Tjeldsund kommune Årsberetning 2013

Transkript

1 Tjeldsund kommune Årsberetning 2013 Side 1 av 56

2 Innhold 1. Rådmannens kommentar Befolkningsutvikling Organisering... 8 Kommunens ansatte Styringssystemet og organisasjonsutvikling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sykefravær Økonomi Kommuneregnskapet Regnskap Tjeldsund kommune Nøkkeltall Politisk styring Sentraladministrasjonen Oppvekstavdelingen Barne- og ungdomsarbeid Folkehelse Voksenopplæring Barnehager Skoler Kultur Bibliotek Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Prosjekter Helse og omsorgsavdelingen NAV Tjeldsund omsorgssenter Åpen omsorg Barneverntjenesten Legetjenesten Plan og utvikling Tidspunkt for regnskapsbehandling Side 2 av 56

3 1. Rådmannens kommentar Innledning Rådmannen legger med dette fram årsmelding og resultatvurdering for Årsbudsjett og økonomiplan er kommunestyrets styringsverktøy. Regnskap og årsmelding skal være det sentrale evalueringsverktøyet. Regnskapet presenteres på hovedoversiktsnivå, med de rapporter som i henhold til regnskapsforskriftene er obligatoriske. Hovedoversiktene gir nødvendig oversikt over og sammenhenger mellom utviklingstrekkene i drift og investeringer. Regnskapsdokumentet inneholder i tillegg detaljregnskap for driftsåret. Gjennom årsmeldingen skal rådmannen gi tilbakemelding om i hvilken grad politiske målsettinger gjennom budsjettet og enkeltvedtak er oppnådd og om tiltakene er iverksatt innenfor de rammer kommunestyret har trukket opp. Gjennom avviksoversikt og vurdering av utviklingstrekk de seneste år, gir rådmannen en analyse over kommunens utfordringer og utviklingsmuligheter. Kommunestyret har det overordnede og endelige ansvar for utviklingen i kommunen. Rådmannen som leder av kommunens administrasjon, har som sin hovedoppgave å framskaffe de opplysninger og data som er nødvendig og relevant, og å presentere disse på en måte som setter politiske beslutningsnivåer best mulig i stand til å fatte vedtak i tråd med politiske planer og prioriteringer. Når vedtak er fattet, tilligger det rådmannen å iverksette vedtakene innenfor de rammer og retningslinjer som politisk myndighet har fastsatt. Driftsregnskapet for 2013 ble gjort opp med et regnskapsmessig overforbruk (underskudd) på 5,1 millioner kroner. Økonomien i Tjeldsund er presset, og vil fortsette å være det de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunens økonomiske inntektsnivå. Både i 2014 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Det gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre og dårligere tilbud. Kommunen må derfor ha en ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Med et negativt regnskapsresultat, er vi innstilt på tøffe utfordringer framover. Den økonomiske situasjonen i 2013 har vært utfordrende, med overskridelser på flere områder. Det ble gjort analyser før 2014-budsjettet ble lagt for å finne årsaker til dette, og for å oppnå et mest mulig korrekt budsjett for de enkelte avdelingene. Det har ikke vært til å unngå at rammene måtte økes på noen områder i 2014-budsjettet. Det gjelder i stor grad områder hvor kommunen har ingen eller begrenset mulighet til å påvirke aktivitetsnivået. Dette gjelder for eksempel økt omfang av barnevernstiltak og økt aktivitet i helse og omsorgsavdelingen hvor kommunen gjennom samhandlingsreformen har et medfinansieringsansvar. Kommunens handlingsrom de kommende årene vil være lite. Negativ befolkningsutvikling, høye kostnader og forventninger om økt rentenivå medfører at det ikke forventes å være rom for å øke driftsrammene de neste årene. Erfaringsmessig vil utgiftene komme til å øke på enkelte områder også de neste årene, og kommunen vil samtidig måtte møte økende behov innen blant annet Side 3 av 56

4 eldreomsorg. Det er derfor viktig å arbeide for ulike tiltak som kan bidra til å redusere kostnadsveksten og utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Utfordringer Kommunestyret har utarbeidet kommunens visjon og fastsatt hovedmål. Hovedutfordringen for arbeidet i kommunen må fortsett ligge i å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling. Sentralt i dette arbeidet må stå: Arbeide for økt bolyst i kommunen for å rekruttere og beholde innbyggere og iverksette tiltak som skaper trygghet og trivsel for innbyggerne og ansatte samtidig som det snarest bringes balanse mellom kommunens inntekter og utgifter. Fra kommunens visjon og hovedmålsettinger refereres: Kommunens utvikling skal sikres gjennom bredt politisk engasjement, sunn kommuneøkonomi og en målstyrt og motivert medarbeiderstab. Tillit og respekt i samarbeidet mellom administrasjonen og politisk myndighet vil være avgjørende viktig i våre felles bestrebelser for å nå målet om en bedre kommune å bo og virke i for alle kommunens innbyggere. Ryddig og framtidsrettet økonomi og en aktiv personalpolitikk vil være viktige nøkler for slik måloppnåelse. Side 4 av 56

5 2. Befolkningsutvikling Befolkning per Tjeldsund kommune har ved inngangen til 2014, innbyggere. Det er 22 færre enn ved sist årsskifte. Tallene bekrefter den negative trenden vi er inne i. Det er fjerde året på rad med nedgang i folketallet. Hovedårsaken til nedgang i folketallet er utflyttinger. Fødselsoverskuddet var også negativt, og bidro til å redusere antall Tjeldsundinger med 6. Folketallsveksten i 2013 var for Tjeldsund på -1,7 %. Folketallet i landet vokste til sammenligning med 1,1 %. Folketall per. 1.januar Aldersgrupper år år år år år år år år år år og eldre Total Endringer i 2013 Kommune Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folketilvekst Folkemengde Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Harstad Kvæfjord Skånland Tjeldsund kommune er en av få kommuner i området som hadde nedgang i folketallet i En av årsakene til dette er at Tjeldsund er en av få kommuner som ikke har tatt i mot flykninger, og derfor ikke kan nyte godt av en folketallsøkning som dette gir. Side 5 av 56

6 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Folketallet i Tjeldsund kommune har blitt redusert med 205 innbyggere siden år Dette har stor betydning for kommunens inntekter. Folketallsutviklingen speiler normalt usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet i vårt sysselsettingsområde. Årsaken til redusert bolyst kan blant annet knyttes til manglende nærliggende videregående skoletilbud. Utviklingen knyttet til Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord har vært positiv med tanke på sysselsetting og investering. Som landets mest forsvars-avhengige kommune der forsvarets virksomhet fremdeles representeres ca. 40 % av skattegrunnlaget, er det avgjørende viktig at forsvarets posisjon i sysselsettings- og bosettingsbildet bevares og utvikles. Kommunens arbeid med å framstå og oppfattes som en god vertskommune må aktivt videreføres. Samarbeidet mellom kommunen, fylkeskommunen og arbeidsplasslokomotivene i kommunen er viktig for å kunne utvikle Tjeldsundsamfunnet. Det må ryddes nødvendig økonomisk handlingsrom til framtidsrettet satsing for å kunne nyttiggjøre utviklingsmuligheter som skapes gjennom aktivitetene knyttet til blant annet Brannskolen, Forsvaret og Sigma Nord, herunder i nødvendig grad å kunne kompensere/forskuttere for manglende infrastruktur det tilligger andre samfunnsnivåer å etablere og drive. Økt bosetting i kommunen er et overordnet mål for å trygge kommunens framtid og utvikling. At hele kommuneorganisasjonen tar et samlet ansvar for tilrettelegging for å øke bolysten i kommunen vil være avgjørende for kommunens framtid både som en trygg og god arbeidsplass og som produsent av riktige og etterspurte tjenester til befolkningen. Side 6 av 56

7 Arbeidsledighet ,035 0,03 0,025 0,02 0,015 Tjeldsund Nordland Hele landet 0,01 0, Tjeldsund kommune har tidligere år hatt en lavere arbeidsledighet enn både Nordland fylke og resten av landet. Arbeidsledigheten har det siste året økt, og vi har nå en arbeidsledighet på 2,6 %. Side 7 av 56

8 3. Organisering Organisasjonskart Side 8 av 56

9 Kommunens ansatte Ansatte i Tjeldsund kommune Avtalte årsverk Antall sysselsatte I 2013 var det i ifølge KOSTRA 189 ansatte fordelt på 138,5 årsverk. Dette tallet har vært relativt stabilt siden KOSTRA-tallene baserer seg på hvor mange som til enhver tid er innmeldt i arbeidstakerregisteret, og innbefatter også vikarer. Antall Antall ansatte 146 Andel kvinner 72,6 % Andel menn 27,4 % En rapport fra kommunens systemer viser at kommunen har 146 ansatte med faste stillingshjemler fordelt på 124,4 årsverk per Likestilling I henhold til kommunelovens 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden gjeldende likestilling i kommunen. Redegjøringen skal omhandle iverksatte eller planlagte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Tjeldsund kommune har som andre kommuner, skeiv fordeling av kvinner og menn innen flere yrkesgrupper. Innen helse/omsorg, barnehage og skole har vi overvekt av kvinner og i teknisk er det overvekt av menn. I mellomlederstillinger er det flere kvinner enn menn, og det samme gjelder den administrative toppledelsen. Det ble i 2013 ikke iverksatt tiltak med spesielt sikte på å fremme likestilling i kommunen. Seniorpolitisk plan Tjeldsund kommune har i 2013 innført en livsfasepolitikk som har til oppgave å forebygge tidlig avgang blant eldre arbeidstakere. Det er da spesielt lagt til grunn at Tjeldsund kommune skal ha ordninger som motiverer arbeidstakere til å fortsette i arbeidet sitt i kommunen fram til pensjonsalder. Dette fordi seniorer ofte besitter lang erfaringskompetanse. Side 9 av 56

10 Folkehelse Tjeldsund kommune har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid i kommunen. Det er fattet politisk vedtak om at folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet. Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og tiltak. For 2012 mottok Tjeldsund kommune folkehelseprisen fra Nordland fylkeskommune på bakgrunn av den innsatsen som gjøres i hele kommunen med tanke på engasjement og planmessig og systematisk implementering av folkehelseperspektivet i alt og for alle politisk og administrativt. Etikk Tjeldsund kommune etterstreber å holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Tjeldsund kommune har i 2013 ikke fått på plass oppdaterte etiske retningslinjer for kommunen, men planlegger å få dette på plass i løpet av Diskriminering Tjeldsund kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskapning. 3.1 Styringssystemet og organisasjonsutvikling KOSTRA-nøkkeltall Tjeldsund kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 5 fra SSB. Gruppe 5 består av 39 små kommuner over hele landet. I årsberetningen sammenlignes derfor Tjeldsund med gruppe 5 angående KOSTRA-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 5 er, Vevelstad, Steigen, Tjeldsund, Evenes, Værøy, Flakstad, Bø, Tranøy og Lyngen. Internkontroll I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen redegjøre for internkontrollen i kommunen. Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret. Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjent er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varierer i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten. 2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter. 3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. 4. Fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift. 5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt. Side 10 av 56

11 6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig. 7. Utarbeide og iverksette rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsett i eller i medhold av lovgivningen. 8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av interkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmuligheter finner få avvik i systemrevisjoner. Tjeldsund kommune har i 2013 ikke satt i verk spesielle tiltak for å bedre internkontrollen i kommunen. Det planlegges en gjennomgang og oppdatering av rutiner/prosedyrer i 2014 for å sikre en betryggende kontroll. Side 11 av 56

12 4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten Tjeldsund kommune benytter Harstad Bedriftshelsetjeneste AS. Inkluderende arbeidsliv Tjeldsund kommune er IA-bedrift som innebærer stort fokus på riktig oppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tjeldsund kommune har også i dette arbeidet vært nøye med ikke å redusere eller dele opp stillinger som et permanent tiltak. Dette for å sikre at man oppnår mest mulig hele stillinger, som igjen gir bedre forutsetning for gode arbeidsforhold og god rekrutteringspolitikk. Sykefravær Sykefravær Tjeldsund kommune Figuren viser sykefraværet i Tjeldsund kommune i perioden Gjennomsnittlig sykefravær for kommunen var i 2013 på 11,2 %, med en økning på 1,1 % fra Trenden er stigende, og det jobbes hardt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å få snudd trenden til det positive. Lengde på fravær dager 1,3 1,6 1,4 1, dager 0,8 0,6 0,5 0,6 >17 dager 5,9 6,7 8,1 9,2 Sum 8 8,9 10,1 11,2 Tabellen viser fordeling langtids og korttids sykefravær i Tjeldsund kommune i periode Som en kan se ut fra tabellen, er det langtidsfravær som utgjør størstedelen av sykefraværet i kommunen. I oversikten er det ikke inkludert fravær som skyldes barns sykdom, foreldrepermisjon, velferdspermisjon og annet fravær. Side 12 av 56

13 5. Økonomi 5.1 Kommuneregnskapet Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens økonomiske fundament baserer seg på følgende inntekter: Frie inntekter: Sum statlige rammeoverføringer Skatt Momskompensasjon fra investeringer Egeninntekter: Egenandeler Avgifter Husleier Sykepenger Etc. Mer enn 80 % av sysselsettingen i kommunen finner en innenfor offentlig virksomhet statlig, fylkeskommunal og kommunal tjenesteproduksjon. Statlige rammeoverføringer fastsettes av Stortinget og kan ikke påvirkes av kommunen annet enn ved tiltak som endrer folketallet, og/eller alderssammensetningen i befolkningen. Befolkningsutviklingen er det styrende kriterium for statlige rammeoverføringer. Folketallsutvikling 2007 til 2014 År Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises blant annet for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over kr og med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Side 13 av 56

14 Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på avdelingsnivå med avviksforklaring. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27-28, hvor Tjeldsund kommune er vertskommune (NAV Evenes og Tjeldsund og Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund), er med som en del av Tjeldsund kommunes regnskap. Det vises til årsregnskapet og noter når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. 5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2013 Tjeldsund kommunes regnskap er gjort opp med et underskudd på 5,1 millioner kroner. Selvkostområdene er gjort opp mot fond. I resultatet ligger det et positivt premieavvik på 1,9 millioner kroner. I tillegg til oppgitt beløp er det utgiftsført korrigering av amortisering av arbeidsgiveravgift fra tidligere år med kr. Dette medfører at det positive premieavviket ender på 1,8 millioner kr. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr 18,8 millioner kroner som skal utgiftsføres over til sammen 12 år. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Tjeldsund kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble -3,38 millioner kroner og kommunelovens krav er derfor ikke oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 3 %. For 2013 var det opprinnelig budsjettert med et resultat på 0,08 %, og etter budsjettjustering 0,58 %. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble for 2013 på -2,54 % noe som er vesentlig under anbefaling fra KRD/KS. Side 14 av 56

15 Økonomisk oversikt drift Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Avvik regnskap/ Tall i hele kroner budsjett Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 0 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og a. fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum Eksterne finansutgifter Resultat eksterne. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Resultat etter int. finanstransaksjoner Side 15 av 56

16 Hovedtrekkene i Tjeldsund kommunes økonomiske utvikling i 2013 Regnskapet for 2013 viser et merforbruk (underskudd) på 5,1 millioner kroner. I 2013 økte driftsinntektene med 3,9 %, mens driftsutgiftene økte med 8,3 %. Skatteinngangen var kr under budsjett for 2013, og kr høyere enn Eiendomsskatt på verker og bruk ga en nettoinntekt på kr, samme som for Statlige overføringer økte i Rammetilskuddet økte med kr, og andre statlige overføringer økte med 2 millioner kroner fra 2012, ca. 1 million kroner over budsjett for Sum finansutgifter er 1,15 million kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2012 er sum finansutgifter redusert med 2,7 millioner kroner. Lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter har fra 2012 til 2013 økt med 10,4 % eller 8,3 millioner kroner. Driftsinntekter Driftsinntektene endte på 132,8 millioner kroner. Dette er 8 millioner mer enn budsjettert. Merinntektene har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter brutto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på overføringer med krav til motytelse med 6,6 millioner kroner, som i hovedsak dreier seg om sykelønnsrefusjon og momskompensasjon. Rammetilskudd og skatteinntekter ligger i underkant av kr under budsjett. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på i underkant av kr. Andre statlige overføringer har en merinntekt på 1 million kroner som i hovedsak skyldes tilskudd til kommunalt næringsfond. For en stor del av kommunens egeninntekter er det klare begrensninger. Det er lovbestemt at alle kommunens samlede utgifter til renovasjon skal være selvfinansiert, og dekkes inn over renovasjonsavgiften. Tjeldsund kommune har selv fastsatt at utgifter til vann og avløpsanlegg, samt feiing også skal være selvfinansiert, og dekkes inn av gebyr for disse tjenestene. Staten fastsetter også øvre grenser for egenbetalingssatser for helse og omsorgstjenester. Samtidig setter Staten krav om økning i kommunens egeninntekter ved hvert statsbudsjett. De siste årene er kravet enn inntektsvekst på 3 % 4 % - det vil si at kommunale avgifter og egenbetalinger forutsettes å øke i gjennomsnitt med netto 3,5 %. Den beregnede inntektsøkningen for kommunen er allerede fratrukket i den økonomiske rammen som tildeles kommunene. Prisreguleres kommunale tjenester lavere enn Statens forutsetning, så anses det å være et lokalpolitisk valg som i sin helhet må finansieres utenfor statlige overføringer. Statens overordnede styring av kommuneøkonomien medfører at kommunestyret reelle påvirkning på kommunens inntekter i realiteten begrenses til å innføre prisøkninger på kommunale egenbetalingsordninger som ligger over den generelle prisstigning og/eller å innføre generell eiendomsskatt. MVA kompensasjon generert i investeringsregnskapet skal fra og med 2014 i sin helhet anvendes til finansiering i investeringsbudsjettet. Dette medfører at MVA refusjon generert i kapitalbudsjettet ikke kan nyttes i drift. Nedtrappingen har vart noen år og avsluttes i Regnskapsforskriftene sin legalisering av at lånemidler på denne måten kan nyttes i drift, vil derved opphøre. I 2013 har ca. kr kr av MVA kompensasjonen fra investeringer blitt nyttet i kommunens drift. Side 16 av 56

17 MVA kompensasjonsordningen avkrever rettidig og korrekt regnskapsføring og rapportering. MVA kompensasjonen er inntektsført med i alt kr, fordelt med kr på drift og kr på investering. Systemendringer som påvirker kommunens drift Endringer i kommunale inntekter kan ikke korrigeres for gjennom budsjettdebatten knyttet til neste års budsjett, men må skje fortløpende gjennom budsjettåret. Dette kombinert med endringer i MVA kompensasjonsordningen, krever at alle regnskapsdata, KOSTRA-data og folketallsdata foreligger korrekt og rettidig slik at de fremstår som gode styringsdata for nødvendige politiske beslutninger. Løpende endringer i rammeoverføringssystemet reduserer ikke dette forhold, snarere tvert i mot. Det er viktig at administrasjonsoppbyggingen i kommunen speiler disse forhold og at alle nivåer i kommunen tar ansvar for å få dette til. Brukerbetalinger kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr , Tjeldsund kommune hadde i 2013 en økning i brukerbetalingene på nesten kr i forhold til 2012, og en økning på nærmere kr i forhold til budsjett. Årsaker til dette er høyere inntekt på vederlagstrekk for opphold i institusjon, samt at vi har fått mer i betaling for både barnehage og SFO enn budsjettert. Skatt I 2007 ble det opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund. De to kommunene ble samordnet i 2012, og kontoret skiftet samtidig navn til Evenes og Tjeldsund Kemnerkontor. Totale ressurser på skatteoppkreverkontoret var i ,2 stillinger, fordelt på 0,6 stillinger på hver av kommunene. Leder for kontoret er skatteoppkrever Anita Aarsund. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8 som utfylles av Instruks for skatteoppkrevere av 8.april Skatteoppkreveren avlegger eget årsregnskap og årsmelding til skattekontoret innen 20.januar hvert år. Skatteregnskapet for 2013 ble avlagt av kommunens skatteoppkrever 17.januar Det Side 17 av 56

18 avlegges også månedlige regnskapsoppgjør. I tillegg til de oppgaver som følger av skatteregnskapet, ivaretar skatteoppkreveren arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Skatteoppkreveren er dessuten forberedende organ til skattekontoret i lempningssaker og i saker som omhandler skatteetatens stilling til frivillig eller tvungen gjeldsordning. Skatteoppkreveren har likeså særnamskompetanse, og kan i kraft av denne blant annet nedlegge utleggstrekk, holde utleggsforretninger samt sende begjæringer om konkurs til Tingretten og begjæring om tvangssalg av eiendeler til namsmannen. Skatt på inntekt og formue kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr , År Skatt % vis endring 2004 kr kr ,80 % 2006 kr ,41 % 2007 kr ,53 % 2008 kr ,12 % 2009 kr ,26 % 2010 kr ,75 % 2011 kr ,50 % 2012 kr ,38 % 2013 kr ,33 % Staten fastsetter skattenivået hos skatteyterne og bestemmer hvilken andel som skal tilfalle kommunen. Skatteinntektenes samordnes med inntektssystemet og påvirker rammetilskuddet slik at skattenedgang delvis kompenseres gjennom kommunens frie inntekter. Side 18 av 56

19 Innkrevingsresultatene for Tjeldsund kommune var per som følger: Totalt innbet. i MNOK Innbetalt av sum krav (i %) Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbet. av sum krav (i %) regionen Restskatt personlig skatteytere 2,07 96,4 93,1 97, Arbeidsgiveravgift , , ,7 Forskuddsskatt personlig 3,49 99, ,8 99,2 skatteytere 2012 Forskuddstrekk , Forskuddsskatt upersonlige 3,21 99,8 99, ,9 skatteytere 2012 Restskatt upersonlige skatteytere ,28 84, ,8 Skatt på verker og bruk kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr Skatt på verker og bruk er utlignet etter 7 promille (maks sats) og utgjør kr i Side 19 av 56

20 Rammetilskudd kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr Rammetilskuddet for 2013 ligger i overkant av kr over budsjett. Dette skyldes en nedgang i skatt på inntekt og formue, som delvis kompenseres gjennom rammetilskuddet. Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 0,5% 4% 3 % 17 % 8 % 17 % Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer 51 % Inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde på 51 %. Denne er redusert med 1,75 % fra Øvrige poster ligger på samme nivå som Side 20 av 56

21 Frie inntekter per innbygger kr 80000,0 kr 70000,0 kr 60000,0 kr 50000,0 kr 40000,0 kr 30000,0 Tjeldsund KOSTRA gruppe 5 kr 20000,0 kr 10000,0 kr Som det går frem av tabellen ligger Tjeldsund høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. Hovedårsaken til at Tjeldsund ligger høyere, er blant annet Nord-Norge tilskuddet som utgjorde nærmere 2 millioner kroner og småkommunetilskudd på 5,1 millioner kroner. Driftsutgifter Driftsutgiftene endte på 136,7 millioner kroner. Dette er 12,6 millioner mer enn budsjettert. Det største avviket på 8,7 millioner kroner skyldes lønnsutgifter og sosiale utgifter. I tillegg har vi et overforbruk på 1,8 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon. Dette skyldes i hovedsak en rekke interkommunale samarbeid som har blitt dyrere enn budsjettert. Vi har også et merforbruk på 2,4 millioner kroner på overføringer. Her finner en blant annet samhandlingsreformen med et overforbruk på nærmere kr, og moms på 1 million kr mer enn budsjettert. Øvrig overforbruk fordeler seg over en rekke mindre poster. Kommunen har betalt nærmere kr i husleie til Tjeldsund boligstiftelse for Budsjettert beløp var kr. Side 21 av 56

22 Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 5 % 23 % 7 % 65 % Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (65 %). Dette er ca. 1,2 % høyere enn i Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 Driftsinntekter Driftsutgifter kr ,0 kr ,0 kr , Figuren viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter de siste fire årene. I 2011 og 2012 var driftsinntektene høyere enn driftsutgiftene, mens i 2013 har driftsutgiftene vært betydelig høyere enn inntekten. Lønn Lønnsutgiftene utgjør en betydelig del av utgiftene til Tjeldsund kommune. Lønnsutgiftene inkl. sosiale kostnader steg med 10,4 % eller 8,3 millioner kroner fra 2012 til Hovedårsaken til dette er et høyt sykefravær som har resultert i mye vikarbruk og overtid, spesielt i helsesektoren. Side 22 av 56

23 Utvikling lønn kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr Refusjon sykepenger kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr Sykevikar Sykelønnsrefusjon Som det fremgår av tabellen over, har det i 2013 vært betydelig høyere kostnader knyttet til sykevikar inkl. sosiale kostnader enn hva vi har fått i refusjon fra NAV. Differansen utgjør i overkant av 1 million kroner. Dette er en betydelig økning fra tidligere år, og det er i 2014 satt inn tiltak for å snu denne trenden. Pensjon Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Side 23 av 56

24 Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Premieavviket Totalt innbetalt premie ble i 2013 nesten 13 millioner kroner, som er en økning på 17 % fra Den estimert påløpte pensjonsforpliktelsen er pr på 178 millioner kroner. DNB er den desidert største pensjonsleverandøren med en pensjonsforpliktelse på 137 millioner kroner. Premieavviket for 2013 utgjorde nærmere 3,4 millioner kroner. Til sammen er det nå et akkumulert amortisert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på nærmere 19 millioner kroner som skal utgiftsføres over 12 år. Det er to ting som påvirker aktuarberegningene; avkastning og utviklingen i lønn og grunnbeløpet. Lav avkastning kombinert med høy lønn og prisutvikling medfører at endringen i pensjonsforpliktelsen påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og grunnbeløpsveksten høyere og avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Dette bidrar til premieavviket. Side 24 av 56

25 Investeringsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr.budsj. Regnskap Avvik regnskap/budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutg. provisjoner og a. fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/Udisponert Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. I 2013 ble det brukt 4 millioner kroner til ulike investeringer i kommunen. Det ble betalt kr i avdrag på kommunens innlån for videre utlån (startlån), og det ble lånt ut nærmere 2 millioner kroner i Tjeldsund kommune tok ikke opp nye lån for investeringer i 2013, men har brukt ubrukte lånemidler fra tidligere år. Dette har ført til svekket likviditet for kommunen. Side 25 av 56

26 Balanseregnskapet Balanseregnskapet Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Kap Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kap Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Kap Herav: Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Kap Herav: Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjoner 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Kap Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Kap Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Side 26 av 56

27 Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per 31.desember. Eiendeler Verdien på anleggsmidlene har økt med 9 millioner kroner. Av dette skriver 1,65 millioner kroner seg fra en nedgang i verdi på fast eiendom og utstyr, maskiner og transportmidler. Dette betyr at kommunen har investert mindre enn avskrivningene. Det er videre en økning i pensjonsmidlene på 10 millioner kroner. Pensjonsmidlene, som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler per korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt estimatavvik. Omløpsmidlene er redusert med nærmere 8 millioner kroner, noe som skriver seg fra en reduksjon i de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) med 8,8 millioner kroner. Premieavviket har økt med rundt 1,8 millioner kroner og en nedgang i kortsiktige fordringer med 1 million kroner. Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning i eiendeler med 1,1 millioner kroner. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er redusert med 8,8 millioner kroner fra 2012 til Hovedårsaken til dette er en reduksjon av kapitalkontoen med 4,5 millioner kroner samt et regnskapsmessig merforbruk på 5,1 millioner kroner. Det er satt av nærmere 1,2 millioner kroner til bundne driftsfond. Dette er i all hovedsak økte inntekter på vann og avløp, som skal være selvfinansierende. Kommunen har ved utgangen av ,5 millioner kroner i disposisjonsfond. Dette er kommunens buffer til å håndtere svingninger i driften i årene fremover. Med et regnskapsmessig underskudd på 5,1 millioner kroner, vil mye av denne bufferen gå til å dekke dette, hvis det ikke blir dekket inn på annen måte. Den langsiktige gjelden har økt med 8,7 millioner kroner, hvorav 13,5 millioner kroner skyldes økning i pensjonsforpliktelser. Den øvrige differansen skyldes nedgang i kommunens låneportefølje. Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 1,1 millioner kroner. Netto lånegjeld per innbygger Tjeldsund 2010 Tjeldsund 2011 Tjeldsund 2012 Tjeldsund 2013 Netto lånegjeld eks. pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse Side 27 av 56

28 Kommunens netto lånegjeld per innbygger eks. pensjonsforpliktelse er for 2013 på kr. Tjeldsund kommune har en lånegjeld på nivå med øvrige kommuner i KOSTRA-gruppe 5. Det betyr at Tjeldsund kommune har 47 millioner kroner mer i lånegjeld enn vi ville hatt dersom vi lå på gjennomsnittet i gruppe 5. Dette betyr at den økonomiske handlefriheten til kommunen er redusert som følge at en større andel av rammen vil gå med til å dekke renter og avdrag enn andre kommuner i gruppe 5. Tjeldsund kommunes lånegjeld er på rundt 97 millioner kroner (ekskl. pensjonsforpliktelse), noe som er en reduksjon på nærmere 5 millioner fra Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Pensjonsforpliktelsen er pr bokført til 179 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 13,5 millioner kroner fra Side 28 av 56

29 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Regulert 2013 budsjett 2013 budsjett budsjett/regnskap 2013 Avvik Avvik i % 1 Skatt på inntekt/ formue ,8 2 Ordinært rammetilskudd ,3 3 Skatt på eiendom ,1 4 Andre direkte eller indirekte skatter ,0 5 Andre generelle statstilskudd ,7 6 Sum frie disponible inntekter ,0 7 Renteinntekter og utbytte ,6 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) ,0 9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter ,5 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) ,0 11 Avdrag på lån ,6 12 Netto finansinntekter/utgifter ,0 13 Til dekning av tidligere års merforbruk ,0 14 Til ubundne avsetninger ,0 15 Til bundne avsetninger , Bruk av tidligere års mindreforbruk ,0 17 Bruk av ubundne avsetninger ,0 18 Bruk av bundne avsetninger ,2 19 Netto Avsetning ,4 20 Overført til investeringsregnskapet ,3 21 Til Fordeling Drift ,7 22 Sum fordelt til drift ,1 23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,3 Regnskapsskjema 1B viser den faktiske fordelingen av beløpet sum fordelt til drift i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten. Side 29 av 56

30 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Budsjett/regnskap Avvik Avvik i % Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A): Fordelt slik: Område: ,1 % Politisk styring ,3 % Reserverte tilleggsbevilgninger ,0 % Sentraladministrasjonen ,6 % Oppvekst og kultur ,8 % Helse og omsorg ,9 % Kirken ,4 % Næringsarbeid ,9 % Plan- og utvikling ,1 % Drift/vedlikehold ,0 % Skatt/rammetilskudd/intern finansiering ,6 % T O T A L T ,1 % Politisk styring har et merforbruk på kr i henhold til budsjett. Reserverte tilleggsbevilgninger er en mellompostering for blant annet lønnsoppgjør, og denne posten skal vise 0 kr ved avslutning av regnskapet. Kirken ligger kr under budsjett og næringsarbeid kr under budsjett. Vi har et avvik på skatt/rammetilskudd/intern finansiering på vel 1,2 millioner kroner. Dette skyldes mindre bruk av premiefond i Øvrige poster kommenteres i egne avsnitt. Side 30 av 56

31 Nøkkeltall Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital Omløpsmidler Kr kr kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Kr kr Arbeidskapital kr kr Kr kr Bokført premieavvik kr Kr Kr Kr AK korrigert for premieavvik Kr Kr kr K Endring i AK fra foregående år Kr kr kr Kr Årets bokføring av premieavvik Kr kr kr kr Endring i AK korrigert for premieavvik Kr kr kr kr Arbeidskapital i % av driftsinntektene Et ønskelig nivå er at arbeidskapitalen utgjør % av driftsinntektene. Som det fremgår av tabellen er kommunen inne i en negativ økonomisk utvikling. Spesielt pekes det på at arbeidskapitalen svekkes. For 2013 er arbeidskapital i % av driftsinntektene 8,3 %. Likviditetsgrad Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld, er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift. Side 31 av 56

32 Premieavviket er holdt utenfor da dette er et omløpsmiddel som ikke kan omsettes på kort sikt. Avdrag på utlån for neste år er tatt med, da disse midlene vil være å regne som omløpsmidler i løpet av året. I tillegg er avdrag på gjeld for neste år tatt med, da dette er regnet som kortsiktig gjeld Mest likvide omløpsmidler kr Kr kr Kortsiktig gjeld kr kr kr Likviditetsgrad 1,01 1,17 0,85 Likviditetsgraden for 2013 er på 0,85 og bekrefter at den likvide situasjonen i kommunen er alarmerende. Inntektsføring av premieavvik og manglende avsetning til fond er en medvirkende årsak til denne situasjonen. Bankinnskuddene består blant annet av ubrukte lånemidler til investeringer. Hvis vi korrigerer for disse, får vi følgende forverrede situasjon: Mest likvide omløpsmidler Kr Kr Kr Kortsiktig gjeld Kr Kr Kr Likviditetsgrad 0,80 0,91 0,78 Likviditetssituasjonen allerede høsten 2011 medførte behov for opptak av kassakredittlån med ramme på 4 millioner kroner. Utviklingen i 2013 har medført at kommunen har hatt behov for å øke kassakredittrammen til 7 millioner kroner. Kommunestyret er tidligere gjort kjent med at økonomiutviklingen kunne gå i slik retning og at opptak av kassakreditt er signal om en ikke bærekraftig økonomisk utvikling. Egenkapitalprosent Egenkapitalprosenten forteller om styrken kommunen har til å oppta langsiktig gjeld. Normalt skulle en ønske at virksomheten har en egenkapitalprosent på mellom % men mange virksomheter har i normale tider mye lavere egenkapitalprosent enn det ønskede kravet Egenkapital Kr Kr Kr Sum egenkapital og gjeld Kr Kr Kr Egenkapitalprosent 17,2 % 18,2 % 15,7 % Tjeldsund kommune har i 2013 en egenkapitalprosent på 15,7 %. Denne er redusert fra 18,2 % i Side 32 av 56

33 Gjeldsgraden Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långiverne Gjeld Kr Kr Kr Egenkapital Kr Kr Kr Gjeldsgrad 4,8 4,5 5,4 Tjeldsund kommune har i 2013 økt sin gjeldsgrad med 0,9 % mot En økende gjeldsgrad svekker kommunens evne til å tåle tap. Veien videre Tjeldsund kommunes økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. I stedet har vi tæret på oppsparte midler. For 2014 er det derfor tatt grep med omfattende kostnadsreduksjoner som berører alle sektorer. Driftsresultatet for 2013 viser at dette er helt nødvendige tiltak for på kort sikt å få balanse mellom inntektene og utgiftene, og på lengre sikt få en sunnere kommuneøkonomi som kan gi nødvendig handlingsrom og utvikling. Sluttkommentar regnskap I regnskapsanalysen har vi gitt en beskrivelse av hvordan kommunens økonomi har utviklet seg de senere år. Tjeldsund kommune har i 2013 lagt frem et regnskap i ubalanse. Dersom kommunen ikke klarer i dekke inn årets merforbruk i den takt som kreves, vil Tjeldsund kommune havne på Robek-listen. Tjeldsund kommune har i flere år brukt mer penger enn vi burde, og ikke tatt høyde for dårligere tider. Dette har ført til at kommunens reserver snart er brukt opp, og vi har ikke mer å tære på når det kommer til fremtidige år. Vi kan oppsummere kommunens økonomiske utvikling slik: Tjeldsund kommune makter ikke fullt ut å erkjenne og tilpasse kommunens tilbud til demografisk utvikling og har minimalisert driftsressursene i forhold til oppgaver. I tillegg øker gjelden i form av lån og premieavvik. Det har tidligere vært foreslått tiltak for å redusere kommunens utgifter og øke inntektene, men tiltakene har ikke blitt gjennomført. Dette ser vi resultatet av nå. Å tilpasse kommunens utgifter til de inntekter vi har, vil være en kontinuerlig prosess. Nye tilbud og tjenester som gir driftsmessige varige konsekvenser må vurderes svært nøye, på samme tid som dagens tjenestetilbud må vurderes svært fordomsfritt. Side 33 av 56

34 6. Politisk styring Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Politisk styring har et overforbruk på 1,3 % eller kr som skyldes blant annet gaver, representasjon og velferdstiltak. Det er også et overforbruk på reiseutgifter til ordfører og folkevalgte. Overformynderi lå også under politisk styring i 2013 og medførte et overforbruk på juridisk bistand. Fra 2014 er overformynderi-oppgaven overført til Fylkesmannen. Reserverte tilleggsbevilgninger brukes blant annet til avsetning til lønnsoppgjør, og skal vise kr 0 i regnskapet. Antall saker behandlet Kommunestyre Formannskap Næringsstyret Valgstyre Viltfaglig utvalg Arbeidsmiljøutvalg Ansettelsesutvalg Administrasjonsutvalg Side 34 av 56

35 7. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Kommunens øverste administrative leder er rådmann Bjørn Alling. Sentraladministrasjonen yter service til de andre tjenesteområdene i kommunen slik at disse kan utføre sine primære oppgaver, samtidig som man utfører en rekke oppgaver rettet mot kommunens innbyggere. Enheten som omfatter de administrative og politiske tjenestene i kommunen, herunder rådmannens stab, servicekontor og økonomiavdeling har ansvaret for budsjettarbeid, publikumsservice, beredskapsarbeid, HMS, regnskapsføring, innkreving av skatter og avgifter samt personal. Kommunene Evenes og Tjeldsund har samarbeid innenfor økonomiforvaltningen basert på vertskommunemodellen. Evenes kommune er vertskommune for økonomiforvaltningen og arbeidsoppgavene er økonomi, fakturering, lønn og skatt. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett (1B) Kr Kr Kr Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk på 8 % eller kr. Dette skyldes at diverse årsavslutningsposteringer, som blant annet premieavviket, ligger under sentraladministrasjonen. Årets premieavvik endte på 1,2 millioner kroner mer enn budsjettert, mens amortisering av tidligere års premieavvik ble kr mer enn budsjettert. Dette betyr at vi har et overforbruk på andre poster. Den største overskridelse her er på nærmere kr, og skyldes økte kostnader på serviceavtaler. Side 35 av 56

36 Bemanning og sykefravær Sentraladministrasjonen består av 6,1 årsverk fordelt på 7 ansatte. Sykefravær Sykefraværet i sentraladministrasjonen har de siste årene hatt en liten økning. For 2013 var sykefraværet 5,2 %, noe en må si er akseptabelt. Side 36 av 56

37 8. Oppvekstavdelingen Oppvekstsjef er Rigmor Wangen. Oppvekstsjef er også folkehelsekoordinator i kommunen. Det er til sammen 54 personer ansatt i avdelingen. Tjenester og oppgaver Folkehelse Voksenopplæring Barne- og ungdomsarbeid Barnehager Skoler Kultur (bl.a. allment kulturarbeid, ETS-kulturskole, Tjeldsund museum) Bibliotek Tjeldsundhallen Fjelldal samfunnshus Avdeling jobber tverrfaglig med øvrige avdelinger og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Det har gjennom året vært gjennomført ledermøter med styrerne i barnehagene og rektorene i grunnskolen. Møtene avvikles hver for seg og i fellesskap. Det fokuseres fortsatt på å etablere et aktivt praksisfellesskap på tvers av enhetene og nedover i organisasjonen. Dette for å bli kjent med hverandres arbeidsområde og trygg på hverandres sterke og svake sider slik at vi i fellesskap kan gi en god tjeneste til innbyggerne i kommunen. Oppvekstsjef har deltatt i styret for RKK Ofoten og RKK Ofoten regionalt faglig samarbeidsutvalg for barnehage, skole og videregående skole, og vært medlem av styringsgruppe for prosjektet Ungdom er framtidens ressurs i Ofoten. Et prosjekt eid av de 6 Ofoten-kommunene og ledet av VINN. Tjeldsund har felles PPT-kontor med de øvrige Ofoten-kommunene. Oppvekstavdelingens hovedmål: Oppvekstavdelingen skal arbeide for et godt barnehage- og skoletilbud på alle nivå samt søke å legge til rette for en meningsfull fritid for ung og gammel. Avdelingen skal bidra til økt livskvalitet, tilhørighet og identitetsbygging for innbyggerne gjennom samarbeid om kunst- og kulturtilbud. Avdelingen har som mål å legge til rette oppvekstmiljøet for barn og unge slik at hver enkelt skal ha mulighet til å utnytte sitt potensiale til et maksimum. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett(1b) Kr Kr Kr Merforbruket i 2012 skyldes i sin helhet at lønnskostnader knyttet til folkehelsearbeidet for avdelingene ble utgiftsført under oppvekstavdelingen. Dette ble rettet opp i regnskap for 2013 og resultatet gir dermed et mer korrekt bilde av driftsresultatet for avdelingen. Mindreforbruket i 2013 Side 37 av 56

38 henger i all vesentlig grad sammen med større tilskudd til voksenopplæring, samt at kulturkontoret ikke var bemannet i forhold til behov og budsjetterte utgifter det siste halve året. Sykefravær Sykefraværet er i all vesentlig grad langtidssykemeldte. Kommunen er IA-bedrift, og det arbeides kontinuerlig med å redusere sykefraværet. 8.1 Barne- og ungdomsarbeid Barne- og ungdomslederstillingen ble igjen en del av oppvekstavdelingen. Fra og med 1.september 2013 var det tilsatt barne- og ungdomsleder i full stilling. Viktige hendelser og resultater i 2013 Oppgaven med å få valgt nytt ungdomsråd og få vitalisert arbeidet med ungdomsrådet hadde første prioritet. Øvrige oppgaver som barne- og ungdomslederen innehar: Hovedansvar for UKM Arbeider aktivt med ungdomsrådet for å planlegge og gjennomføre Framtidskonferansen 2029 Er en naturlig samarbeidspartner i prosjekter som f.eks. Vårres unga vårres framtid og ICDP-inspirerte barnehager. Framtidige utfordringer Etablere og videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid med barneverntjenesten i ETS og de øvrige enhetene i Tjeldsund for å sikre et godt oppvekstmiljø for barn og unge i Tjeldsund. Avstander og mangel på kommunikasjon på tvers av bygdene i Tjeldsund. 8.2 Folkehelse Oppvekstsjefen ivaretar også folkehelsekoordinatorfunksjonen. Tilskuddet kommunen får fra Nordland fylkeskommune i forbindelse med samarbeidsavtalen og som skal dekke deler av Side 38 av 56

39 lønn til ansatte, kr har de siste årene vært brukt til å dekke deler av helsesøsterstillingen. Det arbeides særdeles aktivt innen området i barnehager og skoler. Det er laget egen tiltaksplan og egen rapport for folkehelsearbeidet i kommunen. Det vises til disse for nærmere informasjon. Viktige hendelser og resultater i 2013 Gjennomført prosjektet Helsa må dyrkes. Et prosjekt rettet mot frisknærvær for alle ansatte i kommunen. Nordland fylkeskommune sa opp eksisterende samarbeidsavtale med kommunene i Nordland. Det har vært gjennomført et arbeid i forhold til forberedelse av ny samarbeidsavtale. Arbeidet med å legge til rette for/etablere arenaer for fysisk aktivitet har vært prioritert i oppvekstavdelingen. Dette i nært samarbeid med frivillige lag og foreninger. Dette har gitt god uttelling i forbindelse med tildeling av spillemidler. Tjeldsund har etablert samarbeid med Ofoten Friluftsråd for å få laget turstiplan for hele kommunen. Her er målet å få laget plan, ryddet og skiltet stier, veier og løyper som både er lavterskel og utfordrende. Framtidige utfordringer Følge opp folkehelseprofil for kommunen utarbeidet av Folkehelseinstituttet og få laget plan for oppfølging av denne. Planarbeid generelt. Opprettholde engasjementet og få alle til å se sitt ansvar innen folkehelsearbeidet i kommunen. 8.3 Voksenopplæring Samarbeidet med Folkeuniversitetet ETS for å ivareta norskopplæring for fremmedspråklige voksne opphørte i Skånland sa opp sin del av avtalen, og det var da ikke lenger grunnlag for videre samarbeid. Tjeldsund viderefører eksisterende tilbud for denne opplæringen i Ramsund. Det er en del innvandrere i Tjeldsund som ikke har rett til gratis norskopplæring. Tjeldsund har valgt å gi disse tilbud om å delta på eksisterende norskopplæring gratis under forutsetning av at de er ført i folkeregisteret som innbyggere i Tjeldsund. Framtidige utfordringer Å gi et desentralisert tilbud til hele kommunen. Få deltakere kan gjøre det vanskelig å gjennomført en variert og engasjerende undervisning. Side 39 av 56

40 8.4 Barnehager Tjeldsund kommune har 3 barnehager: Ramsund barnehage, 2 avdelinger Kanutten barnehage, 1 avdeling Kongsvik barnehage, 2 avdelinger Barnehagene drives i samsvar med Barnehageloven, forskrifter og retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet, rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. Per hadde 55 barn et tilbud i barnehage. Alle med rett til barnehageplass som søkte om plass ved hovedopptak og i løpet av året har fått tilbud om plass. Gjennom virksomhets- og aktivitetsplaner søker barnehagene å følge opp rammeplan for barnehagene. Barnehagene har en god dialog med foreldrene. Utemiljøet bærer preg av at dugnadsånden er til stede i fullt monn. Gjennom ulike lokale arrangementer markedsfører barnehagene seg og framstår slik også som kulturspredere i lokalmiljøet. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Nøkkeltall KOSTRA Andel barn 1-5 år med barnehageplass Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 96,6 % 89,2 % 86,4 % 89,1 % 93 % 88,8 % 9,2 6,9 10,1 7,1 9 7,1 Viktige hendelser og resultater i 2013 Pedagogisk ledelse/samarbeid på tvers av barnehage og skole i forhold til språkutvikling og sosial kompetanse samt helsefremmende barnehager og skoler. Etterarbeid tilsyn. Arbeidet med nye vedtekter for barnehagene i Tjeldsund samt godkjenning av barnehagene. ICDP-inspirerte barnehager, fellesprosjekt barnehagene i Ofoten og PPT-Ofoten. Gjennomført skolering og sertifisering av de tre styrerne og barne- og ungdomsleder som ICDP-veiledere. Kanutten barnehage fikk gjerde rundt hele utelekeplassen og port inn til barnehagen sommeren Dette har gjort utelekeplassen til et trygt sted å være for barna og forenklet arbeidsdagen for de ansatte. Alle tre barnehagene er aktive deltakere i prosjektet Helsefremmende barnehager fysisk aktivitet, friluftsliv, fysisk tilrettelegging og sunn kost. Side 40 av 56

41 Kanutten barnehage har sammen med Fjelldal skole og Sigma Nord fått økonomisk støtte fra Nordland fylkeskommune til oppføring av gapahuk på Hundevollen. Gapahuken ble offisielt åpnet høsten Framtidige utfordringer Uforutsigbart med hensyn til barnetall i forhold til budsjettering i og med at barnehageåret er fra august til august, og budsjettet legges fra januar til desember. Uforutsigbart i forhold til sykefravær. Uforutsigbart i forhold til plutselige mangler ved bygg/bygningsmasse. Å rekruttere og beholde førskolelærere og fagarbeidere. Fra sentralt hold er kravet om pedagogisk bemanning økt. Flere små barn i alderen 1 3 år. Å ivareta IKT i barnehagen på en fullgod måte. Mangler IKT-ansvarlig/utstyr, programvare og opplæring. Foresattes ønske om/krav til plass i den barnehagen som passer dem best. 8.5 Skoler Tjeldsund kommune har 3 skoler: Fjelldal skole, klasse Ramsund skole/tjeldsund ungdomsskole, klasse Kongsvik skole, klasse Nasjonalt styringsdokument: Opplæringsloven m/forskrifter og Kunnskapsløftet. Per hadde vi 124 grunnskoleelever i kommunen. Personellsituasjonen har, med tanke på faglært personale, vært god gjennom året. Det er imidlertid fortsatt vanskelig å få dekket kortvarige permisjoner med fagutdannede vikarer. Tjeldsund kommunes Kvalitetsvurderingssystem av virksomhet etter Opplæringsloven er utgangspunkt for evaluering og videreutvikling av den enkelte skoles virksomhet. Utdanningsdirektoratet presenterer resultater fra sentralt gitte prøver, kartlegginger og brukerundersøkelse på Skoleporten. Skolene bruker data som framkommer her i sitt arbeid med videreutvikling for den enkelte elev og for skolen. Resultatene er brukt som basis i tilstandsrapport for skolene. Tilstandsrapport for 2013/2014 er under utarbeidelse og vil bli offentliggjort på kommunens hjemmeside når den er politisk behandlet. Hver skole utarbeider årlig en virksomhetsplan der prioriterte satsingsområder med påfølgende tiltak presenteres. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Side 41 av 56

42 Nøkkeltall 2010/ / /013 Antall elever i skolen Nøkkeltall - KOSTRA Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 Andel barn 6-9 som har SFO 30,9 % 39,5 % 34 % 39,4 % 41,9 % 40,4 % Elev pr skole Andel elever i grunnskolen 19,3 % 10,8 % 16,9 % 10,6 % 17,4 % 10,1 % som får spesialundervisning Andel spesialundervisning 17,5 % 17,4 % 19,1 % 17,5 % 16 % 16,7 % av antall lærertimer totalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 9,3 10 7,2 10,2 8,3 10,3 Viktige hendelser og resultater i 2013 Oppfølging av Fylkesmannens tilsyn/arbeid med sosial kompetanse og tiltaksplaner mot mobbing. LP-modellen (Læringsmiljø- og pedagogisk analyse) er nå aktivt i bruk i skolene. En modell som fokuserer på systemrettet arbeid og klasseledelse. Departementet har i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene iverksatt et system for videreutdanning av lærere. Tjeldsund kommune hadde skoleåret 2012/2013 én lærer med i denne ordningen. Kommunene i Ofoten deltar i et prosjekt med skolebasert vudering. Tjeldsund har utdannet to vurderere og skolene vurderes av eksterne vurderere. Fjelldal skole og Kongsvik skole har gjennomført slik vurdering. Den enkelte rektor gjennomfører medarbeidersamtaler med sitt personale. Elevsamtaler gjennomføres av kontaktlærer og er et viktig verktøy for å realisere tilpasset opplæring. For å realisere målene i Kunnskapsløftet er det etablert en lærebokbase i kommunen. Det er kjøpt inn nye lærebøker i alle fag. Skolene administrerer basen. Tilbudet om skolefritidsordninger har vært videreført i Kongsvik og på Fjelldal. Morgentilbud ivaretas til dels i samarbeid med barnehagene. Med hensyn til skolene bygningsmasse vides det til rapport fra vernerunder. Her framgår det at vi har store utfordringer med hensyn til blant annet ventilasjon og stabil temperatur i undervisningsrom. Det har i løpet av 2013 vært arbeidet aktiv med framtidig skolestruktur på fastlandssiden av Tjeldsund. Vedtak vil bli gjort i første del av Alle tre skolene deltar i prosjektet Helsefremmende skoler fysisk aktivitet, friluftsliv, fysisk tilrettelegging, sunn kost. Numicon matematikkprosjekt på Fjelldal skole. Ungdom er fremtidens ressurs i Ofoten, Ramsund skole. Den naturlige skolesekken /Blå omsorg, Kongsvik skole. Tjeldsund sykkelskole, som ble etablert i Kongsvik i 2010, fungerer nå som et ressurssenter for hele regionen. Elever fra omkringliggende kommuner kommer dit og får trafikkopplæring i trygge omgivelser. Side 42 av 56

43 Alle tre skolene deltar aktivt i Ungt Entreprenørskap. Eksempel på aktivitet er gründercamp. Kongsvik skole har i tillegg elevbedriftene Solsikka og Livets vann (selvlaget krøkebærsaft). Framtidige utfordringer Mangel på IKT utstyr og kompetanse i forhold til system og programvare er et akutt problem for skolene. Synkende elevtall Små fagmiljøer (sårbare) Små grupper gir varierende resultater fra år til år på sentrale prøveresultater Fysisk læringsmiljø Ramsund og Fjelldal Varme- og ventilasjon i skolebygningene 8.6 Kultur Satsing på barn og unge er viktig for å styrke tilhørighet og identitetsbygging og den enkelte. Arbeid med kulturelle aktiviteter i og utenfor skolen er viktig i den sammenheng. Den kulturelle skolesekken gir skolene mulighet til et spennende og tverrsektorielt samarbeid. Det er en nasjonal satsing som gir elevene mulighet til å møte profesjonelle kunstnere. Rikskonsertene er blant annet en del av dette tilbudet. Kommunen mottar årlig midler for bruk lokalt. Det er også mulig å søke om midler til gjennomføring av kulturverksteder. Forsvaret og kommunen har også i 2013 samarbeidet om tilbud fra Bygdekinoen. Dette er lokalisert til Ramsund med filmvisninger annenhver onsdag. ETS musikk- og kulturskole gir tilbud til både ung og gammel. Den drives nå etter vertskommunemodellen med Evenes kommune som vertskommune, og har en desentralisert undervisningsstruktur. Viktige hendelser og resultater i 2013 Politisk vedtak i desember 2013 der kulturkoordinatorstillingen ble lagt ned legger føringer for hvilke arbeidsoppgaver politikerne ønsker å velge bort. Dette rimer dårlig med kommunens målformuleringer om bolyst, folkehelse og entreprenørskap, og vanskeliggjør arbeidet i oppvekstavdelingen. Arctic Race of Norway ble et spennende og opplevelsesrikt arrangement. I samarbeid med frivillige lag og foreninger på Hinnøysiden av Tjeldsund, markerte kommunen at en av etappene gikk gjennom Hinnøysiden av Tjeldsund og hadde spurtetappe med målgang i Kongsvik. Tjeldsund kommune lovet gratis hyttetomt i kommunen til vinner av spurtetappen. Arrangementet ble en suksess med mange frammøtte og høyt engasjement i bygde både i forkant av dagen og under racet. ETS-kulturskole skiftet i 2013 lokalitet. Skolen er nå å finne i tidligere Boltås skole. Side 43 av 56

44 Kommunen har tatt initiativ for å avklare hvor prosjektet angående felles gårds- og slektshistorie for kommunene Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord står. Oppvekstsjef har muntlig fått bekreftet at 2013 er det siste året dette prosjektet vil generere utgifter for Tjeldsund. Oppvekstavdelingen arbeider aktivt for å bistå frivillige lag og foreninger, skoler og barnehager i arbeidet med å søke midler til forbedring av ute- og innemiljøet slik at det motiverer til fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturaktiviteter. I 2013 fikk Tjeldsund kommune uttelling på spillemiddelsøknader på ca. 1,5 millioner kroner. Framtidige utfordringer Ingen ansatte på kulturkontoret Tjeldsund museum driftsform og kompetanse Turstier rydding og merking Mange små bygder mange lag og foreninger 8.7 Bibliotek Tjeldsund kommune har hovedbibliotek i Ramsund med filial i Kongsvik. Tjeldsund folkebibliotek har samarbeidsavtale med Forsvaret med tanke på innkjøp av bøker, tidsskrifter og annet. Hinnøy filial er et kombinert skole- og folkebibliotek. Kommunen har over år hatt utfordringer i forhold til faglært kompetanse på biblioteket. Høsten 2013 ble det imidlertid ansatt faglært biblioteksjef i 50 % stilling. Biblioteket trenger oppdatert IKT-utstyr og programvare. 8.8 Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Tjeldsundhallen eies av Tjeldsund kommune og driftes i samarbeid med Forsvaret. Fjelldal samfunnshus er kommunalt eid. Det er vedtatt at taket på huset skal repareres. Dette på grunn av store lekkasjer. 8.9 Prosjekter Oppvekstavdelingen har i tillegg til å ha ansvar for den løpende driften på overnevnte ansvarsområder også hatt prosjektlederansvaret på følgende prosjekter: Vårres unga vårre framtid Gode skoleeiere Trygg i Nordland pilot Ofoten Liten og stor folkehelse der vi bor Det foreligger egne prosjektplaner for hvert av disse prosjektene. Det vises til disse. Side 44 av 56

45 9. Helse og omsorgsavdelingen Helse og omsorgsavdelingen ledes av helse- og omsorgssjef Elisabeth Horn Tjenester og oppgaver Helse og omsorgsavdelingen har ansvar for det som gjelder helse i kommunen. Herunder har kommunen følgende tjenester: Sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp (trygghetsalarm, middagsombringing, praktisk bistand) Ergoterapeut Miljøhelsetjeneste Kreftkoordinator Psykiatrisk sykepleier Helsesøster Lege Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett (1B) Kr Kr Kr Helse og omsorgsavdelingen har i 2013 et overforbruk på 6,8 millioner kroner i forhold til budsjett. Sosialtjenesten ligger kr under budsjett. Fysioterapitjenesten ligger kr over budsjett. Dette skyldes økte kostnader til felles ETS fysioterapi. Samhandlingsreformen ligger nærmere kr over budsjett. Øvrige poster kommenteres under hvert avsnitt. Sykefravær Side 45 av 56

46 Sykefraværet i enheten har i 2013 vært relativt høyt, men lavere enn i Viktige hendelser og resultater i 2013 Det ble i 2013 startet opp elektronisk meldingsutveksling mellom sykehusene og omsorg. Hovedmålsettingen med elektronisk meldingsutveksling er å sikre at meldinger med korrekt innhold kommer frem til riktig mottaker til riktig tid. Dette har sammenheng med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1.januar 2012 og gir kommunene ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken er at dette ansvaret skal gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern, og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse. Ved å samordne ansvaret for helsetjenester, sosialomsorg og eldreomsorg i kommunene, er det et mål å få realisert synergier og en helhetlig tenkning hvor tilbudet overfor borgerne settes inn på et tidligst mulig tidspunkt gjerne forebyggende. Etter at samhandlingsreformen ble innført, må kommunene ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1, mot 10 dager tidligere. Dersom vi ikke kan ta imot pasientene til rett tid, får kommunen døgnmulkt. I 2013 måtte Tjeldsund kommune betale døgnmulkt for 3 døgn. Fagutvikling og kvalitetsarbeid En ser viktigheten av faglig utvikling i avdelingen og har derfor pålagte og frivillige kurs. Blant annet medisinfaglige kurs og oppdateringer, demenskurs og diverse kurs i regi av RKK Ofoten og andre. Eksempelvis sårkurs, trusler og vold, forflytningsteknikk og journalskriving. Framtidige utfordringer Et overforbruk fra tidligere år har medført at vi er nødt til å spare inn mye penger fremover. Dette gir utfordringer både i forhold til pasienter og ansatte. Redusere et høyt sykefravær. Mange prosjekter og samarbeidsfelt som krever oppfølging/rapportering og godt samarbeid. 9.1 NAV Enheten ledes av Eli Tyldum Tjenester og oppgaver NAV Evenes og Tjeldsund ble åpnet i 2008 og er felles NAV kontor for Evenes og Tjeldsund. Tjeldsund kommune er vertskommune. Kontoret har 6 ansatte. Leder av kontoret er kommunalt ansatt. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter. Andre lover som styrer saksbehandlingen i NAV er blant annet: Folketrygdloven Forvaltningsloven Offentleglova Side 46 av 56

47 Arbeidsmarkedsloven Følgende sosiale tjenester inngår i NAV-kontoret: Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Hvert år utarbeides mål- og disponeringsbrevet som fastsetter mål (delmål, styringsparametere og aktivitetskrav), budsjettrammer, fullmakter og krav om rapportering til enhetene i Arbeids- og velferdsetaten. Videre styres NAV kontorets arbeid av kommunens vedtatte mål og budsjett. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Utgifter og inntekter hos NAV fordeles mellom Evenes, Tjeldsund og NAV Nordland. Dette gjelder felles utgifter til drift og husleie, samt lederlønn. Videre fordeles utgifter til lønn og drift av sosialtjenesten og kommunalt ansatte likt mellom Evenes og Tjeldsund. Økonomisk sosialhjelp dekkes direkte av den kommunen hvor brukeren bor. Det resultatet som fremkommer i regnskapet (netto driftsutgifter) er etter at fordeling er gjort. Nøkkeltall Antall brukere av NAV-kommune (økonomisk sosialhjelp) Gjennomsnittlig antall mottakere av økonomisk sosialhjelp per mnd. 6,5 6,6 Antall brukere av kvalifiseringsordningen 0 0,41 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 1 1 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 1,7 % 1,8 % Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere 0,58 0,59 Årsverk i sosialtjenesten 0,75 0,75 KOSTRA-nøkkeltall Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 1,6 1,7 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,1 % 2,2 % Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbyggere ,2 % 24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 2,3 2,3 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 37 35,7 Side 47 av 56

48 Viktige hendelser og resultater i 2013 NAV skal ha fokus på arbeid flest mulig ut i arbeid ut fra de forutsetninger den enkelte har. I denne prosessen er NAV avhengig av at man får til godt samarbeid med bedrifter som kan ta imot personer som har behov for utprøving og praksisplasser. NAV møter stor velvilje fra mange av bedriftene i vårt nedslagsfelt. Det er prisverdig at så mange, til dels små bedrifter, ønsker å bidra i stor grad til å øke velferden til befolkningen fordi de påtar seg å samarbeide med NAV. Samtidig kan dette være med å skaffe bedriftene nødvendig arbeidskraft. Framtidige utfordringer Tjeldsund kommune har flere på uførepensjon og arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Nordland. Dette er bekymringsfullt ut fra at folketallet går ned og de som er i arbeid blir etter hvert for få til at innbyggerne kan få levert de tjenester som er forventet. Vi har hatt lav arbeidsledighet i kommunen i mange år, dette er i ferd med å endre seg og vi har en økning i ledigheten nå. Dette og økning i behov for tilrettelegging av arbeidsplasser krever at vi kan framskaffe fleksible ordninger slik at vi kan sysselsette flest mulig i ordinært arbeid. 9.2 Tjeldsund omsorgssenter Tjeldsund omsorgssenter ligger på Fjelldal og er beregnet på dem som har et døgnkontinuerlig pleie/tilsynsbehov og som har vanskeligheter med å få dekket sitt daglige behov for pleie gjennom de hjemmebaserte tjenestene, men som heller ikke har behov for opphold i sykehus. Målsettingen er at brukerne skal få praktisk hjelp som er tilpasset aktuelt behov. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 Budsjett Regnskap kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr , Side 48 av 56

49 Økonomiske data viser at Tjeldsund omsorgssenter i flere år har brukt mer penger enn det som har vært budsjettert. Dette toppet seg i 2013 med et overforbruk på over 2,1 millioner kroner i forhold til budsjett. Årsaken til overforbruket er i hovedsak feilbudsjettering på lønn, overtid, ferie, vikar og helligdager i forhold til turnus, samt et høyt sykefravær. Totalt overforbruk på lønn og sosiale kostnader inkl. sykelønnsrefusjon utgjør 2,7 millioner kroner. Vi har i tillegg mottatt kr mer i vederlagstrekk for opphold på institusjon enn budsjettert som er med på å bedre det økonomiske bildet for omsorgssenteret. Nøkkeltall Antall plasser Plasser skjermet enhet Antall korttidsplasser 2 2 Omsorgssenteret har helt siden åpningen hatt et overbelegg på 2-4 pasienter. Samhandlingsreformen som startet i 2012 har hatt stor betydning. Etter at denne kom, har kommunen plikt på seg til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1, i stedet for 10 dager som det har vært tidligere. Dette gir kommunen økte kostnader. Framtidige utfordringer Samhandlingsreformen gjør at en ikke kan ta høyde for hvor mange som blir innlagt til enhver tid. Flere eldre og demente som ikke klarer å bo hjemme. Komplekse og sammensatte diagnoser som krever god faglig oppfølging. Rehabilitering og opptrening blant korttidspasienter er utfordrende grunnet manglende personell døgnet rundt. Utfordringer også i forhold til antall rom/sengeplasser til alle i perioder. 9.3 Åpen omsorg Åpen omsorg inkluderer hjemmesykepleie, hjemmehjelp, miljøtjeneste, ergoterapi og psykiatrisk sykepleie. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Side 49 av 56

50 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 kr ,0 Budsjett Regnskap kr ,0 kr ,0 kr Økonomiske data viser at åpen omsorg har hatt et overforbruk de seneste årene. I 2013 har spriket mellom budsjett og regnskap vært større enn tidligere, rundt 2,1 millioner kroner. Hovedårsaken er høyt sykefravær samt feilføring på overtid, vikar og helligdager i forhold til turnuser. Dette utgjør totalt 1,1 millioner kroner av avviket. Det er i tillegg et overforbruk på drift og vedlikehold av biler på kr og en feilbudsjettering på betaling til andre på kr. Nøkkeltall 2013 Antall brukere i hjemmesykepleien 45 Antall brukere hjemmehjelp 40 Antall trygghetsalarmer 27 Antall matombringing (porsjoner mnd.) 257 Antall psykiatribrukere 17 Framtidige utfordringer Flere eldre i kommunen, også flere demente. Komplekse situasjoner som er utfordrende i forhold til å kunne betjene alle hjemme. Store avstander som vanskeliggjør et godt tilbud til alle i forhold til kostnader/budsjett. 9.4 Barneverntjenesten Tjenester og oppgaver Barnevern er en kommunal oppgave, og skal bistå barn og familier slik at barn og unge sikres omsorg, trygghet, gode levekår og utviklingsmuligheter. Barneverntjenesten er felles for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune, med Evenes som vertskommune. Side 50 av 56

51 Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Kostnader knyttet til barnevern har de seneste årene hatt en kraftig økning. For 2013 er det største overforbruket på fosterhjemsgodtgjøring, med 1,35 millioner kroner mot kr i budsjett. Dette gir et overforbruk på nærmere kr. Vi har et overforbruk på kr på utgiftsdekning til fosterhjem og besøkshjem. I tillegg har vi et overforbruk på kr på konsulenttjenester og juridisk bistand. I og med at Tjeldsund kommune gikk inn i et felles barnevern fra 1.november, har vi også en overskridelse på betaling til andre kommuner på kr. Dette var ikke budsjettert. Tjeldsund kommune mottok kr fra Fylkesmannen i 2013 for å styrke barneverntjenesten i kommunen. Viktige hendelser og resultater i november 2013 ble barnevernet i Tjeldsund en del av ETS barnevern. Dette medførte at de to ansatte i Tjeldsund gikk inn i et større fellesskap med flere ansatte. Barneverntjenesten bemannes med 9 årsverk. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne. En aktiv forebyggende innsats i alle kommunene. Bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser. Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen. Rask og effektiv saksbehandling. Nøkkeltall - KOSTRA Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere ,2 6,4 8,4 2,3 år Andel barn med barnevernstiltak ift. antall 5,8 7,6 7,1 6,5 innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Netto driftsutgifter per innbygger Kr Kr Kr Kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Kr Kr Kr Kr Framtidige utfordringer Barnevern medfører stor kostnadsrisiko, da det er umulig å forutse hvilke kostnader som vil komme her. Noen år kan en ha stabile kostnader, mens et annet år kan kostnadene skyte i været. Dette er utfordringer som gjør arbeidet med budsjettarbeidet uforutsigbart. Barnevern er også krevende for de som jobber med det. Et stort arbeidspress og krevende oppgaver, der det er familiers fremtid en arbeider med, og en bør være sikker på at de riktige avgjørelser blir tatt. Side 51 av 56

52 9.5 Legetjenesten Fastlegeordningen gir alle innbyggere rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Tjeldsund kommune har felles legedistrikt med Evenes kommune. Dette innebærer at kommunene har felles kommunelege 1 og smittevernlege. Kommunelege 1 er Anders Stormo og kommunelege 2 Marius Christensen. I tillegg har legetjenesten felles ETS-legevakt, og kommunelege 2 er tilsynslege på sykehjem samt helsestasjonslege. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Legetjenesten har et overforbruk på i overkant av kr i Årsaker til dette er økte kostnader på legevaktsamarbeidet samt nytt journalsystem. Viktige hendelser og resultater i 2013 I 2013 ble det vedtatt at Tjeldsund i samarbeid med Evenes og Skånland skal etablere felles legetjeneste for ETS-kommunene ETS medisinske senter. Skånland kommune skal være vertskommune for dette interkommunale samarbeidet. Dette medfører at legekontoret på Fjelldal legges ned, og legen med sitt personale flytter til Evenskjer hvor de totalt blir 6 leger, 2 turnusleger, kommuneoverlegen i tillegg til annet helsepersonell. Denne flyttingen skjer i løpet av Side 52 av 56

53 10 Plan og utvikling / drift og vedlikehold Tjenester og oppgaver Plan og utviklingsavdelingen drives i et samarbeid mellom Evenes og Tjeldsund kommune etter vertskommunemodellen, med Tjeldsund som vertskommune. Ole-Øystein Lindebø er leder for avdelingen. Plan og utviklingsavdelingen har 31 ansatte fordelt på følgende ansvarsområder: Bygg- og delingsak Matrikkel Kart og planavdeling Landbruk og skog Miljø Viltforvaltning Vei Vann og avløp Renovasjon Kommunale bygg Brann og redningsvesen Kommunalt oljevernberedskap Havn I Brann og redningsvesenet er det 16 deltidsansatte brannmannskap i Evenes og 16 mannskap i Tjeldsund, samt 6 i depotstyrken i Kongsvik. Vi har et samarbeid med Forsvaret om drift av brannstasjonen. Brannmester på ROS er også varabrannsjef i Evenes og Tjeldsund. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett (1B) Kr Kr Kr Plan og utviklingsavdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 1,6 millioner kroner i forhold til revidert budsjett for Noe av dette er overskudd på selvkostområdene, og skal derfor avsettes til bundne fond slik: Vannforsyning: kr ,- Avløp: kr ,- I tillegg er det et mindreforbruk på feiertjenesten på kr ,- som avsettes til inndekning av deler av tidligere opparbeidet underskudd på området Vi har per et underskudd på feiertjenesten på kr ,- som må dekkes inn i 2014 og 2015 av feiegebyret. I tillegg har vi et mindreforbruk på renovasjon på kr ,- som skal brukes til å redusere underskuddet på renovasjon. Dette underskuddet er per på kr ,-. Plan og utvikling har kjørt stram budsjettstyring og det er en god bevissthet hos alle ansatte i avdelingen for å følge vedtatt budsjett så langt det lar seg gjøre. Likevel merker vi at det er stramt og det er i mange tilfeller vanskelig å få forståelse for når pengesekken er tom eller i ferd med å bli Side 53 av 56

54 tom. Vi har merforbruk på flere området. Dette prøver vi så langt det lar seg gjøre å ta inn gjennom et mindreforbruk på andre poster, og gjennom redusert vikarbruk og overtid. Redusert vedlikehold av tekniske anlegg som veier, gatelys, kommunale bygg og anlegg fører til større forfall. Det vil nok dessverre merkes. Følgende hovedposter kan nevnes: Arealplanlegging: kr ,- Det har vært nødvendig å avregne bruk av tildelte skjønnsmidler mellom Evenes og Tjeldsund som i sin helhet ble utbetalt til Tjeldsund i Mindreforbruk skyldes at vi ikke har brukt ekstern planbistand slik det var budsjettert. Bygge- og delingssaker: kr ,- Merforbruk skyldes lavere inntekter enn budsjettert. Jordbruk: kr ,- Merutgift på veterinæravtalen med Staten enn det som ble refundert. Har søkt om tilleggsbevilgning. Brann- og ulykkesvern: kr ,- Merforbruk skyldes etterbetaling for brannavtale ROS for 2012, det vil si dobbelførte utgifter i 2013, samt ny lønnsavtale for brannmannskaper med etterbetaling fra Veier: kr ,- Mindreforbruk skyldes mindre utgifter til vintervedlikehold enn budsjettert, samt noe større inntekter på brøyteavtaler. Kommunale boliger: kr ,- Mindreforbruk skyldes mindre utgifter til innleie av boliger fra Tjeldsund boligstiftelse, samt økte leieinntekter. Bygningsvedlikehold kr ,- Merforbruk på vedlikehold bygg og renholdsmidler. Dette er i hovedsak tatt inn som følge av lavere vikarbruk og reduksjon på andre poster. Sykefravær Sykefraværet er i hovedsak langtidsfravær som hadde en økning i Side 54 av 56

55 Viktige hendelser og resultater i 2013 Boligpolitisk plan oppstart og gjennomføring. Oppstart kommuneplanens samfunnsdel. Reguleringsplan for skytefelt Ramsund. Trafikksikkerhetsplan godkjent. Tjeldøy vannverk godkjent av Mattilsynet. Plan for utvidelse Fjelldal kirkegård. Utbedring VA anlegg. Gjennomført utredning brannsamarbeid Evenes, Lødingen, Tjeldsund. Gjennomført grunnkurs deltid. Saksbehandling innkomne byggesak og delingssaker. Veiledning i tomte og byggesaker. Avsluttet prosjekt elgtelling med helikopter i ETS og Harstad-området. Jordbrukssaker saksbehandling og tilskudd. Diverse investeringsprosjekter gjennomført. Forberedende arbeid med ny skole Fjelldal/Ramsund gjennomført. Næringsarbeid saksbehandling og veiledning. Vi har hatt redusert bemanning deler av året. Blant annet er leder plan og utvikling også brannsjef etter at brannsjef i 50 % stilling nå er pensjonist. Også redusert bemanning på 50 % vaktmesterstilling/enøk konsulent i Kongsvik. Ellers har driften gått som forventet. Samarbeidsavtalen med Evenes gjør at vi fordeler arbeidet 50/50 i hver av kommunene. Vi har hatt noen utfordringer på Tjeldøy vannverk som gjorde at vi sent på året besluttet å skifte ut UV-anlegget som renser vannet. Dette arbeidet sluttføres i Side 55 av 56

56