SØNDRE LAND KOMMUNE. - levende og landlig. Tertialrapport tertial

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE - levende og landlig Tertialrapport - 2. tertial

2 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR 3 2. STATUS RAMMEBETINGELSER OG RESSURSER Demografi Organisasjon og personell Økonomi 5 3. STATUS INVESTERINGER REVIDERING AV INVESTERINGSBUDSJETT 8 4. STATUS POLITISKE VEDTAK STATUS OPPVEKST Mål og satsningsområder Økonomi og nærvær Delegerte vedtak STATUS HELSE, OMSORG OG VELFERD Mål og satsningsområder Økonomi og nærvær Delegerte vedtak STATUS LOKALSAMFUNN INKL STAB Mål og satsningsområder Økonomi og nærvær Delegerte vedtak STATUS ADMINISTRATIV OG POLITISK LEDELSE Økonomi og nærvær 27 2

3 1. Rådmannens kommentar Rådmannen legger med dette fram tertialrapport pr 31. august. Gjennom tertial- og årsrapporter skal administrasjonen gjøre rede for hvordan de kommunale oppgavene er løst innenfor rammene kommunestyret har vedtatt. Overordnede forhold Det forventes ingen vesentlige endringer totalt i budsjettet for skatt og offentlige tilskudd, noe som blant annet er knyttet til en bedring i skatteinngangen 2. tertial. Rentemarkedet er stabilt og lavt, mens aksjemarkedet er i nedgang og ustabilt. Generelt opplever Norge en betydelig nedgang i oljesektoren som medfører svakere utsikter for norsk økonomi. Det forventes reduserte utgifter på til sammen nesten 2 mill kr i innen renter og finans. I tillegg forventes det ca 3,1 mill kr i mindre avdrag på lån enn budsjettert Lønnsoppgjøret i er et mellomoppgjør og kom i havn innen avsetningen på 6,6 mill kr. Pensjonsutgiftene varierer mye fra år til år. Basert på prognose fra KLP og foreløpige beregninger, forventes det en merutgift utover budsjett på ca 5 mill i. Dette anslaget er imidlertid usikkert og ikke tatt inn i årsprognosen. Jobbnærvær Jobbnærværet 1. halvår er marginalt bedre enn 1. halvår Utviklingen er noe ulik innen kommunalområdene. Tradisjonelt er jobbnærværet noe lavere i 1. halvår enn resten av året, men årsprognosen tilsier at organisasjonen sannsynligvis ikke når målet om et jobbnærvær på 92,5 % for året som helhet. Årsprognose økonomi Budsjettet med eventuelle avvik for 2. tertial er kommentert under de enkelte kommunalområdene. Årsprognosen viser et antatt merforbruk i på 3,9 mill kr innen ordinær drift, og et mindreforbruk totalt på 1,5 mill kr. Det understrekes at forventet pensjonsavvik i år per tid er usikker og av den grunn ikke innarbeidet i årsprognosen. Handlingsrom Kommunens rammebetingelser har gjennom flere år ført til at økonomien har vært og er anstrengt. Etter gjennomført omstillingsprosjekt er driftsbudsjettet i tilnærmet balanse, men det er fortsatt viktig å arbeide videre med omstilling gjennom mer kontinuerlig forbedringsarbeid. For 2014 ble det et netto driftsresultat på + 5,0 % og 1,8 % korrigert for premieavvik og bruk av/avsetning til fond. Årsprognosen for viser at det gode arbeidet i organisasjonen fortsetter målrettet. De økonomiske rammene er en konsekvens av forutsetningene i inntektssystemet der befolkningsutviklingen er særlig avgjørende. Det er viktig å være forberedt på at endringsbehovet, som en konsekvens av endringer i befolkningsutviklingen, vil være en kontinuerlig prosess framover. Endringsarbeid gjør seg ikke selv. Det er en stor utfordring for medarbeiderne å yte gode tjenester til befolkningen samtidig som ressurser reduseres. Innsatsen gir resultater, som i neste omgang gir økonomisk handlingsrom og nye muligheter. 3

4 2. Status rammebetingelser og ressurser 2.1. Demografi halvår Folketallet Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Oversikten viser en folketilvekst på 30 i 1. halvår. Økningen skyldes positiv nettoinnvandring Organisasjon og personell Nærvær: 1. halvår 1. halvår 2014 OPPVEKST: 92,2 % 90,4 % HELSE, OMSORG OG VELFERD: 89,9 % 90,3 % LOKALSAMFUNN INKL STAB: 95,5 % 92,8 % RÅDMANNSGRUPPEN: 98,3 % 92,7 % TOTALT 1. halvår: 91,1 % 90,8 % Jobbnærværet 1. halvår er marginalt bedre enn 1. halvår Tradisjonelt er jobbnærværet noe lavere i 1. halvår enn resten av året, men årsprognosen tilsier at organisasjonen sannsynligvis ikke når målet om et jobbnærvær på 92,5 % for året som helhet. For ytterligere vurderinger av jobbnærværet henvises det til kapitlene for de respektive kommunalområdene. 4

5 2.3. Økonomi Regnskap pr Periodebudsjett pr Avvik Årsbudsjett Års-prognose Regnskap pr OPPVEKST ,7 Mill HELSE, OMSORG OG VELFERD Mill LOKALSAMFUNN INKL STAB ,2 Mill ADM. LEDELSE Balanse POLITISK LEDELSE Balanse SUM ORDINÆR DRIFT ,9 Mill SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,3 Mill RENTER OG FINANS ,1 Mill SUM TOTALT ,5 Mill* * Det forventes merforbruk innen fellesutgifter som per 2. tertial ikke er kvantifiserbart, ref kapittel 7.2 Årsprognosen basert på 2. tertial viser et antatt merforbruk i på ca 3,9 mill kr innen ordinær drift, noe som er litt svakere enn angitt årsprognose pr 1. tertial. Det forventes totalt et mindreforbruk på 1,5 mill i, forutsatt at premieavvik pensjon holdes utenfor. Pensjonsutgiftene varierer mye fra år til år. Basert på prognose fra KLP og foreløpige beregninger, forventes det en merutgift utover budsjett på ca 5 mill i. Dette anslaget er imidlertid usikkert og ikke tatt inn i årsprognosen. Kommunalområdet Lokalsamfunn/Stab har utfordringer med å holde budsjettrammene. Det gjelder spesielt Teknisk drift hvor det er merforbruk innen brannvesenet, drift av kommunale veier og drift av grøntarealer. Innen Helse, omsorg og velferd forventes det et merforbruk på 1 mill kroner, mens det innen Oppvekst forventes et merforbruk på 0,7 mill kroner. Se kapitlene for kommunalområdene for detaljer knyttet til årsaksforholdene. Det ligger i budsjettet en avsetning på 6,6 mill kroner til årets lønnsoppgjør, som er et mellomoppgjør. Årets lønnsoppgjør forventes gjennomført godt innenfor budsjettert avsetning. På renter og finans forventes det en total forbedring på ca 5,4 mill kr sammenlignet med budsjett for. Dette er knyttet til lavere rentenivå og mindre avdrag på lån enn budsjettert. 5

6 Skatter og rammetilskudd Årsbudsjett Årsprognose resultat Avvik Skatt Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Investeringskompensasjon Statstilskudd flyktninger Totalt Ved rapportering 1. tertial ble forventet skatteinngang nedjustert til 95 mill kroner. Basert på utviklingen 2. tertial justeres forventet skatteinngang opp igjen til å være i samsvar med budsjettert skatteinngang. For øvrig forventes kun marginale avvik innen skatter og rammetilskudd. Renter og finans Årsbudsjett Årsprognose Avvik resultat Renter og finans Lån Disposisjonsfond Totalt Det vedvarende lave rentenivået gjør at prognosen for renter er endret fra 9,9 mill til 8,0 mill. Basert på utviklingen i 2. tertial forventes det ikke lenger en meravkastning på langsiktige midler. Det er videre beregnet at de samlede årlige avdragene på lån vil bli endret fra 21,6 mill til 18,5 mill. I forslaget til revidert investeringsbudsjett, ligger det inne et nytt låneopptak i år på 8,5 mill. Dette vil ikke medføre vesentlig økning av driftsutgiftene på renter og finans i år, da låneopptaket vil skje på slutten av året og nedbetalingen ikke skal starte før neste år. Langsiktige plasseringer Markeds-verdi Resultat pr Avkastning i % pr Avkastning ref.indeks pr Bankinnskudd ,15 % 0,65 % Pengemarked ,94 % 0,65 % Obligasjoner ,93 % 1,39 % Sum rentebærende midler ,64 % 1,02 % 6

7 Garanterte produkter ,65 % Hedgefond ,59 % 3,55 % Eiendom ,33 % 3,15 % Utenlandske aksjefond ,11 % 7,31 % Norske aksjefond ,11 % 3,14 % Sum aksjefond ,90 % 5,64 % Totalt ,74 % 2,16 % Etter et svært godt 1. tertial, og en fortsatt god utvikling til og med juli måned, kom et fall i aksjemarkedet i august som resulterte i et verdifall på 2,2 mill. for kommunens aksjefond. Dette betyr at den totale avkastning på kommunens langsiktige plasseringer ved utgangen av 2. tertial var 5,7 mill. Budsjettert avkastning er 6 mill kr, som er budsjettert som avsetning til fond (inflasjonsjustering og bufferkapital). Rådmannen anbefaler i størst mulig grad å bygge opp igjen disse to fondene slik at den ordinære driften blir uavhengig av svingninger i aksjemarkedet og at man ikke tærer på formuen. Etter utviklingen i august, og et usikkert aksjemarked er det svært utfordrende å angi årsprognose for avkastningen. Årsprognosen gitt ved 1. tertialrapportering nedjusteres på denne bakgrunn til forventet avkastning i samsvar med budsjettert avkastning. Låneportefølje Pr Pr Samlet lånegjeld Formidlingslån (startlån i Husbanken) Lån ekskl formidlingslån Kommunen har relativt høyt investeringsnivå i år, noe som har resultert i økning av låneporteføljen. Det er dessuten vedtatt flere investeringer enn hva som opprinnelig var budsjettert, slik at det vil bli ytterligere økning av låneopptak i siste tertial. 7

8 3. Status investeringer revidering av investeringsbudsjett Årets investeringsbudsjett var i utgangspunktet på totalt 50,6 mill., mens forslaget til revidert investeringsbudsjett er på til sammen 64,3 mill. Dette er en nedgang på ca 1 mill i forhold til revidert investeringsbudsjett etter 1. tertial. De mest vesentlige endringene er: Bygging av Svingen barnehage Opprinnelig budsjett for var på 8,8 mill., mens revidert budsjett viser 13,9 mill. Av differansen på 5,1 mill er 3,1 mill forsinkelse fra 2014 (brukte mindre enn budsjett), mens det resterende er overskridelse. Dette skyldes at anbudene som kom inn var høyere enn budsjettet, og at budsjettet ved en feil ikke ble oppjustert tilsvarende. Ombygging av Hov legesenter Opprinnelig budsjett for var på 7,5 mill., mens revidert budsjett er på 11,3 mill. Av den totale differansen på 3,8 mill skyldes 1,2 mill forsinkelse fra 2014 (brukte mindre enn budsjett), mens det resterende er overskridelse. Her er det tidligere i år varslet en overskridelse på 2,25 mill., og i tillegg er det kommet uforutsett overskridelse på 0,35 mill. Bofellesskap for unge funksjonshemmede i Odnes Dette prosjektet var opprinnelig budsjettert med 1,1 mill i, mot revidert budsjett på 1,7 mill. Prosjektet ble startet opp i 2014, og merforbruket skyldes et etterslep fra 2014 på grunn av forsinkelser (brukte mindre enn budsjettert i 2014). Kjøp av eiendommer i Hov Det ligger inne i revidert investeringsbudsjett å kjøpe 5 eiendommer i Hov; Fladsrudbygget, Hovsbakken 38 i forbindelse med planer om bygging av nytt sykehjem, samt 3 eiendommer tilknyttet Sykehuset Innlandets tidligere avdeling i Hov; Dalgutua 5, 7 og 11. Disse 5 investeringene var ikke med i opprinnelig budsjett, og er til sammen på 8,5 mill. Ombygging Steinhaug Dette gjelder flytting av Dagtilbudet fra Grimebakken til Steinhaug, og forventes å koste 0,5 mill. Etablering av Ungdommens Hus Ungdommens Hus er budsjettert med 5 mill i årets investeringsbudsjett, mens det forventes å bruke ca 3,5 mill på dette prosjektet i. Gjeldende fremdriftsplan innebærer at prosjektet blir ferdig våren Videre tilsier status at budsjettrammen ikke er tilstrekkelig for å sette i stand hele bygget. Det foregår nå et arbeid med å kvalitetssikre fremdrift og kostnadsomfanget. 8

9 Ombygging Hovli sykehjem, prosjektering Opprinnelig budsjett på 1,0 mill. Overføres til neste års investeringsbudsjett Ombygging Hov nordre Opprinnelig budsjett 0,35 mill. ikke benyttet. Prosjekt utsatt til I tillegg til de nevnte prosjektene er det en del mindre endringer. Det kan nevnes at det er en del omprioriteringer innenfor teknisk drift, vesentlig innenfor selvkostområdet for vann, avløp og renovasjon, hvor det totalt er reduksjon i forhold til opprinnelig budsjett på 0,4 mill. Forslaget til revidert investeringsbudsjett innebærer et behov for ekstra opptak av lån på 8,5 mill i forhold til opprinnelig budsjett. Dette er en nedgang på 1 mill i forhold til revidert investeringsbudsjett etter 1. tertial. Dette låneopptaket blir foretatt på høsten, og det vil således ikke påvirke prognosen for renter og finans i i særlig grad. Regnskap pr Oppr budsjett Revidert budsjett 1. tertial Forslag til revidert budsjett 2. tertial OPPVEKST Svingen barnehage Odnes skole, ombygging universell utforming Opprusting svømmebassenget Fryal Nye elev-pcer til alle skolene Sum Oppvekst: HELSE, OMSORG OG VELFERD Komplette senger til sykehjemmet Ombygging Hov legesenter Ombygging Hovli sykehjem - forprosjekt Ombygging Hovli sykehjem - prosjektering Bofellesskap for unge funksjonshemmede Gjøvik interkommunale legevakt (FSK 80/14) Inventar til nytt legesenter Møbler Hovli sykehjem Ombygginger Hov Nordre Kjøp av biler til hjemmetjenesten Dagtilbud på Steinhaug Som H.O.V

10 LOKALSAMFUNN INKL STAB Høydebasseng Hov Rehab ledningsnett avløp Rehab ledningsnett vann Tilknytning vann Vannbehandlingsanlegg Klausulering vannverk Tilkoblinger avløp Vann- og avløpsledning Halmrast Ny tilførselsledning og overføring til Fall Høydebasseng Hov Rehab. ledn.nett Hovsbakken/Nistuguv VAR TOTALT: ( ) Trafikksikkerhetstiltak Rehabilitering rådhuset Fisketrapp II Ungdommens hus Rehabilitering rådhuset Kaldtlager ved ekst. lager Strømsikring Rådhuset Traktor Anleggshenger Strøaggregat Planarbeid/klargjøring bolig- og næringsområder Næringstomter Boligtomter Tilleggsarealer Utskifting dataservere / regionale investeringer Oppgradering dørlåsesystem Ny brannmurløsning IKT Utskifting 2 biler bygg/vedlikehold Nytt oppmålingsutstyr Fladsrudbygget Hovsbakken Dalgutua Dalgutua Dalgutua Sum lokalsamfunn inkl stab SUM INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER

11 Andre investeringer: Avdrag på videreutlån Nedbet lån av ekstraord innbetalte avdrag på utlån Startlån (innlån) Egenkapitalinnskudd KLP Avsetning til ubundet investeringsfond SUM INVESTERINGER FINANSIERING: Salg av avg.pliktige varer og tjenester Salg av brukt utstyr Salg av tomter Salg av bygninger og anlegg Momskompensasjon investering Tilskudd fra private Tilskudd til boligetablering, Husbanken Tilskudd fra fylkeskommunen Bruk av lån til investeringer i anleggsmidler Bruk av lån til videreutlån Avdrag på formidlingslån Avdrag på andre utlån Bruk av ubundet investeringsfond til kjøp av aksjer og andeler Bruk av disposisjonsfond til kjøp av aksjer og andeler Bruk av bundet driftsfond Bruk av bundne investeringsfond Overføringer fra drift (driftspersonell) Sum finansiering

12 4. Status politiske vedtak Nedenfor redegjøres det kort for status i politiske vedtak som er under oppfølging av administrasjonen. Oversikten er ikke uttømmende, men det er gjort et utvalg av større saker. Når det gjelder status investeringsprosjekter henvises det til eget kapittel for investeringer. Saksnr KST/FSK Fsk 67/13 Kst 25/12 Kst 4/12 Emne/ tittel Felles barneverntjeneste for Nordre -og Søndre Land kommuner Nye forskrifter vann og avløpsgebyrer Internt omstillingsprosjekt (Organisasjonsgjennomgan g behandling av forprosjektrapport) Status Gjennomført med oppstart av Land barneverntjeneste fra Per 2. tertial (dvs totalt i ) er status som følger: - Påkoblet: 30 vann og 3 avløp - Venter på ferdigmelding: 20 - Skal ha forelegg/pålegg: 25 Omstillingsprosjektet ble formelt avsluttet Evaluering av omstillingsprosjektet er ikke ferdigstilt. Fsk 56/15 Bosetting av flyktninger I kommunestyremøte den fikk administrasjonen i oppgave å følge opp spørsmål knyttet til flyktningarbeidet i kommunen. Plan er under utarbeiding, og vil bli lagt fram til politisk behandling okt/nov. Fsk 58/15 Prosjekt Fladsrudbygget Søndre Land kommune har kjøp Fladsrudbygget/tomta. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for det videre arbeidet. Arbeidet med riving er startet og vil være fullført ca Det pågår en forstudie for hva arealet skal benyttes til. Kst 27/15 Fsk 59/15 Kommunereform Revidering av arealplanen Høring kulturminneplanens planprogram Prosjekt næringsvennlig kommune Kommunestyret vedtok 22 juni å nedsette et forhandlingsutvalg for å utrede kommunesammenslåing med 1) Gjøvik, Østre- og Vestre Toten og 2) Nordre Land. Arbeidet i forhandlingsutvalget pågår. Fristen for vedtak om sammenslåing er 30. juni Det er i 2.terial arbeidet med arealplanen med sikte på andre høring fra okt/nov. Det er engasjert kulturminneplanlegger og forslag til planprogram for kommunedelplan kulturminner og kulturmiljø ble lagt ut på offentlig ettersyn i tiden 1.juni- 1.aug. Forprosjektet ble avsluttet i Gjennomføring av hovedprosjektet planlegges gjennomført ila. Prosjektet sees i sammenheng med hvordan prosjekt Opptur videreføres i linjeorganisasjonen. 12

13 5. Status oppvekst 5.1. Mål og satsningsområder Barnehagene Det overordnete målet for barnehagetjenesten er full barnehagedekning, og et barnehagetilbud med god og dokumentert kvalitet innenfor vedtatte rammer. Ved hovedopptaket våren ble det gitt barnehageplass til alle barn med rett i henhold til barnehagelovens 12a, det vil se der hvor det er søkt om plass til hovedopptaket og barnet er født før Per 1. oktober er det totalt 15 barn på venteliste. Av disse er 9 barn født mellom og , fire barn er født mellom og og to barn er født i. Antallet barn på venteliste er betydelig høyere enn det som har vært vanlig på denne tiden de senere årene, og kan tolkes som et signal om det er behov for å øke antallet barnehageplasser i kommunen. To nye reformer er innført på barnehageområdet i løpet av sommeren. Fra 1. mai ble foreldrebetalingen redusert for familier med lav inntekt. Fra 1. august ble det innført gratis kjernetid for fire- og femåringer fra lavinntektsfamilier. Begge disse reformene vil antagelig bety at etterspørselen etter barnehageplasser vil øke. I økonomiplan 2018 er det pekt på følgende utviklingsområder for barnehagetjenesten: 1. Språkutvikling Barnehagene i Søndre land gjennomfører dette året strukturert begrepslæring med alle 5-åringene. Dette inngår som en del av de skoleforberedende aktivitetene 5 åringer har det siste året i barnehagen. Språkstimulering er en av barnehagens viktige oppgaver. Målet med denne satsningen er å jobbe systematisk med Rammeplanens krav om tidlig og god språkstimulering. Begrepslæringen videreføres og videreutvikles for barnehageåret Overgangen barnehage skole Den systematiske begrepsopplæringen er et satsningsområde som bl.a har som mål å bidra til en kvalitativ bedre overgang barnehage-skole. 3. Barns trivsel Søndre Land deltar i Fylkesmannens satsningsområde «til barns beste- trivsel for utvikling og læring». Det jobbes systematisk med å kvalitetssikre innholdet i barnehagene. Kompetanseheving for alle barnehageansatte (både kommunale og private) er en del av denne satsningen. Gjennom felles kursdager og faglitteratur jobbes det mot å øke den ansattes relasjonskompetanse. Det er et mål at barna skal møte voksne som har en anerkjennende grunnholdning, er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller, og som lar barna få medvirke i egen hverdag, 4. Kompetanseplan for barnehagetjenesten Arbeidet er ikke påbegynt 13

14 Grunnskolen Her er gjengitt de overordnete målene for grunnskolen 2018 med statusrapport: 1. Etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage Arbeidet med kvalitetssystemet pågår dels som en del av det overordnete arbeidet med å innføre et elektronisk kvalitetssystem for kommunen som helhet og dels i en prosess med et eget kvalitetssystem for spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp 2. Elevenes skoleresultater og elevenes opplevelse av læringsmiljøet ligger minst på landsgjennomsnittet. I hovedsak lå resultatene på de nasjonale prøvene i 2014 omkring eller over landsgjennomsnittet. Unntaket er resultatene i matematikk som ligger litt under 3. Redusere andelen elever som scorer under kritiske grense på kartleggingsprøver og ligger på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver (dvs. nivå 1 for 5. trinn og nivå 1 på 8. trinn). Andelen i mestringsgruppe 1 på nasjonale prøver for femte trinn var høyere i 2014 enn i Utviklingen går med andre ord den gale veien. Det er imidlertid satt i gang flere tiltak med sikte på at målsettingen skal nås på sikt. De viktigste tiltakene er : a. Strukturert begrepsopplæring i barnehagen b. Innføring av ny prosedyre for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver. c. Innføring av nytt kvalitetssystem for spesialundervisning hvor et av målene er at elever med enkeltvedtak skal ha bedre utbytte av opplæringen 4. Minst 75 % av de som går ut av ungdomsskolen skal ha fullført videregående skole med bestått i alle fag innen fem år etter avsluttet ungdomsskole. Ca. 70 % av elevene i videregående skole fra Søndre Land gjennomfører videregående skole i løpet av fem år (målt som gjennomsnitt for årene 2011 til 2013). Målsettingen blir med andre ord ikke nådd. For ytterligere informasjon om resultatoppnåelse i grunnskolen vises det til tilstandsrapporten for grunnskolen 2014 som ble behandlet i kommunestyret 22. juni. Grunnskolene er for tiden involvert i to utviklingsprosjekter i regi av Utdanningsdirektoratet; Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling. Prosjektene er nærmere omtalt i tilstandsrapporten. Som en følge av etableringen av et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere på Grimebakken har Søndre Land ungdomsskole og Fryal skole fått en oppgave med å gi undervisning til fremmedspråklige barn. Virksomheten på omsorgssenteret er staadig blitt utvidet, og totalt er det nå 36 barn som har et skoletilbud på Fryal eller ungdomsskolen. Voksenopplæring Kommunens forpliktelser om voksenopplæring er nedfelt i opplæringslovens kapittel 4a og introduksjonslovens 17 om rett og plikt til norskundervisning for voksne innvandrere. Våren 2014 er det 3 elever som deltar i grunnskoleopplæring for voksne. Alle er deltakere i introduksjonsprogrammet. Ca. 75 elever deltar for tiden i norskopplæring for innvandrere. Omkring 15 av disse er ordinære innbyggere i kommunen, mens de resterende er beboere ved Søndre Land statlige mottak. Elevene er fordelt på Sølve (ca. 30), Gjøvik læringssenter (ca. 20), kommunens eget tilbud på Sølve (20) og Nordre Land læringssenter (ca. 5). 14

15 5.2. Økonomi og nærvær Avdeling Regnskap pr Periodebudsjett pr Avvik Årsbudsjett Årsprognose Regnskap pr Fryal skole/sfo Odnes skole/sfo Vestsida oppv.senter S.L. ungdomsskole Fellesressurser Hov bhg Grettegutua bhg Svingen bhg * Trevatn bhg Grime bhg Totalt * Inkl Odnes barnehage Tabellen viser at det per andre tertial er overskridelse i forhold til periodisert budsjett på Fryal skole/sfo, Søndre Land ungdomsskole, fellesressurser og Grettegutua barnehage. Avvikene på Fryal skole og ungdomsskolen er i hovedsak knyttet til elevene fra omsorgssenteret for enslige mindreårige asylsøkere og barn fra Søndre Land statlige mottak. Totalt er det for tiden ca. 40 elever fra disse institusjonene. Ca. tre årsverk brukes til undervisningen. Det ser ut til at det blir en ytterligere økning i antall elever utover høsten. Kommunen mottar refusjon fra staten for disse elevene. Det er imidlertid en utfordring at antallet varierer mye, og refusjonen er nøye knyttet til antall dager elevene har hatt undervisning. Skolen har imidlertid ikke mulighet til å redusere lønnsutgiftene selv om inntektene blir borte. På slutten av vårsemesteret var lønnsutgiftene høyere enn inntekten. Antallet elever har vært ganske stabilt etter sommeren, og for tiden er det samsvar mellom utgifter og inntekter. Det er knyttet usikkerhet til hvordan regnskapet vil bli for året som helhet med hensyn til de fremmedspråklige eleven. Foreløpig velger vi ikke å varsle noe overskridelse. Barnehagene kan få en overskridelse på ca.1,8 millioner kroner. Kr. 1 million skyldes flere barn i de kommunale barnehagene i forhold til budsjettet, og kr skyldes merutgifter til private barnehager. I tertialrapporten for første tertial ble det orientert om at det forrige barnehageår ble gitt barnehageplass til flere barn (med rett til plass) enn det var budsjett til. Utvidelsen ble gitt i Grettegutua barnehage. I tillegg oppstod det i den samme barnehagen behov for styrket barnehagetilbud til ett barn forrige barnehageår. Overskridelsen for første halvår var på ca. kr Også barnehageåret 2016 er det flere barn med rett til barnehageplass enn det budsjettet gir rom for. Kommunestyret og formannskapet ble orientert om dette i forbindelse med barnehageopptaket våren. Overskridelsen materaliserer seg i Grettegutua barnehage siden det er i denne barnehagen det har vært naturlig å tilby de ekstra barnehageplassene. 15

16 Merutgiftene til private barnehager skyldes en omlegging tilskuddsmodellen fra. I stedet for å beregne driftstilskuddet basert på budsjetterte utgifter til kommunale barnehager skal tilskuddet nå beregnes ut fra de reelle regnskapstallene. Det har medført at tilskuddet for er blitt høyere enn det som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet. I tillegg er det i foretatt en etterberegning av tilskuddet for 2014 som også ga en merutgift. Driftstilskuddet til private barnehager utbetales over kapittelet som i tabellen over er benevnt fellesressurser, og er en av årsakene til merforbruket på dette budsjettkapittelet. En annen viktig årsak er at refusjon for norskundervisning til voksne i ble utbetalt først i begynnelsen av oktober. Refusjonsbeløpet vil antagelig bli høyere enn utgiftene til opplæring. Det skyldes i hovedsak at det kan gå noe tid fra beboere på mottaket får innvilget oppholdstillatelse (og utløser tilskudd) til beboeren får plass på norskundervisning. IMDI påpeker i tilsagnsbrevet sendt ut i begynnelsen av oktober at det knytter seg noe usikkerhet til beregningene som ligger til grunn for utbetaling av tilskudd, og bebuder at det kan komme en korrigering seinere på høsten. Det er derfor usikkert hvor stort mindreforbruket innen norskundervisning for fremmedspråklige vil bli. Området fellesressurser omfatter også fellesutgifter for grunnskolene. Skoleskyss er en av utgiftspostene på dette budsjettkapittlene, og her ser det ut til å kunne bli en overskridelse på ca. kr Samlet for kommunalområdet oppvekst anslås det et overforbruk for året som helhet på totalt kr , fordelt på kr i Grettegutua barnehage og mindreforbruk på kr på fellestjenester (merutgifter til private barnehager, skoleskyss og mindreforbruk til norskundervisning for fremmedspråklige). Skolefritidsordningen Regnskapet for skolefritidsordningen inngår i regnskapet for den enkelte barneskole. For å gi et bilde av inntekter og utgifter i denne ordningen spesielt viser vi her status for den enkelte skolefritidsordning per 31. august. I tillegg viser tabellen regnskapstallene for Regnskap Budsjett Forbruksprosent Regnskap 2014 Fryal SFO ,4% Utgifter ,2% Inntekter ,7% Odnes SFO ,0% -286 Utgifter ,2% Inntekter ,0% Vestsida SFO ,7% Utgifter ,3% Inntekter ,7% Nettoutgift alle SFO ,0% Sum utgifter ,0% SUM inntekter ,7% Ved opprettelsen av skolefritidsordningen på slutten av 1990-tallet ble det fra Stortingets side lagt opp til at skolefritidsordningen skulle finansieres av statstilskudd, foreldrebetaling og kommunal andel med en tredjedel hver. Da statstilskuddet ble fjernet for noen år tilbake ble det opplæringslovens tatt inn en bestemmelse ( 13-7) om at kommunen kunne kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom foreldrebetaling. I Søndre Land kommune har det siden 16

17 statstilskuddet ble fjernet vært lagt til grunn at kommunen dekker omkring 1/3 av utgiftene og foreldrebetalingen dekker 2/3. Det er den fordelingen det også er lagt opp til i budsjettet for. Regnskapet så langt i år viser at utgiftene ligger litt under budsjett og inntektene litt over budsjett. Det betyr at den kommunale andelen ligger litt under 1/3. Nærvær: Avdeling Mål 1. halvår 1. halvår 2014 Fryal skole/sfo 94,0 % 92,9 % 89,2 % Odnes skole/sfo 94,0 % 92,7 % 91,0 % Vestsida oppv.senter 94,0 % 94,4 % 94,2 % S.L. ungdoms-skole 97,8 % 97,1 % 97,3 % Fellesressurser 96,0 % 94,5 % 90,0 % Hov bhg 92,5 % 84,9 % 87,6 % Grettegutua bhg 92,5 % 86,8 % 79,3 % Svingen (inkl. Odnes) 92,5 % 85,1 % 74,0 % Trevatn bhg 92,5 % 99,0 % 98,1 % Grime bhg 92,5 % 95,5 % 96,5 % Totalt 94,0 % 92,2 % 90,4 % Samlet for kommunalområde oppvekst har nærværet økt med i overkant av 2 prosentpoeng fra 1. halvår 2014 til første halvår. De fleste avdelingene har også hatt en positiv utvikling. De tre store barnehagene har imidlertid fortsatt et urovekkende høyt sykefravær. I har det pågått et arbeid i barnehagene for å se på tiltak for å redusere sykefraværet Delegerte vedtak Tjeneste Antall Antall Antall Kommentar søknader innvilget avslått Norskundervisning for voksne Introduksjonslovens 17 Spesialundervisning i Opplæringslovens 5-1 grunnskolen Spesialundervisning i 2 2 Opplæringslovens 5-7 barnehagene Permisjon fra undervisning i Opplæringslovens 2-11 inntil 2 uker Elevenes skolemiljø. Tiltak Opplæringslovens 9a mot mobbing. Spesialundervisning for voksne Opplæringslovens 4a-2 17

18 6. Status helse, omsorg og velferd 6.1. Mål og satsningsområder Kommunalområdets satsingsområder, slik disse er angitt i handlingsprogram samt virksomhetsplan for, er styrende for prioriteringer som blir gjort i. Medarbeiderundersøkelsen ble foretatt mai/juni, svarprosenten var på 57% og det hadde vært ønskelig med en høyere svarprosent. For kommunalområdet Helse, omsorg og velferd var resultatet over snittet på alle dimensjoner. Best ut kom resultatet for samarbeid og trivsel med kollegaer, samt spørsmål om mobbing, diskriminering og varsling. Størst forbedring siden 2013 får kommunalområdet på faglig og personlig utvikling og overordnet ledelse. Det er fortsatt rom for forbedring, og fysiske arbeidsforhold samt overordnet ledelse har lavest score. Implementering av Kvalitetslosen (avviksmodulen) fortsetter i Helse, omsorg og velferd, og vil foregå gjennom hele året. Planarbeid: Rehabiliteringsplan ble politisk behandlet i juni. Det er vedtatt å satse på hverdagsrehabilitering og flere avdelinger deltar i KS nettverksgruppe for hverdagsrehabilitering. Boligsosial handlingsplan: Arbeidet med boligsosial handlingsplan er startet opp i 2. tertial. Handlingsplan for vold og trusler i nære relasjoner: Vi deltar i interkommunal arbeidsgruppe, forventer politisk behandling av planen våren Plan for psykisk helsearbeid og rus: Oppstart august, bredt sammensatt arbeidsgruppe. Forventer politisk behandling av planen våren Tildelingskontoret var operativt fra mai. Bosetting av flyktninger: Det er fortsatt krevende å skaffe tilveie et tilstrekkelig antall tilfredsstillende boliger. Pr er det bosatt 7 flyktninger i kommunen. 5 av disse var avtalt bosatt i 2014, det er da bosatt 2 personer av de avtalte 10 personene i. Det skal bosettes 3 personer i oktober. For de resterende 5 venter vi fortsatt på avklaring fra IMDI. Velferdsteknologiprogrammet (samarbeidsprosjekt med Vestre Toten): Det er gjennomført opplæring i utarbeidelsen av tjenestedesign i flere avdelinger. Medisindispenseren «Pilly» blir prøvd ut. Det er behov for innkjøp av ulike typer trygghetsalarmer som en del av tilbudet innen velferdsteknologi. Det blir søkt om tilskudd for videre deltakelse i det nasjonale programmet sammen med Vestre Toten. Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Det er implementert og innført sjekklister til dette formålet. Arbeidet vil videreføres internt i kommunen. Det nasjonale læringsprosjektet som kommunen har deltatt i er avsluttet. Det jobbes aktivt med å snu fokus fra pleie og omsorg til trygghet, mestring og livskvalitet. Prosjekt «Tidlig inn med barnet i mente» - samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Gjøvik-og Hadelandregionen samt spesialisthelsetjenesten. Prosjektet involverer helsestasjonen, legetjenesten, psykisk helse og ruskonsulent samt kommunalområdet Oppvekst. Avsluttes i desember. Alle avdelinger deltar i kompetansehevende tiltak. Søndre Land benytter seg godt av det felles regionale kompetansesamarbeidet, og kursene som tilbys gjennom det. 18

19 6.2. Økonomi og nærvær Avdeling Regnskap pr Periodebudsjett pr Avvik Års-budsjett Regnskap pr Hovli 1. etasje Hovli 2. etasje Eldresenter og dagtilbud Helse og familie Årsprognose Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten Hovlikjøkken/ kantine Fellesressurser NAV Totalt Mill Kommunalområdet har fokus på å tilpasse aktivitet til økonomiske rammer, men det er store utfordringer i avdelinger der behovet for tjenester er uforutsigbare. Kommunalområdet har fått tilskuddsmidler til ulike prosjekter som er inntektsført denne perioden, mens mye av utgiftene knyttet til prosjektene vil påløpe utover mot årsslutt. Det er mange forhold som skaper usikkerhet med hensyn til å anslå et årsresultat, blant annet utgifter knyttet til Land barneverntjeneste, se merknader som fremkommer under Helse og Familie. Kommunalområdet anslår et merforbruk ved årets slutt på ca kr 1 million avhengig av forhold som er nevnt i tertialrapporten. Hjemmetjenesten: Det gjennomføres omfattende strukturendringer i hjemmetjenesten, noe som en forutsetter vil gi innsparinger på sikt. Antall miljø- og omsorgsgrupper er redusert fra 5 til 3. Helårsvirkning av dette vil komme i Det har påløpt ekstra kostnader ved samlokalisering av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien samt Tildelingskontoret i 2.etg på Kiwibygget, blant annet IT-kostnader og inventar. 19

20 Det er økte utgifter ved etablering av bolig for unge funksjonshemmede i Odnes, blant annet hjelpemidler som ikke dekkes av hjelpemiddelsentralen, IT-kostnader, inventar mv. I tillegg har det vært nødvendig med særskilt opplæring av ansatte knyttet til boligen. Hjemmetjenesten har hatt mye ekstra innleie av vikarer pga høyt sykefravær, og mange tilfeller med bruk av overtid fordi en mangler tilstrekkelig med vikarer. I forbindelse med ferieavvikling har det vært utfordringer med å skaffe tilstrekkelig og egnede vikarer. Det er brukt vikarbyrå i perioder for å dekke behovet. Mange brukere har redusert helse, noe som medfører ekstra innleie av personell. Samtidig er behovet for tjenester stadig i endring, og nye tiltak kommer til. Antall vertskommunebrukere er redusert med 3 personer hittil i år, det er store utfordringer med å få tatt ut årsverk pr bruker som dør. For dødsfall som skjer på Holmetunet, tar det tid å få ny beboer inn igjen. Implementering av Kvalitetslosen med kursing av alle ansatte, er kostnader det ikke er budsjettert med i. Hjemmesykepleien: Avdelingen har et overforbruk som skyldes merkostnader ved samlokalisering med hjemmetjenesten (IKT, inventar mv), leasing av biler, og bruk av overtid på grunn av akutt sykefravær. En del brukere med ekstra behov for tjenester har resultert i ekstra innleie av personell. Helse og Familie: Mindreforbruk i 2. tertial skyldes i hovedsak vakante stillinger og manglende vikarer ved sykefravær. Oversikt vi har fått for perioden fra Land barneverntjeneste, viser at vi får en betydelig økning i utgifter til barneverntjenesten. Hovedårsaken til dette er 8 plasseringer i fosterhjem som ble foretatt mot slutten av året i 2014, og som får helårsvirkning i. Nye sentrale føringer og krav om besøk av jordmor innen 3 dager etter fødsel, blir ikke gjennomført fullt ut med jordmorstilling i 20%. Det er heller ikke mulig å følge opp alle gravide samt målsetningen med å prioritere risikofamilier. Fellesressurser: Her ligger blant annet budsjettramme for tildelingskontoret, som hadde oppstart mai. Eldresenter/dagtilbud: Underforbruk pr skyldes i stor grad ubesatte stillinger i dagtilbudet. Det vil påløpe kostnader knyttet til flytting av dagtilbud fra Grimebakken til Steinhaug. Hovli sykehjem 1. etg: Avdelingen har et underforbruk i forhold til budsjett, noe som skyldes inntekter knyttet til refusjon sykepenger/fødselspenger hvor vi ikke klarer å dekke opp for sykefravær, og hvor vikarer har vesentlig lavere lønn. Avdelingen har utfordringer med å rekruttere sykepleiekompetanse. I tillegg har vi mottatt tilskudd til KAD-plasser for hele året hvor utgiftene vil påløpe utover mot årsslutt. Årsprognose anslås til et underforbruk på ca kr

21 Hovli sykehjem 2.etg: Underforbruk skyldes merinntekter på brukerbetalinger. Anslår årsresultat til et underforbruk på ca kr Hovli kjøkken/kantine: En liten økning i det totale salg av mat, både i kantine og til hjemmeboende. Forventer å oppnå økonomisk balanse. NAV: Økning i utgifter, sammenlignet med fjoråret, skyldes hovedsakelig kjøp av tjenester fra Sølve i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Anslår årsresultat til å bli et underforbruk på ca kr ,-. Nærvær: Avdeling Mål 1. halvår 1. halvår 2014 Hovli 1. etasje 90,0 85,5 89,1 Hovli 2. etasje 90,0 90,0 87,6 Eldresenter og dagtilbud 92,5 89,0 87,2 Helse og familie 93,0 78,1 91,2 Hjemmesykepleien 96,0 92,8 97,7 Hjemmetjenesten 92,5 89,2 89,5 Hovlikjøkken/kantine 95,0 97,6 97,1 Fellesressurser 92,5 97,5 96,1 NAV 92,5 95,8 92,7 Totalt 92,5 89,9 90,3 Nærvær og sykefravær: Oversikten viser nærvær for første halvår sammenlignet med første halvår Nærværprosent på 89,9 er lavere enn på samme tid i fjor. Ser en sykefraværet isolert for 2.kvartal, er dette redusert fra 12,6 i første kvartal til 9,4% i 2.kvartal. Målet er en nærværprosent på 92,5. Tilbakemeldingene fra avdelingene som ikke har nådd oppsatt mål, er at fraværet i hovedsak er langtidsfravær og at de fleste avdelinger har lite korttidsfravær. Sykefravær følges opp etter intensjonene i IA-handlingsplan, og det avtales oppfølgingssamtaler raskt ved sykefravær. Det er høyt fokus på hva arbeidsgiver har mulighet til å tilrettelegge for slik at arbeidsaktivitet skal være mulig så snart det er tilrådelig. Det er viktig å ha fokus på den totale belastningen for den enkelte medarbeider når det oppstår fravær i avdelingene. Det kan være utfordrende å få tak i vikarer med nødvendig kompetanse, noe som igjen fører til økt belastning for medarbeidere som står i jobb. 21

22 6.3. Delegerte vedtak Tjeneste Antall søknader Antall innvilget Antall avslått Kommentar Pleie og omsorg i institusjon er tilbudt andre tjenester Hovli eldresenter, korttidsopphold er tilbudt andre tjenester Hjemmesykepleie Dagopphold Praktisk bistand under 10 t Praktisk bistand over 10 t Avlastning barn BPA 2 2 Omsorgslønn Avlastning i institusjon, voksne Avlastning utenfor institusjon Trygghetsalarm alarmer i bruk Økonomisk stønad delvis innvilget Opplysning, råd og veiledning Støttekontakt over 18 år delvis innvilget Støttekontakt under 18 år Refusjonskrav 2 Introduksjonsprogram Introduksjonsprogram p.g.a økt grunnbeløp fra etterberegning Kvalifiseringsprogram Klagesaker Vedtak stadfestet av Fylkesmannen Vi gjør oppmerksom på at tabellen viser antall søknader, og en person kan ha flere søknader i perioden. En søknad kan også oppstå ved behov for revurdering av tjenester. 22

23 7. Status lokalsamfunn inkl stab 7.1. Mål og satsningsområder Status mål og satsningsområder tar utgangspunkt i prioriterte tiltak i virksomhetsplanen for Lokalsamfunn inklusive Stab. Kommuneplanens arealdel jobbes det godt med fram mot 2. høring som er ventet i oktober/november Kulturminneplanen er startet opp gjennom utarbeidelse av planprogram som var ute til offentlig ettersyn i sommer og vedtatt i sept. Arbeidet med selve kulturminneplanen er godt i gang. Revidering av økonomireglementet pågår. Det pågår et arbeid med å utarbeide folkehelseoversikt for Søndre Land. Arbeidet er forventet ferdig i løpet av. Innføring av elektronisk kvalitetssystem. Fase som omfattet dokumentinnlegging i kvalitetssystemet ferdigstilt godt nok. Fase 3 er under oppstart og omfatter innføring av avviksmodulen med planlagt ferdig stillelse innen Kommunestyre- og fylkestingsvalget er gjennomført som planlagt. Konstituering av det nye kommunestyret pågår. Flere arrangementer innen kultur er gjennomført eller under planlegging. Spesielt fremheves Tid for Tømmer, bygdefestival. Arbeid med å realisere Uhus pågår. Arbeidet med rehabilitering ledningsnett Hovsbakken pågår. Arbeidet med nytt høydebasseng inkludert ledningsnett er planlagt ute på anbud. Arbeidet med tilbudsdokumenter for etablering av ungdommens hus pågår. Det planlegges å hente inn tilbud på bygningsmessige arbeider i løpet av oktober, og det jobbes med ferdigstillelse alle arbeider innen Bygg & vedlikehold har inneværende år fått flere nye prosjekter som skal gjennomføres. Dette gir utfordringer på kapasitet og gjennomføringsevne. Det er i tillegg viktig å presisere at det fortsatt er store utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslepet som gir overraskelser innen drift. I tillegg ser vi at flere leietakere enn tidligere er «utfordrende» og medfører ekstra uforutsette utgifter. Oppsummert har det vært høyt aktivitetsnivå i 2. tertial hvor det arbeides målrettet for å nå de mål og satsningsområder som er definert for inneværende år. 23

24 7.2. Økonomi og nærvær Avdeling Regnskap pr Periodebudsjett pr Avvik Årsbudsjett Årsprognose Regnskap pr Fellesutgifter * Fellestjenester Balanse Økonomi og personal Balanse Renhold Balanse Bygg og vedlikeh ,2 Mill Arealforvaltning ,1 Mill Fellesressurser Balanse Kultur, idrett og fritid ,1 Mill Teknisk drift ,0 Mill Totalt ,2 Mill* * Det forventes merforbruk innen fellesutgifter som per 2. tertial ikke er kvantifiserbart Basert på status etter 2. tertial og planer for resten av året, tilsier årsprognosen totalt sett for kommunalområde Lokalsamfunn/Stab merforbruk som det fremkommer i tabellen ovenfor. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til fellesutgifter for Søndre Land kommune. Av særskilte forhold fremheves: Fellesutgifter: Fellesutgifter er et område hvor ulike felleskostnader for Søndre Land kommune blir utgiftsført. Regnskap per 2. tertial er betydelig mer enn periodisert budsjett, noe som skyldes utgifter som skal fordeles på slutten av året. Pensjonsutgiftene varierer mye fra år til år. Basert på prognose fra KLP og foreløpige beregninger, forventes det en merutgift utover budsjett på ca 5 mill i. Dette anslaget er imidlertid usikkert og ikke tatt inn i årsprognosen. Det ligger i budsjettet en avsetning på 6,6 mill kroner til årets lønnsoppgjør. Årets lønnsoppgjør forventes gjennomført godt innenfor budsjettert avsetning. Basert på disse forhold er det per 2. tertial ikke forsvarlig å anta hvor mye merforbruket blir på dette ansvarsområdet i. Arealforvaltning: Det er små avvik i forhold til budsjettet. Det har vært høy aktivitet på byggesaksida med gebyrinngang noe over forventet. På plansida vil utgifter forskyves til 2016 for karttjenester grunnet noe forsinkelse i kommuneplanarbeidet. Det er forventet mindre forbruk enn budsjettert for året. 24

25 Renhold: Status per 2. tertial tilsier balanse for året som helhet. Likevel er det noe usikkerhet knyttet til økt renholdsareal resten av året og behov for utskifting av renholdsutstyr. Teknisk drift: Det blir store overskridelser for brannvesenet, hovedårsaken til dette er at det i år ble oppdaget at lønnsutbetalingene til ansatte i brannvesenet ikke har blitt utført i henhold til avtale, noe som har med ført et stort etterslep. Dette beløper seg til ca kroner. I tillegg har aktiviteten innen brannvesenet vært betydelig høyere enn budsjettert. Totalt forventes et merforbruk innen brannvesenet på 1,5 mill kroner i. Forbruket på veier er allerede over budsjett. Store kostnader til strøing sist vinter er hovedårsaken, sammen med en utbedring av vei ned til Land sag, som hadde større skader etter flommen enn det man hadde oversikt over. Innen grøntområder er det større kostnader for dette året enn budsjettet tilsier. Prisen på nytt anbud fra Sølve As er årlig over nivået for I tillegg har det påløpt en del reparasjonskostnader på løypemaskin. Kostnadene på grøntområdet forventes å bli kroner over budsjett. Vann og avløp ligger innenfor budsjett, med forbehold om uforutsett. Kultur, idrett og fritid: Mindreforbruket på kr i forhold til periodebudsjettet, skyldes at kulturmidler for utbetales i løpet av oktober, samt prosjektmidler på kr som skal omposteres til andre avdelinger eller tilhører prosjekter som gjennomføres eksternt. Det forventes et merforbruk ved utgangen av året, men det er gjennomført tiltak i drift som har redusert størrelsen noe fra 1 tertial. Årsprognosen for merforbruket estimeres til ca 0,1 mill. Bygg & vedlikehold: Regnskapet viser samlet merforbruk på ca i forhold til periodisert budsjett. Det forventes at dette merforbruket er kraftig redusert ved slutten av året, men det er lite sannsynlig at man kommer helt i balanse. Noe av årsaken til merforbruket er bl.a. at lønnskostnader til prosjektleder føres løpende over drift, men blir overført til investeringsregnskapet på slutten av året. Pr 2. tertial utgjør dette ca kr som er ført på drift. Strøm og fyringsolje ligger ca kr over periodisert budsjett, men dette vil bedre seg utover resten av året. Forsikringer og husleieutgifter ligger begge ca over. Kommunale avgifter ligger ca kr over budsjett, men vil ende opp på ca kr for hele året. Vedlikeholdskostnadene ligger samlet ca kr høyere enn periodisert budsjettert. Dette skyldes bl.a. større uforutsette vedlikeholdsprosjekter som gulv i stua på Hovli, nytt gulv i kantina på SLUS, problemer med vann- og avløpsledninger på Fryal/SLUS, innlegging av kommunalt vann på en bolig, samt brannalarmanlegg på Trevatn barnehage. I tillegg har det vært ekstra utgifter (og reduserte husleieinntekter) knyttet til flere krevende leietakere i kommunale boliger. Samlet sett ligger husleieinntektene an til å bli noe bedre enn budsjettert. Økonomi- og personalavdelingen: For økonomi- og personalavdelingen vises et lite merforbruk pr. 2 tertial. Dette skyldes i hovedsak periodisering, og det forventes balanse for året som helhet. 25