Tjeldsund kommune Årsmelding 2014

Transkript

1 Tjeldsund kommune Årsmelding 2014 Foto: Jan-Espen Solvang Side 1 av 58

2 Innhold 1. Rådmannens kommentar Befolkningsutvikling Organisering Kommunens ansatte Styringssystemet og organisasjonsutvikling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Økonomi Kommuneregnskapet Regnskap Tjeldsund kommune Nøkkeltall Politisk styring Sentraladministrasjonen Oppvekstavdelingen Barne- og ungdomsarbeid Folkehelse Voksenopplæring Barnehager Skoler Kultur Bibliotek Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Prosjekter Helse og omsorgsavdelingen NAV Tjeldsund omsorgssenter Åpen omsorg Barneverntjenesten Legetjenesten Plan og utvikling / drift og vedlikehold Tidspunkt for regnskapsbehandling Side 2 av 58

3 1. Rådmannens kommentar Innledning Årsmeldingen er rådmannens melding til kommunestyret om det som har skjedd i foregående kalenderår. Den skal behandles sammen med årsregnskapet. Årsmeldingen 2014 for Tjeldsund kommune gir en samlet oversikt over økonomiske og faglige resultater i året som ligger bak oss. Årsregnskapet gir den totale oversikt over anvendelsen av kommunens midler og inneholder alle de obligatoriske elementene som kreves i Kommunelovens 48, samt revisorberetning. Årsmeldingen gir på sin side en oversikt over kommunens drift i de ulike tjenesteenhetene. Kommunestyret har det overordnede og endelige ansvar for utviklingen i kommunen. Rådmannen som leder av kommunens administrasjon, har som sin hovedoppgave å framskaffe de opplysninger og data som er nødvendige og relevante, og å presentere disse på en måte som setter politiske beslutningsnivåer best mulig i stand til å fatte vedtak i tråd med politiske planer og prioriteringer. Når vedtak er fattet, tilligger det rådmannen å iverksette vedtakene innenfor de rammer og retningslinjer som politisk myndighet har fastsatt. Kommuneøkonomi Driftsregnskapet for 2014 ble gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på vel kroner. Rådmannen er fornøyd med det økonomiske resultatet for Fra resultatet for 2013 har vi en forbedring på nærmere 6 millioner kroner. Selv om vi gleder oss over et positivt regnskapsresultat, er vi innstilt på tøffe utfordringer framover. Tjeldsund kommune må forvalte ressursene godt for å drive i balanse når effektene av større lånebelastning slår inn. Det vil alltid være slik at kommunen ikke kan opprettholde et driftsnivå som overstiger de rammer kommunen har. Men det er heller ikke noe mål for en kommune å ikke bruke de ressurser som står til disposisjon. Lønnsutgiftene utgjør 63 % av kommunens utgifter og regnskapet viser at aktivitetsnivået på noen områder er høyere enn budsjettert. Det er således viktig at aktivitetsnivået holdes under kontroll. Inntektsveksten for 2014 er på 0,08 % mens vi har hatt en nedgang i utgiftene på 2,2 %, noe som indikerer at kommunen har hatt en bedre utvikling enn i Skal den økonomiske stillingen kunne forbedres, må inntektene økes ytterligere. Målet er å øke resultatet år for år til kommunen når 3 % i netto driftsresultat slik Fylkesmannen i kraft av tilsynsmyndighet setter som norm. Økonomien i Tjeldsund er presset, og vil være det de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunens økonomiske inntektsnivå. Både i 2015 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Dette gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre og dårligere tilbud. Kommunen må derfor ha ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Selv om vi har et positivt regnskapsresultat kan vi ikke slappe av, og må være innstilt på tøffe utfordringer framover. Side 3 av 58

4 Det ytes mange gode tjenester i kommuneorganisasjonen, og det drives mye godt utviklingsarbeid i kommunens sektorer. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. Årets økonomiske resultat er slik at det kreves nøkternhet både vedrørende drift og investeringer. Fremover må vi ha spesielt fokus på å kontrollere aktivitetsveksten og håndtere krysspresset mellom behov og forventninger i lokalsamfunnet og hva en kommuneorganisasjon kan klare å yte. Kommunen må sette seg et mål om å oppnå en sunn kommuneøkonomi, og det må målrettet innsats og budsjettdisiplin til på alle hold for å klare å oppnå dette. Gjennom å ha et godt samarbeid og en god dialog mellom befolkning, folkevalgte og engasjerte ansatte er det god grunn til å tro at vi vil håndtere disse utfordringene. Utfordringer Kommunestyret har utarbeidet kommunens visjon og fastsatt hovedmål. Hovedutfordringen for arbeidet i kommunen må fortsette å ligge i å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling. Sentralt i dette arbeidet må stå: Arbeide for økt bolyst i kommunen for å rekruttere og beholde innbyggere og iverksette tiltak som skaper trygghet og trivsel for innbyggerne og ansatte samtidig som det opprettholdes balanse mellom kommunens inntekter og utgifter. Fra kommunens visjon og hovedmålsettinger refereres: «Kommunens utvikling skal sikres gjennom bredt politisk engasjement, sunn kommuneøkonomi og en målstyrt og motivert medarbeiderstab.» Tillit og respekt i samarbeidet mellom administrasjonen og politisk myndighet vil være avgjørende viktig i våre felles bestrebelser for å nå målet om en bedre kommune å bo og virke i for alle kommunens innbyggere. Ryddig og framtidsrettet økonomi og en aktiv personalpolitikk vil være viktige nøkler for slik måloppnåelse. Side 4 av 58

5 2. Befolkningsutvikling Befolkning per Tjeldsund kommune har vært inne i en negativ trend over flere år når det kommer til folketall. Ved inngangen til 2015 har kommunen 1280 innbyggere. Dette er 24 flere enn ved siste årsskifte. Hovedårsaken til veksten i folketallet er stor tilflytting i løpet av året. Befolkningsveksten i 2014 var på 1,9 %. Folketallet i landet vokste til sammenligning med 1,1 %. Dette forteller at utviklingen i Tjeldsund ligger over nasjonal utvikling for Folketall per. 1.januar Aldersgrupper år år år år år år år år år år og eldre Total Endringer i 2014 Kommune Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folketilvekst Folkemengde Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Harstad Kvæfjord Skånland Side 5 av 58

6 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Folketallet i Tjeldsund kommune har blitt kraftig redusert siden år Befolkningsnedgangen er den største trusselen mot at kommunen kan levere god forvaltnings- og tjenesteproduksjon til kommunens innbyggere. For 2014 har kommunen snudd folketallsutviklingen fra 1256 innbyggere per 1.januar til 1280 innbyggere 31.desember. Folketallsutviklingen speiler normalt usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet i vårt sysselsettingsområde. Utviklingen knyttet til Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord har vært positiv med tanke på sysselsetting og investering. Dette til tross for at 2014 har vært preget av usikkerhet knyttet til om Norges Brannskole ville bestå i kommunen. Som landets mest forsvars-avhengige kommune der forsvarets virksomhet fremdeles representeres ca. 40 % av skattegrunnlaget, er det avgjørende viktig at forsvarets posisjon i sysselsettings- og bosettingsbildet bevares og utvikles. Kommunens arbeid med å framstå og oppfattes som en god vertskommune må aktivt videreføres. Det må ryddes nødvendig økonomisk handlingsrom til framtidsrettet satsing for å kunne nyttiggjøre utviklingsmuligheter som skapes gjennom aktivitetene knyttet til blant annet Brannskolen, Forsvaret og Sigma Nord, herunder i nødvendig grad å kunne kompensere/forskuttere for manglende infrastruktur det tilligger andre samfunnsnivåer å etablere og drive. Økt bosetting i kommunen er et overordnet mål for å trygge kommunens framtid og utvikling. At hele kommuneorganisasjonen tar et samlet ansvar for tilrettelegging for å øke bolysten i kommunen vil være avgjørende for kommunens framtid både som en trygg og god arbeidsplass og som produsent av riktige og etterspurte tjenester til befolkningen. Side 6 av 58

7 Arbeidsledighet ,035 0,03 0,025 0,02 0,015 Tjeldsund Nordland Hele landet 0,01 0, Tjeldsund kommune har en lavere arbeidsledighet enn både Nordland fylke og resten av landet. Arbeidsledigheten har det siste året gått ned og vi har nå en arbeidsledighet på 2,3 %. Side 7 av 58

8 3. Organisering Organisasjonskart Side 8 av 58

9 3.1 Kommunens ansatte Ansatte i Tjeldsund kommune Avtalte årsverk Antall sysselsatte I 2014 var det i ifølge KOSTRA 190 ansatte fordelt på 154,4 årsverk. KOSTRA-tallene baserer seg på hvor mange som til enhver tid er innmeldt i arbeidstakerregisteret, og innbefatter også vikarer. Tallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall Antall ansatte 157 Andel kvinner 68,8 % Andel menn 31,2 % En rapport fra kommunens systemer viser at kommunen har 157 ansatte med faste stillingshjemler fordelt på 128,8 årsverk per Likestilling I henhold til kommunelovens 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden gjeldende likestilling i kommunen. Redegjøringen skal omhandle iverksatte eller planlagte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Tjeldsund kommune har som andre kommuner, skeiv fordeling av kvinner og menn innen flere yrkesgrupper. Innen helse/omsorg, barnehage og skole har vi overvekt av kvinner og i teknisk er det overvekt av menn. I mellomlederstillinger er det flere kvinner enn menn, og det samme gjelder den administrative toppledelsen. Det ble i 2014 ikke iverksatt tiltak med spesielt sikte på å fremme likestilling i kommunen. Seniorpolitisk plan Tjeldsund kommune har en livsfasepolitikk som har til oppgave å forebygge tidlig avgang blant eldre arbeidstakere. Det er da spesielt lagt til grunn at Tjeldsund kommune skal ha ordninger som motiverer arbeidstakere til å fortsette i arbeidet sitt i kommunen fram til pensjonsalder. Dette fordi seniorer ofte besitter lang erfaringskompetanse. Vi opplever at stadig flere eldre arbeidstakere benytter seg av denne ordningen, noe som er positivt for kommunen, da kommunens pensjonsavtale Side 9 av 58

10 med KLP innebærer at kommunen må bære alle de økonomiske kostnadene ved at ansatte tar ut AFP. Folkehelse Tjeldsund kommune har i 2014 inngått ny samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid i kommunen. Det er fattet politisk vedtak om at folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet. Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og tiltak. Etikk Tjeldsund kommune etterstreber å holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Tjeldsund kommune har i 2014 ikke fått på plass oppdaterte etiske retningslinjer for kommunen, men planlegger å få dette på plass i løpet av Diskriminering Tjeldsund kommune skal ha aktiv holdning til de samfunnsmessige utfordringene med vern mot diskriminering i arbeidslivet. Alle innbyggere i Tjeldsund kommune skal kunne være hele mennesker, få lov til å dele alle sine opplevelser, erfaringer og hverdag med venner, familie og arbeidskollegaer. Kommunen skal bidra til å sikre gode levekår og likeverdige tjenester. Både for skole, fritidsorganisasjoner og andre som har kontakt med ungdom hver dag, er det viktig å være klar over problemstillingen og tilrettelegge for positive holdninger, fleksible ordninger og igangsette tiltak der det viser seg nødvendig. 3.2 Styringssystemet og organisasjonsutvikling KOSTRA-nøkkeltall De ureviderte KOSTRA-tallene for 2014 er publisert, men de økonomiske tallene for Tjeldsund var dessverre ikke klare på publiseringstidspunktet. En har derfor etter beste evne beregnet tall for Tjeldsund til statistikken. Det må tas høyde for at det kan bli justeringer på disse når de endelige KOSTRA-tallene blir publisert. Tjeldsund kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 5 fra SSB. Gruppe 5 består av 39 små kommuner over hele landet. I årsberetningen sammenlignes derfor Tjeldsund med gruppe 5 angående KOSTRA-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 5 er, Vevelstad, Steigen, Tjeldsund, Evenes, Værøy, Flakstad, Bø, Tranøy og Lyngen. Internkontroll I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen redegjøre for internkontrollen i kommunen. Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret. Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjent er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Side 10 av 58

11 Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varierer i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten. 2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter. 3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. 4. Fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift. 5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt. 6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig. 7. Utarbeide og iverksette rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsett i eller i medhold av lovgivningen. 8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av interkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmuligheter finner få avvik i systemrevisjoner. Tjeldsund kommune har i 2014 ikke satt i verk spesielle tiltak for å bedre internkontrollen i kommunen. Det planlegges en gjennomgang og oppdatering av rutiner/prosedyrer i 2015 for å sikre en betryggende kontroll. Side 11 av 58

12 4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten Tjeldsund kommune benytter Harstad Bedriftshelsetjeneste AS. Inkluderende arbeidsliv Tjeldsund kommune er IA-bedrift som innebærer stort fokus på riktig oppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tjeldsund kommune har også i dette arbeidet vært nøye med ikke å redusere eller dele opp stillinger som et permanent tiltak. Dette for å sikre at man oppnår mest mulig hele stillinger, som igjen gir bedre forutsetning for gode arbeidsforhold og god rekrutteringspolitikk. Sykefravær Sykefravær Tjeldsund kommune Figuren viser sykefraværet i Tjeldsund kommune i perioden Gjennomsnittlig sykefravær for kommunen var i 2014 på 6,7 %, en reduksjon på 4,5 %-poeng fra Kommunen har jobbet hardt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten gjennom året, og har klart å snu den negative trenden. Side 12 av 58

13 Lengde på fravær 1-8 dager 1,3 1,6 1,4 1,5 1, dager 0,8 0,6 0,5 0,6 0,6 >17 dager 5,9 6,7 8,1 9,2 4,6 Sum 8 8,9 10,1 11,2 6,7 Tabellen viser fordeling langtids og korttids sykefravær i Tjeldsund kommune i periode Som en kan se ut fra tabellen, er det fortsatt langtidsfravær som utgjør størstedelen av sykefraværet i kommunen. I oversikten er det ikke inkludert fravær som skyldes barns sykdom, foreldrepermisjon, velferdspermisjon og annet fravær. Side 13 av 58

14 5. Økonomi 5.1 Kommuneregnskapet Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens økonomiske fundament baserer seg på følgende inntekter: Frie inntekter: Sum statlige rammeoverføringer Skatt Momskompensasjon fra investeringer Egeninntekter: Egenandeler Avgifter Husleier Sykepenger Etc. Mer enn 80 % av sysselsettingen i kommunen finner en innenfor offentlig virksomhet statlig, fylkeskommunal og kommunal tjenesteproduksjon. Statlige rammeoverføringer fastsettes av Stortinget og kan ikke påvirkes av kommunen annet enn ved tiltak som endrer folketallet, og/eller alderssammensetningen i befolkningen. Befolkningsutviklingen er det styrende kriterium for statlige rammeoverføringer. Folketallsutvikling 2008 til 2015 År Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises blant annet for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over kr og med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Side 14 av 58

15 Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på avdelingsnivå med avviksforklaring. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27-28, hvor Tjeldsund kommune er vertskommune (NAV Evenes og Tjeldsund og Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund), er med som en del av Tjeldsund kommunes regnskap. Det vises til årsregnskapet og noter når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. 5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2014 Tjeldsund kommunes regnskap er gjort opp med et overskudd på kroner. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feiing er gjort opp mot fond, mens slam har et udekket underskudd på vel kr ,-. I resultatet ligger det et positivt premieavvik på 3 millioner kroner. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr 21,9 millioner kroner som skal utgiftsføres over til sammen 12 år. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Tjeldsund kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble 2,07 millioner kroner og kommunelovens krav er derfor oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 3 %. For 2014 var det opprinnelig budsjettert med et resultat -0,3 %. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble for 2014 på 1,55 % noe som er vesentlig bedre enn tidligere år, men fortsatt under anbefaling fra KRD/KS. Side 15 av 58

16 Økonomisk oversikt drift Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Avvik regnskap/ Tall i hele kroner budsjett Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og a. fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum Eksterne finansutgifter Resultat eksterne. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter int. finanstransaksjoner Side 16 av 58

17 Hovedtrekkene i Tjeldsund kommunes økonomiske utvikling i 2014 Regnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på kr ,-. I 2014 økte driftsinntektene med 0,08 %, mens driftsutgiftene ble redusert med 2,25 %. Skatteinngangen var kr under budsjett for 2014, og kr lavere enn Eiendomsskatt på verker og bruk ga en nettoinntekt på kr, samme som for Statlige overføringer økte totalt sett i Rammetilskuddet økte med 2,8 millioner kroner, og andre statlige overføringer ble redusert med 1,8 millioner kroner fra 2013, totalt ca. 1 million kroner over budsjett for Sum finansutgifter er kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2013 er sum finansutgifter på samme nivå. Lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter har fra 2013 til 2014 blitt redusert med 4,8 % eller 4,2 millioner kroner. Driftsinntekter Driftsinntektene endte på 132,9 millioner kroner. Dette er 4,2 millioner mer enn budsjettert. Merinntektene har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på overføringer med krav til motytelse med 2,3 millioner kroner, som i hovedsak dreier seg om sykelønnsrefusjon og momskompensasjon. Rammetilskudd og skatteinntekter ligger i underkant av kr over budsjett. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på i underkant av 2,1 millioner kroner. Andre statlige overføringer ligger nærmere kr under budsjett. For en stor del av kommunens egeninntekter er det klare begrensninger. Det er lovbestemt at alle kommunens samlede utgifter til renovasjon skal være selvfinansiert, og dekkes inn over renovasjonsavgiften. Tjeldsund kommune har selv fastsatt at utgifter til vann og avløpsanlegg, samt feiing også skal være selvfinansiert og dekkes inn av gebyr for disse tjenestene. Staten fastsetter også øvre grenser for egenbetalingssatser for helse og omsorgstjenester. Samtidig setter Staten krav om økning i kommunens egeninntekter ved hvert statsbudsjett. De siste årene har kravet vært en inntektsvekst på 3 % 4 % - det vil si at kommunale avgifter og egenbetalinger forutsettes å øke i gjennomsnitt med netto 3,5 %. Den beregnede inntektsøkningen for kommunen er allerede fratrukket i den økonomiske rammen som tildeles kommunene. Prisreguleres kommunale tjenester lavere enn Statens forutsetning, så anses det å være et lokalpolitisk valg som i sin helhet må finansieres utenfor statlige overføringer. Statens overordnede styring av kommuneøkonomien medfører at kommunestyret reelle påvirkning på kommunens inntekter i realiteten begrenses til å innføre prisøkninger på kommunale egenbetalingsordninger som ligger over den generelle prisstigning og/eller å innføre generell eiendomsskatt. MVA kompensasjon generert i investeringsregnskapet skal fra og med 2014 i sin helhet anvendes til finansiering i investeringsbudsjettet. Dette medfører at MVA refusjon generert i kapitalbudsjettet ikke kan nyttes i drift. Nedtrappingen har vart noen år og ble avsluttet i Regnskapsforskriftene sin legalisering av at lånemidler på denne måten kan nyttes i drift, er derved opphørt. Side 17 av 58

18 MVA kompensasjonsordningen avkrever rettidig og korrekt regnskapsføring og rapportering. MVA kompensasjonen er inntektsført med i alt kr, fordelt med kr på drift og kr på investering. Systemendringer som påvirker kommunens drift Endringer i kommunale inntekter kan ikke korrigeres for gjennom budsjettdebatten knyttet til neste års budsjett, men må skje fortløpende gjennom budsjettåret. Dette kombinert med endringer i MVA kompensasjonsordningen, krever at alle regnskapsdata, KOSTRA-data og folketallsdata foreligger korrekt og rettidig slik at de fremstår som gode styringsdata for nødvendige politiske beslutninger. Løpende endringer i rammeoverføringssystemet reduserer ikke dette forhold, snarere tvert i mot. Det er viktig at administrasjonsoppbyggingen i kommunen speiler disse forhold og at alle nivåer i kommunen tar ansvar for å få dette til. Brukerbetalinger kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tjeldsund kommune hadde i 2014 en økning i brukerbetalingene på nesten kr i forhold til 2013, og en økning på 1,1 millioner kroner i forhold til budsjett. Årsaker til dette er høyere inntekt på vederlagstrekk for opphold i institusjon, samt at vi har fått mer i betaling for både barnehage og SFO enn budsjettert. Skatt I 2007 ble det opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund. De to kommunene ble samordnet i 2012, og kontoret skiftet samtidig navn til Evenes og Tjeldsund Kemnerkontor. Totale ressurser på skatteoppkreverkontoret var i 2014 i snitt 0,9 stillinger, fordelt med 0,45 stillinger på hver av kommunene. Leder for kontoret er skatteoppkrever Anita Aarsund. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8 som utfylles av Instruks for skatteoppkrevere av 8.april Skatteoppkreveren avlegger eget årsregnskap og årsmelding til skattekontoret innen 20.januar hvert år. Skatteregnskapet for 2014 ble avlagt av kommunens skatteoppkrever 19.januar Det Side 18 av 58

19 avlegges også månedlige regnskapsoppgjør. I tillegg til de oppgaver som følger av skatteregnskapet, ivaretar skatteoppkreveren arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Skatteoppkreveren er dessuten forberedende organ til skattekontoret i lempningssaker og i saker som omhandler skatteetatens stilling til frivillig eller tvungen gjeldsordning. Skatteoppkreveren har likeså særnamskompetanse, og kan i kraft av denne blant annet nedlegge utleggstrekk, holde utleggsforretninger samt sende begjæringer om konkurs til Tingretten og begjæring om tvangssalg av eiendeler til namsmannen. Skatt på inntekt og formue kr kr kr kr kr kr kr kr År Skatt % vis endring 2005 kr kr ,41 % 2007 kr ,53 % 2008 kr ,12 % 2009 kr ,26 % 2010 kr ,75 % 2011 kr ,50 % 2012 kr ,38 % 2013 kr ,33 % 2014 kr ,01 % Staten fastsetter skattenivået hos skatteyterne og bestemmer hvilken andel som skal tilfalle kommunen. Skatteinntektenes samordnes med inntektssystemet og påvirker rammetilskuddet slik at skattenedgang delvis kompenseres gjennom kommunens frie inntekter. Side 19 av 58

20 Innkrevingsresultatene for Tjeldsund kommune var per som følger: Totalt innbet. i MNOK Innbetalt av sum krav (i %) Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbet. av sum krav (i %) regionen Restskatt personlig skatteytere 2,00 93,9 97,6 96,4 94, Arbeidsgiveravgift , , ,9 Forskuddsskatt personlig 2,95 98, ,4 99,3 skatteytere 2013 Forskuddstrekk , Forskuddsskatt upersonlige 2, ,9 99,8 99,9 skatteytere 2013 Restskatt upersonlige skatteytere , ,5 98,3 Skatt på verker og bruk kr kr kr kr kr kr kr kr kr Skatt på verker og bruk er utlignet etter 7 promille (maks sats) og utgjør kr i I budsjett 2014 ble skatt på verker og brukt økt til kr ,-, men etter en runde hos jurist og interne diskusjoner kom en frem til at kostnaden ved å gjennomføre dette ville etter stor sannsynlighet bli høyere enn inntekten. Side 20 av 58

21 Rammetilskudd kr kr kr kr kr kr kr kr kr Rammetilskuddet for 2014 ligger i overkant av 1,2 millioner kroner over budsjett. Dette skyldes en nedgang i skatt på inntekt og formue, som delvis kompenseres gjennom rammetilskuddet. Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 0,5% 2 % 17 % 4% 9 % 14 % Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer 53 % Inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde på 53 %. Denne er økt med 2 % fra Overføringer er redusert med 2 % og andre statlige overføringer redusert med 1 %. Andre salgs- og leieinntekter er økt med 1 %. Side 21 av 58

22 Frie inntekter per innbygger kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tjeldsund KOSTRA gruppe 5 Som det går frem av tabellen ligger Tjeldsund høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. Hovedårsaken til at Tjeldsund ligger høyere, er blant annet Nord-Norge tilskuddet som utgjør nærmere 2 millioner kroner og småkommunetilskudd på 5,1 millioner kroner. Driftsutgifter Driftsutgiftene endte på 133,6 millioner kroner. Dette er 2,9 millioner kroner mer enn budsjettert. Det største negative avviket på 2,4 millioner kroner skyldes kjøp og varer og tjenester som erstatter egenproduksjon. Dette skyldes i hovedsak en rekke interkommunale samarbeid som har blitt dyrere enn budsjettert. Vi har også et merforbruk på 1,7 millioner kroner på overføringer. Her finner en blant annet moms på kroner mer enn budsjettert og overføringer til andre på kroner mer enn budsjettert. Samhandlingsreformen ligger vel kr under budsjett. Kommunen har betalt nærmere kr i husleie til Tjeldsund boligstiftelse for Budsjettert beløp var kr. Side 22 av 58

23 Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 25 % 7 % 5 % 63 % Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (63 %). Dette er ca. 4,8 % lavere enn i Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter kr kr kr kr kr kr kr kr Driftsinntekter Driftsutgifter Figuren viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter de siste fem årene. I 2011 og 2012 var driftsinntektene høyere enn driftsutgiftene, mens i 2013 har driftsutgiftene vært betydelig høyere enn inntekten. For 2014 er driftskostnadene redusert med vel 3 millioner kroner, og utgiften nærmer seg inntekten. Lønn Lønnsutgiftene utgjør en betydelig del av utgiftene til Tjeldsund kommune. Lønnsutgiftene inkl. sosiale kostnader ble redusert med 4,8 % eller 4,2 millioner kroner fra 2013 til Hovedårsaken til dette er et lavere sykefravær enn budsjettert, og at avdelingene har jobbet hardt for å holde lønnskostnadene nede gjennom året. Side 23 av 58

24 Utvikling lønn kr kr kr kr kr kr Refusjon sykepenger kr kr kr kr kr kr kr kr Sykevikar Sykelønnsrefusjon Som det fremgår av tabellen over, har det i 2014 vært betydelig høyere kostnader knyttet til sykevikar inkl. sosiale kostnader enn hva vi har fått i refusjon fra NAV. Differansen utgjør i nærmere 1,4 millioner kroner. Dette er likevel en betydelig reduksjon fra tidligere år. Det ble for 2014 satt i verk tiltak for å få ned sykefraværet i kommunen, og dette har hatt god effekt. Pensjon Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Side 24 av 58

25 Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Tjeldsund kommune gikk fra 1.januar 2014 over til KLP som overtok alle pensjonsmidler og forpliktelser fra DNB. Premieavviket Totalt innbetalt premie ble i ,2 millioner kroner, som er en økning på 10,4 % fra Den estimert påløpte pensjonsforpliktelsen er pr på 203 millioner kroner. KLP er den desidert største pensjonsleverandøren med en pensjonsforpliktelse på 179 millioner kroner. Premieavviket for 2014 utgjorde nærmere 4,8 millioner kroner. Til sammen er det nå et akkumulert amortisert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på nærmere 22 millioner kroner som skal utgiftsføres over 12 år. Det er to ting som påvirker aktuarberegningene; avkastning og utviklingen i lønn og grunnbeløpet. Lav avkastning kombinert med høy lønn og prisutvikling medfører at endringen i pensjonsforpliktelsen påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og grunnbeløpsveksten høyere og avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Dette bidrar til det økende premieavviket. Side 25 av 58

26 Investeringsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr.budsj. Regnskap Avvik regnskap/ budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutg. provisjoner og a. fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/Udisponert Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. I 2014 ble det brukt 6,6 millioner kroner til ulike investeringer i kommunen. Det ble betalt kr i avdrag på kommunens innlån for videre utlån (startlån), og det ble lånt ut nærmere kroner i Tjeldsund kommune tok opp ordinære lån på kr ,- for investeringer i 2014, samt kr ,- i lån for videre utlån. Av dette har kommunen brukt kr. 6,4 millioner kroner. Kommunen har derfor ubrukte lånemidler til investeringer på 3,1 millioner kroner og til videre utlån på nærmere 2,5 millioner kroner. Side 26 av 58

27 Balanseregnskapet Balanseregnskapet Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Kap Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kap Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Kap Herav: Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest Langsiktig gjeld Kap Herav: Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjoner 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Kap Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Kap Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 27 av 58

28 Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per 31.desember. Eiendeler Verdien på anleggsmidlene har økt med 18,6 millioner kroner. Av dette skriver 1,63 millioner kroner seg fra en nedgang i verdi på fast eiendom og utstyr, maskiner og transportmidler. Dette betyr at kommunen har investert mindre enn avskrivningene. Det er videre en økning i pensjonsmidlene på 20 millioner kroner. Pensjonsmidlene, som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler per korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt estimatavvik. Omløpsmidlene er økt med 5,7 millioner kroner, noe som i hovedsak skriver seg fra en økning i de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) med 7,6 millioner kroner. Premieavviket har økt med 3 millioner kroner og en nedgang i kortsiktige fordringer med 5 millioner kroner. Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning i eiendeler med 24 millioner kroner. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er redusert med nærmere 6,4 millioner kroner fra 2013 til Hovedårsaken til dette er en reduksjon av kapitalkontoen med 8,3 millioner kroner samt et regnskapsmessig mindreforbruk på vel kroner. Det er satt av 2,3 millioner kroner til bundne driftsfond. 1,1 millioner kroner av dette er økte inntekter på vann og avløp, som skal være selvfinansierende. Øvrige avsetninger skyldes prosjektmidler på prosjekter som går over flere år. Det er samtidig brukt vel 1,8 millioner av bundne driftsfond i driftsregnskapet. Dette skyldes en opprydding i de bundne fondene til kommunen, bruk av fond i prosjekter samt næringsfond. Det er også brukt bundne fond i investeringsregnskapet. Dette gjelder i hovedsak egenkapitalinnskudd til KLP. Totalt sett er bundne driftsfond redusert med kr ,- fra 2013 til Kommunen har ved utgangen av ,3 millioner kroner i disposisjonsfond. Dette er kommunens buffer til å håndtere svingninger i driften i årene fremover. Bufferen ble i 2014 kraftig redusert, da 2013 endte med et underskudd på 5,1 millioner kroner. Den langsiktige gjelden har økt med 30 millioner kroner fra 2013 til 2014, hvorav 25 millioner kroner skyldes økning i pensjonsforpliktelser. Den øvrige differansen skyldes en økning i kommunens låneportefølje. Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 24 millioner kroner. Side 28 av 58

29 Netto lånegjeld per innbygger kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - Tjeldsund 2010 Tjeldsund 2011 Tjeldsund 2012 Tjeldsund 2013 Tjeldsund 2014 Netto lånegjeld eks. pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse Kommunens netto lånegjeld per innbygger eks. pensjonsforpliktelse (langsiktig gjeld fratrukket startlån og ubrukte lånemidler) er for 2014 på kr ,-. Tjeldsund kommunes lånegjeld er på rundt 102 millioner kroner (ekskl. pensjonsforpliktelse), noe som er en økning på 5,5 millioner fra Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Pensjonsforpliktelsen er pr bokført til 204 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 25 millioner kroner fra Side 29 av 58

30 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Regulert budsjett/regnskap Tekst Avvik Avvik i % 1 Skatt på inntekt/ formue ,9 % 2 Ordinært rammetilskudd ,8 % 3 Skatt på eiendom ,1 % 4 Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % 5 Andre generelle statstilskudd ,1 % 6 Sum frie disponible inntekter ,2 % 7 Renteinntekter og utbytte ,1 % 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) ,0 % 9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter ,7 % 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) ,0 % 11 Avdrag på lån ,5 % 12 Netto finansinntekter/utgifter ,2 % 13 Til dekning av tidligere års merforbruk ,0 % 14 Til ubundne avsetninger ,6 % 15 Til bundne avsetninger ,0 % 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk ,0 % 17 Bruk av ubundne avsetninger ,0 % 18 Bruk av bundne avsetninger ,9 % 19 Netto Avsetning ,5 % 20 Overført til investeringsregnskapet ,0 % 21 Til Fordeling Drift ,1 % 22 Sum fordelt til drift ,9 % 23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,0 % Regnskapsskjema 1B viser den faktiske fordelingen av beløpet sum fordelt til drift i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten. Side 30 av 58

31 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Budsjett/regnskap Avvik Avvik i % Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A): ,9 % Fordelt slik: Område: Politisk styring ,5 % Reserverte tilleggsbevilgninger ,0 % Sentraladministrasjonen ,9 % Oppvekst og kultur ,4 % Helse og omsorg ,5 % Kirken ,5 % Næringsarbeid ,4 % Plan- og utvikling ,0 % Drift/vedlikehold ,3 % Skatt/rammetilskudd/intern finansiering ,1 % T O T A L T ,9 % Politisk styring har et mindreforbruk på nærmere kr i henhold til budsjett. Reserverte tilleggsbevilgninger er en mellompostering for blant annet lønnsoppgjør, og denne posten skal vise 0 kr ved avslutning av regnskapet. Kirken ligger omtrent på budsjett og næringsarbeid vel kr under budsjett. Vi har et avvik på skatt/rammetilskudd/intern finansiering på vel kroner. Dette høyere inntekt enn budsjettert på ressurskrevende tjenester i Øvrige poster kommenteres i egne avsnitt. Side 31 av 58

32 5.3 Nøkkeltall Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital Omløpsmidler Kr kr kr kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Kr kr kr Arbeidskapital kr kr Kr kr kr Bokført premieavvik kr Kr Kr kr kr AK korrigert for premieavvik Kr Kr kr kr kr Endring i AK fra foregående år Kr kr kr Kr kr Årets bokføring av premieavvik Kr kr kr kr kr Endring i AK korrigert for premieavvik Kr kr kr Kr kr Arbeidskapital i % av driftsinntektene 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Et ønskelig nivå er at arbeidskapitalen utgjør % av driftsinntektene. Som det fremgår av tabellen har kommunen klart å snu den negative økonomiske utviklingen. Arbeidskapitalen er forbedret, og for 2014 er arbeidskapital i % av driftsinntektene 12,6 %. Likviditetsgrad Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld, er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift. Side 32 av 58