Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melding om kvalitet og aktivitet 2014"

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget

2 2 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på ett av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 ( ), På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og at alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier.

3 Melding om kvalitet og aktivitet Innhold 1. Melding om kvalitet og aktivitet Bakgrunn Meldingens formål og hensikt Tilstanden i videregående opplæring Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen Oppsummering av funn i Melding om kvalitet og aktivitet for 2014 sett i lys av fokusområdene Kvalitetssystemet Lovkrav Oppfølging av de videregående skolene Årshjul oppfølging av de videregående skolene Lærerevaluering Elevundersøkelsen Skolebilder Styringsdialog Kvalitetsgrupper Oppfølging av lærebedriftene Årshjul for oppfølging av lærebedriftene Årlig rapportering fra lærebedrifter Lærlingundersøkelsen Bedriftsbilder Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Årshjul oppfølging av karrieresentrene Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Tilsyn og revisjon Prioritert innsats for videregående opplæring Økt læringsutbytte Innledning Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret Sentralgitt eksamen Resultat avlagt prøver i lærebedrift Avlagt fag- og svenneprøver Avlagt kompetanseprøver Fravær Vurdering for læring for Elevundersøkelsen Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen Årlig rapportering fra lærebedrifter Lærlingundersøkelsen Helsefremmende videregående skoler... 29

4 4 Videregående opplæring Kompetanseheving IKT i opplæringen Oppsummering økt læringsutbytte Økt samarbeid skole arbeidsliv Innledning Samfunnskontrakten Utfordringer i offentlig sektor Vekslingsmodellen Lærings- og utviklingsteam (LUT) Prøvenemndens rolle og ansvar i kvalitetssikring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune Lektor II Internasjonalt Servicekontor (IS) Oppsummering økt samarbeid skole-arbeidsliv Økt gjennomføring Innledning Fra «Ny GIV» til «Program for bedre gjennomføring» FYR fellesfag, yrkesretting og relevans Oppfølgingsprosjekt Gjennomføringsbarometeret Gjennomføringstall fra SSB ungdomsopplæringen Elever som avbryter opplæringen Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter Fullføringsgrad per skole Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Påbygging fullføringsgrad Overganger Omvalg og repetisjon Sommerskolen Kvalifiseringskurs til læreplass Inntak etter individuell vurdering Spesialundervisning Grunnkompetanse Oppsummering økt gjennomføring Statistikk fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Formidling av søkere til lærekontrakt læringer Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater Alternativ Vg3 i skole Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger... 70

5 Melding om kvalitet og aktivitet Statistikk for praksiskandidater Samfunnskontrakten Antall godkjente lærebedrifter per fag Opplæring i institusjon Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjon Opplæring til barn og unge innlagt i helseinstitusjoner Fengselsundervisning Elevtjenesten Utdannings- og yrkesrådgiving (UoY) Sosialpedagogisk rådgiving Skolehelsetjenesten Oppfølgingstjenesten Oversikt over målgruppen Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Eksamenskontoret Elev- og lærlingombud Søker- og elevstatistikk Generelt om inntaket skoleåret Ikke søkt i inntaket Ikke svart eller takket nei til plass Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler per Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland Geografisk fordeling av elevene Elever per skole og programområde Karriere Oppland Innledning Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen for voksne som ikke har bestått videregående opplæring i ungdomsopplæringen Oversikt over gjennomføring, antall deltakere i opplæring og karriereveiledning i Karriere Oppland Folkehøgskolene Fagskolen Innlandet Skolerapporter Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret

6 6 Videregående opplæring 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Vinstra vidaregåande skule Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole-Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Gausdal videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Lillehammer videregående skole avd. Mesna Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Lillehammer videregående skole avd. Nord Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter

7 Melding om kvalitet og aktivitet Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Lillehammer videregående skole avd. Sør Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog Lillehammer vgs alle avd: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Gjøvik videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Valle videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Lena videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Raufoss videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret

8 8 Videregående opplæring 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Hadeland videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Dokka videregående skole Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Valdres vidaregåande skule Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger ordinær progresjon skoleåret Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret per utdanningsprogram Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skoleåret Antall søkere og elever per per utdanningsprogram og nivå Karrieresenterrapporter Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til generell studiekompetanse Karriereveiledning Høgere utdanning

9 Melding om kvalitet og aktivitet Annen aktivitet Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til generell studiekompetanse Karriereveiledning Høgere utdanning Annen aktivitet Karrieresenteret Lillehammer Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til generell studiekompetanse Karriereveiledning Høgere utdanning Annen aktivitet Karrieresenteret Gjøvikregionen Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til generell studiekompetanse Karriereveiledning Høgere utdanning Annen aktivitet Karrieresenteret Hadeland Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til generell studiekompetanse Karriereveiledning Høgere utdanning Annen aktivitet Karrieresenteret Valdres Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til generell studiekompetanse Karriereveiledning Høgere utdanning Annen aktivitet Referanser

10 10 Videregående opplæring 1. Melding om kvalitet og aktivitet Bakgrunn Årlig rapportering om tilstanden i den videregående opplæringa er et lovkrav i opplæringslovens I 2. ledd heter det blant annet: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ).» Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler etter drøftinger i Fylkestinget i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). 1.2 Meldingens formål og hensikt Melding om kvalitet og aktivitet er et viktig dokument i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. Meldingen er bygd opp rundt prioriterte fokusområder for videregående opplæring for Den gir i hovedsak et bilde på tilstanden tilbake i tid, og belyser og synliggjør hvilken aktivitet som har vært gjort i skoleåret Flere av tiltakene er videreføring av arbeid som er startet opp tidligere og som er i kontinuerlig drift og danner grunnlag for aktivitet også fremover. Lovens krav setter fokus på at læringsresultat, frafall og læringsmiljø skal belyses, jf. opplæringslovens i tillegg belyses fastsatte fokusområder for 2014: Økt læringsutbytte (kap.3.1) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.2) Økt gjennomføring (kap.3.3) I alt kvalitetsarbeid er det viktig å ha oversikt over tilstanden, reflektere over status og hvilke endringer som må gjøres for å heve kvaliteten i arbeidet på alle nivå. 1.3 Tilstanden i videregående opplæring Fylkestinget har i FT 78/12 «Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring» definert kvalitet i opplæringen slik: «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentlig virksomhet får dekka sine kompetansebehov.» Videregående opplæring skal gi alle elever og lærlinger/lærekandidater et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Et godt læringsmiljø er viktig for at ungdom skal utvikle kunnskap, kompetanse og verdier, noe som gir et godt utgangspunkt for livslang læring. Å se opplæringen i et livslangt perspektiv er viktig for å kunne utvikle kunnskap og holdninger til et arbeidsliv i stadig endring. Av ulike årsaker oppnår enkelte ungdommer ikke full studie- eller yrkeskompetanse etter videregående opplæring. Når tilstanden i videregående opplæring i Oppland skal beskrives er det naturlig å analysere i hvilken grad det skjer en endring i retning nasjonal og lokal målsetting om økt gjennomføring, jf. Økt gjennomføring, kap Både hos fylkesopplæringssjefen, i styringsdialogen med videregående skoler, (kap.2.2.5), gjennom oppfølgingen av de godkjente lærebedriftene (kap.2.3), og gjennom oppfølging av Karrieresentrene (kap. 2.5) er oppnådde resultater gjenstand for refleksjon over egen praksis, evaluering og endring. Dette danner grunnlag for videre mål og oppfølging.

11 Melding om kvalitet og aktivitet Nedenfor gis en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og hvordan disse har utviklet seg over tid både i ungdomsopplæringen. Tilsvarende kvalitetsindikatorer fremgår i kap for Karriere Oppland som har ansvar for at voksne over 25 år bl.a. får mulighet til å gjennomført videregående opplæring Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen Kvalitetsindikatorene er hentet fra tre ulike datakilder, SSB, KOSTRA og fra lokal Vigo-database. Tall fra SSB Statistisk sentralbyrå (SSB) er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Tabellen nedenfor gir en historisk oversikt over relevante kvalitetsindikatorer fra SSB og i hvilken grad de har endret seg i over tid. Tallene viser status etter fem år for elever som startet i videregående opplæring høsten 2005 til 2008 Tallene for 2008-kullet er publisert i juni Kvalitetsindikator kullet kullet kullet kullet Tendens målt mot 2007-kullet Kapittel Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 56 % 56 % Uendret Fullført og bestått på mer enn normert tid 13 % 13 % 11 % 14 % Fremgang = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % Fremgang På landsbasis har den samlede gjennomføringsgraden økt fra 69 % til 70 %, se kap for mer detaljert informasjon. Tall fra lokal Vigo-database Tabellen nedenfor gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og hvordan de har endret seg over tid fra skoleåret 2010/2011 til 2013/2014. Tallene er hentet fra lokal Vigo-database. Kvalitetsindikator 2010/ / / /2014 Tendens målt mot skoleåret 2012/2013 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Fravær Elever som avbryter opplæringen 10,9 dager 21 timer Kapittel 77 % 79 % 79 % 82 % Fremgang ,7 dager 18,5 timer 11,46 dager 21,27 timer 9,9 dager 19,86 timer Fremgang ,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % Avbrudd øker Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 Tilbakegang Andel søkere som får læreplass **) Antall personer på ordninger for planlagt grunn-kompetanse Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år 87 % 84 % 85 % 81 % Tilbakegang Tilbakegang % 36 % 31 % 38 % Fremgang *) Heving av lærekontrakter i Oppland, både fra Oppland og andre fylker. Fra og med meldingen i 2014 ses hevinger av lærekontrakter i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/ /2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Andel av totalte søkere til læreplass i Oppland, både fra Oppland og andre fylker.

12 12 Videregående opplæring Tall fra KOSTRA Annen statistikk som også er relevant å trekke frem er KOSTRA-tall som står for Kommune-Stat-Rapportering. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om fylkeskommunal virksomhet sett i forhold til landsgjennomsnittet. KOSTRA tall er knyttet til et kalenderår og ikke til skoleår. Tabellen gir relevante nøkkeltall over tid. Andelen av personer år som er i videregående alder Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Oppland 2010 Hele landet 2011 Oppland 2011 Hele landet 2012 Oppland 2012 Hele landet 2013 Oppland ,4 % 91,5 % 91,8 % 91,8 92,8 91,8 92,5 98,2 % 97,7 % 98,9 % 97,8 99,2 97,8 98,9 42,3 % 42,5 % 42,2 % 45,4 47,6 44,8 45,9 9,3 8,8 9,1 8,8 9,4 8,9 10,2 Brutto driftsutgifter per elev Mer informasjon om KOSTRA se: 1.4 Oppsummering av funn i Melding om kvalitet og aktivitet for 2014 sett i lys av fokusområdene Fokusområde Økt læringsutbytte Karakterstatistikken viser at gjennomsnittskarakteren for elevene i de videregående skolene i Oppland har hatt en svak økning fra 2013 til 2014, mens gjennomsnittlig eksamenskarakter viser en svak nedgang. Det er også noen flere lærlinger som ikke har bestått fagprøven. Det har vært en nedgang i elevenes fravær. Det gjelder både timefraværer og dagfraværet. Lærernes vurdering av elevene underveis i opplæringen har også blitt bedre. Det er færre elever som klager på standpunktkarakteren. Det har vært gjennomført flere kompetansehevingstiltak både for lærere, skoleledere og aktører i fagog yrkesopplæringen. Andelen bedrifter som deltar på kurs for å øke kompetansen til å ta imot lærlinger og gi dem god støtte og veiledning underveis i læretiden har økt. Lærlingeundersøkelsen viser en svak tilbakegang på noen temaer, men hovedinntrykket er fortsatt veldig positivt. Det er mange som opplever faglige utfordringer og er godt fornøyde med opplæringen i bedrift. Det er også flere lærlinger som melder om at det er godt fornøyde med forberedelsene i skolen til opplæringen i bedrift. Elevundersøkelsen fra 2013 gir også positive tilbakemeldinger på trivsel, mestring og faglige utfordringer. På den andre siden melder de om at motivasjon og egen innstas i læringsarbeidet kan bli bedre. Det samme gjelder arbeidsro og medvirkning til hvordan opplæringen bør legges opp og gjennomføres.

13 Melding om kvalitet og aktivitet Fokusområde Økt samarbeid skole/bedrift Samfunnskontraktens målsetting om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til 2015, er nådd i Oppland. Antall læreplasser har økt fra 630 i 2011 til 756 i september Samtidig som det blir flere læreplasser, er det en utfordring at denne veksten kommer hovedsakelig i privat sektor. I offentlig sektor er det en utfordring at det tas inn få læringer, blant annet i helsearbeiderfaget. Oppland deltar i utprøving av vekslingsmodellen i fag- og yrkesopplæringen. Tilbakemeldingen fra elevene er positive. De er mer motiverte for opplæringen, og det er mindre fravær både i utdanningsprogram og i fellesfagene. Det er også gode erfaringer med samarbeidet mellom skole og bedrift som er organisert i lærings- og utviklingsteam. Dette samarbeidet øker felles forståelse av hele fagopplæringssystemet og egen rolle og ansvar. Internasjonalt servicekontor på Gjøvik legger til rette for at lærlinger kan ta deler av læretiden i bedrift i utlandet. I 2014 er det 49 lærlinger som benytter seg av denne ordningen og skaffer seg verdifull kompetanse. Fokusområde - Økt gjennomføring Gjennomføringen i den videregående opplæringen i Oppland har økt. Målt etter fem år har andelen som har gjennomført videregående opplæring økt fra 67 % (2007-kullet) til 70 % (2008-kullet). Andelen elever som fullfører og består et helt skoleår har økt fra 79 % i skoleåret til 82 % i skoleåret Andelen som gjennomfører innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram har økt fra 52 % til 56 %, dette er en positiv tendens. Det er også flere gutter enn før som gjennomfører opplæringen. Likevel er det en for stor andel innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram (44 %) som ikke består og gjennomfører videregående opplæring. Andelen elever som går direkte ut i læreplass etter Vg2 har økt fra 31 % til 38 %. Samtidig er det færre elever som søker overgang fra Vg2 til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dette er redusert fra 28 % til 20 %. På den andre siden er noen flere elever som avbryter opplæringen enn tidligere. Dette tallet er økt fra 3,9 % til 4,3 %. Enkelte utdanningsprogram har bekymringsfullt mange elever som avbryter opplæringen underveis i skoleåret. Det har også vært en økning i antall hevede lærekontrakter, fra 67 hevede kontrakter i 2013 til 81 kontrakter i Kvalitetssystemet 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. Fylkeskommunen skal ha systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4.

14 14 Videregående opplæring Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at kvalitetssystemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Kvalitetssystemet skal i tillegg til å sikre oppfølging av lov og forskrift, gi rammer for styringsdialogen med skoler/lærebedrifter. Kvalitetsarbeidet skal være i en kontinuerlig prosess gjennom året. RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument legges til grunn for utarbeidelse av skolenes handlingsplaner og lærelærebedriftenes interne opplæringsplaner. Fylkesopplæringssjefen sjekker ut/vurderer gjennom styringsdialogen med skoler/lærebedrifter. Eventuelle avvik skal korrigeres og tas med inn i arbeidet med neste års planer. Fylkesopplæringssjefen har fokus på å bidra til gode prosesser knyttet til arbeidet med kvalitet både på skoler, karrieresentre og lærebedrifter. Fylkesopplæringssjefen vil følge opp dette arbeidet i 2015, blant annet ved oppfølging av Ny GIV gjennom KD sitt program for bedre gjennomføring og deltagelse i KS sitt kvalitetsnettverk. Politikere og administrasjon vil delta i KS sitt skoleeierprogram høsten 2014 og våren 2015, her vil det blant annet være fokus på fylkestinget sin rolle som reell skoleeier. 2.2 Oppfølging av de videregående skolene Årshjul oppfølging av de videregående skolene. Desember Januar april April juni Juli August Oktober November Vedtak RHP i fylkestinget «Melding om kvalitet og aktivitet» legges frem for fylkestinget Fylkesopplæringssjefen vedtar fokusområder for kommende kalenderår og skoleår «Skolebilder» publiseres Skolebesøk Oppfølgingspunkt fra skolebesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Fylkesopplæringssjefen deltar på ledermøte på skolene tema: neste års handlingsplan Skolene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i Elevundersøkelsen og Lærerevalueringen, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og «Skolebilder» og oppfølgingspunkt fra skolebesøk. Rapportering fra foregående skoleår, frist 1. juli Ferdigstillelse av handlingsplaner til skolestart, frist 20. august Rektormøte tilbakemelding på handlingsplan Elevundersøkelsen gjennomføres

15 Melding om kvalitet og aktivitet Lærerevaluering Formålet med lærerevaluering er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Oppland har utviklet en egen undersøkelse for dette formålet, men den er ikke gjennomført de to siste årene. Hovedårsaken til dette var i fjor en omlegging av tidspunktet for den nasjonale elevundersøkelsen fra vår til høst. Det er nå utviklet en nasjonal lærerundersøkelse som Oppland vurderer å ta i bruk i stedet for vår egenproduserte undersøkelse. Fordelen med den nasjonale undersøkelsen er at vi da får generert rapporter på en enkel måte. Dersom vi tar i bruk den nasjonale undersøkelsen, blir første evaluering gjennomført våren Elevundersøkelsen Hvert år gjennomfører Utdanningsdirektoratet elevundersøkelsen. Undersøkelsen er lovpålagt og den er obligatorisk for alle elever på 7. trinn, 10. trinn og Vg1, og den gjennomføres i høstsemesteret. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt for å analysere og utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Data fra elevundersøkelsen publiseres på I skoleåret ble elevundersøkelsen for første gang gjennomført i høstsemesteret, mot tidligere hvor elevene besvarte spørsmålene på våren. Undersøkelsen har vært gjenstand for revisjon med nye og forenklede spørsmål, men fortsatt med hovedfokus på elevenes læringsmiljø. I Oppland gjennomførte alle de videregående skolene elevundersøkelsen høsten I tillegg til at alle elevene på Vg1 må gjennomføre undersøkelsen, har fylkesopplæringssjefen i Oppland besluttet at også alle elevene på Vg2 skal delta i elevundersøkelsen. Skolene oppfordres også til at elevene på Vg3 svarer på spørsmålene i undersøkelsen. Gjennom Conexus og det nye skoleutviklingsprogrammet PULS blir svarene fra elevundersøkelsen behandlet. Variabler samles i indekser og skolene får et bilde av elevenes oppfatning av læringsmiljøet i de ulike elevgruppene på skolen. Elevundersøkelsen for skoleåret ble gjennomført fra 1. oktober. Resultatene publiseres i uke 6 i Skolebilder Det lages årlig ett skolebilde per videregående skole. Skolebildene er statistikk og vurderinger på et mer detaljert nivå enn Melding om aktivitet og kvalitet, og er av personvernhensyn unntatt offentlighet. Skolebilder skal være til hjelp i kvalitetsarbeidet både for skolene og fylkesopplæringssjefen. Oppland Fylkeskommune har gått til innkjøp av dataverktøyet PULS, som skal gi skolene og skoleeier muligheter til å følge utviklingen på skolen kontinuerlig. Dette gjelder for eksempel elevfravær, gjennomføring og karakterer. Resultater fra elevundersøkelsen ligger også i denne portalen. Det har blitt noen forsinkelser av dataoverføring fra andre systemer og inn i PULS, det er derfor usikkert om PULS kan erstatte skolebildene allerede i Men fylkesopplæringssjefen planlegger at PULS skal erstatte skolebildene som datakilde til bruk i styringsdialogen med skolene Styringsdialog De årlige skolebesøkene er viktige i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert år gjennomføres besøk på alle skoler med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Styringsdialogen/skolebesøkene foregikk i perioden februar april med oppfølgingsbesøk i mai juni. Tema som ble tatt opp var: Gjennomføring, læringsresultater, økt læringsutbytte, samarbeid skole-arbeidsliv. Her inngikk resultat fra Elevundersøkelsen og formidling til læreplass innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Klasseledelse, vurdering og ledere sin oppfølging av lærere var også tema. I 2014 var det spesielt fokus på elever med karakteren 1 eller IV etter 1. termin. Fylkesopplæringssjefen ga alle skolene i oppdrag å iverksette konkrete tiltak mot denne elevgruppen i 2. termin, dette ga resultater som blant annet god gjennomføring på Vg1 våren 2014.

16 16 Videregående opplæring Hensikten med skolebesøkene er å gjøre felles mål tydelige på alle nivå i organisasjonen, samt å iverksette støttende tiltak der skolene har utfordringer. Det ble utarbeidet prioriterte oppfølgingspunkter for den enkelte skole som fremgår under kapittel 9. Skolerapporter. Fra 2012 har fylkesopplæringssjefen fulgt opp skolebesøket ved å delta på et ledermøte ved de videregående skolene i tillegg til skriftlig tilbakemelding. Temaet på ledermøtet har vært oppfølgingspunktene etter skolebesøket samt arbeidet med neste skoleårs handlingsplan Kvalitetsgrupper Fylkesopplæringssjefen etablerte i 2013 ei kvalitetsgruppe internt på fagenheten, med oppdrag om å koordinere nasjonale og fylkeskommunale bestillinger rettet mot bedre kvalitet i videregående opplæring. Fra august 2014 er det etablert kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene, skolene vil bli tilført noe ekstra ressurser til dette arbeidet i perioden Hovedmålet er at kvalitetsgruppene hos fylkesopplæringssjefen og ved de videregående skolene i Oppland, skal være møteplasser og verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers gjennomføringsgrad i tråd med politisk vedtatte kvalitetsmål, jf. Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for Gjennom en ny arbeidsform er det et mål at kvalitetsgruppene skal bidra til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarena. Nasjonale bestillinger gjennom KS sitt kvalitetsnettverk og KD sin videreføring av Ny GIV (Program for bedre gjennomføring) vil bli koordinert og fulgt opp gjennom det etablerte systemet med kvalitetsgrupper. 2.3 Oppfølging av lærebedriftene Årshjul for oppfølging av lærebedriftene Hele året Januar Februar Mars April Juni August Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold Fagprøveadministrasjon. Oppfølging opplæringskontorer Kontinuerlig oppdatert lærebedriftsoversikt finnes på Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev Oppfølging gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor. Utarbeide bedriftsbilder per opplæringskontor som grunnlag for kvalitetsarbeid. Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder. Kompetanseheving for nye prøvenemnder. Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november. Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på lærebedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering». Oppfølging av øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter». Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av funn fra Lærlingundersøkelsen. Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering». Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad. Revidere lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Liste over fag-/svenneprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder.

17 Melding om kvalitet og aktivitet Oktober November Desember Melding om kvalitet og aktivitet. Lærlingundersøkelsen gjennomføres. Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomføres. Utsjekk av hvilke lærebedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovas 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. Oppland benytter en egenutviklet, nettbasert spørreundersøkelse til dette formålet. Både lærebedrifter med egen godkjenning og opplæringskontorer deltar. Opplæringskontorene svarer på undersøkelsen på vegne av alle sine medlemsbedrifter mens lærebedrifter med egen godkjenning kun svarer på vegne av sin bedrift. Undersøkelsen gjennomføres i desember hvert år og resultatene følges opp i perioden januar-april. Årlig rapportering er en viktig kvalitetsindikator og et verktøy for prioritering og planlegging av aktiviteter, spesielt i forhold til lærebedrifter som ikke er organisert gjennom et opplæringskontor. Årlig rapportering er også en viktig kanal for regelmessig kontakt mellom lærebedriftene og fylkeskommunen. Spørsmålene som skal besvares handler i hovedsak om hvilke interne kvalitetssikringssystemer lærebedriften har etablert for å sikre at opplæringen og vurderingen av lærlinger skjer på best mulig måte. Undersøkelsen skal også kartlegge hvilken kompetanse lærebedriftene er i besittelse av i forhold til å ta ansvar for opplæring av lærlinger Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som administreres av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres årlig. Lærlinger som er inne i sitt andre opplæringsår blir invitert til å svare. Undersøkelsen skal gi informasjon om lærings- og arbeidsmiljøet slik lærlingen selv oppfatter det. Målet er blant annet å identifisere områder hvor kvaliteten i opplæringen kan forbedres. Resultater fra årets gjennomføring presenteres i kapittel Bedriftsbilder Bedriftsbilder er et dokument som utarbeides årlig per opplæringskontor og skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i dialog og oppfølging av opplæringskontorene. Bedriftsbilder skal også fungere som et verktøy som opplæringskontorene kan bruke for kvalitetssikring av data som ligger hos fylkesopplæringssjefen, og som har betydning for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Av alle inngåtte læreog opplæringskontrakter i Oppland er omtrent 70 % skrevet med opplæringskontor. Bedriftsbilder utarbeides ved årsskiftet før veilednings- og oppfølgingsbesøkene starter. Fylkesopplæringssjefen ønsker at bedriftsbildene behandles i opplæringskontorenes styrer. Bakgrunnen for dette er at fylkesopplæringssjefen mener bedriftsbildene er et godt verktøy for å øke kvaliteten i opplæringen i lærebedrift. Fylkesopplæringssjefen registrerer at enkelte opplæringskontorer styrebehandler og gjør vedtak i forhold til informasjonen som blir presentert i bedriftsbildene, mens andre velger dette bort. Fylkesopplæringssjefen ønsker å presisere at bedriftsbildene bør ha fokus i opplæringskontorenes kvalitetsarbeid og at bedriftsbildene bør styrebehandles. Fylkesopplæringssjefen vil følge dette opp i samtaler med opplæringskontorene.

18 18 Videregående opplæring Bedriftsbildene inneholder blant annet: Oversikt over løpende lære- og opplæringskontrakter per dags dato samt for siste fem år, kontrakter som er blitt hevet de siste fem år og såkalte uavklarte læreforhold (for eksempel lange avbrudd, læretid gått ut men kandidat er ikke oppmeldt). Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver med resultat for de siste fem år. Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter. Resultater fra lærlingundersøkelsen Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Fagopplæringskontoret har gjennomført møter med eksterne samarbeidspartnere som lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, Lærlings- og utviklingsteam (LUT), arbeidslivets parter, og sentrale myndigheter. Fylkeskommunens overordnede resultatmål har vært førende for prioriteringer og innhold i møtene. Det har vært gjennomført møter med politisk og administrativ ledelse i 20 av 26 kommuner (per 1. november 2014), der tema har vært manglende inntak av lærlinger i offentlig sektor. Mange kommuner signaliserer at de ønsker å rekruttere fra høyskolenivå (sykepleier og barnehagelærer) til ledige stillinger, noe som bekymrer Fylkesopplæringssjefen og politisk nivå i Oppland fylkeskommune. Fagopplæringsleder og leder for Komité for opplæring og kompetanse har deltatt i møtene sammen med rådgivere fra Fagopplæringskontoret. Fagopplæringskontoret har deltatt på rådgivermøter i alle regioner for å gi informasjon om fag- og yrkesopplæring og tilgang til læreplasser innenfor ulike bransjer. Aktivitet og oppfølging overfor opplæringskontorer og skoler har også blitt økt sammenlignet med tidligere år. Målet med dette arbeidet har to hovedfokus: Kvalitet på opplæring Økt inntak av lærlinger 2.4 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Årshjul oppfølging av karrieresentrene Januar Februar Mars Mai Mai juni Juli August September Oktober november November desember Rapportering forrige år Justere handlingsplan etter vedtak i fylkestinget Frist for handlingsplaner Ledermøte tilbakemelding på handlingsplan Rapportering 1. tertial Dialogmøter økonomi Forberedelse til resultatmål og tiltak neste år (RHP) Rapportering 2. tertial Oppfølging rapportering 2. tertial Senterbesøk Oppfølgingspunkt fra senterbesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Karrieresentrene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for forrige år med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og oppfølgingspunkt fra senterbesøk. Innhente innspill til handlingsplan fra kompetanseforum

19 Melding om kvalitet og aktivitet Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Fylkesopplæringssjefen gjennomfører hvert år senterbesøk på det enkelte karrieresenter, hovedfokuset er kvalitet i opplæringen og tall på gjennomføring. Sentrenes handlingsplaner og budsjett blir også gjennomgått. Gjennom disse besøkene og dialogmøter, sikres det at både lokale mål, sentrale rammer og administrative og politiske mål på fylkesnivå blir forankret og fulgt opp. 2.5 Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland gjennomførte våren 2014 tilsyn med Oppland fylkeskommune knyttet til 9a i opplæringsloven, og skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. I dette tilsynet var det spesielt fokus på skolens forebyggende arbeid, skolens individuelle handlingsplikt og skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg. Tilsynet ble gjennomført på Gjøvik videregående skole. Fylkesmannen konkluderte i tilsynet med at Gjøvik videregående skole overholder handlingsplikten og vedtaksplikten, arbeider helhetlig og systematisk med å involvere og engasjere elevene i skolens arbeid med å sikre elevenes rettigheter etter 9a-1, skolens råd og utvalg er opprettet og sammensatt i henhold til lovens krav og skolen etterlever lovens krav til brukermedvirkning. Det ble i tilsynet ikke avdekket ulovlige forhold knyttet til temaene for tilsynet. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Oppland fylkeskommune høsten 2014, denne gang på Hadeland videregående skole. I foreløpig tilsynsrapport er det ikke avdekket avvik i forhold til elevens utbytte av opplæringen. Når det gjelder forvaltningskompetanse, ble det avdekket to lovbrudd. Dette gjelder forhold knyttet til manglende paragrafhenvisning i forvaltningsloven i forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning og manglende enkeltvedtak i forhold til særskilt språkopplæring. Fylkeskommunen vil følge opp disse to punktene slik at lovbrudd unngås i fortsettelsen. I oktober varslet Fylkesmannen et nytt tilsyn med Oppland fylkeskommune i forhold til opplæringslova kapittel 9a og 11. Dette tilsynet gjennomføres ved Lillehammer videregående skole avdeling Nord, og tilsynsområdet er skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens forebyggende arbeid etter opplæringsloven 9a4 jfr. 9a-3 første ledd Skolens individrettede handlingsplikt etter opplæringsloven 9a-3 andre og tredje ledd Skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg etter opplæringsloven 9a-5, 9a-6 og kapittel 11. Revisjon Det er gjennomført to aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til videregående opplæring i 2014: Språkopplæring til språklige minoriteter Evaluering av byggeprosessen ved Hadeland videregående skole

20 20 Videregående opplæring Når det gjelder språkopplæring til språklige minoriteter, er dette prosjektet ikke ferdigstilt ennå. Aktuelle problemstillinger det søkes svar på i dette prosjektet er: Hvordan blir behovet for særskilt språkopplæring til minoritetsspråklige elever kartlagt? I hvilken grad blir regelverket knyttet til kartlegging av minoritetsspråklige elever etterlevd? Forvaltningsrevisjonsrapporten fra evaluering av byggeprosessen ved Hadeland videregående skole ble behandlet i Fylkestinget i oktober. 3. Prioritert innsats for videregående opplæring Videregående opplæring er en viktig del av fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og i Regionalt handlingsprogram (RHP) for 2014 som ble vedtatt i fylkestinget i desember 2013, er det formulert flere mål for å øke kvaliteten i den videregående opplæringen: Styrke skolenes kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Styrke fag- og yrkesopplæringen Styrke kommunenes og bedriftenes kunnskap om de tilbud og den rollen Karriere Oppland har i arbeidet med å øke kompetansen i fylket Styrke kompetansebygging i bedrifter Styrke kompetanse i alle ledd i verdikjeden innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument FR-sak 59/14 er inndelt på samme måte som RHP og inneholder tiltak for å svare opp målene og budsjettprioriteringene vedtatt av fylkestinget. I tillegg skal det være fokus på operasjonalisering av føringer for prioritert innsats gjennom Strategiplanen for videregående opplæring vedtatt av fylkestinget i desember 2013: «Videregående opplæring er et viktig fundament for studier og arbeid og læring gjennom hele livet. Fylkestinget har bedt om en strategi for videregående opplæring som skal peke ut retningen for viktige veivalg i den videregående opplæringen i Oppland. Planen fokuserer på kvalitet i opplæringen i skole og bedrift, riktig kompetanse i ulike roller og funksjoner og strukturelle grep tilpasset finansieringssystemet. Strategien vil bli tatt inn i det videre arbeidet til fylkesopplæringssjefen.» I mai 2014 vedtok fylkesutvalget Strategisk kompetanseutviklingsplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune for som bygger på føringer gitt i strategiplanen for videregående opplæring. Kompetanseutviklingsplan og tiltak er viktig for å nå overordnede målsettinger. I planen er det et spesielt fokus på klasseledelse og undervisningsledelse, og det gis følgende definisjon av kompetansebegrepet: «Kunnskap, ferdigheter, evner, holdninger og motivasjon som gjør det mulig å utføre funksjoner og oppgaver i tråd med definerte forventninger, krav og mål.» Regional handlingsprogram og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument er rettet inn på mål og tiltak per kalenderår. Melding og kvalitet og aktivitet for 2014 viser i hovedsak resultater for skoleåret Likevel synes det naturlig å se skoleresultatene opp mot mål og tiltak i våre styringsdokumenter, RHP og gjennomføringsdokumenter.

21 Melding om kvalitet og aktivitet For å øke kvaliteten på videregående opplæringen har Oppland fylkeskommune videreført de tre fokusområder for virksomheten fra 2013: Økt læringsutbytte (kap. 3.1.) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap. 3.2.) Økt gjennomføring (kap. 3.3) Fylkesopplæringssjefens årsplan og skolenes handlingsplaner bygges opp rundt disse tre fokusområder. Hensikten med fokusområder er å prioritere opplæringssektorens arbeid og sikre at alle fokuserer på de samme temaene. I dette kapittelet vil resultater på fylkesnivå bli presentert. Resultat for den enkelte skole finnes under kapittel 15 Skolerapporter, mens resultatene for det enkelte karrieresenteret er presentert i kapittel Økt læringsutbytte Innledning I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 er det satt følgende mål for økt læringsutbytte: Læringsutbytte mål i karaktersnitt er økt Antall fag som ikke er bestått reduseres Flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Antall deltakere i internasjonaliseringsprogrammet er økt Elevenes læringsutbytte avgjøres av ulike faktorer på individ- og systemnivå. Det dreier seg om mestring av kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i fag ut fra egne forutsetninger, samt faktorer i klasserom og verksteder som klasseledelse, vurderingspraksis og lærers engasjement og kompetanse. I tillegg spiller trygghet, trivsel og sosial mestring en stor rolle. Forskning viser at vurderingskultur og lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevens læringsutbytte. En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev, og elevene imellom et godt skolemiljø er også avgjørende for den enkeltes læringsprosess. Psykososiale problemer blant ungdom er alvorlige hindringer for læring, samtidig som skolen har en unik mulighet til å ta tak i dette fordi den har kontakt med praktisk talt all ungdom. Derfor ønsker Oppland fylkeskommune nå å sette et spesielt fokus på arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet, gjennom en to-årig satsing på samarbeid og kompetanseheving av aktører i skolen. Yrkesretting av fellesfag, gjennomgående dokumentasjon og veksling mellom skole og arbeidssted i yrkesfagene er elementer som gjennomføres for et økt læringsutbytte i yrkesfagene. I Meldinga gir karakteroversikter informasjon om læringsresultater, mens Elev- og lærlingeundersøkelsen viser elevenes og lærlingenes vurdering av viktige forhold ved opplæringen og læringsmiljøet Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret Læringsutbytte målt i karaktersnitt gir ikke et fullstendig bilde av læringsresultatet og må derfor ses i sammenheng med elevenes fullføringsgrad (se kap og per skole kap. 15). Det er to hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. På den andre siden gir fullførtkode B (bestått) ingen informasjon om nivået til eleven

22 22 Videregående opplæring utover at alle faget er bestått, dvs med karakteren 2 eller bedre. Karakterstatistikker gir derfor gi utfyllende informasjon om læringsresultater. Statistikk viser gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn på hver skole. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Gjennomsnittskarakterer i Oppland sammenlignet med 2013 har en svak fremgang fra 3,59 til 3,65. Gjennomsnittskarakterer i Oppland per skole Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Hjerleid 4,19 Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Lom 3,88 Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Otta 3,60 Vinstra vidaregåande skule 3,85 Gausdal videregående skole 3,59 Lillehammer vgs avd. Mesna 3,29 Lillehammer vgs avd. Nord 3,47 Lillehammer vgs avd. Sør 3,86 Gjøvik videregående skole 3,69 Valle videregående skole 3,80 Lena videregående skole 3,42 Raufoss videregående skole 3,31 Hadeland videregående skole 3,76 Dokka videregående skole 3,52 Valdres vidaregåande skule 3,76 Total 3,65 Gjennomsnittskarakterer per utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 3,47 Design og håndverk 3,28 Elektrofag 3,66 Helse- og oppvekstfag 3,52 Idrettsfag 3,68 Medier og kommunikasjon 3,80 Musikk, dans og drama 3,96 Naturbruk 3,75 Påbygging 3,15 Restaurant- og matfag 3,21 Service og samferdsel 3,43 Studiespesialisering 3,87 IB* 4,01 Teknikk og ind. produksjon 3,26 Total 3,65 * Omregnet fra IB- linjens karakterskala

23 Melding om kvalitet og aktivitet Sentralgitt eksamen 2014 Ved sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme eksamensoppgave. Resultater fra sentralgitt eksamen egner seg derfor til sammenligninger. Utdanningsdirektoratet offentliggjorde juni 2014 foreløpige fylkesvise resultater fra sentralgitt eksamen Oppland er om lag på samme nivå i Tabellen viser læringsresultater, foreløpige eksamenskarakter 2014, for Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag. Endelige tall publiseres i Skoleporten november/desember For å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene ble læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag er revidert og tatt i bruk skoleåret Våren 2014 var første gang elevene gikk opp til eksamen etter disse læreplanene. Fag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram* Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram* Oppland 2013 Hele landet 2013 Differanse 2013 Oppland 2014 Hele landet 2014 Differanse ,4 3,6-0,2 3,0 3,6-0,6 2,8 3,0-0,2 2,9 2,7 0,2 Fransk II* 3,0 3,3-0,3 3,3 3,3 0,0 Spansk II* 3,3 3,3 0,0 3,2 3,3-0,1 Tysk II* 3,0 3,3-0,3 3,1 3,3-0,2 Treningslære 2 3,3 3,3 0,0 3,2 3,3-0,1 Matematikk 2P-Y 2,6 2,9-0,3 2,2 2,3-0,1 Matematikk 1P 2,8 2,8 0,0 2,9 2,7 0,2 Matematikk 1T 2,9 3,3-0,4 3,3 3,5-0,2 Matematikk 2P 3,0 3,1-0,1 2,7 2,6 0,1 Norsk hovedmål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram Norsk sidemål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram 3,3 3,4-0,1 3,2 3,3-0,1 3,3 3,3 0,0 3,3 3,1 0,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging 2,7 2,8-0,1 2,5 2,7-0,2 Norsk sidemål, Vg3 påbygging 2,8 2,7 0,1 2,6 2,6 0,0 Fysikk 2 3 3,4-0,4 3,5 3,2 0,3 Kjemi 2 3,6 3,5 0,1 3,7 3,4 0,3 Matematikk R1 3,4 3,5-0,1 3,0 3,1-0,1 Matematikk R2 3,4 3,8-0,4 3,1 3,2-0,1 Matematikk S1 3,6 3,4 0,2 2,3 2,8-0,5 Matematikk S2 2,5 2,9-0,4 2,6 2,7-0,1 Gjennomsnitt alle fag 3,1 3,2-0,1 3,0 3,0 0,0 * Fellesfag Oppland Hele landet Differanse Gjennomsnitt ,00 3,0 0,0 Gjennomsnitt ,10 3,2-0,1 Gjennomsnitt ,10 3,0 0,1 Gjennomsnitt ,20 3,1 0,1 Gjennomsnitt ,30 3,0 0,3

24 24 Videregående opplæring Resultat avlagt prøver i lærebedrift For å få utstedt fag-/svennebrev må alle fag samt fag-/svenneprøve være bestått. Noen melder seg opp til fag-/svenneprøve med inntil 2 fag ikke bestått i fellesfag, da opplæringsloven har åpnet for dette. Disse vil imidlertid ikke få utstedt fag-/svennebrev før alle fag er bestått Avlagt fag- og svenneprøver Oversikten inneholder kun de som har fått utstedt fag-/svennebrev. De som har bestått den praktiske prøven, men som mangler teori, vil her fremkomme som ikke bestått (IB). Telleperioden er fra For prøver avlagt som praksiskandidat, se kapittel Tabellen viser en økning av lærlinger som ikke har bestått fagprøven sammenlignet med Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Kandidattype Lærling Elev Vg3 i skole Per 1. okt. år B BM IB % B + BM B BM IB % B + BM , , , , , , , , , , , ,2 For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøver i, se kapittel Kandidater som avlegger og består fag-/svennebrev med inntil 2 fag ikke bestått i fellesfag, har 2 års frist på å ta fagene for så å få utstedt fag-/svennebrev. Noen kandidater gjør dette, og dermed endres historiske tall til det bedre for gjennomføringsstatistikken over tid. Følgende tabell viser hvor mange av kandidatene som har avlagt fag-/svenneprøve og som på grunn av ikke bestått ikke har fått fag-/svennebrev. Per 1. okt. år B BM Sum Avlagt kompetanseprøver En opplæringskontrakt for lærekandidater avsluttes med kompetanseprøve som i likhet med fag-/ svenneprøven bedømmes av prøvenemnden i faget. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Sum prøver Pr 1. okt. år B BM IB % B + BM , ,9 11

25 Melding om kvalitet og aktivitet Fravær Fravær er en viktig faktor for læringsutbytte til elevene. I tillegg viktig å følge med på andelen elever som avbryter opplæringen. Avbrudd per utdanningsprogram og skole fremgår i kap Fravær per skole fremgår kap. 15. Utvikling av gjennomsnittlig fravær i Oppland alle utdanningsprogram og programområder. Gjennomsnitt fravær timer Gjennomsnitt fravær dager ,63 9, ,04 10, ,45 10, ,27 11, ,86 9, Vurdering for læring for 2014 Vurdering for læring skal være en integrert del av lærerens profesjonelle utøvelse av pedagogisk og didaktisk arbeid, slik opplæringslova og forskrift krever. God vurderingspraksis er viktig for å øke gjennomføringen og læringsutbyttet for elever og lærlinger i videregående opplæring. Oppland fylkeskommune deltok i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i Som en oppfølging av denne, deltar fire skoler i Utdanningsdirektorates forsøk med færre karakterer i norskfaget på Vg1 og Vg2. Karakterene på Vg1 og Vg2 er underveisvurdering, og forsøket åpner for større lokal frihet til å organisere arbeidet med læreplanen gjennom ulike metoder og vurderingssituasjoner. Vurdering for læring er også et element i internskolering sammen med fokus på klasseledelse og FYR (Fellesfag, yrkesretting og relevans). En av målsetningene for satsingen i Oppland var at god underveisvurdering kan gi seg utslag i reduserte antall klager på standpunktkarakter. Det har vært en positiv utvikling i antall klager de siste årene: Våren 2012 Våren 2013 Våren 2014 Antall klager på standpunktkarakter Elevundersøkelsen Resultatene fra inneværende skoleårs elevundersøkelse foreligger i januar og benyttes utover våren i utviklingsdialogen mellom fylkesopplæringssjefen og de videregående skolene. Elevundersøkelsen gir en god indikasjon på hvordan elevene opplever læringsmiljøet og den opplæringen som gis på skolen. Resultatene i elevundersøkelsen varierer fra skole til skole, og fra klasse til klasse. Oppfølgingen av elevundersøkelsen gir mest effekt når resultatene brukes aktivt inn mot den enkelte klasse, hvor elevene sammen med lærere og skoleledelse jobber sammen for et bedre læringsmiljø.

26 26 Videregående opplæring I fjorårets elevundersøkelse ble resultatene på fylkesnivå slik: Elevundersøkelsen (høsten 2013) i Oppland snittverdier Motivasjon og mestring Motivasjon 3,69 Innsats 3,8 Mestring 3,89 Faglig utfordring 4,24 Relevant opplæring 3,52 Arbeidsmiljø Trivsel 4,3 Trygt miljø 3,61 Mobbing på skolen 4,82 Klasseledelse Støtte fra lærerne 3,91 Arbeidsro 3,41 Elevdemokrati og medvirkning 3,29 Felles regler 3,82 Vurdering Vurdering for læring 3,53 Egenvurdering 2,77 Veiledning og rådgivning Skolehelsetjenesten 3,5 Rådgivning ungdomsskole 3,41 Rådgivning Vg2 og Vg3 3,63 Støtte hjemmefra Støtte hjemmefra 3,63 Tilleggsspørsmål Trivsel med lærerne 3,97 Faglig veiledning 3,28 Elevråd 3,52 Fysisk læringsmiljø 3,42 Medbestemmelse 2,7 Elevene mener det er særlig arbeidsmiljøet på skolene som er bra. Det er lite mobbing, høy trivsel og trygt miljø på skolene. Utfordringene er størst på områder som motivasjon og innsats i eget læringsarbeid, arbeidsro i klassen og elevenes medvirkning i å planlegge læringsarbeidet i skolen. Det er også utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i skolen, både når det gjelder lærernes meldinger tilbake til elevene om måloppnåelse og hva elevene må jobbe mer med for å oppnå høyere grad av måloppnåelse, og elevenes deltakelse i vurdering av eget arbeid Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) anbefalte så tidlig som i 2007 å innføre gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen. Den nasjonale utprøvingen startet først i 2010 og ble avsluttet Oppland fylkeskommune var en av fem fylkeskommuner som fikk delta.

27 Melding om kvalitet og aktivitet Oppland deltok i utdanningsprogrammene: Elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg og anleggsteknikk. Eleven/lærlingen dokumenterer læringsaktiviteter i en elektronisk web basert plattform. Ansvarspersoner i skole og lærebedrift har tilgang til innsyn i elevens/lærlingens dokumentering underveis i læreløpet. Utprøvingen ble vurdert i et forskningsarbeid. Forskningsrapporten og erfaringene fra utprøvingen ble sendt på høring til berørte parter. Høringen skulle vurdere om gjennomgående dokumentering skulle forskriftsfestes. Faglig råd i elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk og Utdanningsdirektoratet har anbefalt forskriftsfesting i nevnte utdanningsprogram. Kunnskapsdepartementet skal høsten 2014 ta en endelig avgjørelse i saken. Gjennomgående dokumentering er en nødvendighet i utprøvingen av fleksible opplæringsløp f.eks. vekslingsmodellen hvor opplæringen skjer på flere opplæringsarenaer Årlig rapportering fra lærebedrifter Pr 8.oktober 2013 var det til sammen 151 lærebedrifter i Oppland som hadde lærling eller lærekandidat. Disse fordelte seg på 120 enkeltstående lærebedrifter og 31 opplæringskontor. Innen fristens utløp hadde 141 lærebedrifter besvart. Svarene som kom inn ble vurdert og gitt en fargekode som indikerer behov for oppfølging av ulik art. Lærebedrifter som har ansvar for opplæringen av lærlinger skal ha kompetanse på aktuelle systemer og regelverk, kvalitetssikring, vurderingskompetanse og dokumentasjon. Dette er kompetanse som må holdes vedlike og utvikles i lærebedriftene. Oppland har etablert et eget kurstilbud for instruktører og faglige ledere som arrangeres jevnlig i regionene. Tabellen under forklarer bruken av fargeindikatorer på lærebedriftene: Grønt= Lærebedriften har svart bekreftende på at alle nødvendige systemer er på plass. Gult= Blått= Lilla= Oransje= Rødt= Lærebedriften som har svart at de er i gang med nødvendig systemrevisjon/utvikling. Lærebedriften har lav/ingen deltakelse på instruktørkurs siste 5 år. Lærebedriften ønsker å samarbeide tettere med en videregående skole. Lærebedriften har bedt om oppfølging- og veiledning fra fylkeskommunen. Svarene indikerer vesentlige mangler på systemnivå i lærebedriften. Rask oppfølging iverksettes. Rødt kan også skyldes at lærebedriften ikke har besvart henvendelsen Statistikk fra Årlig rapportering 2013 sammenlignet med foregående år: Gjennomføring 2012 (173 lærebedrifter) 2013 (151 lærebedrifter) Hovedfarge Grønt 150 lærebedrifter (87 %) 127 lærebedrifter (84 %) Gult 0 lærebedrifter 6 lærebedrifter (4 %) Rødt 10 lærebedrifter (6 %) 8 lærebedrifter (5 %) Ikke svart 13 lærebedrifter (7 %) 10 lærebedrifter (7 %) Svarprosent: 92,5 % 93,5 % Tilleggsinformasjon Blått 58 lærebedrifter 49 lærebedrifter Lilla 17 lærebedrifter 20 lærebedrifter Oransje 11 lærebedrifter 22 lærebedrifter Antall lærebedrifter har gått noe ned fra i Det samlede antallet lærlinger i lærebedriftene på starttidspunktet har imidlertid økt fra i 2012 til i Svarene for 2013 viser generelt en positiv tendens. Andel lærebedrifter som får grønt lys er på omtrent samme nivå som i fjor, færre får rødt og svarprosenten er litt høyere. Andel lærebedrifter som har deltatt på kurs/kompetanseheving er høyere.

28 28 Videregående opplæring Lærlingundersøkelsen Målet med lærlingundersøkelsen(kap.2.3.3) er å identifisere områder hvor kvaliteten i bedriftsopplæringen kan forbedres. Resultatene fra undersøkelsen er vurdert ved bruk av verktøyet Fagopplæringsportalen, fylkeskommunenes portal for vurdering og utvikling av kvalitet i fagopplæringen. Vurderingen av resultatene skal bidra til at fylkeskommunen, det enkelte opplæringskontor og lærebedriften styrer mot det som skal ha høy kvalitet i fagopplæringen. Hvert opplæringskontor kan selv bruke Fagopplæringsportalen for å se detaljerte resultater fra sine lærlinger. Her kan de se om utviklingen går i ønsket retning i forhold til tidligere år og de kan sammenligne egne resultater med gjennomsnittet i fylket. Rapportene er sentrale i fylkeskommunens dialog med lærebedriftene og opplæringskontorene. Høy svarprosent er viktig for kvaliteten i en slik undersøkelse. Svarprosenten har økt år for år og i 2013/2014 ble svarprosenten på hele 61 %, opp fra 50 % forrige år. 399 av 657 inviterte lærlinger svarte innen fristen. Svarprosenten må ses i lys av at alle inviterte lærlinger er spredt rundt i ulike lærebedrifter i hele fylket og at undersøkelsen er nettbasert. Tabellen under viser en oversiktsrapport for Oppland fylke. Det er brukt fargeillustrasjoner i rapportene fra lærlingundersøkelsen. Grønn farge illustrer en høy (god) verdi og en rød farge illustrerer områder hvor det er forbedringspotensialer. Gult + og Gult indikerer verdier som ligger mellom grønt og rødt. Resultatene viser en svak tilbakegang på noen temaer sammenlignet med fjoråret. Snitt Oppland ( ) Oppland ( ) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen Gul+ Grønn 1.2 Faglig utfordring Gul+ Gul+ 1.3 Medvirkning Gul- Gul- 1.4 Tilbakemelding Gul+ Gul+ 1.5 Planlagte samtaler Gul+ Grønn 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering Grønn Grønn 2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring Gul+ Gul+ 3.2 Motivasjon fra skole - Gul+ 3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Gul+ Gul- 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Gul+ Grønn 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon Gul- Gul- 4.2 Mål- og planfokus Gul- Gul- 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn 5.2 Muligheter for læring og utvikling Gul- Gul- 5.3 HMS Gul+ Gul+ 5.4 Opplæringskontor Gul+ Grønn 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven Gul- Gul+ 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev Gul- Gul+

29 Melding om kvalitet og aktivitet Helsefremmende videregående skoler Satsingen på helsefremmende videregående skoler er forankret i Regional plan for folkehelse Opplagt i Oppland , og er en del av fylkeskommunens lovpålagt oppgaver i folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov (2012). Helsefremmende videregående skoler er en tverrfaglig satsing som har som mål å styrke skolens planlegging, organisering og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak. Høsten 2005 fattet fylkestinget vedtak om at helsefremmende videregående skoler skulle være en del av folkehelseprogrammet i Oppland. Hvert år har skolene hatt mulighet til å søke om midler til helsefremmende tiltak. Skolene har deltatt på årlige samlinger for erfaringsutveksling. Temasatsingene har variert fra år til år, men har vært knyttet til livsstil, trivsel og psykososialt miljø. De siste årene har det vært en spesifikk satsing på sunne kantiner med utarbeidelse av kriterier, kompetanseheving og erfaringsutveksling for kantineansatte. Årets midler går til tiltak som skal øke elevenes fysiske aktivitet og bedre psykisk helse. Ti skoler har søkt og alle vil få midler til slikt arbeid. I FR-sak 124/08 ble satsingen forsterket ved å tilby skolene mulighet for sertifisering som helsefremmende skole. I dette ligger en synliggjøring og en forpliktelse av planlegging, organisering og gjennomføring av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i skolen. Skoler som tilfredsstiller kriteriene for helsefremmende skoler får en plakett som er med å synliggjøre arbeidet Kompetanseheving Strategisk kompetanseutviklingsplan vedtatt av fylkesutvalget i mai 2014 legger rammer og mål for kompetanseutviklingen i 2014.Kvalitet i videregående opplæring definert på følgende måte (FT-sak 78/12.): «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentligvirksomhet får dekka sine kompetansebehov.» For å nå målet om høy kvalitet på videregående opplæring, er det viktig med lærere, skoleledere, instruktører og faglige ledere som har den kompetansen som er nødvendig for å gi ungdommen en best mulig opplæring og sikre høy grad av gjennomføring. Strategisk kompetanseutviklingsplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 og ligger til grunn for arbeidet med kompetanseutvikling i Det er avsatt midler til kompetanseheving av ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og faglige ledere/instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet og driftspersonell (renholdere, vaktmestere og kantinepersonell). En viktig forutsetning for elevenes og lærlingen/lærekandidatens læring er lærere og instruktører med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere/faglige ledere. Fylkesopplæringssjefen har i løpet av året tilbudt etterutdanningskurs for de ulike målgruppene. Det er også gitt økonomisk støtte i form av individuelle stipend til etter- og videreutdanning og hospitering i skole og lærebedrift. Høsten 2013 igangsatte fylkeskommunen en lederopplæring for alle ledere i fylkeskommunen. Her skal alle skolelederne delta i løpet av en treårsperiode. Første pulje avsluttet denne opplæring våren Kull nummer to startet opp høsten 2014.

30 30 Videregående opplæring Kompetansehevingstiltak for Faglige nettverk I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, hadde fylkesopplæringssjefen en gjennomgang av hvordan fagenhet videregående opplæring skulle legge til rette for relevant kompetanseutvikling i forhold til nye læreplaner og helhet og sammenheng i det 13-årige skoleløpet. På denne bakgrunn ble det etablerte til sammen 16 faglige nettverk, ett nettverk for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ett for musikk, dans og drama, idrettsfag og kroppsøving, realfag, språk, norsk og økonomi og samfunnsfag. For hvert av nettverkene er det engasjert en koordinator i 5% stilling. I tillegg skal det være en kontaktperson på hver skole som har det aktuelle utdanningsprogrammet eller faget som inngår i nettverket. Nettverkenes hovedoppgave er å gi innspill til fylkesopplæringssjefen på kompetansehevingsbehov innenfor sitt utdanningsprogram/fag. På bakgrunn av innspill fra nettverkene tilrettelegger fylkesopplæringssjefen for ulike etterutdanningskurs i løpet av året. Det er avsatt kursmidler på fylkesopplæringssjefen budsjett til totalt fire kursdager i løpet av året for alle de faglige nettverkene. I tillegg til fagkurs i fylkeskommunal regi, arrangeres det mange kurs internt på skolene. Tema for disse kursene har i år bl.a. vært klasseledelse, vurdering for læring og FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans). Skolene gjennomfører disse kursene både ved internskolering, erfaringsdeling og ved å leie inn eksterne foredragsholdere. Stipend Fylkesopplæringssjefen lyser hvert år ut midler til individuelle stipend. Disse stipendene går til å dekke kursavgifter/studieavgifter/kursmateriell/reiseutgifter i forbindelse med etter- og videreutdanning. I løpet av 2014 har til sammen 30 lærere blitt tildelt stipend til etterutdanning eller videreutdanning. Fylkesopplæringssjefen har også avsatt midler til hospitering i lærebedrift eller skole som en etterutdanningsmulighet for lærere og faglige ledere/instruktører i lærebedrift. Her har til sammen 30 lærere fått tilsagn om å få dekket vikar i en uke i forbindelse med hospitering i lærebedrift. 6 faglige ledere/instruktører har fått tilsagn om å få dekket tapt arbeidsfortjeneste med inntil kr. for å hospitere i skole. Program for bedre gjennomføring Gjennom Program for bedre gjennomføring får lærere ved skolene i fylket tilbud om 3-dagers nasjonale kurs der bl.a. grunnleggende ferdigheter og Fellesfag, Yrkesretting og Relevans er kurstema. Forsøk i norsk Høsten 2013 startet fire videregående skoler opp med et forsøk i norsk der det skulle prøves en eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2-nivå. Høsten 2014 ble det arrangert en erfaringsutvekslingsdag for de skolene som deltar i forsøket. Så langt ser det ut til at forsøket fører til mer ro i opplæringssituasjonen, og lærerne har tid til å prøve ut ulike metoder i vurdering for læring. Slike erfaringsutvekslingsdager er et viktig bidrag til å utvikle kompetansen hos lærerne og bør intensiveres. Elevtjenesten Fylkesopplæringssjefen har øremerkede midler til spesielle etterutdanningstiltak for utdannings- og yrkesrådgivere, sosial-pedagogiske rådgivere og helserådgivere. Hvert år tilbys bl.a. to dager kompetanseutvikling på felles kurs for rådgivere i ungdomsskolen og i videregående skole med til sammen ca. 120 deltakere. Høsten 2014 ble det startet opp et arbeid for å samordne elevtiltak mellom elevtjenesten (helserådgivere og sosial-pedagogiske rådgivere) og pedagogisk, psykologisk tjeneste. Gjennom dette arbeidet blir det satt fokus på elevenes psykiske helse og tilrettelegging for en mest mulig helsefremmende skole.

31 Melding om kvalitet og aktivitet Videreutdanning for lærere Oppland deltar i den nasjonale satsingen «Kompetanse for kvalitet» der ansatte i videregående skole tilbys å ta videreutdanning med delvis permisjon med lønn. Høsten 2014 har til sammen 31 personer fått innvilget delvis permisjon med lønn for å ta kompetansegivende videreutdanning. Tabellen nedenfor viser hvilke fag det tas videreutdanning i: Kompetanse for kvalitet videreutdanning av lærere i skoleåret Fag Antall lærere Matematikk 8 Norsk 3 Teknologifag 3 Læringsledelse og vurdering 2 Karriereveiledning 2 Energi, klima og yrkesdidaktikk 2 Fysikk 1 Religion, livssyn og etikk 1 IKT 1 Spansk 1 Økonomi og administrasjon 1 Digital kommunikasjon og kultur 1 Tysk 1 Kjemi 1 Engelsk 1 Veiledning for nyutdannede lærere 1 Sum 30 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Fylkesopplæringssjefen har avsatt kr per år til å dekke vikarutgifter i forbindelse med praksis i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er ikke formelt en videreutdanning men en grunnutdanning for å få fast ansettelse som lærer. I 2014 har tre lærere fått stipend i forbindelse med PPU. I løpet av 2015 er det et mål å få gitt et desentralt tilbud om PPU i Oppland. Da kan vi få til et skikkelig løft i forhold til å få formalisert den pedagogiske kompetansen hos lærere. Fag- og yrkesopplæringen Hovedtyngden av arbeidet med kompetanseheving i fag- og yrkesopplæringen er rettet mot instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. Det er rådgivere hos fylkesopplæringssjefen som forestår denne opplæringen. Instruktører og faglige ledere gis opplæring med tanke på at de skal bli trygge og tydelige rollemodeller for lærekandidater og lærlinger. Temaer i denne opplæringen er veiledning og instruksjon, læring, kommunikasjon og vurdering. I samarbeid med opplæringskontorene holder fylkesopplæringssjefen kurs der medlemsbedrifter kan jobbe med de utfordringene de har mest nytte av. Det kan for eksempel være interne planer eller vurderingsarbeid. Fylkesopplæringssjefen har også jobbet med enkeltstående lærebedrifter og opplæringskontor i forhold til interne planer. Det har skjedd en utvikling på bakgrunn av Vurderingsprosjektet som gjør at interne planer i dag settes opp med utgangspunkt i bedriftens produksjon og så knyttes opp mot målene i læreplanen.

32 32 Videregående opplæring Oppstartsamlinger for lærlinger og lærekandidater og deres veiledere eller faglige ledere i enkeltstående lærebedrifter er også videreført høsten Målene med samlingene er å sikre en minimumskunnskap i lærebedriftene og å sette fokus på det opplæringsansvaret bedriftene har tatt på seg. Det er et mål med disse kursene å kvalitetssikre overgangen mellom skole og lærebedrift, fra elev til arbeidstaker og å få til et tettere samarbeid med lærebedriftene. Antall kurs i perioden : Kurstype Antall kurs Antall deltagere Oppstartsamling Fagopplæringskurs 9 68 Fordypning: Veiledning og Vurdering 4 24 Andre kurs 7 43 Under andre kurs ligger tilrettelagt for opplæringskontor, større lærebedrifter og mot skoler både rettet mot elever, veiledere og lærere i Prosjekt til fordypning, lærlinger/lærekandidater, instruktører og faglige ledere IKT i opplæringen Dokumentet «IKT-strategi for videregående opplæring » ble vedtatt av fylkesutvalget den Strategien tar utgangspunkt i tre overordnede mål: Sørge for felles IKT-løsninger som sikrer stabil drift, tilstrekkelig båndbredde og ønsket funksjonalitet i skolene, både til undervisning og administrative formål Sikre en strukturert utvikling av lærernes og elevenes digitale kompetanse Utnytte alle mulighetene IKT gir for bedre og mer variert læring Resultatene fra den omfattende SMIL-undersøkelsen viser mange lærere mangler kompetanse til å utnytte de digitale verktøyene pedagogisk på en god måte. Tiltak for å heve lærernes digitale kompetanse og pedagogiske IKT-kompetanse er derfor viktige elementer i IKT-strategiens handlingsplan for 2014, og Oppland deltar i et samarbeid med de syv andre fylkene i Østlandssamarbeidet på dette feltet. Etter initiativ fra fylkesopplæringssjefen har alle skolene også oppnevnt «Ildsjeler» som skal bidra til utviklingen av den pedagogiske IKT-bruken i skolene deres arbeid vil trolig knyttes til skolenes kvalitetsgrupper. Elevene og ansatte i de videregående skolene i Oppland blir stadig bedre i bruken av de nettbaserte læringsressursene i Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Opplands NDLA-bruk medio september 2014 er hele 130 % høyere enn året før, og ingen andre fylker kan vise til en slik økning. Årets leie-pc-er til elevene har ny teknologi som bl.a. gir lynrask oppstart, svært lang batteribrukstid og mer robuste maskiner. Forsøk med nettbrett til elevene i stedet for PC er også igangsatt Oppsummering økt læringsutbytte Kapitel 3.1 har tatt for seg elevenes læringsutbytte og de ulike elementer som inngår i dette tema. Elevenes læringsutbytte handler om mestring av kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i fag ut fra egne forutsetninger, trygghet, trivsel og sosial mestring. Andre faktorer av betydning er klasseledelse i klasserom og verksted, lærers engasjement og kompetanse og vurderingspraksis. God vurderingspraksis er viktig for å øke gjennomføringen og læringsutbyttet for elever og lærlinger i videregående opplæring og er et element i den interne skoleringen ved skolene (kap ) Elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2013 gir utsjekk på disse faktorene (kap 3.1.7).

33 Melding om kvalitet og aktivitet Elevene mener det er særlig arbeidsmiljøet på skolene som er bra. Det er lite mobbing, høy trivsel og trygt miljø på skolene. Utfordringene er størst på områder som motivasjon og innsats i eget læringsarbeid, arbeidsro i klassen og elevenes medvirkning i å planlegge læringsarbeidet i skolen. Det er også utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i skolen, både når det gjelder lærernes meldinger tilbake til elevene om måloppnåelse og hva elevene må jobbe mer med for å oppnå høyere grad av måloppnåelse, og elevenes deltakelse i vurdering av eget arbeid. Kapitel og har fokus på læringsutbytte målt i karaktersnitt, mens kapitel gir informasjon om fullføringsgraden i videregående opplæring for elevene. Ved å se disse faktorene i sammenheng gis det et mer helhetlig bilde av det samlede læringsresultatet. (Karaktersnitt og fullføringsgrad per skole se kap. 15). Resultat av avlagte prøver i lærebedrift (kap ) viser læringsresultatet for læringer, elever i Vg3 i skole og lærekandidater. Fravær og avbrudd er andre viktig faktor for læringsutbytte til elevene (kap 3.1.5, per skole kap. 15). Avbrudd per utdanningsprogram og skole fremgår i kap Gjennomgående dokumentering (kap ) er også et ledd i å øke læringsutbytte. Gjennom å binde sammen utdanningsløpet i skole og lærebedrift skal elev / læring / lærekandidat vise hvilken læringsaktivitet han eller hun har vært igjennom. Dokumentasjonen skal være til nytte for elev, skole og lærebedrift i læringssituasjonen. Årlige rapporteringen fra lærebedrifter som fremgår i kap er et ledd i å sjekke ut at systemer, regelverk og behov for oppfølging. I tillegg ivaretar rapporteringen kvalitetssikring av vurderingskompetanse og dokumentasjon av opplæringen som gis til lærlinger og lærekandidater. Lærebedriftene rapporterte per oktober 2013 blant annet at nødvendig systemer knyttet til dokumentasjon er på plass og at det er nødvendig med utvikling/revisjon. Enkelte lærebedriftene ønsker tettere samarbeid med videregående skole og ønsker oppfølging og veiledning fra fylkeskommunen. Lærlinger og lærekandidater gir i lærlingundersøkelsen sin tilbakemelding på kvaliteten i bedriftsopplæringen (kap ). Lærlingundersøkelsen viser en svak tilbakegang på noen temaer sammenlignet med fjoråret. Begge rapportene brukes som verktøy i arbeidet med økt læringsutbytte og høy kvalitet i fagopplæringen. Oppland fylkeskommune har fokus på helsefremmende videregående skoler og har som mål å styrke skolens planlegging, organisering og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak. Årets midler har gått til tiltak som skal øke elevenes fysiske aktivitet og bedre psykisk helse (kap ). Fylkesopplæringssjefen har i løpet av året tilbudt en rekke etterutdanningskurs for lærere og instruktører for å sikre høy faglig og pedagogisk kompetanse som er en forutsetning for elevenes og lærlingen/ lærekandidatens læring (kap ). I tillegg er det økt fokus på tiltak for å heve lærerenes digitale kompetanse (kap ). Nettbaserte læringsressurser i Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har økt betydelig per september 2014 i forhold til tidligere år. Det er også satt i gang «Ildsjelgrupper» ute på den enkelte skole som skal bidra til utviklingen av den pedagogiske IKT-bruken i skolene.

34 34 Videregående opplæring 3.2 Økt samarbeid skole arbeidsliv Innledning Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 har som målsetting: Andelen elever med overgang fra Vg2 til læreplass er høyere enn foregående år. Antall brutte lærekontrakter er redusert. Antall lærlinger som består fagprøven skal være på minimum samme nivå som tidligere Antall læreplasser og antall lærebedrifter er økt med 20 % fra 2011 til 2015 Flere ledere og lærere har økt kompetanse i undervisningsledelse Motivasjon og lærelyst er viktig for å øke læringsutbyttet. For å treffe alle elevene må opplæringen bli mer variert og praktisk rettet. Dette er målsetningen med de utviklingsarbeidene som gjennomføres. Dette innebærer ikke å senke kravene, men å finne nye måter å la elevene tilegne seg kunnskaper og ferdighet på. Læreplanverket for Kunnskapsløftet fremhevet samarbeid mellom skole og arbeidsliv som ett viktig satsingsområde i arbeidet med å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. I Oppland er det et omfattende og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv på en rekke områder. Det formelle samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT) er i en særstilling fordi de er et formelt organ for samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet. Samarbeidet mellom arbeidslivets parter i LUT bidrar til at fylkeskommunen på en rekke områder kan iverksette utviklingsarbeider som omfatter både skoler og lærebedrifter (mer om LUT kap.3.2.5). Resultat av økt samarbeid med næringslivet kan sees i sammenheng med utprøving av gjennomgående dokumentering (kap.3.1.8), utprøving av vekslingsmodeller (kap.3.2.4), vurdering for læring (kap.3.1.6) og fremme realfagene gjennom lektor II (kap 3.2.8). Samarbeid om opplæringen i faget prosjekt til fordypning (PTF) er nødvendig slik at elevene kan ta realistiske valg for aktuelt lærefag. Forskning viser at det er en sammenheng mellom PTF og elevenes mulighet til å få læreplass og å gjennomføre videregående opplæring. I Oppland er det fortsatt for mange av elevene som ikke går ut i lære fra Vg2, men overgangen til Vg3 påbygging er redusert. Antall søkere til læreplass var inneværende år langt høyere enn tidligere år. Samtidig er det gledelig å erfare at det formelle samarbeidet mellom skoler og bedrifter nå fører til raskere formidling til læreplass enn tidligere år. Kvaliteten på opplæringen ses i sammenheng med lærerens kompetanse som rollemodell både faglig og i klasseledelse. I Oppland er det utviklet gode systemer for hospitering både i skole og lærebedrift og dette skal styrkes gjennom en strategiplan for kompetanseheving som er under utarbeidelse, (mer om kompetanse kap ) Samfunnskontrakten Partene i arbeidslivet har inngått et forpliktende samarbeid for å øke antall læreplasser, dette er bakgrunnen for Samfunnskontraktens målsetninger om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til Oppland når samfunnskontrakten målsetning allerede i Utgangspunktet for målingen var 630 lærekontrakter i 2011 og nå september 2014 har fylkeskommunen 756 lærekontrakter. Det er privat sektor som står for den største økningen i inntak av lærlinger. Mer detaljert informasjon om samfunnskontrakten fremgår i kapitel

35 Melding om kvalitet og aktivitet Utfordringer i offentlig sektor Politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen har besøkt 20 av 26 kommuner i Oppland. Det har i tillegg vært gjennomført møter i to regionråd og deltatt i to formannskapsmøter. Tema på møtene har vært: 1) Hvorfor ønsker fylkeskommunen et møte med alle kommuner i Oppland? 2) Hvordan rekrutterer kommune arbeidstakere på fagarbeidernivå til lovpålagte arbeidsoppgaver? 3) Hva kan kommune og fylkeskommunen i fellesskap gjøre for å legge til rette for inntak av flere lærlinger i kommune? 4) Konkretisering av tiltak og oppfølging Utfordringer framover er å øke antall som fullfører fag- og yrkesopplæringen. Dette er en utfordring som må ses i sammenheng med bedriftens behov for rekruttering i flere lærefag. Videre er det en utfordring at offentlig sektor ikke ønsker inntak av flere lærlinger i bl.a helsearbeiderfaget. Fylkeskommunen har mottatt statistikk, fra Helsedepartementet, som viser andelen 55 år og andelen ufaglærte i helsesektoren i kommunene i Oppland. Årets formidling til læreplass viser at flere godt kvalifiserte søkere fra Vg2 helsearbeiderfaget ikke har fått læreplass Vekslingsmodellen Den nasjonale utprøvingen skjer i regi av Utdanningsdirektoratet og utprøvingen blir omfattet av et forskningsarbeid. Vekslingsmodellen betyr at opplæring er organisert med vekselvis perioder i skole og lærebedrift, gjennom det fireårige opplæringsløpet. Målsetningen er å øke læringsutbyttet og antallet som gjennomfører fag- og yrkesopplæringen. Elevene skal få en tidligere innføring i yrket de utdanner seg til i et løp hvor skole og lærebedrift er likestilte læringsarenaer med felles ansvar. Stortingsmeldingen «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ( )» viser at regjeringen vil styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Oppland er i gang med utprøving innen følgende utdanningsprogram, skoler og lærebedrifter: Skoler Oppstart Utdanningsprogram Lærefag Lærebedrifter Lillehammer vgs 2012 Bygg- og anleggsteknikk Nord- Gudbrandsdal vgs Tømrer Opplæringskontoret BYGGOPP Helse- og oppvekstfag Helsearbeider Sel kommune Lesja kommune Dokka vgs 2013 Helse- og oppvekstfag Helsearbeider Nordre Land kommune Gjøvik vgs 2013 Helse- og oppvekstfag Helsearbeider Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Raufoss vgs 2014 Teknikk og industriellproduksjon CNC- maskineringsteknikk Verktøymaker Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss Så langt er tilbakemeldingene at elevene er mer motiverte for opplæringen. Det er mindre fravær både i utdanningsprogram og fellesfagene. Ansvarspersoner både i skolen og lærebedriftene erfarer at opplæringsmodellen bidrar til å øke elevens motivasjon og engasjement i opplæringen. Elevene kommer også raskere inn i verdiskapningen i lærebedriftene. Elever som deltar i utprøvingen følger normalt skoleår på Vg1. Lærekontrakt inngås på Vg2, og i september måned. Etter inngåelse av lærekontrakt følger elev/lærlingen arbeidslivets premisser også de dagene de er på skolen, for eksempel egenmelding ved fravær.

36 36 Videregående opplæring Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lærings- og utviklingsteam er et formelt samarbeidsorgan som har funnet sin rolle i samarbeidet mellom lokalt næringsliv og videregående opplæring. Erfaringene viser at når representanter fra de to opplæringsarenaene deltar sammen i endring av rutiner, så øker forståelsen av hele systemet, og egen rolle og eget ansvar forstås bedre. Når partene involveres og gis ansvar i endringsarbeidet, så finner de gode løsninger. Dette bidrar til reelle endringer i holdninger og rutiner. Resultatet av målrettet arbeid om samarbeidsrutiner er fortsatt forskjellig i de ulike utdanningsprogram. Positive trekk som bidrar til økt gjennomføring: Faste møteplasser mellom skoler og lokalt næringsliv. Lærebedriftene blir i større grad involvert i kvalitetsarbeidet for elevene/lærlingene. På den måten skjer det en kompetanseheving hos ansatte som deltar i samarbeidet med skolen. Tidligere avklaring om tidspunkt for praksis i prosjekt til fordypning. Forutsigbarhet for alle berørte parter. Dette skjer våren før elevene er tatt inn som elever. Lærebedriftens stemme høres raskere og bedre i dimensjoneringsdebatten, både enkeltvis og gjennom partene i yrkesopplæringsnemnda. Raskere formidling til læreplass. Samarbeidet mellom skole og lokalt arbeidsliv har bidratt til at elevene som søkte læreplass våren 2014 raskere fikk bekreftet at de fikk læreplass. Lokalt næringsliv er benyttet i gjennomføring av fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) Lokalt næringsliv er benyttet i Lektor II

37 Melding om kvalitet og aktivitet Det er etablert følgende LUT i Oppland: Skole Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Nord- Gudbrandsdal Tømrer Frisør Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Salgsfag IKTservicefag Bilfaget lette kjøretøy LUT-Teknikk Vinstra Tømrer Elektriker Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Industriteknologi Lillehammer Elektriker Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Gjøvik Tømrer Frisør Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Salgsfag Valle Landbruk Skog bruk Hestefag Anleggsgartner og idrettsanlegg Lena Helsefag Raufoss Elektro Ambulanse Barne- og ungdomsarbeider Institusjonskokk Kokkfag Matfag Industrimekaniker Sveis CNCmaskinering Automatisering Hadeland Elektro Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Industriteknologi Dokka Tømrer Elektriker Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Industriteknologi Valdres Tømrer Elektriker Data og elektronikk Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Kokkfag Tverrfaglig LUT

38 38 Videregående opplæring Prøvenemndens rolle og ansvar i kvalitetssikring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve I Oppland fylkeskommune har vi oppnevnt 322 medlemmer i 92 prøvenemnder. Det er antall lærlinger i lærefagene som avgjør antall prøvenemnder og hvor mange medlemmer hver nemnd har. Det er fylkeskommunen som ved oppnevning bestemmer hvem som skal være leder i nemda. Medlemmer av prøvenemndene representerer partene i arbeidslivet (arbeidsgiver- arbeidstakersiden) og har en sentral plass i kvalitetssikringen av det fireårige opplæringsløpet. Medlemmer av prøvenemndene melder fra til fylkeskommunen når de erfarer at opplæringen ikke gjennomføres i henhold til opplæringslova og forskriften og ikke følger yrkesetiske retningslinjer Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune er opprettet med hjemmel i opplæringslova 12-3 hvor det blant annet fremgår at: «Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile fagog yrkesopplæringa og i nærings- og sysselset-jingssprøsmål. Partene i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda». Det har vært avholdt åtte møter i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland i Til sammen har nemnda behandlet 13 saker og 11 orienteringssaker. Møtet 4. juni ble holdt sammen med møte i Komitè for opplæring og kompetanse. Yrkesopplæringsnemndas rolle: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og arbeidsliv Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, samt foreslå måltall for læreplasser. Bidra til å videreutvikle en oppdatert og god rådgivningstjeneste Bidra til regionalt utviklingsarbeid Lektor II Lektor II er et prosjekt med formål å fremme realfaga på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Lektor II innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet blir involverte direkte i undervisninga innen område der skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke læringsutbyttet til elevene og interesse for faget. Faglærer og eksterne kompetansepersoner skal gjennom et formalisert samarbeid utvikle læreplanrettet undervisningsopplegg som blir holdt av fagpersoner. Undervisningsoppleggene vil normalt utgjøre fra tre til ti undervisningstimer. Foreløpig omfatter ordninga realfaga, men intensjonen er at andre fagområde også skal inkluderes. Det er gjennomført følgende tiltak på ulike arenaer for å øke kompetansen: April 2014 NHO inviterer til konkurranse om beste samarbeidsavtale mellom skole og lærebedrift! Vinneren nomineres til den nasjonale konkurransen hvor premien er en tur til Brüssel og Den internasjonale Partnerskapskonferansen i september 2014.

39 Melding om kvalitet og aktivitet Mai 2014 Nettverkstreff og vårmøte for Lektor 2-skoler i Innlandet. Besøkssenteret i NHO-S sine lokaler på Majorstua i Oslo. Dette er et tiltak og et tilbud som er etablert for å informere om næringslivets betydning for verdiskapingen og velferden i Norge. Konkurranseutsatt næringer i Oppland trenger rekruttering av fagarbeidere med kompetanse innenfor realfagene. Lektor II er en god måte å knytte samarbeid mellom lokalt næringsliv og videregående skoler og på den måten synliggjøre behovet hos elevene. Oktober 2014 NHO`s Besøkssenter i Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstua NHO Besøkssenter er et multimedierom hvor deltakerne lærer om bedriftenes rolle i samfunnet, sammenhengen mellom verdiskaping og velferd og NHO Internasjonalt Servicekontor (IS) Internasjonalt servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner og EU-programmet Erasmus +. IS har som mål å styrke regionens posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere prosjekter knyttet opp mot internasjonalisering, deriblant utenlandsopphold for lærlinger, og språkkurs for ansatte i fag- og yrkesopplæring. Videre skal kontoret bistå små og mellomstore bedrifter i internasjonale spørsmål. I 2014 sendte Internasjonalt servicekontor (IS) ut i alt 49 lærlinger til følgende land: Spania, England, Irland, Danmark, Tyskland, Østerrike, Malta og Italia. Arbeidsperioden for hver lærling var 14 uker, inkludert 2 eller 3 ukers språkkurs. Unntaket var to lærekandidater som var ute i 2 uker. Lærlingene fordelte seg på følgende fag: IKT, aktivitør, mediegrafiker, barn- og ungdomsarbeider, frisør, helsefagarbeider, tømrer, elektriker, møbelsnekker, produksjonsteknikker, betongfag, kokkfag, anleggsgartner, servitør, murer, industriell matproduksjon, treskjærer, dataelektroniker, ambulansefag og konditor. IS støttet også 38 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold (3 4 dager). 13 personer deltok på to-ukers språkkurs gjennom IS. IS har dermed sendt ut 102 personer totalt i løpet av Kontorets mål er å sende ut 60 lærlinger årlig. Det har vært en nedgang når det gjelder lærlinger siden IS satser derfor på rekrutteringsarbeid med informasjon til lærlinger, videregående skoler og opplæringskontor i begge fylker. Tabellen på neste side viser utenlandsopphold for lærlinger fordelt på fag og fordelingen mellom jenter, gutter og fylke.

40 40 Videregående opplæring Destinasjon Fag Antall Jenter Gutter Oppland Hedmark Cork IKT 4 Aktivitør 1 Mediegrafiker 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 Frisør 1 Helsearbeider 1 Totalt Freiburg Tømrer 1 Elektriker 1 Møbelsnekker 1 Produksjonsteknikker 1 Betong 1 IKT 1 Totalt Jerez Frisør 2 Kokk 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2 Anleggsgartner 1 Servitør 1 Totalt Alghero Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 Kokk 1 Murer 1 Industriell matproduksjon 1 Treskjærer 1 Møbelsnekker 1 Totalt Bournemouth Helsefag 4 IKT 3 Frisør 2 Elektriker 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Totalt 11 Malta Dataelektroniker 1 Helsefag 2 Ambulanse 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2 Totalt Næstved Helsefag 2 Ambulanse 1 Barne- og ungdomsarbeiderfag 1 Totalt Graz Murer 1 Helsefag 1 Konditor 1 Totalt Sum totalt

41 Melding om kvalitet og aktivitet Oppsummering økt samarbeid skole-arbeidsliv Kapitel 3.2 belyser tiltak og status i arbeidet med å øke samarbeid skole-arbeidsliv innenfor det yrkesfaglige utdanningsløpet. Fag- og yrkesopplæringen er avhengig av et arbeidsliv som er villig til å ta imot læringer/lærekandidater. Det er først når elevene har gjennomført sitt yrkesfaglige utdanningsløp med fag- svennebrev at eleven har fått den sluttkompetanse som et yrkesfaglig utdanningsprogram er ment å gi. Programfaget prosjekt til fordypning (PTF) har blant annet som et mål at eleven skal få mulighet til å prøve ut det aktuelle lærefag. For å få til dette er en avhengig av et arbeidsliv som gir elevene mulighet til å prøve ut et aktuelt lærefag. Samarbeid skole arbeidsliv er derfor nødvendig for at elevene kan ta realistiske valg for aktuelt lærefag. Partene i arbeidslivet engasjerer seg i økt samarbeid skole-arbeidsliv for å øke tilgangen av læreplasser. Gjennom samfunnskontrakten (kap ) er det inngått et forpliktende samarbeid om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til Oppland nådde sin målsetting i 2014, det er viktig å merke seg at privat sektor står for den største økningen i inntak av lærlinger. Gjennom besøk i 20 av 26 kommuner i Oppland har politisk og administrativ ledelse utfordret kommunene på rekruttering av læringer (kap ). Besøkene har avdekket at det er en utfordring at offentlig sektor ikke ønsker inntak av flere lærlinger, blant annet i helsearbeiderfaget. Årets formidling til læreplass viser at flere godt kvalifiserte søkere fra Vg2 helsearbeiderfaget ikke har fått læreplass. Motivasjon og lærelyst er viktig for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Kapitel beskriver Vekslingsmodellen som er et tiltak i forhold til å gjøre opplæringen mer variert og praktisk rettet ved at opplæringen foregår vekselvis i skole og lærebedrift gjennom det fireårige opplæringsløpet. Elevene får på den måten en tidligere innføring i yrke de utdanner seg til. Skole og lærebedrift er likestilte læringsarenaer med felles ansvar, og er i tråd med signaler gitt i Stortingsmelding «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen» ( ) der ønske er å styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom større fleksibilitet i opplæringsløpet. Vekslingsmodellen tilbys i dag innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Tilbakemeldingene så langt er mer motiverte elever. Gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) er det inngått et forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv på en rekke områder (kap.3.2.5). Erfaringer viser at når representanter fra skole og arbeidsliv deltar sammen i endring av rutiner økes forståelsene av hele systemet. Partene får økt sin egen forståelse i forhold til rolle og ansvar. Så å si alle skoler i Oppland har etablert LUT innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram. Kvalitetssikring av det fireårige yrkesfaglige opplæringsløpet ivaretas gjennom den rollen prøvenemnden har (kap ). Prøvenemndene har ansvar for å melde fra til fylkeskommunen når de erfarer at opplæringen ikke gjennomføres i henhold til opplæringslova med tilhørende forskrift, samt når yrkesetiske retningslinjer ikke følges. Yrkesopplæringsnemnda har en svært sentral plass innenfor det yrkesfaglige opplæringsløpet. Nemnda er opprettet med hjemmel i opplæringslova 12-3 (kap ). Nemnda skal blant annet utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. I tillegg skal yrkesopplæringsnemnda samarbeide om utvekslings- og utviklingskompetanse mellom skole og arbeidsliv og har en aktiv rolle i dimensjoneringen av de ulike utdanningsprogrammene på skolene. I kapitel er temaet Internasjonalt Servicekontor som bl.a. har ansvar for lærlinger som benytter muligheten for å ta deler av lærlingetiden utenlands. I alt 53 lærlinger fra Oppland benyttet seg av denne muligheten. Kontoret bidrar også i koordineringsarbeidet knyttet til ulike prosjekter opp mot internasjonalisering.

42 42 Videregående opplæring 3.3 Økt gjennomføring Innledning Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 har som målsetting: Andelen elever, lærlinger og lærekandidater som består, er høyere enn foregående år Elever som ikke går for full måloppnåelse, fullfører med planlagt grunnkompetanse Økt gjennomføring i videregående opplæring har vært og er et stort satsingsområde både lokalt og nasjonalt. Dette er forsterket gjennom Kunnskapsdepartementets satsing på prosjektet «Program for bedre gjennomføring som viderefører det arbeidet som ble påbegynt med Ny GIV, se punkt Et nasjonalt mål er at andelen som fullfører og består etter fem år skal være 75 % i 2015 for 2010-kullet, tilsvarende mål er satt for Oppland. For å nå målsettingen om økt gjennomføring er aktiviteten i videregående opplæring i Oppland knyttet til Program for bedre gjennomføring og Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR). Les mer om disse aktiviteter i kap og I hovedsak brukes statistikk fra lokal Vigo-database ved fagenhet videregående opplæring for å se på resultat og utvikling innen økt gjennomføring. For å kunne belyse utviklingen og sammenligne Oppland med nasjonal gjennomføring er det også nødvendig å bruke statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og Gjennomføringsbarometeret utgitt av Utdanningsdirektoratet Fra «Ny GIV» til «Program for bedre gjennomføring» Partnerskapet Ny GIV Gjennomføring i videregående opplæring, ble avsluttet Prosjektene i Ny GIV var: Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, kommunale tjenester og NAV om ungdom som står utenfor skole og arbeid Overgangsprosjektet forsterket samarbeid mellom ungdomsskoler og de videregående skolene om tett faglig oppfølging av svakt presterende elever Gjennomføringsbarometeret felles data- og statistikkgrunnlag i alle fylkeskommuner for å følge utviklingen mot felles mål for gjennomføring Arbeidet med tiltakene i Ny GIV fortsetter også etter prosjektperioden. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å videreføre innsatsen ut De ulike prosjektene i Ny GIV, er nå samordnet under fellesbetegnelsen Program for bedre gjennomføring. Fylkesopplæringssjefen har besluttet å organisere Program for bedre gjennomføring i Oppland, som en del av arbeidet med etablering og utvikling av kvalitetsgrupper. Dette begrunnes i funn som ble gjort i evaluering av partnerskapet Ny GIV. Der ble det blant annet pekt på at partnerskapet hadde for dårlig forankring i fylkeskommunen. Likeledes ble systematikk i igangsatte tiltak trukket fram som forbedringsområde. Alle større kvalitetsutviklingstiltak og satsninger knyttet til Program for bedre gjennomføring skal forankres i kvalitetsgruppene på skoleeier- og skolenivå. Gjennomførte og planlagte tiltak i Oppland i 2014: Etablere kvalitetsgrupper på skoleeier- og skolenivå. Bestilling fra Fylkestinget (kap ) Kartlegging og prioritering av tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (med spesielt fokus på seks overganger fra grunnskole til Vg3 i skole/lærebedrift). Bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Kompetanseheving for lærere i matematikk og lesing/skriving. Invitasjon fra Utdanningsdirektoratet. Oppfølgingstjenestens (OT) rolle i forebyggende arbeid med å redusere frafall i videregående opplæring. Bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Videreføring av FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans, se punkt

43 Melding om kvalitet og aktivitet FYR fellesfag, yrkesretting og relevans. Svake prestasjoner i fellesfagene er en av de kritiske faktorene når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring på yrkesfaglige utdanningsprogram. Derfor prioriterer regjeringen arbeidet med yrkesretting og relevans høyt. Yrkesretting og relevans i fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR), er derfor viktig for å bedre sammenhengen i utdanningen og bidra til å øke elevenes motivasjon og faglige ferdigheter. I Oppland har fylkesopplæringen som mål at alle elever skal oppleve yrkesretting og relevans i fellesfagene. Opplæringsloven kap. 1, andre ledd 1-3: «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. Opplæringa skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasse de til utdanningsprogrammene.» En knutepunktskole for FYR-arbeidet er valgt i alle fylker. I Oppland er Gjøvik videregående skole knutepunktskole. Det er en fylkesansvarlig lærer (FYR-koordinator) for hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk som er frikjøpt i 25 % hver - finansiert av prosjektmidler. Disse fire lærerne skal være pådrivere for FYR-arbeidet i fylket, de skal bistå skolene med skolering av lærere i de ulike fagene i FYR-metodikk Oppfølgingsprosjekt Oppfølgingsprosjektet skal styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV. Målet er at ungdom som har falt ut av utdanningssystemet skal motiveres tilbake til videregående opplæring eller hjelpes til ordinært arbeid. Utgangspunktet for Oppfølgingsprosjektet var at ungdom mellom år utenfor opplæring og arbeid verken var fanget opp av oppfølgingstjenesten eller registrert i NAV. Kunnskapsdepartementet vil derfor styrke oppfølgingstjenestens rolle og ansvar. I løpet av skoleåret har Oppland fylkeskommune startet et prosjekt i samarbeid med NAV Oppland, arbeidspraksis med kompetansemål. Det har også vært utarbeidet en ny samarbeidsavtale mellom Oppland fylkeskommune og NAV Oppland. Videre satsing av oppfølgingsprosjektet vil være å videreutvikle prosjektet arbeidspraksis med kompetansemål. Høsten 2014 vil det også være oppstart av Ungdomspanelet som er en samarbeidsarena for Oppland fylkeskommune og NAV Oppland. Panelet skal behandle saker som meldes inn fra førstelinjen for å sikre likere praksis og bedre samarbeid. Oppland fylkeskommune vil gjennom kartlegge alle oppfølgingstjenestens tiltak og arbeidsområder for å vurdere hvilke nye tiltak som kan være hensiktsmessig for å forhindre frafall fra skole Gjennomføringsbarometeret Gjennomføringsbarometeret 2014 publisert av Utdanningsdirektoratet oktober 2014, viser tilstand og utvikling over tid for et utvalg indikatorer som belyser gjennomføringsproblematikken. Gjennomføringsbarometeret ble først publisert i forbindelse med Ny GIV et treårig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet som ble avsluttet i 2013 og er erstattet av Program for bedre gjennomføring (kap ). Indikatorene viser blant annet hvor mange som fullfører og består i løpet av en bestemt tidsperiode, hvor mange som går videre fra et nivå til et annet, og hvor mange som ikke gjør disse overgangene. For å se på utviklingen for fullført og bestått er gjennomføringstallene for 2004-kullet lagt til grunn som et nullpunkt. Nasjonalt var gjennomføringstallet for 2004-kullet 69 %. I Oppland var gjennomføringstallet for 2004-kullet 67 %. Oppland valgte å strekke seg mot det nasjonale målet om en samlet gjennomføring på 75 % for 2010-kullet.

44 44 Videregående opplæring Som tabellen nedenfor viser er gjennomføringen for 2008-kullet i Oppland på 69,5. Både nasjonalt og for Oppland viser tallene at det er et stykke igjen for å nå målsettingen om økt gjennomføring på 75 % innen fem år for de som begynte i videregående opplæring i Statistikken for dette kullet vil være klar i Det ble satt også satt et nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden til Ny GIV. Nullpunktet ble satt i 2010 og målet var økning frem til sommeren Tilsvarende mål ble satt for Oppland. Nasjonalt ble målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring ikke nådd. Som det fremgår i tabellen hadde Oppland et annet utgangspunkt for 2010 kullet. Oppland nådde målet om økning på overgangen fra Vg1 til Vg2. Og har en tilbakegang på overganger fra Vg2 til Vg3/læreplass og fra Vg3 til vitnemål/læreplass. Indikator Fullført og bestått etter 5 år Overgang fra Vg1 til Vg2 Overgang fra Vg2 til Vg3/ læreplass Overgang fra Vg3 til vitnemål/ læreplass Nullpunkt nasjonalt 69 % (2004-kullet) 83,8 % (2010) 79,9 % (2010) 70,8 % (2010) Nasjonalt mål 75 % i 2015 (2010-kullet) 85,8 % i 2013 Status nasjonalt 70,6 % (2008-kullet) 81 % i ,2 % (2013) 72,8 % i 2013 Nullpunkt Oppland 67 % (2004-kullet) 84 % (2013) 81,9 % (2010) 69,2 % (2013) Mål Oppland 75 % (2010-kullet) 82,9 % i 2013 Status Oppland 69,5 % (2008-kullet) 83,4 % (2013) 78 % (2010) 80 % i ,6 % (2013) 76,2 % (2010) 78,2 % i ,4 % (2013) Tallene i Gjennomføringsbarometeret inkluderer både private og offentlige skoler. Tallene avviker dermed fra SSBs publisering siden tallene i skoleporten fordeles på skolefylket (den videregående skolen) mens SSBs statistikk fordeles på bostedsfylke Gjennomføringstall fra SSB ungdomsopplæringen Statistisk Sentralbyrå publiserte statistikk om gjennomføring av videregående opplæring for elever som startet videregående opplæring i Andelen som har fullført og bestått er stabil på landsbasis, mens det i Oppland er 3 % høyere fullføring for 2008-kullet enn for 2007-kullet, se tabellene 1-3. Det er andelen elever som har bestått på mer enn normert tid som har en positiv utvikling, mens andelen som består videregående opplæring på normert tid har vært stabil siden 2005-kullet. Det er spesielt innenfor yrkesfagene at beståttandelen er økt fra 2007 til 2008-kullet. Andelen som har sluttet er redusert med 2 prosentpoeng fra 2007 til 2008-kullet. Det første kullet med Ny GIV-elever gikk ut av grunnskolen i Den eventuelle effekten av Ny GIVsatsningen på SSB sine gjennomføringstall vil altså først kunne sees i Fullføringsgraden per skoleår har imidlertid vist positiv utvikling siden skoleåret , kap Denne statistikken kan heller ikke sammenlignes direkte med statistikk i dette kapittelet som i hovedsak viser utviklingen for skoleåret , men det gir et større bilde på utviklingen sammenlignet med nasjonal gjennomføring og er derfor av interesse.

45 Melding om kvalitet og aktivitet Tabellen nedenfor: Gjennomføring for kull i perioden (hele landet) Hele landet Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Fullført og bestått på normert tid 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 56 % 57 % Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 8 % 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % 6 % 7 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 18 % 18 % 18 % 17 % 16 % (Kilde: SSB juni 2014) Tabellen nedenfor: Gjennomføring for kull i perioden (Oppland) Oppland Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Fullført og bestått på normert tid 59 % 56 % 55 % 56 % 56 % 56 % 56 % Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 12 % 11 % 12 % 13 % 13 % 11 % 14 % 6 % 6 % 6 % 4 % 4 % 5 % 6 % 6 % 8 % 8 % 8 % 7 % 8 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 19 % 19 % 20 % 19 % 17 % (Kilde: SSB juni 2014) Tabellene over: I gruppen «Sluttet underveis» er det også elever med vedtak om spesialundervisning som har fullført sitt opplæringsløp med planlagt grunnkompetanse. Planlagt grunnkompetanse er en måte å gjennomføre videregående opplæring på som foreløpig ikke registreres av SSB. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye.

46 46 Videregående opplæring Diagrammet nedenfor viser utviklingen for fullføring for 2008-kullet på landsbasis. (Kilde: SSB, juni 2014) Tabellen nedenfor viser sammenligning av gjennomføringstallene for 2007 og 2008 kullet. Når gjennomføringstallene brytes ned på utdanningsprogram og kjønn viser oversikten at det er lavere gjennomføring i yrkesfaglig utdanningsprogram og blant gutter. (Kilde: SSB, juni 2014) Fullført 2007-kullet Fullført 2008-kullet Hele landet Oppland Diff Hele landet Oppland Diff Alle elever 69 % 67 % -2 % 70 % 70 % 0 % Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram 83 % 86 % 3 % 83 % 87 % 4 % 55 % 52 % -3 % 58 % 56 % -2 % Gutter 64 % 62 % 2 % 66 % 65 % -1 % Jenter 75 % 74 % -1 % 76 % 76 % 0 % Tabellen nedenfor viser fullført og bestått etter 5 år, 2008-kullet, hele landet. (Kilde: SSB, juni 2014) Musikk, dans og drama 87 % Idrettsfag 86 % Studiespesialisering 76 % Medier og kommunikasjon 81 % Elektrofag 65 % Helse- og oppvekstfag 58 % Naturbruk 55 % Service og samferdsel 56 % Bygg- og anleggsteknikk 52 % Teknikk og ind. produksjon 52 % Design og håndverk 51 % Restaurant- og matfag 42 %

47 Melding om kvalitet og aktivitet Diagrammet nedenfor viser graden av fullføring for 2008-kullet fordelt på poenggrupper. Poenggruppene tar utgangspunkt i grunnskolepoengene, det vil si poengsum ved inntak på VG1. Tabellen viser at karaktergrunnlaget har betydning for gjennomføringen i videregående opplæring. (Kilde: SSB, juni 2014) Diagrammet over viser graden av fullføring for 2008-kullet med utgangspunkt i hvilken kommune eleven kommer fra. (Kilde: SSb, juni 2014)

48 48 Videregående opplæring Elever som avbryter opplæringen Fraværsfaktoren kan også påvirke antall som avbryter opplæringen, derfor er det viktig å se faktorene i sammenheng. Fravær fremgår i kap og fravær per skole fremgår kap. 15. Forskning viser at elever som avbryter videregående opplæring har større utfordring med å sluttføre videregående opplæring, jf. Eifred Markussen, NIFU, rapport 1/2014 enn elever f.eks. har strøket i noen fag. Markussen peker i sin forskning på at årsaken trolig er fordi at de som har stryk i fag har mindre å rette opp. Elever som avbryter opplæringen mangler mye mer for å komme i mål, dermed blir det viktig å forsøke å holde elevene i videregående opplæring til tross stryk i noen fag. Tabell-oversikten viser elever som har sluttet på skolen (avbrudd) skoleåret etter telledato Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til skoleplass (kap. 11.3) Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabellen på neste side viser at det siden 2010 er en økning av elever som avbryter opplæringen.

49 Melding om kvalitet og aktivitet Nord-Gudbrandsdal Vinstra Gausdal LVGS. avd. Mesna LVGS. avd. Nord LVGS. avd. Sør Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall Bygg- og anleggsteknikk ,3 4,9 Design og håndverk ,7 9,7 Elektrofag ,3 2,2 Helse- og oppvekstfag ,4 7,3 Idrettsfag ,1 1,6 Medier og kommunikasjon ,4 4,0 Musikk, dans og drama ,7 1,7 Naturbruk ,9 6,1 Påbygging ,8 5,4 Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon ,6 12, ,0 8, ,8 0, ,6 6,5 Total ,3 3,9 Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall ,4 5,3 2,5 10,2 8,1 1,3 3,6 7,7 5,6 5,2 3,2 4,4 3,0 4,3 2,6 4,3 3,8 11,9 7,9 1,4 1,8 4,9 5,9 3,3 4,2 3,5 2,3 3,9 3,7 4,5 2,5 7,1 6,6 1,7 2,5 3,5 4,9 3,0 3,7 4,8 3,5 3,8 4,6 3,2 1,3 3,8 9,2 1,3 1,7 4,4 4,0 4,8 3,7 4,8 2,8 3,5

50 50 Videregående opplæring Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter En hevet kontrakt er en kontrakt som er avsluttet før læretidens planlagte sluttdato. Kontrakter som er avsluttet på grunn av endret kontraktstype eller overføring til ny kontrakt er ikke tatt med i oversikten, da disse uansett fortsetter opplæringsløpet, dette er en endring fra Figuren under viser antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i tidsrommet i perioden 2011 til Sett i forhold til løpende kontrakter utgjorde hevingene henholdsvis 8,7 % i 2011, 7,3 % i 2012, 5,1 % i 2013 og 6,0 % i Tabellen viser antall nye lærekontrakter, løpende lærekontrakter og antall lærekontrakter som er hevet: Antall løpende kontrakter per Antall nye lærekontrakter *) Antall hevinger *) Andelen hevinger i % av løpende kontrakter per Andel hevinger i % av nye godkjente kontrakter Lærekontrakter ,3 % 10,0 % Opplæringskontrakter ,7 % 32,6 % Sum ,0 % 11,4 % Tabellen viser hevinger i % av godkjente kontrakter har vist følgende utvikling de siste årene: Hevinger i % av godkjente nye kontrakter for perioden ,8 % ,3 % ,3 % ,4 %

51 Melding om kvalitet og aktivitet Fullføringsgrad per skole Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Summen av fullførtkodene A og B er et uttrykk for hvor stor andel av elevene som har oppnådd planlagt kompetanse. For skoleåret 2013/2014 er oppnådd planlagt kompetanse (A) 3 % + (B) 79 % = 82 % det samme som foregående skoleår. Alle skoler A B I M S % 74 % 12 % 6 % 5 % % 74 % 12 % 7 % 4 % % 76 % 13 % 4 % 4 % % 76 % 12 % 5 % 4 % % 79 % 10 % 3 % 4 % Fullføringsgrad per skole A B I M S Nord-Gudbrandsdal vgs, Hjerleid 0% 97% 1% 0% 1% Nord-Gudbrandsdal vgs, Lom 2% 90% 6% 0% 3% Nord-Gudbrandsdal vgs, Otta 3% 81% 11% 2% 4% Nord-Gudbrandsdal vgs 2 % 85 % 8 % 2 % 4 % Vinstra vidaregåande skule 2% 82% 7% 3% 5% Gausdal videregående skole 2% 83% 8% 5% 3% Lillehammer vgs, avd Mesna 9% 61% 14% 6% 10% Lillehammer vgs, avd Nord 3% 77% 9% 3% 8% Lillehammer vgs, avd Sør 0% 90% 6% 2% 1% Gjøvik videregående skole 2% 82% 10% 3% 4% Valle videregående skole 4% 79% 9% 1% 8% Lena videregående skole 3% 74% 12% 6% 6% Raufoss videregående skole 3% 72% 18% 1% 5% Hadeland videregående skole 4% 80% 8% 5% 3% Dokka videregående skole 5% 72% 15% 3% 4% Valdres vidaregåande skule 2% 82% 10% 3% 3% Total 3 % 79 % 10 % 3 % 4 %

52 52 Videregående opplæring Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Fylkeskommunen har i følge opplæringsloven 13-3c plikt til å sørge for rettledning og medvirkning til kvalitetssikringstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen gir hvert år tilbakemelding til kommunene i Oppland på læringsresultat for kommunens ungdommer. Figuren nedenfor viser fullføring på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2013 sammenlignet med tidligere år. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken Påbygging fullføringsgrad Tabellen under viser sammenhengen mellom inntakspoeng og fullføringsgrad på påbygging til generell studiekompetanse. Fullføringsgraden er størst for elever med poengsum fra 40 og oppover. Fullføringsgraden er på litt over 50 % for elever med en poengsum på mellom 30-39,9. Av elever med en poengsum på mellom 20-29,9 består 14,5 % i skoleåret

53 Melding om kvalitet og aktivitet Overganger Overgang i videregående opplæring gir informasjon om status for de som var i videregående opplæring året før. Overganger telles slik: Elever som fullførte utdanning ett bestemt år (eks. skoleåret ), fordelt etter status per 1. oktober året etter (eks ). Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram er det satt i gang flere tiltak for å øke overgangen for Vg2-elevene til opplæring i lærebedrift. Viktige tiltak er informasjonsmøter om lærlingeordningen på skolene i desember/januar, tettere samarbeid med skolene om formidling, tidligere samarbeid med OT, styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og aktiv rekruttering av nye lærebedrifter. Det er også satt i gang et eget formidlingsprosjekt i Valdres og Gjøvik-regionen, der det er avsatt en 20 % stilling ved henholdsvis Valdres vidaregåande skule og Dokka videregående skole til å jobbe med formidling på skolenivå. Tiltakene ser ut til å ha hatt effekt både på søkning og formidling til læreplass i Tabellen under viser status per for elever som gikk Vg1 skoleåret sammenlignet med tidligere år. Tilsvarende statistikk ble ikke utviklet for Tabellen under viser status per for elever som gikk Vg2 skoleåret sammenlignet med tidligere år. Tilsvarende statistikk ble ikke utviklet for 2012.

54 54 Videregående opplæring Tabellen viser gjennomsnittlig overganger per skole både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Status per for elever som gikk Vg1 /Vg2 skoleåret Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Hjerleid 100 % 100 % Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Lom 100 % 91 % Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Otta 90 % 80 % Vinstra vidaregåande skule 95 % 84 % Gausdal videregående skole 92 % 93 % Lillehammer vgs avd Mesna 71 % 73 % Lillehammer vgs avd Nord 79 % 73 % Lillehammer vgs avd. Sør 97 % 96 % Gjøvik videregående skole 91 % 90 % Valle videregående skole 89 % 74 % Lena videregående skole 88 % 80 % Raufoss videregående skole 80 % 85 % Hadeland videregående skole 87 % 84 % Dokka videregående skole 81 % 85 % Valdres vidaregåande skule 90 % 79 % Total 88 % 85 % Overgang Vg2-elever yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år I denne statistikken er elever med planlagt grunnkompetanse med i alle kategorier. L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 68 % 0 % 3 % 14 % 16 % Design og håndverk 24 % 33 % 20 % 9 % 14 % Elektrofag 46 % 24 % 16 % 6 % 8 % Helse- og oppvekstfag 28 % 6 % 41 % 8 % 17 % Medier og kommunikasjon 2 % 71 % 18 % 3 % 6 % Naturbruk 6 % 64 % 2 % 14 % 14 % Restaurant- og matfag 60 % 2 % 13 % 8 % 18 % Service og samferdsel 53 % 0 % 21 % 8 % 18 % Teknikk og ind. produksjon 47 % 3 % 7 % 16 % 27 % Totalt for Oppland 38 % 16 % 20 % 9 % 16 %

55 Melding om kvalitet og aktivitet Omvalg og repetisjon Omvalg er overgang til et annet programområde på samme eller lavere nivå. Hvis eleven opplever å ha valgt feil opplæringsløp har han/hun rett til å gjøre ett omvalg og få ett ekstra opplæringsår. Repetisjon er dersom søker tar samme utdanningsprogrammet eller programområdet om igjen. Det gir ikke rett til ett ekstra opplæringsår. Å repetere er i mange tilfeller også en del av en plan hvor ett skoleår tas over to år. For eksempel sykdom eller mangelfulle norskkunnskaper kan være årsaker til dette. I Oppland er det klart flest omvalg og repetisjoner på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger. 46 av de 78 elevene som tilhører kategorien repetisjon Vg1 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går mot planlagt grunnkompetanse, og de fleste kommer fra Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag (36). Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag har en lavere andel ordinære overganger en øvrige utdanningsprogram. Ser vi bort fra elever som går mot planlagt grunnkompetanse kommer likevel 2 av 3 repetisjonselever fra Helse- og oppvekstfag eller Restaurant- og matfag på Vg1-nivå. Tabellene viser status omvalg og repetisjon per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Omvalg og repetisjon Vg1 Elev på Vg1 2013/2014 og elev på Vg1 2014/2015 Omvalg 108 Repetisjon 89 Totalt 197 Omvalg og repetisjon Vg2 Elev på Vg2 2013/2014 og elev på Vg1 eller Vg2 2014/2015 Omvalg 74 Repetisjon 42 Totalt 116 Totalt i Oppland 313 Figur 1 og Figur 2 (neste side) viser den prosentvise fordelingen mellom yrkesfag og studieforberedende for de som foretar omvalg eller repetisjon.

56 56 Videregående opplæring Sommerskolen Sommerskolen er et to ukers intensivt kurs i engelsk, matematikk eller naturfag som skal sikre at obligatoriske fellesfag blir bestått før fag-/svenneprøven. Tilbudet gis primært til lærlinger som har gjennomført, men ikke bestått aktuelt fellesfag i videregående skole. Elever fra oppfølgingstjenesten og elever fra videregående skole kan også søke. Kurset arrangeres rett etter skoleslutt i juni og avsluttes med en ordinær privatisteksamen. Sommerskolen gjennomføres ved Lillehammer videregående skole avdeling Nord i Lillehammer. Resultatene fra 2014 viser at 28 av 29 deltakere (97 %) bestod eksamen og dette har ført til økt gjennomføring. Tabellen viser antall elever per fag, antall bestått og gjennomsnittskarakter på kurset: Fag Antall deltakere Antall bestått Gjennomsnittskarakter på kurset Matematikk (91 %) 2.1 Naturfag (100 %) 4.7 Engelsk 8 8 (100 %) 3.3 Økt gjennomføring 10 lærlinger kan avlegge fagprøve etter endt læretid. 3 får utdelt dokumentasjon på bestått fag- og yrkesopplæring. 5 elever ble kvalifisert til læreplass. Øvrige 10 som besto kom inn på skoleønske / kom videre i sin utdanning.

57 Melding om kvalitet og aktivitet Kvalifiseringskurs til læreplass Fylkeskommunen opprettet i 2014 et nytt tilbud til søkere som stod uten læreplass per 31.august. Målet med kurset var å gjøre søkeren bedre kvalifisert til å få læreplass. Kurset ble gjennomført i 5 regioner og hadde en varighet på inntil 13 uker. Kursstart 1. september Karriere Oppland hadde ansvaret for gjennomføringen i samarbeid med ulike opplæringskontor i hver region. Læreplasskurset besto av 3 hoveddeler: 1. Motivasjon og bevisstgjøring 2. Arbeidslivskompetanse 3. Komplettering av fag Individuell kartlegging, karriereplan med profesjonell karriereveiledning, «Sjef i eget liv», personlig nettverk, selvinnsikt og presentasjonsteknikk Arbeidslivspraksis i en bedrift 3 dager pr uke med oppfølging. Deltaker gis mulighet til å viser stabilitet i et arbeidsforhold og dermed øke sine muligheter for å få læreplass. Opplæring i søknadsskriving/cv, øve på intervju/opptreden, spilleregler i arbeidslivet, holdningsarbeid og sosial kompetanse inngår Undervisning/veiledning i fag fra Vg1 / Vg2 som ikke er bestått. Deltakeren gjennomfører ordinær privatisteksamen ved kursslutt Tabellen viser antall deltakere per region i Region Deltakere per Gudbrandsdal (Otta) 9 Lillehammer 13 Gjøvik 29 Hadeland 9 Valdres 9 Til sammen Inntak etter individuell vurdering Det ble i 2014 behandlet 593 søknader om inntak etter individuell vurdering til videregående skoler i Oppland, hvorav 427 elever ble tatt inn individuelt. Sammenlignet med inntaket i 2013, var det en nedgang i antall søknader på ca. 7 %. 3. september 2013 trådte den nye inntaksforskriften i kraft, med nye regler om fortrinnsrett ved inntak til videregående opplæring og et mer differensiert inntak til Vg1, Vg2 og Vg3. Hensikten med den nye forskriften er i følge Udir å ivareta søkerens rettssikkerhet, sikre en likere praksis og hindre usaklig forskjellsbehandling i inntaksprosessen. Hovedregelen i den nye inntaksforskriften er at elever som har karaktergrunnlag skal tas inn gjennom det ordinære inntaket. Det individuelle inntaket, med søknadsfrist 1. februar er etter ny forskrift inndelt i to søkerkategorier. Disse søkerkategoriene er fortrinnsrett og individuell behandling. Inntak for søkere med fortrinnsrett gjelder søkere med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk og fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid. Hensikten med fortrinnsrett er at søkere skal tas inn før det ordinære inntaket. Inntak for søkere med individuell behandling gjelder søkere som av en eller annen grunn ikke bør konkurrere om inntak på grunnlag av poengsum. Ny inntaksforskrift går lengre i å identifisere disse gruppene. Det kan være søkere med spesialundervisning og som mangler karakterer i minst halvparten av fagene, søkere med særskilt språkopplæring og mangler karakterer i minst halvparten av fagene, søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt og minoritetsspråklige, nylig ankommet til Norge.

58 58 Videregående opplæring Tallene i tabellen under baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass, konkurrert seg inn på høyere ønsker eller sluttet etter skolestart Antall søkere totalt Antall inntatt Overført ordinært inntak antall Avvist antall Overført ordinært inntak og avvist andel 21 % 17 % 29 % 23 % 20 % 15 % Spesialundervisning Spesialundervisning skal ivareta elevenes muligheter for å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinære opplæring vil være med å avgjøre behovet for spesialundervisning. Skolen skal ha vurdert og prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før eleven evt. blir meldt til fylkeskommunal PPT. Dette er presisert i opplæringsloven 5-4. Målet med spesialundervisningen er at eleven skal nå de opplæringsmålene som er satt for eleven i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Noen elever som får spesialundervisning kan ha som mål å oppnå full yrkes- (og) eller studiekompetanse, mens for andre kan det være en målsetning å tilegne seg noen av de grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og/eller regning. Alle elever i videregående opplæring skal ha individuell vurdering med karakter. Det er ikke åpnet for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas for vurdering med karakter slik som i grunnskolen. Det må fattes et enkeltvedtak om spesialundervisning for at det skal være mulig å fravike læreplanen for ett eller flere fag. Så lenge avviket er basert på den sakkyndige vurderingen og det er tatt inn i elevens enkeltvedtak om spesialundervisning er det i prinsippet ingen grenser for hvor store avvik som kan fastsettes. Avvik fra kompetansemålene i Læreplanværet for Kunnskapsløftet kan få konsekvenser for elevens videre utdanning- og yrkeskarriere. Dersom opplæringen avviker fra læreplanen i ett fag slik at læreren ikke har grunnlag for å gi vurdering med karakter, skal eleven ha «ikke vurderings grunnlag» i standpunkt karakter. Oppdages vanskene tidlig kan varigheten av tiltakene og konsekvensene begrenses. Derfor må fylkeskommunen ha systemer for å fange opp og følge opp elevens vansker både innenfor rammen av det ordinære og gjennom spesialundervisning. Skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning planlegges og gjennomføres i samsvar med opplæringsloven. Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering om krav i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Jf. opplæringsloven Høsten 2010 startet prosjektet Kvalitetsutvikling av spesialundervisning ved fylkesopplæringssjefens kontor. Målet var å utvikle et kjent og dokumentert forsvarlig system for vurdering og oppfølging av Opplæringslovens bestemmelser om spesialundervisning etter kap.5. Systemet skulle gjelde all spesialundervisning som OFK er ansvarlig for. Fylkesopplæringssjefen ser behovet for fortsatt fokus på dette arbeidet. For at en skal lykkes med å utvikle og implementere et kjent og dokumentert system er det nødvendig med tett dialog og samarbeid mellom fagenhet videregående opplæring, fylkeskommunal PPT og den enkelte videregående skole.

59 Melding om kvalitet og aktivitet Tabellen viser antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2013/2014: Skole Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule Elevtall per Antall vedtak Antall prosent spesialundervisning Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom ,09 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta ,76 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid Totalt Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule ,93 Vinstra vidaregående skule ,55 Gausdal videregående skole ,96 Lillehammer videregående skole Avd. Mesna ,11 Avd. Nord ,84 Avd. Sør Totalt Lillehammer videregående ,28 Gjøvik videregående skole ,8 Valle videregående skole ,49 Lena videregående skole ,42 Raufoss videregående skole ,9 Hadeland videregående skole ,26 Dokka videregående skole ,66 Valdres videregående skole ,3 Totalt vedtak om spesialundervisning ,13 Fra høsten 2013 ble det innført nye regler om registrering i Extens på skolene. Den enkelte skole skal registrere alle fag som har enkeltvedtak om spesialundervisning uavhengig om det blir gitt vurdering med karakter Grunnkompetanse Grunnkompetanse er all opplæring som ikke fører til studie- eller yrkeskompetanse, jf. opplæringslova 3-3. Fra høst 2012, har planlagt grunnkompetanse, vært et prioritert arbeidsområde i Oppland, for alle videregående skoler. Det finnes ulike ordninger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som har planlagt grunnkompetanse som mål. For å øke kunnskapen og bruken av disse ordningene, har fylkesopplæringssjefen arrangert kompetanseheving for kontaktpersoner grunnkompetanse, og det har vært gjennomført samarbeidsmøter på alle videregående skoler (i fjor var det to skoler som ikke ønsket å gjennomføre samarbeidsmøte). Det er planlagt samarbeidsmøter på alle skoler som skal gjennomføres høsten Andre tiltak siste år har vært: Fortsatt stort fokus på informasjon og samarbeid med alle aktuelle parter for elever i målgruppa for grunnkompetanse: I hovedsak: Politikere, yrkesopplæringsnemnd, rektorer i videregående skoler, rådgivere i grunnskole og videregående skole, rådgiverkoordinatorer, PPT, NAV, Attføringsbedrifter, opplæringskontor og bedrifter i Oppland.

60 60 Videregående opplæring Fra , har formidling av lærekandidater til lærebedrift vært hovedfokus. Antall søkere viser en økning fra i fjor fra 31, til 59 i år. Antall formidlet til lærebedrift er dessverre redusert fra 95 % i fjor, til ca. 50 % i år. I 2014 har vi hatt tilbud om følgende søkbare tilbud om planlagt grunnkompetanse i Oppland: (ingen søkere til praksisbrev pr ) Lærekandidat Praksisbrev Opplæring i lærebedrift, normalt 2 år. Mål for opplæring: Ungdommen skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, og delta aktivt i arbeidslivet Gjennomfører en mindre oppfattende prøve enn fag-/svenneprøve, kompetanseprøve Opplæring i kombinasjon lærebedrift/skole, 2 år. Mål for opplæring: Praktisk opplæring i lærebedrift, særlig rettet mot elever direkte fra grunnskolen, eller fra tidlig Vg1. Egne læreplaner for praksisbrev, se Det avlegges en praksisbrev-prøve etter 2 år Tabellen viser antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse per Antall per Antall per Antall per Antall per Antall per Antall per Lærekandidat Planlagt Vg Praksisbrev Sum Det er ikke lenger tillatt å tilby planlagt Vg3 i skole Oppsummering økt gjennomføring I kapitel 3.3 belyses utviklingen i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring. Gjennom de tiltak og målsettinger som er beskrevet i kapitel 3.1 Økt læringsutbytte og kapitel 3.2 Økt samarbeid skole-arbeidsliv, er målet økt gjennomføringen for elevene, derfor må kapitel 3.3 ses i sammenheng med de to foregående, kap. 3.1 og kap I kapitel til belyses nasjonale satsinger; «Program for bedre gjennomføring», FYR fellesfag, yrkesretting og relevans og oppfølgingsprosjektet. Program for bedre gjennomføring i Oppland har fokus på arbeidsform som fremmer organisatorisk læring og derigjennom økt kvalitet på arbeidet både på skoleeier- og skolenivå. Gjennom kvalitetsgruppene hos fylkesopplæringssjefen og ved de videregående skolene i Oppland (kap ) koordineres og følges de nasjonale bestillingene opp. Tiltak i 2014 har bl.a. vært å etablere kartlegging og prioritering av tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (med spesielt fokus på 6 overganger fra grunnskole til Vg3 i skole/lærebedrift). Kompetanseheving for lærere i matematikk og lesing/skriving. Oppfølgingstjenestens (OT) rolle i forebyggende arbeid med å redusere frafall i videregående opplæring. Videreføring av FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans prioriteres høyt, alle elever skal oppleve yrkesretting og relevans i fellesfagene, dette er også en nasjonal satsing. Yrkesretting og relevans i fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR), er viktig for å bedre sammenhengen i utdanningen og bidra til å øke elevenes motivasjon og faglige ferdigheter. I Oppland er Gjøvik videregående skole den skolen har ansvar for å være pådrivere i dette arbeidet i fylket, de skal bistå skolene med skolering av lærere i de ulike fagene i FYR-metodikk.

61 Melding om kvalitet og aktivitet Kapitel Gjennomføringsbarometeret og Gjennomføringstall fra SSB belyser utviklingen i forhold til økt gjennomføring på nasjonalt nivå. Nasjonalt er det satt mål om 75 % gjennomføring innen 5 år for elever som startet i videregående opplæring i Resultatene foreligger først i Tilsvarende mål er satt for Oppland. Både nasjonalt og for Oppland viser tallene at det er et stykke igjen for å nå målsettingen. Det er også satt nasjonalt mål om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring fra 2010 til Nasjonalt ble målet om å øke andelen med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring ikke nådd. Oppland har hatt en positiv utvikling på overgang fra Vg1 til Vg2, men har hatt en tilbakegang på overgang Vg2 til Vg3. I forhold til SSB sine gjennomføringstall har Oppland i år en positiv utvikling i andelen som har gjennomføring videregående opplæring sammenlignet med tidligere år. Kapitel viser statistikk over elever som avbryter opplæringen. Oppland har hatt en årlig svak økning i gruppen siden 2010/2011 og tom. 2013/2014. I forhold til elevtallet per er det i alt 4,3 % som har avbrutt opplæringen. Forskning viser at elever som avbryter videregående opplæring har større utfordring med å sluttføre videregående opplæring, jf. Eifred Markussen, NIFU, rapport 1/2014 enn elever f.eks. har strøket i noen fag. Markussen peker i sin forskning på at årsaken trolig er fordi at de som har stryk i fag har mindre å rette opp. Elever som avbryter opplæringen mangler mye mer for å komme i mål, dermed blir det viktig å forsøke å holde elevene i videregående opplæring til tross stryk i noen fag. Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter er tema i kap For skoleåret er det en økning i hevede lærekontrakter sett i forhold til antall løpende. Antall løpende kontrakter er per av disse har 81 hevet lærekontrakten. Oversikt over elever som fullfører videregående opplæring belyses i kapitel , oversikt per skole og utdanningsprogram fremgår i kap. 15. Oppland har for skoleåret en positiv utvikling av fullføringsgraden som er økt til 82 % inkl. elever som har alternative opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag event. avvik fra læreplanen som gjør at eleven ikke får vurdering med karakter. Fullføringsgraden per skole viser en del variasjoner fra høyeste fullføringsgrad på 97 % til laveste fullføringsgrad på 70 %. Årlig tilbakemelding til kommunene om fullføringsgraden for elever som kommer direkte fra ungdomsskolen 2013, fremgår i kap Oversikten viser en positiv økning og er den høyeste beståttandelen siden Fullføringen på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2013 er nå på 88 % inkl. de som har alternativ opplæringsplan for skoleåret I kapitel vises fullføringsgrad for påbygging. Fullføringsgraden er størst for elever med en poengsum på 40 og oppover. Fullføringsgraden er på ca. 50 % for elever med en poengsum på mellom 30-39,9. For elever med en poengsum på mellom 20-29,9 består 14,5 % i skoleåret Overganger i kapitel belyser status i Oppland for elever som var i videregående opplæring året før. Denne indikatoren gir informasjon om elever som følger ordinær progresjon, dvs. overgang til et programområde på et høyere nivå. Overganger per skole fremgår i kap. 15. Tallene viser at ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 for studieforberedende utdanningsprogram er økt til 95 % for For de yrkesfaglige utdanningsprogram er overgangen på samme nivå som i fjor, 83 %. Når det gjelder overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass er det en liten nedgang for de studieforberedende utdanningsprogram som i år er på 97 % mot 98 % i fjor. Tilvarende nedgang er det innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 75 % i år mot i fjor 76 %. Når overgangene brytes ned på kun de yrkesfaglige utdanningsprogram og programområde er det en positiv utvikling i år, 38 % har overgang til læreplass mot 31 % i fjor. Overganger per skole viser en del variasjoner fra høyeste overgang 100 % til laveste overgang på 73 %.

62 62 Videregående opplæring Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram er det satt i gang flere tiltak den senere tid for å øke overgangen for Vg2-elevene til opplæring i lærebedrift. Tiltakene har vært informasjonsmøter om lærlingeordningen på skolene, tettere samarbeid med skolene om formidling, tidligere samarbeid med OT, styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og aktiv rekruttering av nye lærebedrifter. Sommerskole kap har gitt 28 ungdommer mulighet til å bestå videregående opplæring. Kvalifiseringskurs til læreplass i kap er et nytt tilbud fra høsten 2014 som også har som mål å bidra til økt gjennomføring innen de yrkesfaglige utdanningsprogram. Omvalg og repetisjon er omtalt i kap Når elever opplever å ha valgt feil opplæringsløp har han/ hun rett til å gjøre ett omvalg og få ett ekstra opplæringsår. Sammenlignet med fjor året er det en liten nedgang av elever som har gjort omvalg på Vg1, 108 elever mot 118 i Repetisjon har også en nedgang fra fjor året, 89 for 2014 mot 90 i Når det gjelder omvalg og repetisjon fra Vg2 nivå i 2014 er det i alt 74 elever som har foretatt omvalg mot 69 i I alt 42 elever har søkt samme utdanningsprogram eller programområde på nytt (repetisjon) mot 55 elever i Mer detaljert statistikk om fag- og yrkesopplæringen belyses i kapitel 4. Her finnes blant annet oversikt over antall godkjente lærebedrifter per fag. Formidling av søkere til lærekontrakter m.m. Først når eleven har gjennomført sitt yrkesfaglige utdanningsløp med fag- svennebrev har eleven fått den sluttkompetansen som utdanningsprogrammet er ment å gi. Kapitel inntak etter individuell vurdering gir oversikt over mottatte søknader om inntak etter individuell vurdering. Det er en nedgang i antall søknader fra 593 i 2014 mot 639 i Spesialundervisning er beskrevet i kapitel Målet med spesialundervisningen er at eleven skal nå de opplæringsmålene som er satt for eleven i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Noen elever som får spesialundervisning kan ha som mål å oppnå full yrkes- (og) eller studiekompetanse, mens for andre kan det være en målsetning å tilegne seg noen av de grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og/eller regning. Alle elever i videregående opplæring skal ha individuell vurdering med karakter. Det er ikke åpnet for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas for vurdering med karakter slik som i grunnskolen. Antall vedtak om spesialundervisning varierer fra skole til skole, antall vedtak i prosent av elevtallet per varierer fra 0 til 9,11. Kapitel omhandler grunnkompetanse. Grunnkompetanse er all opplæring som ikke fører til studieeller yrkeskompetanse, jf. opplæringslova 3-3. Fra høst 2012, har planlagt grunnkompetanse, vært et prioritert arbeidsområde i Oppland, for alle videregående skoler. Kompetansehevingstiltak har vært gjennomført på skolene. Det har vært en liten nedgang i antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse, 71 per mot 74 i fjor.

63 Melding om kvalitet og aktivitet Statistikk fag- og yrkesopplæring 4.1. Formidling av søkere til læreplass I dette kapitlet finnes detaljert statistikk innen disse områder: Formidling av lærekontrakter-lærlinger per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Viser utviklingen fra av søkere og antall som fikk læreplass. (kap ) Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Opplæringskontrakt betyr en kontrakt som tegnes mellom en person og en lærebedrift/ opplæringskontor, der målet ikke er full yrkeskompetanse. Lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Tabellen viser utvikling fra av søkere og antall som fikk læreplass. (kap ) Utviklingen av antall inngåtte ny kontrakter og resultatet for avlagte fag-/svenneprøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap ) Antall opplæringskontrakter og resultatet for avlagte prøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap ) Utviklingen av beståttandelen for praksiskandidater (kap ) Samfunnskontrakten: Viser utviklingen i målsettingen om flere læreplasser innen de ulike utdanningsprogram i perioden (kap ) Oversikt og antall godkjente lærebedrifter per fag (kap ) Statistikk som fremkommer i dette punktet på ses i sammenheng med punkt 3.3 som inneholder informasjon om økt gjennomføring. Først når eleven har gjennomført sitt yrkesfaglige utdanningsløp med fag- svennebrev har eleven fått den sluttkompetansen som utdanningsprogrammet er ment å gi Formidling av søkere til lærekontrakt læringer Det var i 2014 totalt 932 ordinære, reelle primærsøkere til læreplass. En del søkere ble definert som ukvalifisert fordi de hadde sluttet på Vg2 eller hadde mange stryk, og det var en del som av ulike årsaker stoppet/trakk søknaden. Disse er ikke med som reelle søkere. Det er i 2014 en god økning i antall søkere som har fått læreplass, og formidlingen i Oppland er fortsatt meget god, selv om den store økningen i antall søkere gjør at andel formidlet går noe ned fra I noen fag er det for mange søkere i forhold til læreplasser, og i 2014 har særlig barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, bilfagene og reiselivsfag vært utfordrende. Tabellene på de neste sidene viser antall ordinære søkere til læreplass (ikke lærekandidater) innen utdanningsprogram og de ulike programområder og antall søkere til læreplass som fikk læreplass.

64 64 Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget 1 1 Banemontørfaget Betongfaget Feierfaget, særløp Fjell- og bergverksfag Industrimalerfaget 1 1 Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget Trevare/bygginnredningsfaget Tømrerfaget Ventilasjon/blikkenslager Vei- og anleggsfaget Sum Bygg- og anleggsteknikk Prosent som fikk læreplass 88 % 90% 90% Design og håndverksfag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Blomsterdekoratørfaget Børsemakerfaget Frisørfaget Gullsmedfaget Kjole- og draktsyerfaget Møbelsnekkerfaget Profileringsdesignfaget 2 1 Smedfaget 2 2 Taksidermistfaget 1 1 Treskjærerfaget Sum Design og håndverksfag Prosent som fikk læreplass 84 % 85% 98%

65 Melding om kvalitet og aktivitet Elektrofag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Automatiseringsfaget, verdisk Dataelektronikerfaget, verdisk Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget 1 1 Energimontørfaget Energioperatørfaget Fjernstyrte u.operasjoner Flystrukturmekanikerfaget Flysystemmekanikerfaget Kulde/varmepumpemontørfaget Produksjonselektronikerfaget Signalmontørfaget Tavlemontørfaget 4 3 Telekommunikasjonsmontørfaget Sum Elektrofag Prosent som fikk læreplass 90 % 89% 78% Helse- og oppvekstfag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Sum Helse- og sosialfag Prosent som fikk læreplass 85 % 79% 74% Medier og kommunikasjon Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Fotograffaget Mediegrafikerfaget Sum Medier og kommunikasjon Prosent som fikk læreplass 57 % 100% 50%

66 66 Videregående opplæring Naturbruk Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Akvakulturfaget 1 1 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Idrettsanleggsfaget Reindriftsfaget 1 1 Skogfaget Sum Naturbruk Prosent som fikk læreplass 79 % 94% 82% Restaurantog matfag Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Bakerfaget Butikkslakterfaget 3 2 Industriell matproduksjon Institusjonskokkfaget Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Servitørfaget Slakterfaget Sum Restaurant- og matfag Prosent som fikk læreplass 85 % 90% 91% Service og samferdsel Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget Yrkessjåførfaget Sum Service og samferdsel Prosent som fikk læreplass 88 % 80% 85%

67 Melding om kvalitet og aktivitet Teknikk og industriell produksjon Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Anleggsmaskinmekanikerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Boreoperatørfaget 2 1 Chassispåbyggerfaget 1 1 CNC-maskineringsfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Industrirørleggerfaget 1 1 Kjemiprosessfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget,særløp 1 1 Matrosfaget 1 1 Motormekanikerfaget 1 0 Motormannfaget Motorsykkelfaget 1 1 Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Verktøymakerfaget Sum Teknikk og industriell produksjon Prosent som fikk læreplass 81 % 84% 75% Antall søkere 2012 Antall som fikk læreplass 2012 Antall søkere 2013 Antall som fikk læreplass 2013 Antall søkere 2014 Antall som fikk læreplass 2014 Sum Prosent formidlet % 85 % 81 % Per er antall som fikk læreplass økt til 814 inkl. lærekandidater, dvs. at 88 % er formidlet. Årsaken til dette skyldes to faktorer, igangsetting av læreplasskurs og formidlingsprosessen fortsetter utover Antall reelle søkere er økt til 946 inkl. lærekandidater Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater Antall reelle søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat) har gått opp fra 31 i 2013 til 40 i I 2014 ligger formidlingen av lærekandidater på 75 %. Tabellen på neste side viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på utdanningsprogram.

68 68 Lærefag Antall Antall med opplærings- Antall Videregående opplæring Antall med opplæringssøkere 2013 kontrakt 2013 søkere 2014 kontrakt 2014 Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget 1 1 Betongfaget 2 2 Malerfaget Murerfaget 1 1 Rørleggerfaget 1 1 Trevare/bygginnredning 1 1 Tømrerfaget Ventilasjon/blikkenslager Design og håndverksfag Aktivitørfaget 1 0 Frisørfaget 1 1 Glasshåndverkerfaget 1 0 Møbelsnekkerfaget 1 1 Elektrofag Dataelektronikerfaget 1 1 Elektrikerfaget Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeider Helsearbeiderfaget Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget 1 1 Naturbruk Anleggsgartnerfaget Hestefaget 3 3 Idrettsanleggsfaget 1 1 Skogfaget 3 1 Restaurant- og matfag Bakerfaget 2 2 Industriell matproduksjon 1 0 Institusjonskokkfaget Kokkfaget Konditorfaget 1 1 Service og samferdsel IKT-servicefaget 1 1 Logistikkfaget Salgsfaget 5 5 Yrkessjåførfaget 2 2 Teknikk og industriell prod. Bilfaget, lette kjøretøy 1 1 Bilfaget, tunge kjøretøy 1 1 Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget Produksjonsteknikkfaget Totalt formidlet 2012 og % formidlet 2012 og % 75 %

69 Melding om kvalitet og aktivitet Alternativ Vg3 i skole Alle søkere med ungdomsrett som stod uten tilbud om læreplass i slutten av august, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det ble sendt ut tilbud til 107 søkere (mot 85 i 2013). Av disse takket 20 (mot 16 i 2013) ja til generelt tilbud om alternativt Vg3 i skole. Tilbud om alternativt Vg3 i skole etableres etter at læreplasskurset høsten 2014 er avviklet. Det er i tillegg for skoleåret etablert et alternativt Vg3-tilbud i kjole- og draktsyerfaget ved Vargstad videregående skole med totalt 10 elever. Her er 3 elever fra andre fylker. 4.2 Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Antall godkjente lærekontrakter Antall godkjente opplæringskontrakter Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per Totalt antall løpende kontrakter per I tillegg har 268 lærlinger/lærekandidater fra Oppland løpende kontrakt i andre fylker. Kapittel og viser hvordan kontraktene fordeler seg på utdanningsprogram og programområder for henholdsvis lærekontrakter og opplæringskontrakter. Ca. 73 % av de løpende lære- og opplæringskontraktene er tegnet gjennom opplæringskontor, mens de resterende 27 % er tegnet med enkeltstående lærebedrifter. Oversikt over godkjente lærebedrifter finnes i kapitel

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Protokoll 10 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune

Detaljer

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Sak 76 /13 Fylkestinget 10.12.2013 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget.

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 31. oktober 2014 Noen utfordringer til oss alle Vi har aldri gjort dette før og håper vi sammen kan få møtet til å fungere Tidsskjemaet er stramt!

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

FOR Rundskriv 12-2013 Elevtelling og rapportering av elevopplysninger høsten 2013

FOR Rundskriv 12-2013 Elevtelling og rapportering av elevopplysninger høsten 2013 Videregående opplæring FR-sak Intern Vår ref.: 201200044-44 Lillehammer, 5. september 2013 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 05.09.2013 1099/13 A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer