt Systematikk og innsats i overgangene fra fullført grunnskole til fullført Vg3: Dette har hatt fokus både i rektormøtene, i fylkesopplæringssjefens skolebesøk og øvrige oppfølging av skolene gjennom året. Systematikk og tidlig ressursinnsats ser ut til å gi resultater når en ser på fullføringsgrad etter vg1 og gjennomføringstall pr skoleår. Det er fortsatt et potensiale i å systematisere og forsterke samarbeidet med grunnskolene og kommunene som skoleeiere. Kvalitetsgrupper for økt undervisningskvalitet, se pkt