Videregående opplæring

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet

2 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding om kvalitet og aktivitet". Rapporten har erstattet de tidligere rapportene "Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland", "Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten" og "Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda". I tillegg gir meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke ble rapportert til politisk nivå. En slik årlig rapportering ble også et lovkrav fra da opplæringslovens ble endret. I 2. ledd heter det nå blant annet: "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )" Til grunn for kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland ligger følgende antagelse: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende for god kvalitet. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). Da fylkestinget behandlet meldingen for 2009 i sak 39/09 ble det blant annet fattet følgende enstemmige vedtak: "I fremtidig rapportering ønsker fylkestinget også å få fremlagt en presentasjon av karakterer som uttrykk for læringsresultat." Karakterer i årets melding finnes i kapittel I rapporten er det brukt betegnelsen "fylkesopplæringssjefen", ikke "fylkesrådmannen". Fylkestinget behandlet meldingen i møte sak 48/10. I samsvar med fylkesutvalgets innstilling fattet fylkestinget slikt enstemmig vedtak: Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring tas til etterretning. Redaktør: Klaus Eriksen Grafisk form: Siri Halsan Foto: Jørgen Skaug 2 Melding om kvalitet og aktivitet

3 INNHOLD 1. Innledning Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i vg opplæring i Oppland Innledning Arbeidsprosessene Kvalitetssirkelen Årshjul FOS oppfølging av skolene Fokusområder / Skolebesøkene Lærerevalueringen Elev- og lærlingundersøkelsen Skolebilder Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Spesialundervisning Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Årlig rapportering fra lærebedrifter Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Kvalitetsindikatorer Gjennomstrømning Gjennomstrømningstall fra SSB Frafall og omvalg Ikke-søkere Ikke svart eller takket nei til plass Elever som avbryter skolegang Heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt Omvalg Fravær skoleåret 2009/ Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr skole 2009/ Statlige midler til tettere oppfølging av elever Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Avlagte fag-/svenneprøver Karakterer Gjennomsnittskarakter Sentralgitt eksamen Grunnkompetanse Elev- og lærlingmedvirkning Elevundersøkelsen Generelle funn Elevmedvirkning Vurdering Lærlingundersøkelsen Resultat Lærerevaluering på fylkesnivå IKT Bærbare PC-er til elevene IKT i opplæringen Samarbeid skole arbeidsliv Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II-ordningen Utprøving av "Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen" Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2009/ status pr Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Andre kvalitetsindikatorer Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om elevinntaket / Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever pr skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Kjønnsfordeling Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Tilskudd til lærebedrifter Voksenopplæring Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til studiekompetanse Annen aktivitet i Karriere Oppland Delrapporter Oppfølgingstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolehelsetjenesten Rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæring i helseinstitusjoner Fengselsundervisning Elev- og lærlingombud Internasjonalt Servicekontor Yrkesopplæringsnemnda Fagskolen i Gjøvik Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu Folkehøgskule Samarbeid med Ungdommens fylkesting Yrkes-NM Oppland fylkeskommunes opplæringspris Videregående opplæring 3

4 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på: Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/ eller forskrift skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring Lov og forskrift Regionalt handlingsprogram (RHP) Rådmannens gjennomføringsdokument Handlingsplaner, interne opplæringsplaner 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. 4 Melding om kvalitet og aktivitet

5 2.2.2 Arbeidsprosessene Kvalitetssirkelen til saks-/arkivsystemet P360. De videregående skolene rapporterer til FOS innen 1. september. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid. Diagram 2.1 Kvalitetssirkelen Diagram 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP, fylkesrådmannens gjennomføringsdokument (der fokusområdene er forankret) og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS har vedtatt 5 fokusområder fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i Elev- og lærlingundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet". 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på: Årlige funn i Elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra Lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet og Skolebilder (se 2.2.7). Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift. FOS rapporterer til fylkesrådmannen i oppfølgingsmodulen Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene Følgende årshjul skal ligge til grunn for styringsdialogen med de videregående skolene: Desember Januar Vedtak RHP i fylkestinget Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha (forankret i rådmannens gjennomføringsdokument) med bakgrunn i vedtatt RHP, og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April September Analyse av Elevundersøkelsen legges frem på rektormøte. Tilbakemelding etter skolebesøk oppfølging av avvik. Skolene utarbeider handlingsplaner etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i fokusområdene, frist 15. september. Gjennomgang og oppfølging av resultater fra Lærerevalueringen (se 2.2.5) Skolene rapporterer på forrige skoleårs handlingsplaner, frist 1. september. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene. Innsending av skolenes handlingsplaner for påbegynt skoleår, frist 15. september. Dialogmøter med FOS og fylkesrådmannen. November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) Desember "Melding om kvalitet og aktivitet" og "Skolebilder" (se 2.2.7) utgis. Videregående opplæring 5

6 2.2.3 Fokusområder /2011 Utgangspunktet for valg av fokusområder var en prioritering av politiske resultatmål for RHP Siden det har vært ønskelig med stabile fokusområder er de, med små språklige justeringer, beholdt også for FOS årsplan og skolenes handlingsplaner for /2011. Etter at RHP fikk ny oppbygging i finnes ikke fokusområdene lenger i dette dokumentet, men de fremgår under "Enhetens prioriterte innsats " i Rådmannens gjennomføringsdokument under politisk resultatmål 2: Høy kvalitet på videregående opplæring 1. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 2. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot grunnkompetanse for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 3. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 4. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 5. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om opplæringen (studieforberedende og yrkesfag) Tabell 2.2 Fokusområder /2011 Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. Målet med Lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Evalueringen inngår i arbeidet med å videreutvikle en lærende organisasjon, som er et viktig mål for Oppland fylkeskommune. Høsten 2009 ble evalueringen gjennomført for tredje gang med målsetting om at alle elever og alle lærere skulle delta, se kapittel for nærmere informasjon om resultatene Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2 3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har fylkesopplæringssjefen bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten. no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se ) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap Med utgangspunkt i kvalitetssystemet ble de 5 fokusområdene vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i Elevundersøkelsen, Lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra "Melding om aktivitet og kvalitet 2009". 6 Melding om kvalitet og aktivitet

7 2.2.7 Skolebilder Fylkesopplæringssjefen vil i desember gi ut dokumentet "Skolebilder", ett dokument pr videregående skole. Skolebildene har 2 formål: De skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med de videregående skolene De skal være en støtte for de videregående skolene i deres interne kvalitetsarbeid fortsetter videreutdanningen inneværende år slik at de fullfører med 60 studiepoeng innenfor studieemnet i løpet av våren Innholdet er blant annet skolens plandokumenter og informasjon fra Elevundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet" på et mer detaljert nivå enn det er naturlig å legge frem for fylkestinget. Av personvernhensyn vil Skolebildene bli unntatt offentlighet. 2.3 Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak "Årsplan for kompetanseutvikling i videregående opplæring" ligger til grunn for den aktiviteten fylkesopplæringssjefen har hatt i (sak 14/10 i møte i fylkesutvalget). Satsingen er gruppert i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år fullfører tre rektorer den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. I har til sammen 27 lærere fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i bedrift og 15 instruktører har fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i skole. Høsten 2009 fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi "Kompetanse for kvalitet" som omhandler videreutdanning av lærere. De aller fleste av de som startet opp videreutdanningen høsten 2009 Videregående opplæring 7

8 2.3.2 Spesialundervisning Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringsloven kapittel 5). Myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes et slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Siden skoleåret 2004/2005 har fylkesopplæringssjefen samlet inn og gjennomgått sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for å kvalitetssikre skolens arbeid. De to siste skoleårene har samtlige skoler fått skriftlig tilbakemelding og tilbud om veiledning på de enkeltvedtakene som er fattet. Dette arbeidet har vist at innholdet både i sakkyndige vurderinger og enkeltvedtakene er av varierende kvalitet. Med bakgrunn i dette og behovet for et godt kvalitetssystem ble det i august satt i gang et 3-årig prosjekt: "Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland fylkeskommune". Prosjektet har som mål at sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak skal fylle formelle lovkrav slik at elever med rett til spesialundervisning får sine rettigheter oppfylt. Videre skal prosjektet se på om en kan utvikle en modell for fordeling av midler til spesialundervisning til skolene. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2009/. Tallene er basert på rapporteringen til fylkesopplæringssjefen oktober Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall Nord-Gudbrandsdal 38 6,3 % Vinstra ,4 % Gausdal 6 1,7 % Mesna ,1 % Vargstad ,5 % Lillehammer 3 0,5 % Gjøvik ,5 % Valle 19 14,8 % Lena ,6 % Raufoss ,7 % Hadeland ,8 % Dokka % Valdres 30 5,3 % SUM ,1 % Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden avlagt 210 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og fokusområdene (se ) Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Andre type besøk Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger høsten 2009, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at deltagerne får nødvendig informasjon og oppfølging. Mål for samlingene er blant annet: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 7.6). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/ svenneprøve. Prøvenemnden som har ansvaret for fag-/svenneprøven vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 7.7). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen. Tabell 2.3 Spesialundervisning Tallene fra skoleåret 2008/2009 var til sammenligning: Antall vedtak om spesialundervisning 372 dvs. 5,5 % av elevtallet, og antall avslag var Melding om kvalitet og aktivitet

9 Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovens 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. I Oppland er det utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse som benyttes til å gjennomføre rapporteringen. Alle godkjente lærebedrifter som har lærling/lærekandidat i løpet av året omfattes av rapporteringsplikten. Svarene som kommer inn gir et godt bilde av tilstanden i opplæringen hver enkelt lærebedrift og i fylket generelt. Årlig rapportering må også ses i sammenheng med andre kvalitetsindikatorer innen fag og yrkesopplæringen så som: Lærlingundersøkelsen, gjennomføringsgrad, tilbakemeldinger fra prøvenemnder m.m. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i full skala i perioden Til sammen 212 lærebedrifter ble bedt om å svare på undersøkelsen. 171 bedrifter hadde svart ved fristens utløp. Svarene som kom inn ga et godt grunnlag for Fagopplæringskontorets prioritering av videre oppfølgingsarbeid og kvalitetsarbeid i lærebedriftene. Det er i ettertid utført 30 oppfølgings- og veiledningsbesøk i lærebedrifter som en direkte følge av årlig rapportering Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland har i gjennomført 2 tilsyn med Oppland fylkeskommune: Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven (Individuell vurdering). Tilsynet avdekket ett avvik: Oppland fylkeskommune har ikke utarbeid et system for å sikre at elevene sine rettigheter blir ivaretatt iht forskriftens 3-1. Fylkeskommunen har fått frist til med å rette opp avviket. Behandling av klage på standpunktkarakter. Tilsynet avdekket ikke avvik. Avviket som ble avdekket i 2009 vedrørende opplæring ved Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet, ble lukket i Forvaltningsrevisjon Det ble avsluttet 2 forvaltningsrevisjonsprosjekter i Oppland i av Innlandet Revisjon IKS: Frafall i videregående opplæring, lagt frem for fylkestinget i møte , sak 20/10 Opplæring i barneverninstitusjoner, lagt frem for fylkestinget i møte , sak 47/ Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med elever på Vg1/Vg2 i samarbeid med representanter fra lokalt arbeidsliv. Tema var informasjon om lærlingeordningen Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (549 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2) Kompetanseheving av prøvenemnder. Prøvenemndene har deltatt på samme møtearenaer som skoler og lærebedrifter, for eksempel i Læringsog utviklingsteam (LUT se ) Planlegging for bruk av elektronisk læringsplattform Fronter for prøvenemnder. Utprøving for et begrenset antall prøvenemnder i 2011, skal brukes av alle fra Videregående opplæring 9

10 10 Melding om kvalitet og aktivitet

11 3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen er det et krav ifølge opplæringslovens at fylkestinget hvert år skal få en rapport om tilstanden innen: forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 ( ), heter det at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene og at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesopplæringssjefen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 vedtatte fokusområder, jfr Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Fokusområde 1: Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng, men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2004, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra til og med gjelder skoleåret 2009/ og søkningen i og ikke kan Videregående opplæring 11

12 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.1. Gjennomføringsgrad hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.2 Gjennomføringsgrad Oppland I gruppen "Sluttet underveis" er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Gjennomføringsgraden er nå noe lavere enn landsgjennomsnittet. Diagram 3.1 Gjennomføringsgrad alle studieretninger 12 Melding om kvalitet og aktivitet

13 Diagram 3.1 viser gjennomføringsgrad for alle studieretninger (begrepet "studieretning" brukes i stedet for "utdanningsprogram" fordi opplæring påbegynt i 2004 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av "Fullført og bestått på normert tid" og "Fullført og bestått på lengre enn normert tid". Diagram 3.2 og 3.3 viser gjennomføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende gjennomføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Diagram 3.2 Gjennomføringsgrad allmennfaglige studieretninger Diagram 3.3 Gjennomføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Videregående opplæring 13

14 3.1.2 Frafall og omvalg Det er frafallet fra videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag-/svenneprøver (3.1.6). Frafallet kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring ( ) 2. ikke svarer på eller takker nei til tilbud om skoleplass ( ) 3. avbryter skolegangen i skoleåret ( ) 4. avbryter et læreforhold ( ) Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren Ikke svart eller takket nei til plass I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass. Videre er det inkludert søkere som har trukket søknad og som har vært ukvalifiserte til alle sine ønsker. År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei ,6 % ,9 % ,5 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass År Antall ikke søkere Antall ungdommer med rett Andel ikke-søkere ,2 % ,5 % ,1 % ,9 % ,6 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere 14 Melding om kvalitet og aktivitet

15 Elever som avbryter skolegang Oversikten viser elever som avbryter skolegang etter telledato (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se ). Avbruddstallene for de to siste skoleårene (2008/2009 og 2009/) er ikke sammenlignbare med dem for tidligere år. Grunnen er at tallene for disse to skoleårene er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/2009 og 2009/ mer reelle enn for tidligere år. NORD-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt Avbrudd i % 2009/ Avbrudd i % 2008/2009 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,6 3,6 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,6 11,8 ELEKTROFAG ,4 HELSE- OG SOSIALFAG ,4 5,4 IDRETTSFAG ,8 1,0 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,6 2,1 MUSIKK, DANS OG DRAMA ,3 1,5 NATURBRUK ,5 7,9 PÅBYGGING ,2 RESTAURANT- OG MATFAG ,3 8,3 SERVICE OG SAMFERDSEL ,2 5,6 STUDIESPESIALISERING ,9 1,4 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,6 5,3 Totalt ,3 3,6 Avbrudd i % 2009/ 5,8 6,3 1,7 7,1 7,7 1,6 2,7 2,3 4,4 7,3 3,4 6,3 2,3 4,3 Avbrudd i % 2008/2009 3,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Tabell 3.5 Elever som avbryter skolegang Diagram 3.4 Avbrudd i prosent Videregående opplæring 15

16 Heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes før læretidens sluttdato. Figuren under viser antallet hevede kontrakter i Oppland (både lærlinger og lærekandidater) i perioden 1.oktober 30.september for årene 2007, 2008 og 2009 og. Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter (både lærekontrakter og opplæringskontrakter) I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008, 7.5 % i 2009 og 7,2 % i. Siden en kontrakt normalt har en lengde på 2 år vil hevinger i % av inngåtte kontrakter for samme periode være et bedre mål på reelt frafall. Antall kontrakter pr Antall inngåtte kontrakter Antall hevinger Hevinger i % av løpende kontrakter Hevinger i % av inngåtte kontrakter Lærekontrakter ,5 % 11,3 % Opplæringskontrakter ,6 % 27 % SUM ,2 % 12,5 % Tabell 3.6 Hevinger i prosent Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske Søkere fra Vg1 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg SUM Tabell 3.7 Antall omvalg 16 Melding om kvalitet og aktivitet

17 3.1.3 Fravær skoleåret 2009/ Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager 2007/ ,14 11, / ,07 10, / 22,63 9,70 Tabell 3.8 Utviklingen i fraværet 3 siste skoleår Gjennomsnitt timer 2009 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager 2009 Gjennomsnitt dager NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID 17,98 20,62 11,62 10,42 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM 11,19 17,01 6,32 7,58 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA 15,42 9,28 10,71 7,65 VINSTRA 18,91 20,62 10,15 8,83 GAUSDAL 16,58 15,66 10,46 7,52 MESNA 20,44 21,87 12,66 12,68 VARGSTAD 21,61 25,34 10,50 11,36 LILLEHAMMER 18,89 17,01 8,60 7,87 GJØVIK 26,99 31,41 9,67 9,49 VALLE 25,61 31,98 7,49 9,31 LENA 19,73 20,81 10,48 8,77 RAUFOSS 20,47 23,41 11,34 14,41 HADELAND 21,41 23,68 10,96 9,87 DOKKA 22,10 17,53 11,67 8,58 VALDRES 22,29 24,87 9,72 9,83 21,07 22,63 10,23 9,70 Tabell 3.9 Fravær skoleåret 2009/ Diagram 3.6 Fravær på skolenivå 2009/ Videregående opplæring 17

18 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager Bygg- og anleggsteknikk 30,17 10,80 Design og håndverk 37,74 15,10 Elektrofag 16,94 8,52 Helse- og sosialfag 21,27 13,40 Idrettsfag 14,73 7,77 Medier og kommunikasjon 25,03 9,23 Musikk, dans og drama 30,50 7,29 Naturbruk 26,81 8,67 Påbygging 26,00 13,67 Restaurant- og matfag 21,16 13,17 Service og samferdsel 24,84 13,34 Studiespesialisering 19,20 7,15 Teknikk og industriell prod. 29,64 10,60 Total 22,63 9,70 Tabell 3.10 Fravær pr utdanningsprogram Diagram 3.7 Fravær pr utdanningsprogram 18 Melding om kvalitet og aktivitet

19 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr skole 2009/ Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2009/: A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i 1 eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag (ny i ) S Sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkodene I og M er viktige for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.2 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsgraden i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. A B I M S HELE FYLKET SAMLET 3% 74% 12% 5% 5% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 25% 33% 33% 0% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7% 87% 7% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 12% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 0% 67% 19% 5% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 93% 7% 0% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 26% 47% 5% 21% Teknikk og ind. prod. Vg2 X X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 67% 0% 20% 13% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 X X X X X Studiespesialisering Vg1 3% 81% 0% 16% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 84% 0% 5% 11% Studiespesialisering Vg3 0% 91% 6% 0% 3% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA A B I M S Design og håndverk Vg1 10% 40% 10% 30% 10% Design og håndverk Vg2 8% 75% 0% 0% 17% Helse- og sosialfag Vg1 0% 77% 3% 7% 13% Helse- og sosialfag Vg2 0% 90% 0% 0% 10% Idrettsfag Vg1 0% 96% 0% 0% 4% Idrettsfag Vg2 0% 97% 3% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 90% 3% 6% 0% Naturbruk Vg1 X X X X X Naturbruk Vg2 X X X X X Naturbruk Vg3 50% 50% 0% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 44% 36% 0% 20% Restaurant- og matfag Vg1 18% 47% 0% 29% 6% Restaurant- og matfag Vg2 X X X X X Service og samferdsel Vg1 5% 68% 11% 5% 11% Service og samferdsel Vg2 8% 53% 26% 0% 13% Studiespesialisering Vg1 0% 87% 9% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 6% 94% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 63% 32% 0% 5% Teknikk og ind. prod. Vg1 40% 47% 0% 7% 7% Teknikk og ind. prod. Vg2 X X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 82% 12% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 11% 68% 4% 14% 4% Elektrofag Vg1 0% 64% 21% 11% 4% Elektrofag Vg2 0% 81% 13% 6% 0% Elektrofag Vg3 0% 69% 23% 0% 8% Helse- og sosialfag Vg1 0% 61% 13% 13% 13% Helse- og sosialfag Vg2 18% 45% 14% 9% 14% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 67% 3% 23% 7% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 87% 4% 9% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 53% 41% 6% 0% Musikk, dans og drama Vg1 0% 78% 3% 16% 3% Musikk, dans og drama Vg2 0% 85% 4% 11% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 63% 0% 26% 11% Påbygging Vg3 0% 51% 21% 10% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 90% 0% 10% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 0% 0% 12% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 5% 5% 8% Teknikk og ind. prod. Vg1 6% 67% 12% 12% 3% Teknikk og ind. prod. Vg2 15% 45% 5% 20% 15% Videregående opplæring 19

20 GAUSDAL VGS A B I M S Idrettsfag Vg1 0% 73% 20% 4% 2% Idrettsfag Vg2 0% 71% 12% 17% 0% Idrettsfag Vg3 0% 73% 14% 8% 4% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 80% 6% 8% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 95% 3% 3% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 74% 6% 16% 3% Naturbruk Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg1 0% 86% 11% 4% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 89% 5% 5% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 87% 7% 3% 3% MESNA VGS A B I M S Helse- og sosialfag Vg1 21% 58% 8% 9% 3% Helse- og sosialfag Vg2 0% 60% 14% 16% 10% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 60% 29% 0% 10% Påbygging, 1/2 år Vg4 0% 100% 0% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 11% 41% 11% 26% 11% Restaurant- og matfag Vg2 5% 92% 0% 3% 0% Service og samferdsel Vg1 4% 54% 21% 18% 4% Service og samferdsel Vg2 0% 70% 2% 15% 13% Service og samferdsel Vg3 X X X X X VARGSTAD VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 65% 12% 12% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2% 55% 21% 14% 7% Design og håndverk Vg1 5% 63% 5% 15% 12% Design og håndverk Vg2 0% 70% 11% 11% 7% Design og håndverk Vg3 0% 80% 0% 0% 20% Elektrofag Vg1 0% 74% 10% 10% 6% Elektrofag Vg2 0% 86% 0% 8% 5% Studiespesialisering Vg2 0% 80% 10% 0% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 0% 18% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 64% 9% 17% 11% Teknikk og ind. prod. Vg2 6% 77% 3% 9% 6% LILLEHAMMER VGS A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 95% 3% 2% 1% Studiespesialisering Vg2 0% 83% 13% 2% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 77% 21% 1% 1% GJØVIK VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 52% 38% 2% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4% 70% 16% 7% 4% Design og håndverk Vg1 3% 70% 18% 0% 9% Design og håndverk Vg2 0% 83% 17% 0% 0% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 5% 83% 10% 0% 2% Helse- og sosialfag Vg2 1% 69% 23% 1% 6% Helse- og sosialfag Vg3 0% 92% 0% 0% 8% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 83% 15% 0% 2% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 92% 5% 0% 3% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 89% 8% 0% 3% Musikk, dans og drama Vg1 0% 93% 4% 0% 2% Musikk, dans og drama Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 83% 17% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 77% 9% 0% 14% Service og samferdsel Vg2 0% 78% 22% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 95% 4% 0% 1% Studiespesialisering *) Vg2 1% 82% 15% 1% 2% Studiespesialisering *) Vg3 0% 82% 15% 1% 3% *) inkluderer elever på IB-linjen der samtlige elever har fullførtkode B VALLE VGS A B I M S Naturbruk Vg1 11% 63% 20% 4% 2% Naturbruk Vg2 8% 75% 2% 12% 4% Naturbruk Vg3 0% 88% 4% 4% 4% LENA VGS A B I M S Design og håndverk Vg1 23% 54% 0% 15% 8% Design og håndverk Vg2 27% 33% 10% 23% 7% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 16% 51% 13% 9% 11% Helse- og sosialfag Vg2 13% 33% 13% 27% 13% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Idrettsfag Vg1 0% 82% 6% 8% 4% Idrettsfag Vg2 0% 96% 4% 0% 0% Idrettsfag Vg3 2% 81% 9% 6% 2% Service og samferdsel Vg2 10% 30% 0% 30% 30% Studiespesialisering Vg1 0% 93% 2% 4% 2% Studiespesialisering Vg2 2% 79% 12% 5% 2% Studiespesialisering Vg3 0% 76% 9% 12% 3% Teknikk og ind. prod. Vg1 16% 57% 19% 5% 3% Teknikk og ind. prod. Vg2 11% 74% 6% 4% 4% Teknikk og ind. prod. Vg3 X X X X X 20 Melding om kvalitet og aktivitet

21 RAUFOSS VGS A B I M S Elektrofag Vg1 4% 61% 17% 7% 11% Elektrofag Vg2 4% 71% 18% 4% 2% Elektrofag Vg3 0% 78% 17% 6% 0% Helse- og sosialfag Vg1 12% 30% 18% 24% 15% Helse- og sosialfag Vg2 16% 63% 12% 9% 0% Påbygging Vg3 0% 52% 30% 12% 6% Restaurant- og matfag Vg1 20% 45% 16% 5% 14% Restaurant- og matfag Vg2 7% 50% 11% 21% 11% Studiespesialisering Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg2 0% 36% 9% 45% 9% Studiespesialisering Vg3 0% 53% 0% 47% 0% Studiespesialisering Vg4 0% 64% 18% 9% 9% Teknikk og ind. prod. Vg1 6% 50% 11% 22% 11% Teknikk og ind. prod. Vg2 3% 55% 21% 14% 7% Teknikk og ind. prod. Vg3 0% 55% 18% 27% 0% Teknikk og ind. prod. Vg4 0% 82% 12% 6% 0% HADELAND VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 7% 48% 41% 0% 4% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 43% 52% 5% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 X X X X X Design og håndverk Vg1 18% 53% 24% 3% 3% Design og håndverk Vg2 X X X X X Design og håndverk Vg3 X X X X X Elektrofag Vg1 0% 76% 0% 16% 8% Elektrofag Vg2 0% 64% 29% 0% 7% Elektrofag Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 17% 54% 20% 0% 9% Helse- og sosialfag Vg2 0% 94% 0% 6% 0% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Idrettsfag Vg1 0% 87% 2% 9% 2% Idrettsfag Vg2 0% 79% 5% 14% 2% Idrettsfag Vg3 0% 76% 24% 0% 0% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 88% 0% 6% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 89% 0% 11% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 83% 8% 0% 8% Påbygging Vg3 0% 68% 19% 6% 6% Restaurant- og matfag Vg1 0% 86% 0% 7% 7% Restaurant- og matfag Vg2 9% 82% 0% 0% 9% Restaurant- og matfag Vg3 X X X X X Service og samferdsel Vg1 0% 84% 3% 9% 3% Service og samferdsel Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 94% 0% 3% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 11% 1% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 16% 1% 1% Teknikk og ind. prod. Vg1 22% 42% 8% 6% 22% Teknikk og ind. prod. Vg2 23% 62% 5% 3% 8% Videregående opplæring 21

22 DOKKA VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 16% 58% 21% 0% 5% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 13% 33% 53% 0% 0% Design og håndverk Vg1 29% 52% 14% 0% 5% Elektrofag Vg1 0% 94% 6% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 86% 14% 0% 0% Elektrofag Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 3% 59% 25% 3% 9% Helse- og sosialfag Vg2 10% 75% 15% 0% 0% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 38% 31% 3% 28% Service og samferdsel Vg2 0% 61% 33% 0% 6% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 12% 0% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 79% 18% 0% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 81% 15% 0% 4% Teknikk og ind. prod. Vg1 19% 63% 13% 0% 6% Teknikk og ind. prod. Vg2 0% 55% 36% 0% 9% Statlige midler til tettere oppfølging av elever I 2009 og har Kunnskapsdepartementet bevilget midler til tettere oppfølging av elever i videregående opplæring. Målet er at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Oppland fylkeskommune har i fått 1,5 mill kr til tiltak som skal bidra til målet nås. Skolene har brukt midlene til å opprette "fullføre og bestå"- grupper i matematikk og i andre fag der det er behov for ekstra innsats. Et annet tiltak har vært spesiell tilrettelegging for minoritetsspråklige der det blant annet er blitt gitt tilbud om leksehjelp og ekstra timer i fag utover særskilt norskopplæring. Rapporten fra tiltak iverksatt våren viser at flere klarte å gjennomføre Vg1 med bestått i alle fag enn det som man skulle forvente etter halvårsvurderingen i januar. VALDRES VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 6% 69% 19% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7% 85% 7% 0% 0% Design og håndverk Vg1 5% 89% 0% 0% 5% Elektrofag Vg1 0% 77% 23% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 87% 4% 0% 9% Helse- og sosialfag Vg1 3% 71% 18% 6% 3% Helse- og sosialfag Vg2 15% 48% 21% 9% 6% Idrettsfag Vg1 0% 89% 7% 2% 2% Idrettsfag Vg2 0% 86% 14% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 74% 26% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 58% 39% 0% 3% Restaurant- og matfag Vg1 7% 79% 14% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg2 21% 50% 29% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 X X X X X Service og samferdsel Vg2 0% 27% 45% 9% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 89% 11% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 76% 24% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 92% 6% 2% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 81% 8% 0% 12% Teknikk og ind. prod. Vg2 10% 74% 16% 0% 0% A B I M S HELE FYLKET SAMLET 3% 74% 12% 5% 5% Tabell 3.11 Fullførtkoder pr skole, utdanningsprogram og nivå 22 Melding om kvalitet og aktivitet

23 3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Nedenfor presenteres læringsresultater i videregående trinn 1 (Vg1) skoleåret 2009/ for elever som avsluttet grunnskolen i Alle elever får ved avsluttet skoleår i videregående skole en fullførtkode. Læringsresultat måles i andel av elevene fordelt på fullførtkoder. Følgende fullførtkoder er brukt i oversikten: A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i 1 eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag (ny i ) S Sluttet i løpet av skoleåret Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud og som sluttet før er ikke med i statistikken. I 2009 og er fullføringsgrad pr grunnskole gjort tilgjengelig for kommunene som skoleeier. Diagram 3.8 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Oppland Avlagte fag-/svenneprøver Tabell 3.12 viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperiode er fra 1.10 til for årene For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøve i, se Kandidattype Lærlinger/lærekandidater Elever Totalt År MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B , % , , % , % , % ** 89,5 9 4 * 69, ** 89 % Tabell 3.12 Avlagt fag-/svenne-/kompetanseprøve etter kandidattype Karakterskala: IB = Ikke-bestått, B = Bestått, MB = Bestått meget godt * inkl 1 som har bestått fagprøve, men som har ikke-bestått i inntil 2 fellesfag ** inkl 13 som har bestått fagprøve, men som har ikke-bestått i inntil 2 fellesfag Videregående opplæring 23

24 3.1.7 Karakterer Etter fylkesopplæringssjefens mening gir presentasjon av fullførtkoder (3.1.4) et bedre uttrykk for læringsresultat enn presentasjon av karakterer. Det er 2 hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. På den annen gir fullførtkode B (bestått) ingen informasjon om nivået til eleven utover at alle fag er bestått, dvs med karakteren 2 eller bedre. Karakterstatistikker kan derfor gi utfyllende informasjon om læringsresultater Gjennomsnittskarakter I tabellen nedenfor vises gjennomsnittskarakter pr utdanningsprogram for alle trinn på hver skole. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA Gj.snitt Design og håndverk Vg1 X Design og håndverk Vg2 X Helse- og sosialfag Vg1 3,38 Helse- og sosialfag Vg2 X Idrettsfag Vg1 3,87 Idrettsfag Vg2 3,85 Idrettsfag Vg3 3,88 Naturbruk Vg1 X Naturbruk Vg2 X Naturbruk Vg3 X Påbygging Vg3 3,29 Restaurant- og matfag Vg1 3,06 Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,39 Service og samferdsel Vg2 3,21 Studiespesialisering Vg1 3,96 Studiespesialisering Vg2 3,99 Studiespesialisering Vg3 3,24 Teknikk og industriell prod. Vg1 X Teknikk og industriell prod. Vg2 X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 X Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg1 3,84 Studiespesialisering Vg2 3,41 Studiespesialisering Vg3 3,87 Teknikk og industriell produksjon Vg1 2,41 Teknikk og industriell produksjon Vg2 X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,02 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Studiespesialisering Vg1 3,81 Studiespesialisering Vg2 3,98 Studiespesialisering Vg3 3,95 VINSTRA VGS Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,49 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,42 Elektrofag Vg1 3,29 Elektrofag Vg2 3,76 Elektrofag Vg3 3,42 Helse- og sosialfag Vg1 3,17 Helse- og sosialfag Vg2 3,42 Medier og kommunikasjon Vg1 3,53 Medier og kommunikasjon Vg2 3,67 Medier og kommunikasjon Vg3 2,97 Musikk, dans og drama Vg1 4,20 Musikk, dans og drama Vg2 3,84 Musikk, dans og drama Vg3 3,78 Påbygging Vg3 2,99 Studiespesialisering Vg1 4,24 Studiespesialisering Vg2 4,38 Studiespesialisering Vg3 4,36 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,21 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,91 24 Melding om kvalitet og aktivitet