Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013"

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Sak 76 /13 Fylkestinget

2 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 ( ), På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkesutvalget i Oppland vedtok i møtet 13. november 2012, at Komite for opplæring og kompetanse skal legge fram en strategiplan for videregående opplæring høsten Strategiplanen skal synliggjøre verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen skal også tydeliggjøre videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. Strategiplanen skal vedtas i fylkestinget desember Foto: Jørgen Skaug Utgiver: Fagenhet videregående opplæring 2

3 1.1 Bakgrunn Meldingens formål og hensikt Tilstanden i videregående opplæring i Oppland Andre faktorer som belyser tilstanden i videregående opplæring Kvalitetssystem Lovkrav Oppfølging av de videregående skolene Årshjul oppfølging av de videregående skolene Lærerevaluering Elevundersøkelsen Skolebilder Styringsdialog Oppfølging av lærebedriftene Årshjul for oppfølging av lærebedriftene Årlig rapportering fra lærebedrifter Lærlingundersøkelsen Bedriftsbilder Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Tilsyn og revisjon Høy kvalitet på videregående opplæring Økt gjennomføring Innledning Ny GIV Gjennomføringstall fra SSB Elever som avbryter opplæringen Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt Fullføringsgrad Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Påbygg - fullføringsgrad Overganger Omvalg og Repetisjon Årlig rapportering fra lærebedrifter Sommerskolen Spesialundervisning Grunnkompetanse Ikke søkt i inntaket Ikke svart eller takket nei til plass i inntaket Økt læringsutbytte

4 3.2.1 Innledning Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret Sentralgitt eksamen Resultat avlagte prøver i bedrift Fravær Vurdering for læring Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen Lærlingundersøkelsen Helsefremmende videregående skoler Kompetanseheving Økt samarbeid skole - arbeidsliv Innledning Vekslingsmodellen Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om inntaket skoleåret Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler per Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland Geografisk fordeling av elevene Elever per skole og programområde Statistikk fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Formidling av søkere til lærekontrakt lærlinger Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver - lærlinger Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Statistikk for praksiskandidater Samfunnskontrakten Elevtjenesten Innledning Utdannings- og yrkesrådgivning (UoY)

5 6.1.3 Sosialpedagogisk rådgivning Skolehelsetjenesten Voksnes læring - Karriere Oppland Yrkesfag Fag til studiekompetanse Annen aktivitet - Karriere Oppland Karriereveiledning Høyere utdanning Kompetanseveiviseren Delrapporter Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) Oppfølgingstjenesten Oversikt over målgruppen Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjoner Fengselsundervisning Opplæring i helseinstitusjoner Elev- og lærlingombud Samarbeid med Ungdommens fylkesting UFT) Samarbeid med Elevorganisasjonen i Oppland Internasjonalt Servicekontor IKT i opplæringen Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu folkehøgskule Fagskolen Innlandet Elevtall Eksamenskontoret NY GIV Overgangsprosjektet Yrkesopplæringsnemnda i Oppland Skolerapporter Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Mesna videregående skole Vargstad videregående skole Lillehammer videregående skole Gjøvik videregående skole

6 9.8 Valle videregående skole Lena videregående skole Raufoss videregående skole Hadeland videregående skole Dokka videregående skole Valdres vidaregåande skule

7 1.1 Bakgrunn Årlig rapportering om tilstanden i den videregående opplæringa er et lovkrav i opplæringslovens I 2. ledd heter det blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler etter drøftinger i Fylkestinget i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). 1.2 Meldingens formål og hensikt I tillegg til lovkravet er Melding om kvalitet og aktivitet et viktig dokument i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring, både hos fylkesopplæringssjefen, i skole og bedrift for å forbedre resultatene og drive utviklingsarbeid. Meldingen er bygd opp rundt prioriterte resultatmål for videregående opplæring for Den gir i hovedsak et bilde på tilstanden tilbake i tid, og belyser og synliggjør hvilken aktivitet som har vært gjort i skoleåret Flere av tiltakene er videreføring av arbeid som er startet opp tidligere - og som er i kontinuerlig drift og danner grunnlag for aktivitet også fremover. Lovens krav setter fokus på at læringsresultat, frafall og læringsmiljø skal belyses, jf. opplæringslovens i tillegg belyses fastsatte resultatmål/fokusområder for Resultatmål/fokusområder for 2013: Økt gjennomføring (kap.3.1) Økt læringsutbytte (kap.3.2) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.3) I alt kvalitetsarbeid vil et overblikk over tilstanden bidra til refleksjon og danne grunnlag for fokus og innsats fremover. 1.3 Tilstanden i videregående opplæring i Oppland «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentlig virksomhet får dekka sine kompetansebehov» jf. fylkestinget definisjon på kvalitet, Fylkestinget sak 78/12 «Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring» Videregående opplæring skal gi alle elever og lærlinger/lærekandidater et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Et godt læringsmiljø er viktig for at ungdom skal utvikle kunnskap, kompetanse og verdier, noe som gir et godt utgangspunkt for livslang læring. Å se opplæringen i et livslangt perspektiv er viktig for å kunne utvikle kunnskap og holdninger til et arbeidsliv i stadig endring. Av ulike årsaker oppnår enkelte ungdommer ikke full studie- eller yrkeskompetanse etter videregående opplæring. Det kan være flere årsak til dette, f.eks.: Elever som slutter eller stryker i fag. Disse elevene vil få et kompetansebevis som dokumenterer den kompetansen som er oppnådd gjennom opplæringen (grunnkompetanse). 7

8 Elever med vansker som gjør at det er vanskelig å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse. Skolen skal i slike tilfeller bistå eleven med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet så tidlig som mulig ved oppstart i videregående opplæring (tidlig innsats), slik at eleven oppnår så høy kompetanse som mulig. Dette betegnes som planlagt grunnkompetanse. Det er mulig å endre opplæringsløpet når det er realistisk å gå for fulle kompetansemål. Gjennom karrieresentrene (kap.7) kan alle bygge på kompetansen sin på et senere tidspunkt, derfor er det viktig å se opplæringen som et ledd i livslang læring. Fylkesopplæringssjefen har planlagt grunnkompetanse som et satsningsområde (kap ) og ønsker at skolene skal iverksette tiltak tidlig for å avklare hvilke elever som er aktuelle for planlagt grunnkompetanse. Foreløpig mangler gode tall for andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse, men dette arbeides det fortsatt med å utvikle i Ny GIV Gjennomføringsbarometeret. Når tilstanden i videregående opplæring i Oppland skal beskrives er det naturlig å analysere i hvilken grad det skjer en endring i retning nasjonal og lokal målsetting om økt gjennomføring, jf. Ny GIV Gjennomføringsbarometeret, se kap Både hos fylkesopplæringssjefen, i styringsdialogen med videregående skoler, (kap.2.2.5) og gjennom oppfølgingen av de godkjente lærebedriftene (kap.2.3), er oppnådde resultater gjenstand for refleksjon over egen praksis. Dette er med på å danne grunnlag for videre mål og oppfølging, jf. oppfølgingspunkter i styringsdialogen, kap.9 Skolerapporter. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og i hvilken grad de har endret seg i forhold til fjorårets tall. Kvalitetsindikator Kapittel 2010/ / /2013 Tendens målt mot kullet SSB gjennomføring Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) Fravær kullet: 69 % 2006-kullet: 69 % 2007-kullet: 67 % Tilbakegang % 79 % 79 % Uendret ,9 dager 21 timer 10,7 dager 18,5 timer 11,46 dager 21,27 timer Fraværet øker Elever som avbryter skolegang ,5 % 3,8 % 3,9 % Svak forverring Heving av lærekontrakt ,8 % 14,3 % 9,3 % Færre hevinger Andel søkere som får læreplass *) % 84 % 85 % Fremgang Antall personer på ordninger for planlagt Fremgang grunnkompetanse Andel elever på Vg2 yrkesfag som Nedgang, overgang Vg % 36 % 31 % har lærekontrakt Vg3 lære. påfølgende år**) *) Av totalt antall søkere til læreplass. **) Faktisk antall elever fra Vg2 yrkesfag skoleåret som har lærekontrakt påfølgende år. Nedgangen skyldes i hovedsak at det er 2 % flere som har søkt påbygging og 4 % flere har en overgang til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå (omvalg/repetisjon). 8

9 Som tabellen viser har Oppland en tilbakegang på fullført og bestått for 2007-kullet med 2 % og er ned på en fullføringsgrad på 67 %. Mer detaljert informasjon fremkommer ved å se på gjennomføringstallene fra SSB. Dette er beskrevet i kapittel 3.1.3, tabellene 1-3. Det er andelen elever som har bestått på mer enn normert tid som har en negativ utvikling. Andelen som består videregående opplæring på normert tid har vært stabil siden 2005-kullet. Det er elever som fortsatt er i videregående skole etter fem år, se kap tabell 2. Det er spesielt innenfor yrkesfagene at beståttandelen er redusert fra 2006 til 2007-kullet, se kap tabell 3. På landsbasis er gjennomføringsgraden på 69 %, dette har vært stabil over flere år. Det første kullet med Ny GIV-elever gikk ut av grunnskolen i Den eventuelle effekten av Ny GIVsatsningen på SSB sine gjennomføringstall vil altså først kunne sees i Selv om man tar hensyn til elever på planlagt grunnkompetanse, gjennomfører minst hver 4. ungdom ikke videregående opplæring som ung. Med tanke på de samfunnsmessige negative konsekvensene av manglende gjennomføring, er dette en for høy andel uansett hvordan situasjonen er i resten av landet. Annen statistikk som også er relevant å trekke frem er KOSTRA-tall som står for Kommune-Stat- Rapportering. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet som gjør at man kan sammenligne fylkeskommuner med hverandre og med landsgjennomsnittet. Tabell 2 nedenfor gir relevante nøkkeltall for 2012, (sist revidert ): Oppland Hele landet Oppland Andelen av personer år som er i videregående alder Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Hele landet 2012 Oppland ,4 % 91,5 % 91,8 % 91,8 92,8 98,2 % 97,7 % 98,9 % 97,8 99,2 42,3 % 42,5 % 42,2 % 45,4 47,6 9,3 8,8 9,1 8,8 9,4 Brutto driftsutgifter per elev Mer informasjon om KOSTRA Andre faktorer som belyser tilstanden i videregående opplæring Som det fremgår av innholdsfortegnelsen består videregående opplæring av mange områder som skal bidra til å støtte opp om mål som settes. Selv om enkelte områder ikke nevnes spesielt betyr det ikke at disse er uvesentlige, tvert i mot. Alle tiltak og områder er viktige ledd for sluttresultatet til den enkelte, og vil danne grunnlag for refleksjon og evaluering av om mål som settes nås, eller om disse må justeres. I tillegg til det som er nevnt foran i kap.1.3 er det også andre faktorer som er viktig å trekke frem under følgende resultatmål /fokusområde: 9

10 Kapittel 3.1 Økt gjennomføring Påbygging til generell studiekompetanse viser en positiv utvikling i sammenlignet med året før. Utviklingen viser også at det for skoleåret ikke er tatt inn søkere med under 20 poeng, kap Årlig rapportering fra lærebedrifter (kap og kap ), viser at 87 % av bedriftene rapporterer at alle nødvendige systemer er på plass for å ivareta lærlinger/lærekandidater på en god måte. Overgang (kap og kap.9) viser utviklingen i overganger spesielt innenfor de yrkesfaglige utdanningsløpene fra Vg2 til Vg3/læreplass. Under halvparten går over til læreplass eller yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp inkl. planlagt Vg3. 28 % Velger overgang til påbygging og 15 % er ikke lengre elever i videregående opplæring. Når det gjelder omvalg er det klart flest omvalg i de yrkesfaglige utdanningsløpet. Andelen elever som avbryter opplæringen har siden hatt en svak økning som det er viktig å følge med på (kap.3.1.4). Kapittel 3.2 Økt læringsutbytte Det er færre kandidater som har fellesfag som ikke er bestått og som er til hinder for å kunne få fagog svennebrev (kap ). Et satsningsområde har vært prosjektet Vurdering for læring. God vurderingspraksis er viktig for å øke gjennomføringen og å øke læringsutbyttet for elever og lærlinger i videregående opplæring, se kap Ett av delmålene i prosjektet har vært å redusere antall klager på standpunktkarakterer. Dette delmålet er nådd da det i 2013 var færre klager på standpunkt samelignet med antall klager i Foreløpig resultat fra sentralgitt eksamen for 2013 viser at Oppland er på samme nivå som i Landsgjennomsnittet har økt fra 3 i 2012 til 3,2 for 2013, kap Lærlingundersøkelsen (kap og ) viser elevenes og lærlingenes vurdering av viktige forhold ved opplæring og læringsmiljøet. Lærlingundersøkelsen viser at 81 % er motivert for å lære på Vg2 i skole, mens 95 % er motivert for å lære i bedrift. Kun 29 % er enig i at undervisningen i fellesfag i skole var yrkesrettet, til tross for at yrkesretting er implementert i læreplanen. Kun 56 % av lærlingene er enig i at lærerne på Vg1/Vg2 har god innsikt i lærefag det undervises i. Kun 56 % er fornøyd med opplæringen i skolen som forberedelse til opplæring i bedrift. Elevundersøkelsen ble ikke gjennomført for skoleåret pga. omlegginger, se kap Fraværet (kap.3.2.5) har økt både når det gjelder timer og dager, og det er variasjon mellom skoler og utdanningsprogram, se kap.9. Dette er bekymringsfullt, når en vet hvor viktig denne faktoren er for å ha utbytte av opplæringen som gis. Kapittel 3.3. Økt samarbeid skole arbeidsliv Motivasjon og lærelyst er viktig for å øke læringsutbyttet. Det er en utvikling av nye læringsmodeller og nye måter å la elevene tilegne seg kunnskaper og ferdighet på. For å få til dette er økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv viktig. Eksempler på dette: Vekslingsmodellen, kap er organisert med vekselvis perioder i skole og bedrift og bidrar til at elevene blir mer motivert for opplæringen og har mindre fravær både i utdanningsprogram og fellesfagene. 10

11 Lærings- og utviklingsteam (LUT) er formelle organ for samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Disse bidrar til å legge til rette for helhet og sammenheng i det fireårige opplæringsløpet innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Antall Lærlings- og utviklingsteam har økt ved flere av de videregående skolene, kap

12 2 Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. Fylkeskommunen skal ha systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at kvalitetssystemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Kvalitetssystemet skal i tillegg til å sikre oppfølging av lov og forskrift, gi rammer for styringsdialogen med skoler/bedrifter. Kvalitetsarbeidet skal være i en kontinuerlig prosess gjennom året. RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument legges til grunn for utarbeidelse av fylkesopplæringssjefens årsplan, skolenes handlingsplaner og lærebedriftenes interne opplæringsplaner. Fylkesopplæringssjefen sjekker ut/vurderer gjennom styringsdialogen med skoler/bedrifter. Eventuelle avvik skal korrigeres og tas med inn i arbeidet med neste års planer. Fylkesopplæringssjefen har fokus på å bidra til gode prosesser knyttet til arbeidet med kvalitet både på skoler, karrieresentre og bedrifter. Fylkesopplæringssjefen vil styrke dette arbeidet i 2014, blant annet ved oppfølging av Ny GIV og deltagelse i KS sitt nylig etablerte kvalitetsnettverk. 12

13 2.2 Oppfølging av de videregående skolene Desember Januar - april Årshjul oppfølging av de videregående skolene Vedtak RHP i fylkestinget Melding om kvalitet og aktivitet legges frem for fylkestinget Fylkesopplæringssjefen vedtar fokusområder for kommende kalenderår og skoleår «Skolebilder» publiseres Skolebesøk. Oppfølgingspunkt fra skolebesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan. Fylkesopplæringssjefen deltar på ledermøte på skolene tema: neste år handlingsplan April - juni September Oktober November Skolene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i Elevundersøkelsen og Lærerevalueringen, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og «Skolebilder» og oppfølgingspunkt fra skolebesøk. Ferdigstillelse av handlingsplaner for påbegynt skoleår samt rapportering fra foregående skoleår, frist 15. september. Rektormøte tilbakemelding på handlingsplan Elevundersøkelsen gjennomføres Lærerevaluering Lærerevaluering i videregående skoler er forankret i fylkesutvalgssak 38/09. Formålet med lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Undersøkelsen er ikke gjennomført for 2013 fordi lærerevalueringen er flyttet til vårhalvåret. I tillegg er spørsmålene i årets elevundersøkelse kraftig omarbeidet fra tidligere år, og en del av spørsmålene er sammenfallende med det som har vært brukt i lærerevalueringen. Fylkesopplæringssjefen må ta en vurdering av om vi trenger en egen lærerevaluering i fortsettelsen Elevundersøkelsen Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse er at elevene skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål. Deler av resultatene fra Elevundersøkelsen publiseres på Elevundersøkelsen ble ikke gjennomført i skoleåret Utdanningsdirektoratet har jobbet med en omlegging av spørsmålene og tidspunktet for gjennomføring av elevundersøkelsen. Kunnskapsdepartementet gjorde derfor et unntak fra bestemmelsen i lov og forskrift om gjennomføring av elevundersøkelsen i skoleåret Elevundersøkelsen ble dermed ikke gjennomført. Revisjonen av elevundersøkelsen ble sluttført i oktober 2013, og skal gjennomføres i løpet av høsten i alle de videregående skolene. 13

14 Det var likevel to videregående skoler i Oppland som gjennomførte undersøkelsen for sine elever i Skolene benyttet da tidligere års spørsmål. Resultatene kunne tas ut på skoleporten.no, men ble ikke analysert som tidligere av Læringslaben. Resultatene gir et godt bilde av elevenes læringsmiljø for de to skolene. I Oppland er undersøkelsen normalt obligatorisk for alle elever på Vg1 og Vg2, men skolene er oppfordret til også å gjennomføre den for Vg3-elevene Skolebilder Det lages årlig ett skolebilde per videregående skole. Skolebildene er statistikk og vurderinger på et mer detaljert nivå enn Melding om aktivitet og kvalitet, og er av personvernhensyn unntatt offentlighet. Skolebilder skal være til hjelp i kvalitetsarbeidet både for skolene og fylkesopplæringssjefen Styringsdialog De årlige skolebesøkene er viktige i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert år gjennomføres besøk på alle skoler med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Styringsdialogen/skolebesøkene foregikk i perioden januar mars med oppfølgingsbesøk i mai-juni. Tema som ble tatt opp var: Gjennomføring, læringsresultater, økt læringsutbytte, samarbeid skole-arbeidsliv. Her inngikk resultat fra Elevundersøkelsen og formidling til læreplass innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Hensikten med skolebesøkene er å gjøre felles mål tydelige på alle nivå i organisasjonen, samt å iverksette støttende tiltak der skolene har utfordringer. Det ble utarbeidet prioriterte oppfølgingspunkter for den enkelte skole som fremgår under kapittel 9. Skolerapporter. Fra 2012 har fylkesopplæringssjefen fulgt opp skolebesøket ved å delta på et ledermøte ved de videregående skolene i tillegg til skriftlig tilbakemelding. Temaet på ledermøtet har vært oppfølgingspunktene etter skolebesøket samt arbeidet med neste skoleårs handlingsplan. 14

15 2.3 Oppfølging av lærebedriftene Årshjul for oppfølging av lærebedriftene Hele året Januar Februar Mars April Juni August Oktober November Desember Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold. Fagprøveadministrasjon. Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev. Oppfølging gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor. Utarbeide bedriftsbilder per opplæringskontor som grunnlag for kvalitetsarbeid. Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder. Kompetanseheving for nye prøvenemnder. Revisjon lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november. Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på bedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering». Oppfølging av øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter». Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av funn fra Lærlingundersøkelsen. Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering». Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad. Revidere lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Liste over fag-/svenneprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder. Melding om kvalitet og aktivitet. Lærlingundersøkelsen gjennomføres. Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomføres. Utsjekk av hvilke bedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovas 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. Oppland benytter en egenutviklet, nettbasert spørreundersøkelse til dette formålet. Både lærebedrifter med egen godkjenning og opplæringskontor deltar. Opplæringskontorene svarer på undersøkelsen på vegne av alle sine medlemsbedrifter mens lærebedrifter med egen godkjenning kun svarer på vegne av sin bedrift. Undersøkelsen gjennomføres i desember hvert år og resultatene følges opp i perioden januar-mars. Årlig rapportering er en viktig kvalitetsindikator og et verktøy for prioritering og planlegging av aktiviteter, spesielt i forhold til lærebedrifter som ikke er organisert gjennom et opplæringskontor. Årlig rapportering er også en viktig kanal for regelmessig kontakt mellom lærebedriftene og fylkeskommunen. 15

16 Spørsmålene som skal besvares handler i hovedsak om hvilke interne kvalitetssikringssystemer lærebedriften har etablert for å sikre at opplæringen av lærlinger/lærekandidater skjer på best mulig måte. Undersøkelsen skal også kartlegge hvilken kompetanse lærebedriftene er i besittelse av i forhold til å ta ansvar for opplæring av lærlinger/lærekandidater Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som administreres av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres årlig. Undersøkelsen skal gi informasjon om lærings- og arbeidsmiljøet slik lærlingen/lærekandidaten selv oppfatter det. Målet er blant annet å identifisere områder hvor kvaliteten i opplæringen kan forbedres. Undersøkelsen er revidert foran årets gjennomføring. Nye områder som belyses er yrkesretting av fellesfag, vurderingsmetoder, Prosjekt til fordypning (PTF) og formidling til læreplass. Resultater fra lærlingundersøkelsen se kapittel Bedriftsbilder Bedriftsbilder er et dokument som utarbeides årlig per opplæringskontor og skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i dialog og oppfølging av opplæringskontorene. Bedriftsbilder skal også fungere som et verktøy som opplæringskontorene kan bruke for kvalitetssikring av data som ligger hos fylkesopplæringssjefen, og som har betydning for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Av alle inngåtte lære- og opplæringskontrakter i Oppland er omtrent 70 % skrevet med opplæringskontor. Bedriftsbilder utarbeides ved årsskiftet før veilednings- og oppfølgingsbesøkene starter. Fylkesopplæringssjefen ønsker at bedriftsbildene behandles i opplæringskontorenes styrer. Bakgrunnen for dette er at fylkesopplæringssjefen mener bedriftsbildene er et godt verktøy for å øke kvaliteten i opplæringen i bedrift. Fylkesopplæringssjefen registrerer at enkelte opplæringskontorer styrebehandler og gjør vedtak i forhold til informasjonen som blir presentert i bedriftsbildene, mens andre velger dette bort. Fylkesopplæringssjefen ønsker å presisere at bedriftsbildene bør ha fokus i opplæringskontorenes kvalitetsarbeid og at bedriftsbildene bør styrebehandles. Fylkesopplæringssjefen vil følge dette opp i samtaler med opplæringskontorene. Bedriftsbildene inneholder blant annet: - Oversikt over løpende lære- og opplæringskontrakter per dags dato samt for siste fem år, kontrakter som er blitt hevet de siste fem år og såkalte uavklarte læreforhold (for eksempel lange avbrudd, læretid gått ut men kandidat er ikke oppmeldt). - Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver med resultat for de siste fem år. - Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter. - Resultater fra lærlingundersøkelsen Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Fagopplæringskontoret har i perioden gjennomført møter med eksterne samarbeidspartnere som lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, Lærlings- og utviklingsteam, arbeidslivets parter (LUT), og sentrale myndigheter. Fylkeskommunens overordnede resultatmål har vært førende for prioriteringer og innhold i møtene. 16

17 Tabellen viser en oversikt over antall gjennomførte møter. Til sammen har det vært gjennomført 461 møter. Godkjenning av nye Oppfølging- og veiledningsbesøk Informasjonsmøter på LUT/faglig nettverk Faglig råd/sry Andre møter Elevkonkurranse lærebedrifter skoler World skills Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Fylkesopplæringssjefen gjennomfører hvert år senterbesøk på det enkelte karrieresenter, hovedfokuset er kvalitet i opplæringen og tall på gjennomføring. Sentrenes handlingsplaner og budsjett blir også gjennomgått. Gjennom disse besøkene og dialogmøter på høsten, sikres det at både lokale mål, sentrale rammer og administrative og politiske mål på fylkesnivå blir forankret og fulgt opp. 2.5 Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland gjennomførte våren 2013 tilsyn med Oppland fylkeskommunes håndtering av gratisprinsippet. Tilsynet hadde spesielt fokus på om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta lovens krav om gratis videregående opplæring. Det ble gitt to pålegg i forbindelse med tilsynet: Fylkesopplæringssjefen må utarbeide et forsvarlig system for å vurdere om lovens krav til gratis videregående opplæring blir oppfylt, og fylkesopplæringssjefen må sikre at turer i skolens regi og som er en del av opplæringen, er gratis for alle elever. Tilsynet ble lukket i august etter at fylkesopplæringssjefen hadde beskrevet tiltak som skulle iverksettes: Systematiske rutiner for årlig utsjekk på skolenivå og utarbeiding av en veileder om gratisprinsippet. Høsten 2013 har fylkesmannen startet opp et nytt tilsyn med Oppland fylkeskommune, denne gang knyttet til 9a i opplæringsloven, og skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. I dette tilsynet har det vært spesielt fokus på skolens forebyggende arbeid, skolens individuelle handlingsplikt og skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg. Tilsynet skal gjennomføres på to skoler, Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Lom og Gjøvik videregående skole. Tilsynet i Lom er gjennomført, mens tilsynet på Gjøvik er utsatt til våren Endelig tilsynsrapport fra Lom foreligger ikke ennå. Revisjon Det har ikke vært systemrevisjon i videregående opplæring i 2013, men revisjon av skolehelsetjenesten fra 2012 ble avsluttet i april 2013, se kapittel Mer informasjon om Innlandet Revisjon IKS 17

18 3 Høy kvalitet på videregående opplæring Prioriterte resultatmål for videregående opplæring fremgår i punkt 3.3 i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for Overordnet mål er Høy kvalitet på videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefens årsplan og skolenes handlingsplaner bygges opp rundt tre resultatmål /fokusområder. Hensikten med resultatmålene/fokusområder er å prioritere opplæringssektorens arbeid og sikre at alle fokuserer på de samme temaene. I dette kapittelet vil resultater på fylkesnivå bli presentert. Resultat for den enkelte skole finnes under kapittel 9. Skolerapporter. Tiltak og resultater sorteres etter resultatmål/fokusområder. Følgende resultatmål/fokusområder er vedtatt for 2013: Økt gjennomføring (kap.3.1) Økt læringsutbytte (kap.3.2) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.3) 3.1 Økt gjennomføring Innledning Økt gjennomføring i videregående opplæring har vært og er et stort satsingsområde både lokalt og nasjonalt. Dette ble forsterket gjennom Kunnskapsdepartementets satsing på prosjektet Ny GIV, ett treårig prosjekt fra som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er satt et nasjonalt mål om at andelen som fullfører og består etter 5 år skal være 75 % i 2015 for 2010-kullet, tilsvarende mål er satt lokalt, kap For å gi et bilde av status i prosjektet presenteres nasjonale mål og oppnådd resultat for 2007-kullet, tallene er hentet fra sist publiserte Gjennomføringsbarometer 2013:2. Nullpunktet for indikatoren «fullført og bestått etter fem år» er gjennomføringstallene for kullet som begynte i videregående opplæring i Det nasjonale målet om 75 prosent som fullfører og består innen 2015 gjelder kullet som begynte i videregående opplæring i Statistikken for dette kullet vil være klar i Tallene i Gjennomføringsbarometeret inkluderer både private og offentlige skoler. Tallene avviker dermed fra SSBs publisering siden tallene i skoleporten fordeles på skolefylket (den videregående skolen) mens SSBs statistikk fordeles på bostedsfylke. 18

19 Nullpunktet for de nasjonale målene for indikatorene «overgang fra Vg1 til Vg2», «overgang fra Vg2 til Vg3/lære» og «overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære» er overgangene som skjedde sommeren 2010 med andre ord overgangene fra skoleåret til Tilsvarende gjelder målet for de overgangene som skjer i 2013 fra skoleåret til Statistikken for denne overgangen vil være klar i september Nasjonalt viser den siste målingen at to av indikatorene har hatt en positiv utvikling siden nullpunktet, mens for de to andre har det vært en negativ utvikling. For alle de fire indikatorene ligger vi imidlertid bak den utviklingen som skal til for å nå målene med en jevn utvikling. Statistikken fra Gjennomføringsbarometeret kan ikke sammenlignes direkte med statistikk i dette kapittelet som i hovedsak viser utviklingen for skoleåret Denne type statistikk gir et større og et mer detaljert bilde på utviklingen over år. Statistikken gir et godt grunnlag for å kunne sammenligne seg med nasjonalt nivå og mål og er derfor av interesse. Det er også viktig å merke seg at det er satt i gang en rekke tiltak de senere år for å øke gjennomføringen, men eventuell effekt vil først vise seg i framtidige statistikker Ny GIV Resultatmål: Økt gjennomføring Prosjektet er organisert i tre deler: Ny GIV overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring, se kap Ny GIV oppfølgingsprosjektet har som mål å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV. Målet er at ungdom som har falt ut av utdanningssystemet skal motiveres tilbake til videregående opplæring eller hjelpes til ordinært arbeid, se kap Ny GIV Gjennomføringsbarometeret er statistikkprosjektet som skal utvikle og legge til rette et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av om mål som er satt nås både lokalt og på nasjonalt nivå. Tabellen viser Oppland sine mål og status for 2007-kullet. Tallene er hent fra sist publiserte Gjennomføringsbarometer 2013:2. Indikator Nullpunkt Oppland Mål Oppland Status Oppland 2010 Fullført og bestått 67 % (2004-kullet) Øke til 75 % innen 2015 (økning 67,6 % (2007-kullet) etter 5 år på 8 %) Overgang fra Vg1 til 81,9 % Økning på 2 prosentpoeng innen 83,4 % (2012) Vg (til 84 %) Overgang fra Vg2 til Vg3/lære 78 % Økning på 2 prosentpoeng innen 2013 (til 80 %) 80,9 % (2012) Overgang fra Vg3 til vitnemål /læreplass 76,2 % Økning på 2 prosentpoeng innen 2013 (til 78 %) 70,1 % (2012) Mer informasjon om: Ny GIV lokalt Ny GIV nasjonalt 19

20 3.1.3 Gjennomføringstall fra SSB Resultatmål: Økt gjennomføring Statistisk Sentralbyrå publiserte statistikk om gjennomføring av videregående opplæring for elever som startet videregående opplæring i Andelen som har fullført og bestått er stabil på landsbasis, mens det i Oppland er 2 % lavere fullføring for 2007-kullet enn for 2006-kullet, se tabellene 1-3. Det er andelen elever som har bestått på mer enn normert tid som har en negativ utvikling, mens andelen som består videregående opplæring på normert tid har vært stabil siden 2005-kullet. Det er også flere elever som fortsatt er i videregående skole etter fem år. Det er spesielt innenfor yrkesfagene at beståttandelen er redusert fra 2006 til 2007-kullet. Andelen som har fullført og ikke-bestått har økt fra 7 % til 8 %. Fullføringsgraden er avhengig av en rekke forhold og kompliserte sammenhenger. Det er således vanskelig å påvise hvilke faktorer som ligger til grunn for den negative utviklingen. Det første kullet med Ny GIV-elever gikk ut av grunnskolen i Den eventuelle effekten av Ny GIVsatsningen på SSB sine gjennomføringstall vil altså først kunne sees i Fullføringsgraden per skoleår har imidlertid vist positiv utvikling siden skoleåret , kap Denne statistikken kan heller ikke sammenlignes direkte med statistikk i dette kapittelet som i hovedsak viser utviklingen for skoleåret , men det gir et større bilde på utviklingen sammenlignet med nasjonal gjennomføring og er derfor av interesse. Tabell 1 Hele landet Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Fullført og bestått på normert tid 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 56 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % 13 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 8 % 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 7 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 18 % 18 % 18 % 17 % Tabell 2 Oppland Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Fullført og bestått på normert tid 59 % 56 % 55 % 56 % 56 % 56 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 11 % 12 % 13 % 13 % 11 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6 % 6 % 6 % 4 % 4 % 5 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 % 8 % 8 % 8 % 7 % 8 % Sluttet underveis 17 % 19 % 19 % 19 % 20 % 19 % Tabell 1 og 2: I gruppen Sluttet underveis er det også elever med vedtak om spesialundervisning som har fullført sitt opplæringsløp med planlagt grunnkompetanse. Planlagt grunnkompetanse er en måte å gjennomføre videregående opplæring på som foreløpig ikke registreres av SSB. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. 20

21 Diagrammet nedenfor viser utviklingen for fullføring på landsbasis. Tallene er hentet fra SSB mai Tabell 3 nedenfor viser sammenligning av gjennomføringstallene for 2006 og 2007 kullet. Når gjennomføringstallene brytes ned på utdanningsprogram og kjønn viser oversikten at det er lavere gjennomføring i yrkesfaglig utdanningsprogram og blant gutter. Tabell 3 Fullført 2006-kullet Fullført 2007-kullet Hele landet Oppland Diff Hele landet Oppland Diff Alle elever 69 % 69 % 0 69 % 67 % - 2 % Studieforberedende utdanningsprogram 83 % 85 % 3 % 83 % 86 % 3 % Yrkesfaglige utdanningsprogram 55 % 56 % 1 % 55 % 52 % -3 % Gutter 65 % 64 % -1 % 64 % 62 % - 2 % Jenter 74 % 75 % 1 % 75 % 74 % - 1 % Musikk, dans og drama 87 % Tabell 4 viser: Idrettsfag 87 % SSB har kun offentliggjort Studiespesialisering 85 % gjennomføringstall for det enkelte utdanningsprogram på nasjonalt nivå, ikke Medier og kommunikasjon 78 % per fylke. For elever som startet Vg1 i 2007 Elektrofag 60 % var andelen som hadde fullført og bestått Helse- og oppvekstfag 58 % etter 5 år slik som det fremkommer i Naturbruk 55 % denne tabellen. Service og samferdsel 54 % Bygg- og anleggsteknikk 51 % Teknikk og ind. produksjon 50 % Design og håndverk 48 % Restaurant- og matfag 42 % Mer informasjon om: SSB - Gjennomstrømning i videregående opplæring, Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet: Gjennomføringsbarometeret 21

22 3.1.4 Elever som avbryter opplæringen Resultatmål: Økt gjennomføring Oversikten viser elever som har sluttet på skolen etter telledato Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til skoleplass (kap ). Tallene er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabellen viser at det siden 2010 er en svak økning av elever som avbryter opplæringen. Oversikt over avbrutt per skole se kapittel 9. Nord-Gudbrandsdal Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall Bygg- og anleggsteknikk ,9 4,8 Design og håndverk ,7 11,5 Elektrofag ,2 1,5 Helse- og oppvekstfag ,3 6,8 Idrettsfag ,6 1,2 Medier og kommunikasjon ,0 3,3 Musikk, dans og drama ,7 1,9 Naturbruk ,1 4,4 Påbygging ,4 5,6 Restaurant- og matfag ,3 8,7 Service og samferdsel ,7 7,1 Studiespesialisering ,9 1,1 Teknikk og ind. produksjon ,5 7,1 Total ,9 3,8 Avbrudd i % av elevtall ,6 4,3 3,8 11,9 7,9 1,4 1,8 4,9 5,9 3,3 4,2 3,5 2,3 3,9 Avbrudd i % av elevtall ,7 4,5 2,5 7,1 6,6 1,7 2,5 3,5 4,9 3,0 3,7 4,8 3,5 3,8 Avbrudd i % av elevtall ,6 3,2 1,3 3,8 9,2 1,3 1,7 4,4 4,0 4,8 3,7 4,8 2,8 3,5 22

23 3.1.5 Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt Resultatmål: Økt gjennomføring En hevet kontrakt er en kontrakt som er avsluttet før læretidens planlagte sluttdato. Kontrakter som er avsluttet på grunn av endret kontraktstype eller overføring til ny kontrakt er ikke tatt med i oversikten, da disse uansett fortsetter opplæringsløpet, dette er en endring fra Figuren under viser antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i tidsrommet i perioden 2010 til Hevede kontrakter i forhold til løpende Løpende kontrakter pr 1.10 Hevede kontrakter gjennom året Sett i forhold til løpende kontrakter utgjorde hevingene henholdsvis 7,2 % i 2010, 8,7 % i 2011, 7,3 % i 2012 og 5,1 % i Siden en kontrakt normalt har en løpetid på to år, vil hevinger i % av inngåtte kontrakter for samme periode være et bedre mål på reelt antall som slutter. Løpende kontrakter per Antall nye lærekontrakter Antall hevinger Hevinger i % av løpende kontrakter Hevinger i % av godkjente kontrakter Lærekontrakter ,9 % 8,9 % Opplæringskontrakter ,7 % 15,8 % SUM ,1 % 9,3 % Hevinger i % av godkjente kontrakter har vist følgende utvikling de siste årene: Hevinger i % av godkjente kontrakter ,8 % ,3 % ,3 % 23

24 3.1.6 Fullføringsgrad Resultatmål: Økt gjennomføring Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Summen av fullførtkodene A og B er et uttrykk for hvor stor andel av elevene som har oppnådd planlagt kompetanse. For skoleåret 2012/2013 er oppnådd planlagt kompetanse (A) 3 % + (B) 76 % = 79 % det samme som foregående skoleår. Oversikt over fullføringsgrad over år Alle skoler A B I M S % 74 % 12 % 6 % 5 % % 74 % 12 % 7 % 4 % % 76 % 13 % 4 % 4 % % 76 % 12 % 5 % 4 % Fullføringsgrad per skole A B I M S Nord-Gudbrandsdal vgs, Hjerleid 1% 89% 10% 0% 0% Nord-Gudbrandsdal vgs, Lom 2% 87% 6% 3% 1% Nord-Gudbrandsdal vgs, Otta 2% 75% 15% 4% 4% Nord-Gudbrandsdal vgs 2% 80% 12% 3% 3% Vinstra vidaregåande skule 2% 75% 11% 8% 5% Gausdal videregående skole 2% 78% 10% 6% 4% Mesna videregående skole 7% 61% 10% 9% 13% Vargstad videregående skole 3% 69% 13% 7% 8% Lillehammer videregående skole 0% 90% 8% 0% 2% Gjøvik videregående skole 2% 81% 10% 4% 3% Valle videregående skole 5% 77% 10% 4% 5% Lena videregående skole 2% 73% 10% 10% 5% Raufoss videregående skole 3% 67% 24% 2% 4% Hadeland videregående skole 4% 74% 8% 9% 5% Dokka videregående skole 5% 72% 13% 6% 4% Valdres vidaregåande skule 2% 80% 14% 1% 2% Total 3% 76% 12% 5% 4% 24

25 3.1.7 Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad Resultatmål: Økt gjennomføring Fylkeskommunen har i følge opplæringsloven 13-3c plikt til å sørge for rettledning og medvirkning til kvalitetssikringstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen gir hvert år tilbakemelding til kommunene i Oppland på læringsresultat for kommunens ungdommer. Figuren nedenfor viser fullføring på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2012 sammenlignet med tidligere år. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken. 100 % 80 % 60 % 40 % 3% 4% 6% 13% 16% 11% 5% 4% 5% 3% 3% 4% 3% 2% 2% 2% 9% 11% 9% 8% 3% 3% 2% 3% 82% 78% 82% 79% 78% 83% 82% 20 % 0 % Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Avsluttet grunnskole 2009 Avsluttet grunnskole 2010 Avsluttet grunnskole 2011 Avsluttet grunnskole 2012 Bestått Alternativ opplæringsplan Ikke bestått Mangler grunnlag Sluttet Fylkesfigur nedenfor er hentet fra Gjennomføringsbarometeret 2013:2 og viser ikke fullført og bestått etter fem år. 25

26 3.1.8 Påbygg - fullføringsgrad Resultatmål: Økt gjennomføring Tabellen viser sammenhengen mellom inntakspoeng og fullføringsgrad på påbygging til generell studiekompetanse. Det er en positiv utvikling i fullføringsgraden fra til Skoleåret ble det ikke tatt inn søkere med under 20 poeng ,0 2011/ / , , ,9 0-19, , , ,9 14,3 31,9 43,4 49,0 86,6 40,3 93,3 73,6 50,8 35,7 48,3 9,5 11,1 9,9 1,7 1,7 8,3 7,0 16,7 6,7 0,0 23,9 1,3 3,5 4,9 25,4 0-19,9 0,0 20,0 20,0 60,0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 26

27 3.1.9 Overganger Resultatmål: Økt gjennomføring Overganger i videregående opplæring gir informasjon om status for de som var i videregående opplæring året før. Overganger telles slik: Elever som gikk i videregående opplæring per 1. oktober ett bestemt år (eks skoleåret ), fordelt etter status per 1. oktober året etter (eks ). Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 - Oppland 90% 88% 86% 84% 82% 80% 78% 76% 74% 72% 70% 87% 88% 85% 83% 81% 77% Studieforberedende Yrkesfaglig Gjennomsnitt Status for elever som gikk Vg1 skoleåret Tilsvarende statistikk ble ikke utviklet for % Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass - Oppland 100% 80% 60% 98% 95% 76% 73% 86% 82% % % 0% Studieforberedende Yrkesfaglig Gjennomsnitt Status per for elever som gikk Vg2 skoleåret Tilsvarende statistikk ble ikke utviklet for

28 Tabellen viser gjennomsnittlig overganger per skole både for studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogrammer. Status per for elever som gikk Vg1 / Vg2 skoleåret Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Hjerleid 100 % 94 % Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Lom 91 % 94 % Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Otta 89 % 80 % Vinstra vidaregåande skule 92 % 87 % Gausdal videregående skole 94 % 93 % Mesna videregående skole 75 % 74 % Vargstad videregående skole 82 % 72 % Lillehammer videregående skole 97 % 98 % Gjøvik videregående skole 91 % 88 % Valle videregående skole 88 % 80 % Lena videregående skole 85 % 86 % Raufoss videregående skole 79 % 84 % Hadeland videregående skole 84 % 87 % Dokka videregående skole 85 % 79 % Valdres vidaregåande skule 92 % 82 % Total 85 % 86 % Overgang Vg2- elever yrkesfaglige utdanningsprogram Tabellen nedenfor viser status per for de elevene som i skoleåret gikk på Vg2 yrkesfag. Elevene er gruppert slik: L Overgang til læreplass (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til Y/S planlagt Vg3. P Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. O/R Omvalg I Eleven er ikke i videregående opplæring i år I denne statistikken er elever med planlagt grunnkompetanse med i alle kategorier. L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 56 % 3 % 13 % 9 % 19 % Design og håndverk 9 % 15 % 40 % 17 % 19 % Elektrofag 34 % 26 % 25 % 8 % 7 % Helse- og oppvekstfag 23 % 8 % 49 % 7 % 13 % Medier og kommunikasjon 2 % 75 % 15 % 3 % 5 % Naturbruk 9 % 62 % 9 % 3 % 17 % Restaurant- og matfag 56 % 11 % 2 % 19 % 13 % Service og samferdsel 35 % 1 % 40 % 5 % 18 % Teknikk og ind. produksjon 49 % 2 % 7 % 19 % 22 % Totalt for Oppland 31 % 17 % 28 % 9 % 15 % 28

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Protokoll 10 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

FOS rundskriv 15-2015 (erstatter FOS rundskriv 17-2014). Rutine for elever som har behov for utvidet tid eller utvidet ungdomsrett

FOS rundskriv 15-2015 (erstatter FOS rundskriv 17-2014). Rutine for elever som har behov for utvidet tid eller utvidet ungdomsrett Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler i Oppland Soon Elisabeth Øhrling, Hadeland videregående skole Erland Sandvik, Gausdal videregående skole Kari Elisabeth Rustad, Valdres vidaregåande

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 2 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram

Detaljer

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2010-2011. Fagenhet Videregående opplæring Elisabeth Berg Olsen og Kari Louise Hovland

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2010-2011. Fagenhet Videregående opplæring Elisabeth Berg Olsen og Kari Louise Hovland Erfaringer fra årets inntak og formidling 2010-2011 Fagenhet Videregående opplæring Elisabeth Berg Olsen og Kari Louise Hovland Søkere fra ungdomsskolen 60 % 50 % 40 % 47 % 53 % 56 % 55 % 56 % 44 % 45

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. Utdanningsforbundet Scandic hotell 24.03.2011

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. Utdanningsforbundet Scandic hotell 24.03.2011 Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Utdanningsforbundet Scandic hotell 24.03.2011 Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjeneste (OT), fagopplæring og NAV

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune:

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune Tidsrom: Adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: 24. august 2011 til 28. februar 2012 Oppland fylkeskommune Postboks

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 25/16 FT 26/16 FT 27/16 FT

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova - 2018 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet

Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling Entusiasme Åpenhet Mot Raushet NY GIV ØKE GJENNOMFØRINGEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING TIL 75% I 2015 Utdanning og helse Å fullføre videregående

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Beregning av satser for frittstående videregående skoler

Beregning av satser for frittstående videregående skoler Beregning av satser for frittstående videregående skoler - 2017 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret 2015 2016

Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret 2015 2016 Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret 2015 2016 1. Søkere med rett til videregående opplæring i Akershus 1-1. Søkere med registrert bosted i Akershus fylkeskommune Søkere som er folkeregistrert

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 1 Beskrivelse og vurderinger av tilstanden i videregående opplæring Sak 105/15 Fylkestinget 08.12.2015 Arkivsak-dok. 201202681-200 Saksbehandler

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden «Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden Nelson Mandela» Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG 2015/2016 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014

Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Komite for utdanning Sak 127/12 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret 2013-2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende endringer

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi til videregående skoler i Oppland 2016-2017 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Primærsøkere fra Hedmark og Buskerud som inngår

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Arbeidet i Oppfølgingsprosjektet så langt.

Arbeidet i Oppfølgingsprosjektet så langt. Målgruppen i prosjektet er lik oppfølgingstjenestens målgruppe, jf 13-1 i forskrift til opplæringsloven Knut Nikolaisen Prosjektleder Oppfølgingsprosjektet i Nordland Ny GIV Oppfølgings prosjektet (OT-NAV)

Detaljer

Beregning av satser til frittstående videregående skoler

Beregning av satser til frittstående videregående skoler Beregning av satser til frittstående videregående skoler - 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer