Tjeldsund kommune Årsmelding 2015

Transkript

1 Tjeldsund kommune Årsmelding 2015 Foto: Jan-Espen Solvang Side 1 av 64

2 Innhold 1. Rådmannens kommentar Befolkningsutvikling Organisering Kommunens ansatte Styringssystemet og organisasjonsutvikling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Økonomi Kommuneregnskapet Regnskap Tjeldsund kommune Nøkkeltall Politisk styring Sentraladministrasjonen Oppvekstavdelingen Barne- og ungdomsarbeid Folkehelse Voksenopplæring Barnehager Skoler Kultur Bibliotek Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Prosjekter Helse og omsorgsavdelingen NAV Tjeldsund omsorgssenter Åpen omsorg Barneverntjenesten Legetjenesten Plan og utvikling / drift og vedlikehold Tidspunkt for regnskapsbehandling Side 2 av 64

3 1. Rådmannens kommentar Innledning Årsmeldingen er rådmannens melding til kommunestyret om det som har skjedd i foregående kalenderår. Den skal behandles sammen med årsregnskapet. Årsmeldingen 2015 for Tjeldsund kommune gir en samlet oversikt over økonomiske og faglige resultater i året som ligger bak oss. Årsregnskapet gir den totale oversikt over anvendelsen av kommunens midler og inneholder alle de obligatoriske elementene som kreves i Kommunelovens 48, samt revisorberetning. Årsmeldingen gir på sin side en oversikt over kommunens drift i de ulike tjenesteenhetene. Kommunestyret har det overordnede og endelige ansvar for utviklingen i kommunen. Rådmannen som leder av kommunens administrasjon, har som sin hovedoppgave å framskaffe de opplysninger og data som er nødvendige og relevante, og å presentere disse på en måte som setter politiske beslutningsnivåer best mulig i stand til å fatte vedtak i tråd med politiske planer og prioriteringer. Når vedtak er fattet, tilligger det rådmannen å iverksette vedtakene innenfor de rammer og retningslinjer som politisk myndighet har fastsatt. Kommuneøkonomi Tjeldsund kommune har ikke nådd sine målsettinger i Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på nærmere kroner. Rådmannen ser med bekymring på det økonomiske resultatet. Det vil bli tøffe utfordringer fremover. Tjeldsund kommune må forvalte ressursene godt for å drive i balanse når effektene av større lånebelastning slår inn. Det vil alltid være slik at kommunen ikke kan opprettholde et driftsnivå som overstiger de rammer kommunen har. Men det er heller ikke noe mål for en kommune å ikke bruke de ressurser som står til disposisjon. Kommunens økonomiske reserver i form av disposisjonsfond og ubundet investeringsfond er svekket. Disposisjonsfondet vil etter behandlingen av regnskapet være på beskjedne 1,6 millioner kroner /1,2 % av driftsinntektene, forutsatt at kommunestyret vedtar å disponere det regnskapsmessige overskuddet fra 2014 på kr ,- som foreslått. Videre har vi et ubundet investeringsfond på nærmere 1,4 millioner kroner /1 % av driftsinntektene. Målsettingen fremover må være å bygge opp et disposisjonsfond på om lag 7 millioner kroner, noe som vil tilsvare ca. 5 % av driftsinntektene. I tillegg bør kommunen til enhver tid sørge for også å ha et ubundet investeringsfond av om lag samme størrelse. Disposisjonsfondet vil utgjøre en buffer, først og fremst for driften, men kan også benyttes til å finansiere investeringer. Det ubundne investeringsfondet kan kun benyttes til investeringer. Kommunen benytter Statens Pensjonskasse og KLP som sine pensjonskasser og er medeier i Hålogaland Kraft AS. Kapitaltilførsel til disse selskapene kan kun skje ved fondsmidler. Dette da det ikke er låneadgang til formålet. Lønnsutgiftene utgjør 64 % av kommunens utgifter og regnskapet viser at aktivitetsnivået er under kontroll. Vi har hatt høyere kostnader knyttet til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert, men dersom en ser refusjon i sammenheng med lønnsutgiftene, ligger kommunen kr ,- over budsjett. Inntektsveksten for 2015 er på 3,1 % mens vi har hatt en økning i utgiftene på 4 %, noe som indikerer at kommunen har hatt en dårligere utvikling enn i Skal den økonomiske stillingen kunne forbedres, må inntektene økes ytterligere og kostnadene reduseres. Målet er å øke resultatet år for Side 3 av 64

4 år til kommunen når 3 % i netto driftsresultat slik Fylkesmannen i kraft av tilsynsmyndighet setter som norm. Resultatene i 2015 viser at den omstillingen som ble gjort i 2014 ikke har fortsatt i 2015, men at en har fortsatt å tære på en allerede presset økonomi. Det er ubalanse og underskudd i årets regnskap, og det vil fortsette å være trange økonomiske rammer de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunens økonomiske inntektsnivå. Både i 2016 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Dette gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre og dårligere tilbud. Kommunen må derfor ha ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Vi kan ikke slappe av, og må være innstilt på tøffe utfordringer framover. Det ytes mange gode tjenester i kommuneorganisasjonen, og det drives mye godt utviklingsarbeid i kommunens sektorer. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. Årets økonomiske resultat er slik at det kreves nøkternhet fremover både vedrørende drift og investeringer. Vi må ha spesielt fokus på å kontrollere aktivitetsveksten og håndtere krysspresset mellom behov og forventninger i lokalsamfunnet og hva en kommuneorganisasjon kan klare å yte. Kommunen må sette seg et mål om å oppnå en sunn kommuneøkonomi, og det må målrettet innsats og budsjettdisiplin til på alle hold for å klare å oppnå dette. Gjennom å ha et godt samarbeid og en god dialog mellom befolkning, folkevalgte og engasjerte ansatte er det god grunn til å tro at vi vil håndtere disse utfordringene. Utfordringer Kommunestyret har utarbeidet kommunens visjon og fastsatt hovedmål. Hovedutfordringen for arbeidet i kommunen må fortsette å ligge i å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling. Sentralt i dette arbeidet må stå: Arbeide for økt bolyst i kommunen for å rekruttere og beholde innbyggere og iverksette tiltak som skaper trygghet og trivsel for innbyggerne og ansatte samtidig som det opprettholdes balanse mellom kommunens inntekter og utgifter. Fra kommunens visjon og hovedmålsettinger refereres: «Kommunens utvikling skal sikres gjennom bredt politisk engasjement, sunn kommuneøkonomi og en målstyrt og motivert medarbeiderstab.» Tillit og respekt i samarbeidet mellom administrasjonen og politisk myndighet vil være avgjørende viktig i våre felles bestrebelser for å nå målet om en bedre kommune å bo og virke i for alle kommunens innbyggere. Ryddig og framtidsrettet økonomi og en aktiv personalpolitikk vil være viktige nøkler for slik måloppnåelse. Side 4 av 64

5 2. Befolkningsutvikling Befolkning per Tjeldsund kommune har vært inne i en negativ trend over flere år når det kommer til folketall. Ved inngangen til 2016 har kommunen 1283 innbyggere. Dette er 3 flere enn ved siste årsskifte. Hovedårsaken til veksten i folketallet er tilflytting i løpet av året. Befolkningsveksten i 2015 var på 0,2 %. Folketallet i landet vokste til sammenligning med 0,9 %. Dette forteller at utviklingen i Tjeldsund ligger under nasjonal utvikling for Folketall per. 1.januar Aldersgrupper år år år år år år år år år år og eldre Total Endringer i 2015 Kommune Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folketilvekst Folkemengde Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Harstad Kvæfjord Skånland Side 5 av 64

6 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Folketallet i Tjeldsund kommune har blitt kraftig redusert siden år Befolkningsnedgangen er den største trusselen mot at kommunen kan levere god forvaltnings- og tjenesteproduksjon til kommunens innbyggere. For 2015 har kommunen økt folketallet fra 1280 innbyggere per 1.januar til 1283 innbyggere 31.desember. Folketallsutviklingen speiler normalt usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet i vårt sysselsettingsområde. Utviklingen knyttet til Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord har vært positiv med tanke på sysselsetting og investering. Dette til tross for at også 2015 har vært preget av usikkerhet knyttet til om Norges Brannskole ville bestå i kommunen. Som landets mest forsvars-avhengige kommune der forsvarets virksomhet fremdeles representeres ca. 40 % av skattegrunnlaget, er det avgjørende viktig at forsvarets posisjon i sysselsettings- og bosettingsbildet bevares og utvikles. Kommunens arbeid med å framstå og oppfattes som en god vertskommune må aktivt videreføres. Det må ryddes nødvendig økonomisk handlingsrom til framtidsrettet satsing for å kunne nyttiggjøre utviklingsmuligheter som skapes gjennom aktivitetene knyttet til blant annet Brannskolen, Forsvaret og Sigma Nord, herunder i nødvendig grad å kunne kompensere/forskuttere for manglende infrastruktur det tilligger andre samfunnsnivåer å etablere og drive. Økt bosetting i kommunen er et overordnet mål for å trygge kommunens framtid og utvikling. At hele kommuneorganisasjonen tar et samlet ansvar for tilrettelegging for å øke bolysten i kommunen vil være avgjørende for kommunens framtid både som en trygg og god arbeidsplass og som produsent av riktige og etterspurte tjenester til befolkningen. Side 6 av 64

7 Arbeidsledighet ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Tjeldsund Nordland Hele landet 1,0 % 0,5 % 0,0 % Tjeldsund kommune har en lavere arbeidsledighet enn både Nordland fylke og resten av landet. Arbeidsledigheten har det siste året gått ned og vi har nå en arbeidsledighet på 1,8 %. Side 7 av 64

8 3. Organisering Organisasjonskart Side 8 av 64

9 3.1 Kommunens ansatte Ansatte i Tjeldsund kommune Avtalte årsverk Antall sysselsatte I 2015 var det i ifølge KOSTRA 204 ansatte fordelt på xx årsverk. KOSTRA-tallene baserer seg på hvor mange som til enhver tid er innmeldt i arbeidstakerregisteret, og innbefatter også vikarer. Tallet har vært relativt stabilt de siste årene. Fra 2016 er registeret, med rapporteringer til skatt og SSB, slått sammen til en ny fellesløsning, a-ordningen. Overgangen har gjort at årsverk-rapportering for 2015 ikke er publisert. Antall Antall ansatte 167 Andel kvinner 67,7 % Andel menn 32,3 % En rapport fra kommunens systemer viser at kommunen har 167 ansatte med faste stillingshjemler fordelt på 128,3 årsverk per Likestilling I henhold til kommunelovens 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden gjeldende likestilling i kommunen. Redegjøringen skal omhandle iverksatte eller planlagte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Tjeldsund kommune har som andre kommuner, skeiv fordeling av kvinner og menn innen flere yrkesgrupper. Innen helse/omsorg, barnehage og skole har vi overvekt av kvinner og i teknisk er det overvekt av menn. I mellomlederstillinger er det flere kvinner enn menn, og det samme gjelder den administrative toppledelsen. Det ble i 2015 ikke iverksatt tiltak med spesielt sikte på å fremme likestilling i kommunen. Side 9 av 64

10 Seniorpolitisk plan Tjeldsund kommune har en livsfasepolitikk som har til oppgave å forebygge tidlig avgang blant eldre arbeidstakere. Det er da spesielt lagt til grunn at Tjeldsund kommune skal ha ordninger som motiverer arbeidstakere til å fortsette i arbeidet sitt i kommunen fram til pensjonsalder. Dette fordi seniorer ofte besitter lang erfaringskompetanse. Vi opplever at stadig flere eldre arbeidstakere benytter seg av denne ordningen, noe som er positivt for kommunen, da kommunens pensjonsavtale med KLP innebærer at kommunen må bære alle de økonomiske kostnadene ved at ansatte tar ut AFP. Folkehelse Tjeldsund kommune har en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid i kommunen. Det er fattet politisk vedtak om at folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet. Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og tiltak. Etikk Tjeldsund kommune etterstreber å holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Tjeldsund kommune har i 2015 ikke fått på plass oppdaterte etiske retningslinjer for kommunen, men planlegger å få dette på plass i løpet av Diskriminering Tjeldsund kommune skal ha aktiv holdning til de samfunnsmessige utfordringene med vern mot diskriminering i arbeidslivet. Alle innbyggere i Tjeldsund kommune skal kunne være hele mennesker, få lov til å dele alle sine opplevelser, erfaringer og hverdag med venner, familie og arbeidskollegaer. Kommunen skal bidra til å sikre gode levekår og likeverdige tjenester. Både for skole, fritidsorganisasjoner og andre som har kontakt med ungdom hver dag, er det viktig å være klar over problemstillingen og tilrettelegge for positive holdninger, fleksible ordninger og igangsette tiltak der det viser seg nødvendig. 3.2 Styringssystemet og organisasjonsutvikling KOSTRA-nøkkeltall De ureviderte KOSTRA-tallene for 2015 er publisert, men de økonomiske tallene for Tjeldsund var dessverre ikke klare på publiseringstidspunktet. En har derfor etter beste evne beregnet tall for Tjeldsund til statistikken. Det må tas høyde for at det kan bli justeringer på disse når de endelige KOSTRA-tallene blir publisert. Tjeldsund kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 5 fra SSB. Gruppe 5 består av 39 små kommuner over hele landet. I årsberetningen sammenlignes derfor Tjeldsund med gruppe 5 angående KOSTRA-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 5 er, Vevelstad, Steigen, Tjeldsund, Evenes, Værøy, Flakstad, Bø, Tranøy og Lyngen. Side 10 av 64

11 Internkontroll I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen redegjøre for internkontrollen i kommunen. Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret. Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjent er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varierer i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten. 2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter. 3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. 4. Fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift. 5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt. 6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig. 7. Utarbeide og iverksette rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsett i eller i medhold av lovgivningen. 8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av interkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmuligheter finner få avvik i systemrevisjoner. Tjeldsund kommune har i 2015 ikke satt i verk spesielle tiltak for å bedre internkontrollen i kommunen. Det planlegges en gjennomgang og oppdatering av rutiner/prosedyrer i 2016 for å sikre en betryggende kontroll. Side 11 av 64

12 4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten Tjeldsund kommune benytter Harstad Bedriftshelsetjeneste AS. Inkluderende arbeidsliv Tjeldsund kommune er IA-bedrift som innebærer stort fokus på riktig oppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tjeldsund kommune har også i dette arbeidet vært nøye med ikke å redusere eller dele opp stillinger som et permanent tiltak. Dette for å sikre at man oppnår mest mulig hele stillinger, som igjen gir bedre forutsetning for gode arbeidsforhold og god rekrutteringspolitikk. Sykefravær Sykefravær Tjeldsund kommune Figuren viser sykefraværet i Tjeldsund kommune i perioden Gjennomsnittlig sykefravær for kommunen var i 2015 på 8,4 %, en økning på 1,7 % -poeng fra Kommunen har jobbet hardt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten gjennom året, men dessverre har sykefraværet økt. Det vil bli jobbet kontinuerlig for å redusere sykefraværet i kommunen også fremover. Side 12 av 64

13 Lengde på fravær 1-8 dager 1,6 1,4 1,5 1,4 1, dager 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 >17 dager 6,7 8,1 9,2 4,6 6,4 Sum 8,9 10,1 11,2 6,7 8,4 Tabellen viser fordeling langtids og korttids sykefravær i Tjeldsund kommune i periode Som en kan se ut fra tabellen, er det fortsatt langtidsfravær som utgjør størstedelen av sykefraværet i kommunen. I oversikten er det ikke inkludert fravær som skyldes barns sykdom, foreldrepermisjon, velferdspermisjon og annet fravær. Side 13 av 64

14 5. Økonomi 5.1 Kommuneregnskapet Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens økonomiske fundament baserer seg på følgende inntekter: Frie inntekter: Sum statlige rammeoverføringer Skatt Momskompensasjon fra investeringer Egeninntekter: Egenandeler Avgifter Husleier Sykepenger Etc. Mer enn 80 % av sysselsettingen i kommunen finner en innenfor offentlig virksomhet statlig, fylkeskommunal og kommunal tjenesteproduksjon. Statlige rammeoverføringer fastsettes av Stortinget og kan ikke påvirkes av kommunen annet enn ved tiltak som endrer folketallet, og/eller alderssammensetningen i befolkningen. Befolkningsutviklingen er det styrende kriterium for statlige rammeoverføringer. Folketallsutvikling 2008 til 2016 År Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises blant annet for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over kr og med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Side 14 av 64

15 Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på avdelingsnivå med avviksforklaring. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27-28, hvor Tjeldsund kommune er vertskommune (NAV Evenes og Tjeldsund og Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund), er med som en del av Tjeldsund kommunes regnskap. Det vises til årsregnskapet og noter når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. 5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2015 Tjeldsund kommunes regnskap er gjort opp med et merforbruk på kroner. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feiing er gjort opp mot fond, mens slam har et udekket underskudd på vel kr ,-. I resultatet ligger det et negativt premieavvik på 2 millioner kroner. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr 19,9 millioner kroner som skal utgiftsføres over til sammen 13 år. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Tjeldsund kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble -1,3 millioner kroner og kommunelovens krav er derfor ikke oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 3 %. For 2015 var det opprinnelig budsjettert med et resultat -0,4 %. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble for 2015 på -1 % noe som er vesentlig dårligere enn tidligere år, og langt under anbefalingen fra KRD/KS. Side 15 av 64

16 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Regulert budsjett/regnskap Tekst Avvik Avvik i % 1 Skatt på inntekt/ formue ,2 % 2 Ordinært rammetilskudd ,1 % 3 Skatt på eiendom ,1 % 4 Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % 5 Andre generelle statstilskudd ,9 % 6 Sum frie disponible inntekter ,9 % 7 Renteinntekter og utbytte ,4 % 8 Gevinst fin. instrumenter (omløpsmidler) ,0 % 9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutg ,8 % 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) ,0 % 11 Avdrag på lån ,1 % 12 Netto finansinntekter/utgifter ,8 % 13 Til dekning av tidligere års merforbruk ,0 % 14 Til ubundne avsetninger ,0 % 15 Til bundne avsetninger ,9 % 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk ,0 % 17 Bruk av ubundne avsetninger ,0 % 18 Bruk av bundne avsetninger ,1 % 19 Netto Avsetning ,6 % 20 Overført til investeringsregnskapet ,0 % 21 Til Fordeling Drift ,6 % 22 Sum fordelt til drift ,4 % 23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,0 % Side 16 av 64

17 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Budsjett/regnskap Avvik Avvik i % Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A) ,4 % Fordelt slik: Område: Politisk styring ,6 % Reserverte tilleggsbevilgninger ,0 % Sentraladministrasjonen ,7 % Oppvekst og kultur ,2 % Helse og omsorg ,6 % Kirken ,5 % Næringsarbeid ,6 % Plan- og utvikling ,0 % Drift/vedlikehold ,1 % Skatt/rammetilskudd/intern finansiering ,8 % T O T A L T ,4 % Regnskapsskjema 1B skal vise den faktiske fordelingen av beløpet sum fordelt til drift i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise de totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten. Postene vil bli kommentert i egne avsnitt. Side 17 av 64

18 Økonomisk oversikt drift Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Avvik regnskap/ Tekst budsjett Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter,provisjoner og a. fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum Eksterne finansutgifter Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbr Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter int. finanstransaksjoner Side 18 av 64

19 Hovedtrekkene i Tjeldsund kommunes økonomiske utvikling i 2015 Regnskapet for 2015 viser et merforbruk på kr ,-. I 2015 økte driftsinntektene med 3,1 %, mens driftsutgiftene økte med 4,07 %. Skatteinngangen var kr over budsjett for 2015, og kr høyere enn Eiendomsskatt på verker og bruk ga en nettoinntekt på kr, samme som for Statlige overføringer lå omtrent på budsjett for Rammetilskuddet ble redusert med kroner, og andre statlige overføringer økte med kroner fra 2014, totalt ca kr under budsjett for Sum finansutgifter er kroner høyere enn budsjettert. I forhold til 2014 er sum finansutgifter økt med samme beløp. Lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter har fra 2014 til 2015 økt med 5,9 % eller 5 millioner kroner. Driftsinntekter Driftsinntektene endte på 137 millioner kroner. Dette er 9,3 millioner mer enn budsjettert. Merinntektene har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på overføringer med krav til motytelse med 6,5 millioner kroner, som i hovedsak dreier seg om sykelønnsrefusjon og momskompensasjon. Rammetilskudd og skatteinntekter ligger 1,7 millioner kroner over budsjett. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på i underkant av 1 million kroner. Andre statlige overføringer ligger kr over budsjett. For en stor del av kommunens egeninntekter er det klare begrensninger. Det er lovbestemt at alle kommunens samlede utgifter til renovasjon skal være selvfinansiert, og dekkes inn over renovasjonsavgiften. Tjeldsund kommune har selv fastsatt at utgifter til vann og avløpsanlegg, samt feiing også skal være selvfinansiert og dekkes inn av gebyr for disse tjenestene. Staten fastsetter også øvre grenser for egenbetalingssatser for helse og omsorgstjenester. Samtidig setter Staten krav om økning i kommunens egeninntekter ved hvert statsbudsjett. De siste årene har kravet vært en inntektsvekst på 3 % 4 % - det vil si at kommunale avgifter og egenbetalinger forutsettes å øke i gjennomsnitt med netto 3,5 %. Den beregnede inntektsøkningen for kommunen er allerede fratrukket i den økonomiske rammen som tildeles kommunene. Prisreguleres kommunale tjenester lavere enn Statens forutsetning, så anses det å være et lokalpolitisk valg som i sin helhet må finansieres utenfor statlige overføringer. Statens overordnede styring av kommuneøkonomien medfører at kommunestyret reelle påvirkning på kommunens inntekter i realiteten begrenses til å innføre prisøkninger på kommunale egenbetalingsordninger som ligger over den generelle prisstigning og/eller å innføre generell eiendomsskatt. MVA kompensasjon generert i investeringsregnskapet ble fra og med 2014 i sin helhet anvendt til finansiering i investeringsbudsjettet. Dette medfører at MVA refusjon generert i kapitalbudsjettet ikke kan nyttes i drift. Regnskapsforskriftene sin legalisering av at lånemidler på denne måten kan nyttes i drift, er derved opphørt. MVA kompensasjonsordningen avkrever rettidig og korrekt regnskapsføring og rapportering. MVA kompensasjonen er inntektsført med i alt kr, fordelt med kr på drift og kr på investering. Side 19 av 64

20 Systemendringer som påvirker kommunens drift Endringer i kommunale inntekter kan ikke korrigeres for gjennom budsjettdebatten knyttet til neste års budsjett, men må skje fortløpende gjennom budsjettåret. Dette kombinert med endringer i MVA kompensasjonsordningen, krever at alle regnskapsdata, KOSTRA-data og folketallsdata foreligger korrekt og rettidig slik at de fremstår som gode styringsdata for nødvendige politiske beslutninger. Løpende endringer i rammeoverføringssystemet reduserer ikke dette forhold, snarere tvert i mot. Det er viktig at administrasjonsoppbyggingen i kommunen speiler disse forhold og at alle nivåer i kommunen tar ansvar for å få dette til. Brukerbetalinger kr kr kr kr kr kr kr Tjeldsund kommune hadde i 2015 en økning i brukerbetalingene på kr i forhold til 2014, og en økning på kroner i forhold til budsjett. Årsaker til dette er høyere inntekt på vederlagstrekk for opphold i institusjon, samt at vi har fått noe mer i betaling for både barnehage og SFO enn budsjettert. Skatt I 2007 ble det opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund. De to kommunene ble samordnet i 2012, og kontoret skiftet samtidig navn til Evenes og Tjeldsund Kemnerkontor. Totale ressurser på skatteoppkreverkontoret var i 2015 i snitt 1 stilling, fordelt med 0,5 stillinger på hver av kommunene. Leder for kontoret er skatteoppkrever Anita Aarsund. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8 som utfylles av Instruks for skatteoppkrevere av 8.april Skatteoppkreveren avlegger eget årsregnskap og årsmelding til skattekontoret innen 20.januar hvert år. Skatteregnskapet for 2015 ble avlagt av kommunens skatteoppkrever 20.januar Det avlegges også månedlige regnskapsoppgjør. I tillegg til de oppgaver som følger av skatteregnskapet, ivaretar skatteoppkreveren arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Skatteoppkreveren er dessuten forberedende organ til skattekontoret i lempningssaker og i saker som omhandler skatteetatens stilling til frivillig eller tvungen gjeldsordning. Skatteoppkreveren har likeså særnamskompetanse, og kan i kraft av denne blant annet nedlegge utleggstrekk, holde utleggsforretninger samt sende begjæringer om konkurs til Tingretten og begjæring om tvangssalg av eiendeler til namsmannen. Side 20 av 64

21 Skatt på inntekt og formue kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr År Skatt % vis endring 2005 kr kr ,41 % 2007 kr ,53 % 2008 kr ,12 % 2009 kr ,26 % 2010 kr ,75 % 2011 kr ,50 % 2012 kr ,38 % 2013 kr ,33 % 2014 kr ,01 % 2015 kr ,7 % Staten fastsetter skattenivået hos skatteyterne og bestemmer hvilken andel som skal tilfalle kommunen. Skatteinntektenes samordnes med inntektssystemet og påvirker rammetilskuddet slik at skattenedgang delvis kompenseres gjennom kommunens frie inntekter. Side 21 av 64

22 Innkrevingsresultatene for Tjeldsund kommune var per som følger: Totalt innbet. i MNOK Innbetalt av sum krav (i %) Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbet. av sum krav (i %) regionen Restskatt personlig skatteytere 1,84 97,53 94,7 93,87 94, Arbeidsgiveravgift , , ,86 Forskuddsskatt personlig 3, ,73 99,32 skatteytere 2014 Forskuddstrekk , ,98 Forskuddsskatt upersonlige 0, , ,81 skatteytere 2014 Restskatt upersonlige skatteytere , ,64 Skatt på verker og bruk kr kr kr kr kr kr kr kr kr Skatt på verker og bruk er utlignet etter 7 promille (maks sats) og utgjør kr i I budsjett 2015 ble skatt på verker og brukt økt til kr ,-, men etter en runde hos jurist og interne diskusjoner kom en frem til at kostnaden ved å gjennomføre dette ville etter stor sannsynlighet bli høyere enn inntekten, og beløpet ble derfor nedjustert i regulert budsjett. Side 22 av 64

23 Rammetilskudd kr kr kr kr kr kr kr kr kr Rammetilskuddet for 2015 ligger i omlag av kroner over budsjett. Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 0,5% 1,6 % 18 % 4% 8,9 % 15,6 % Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer 51,3 % Inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde på 51,3 %. Denne er redusert med 1,7 % fra Overføringer er økt med 1,1 % og andre statlige overføringer redusert med 0,4 %. Andre salgsog leieinntekter er økt med 0,1 %. Side 23 av 64

24 Frie inntekter per innbygger kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tjeldsund KOSTRA gruppe 5 Som det går frem av tabellen ligger Tjeldsund høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. Hovedårsaken til at Tjeldsund ligger høyere, er blant annet Nord-Norge tilskuddet som utgjør 2 millioner kroner og småkommunetilskudd på 5, millioner kroner. Driftsutgifter Driftsutgiftene endte på 139 millioner kroner. Dette er 8,7 millioner kroner mer enn budsjettert. Det største negative avviket på 4,2 millioner kroner skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Denne posten har sin motpost på inntektssiden i form av refusjoner. Vi har også et merforbruk på 2,8 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester som i hovedsak skyldes høyere strømkostnader og høyere reisekostnader enn budsjettert. Kommunen har betalt kr i husleie til Tjeldsund boligstiftelse for Budsjettert beløp var kr. Side 24 av 64

25 Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 5 % 5 % 26 % 64 % Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (64 %). Dette er ca. 1 % høyere enn i Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter kr kr kr kr kr kr kr kr kr Driftsinntekter Driftsutgifter Figuren viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter de siste fem årene. I 2011 og 2012 var driftsinntektene høyere enn driftsutgiftene, mens i 2013 har driftsutgiftene vært betydelig høyere enn inntekten. For 2014 ble driftskostnadene redusert med vel 3 millioner kroner, og utgiften nærmet seg inntekten. For 2015 har utgiftene økt med mer enn inntekten, og differansen er på 2 millioner kroner. Lønn Lønnsutgiftene utgjør en betydelig del av utgiftene til Tjeldsund kommune. Lønnsutgiftene inkl. sosiale kostnader økte med 5,9 % eller 4,9 millioner kroner fra 2014 til Hovedårsaken til dette er et høyere sykefravær enn budsjettert, og at vi har hatt en del vikariater og engasjementer. Side 25 av 64

26 Utvikling lønn kr kr kr kr kr kr kr Refusjon sykepenger kr kr kr kr kr kr kr kr Sykevikar Sykelønnsrefusjon Som det fremgår av tabellen over, har det i 2015 vært høyere kostnader knyttet til sykevikar inkl. sosiale kostnader enn hva vi har fått i refusjon fra NAV. Differansen utgjør i nærmere kroner. Dette er likevel en betydelig reduksjon fra tidligere år. Det ble i 2014 satt i verk tiltak for å få ned sykefraværet i kommunen, og dette har hatt god effekt, men en ser ut fra dette at en må ha høyt fokus på sykefraværet hele tiden. Side 26 av 64

27 Pensjon Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Tjeldsund kommune gikk fra 1.januar 2014 over til KLP som overtok alle pensjonsmidler og forpliktelser fra DNB. Premieavviket Totalt innbetalt premie ble i ,4 millioner kroner, som er en reduksjon på 33,5 % fra Dette har sammenheng med at deler av premien er betalt med bruk av premiefond. Den estimert påløpte pensjonsforpliktelsen er pr på 210 millioner kroner. KLP er den desidert største pensjonsleverandøren med en pensjonsforpliktelse på 189 millioner kroner. Premieavviket for 2015 utgjorde kroner. Til sammen er det nå et akkumulert amortisert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på nærmere 20 millioner kroner som skal utgiftsføres over 10 år. Det er to ting som påvirker aktuarberegningene; avkastning og utviklingen i lønn og grunnbeløpet. Lav avkastning kombinert med høy lønn og prisutvikling medfører at endringen i pensjonsforpliktelsen påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og grunnbeløpsveksten høyere og avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Dette bidrar til det økende premieavviket. Side 27 av 64

28 Investeringsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr.budsj. Regnskap Avvik regnskap/ budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutg. provisjoner og a. fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/Udisponert Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. I 2015 ble det brukt 9,8 millioner kroner til ulike investeringer i kommunen. Det ble betalt kr i avdrag på kommunens innlån for videre utlån (startlån), og det ble lånt ut nærmere 2,6 millioner kroner i Vi har et avvik fra budsjett når det kommer til post 2, utlån og forskutteringer, da disse postene ikke er kommet med i budsjettet. Tjeldsund kommune tok opp ordinære lån på kr ,- for investeringer i 2015, samt kr ,- i lån for videre utlån. I tillegg hadde kommunen ubrukte lånemidler på 3,1 millioner kroner til ordinære investeringer og 2,4 millioner kroner i lån til videre utlån. Av dette har kommunen brukt kr. 11,4 millioner kroner. Side 28 av 64

29 Kommunen har derfor ubrukte lånemidler til investeringer på 3,2 millioner kroner og til videre utlån på nærmere 2,9 millioner kroner. Side 29 av 64

30 Balanseregnskapet Balanseregnskapet Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Kap Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kap Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Kap Herav: Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest Langsiktig gjeld Kap Herav: Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjoner 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Kap Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Kap Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per 31.desember. Side 30 av 64

31 Eiendeler Verdien på anleggsmidlene har økt med 19,8 millioner kroner. Av dette skriver 4,5 millioner kroner seg fra en økning i verdi på fast eiendom og anlegg. Dette betyr at kommunen har investert mer enn avskrivningene. Det er videre en økning i pensjonsmidlene på 13,4 millioner kroner. Pensjonsmidlene, som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler per korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt estimatavvik. Omløpsmidlene er redusert med 7,4 millioner kroner, noe som i hovedsak skriver seg fra en reduksjon i de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) med 5,4 millioner kroner. Premieavviket er redusert med 2 millioner kroner. Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning i eiendeler med 12,5 millioner kroner. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er økt med 3,2 millioner kroner fra 2014 til Hovedårsaken til dette er en økning av kapitalkontoen med 7,3 millioner kroner. Et regnskapsmessig merforbruk på nærmere kroner medfører tilsvarende reduksjon i egenkapitalen. Det er brukt kr fra disposisjonsfond som skyldes høyere driftskostnader enn budsjettert. Det er også brukt bundne fond i investeringsregnskapet på 1,3 millioner kroner. Dette skyldes oppgjorte startlån som har blitt brukt til innfrielse av lån i Husbanken. Vi har brukt 1,4 millioner kroner av ubundne investeringsfond. Dette gjelder i hovedsak egenkapitalinnskudd til KLP. Kommunen har ved utgangen av ,8 millioner kroner i disposisjonsfond. Dette er kommunens buffer til å håndtere svingninger i driften i årene fremover. Det regnskapsmessige mindreforbruket fra 2014 på vel kr er ikke hensyntatt i dette, slik at kommunen i realiteten har vel 2,5 millioner kroner til disposisjon. Årets underskudd må dekkes inn, og dersom en skal benytte disponible midler til dette, har vi 1,6 millioner kroner på disposisjonsfond. Den langsiktige gjelden har økt med 13 millioner kroner fra 2014 til 2015, hvorav 7,5 millioner kroner skyldes økning i pensjonsforpliktelser. Den øvrige differansen skyldes en økning i kommunens låneportefølje. Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 12,5 millioner kroner. Side 31 av 64

32 Netto lånegjeld per innbygger kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Netto lånegjeld eks. pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse Kommunens netto lånegjeld per innbygger eks. pensjonsforpliktelse (langsiktig gjeld fratrukket startlån og ubrukte lånemidler) er for 2015 på kr ,-. Tjeldsund kommunes lånegjeld er på 108,3 millioner kroner (ekskl. pensjonsforpliktelse), noe som er en økning på 5,6 millioner fra Dette inkluderer også startlån. Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Pensjonsforpliktelsen er pr bokført til 212 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 7,5 millioner kroner fra Side 32 av 64

33 5.3 Nøkkeltall Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital Omløpsmidler kr kr kr kr kr Kortsiktig gjeld kr Kr kr kr kr Arbeidskapital kr Kr kr kr kr Bokført premieavvik Kr Kr kr kr kr AK korrigert for premieavvik Kr kr kr kr kr Endring i AK fra foregående år kr kr Kr kr kr Årets bokføring av premieavvik kr kr kr kr kr Endring i AK korrigert for premieavvik kr kr Kr kr kr Arbeidskapital i % av driftsinntektene 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Et ønskelig nivå er at arbeidskapitalen utgjør % av driftsinntektene. Som det fremgår av tabellen klarte kommunen klart å snu den negative økonomiske utviklingen i 2014 og hadde da en tilfredsstillende arbeidskapital. Arbeidskapitalen har blitt dårligere og for 2015 er arbeidskapital i % av driftsinntektene 9,6 %. Side 33 av 64

34 Likviditetsgrad Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld, er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift. Premieavviket er holdt utenfor da dette er et omløpsmiddel som ikke kan omsettes på kort sikt. Avdrag på utlån for neste år er tatt med, da disse midlene vil være å regne som omløpsmidler i løpet av året. I tillegg er avdrag på gjeld for neste år tatt med, da dette er regnet som kortsiktig gjeld Mest likvide omløpsmidler Kr kr kr kr Kortsiktig gjeld kr kr kr kr Likviditetsgrad 1,17 0,85 0,96 0,80 Likviditetsgraden for 2015 er på 0,80 og viser at kommunens likvide situasjon er forverret fra 2014, og fortsatt for lav. Inntektsføring av premieavvik er en medvirkende årsak til dette. Bankinnskuddene består blant annet av ubrukte lånemidler til investeringer. Hvis vi korrigerer for disse, får vi følgende forverrede situasjon: Mest likvide omløpsmidler Kr Kr Kr Kr Kortsiktig gjeld Kr Kr Kr Kr Likviditetsgrad 0,91 0,78 0,75 0,67 Likviditetssituasjonen allerede høsten 2011 medførte behov for opptak av kassakredittlån med ramme på 4 millioner kroner. Utviklingen i 2013 medførte at kommunen har hatt behov for å øke kassakredittrammen til 7 millioner kroner. Denne rammen ble stående i 2014 og Kommunestyret er tidligere gjort kjent med at økonomiutviklingen kunne gå i slik retning og at opptak av kassakreditt er signal om en ikke bærekraftig økonomisk utvikling. Egenkapitalprosent Egenkapitalprosenten forteller om styrken kommunen har til å oppta langsiktig gjeld. Normalt skulle en ønske at virksomheten har en egenkapitalprosent på mellom % men mange virksomheter har i normale tider mye lavere egenkapitalprosent enn det ønskede kravet Egenkapital Kr Kr Kr Kr Sum egenkapital og gjeld Kr Kr Kr Kr Egenkapitalprosent 18,2 % 15,7 % 13 % 13,4 % Tjeldsund kommune har i 2015 en egenkapitalprosent på 13,4 %. Denne er økt fra 13 % i Side 34 av 64

35 Gjeldsgraden Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långiverne Gjeld Kr Kr Kr Kr Egenkapital Kr Kr Kr Kr Gjeldsgrad 4,5 5,4 6,7 6,4 Tjeldsund kommune har i 2015 redusert sin gjeldsgrad med 0,3 % mot En redusert gjeldsgrad øker kommunens evne til å tåle tap. Veien videre Tjeldsund kommunes økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har tidligere ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. I stedet har vi tæret på oppsparte midler. For 2014 ble det derfor tatt grep med omfattende kostnadsreduksjoner som berørte alle sektorer. Vi er på vei mot målet, men veien er lang og et positivt driftsresultat for 2014 gir oss ikke mulighet til å slappe av. De tiltakene som ble gjort i 2014 har vist seg å være helt nødvendige for på kort sikt å få balanse mellom inntektene og utgiftene, og på lengre sikt få en sunnere kommuneøkonomi som kan gi nødvendig handlingsrom og utvikling. Regnskapet for 2015 viser at kommunen senket skuldrene for mye etter det positive resultatet i 2014, og at vi fortsatt er nødt til å gjøre omfattende grep for å ha kontroll på kommuneøkonomien. Sluttkommentar regnskap I regnskapsanalysen har vi gitt en beskrivelse av hvordan kommunens økonomi har utviklet seg de senere år. Tjeldsund kommune har i 2015 lagt frem et regnskap med et merforbruk (underskudd) på kr ,- og vi er tilbake i en negativ trend. Tjeldsund kommune har i flere år brukt mer penger enn vi burde, og ikke tatt høyde for dårligere tider. Dette sammen med et merforbruk på 5,1 millioner kroner i 2013 har ført til at kommunens reserver snart er brukt opp, og vi har ikke mer å tære på når det kommer til fremtidige år. Det er derfor viktig at vi arbeider for å bygge opp reservene igjen. Vi kan oppsummere kommunens økonomiske utvikling slik: Tjeldsund kommune makter ikke fullt ut å erkjenne og tilpasse kommunens tilbud til demografisk utvikling og har minimalisert driftsressursene i forhold til oppgaver. I tillegg øker gjelden i form av lån og premieavvik. Det har også i 2015 vært foreslått tiltak for å redusere kommunens utgifter og øke inntektene, og mange av tiltakene har blitt gjennomført. Likevel, å tilpasse kommunens utgifter til de inntekter vi har, er en kontinuerlig prosess. Nye tilbud og tjenester som gir driftsmessige varige konsekvenser må vurderes svært nøye, på samme tid som dagens tjenestetilbud må vurderes svært fordomsfritt. Side 35 av 64

36 6. Politisk styring Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Politisk styring har et merforbruk på 17,7 % eller nærmere kr som i hovedsak skyldes økt reisevirksomhet blant annet som følge av kommunereformen, etterlønn til tidligere ordfører samt kostnader i prosjektet «Vi løfter fastlandet» som ikke var budsjettert og som ikke fullt ut er dekket av tilskuddsmidler. Reserverte tilleggsbevilgninger brukes blant annet til avsetning til lønnsoppgjør, og skal vise kr 0 i regnskapet. Antall saker behandlet Kommunestyre Formannskap Næringsstyret Valgstyre Viltfaglig utvalg Arbeidsmiljøutvalg Ansettelsesutvalg Administrasjonsutvalg Side 36 av 64

37 7. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Frem til 1.august var Bjørn Alling kommunens øverste administrative leder. Fra 1.august tiltrådte Monika Amundsen inn i stillingen som kommunens rådmann. Sentraladministrasjonen yter service til de andre tjenesteområdene i kommunen slik at disse kan utføre sine primære oppgaver, samtidig som man utfører en rekke oppgaver rettet mot kommunens innbyggere. Enheten som omfatter de administrative og politiske tjenestene i kommunen, herunder rådmannens stab, servicekontor og økonomiavdeling har ansvaret for budsjettarbeid, publikumsservice, beredskapsarbeid, sentralarkiv, regnskapsføring, politisk sekretariat, innkreving av skatter og avgifter, samt personalrådgivning og HMS. Kommunene Evenes og Tjeldsund har samarbeid innenfor økonomiforvaltningen basert på vertskommunemodellen. Evenes kommune er vertskommune for økonomiforvaltningen og arbeidsoppgavene er økonomi, fakturering, lønn og skatt. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett (1B) Kr Kr Kr Sentraladministrasjonen har et merforbruk på 3,6 % eller nærmere kr. Dette skyldes at diverse årsavslutningsposteringer, som blant annet premieavviket, ligger under sentraladministrasjonen. Årets premieavvik endte nærmere kroner lavere enn budsjettert. Det ble brukt premiefond til å dekke pensjon med kr ,-. Amortisering av tidligere års premieavvik ble kr mer enn budsjettert. Øvrige poster med store avvik er leasing og service-, drifts- og reparasjonsavtaler som ligger kr ,- over budsjett, samt at bedriftshelsetjeneste og personalforsikringer er fordelt utover i organisasjonen og gir en redusert kostnad på sentraladministrasjonen på kr ,-. Side 37 av 64

38 Bemanning og sykefravær Sentraladministrasjonen består av 6,4 årsverk fordelt på 8 ansatte. Sykefravær Sykefraværet i sentraladministrasjonen har de siste årene hatt en liten økning. For 2014 ble denne trenden snudd, og vi fikk redusert sykefraværet. For 2015 er sykefraværet på 1,8 %, en økning på 0,1 % fra Side 38 av 64

39 8. Oppvekstavdelingen Avdelingen ledes av oppvekstsjef Rigmor Wangen. Oppvekstsjefen er også stedfortreder for rådmannen. Det er til sammen 54 personer ansatt i avdelingen. Tjenester og oppgaver Folkehelse Voksenopplæring Barne- og ungdomsarbeid Barnehager Skoler Kultur (bl.a. allment kulturarbeid, ETS-kulturskole, Tjeldsund museum) Bibliotek Tjeldsundhallen Fjelldal samfunnshus Avdelingen jobber tverrfaglig med øvrige avdelinger og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Det har gjennom året vært gjennomført ledermøter med styrerne i barnehagene og rektorene i grunnskolen. Møtene avvikles hver for seg og i fellesskap. Det fokuseres fortsatt på å etablere et aktivt praksisfellesskap på tvers av enhetene og nedover i organisasjonen. Dette for å bli kjent med hverandres arbeidsområde og trygg på hverandres sterke og svake sider slik at vi i fellesskap kan gi en god tjeneste til innbyggerne i kommunen. Tjeldsund kommune har felles pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og felles regionalt kompetansekontor (RKK) med de øvrige Ofoten-kommunene. Oppvekstsjef er medlem av styret for PPT Ofoten og RKK Ofoten og RKK Ofoten regionalt faglig samarbeidsutvalg for barnehage, skole og videregående skole samt vært medlem av styringsgruppen for Utdanningsdirektoratets satsing Ungdomstrinn i Utvikling (UIU) i Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Oppvekstavdelingens hovedmål: Oppvekstavdelingen skal arbeide for et godt barnehage- og skoletilbud på alle nivå samt søke å legge til rette for en meningsfull fritid for ung og gammel. Avdelingen skal bidra til økt livskvalitet, tilhørighet og identitetsbygging for innbyggerne gjennom samarbeid om kunst- og kulturtilbud. Avdelingen har som mål å legge til rette oppvekstmiljøet for barn og unge slik at hver enkelt skal ha mulighet til å utnytte sitt potensiale til et maksimum. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett(1b) Kr Kr Kr Merforbruket i 2015 slik det fremkommer av tabellen skyldes blant annet høyere strømkostnader enn budsjettert. Totalt har avdelingen et merforbruk på strøm på kr ,-. Vi har hatt en svikt i inntekt knyttet til tilskudd til fremmedspråklige på kr ,-, og kostnadene knyttet til Tjeldsundhallen er kr ,- mer enn budsjettert. Avdelingen har et mindreforbruk knyttet til Side 39 av 64

40 lønn og sosiale utgifter på vel kr dersom en ser disse utgiftene i sammenheng med refusjon fra NAV. Det er også høyere kostnader knyttet til internkjøp enn budsjettert. Avdelingen har i 2015 brukt nærmere kr ,- fra bundne driftsfond til ulike prosjekter. Av disse ble kr ,- avsatt til fond ved utgangen av året. Dette fremkommer ikke i tabellen over, da avsetning til og bruk av fond ikke er med i skjema 1B. Noen av prosjektkostnadene er implementert i ordinært budsjett, mens hoveddelen av prosjektkostnadene ikke er medtatt, dette er årsaken til at netto driftsutgifter er høyere enn budsjettert. Sykefravær Sykefraværet er for 2015 på 6,3 % og er i all vesentlig grad langtidssykemeldte. Avdelingen har de siste årene hatt en svak økning i sykefraværet. Kommunen er IA-bedrift, og det arbeides kontinuerlig med å redusere sykefraværet. 8.1 Barne- og ungdomsarbeid Tjeldsund kommune har barne- og ungdomsleder i full stilling. Denne stillingen er en viktig del av oppvekstavdelingens mål om å ivareta barn og unge på en slik måte at hver enkelt kan realisere sitt potensial. Viktige hendelser og resultater i 2015 Oppgaven med å vitalisere arbeidet i ungdomsrådet har hatt første prioritet. Videre er UKM i ETS et stort og arbeidskrevende tiltak som ligger under barne- og ungdomsleders ansvarsområde. I meldingsperioden har det vært viktig for oppvekstavdelingen å følge opp resultatene fra ungdomshøringen som ble gjennomført i dette med hensyn til både prioriteringer i budsjettarbeid og for hvilke tiltak som prioriteres iverksatt. Side 40 av 64

41 Ungdomsrådet arrangerte i samarbeid med barne- og ungdomsleder Framtidskonferansen 2030 i oktober Barne- og ungdomsleder har også vært en naturlig samarbeidspartner i arbeidet med å implementere ICDP i kommunens barnehager. Hun deltok også i skoleringen av ICDP-veiledere i Ofoten og er nå sammen med barnehagestyrerne sertifisert som veileder. Gjennom prosjektet 2gether iverksettes det fortløpende tiltak for barn og unge som har til hensikt å være sosialt utjevnende og har folkehelseperspektivet i fokus. Eksempler på nye tiltak er: Miljøsmed i skolene, friluftsskoler i samarbeid med Friluftsrådet i Ofoten og sommerparty for barn og unge i ETS. Framtidige utfordringer Etablere og videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid med barneverntjenesten i ETS og de øvrige enhetene/avdelingene i Tjeldsund for å sikre et godt oppvekstmiljø for barn og unge i Tjeldsund. Avstander og mangel på kommunikasjon på tvers av bygdene i Tjeldsund. 8.2 Folkehelse Hovedansvaret for folkehelseområdet tilligger oppvekstavdelingen. Fra og med har kommunen hatt folkehelsekoordinator tilsatt i 40 % stilling. Samarbeidsavtalen med Nordland Fylkeskommune ble reforhandlet og underskrevet av partene i oktober Denne har en generell del og en kommunespesifikk del. Den sistnevnte delen definerer konkrete resultatområder og målformuleringer innen disse. Det lages årlig egen tiltaksplan og egen rapport for folkehelsearbeidet i kommunen. Det vises til disse for nærmere informasjon. Viktige hendelser og resultater i 2015 Kommunene har gjennom folkehelseloven og folkehelseforskriften et lovpålagt ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative påvirkningsfaktorer for helse på lokalt nivå. Kunnskapsgrunnlaget er da også ett av resultatområdene i samarbeidsavtalen vår med fylkeskommunen. Arbeidet med å ferdigstille nevnte oversiktsarbeid har vært prioritert i meldingsperioden. Arbeidet med å legge til rette for/etablere arenaer for fysisk aktivitet har også i år vært prioritert i oppvekstavdelingen. Dette i nært samarbeid med frivillige lag og foreninger. Tjeldsund kommune har etablert egen prosjektgruppe for utarbeidelse av sti- og løypeplan samt merking av eksisterende løyper i kommunen. Dette gjøres i samarbeid med Ofoten Friluftsråd. Tilskuddet kommunen får fra fylkeskommunen for å ivareta den kommunespesifikke delen av avtalen har etter søknader fra de ulike enhetene generert midler til mange helsefremmede formål. Eksempler på dette er tilskudd til aktivitetsparker og utstyrssentraler i skolene i kommunen, fotpleiestol til TOS, drivhus og språkkiste til barnehagene og aktivitetsutstyr til arbeidsplasser i kommunen. Folkehelseuka ble gjennomført i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Det foregikk varierte og spennende folkehelseaktiviteter på den enkelte arbeidsplass og i de ulike bygdene. Side 41 av 64

42 2015 var Friluftslivets år. Dette ble behørig markert gjennom ulike arrangementer der friluftsliv var gjennomgående tema. Anskaffelse av diverse turutstyr til de ulike bygdene har også vært prioritert. Kommunen deltok aktivt i forbindelse med Lokalhistorielagets åpningsarrangement av gapahuk på Sand. Framtidige utfordringer Sluttføre oversiktsarbeidet og ivareta/følge opp dets om avdekkes der med konkrete tiltak. Opprettholde engasjementet og få alle i organisasjonen til å se sitt ansvar innen folkehelsearbeidet i kommunen. Manglende godkjenning av barnehager og skoler i forhold til miljørettet helsevern. Dette er blant annet ei forutsetning for å bli godkjente som helsefremmende organisasjoner. Arbeidet med dette har pågått over år. Saken befinner seg nå hos kommuneoverlegen for videre oppfølging. 8.3 Voksenopplæring Tjeldsund har i meldingsperioden hatt norskopplæring for voksne fremmedspråklige både i Ramsund og på Hinnøy. Det er en del innvandrere i Tjeldsund kommune som ikke har rett til gratis norskopplæring. Kommunen har valgt å gi disse tilbud om å delta på eksisterende norskopplæring gratis under forutsetning av at de er folkeregisterført i Tjeldsund kommune. Det gjennomføres også spesialundervisning innenfor voksenopplæringens område. Framtidige utfordringer Få deltakere kan gjøre det vanskelig å opprettholde eget tilbud om norskundervisning og å få gjennomført en variert og engasjerende undervisning. Side 42 av 64

43 8.4 Barnehager Tjeldsund kommune har 3 barnehager: Ramsund barnehage, 2 avdelinger Kanutten barnehage, 1 avdeling Kongsvik barnehage, 2 avdelinger Barnehagene drives i samsvar med Barnehageloven, forskrifter og retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet, rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. Per hadde 55 barn et tilbud i barnehage. Alle med rett til barnehageplass som søkte om plass ved hovedopptak og i løpet av året har fått tilbud om plass. Gjennom virksomhets- og aktivitetsplaner søker barnehagene å følge opp rammeplan for barnehagene. Barnehagene har en god dialog med foreldrene. Gjennom ulike lokale arrangementer markedsfører barnehagene seg og framstår slik også som kulturspredere i lokalmiljøet. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Nøkkeltall KOSTRA Andel barn 1-5 år med barnehageplass Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 93 % 88,8 % 87,9 % 88,2 % 91,7 % 88,9 % 9 7,1 8,9 7,9 9,4 8,1 Viktige hendelser og resultater i 2015 Utdanning av ICDP-inspirerte barnehager, et fellesprosjekt for barnehagene i Ofoten og PPT-Ofoten, ble sluttført. Styrerne i barnehagene og barne- og ungdomsleder er nå sertifiserte ICDP-veiledere. Alle de øvrige ansatte i barnehagene har deltatt på skolering i ICDP i egen barnehage. Dette er behørig markert ved et eget arrangement der det ble utdelt diplomer for aktiv deltakelse i skoleringen. Sosial tilpassing med fokus på at barn har venner/er med i lek har vært og er et sentralt tema i barnehagene. Dette følges opp med relasjonsundersøkelse i form av fargeanalyse to ganger pr. år. Dette handler om å sikre at alle barn blir sett og nødvendige tiltak gjort de voksnes ansvar! Tverrfaglig samarbeid vektlegges. Barnevern, PPT, tannlege, helsesøster og fysioterapeut har vært invitert til foreldremøter i barnehagen dette barnehageåret. Alle tre barnehagene er aktive deltakere i prosjektet Helsefremmende barnehager. Side 43 av 64

44 Barnehagene har fått skolering i bruk av materiellet tilhørende matematikkprosjektet Numicon. Materiell tilhørende arbeidsmetoden er kjøpt inn. Dette som et ledd i arbeidet med tidlig innsats i realfaget. Kongsvik barnehage ble sertifisert som trafikksikker barnehage i Arbeidet med tiltaksplan i forbindelse med trusler om vold og terror for utdanningsinstitusjoner ble igangsatt i dette gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom politi, brannsjef, barnehage, skole, bibliotek, barne- og ungdomsleder, kultur og folkehelse. Framtidige utfordringer Uforutsigbarhet med hensyn til barnetall i forhold til budsjettering i og med at barnehageåret er fra august til august, og budsjettet legges fra januar til desember. Nedgang i barnetallet i Kongsvik barnehage. Oppfølging, daglig og på sikt, av mangler ved bygg/bygningsmasse. Dette gjelder i særlig grad barnehagene på fastlandet. Å ivareta og videreutvikle uteområdet til barnehagene. Side 44 av 64

45 8.5 Skoler Tjeldsund kommune har 3 skoler: Fjelldal skole, klasse Ramsund skole/tjeldsund ungdomsskole, klasse Kongsvik skole, klasse Nasjonalt styringsdokument: Opplæringsloven m/forskrifter og Kunnskapsløftet. Per 1.oktober 2015 hadde vi 124 grunnskoleelever i kommunen. Personellsituasjonen har, med tanke på faglært personale, vært god gjennom året. Det er imidlertid fortsatt vanskelig å få dekket kortvarige permisjoner med fagutdannede vikarer. Tjeldsund kommunes Kvalitetsvurderingssystem av virksomhet etter Opplæringsloven er utgangspunkt for evaluering og videreutvikling av den enkelte skoles virksomhet. Utdanningsdirektoratet presenterer resultater fra sentralt gitte prøver, kartlegginger og brukerundersøkelse på følgende nettadresse: Skolene bruker data som framkommer her i sitt arbeid med videreutvikling for den enkelte elev og for skolen. Resultatene er brukt som basis i tilstandsrapport for skolene. Det vises til tilstandsrapport for 2015 behandlet i kommunestyret i april Hver skole utarbeider årlig en virksomhetsplan der prioriterte satsingsområder med påfølgende tiltak presenteres. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Nøkkeltall 2012/ / /2015 Antall elever i skolen Nøkkeltall - KOSTRA Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 Tjeldsund Gruppe 5 Andel barn 6-9 som har SFO 41,9 % 40,4 % 50 % 46,3 % 50 % 46,4 % Elev pr skole Andel elever i grunnskolen 17,4 % 10,1 % 16,3 % 9,9 % 15,3 % 9,9 % som får spesialundervisning Andel spesialundervisning 16 % 16,7 % 12,4 % 17,3 % 12,3 % 16 % av antall lærertimer totalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 8,3 10, ,8 9,5 Side 45 av 64

46 Viktige hendelser og resultater i 2015 Utdanningsdirektoratet gjennomfører i perioden ei landsomfattende satsing: «Ungdomstrinn i utvikling». Skolene i Tjeldsund kom med i denne satsingen i fase to, fra og med høsten 2014 til og med årsskiftet 2015/2016. Begge ungdomsskolene våre har i denne satsingen, etter gjennomført stedsanalyse, valgt å fokusere på områdene: Vurdering for læring samt regning i alle fag. Universitetet i Nordland er kompetansemiljøet som har ansvar for tett oppfølging av arbeidet med fokusområdene våre. LP-modellen (Læringsmiljø- og pedagogisk analyse) er nå aktivt i bruk i skolene. En modell som fokuserer på systemrettet arbeid og klasseledelse. Departementet har i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene iverksatt et system for videreutdanning av lærere. Tjeldsund kommune har skoleåret 2014/2015 to lærere med i denne ordningen, og i skoleåret 2015/2016 tre lærere med i ordningen. Kommunene i Ofoten deltar i et prosjekt med skolebasert vurdering. Tjeldsund har utdannet to vurderere og skolenes vurderes av eksterne vurderere. Fjelldal skole og Kongsvik skole har tidligere gjennomført slik vurdering. Ramsund skole ble vurdert i Det er laget egne rapporter på disse vurderingene. Den enkelte rektor gjennomfører medarbeidersamtaler med sitt personale. Elevsamtaler gjennomføres av kontaktlærer og er et viktig verktøy for å realisere tilpasset opplæring. For å realisere målene i Kunnskapsløftet er det etablert en lærebokbase i kommunen, og det ble kjøpt inn nye lærebøker i alle fag. Skolene administrerer basen. Underveisvurdering av bøkene har ført til en del utskifting på den enkelte skole. Tilbudet om skolefritidsordninger har vært videreført i Kongsvik og på Fjelldal. Morgentilbud ivaretas til dels i samarbeid med barnehagene. Med hensyn til skolenes bygningsmasse vises det til rapport fra vernerunder. Her framgår det at vi har store utfordringer med hensyn til blant annet ventilasjon og stabil temperatur i undervisningsrom. Det er nå gjort vedtak om at Fjelldal og Ramsund skole skal slås sammen og at det skal bygges ny skole i Ramsund. Prosessen med dette er i gang, og planen er at ny skole skal kunne tas i bruk ved skolestart Prosjekter i skolen: Alle tre skolene deltar i prosjektet Helsefremmende skoler. Fjelldal skole deltar i Numicon som er et matematikkprosjekt. Kongsvik skole deltar i Den naturlige skolesekken /Grønn omsorg Kongsvik og Fjelldal skole deltar i Trivselsprogrammet. Tjeldsund sykkelskole, som ble etablert i Kongsvik i 2010, fungerer nå som et ressurssenter for hele regionen. Elever fra omkringliggende kommuner kommer dit og får trafikkopplæring i trygge omgivelser. Alle tre skolene deltar aktivt i «Ungt Entreprenørskap». Eksempler på aktivitet er gründercamp. Kongsvik skole har i tillegg elevbedriftene «Livets kilde» (selvlaget krøkebærsaft). Side 46 av 64

47 Framtidige utfordringer Synkende elevtall ved skolene på fastlandet. Små og sårbare fagmiljøer. Små elevgrupper gir varierende resultater på sentrale prøveresultater fra år til år. Varme- og ventilasjon i skolebygningene. Å ivareta og videreutvikle uteområdet til skolene. Å ivareta og videreutvikle sykkelskolen. Side 47 av 64

48 Kultur Hovedansvaret for kulturområdet tilligger oppvekstavdelingen. Ved budsjettbehandlingen for 2015 ble det besluttet at kulturkoordinator skulle tilsettes i 50 % stilling fra og med april Satsing på barn og unge er viktig for å styrke tilhørighet og identitetsbygging hos den enkelte. Arbeid med kulturelle aktiviteter i og utenfor skolen er viktig i denne sammenheng. Den kulturelle skolesekken gir skolene mulighet til et spennende og tverrsektorielt samarbeid. Dette er en nasjonal satsing som gir elevene mulighet til å møte profesjonelle kunstnere. Rikskonsertene er blant annet en del av dette tilbudet. Kommunen mottar årlig midler for bruk lokalt. Det er også mulig å søke om midler til gjennomføring av kulturverksteder. En ordning som skolene våre har brukt aktivt. Forsvaret og kommunen har også i 2015 samarbeid om tilbud fra Bygdekinoen. Dette er lokalisert i Ramsund med filmvisninger 10 ganger per år. ETS musikk- og kulturskole gir tilbud til både ung og gammel. Den drives nå etter vertskommunemodellen med Evenes kommune som vertskommune, og har en desentralisert undervisningsstruktur. Viktige hendelser og resultater i 2015 Arbeidet med å revidere Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv har vært tid- og arbeidskrevende for hele oppvekstavdelingen. Arbeidet har vært gjennomført i samarbeid med planansvarlig i kommunen. Arbeidet med denne planen har gått parallelt med å utvikle Sti- og løypeplan. Denne er å betrakte som en temaplan vedlagt kommunedelplanen. Oppvekstavdelingen arbeider aktivt for å bistå frivillige lag og foreninger, skoler og barnehager i arbeidet med å søke midler til forbedring av ute- og innemiljøet slik at det motiverer til fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturaktiviteter. Kommunen fikk tildelt kr ,- til Den kulturelle spaserstokken i Tilskuddet ble brukt til eldres deltakelse på konsert med Mine damer i Tjeldsund kirke og i Kongsvik kapell. Kulturkoordinator har deltatt aktivt i gjennomføring av Friluftsskolen, arrangert i juni i Kongsvik og i august på Fjelldal, og arrangementet Tjyvstarten av ARN Stokkestua, tidligere Hols kole, ble i 2015 gitt til Bygdelaget Baunen. Dette medførte at museumsgjenstander som var plassert ut der måtte pakkes ned i esker og lagres i andre etasje på muséet og i underetasjen på rådhuset. Framtidige utfordringer Tjeldsund museum driftsform og kompetanse Hvordan ivareta museumsgjenstander pakket ned fra Stokkestua. Turstier rydding og merking Mange små bygder mange lag og foreninger 8.6 Bibliotek Høsten 2015 ble det ansatt faglært biblioteksjef i 50 % fast stilling. Side 48 av 64

49 Tjeldsund kommune har hovedbibliotek i Ramsund med filial i Kongsvik. Tjeldsund folkebibliotek har samarbeidsavtale med Forsvaret med tanke på innkjøp av bøker, tidsskrifter og annet. Hinnøy filial er et kombinert skole- og folkebibliotek. Biblioteket gikk over til nytt biblioteksystem fra Mikromarc til Bibliofil. Dette vil forenkle utlån, katalogisering og klassifisering. Hovedbiblioteket i Tjeldsund er planlagt samlokalisert med ny skole i Ramsund. Forventet innflytting juli/august Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Tjeldsundhallen eies av Tjeldsund kommune og driftes i samarbeid med Forsvaret. Et eget driftsstyre er etablert bestående av representanter fra forsvaret og kommunen. Fjelldal samfunnshus er kommunalt eid. 8.8 Prosjekter Oppvekstavdelingen har i tillegg til å ha ansvar for den løpende driften på overnevnte ansvarsområder også hatt prosjektlederansvaret på følgende prosjekter: Vårres unga vårres framtid o Her har kommunen fått skjønnsmidler over en treårsperiode. Noe som har gjort det mulig å engasjere prosjektleder i 60 % stilling fra og med september På oppfordring fra Fylkesmannen er det gjennomført ny kartlegging av kommunens samlede tjenester til barn og unge. Forebyggende forum ETS o Det har i løpet av 2015 vært nedsatt ei arbeidsgruppe med følgende målsetting: Hvordan jobbe tverrfaglig for å ivareta alle barn på en best mulig måte i ETS? Arbeidet i denne gruppa har vært nært knyttet opp mot arbeidet i Vårres unga vårres framtid. Gode skoleeiere o Vitalisering av arbeidet med tilstandsrapport for skolen politisk og administrativt ble Tjeldsunds aksjon i denne satsingen. Det skrives nå bok om satsingen. Tjeldsund er invitert til å bidra i boken med sin fortelling. Trygg i Nordland pilot Ofoten o Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid. Tjeldsunds satsingsområder i dette arbeidet: - Forebygge fall for hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. - Trafikksikkerhet - Trygge båthavner Det foreligger egne prosjektplaner for hvert av disse prosjektene. Det vises til disse. Side 49 av 64

50 9. Helse og omsorgsavdelingen Helse og omsorgsavdelingen ledes av helse- og omsorgssjef Elisabeth Horn Tjenester og oppgaver Helse og omsorgsavdelingen har ansvar for det som gjelder helse i kommunen. Herunder har kommunen følgende tjenester: Sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp/praktisk bistand Trygghetsalarm Middagsombringing Omsorgslønn Støttekontakt Ergoterapeut Miljøhelsetjeneste Kreftkoordinator Rus/psykiatri-tjeneste Helsesøster Fysioterapi Avlastning Korttidsopphold/rehabilitering TT-kort/ledsagerbevis Bostøtte Omsorgsbolig/eldrebolig/kommunal bolig Lege Barnevern Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett (1B) Kr Kr Kr Helse og omsorgsavdelingen har i 2015 et overforbruk på vel kroner i forhold til budsjett. Samtidig har avdelingen fått 1,2 millioner kroner i skjønnsmidler knyttet til barnevern som ligger i rammen, slik at avdelingen egentlig ligger kr ,- under budsjett. Den største overskridelsen i helse og omsorgsavdelingen er knyttet til barnevern og Tjeldsund omsorgssenter, og vil bli kommentert i eget avsnitt. Side 50 av 64

51 Sykefravær Helse og omsorgsavdelingen hadde i 2014 et pilotprosjekt på sykefravær. Alle ansatte i helse og omsorg fikk tilbud om en arbeidsrelatert helseundersøkelse av bedriftshelsetjenesten. Stort sett alle deltok på dette. I tillegg har vi hatt kurs for alle ledere, tillitsvalgte og verneombud på IA-avtalen og oppfølging av sykemeldte. Sykefraværet har i 2015 økt med 1,4 % -poeng i forhold til Dette er et viktig arbeid som må følges opp også i årene fremover. Fokus på oppfølging av sykemeldte, men også fokus på frisknærvær er viktig. Omsorgsavdelingen har et godt system for å følge opp sykemeldte. Arbeidsrelaterte helseundersøkelser vil bli foretatt jevnlig annet hvert år i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1.januar 2012 og gir kommunene ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken er at dette ansvaret skal gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern, og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse. Ved å samordne ansvaret for helsetjenester, sosialomsorg og eldreomsorg i kommunene, er det et mål å få realisert synergier og en helhetlig tenkning hvor tilbudet overfor borgerne settes inn på et tidligst mulig tidspunkt gjerne forebyggende. Tjeldsund kommune har inngått et samarbeid med Helsehuset i Harstad kommune i forhold til ø- hjelpsplasser og korttids/rehabiliteringsplasser. Kommunen disponerer 85 døgn per år. Omsorgsavdelingen bruker Helsehuset der det er mulig og innenfor rammen av døgnplasser. Samarbeidet startet i juni 2015 og har vært jevnlig i bruk siden oppstart. Fra 2015 er kostnadene knyttet til samhandlingsreformen overført til Staten. Fagutvikling og kvalitetsarbeid ETS har en felles ressursgruppe av sykepleiere som skal bistå ved livet slutt både i hjemmetjenesten og på sykehjemmet. Disse sykepleierne har fått kurs og hospitering i palliasjon og er en stor ressurs for kommunene. Side 51 av 64

52 Medikamentkurs, førstehjelpskurs, ernæring og andre kurs er gjennomført i Kommunene har sårkontakt, diabeteskontakt og koordinerende team i tillegg til nevnte demens- og ressursteam. Helse og omsorg har en kompetanseplan som beskriver hva som satser på hvert år. Vi får midler fra fylkeskommunen og satser årlig på lærlinger, videreutdanninger og sykepleierutdanninger i tillegg til andre mindre kurs og opplæringer for de ansatte. Framtidige utfordringer Det er en utfordring å rekruttere og beholde kvalifisert personell med høgskoleutdanning. Flere søker seg til andre institusjoner som Sigma Nord, KOA og UNN. Vi ser heldigvis en trend i økt grad av helsefagarbeidere som søker høgskoleutdanning. Videre er det flere som har forhandlet seg til høyere lønn ut fra ansvar og kompetanse, noe som er viktig for å beholde arbeidstakere. 9.1 NAV Enheten ledes av Eli Tyldum Tjenester og oppgaver NAV Evenes og Tjeldsund ble åpnet i 2008 og er felles NAV kontor for Evenes og Tjeldsund. Tjeldsund kommune er vertskommune. Kontoret har 6 ansatte. Leder av kontoret er kommunalt ansatt. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter. Andre lover som styrer saksbehandlingen i NAV er blant annet: Folketrygdloven Forvaltningsloven Offentleglova Arbeidsmarkedsloven Følgende sosiale tjenester inngår i NAV-kontoret: Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Hvert år utarbeides mål- og disponeringsbrevet som fastsetter mål (delmål, styringsparametere og aktivitetskrav), budsjettrammer, fullmakter og krav om rapportering til enhetene i Arbeids- og velferdsetaten. Videre styres NAV kontorets arbeid av kommunens vedtatte mål og budsjett. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Side 52 av 64

53 Utgifter og inntekter hos NAV fordeles mellom Evenes, Tjeldsund og NAV Nordland med 15 % på hver av kommunene og 70 % på NAV Nordland. Dette gjelder felles utgifter til drift og husleie, samt lederlønn. Videre fordeles utgifter til lønn og drift av sosialtjenesten og kommunalt ansatte likt mellom Evenes og Tjeldsund. Økonomisk sosialhjelp dekkes direkte av den kommunen hvor brukeren bor. Det resultatet som fremkommer i regnskapet (netto driftsutgifter) er etter at fordeling er gjort. Nøkkeltall Antall brukere av NAV-kommune (økonomisk sosialhjelp) Antall brukere av kvalifiseringsordningen 0, Samlet sosialhjelp i alt Kr Kr Kr Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere 0,59 0,59 0,59 Årsverk i sosialtjenesten 0,75 0,75 0,75 Viktige hendelser og resultater i 2015 Nav skal ha fokus på arbeid flest mulig ut i arbeid ut fra de forutsetninger den enkelte har. I denne prosessen er NAV avhengig av at man får til et godt samarbeid med bedrifter som kan ta imot personer som har behov for utprøving og praksisplasser. NAV opplever at bedrifter i stadig større grad etterspør tjenester fra NAV som samarbeidspartner. NAV møter stor velvilje fra mange av bedriftene i vårt nedslagsfelt. Det er prisverdig at så mange, til dels små bedrifter, ønsker å bidra i stor grad til å øke velferden til befolkningen fordi de påtar seg å samarbeide med NAV. Samtidig kan dette være med på å skaffe bedriftene nødvendig arbeidskraft. Et annet viktig fokus er oppfølgingen av sykemeldte arbeidstakere. Etter 8 uker med 100 % sykemelding, må den sykemeldte ha en alvorlig medisinsk diagnose som gjør at det ikke er mulig å være gradert sykemeldt eller være i full jobb. Dersom arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge i spesielle situasjoner, gis også unntak for aktivitetskravet. Dersom sykemeldte ikke er i arbeidsrettet tiltak etter 8 uker og ikke fyller kriteriene for å få unntak fra krav om aktivitet, så stanses utbetalingen av sykepenger. Vi har færre søkere på sosialhjelp, blant annet fordi NAV stat har økt sine krav til aktivitet, og det følger med penger til arbeidsgivere som tilsetter arbeidssøkere med redusert arbeidsevne eller spesielle behov. Vi samarbeider godt med næringslivet også i denne forbindelse. NAV her er med i et prosjekt i samarbeid med Arbeidslivssenteret, der unge med behov for spesielt tett oppfølging skal prioriteres. Dette er tidkrevende, men gir gode resultater for brukerne der vi lykkes. Dette kan også gjelde de som ikke har fullført videregående skole eller har en fagutdanning. Våre dataverktøy forbedres stadig, og vi har fokus på opplæring, både faglig og kontorteknisk. Dette frigjør tid til saksbehandling og tettere oppfølging av våre brukere. Det vektlegges at vi skal ha gode rutiner på saksbehandling og utføre vårt oppdrag på en slik måte at NAV konseptet skal være gjenkjennelig uansett hvilket NAV kontor man som bruker kommer til. Kanalstrategien, det vil si at brukere skal henvende seg i størst mulig grad til kontaktsenteret eller via nett til oss. På nett er åpningstiden 24/7 og de aller fleste søknader sendes via nett. Vi har derfor åpningstider for publikum fra 10:00-14:00 på mandag, tirsdag og torsdag, og vi har stengt onsdag og fredag. Side 53 av 64

54 NAV Evenes og Tjeldsund er i stadig utvikling og vi har relativt lite sykefravær, vi har et trygt arbeidsmiljø og vi kommer i kontakt med mange trivelige brukere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere. Framtidige utfordringer Tjeldsund kommune har flere på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Nordland. Dette er bekymringsfullt ut fra at folketallet går ned og de som er i arbeid blir etter hvert for få til at innbyggerne kan få levert de tjenester som er forventet. Vi har hatt lav arbeidsledighet i kommunen i mange år, og i Nordland og Tjeldsund fortsetter denne positive trenden. I landet for øvrig er det ei utfordring at ledigheten stiger. Diskusjonen om hvordan NAV skal være i framtida, oppgaver, myndige NAV kontor, beliggenhet, kompetanse og organisering er tema. Dette vil bli agendaen i 2016 på partnerskapsmøter og ellers internt i NAV. I vårt kontor er vi 4 godt voksne ansatte, noe som medfører at vi har ekstra ferie og fridager. Det medfører at de 2 «ungdommene» får en større belastning, og av sikkerhetshensyn må vi alltid være to på jobb når kontoret er åpent for publikum. Videre er vold og trusler et tema som vi også må ta inn over oss at vi kommer i befatning med. 9.2 Tjeldsund omsorgssenter Tjeldsund omsorgssenter ligger på Fjelldal og er beregnet på dem som har et døgnkontinuerlig pleie/tilsynsbehov og som har vanskeligheter med å få dekket sitt daglige behov for pleie gjennom de hjemmebaserte tjenestene, men som heller ikke har behov for opphold i sykehus. Målsettingen er at brukerne skal få praktisk hjelp som er tilpasset aktuelt behov. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Økonomiske data viser at Tjeldsund omsorgssenter i flere år har brukt mer penger enn det som har vært budsjettert. For 2015 har gapet mellom budsjett og regnskap økt. For 2015 er overforbruket i all hovedsak knyttet til lønnskostnader og utgjør nærmere kroner. Øvrige poster med overforbruk er pasientrelaterte. Årsaken til dette er et høyere antall sykehjemsplasser enn budsjettert, da vi er pliktig til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset gjennom samhandlingsreformen. Med bakgrunn i dette har vi også mottatt nærmere kroner mer i vederlagstrekk for opphold på institusjon enn budsjettert. Nøkkeltall Antall plasser Plasser skjermet enhet Antall langtidsplasser Antall korttidsplasser Side 54 av 64

55 Omsorgssenteret har helt siden åpningen hatt et overbelegg på 2-4 pasienter. Samhandlingsreformen som startet i 2012 har hatt stor betydning. Etter at denne kom, har kommunen plikt på seg til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1, i stedet for 10 dager som det har vært tidligere. Dette gir kommunen økte kostnader. Etter samarbeidsavtalen med Helsehuset har antall korttidsdøgn blitt noe redusert. Viktige hendelser og resultater i 2015 Omsorgssenteret har fått oppgradering av kjøkkenavdelingen, noe som letter arbeidet i forhold til håndtering av mat. Ansatte har deltatt i flere e-kurs i regi av info consensus, noe som hever kompetansen til de ansatte. Fokus på rutinebeskrivelser, systemer og samhandling gjør at tjenesten blir bedre for pasientene og gir de ansatte en bedre forutsetning for å gi riktig hjelp til rett tid. Framtidige utfordringer Utfordringen for sykehjemmet er å rekruttere og beholde sykepleiere. Det er en del frafall av sykepleiere til andre kommuner som har bedre lønnsordninger og færre helger i turnusen. Vi ser også en økning av personlige forhandlinger i forhold til lønn for å beholde arbeidstakere. 9.3 Åpen omsorg Åpen omsorg inkluderer hjemmesykepleie, hjemmehjelp, miljøtjeneste, ergoterapi, helsesøster og psykiatrisk sykepleie. Helsesøster og psykiatrisk sykepleier ligger under helse- og omsorgssjef, men tas med i denne rapporten. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Økonomiske data viser at åpen omsorg har et betydelig mindreforbruk på i overkant av 1 million kroner. Årsaken er i all hovedsak knyttet til lønn og sosiale utgifter som ligger vel kr under budsjett. Nøkkeltall Antall brukere i hjemmesykepleien Antall brukere hjemmehjelp Antall trygghetsalarmer Antall matombringing (porsjoner mnd.) Antall psykiatribrukere Side 55 av 64

56 Viktige hendelser og resultater i 2015 Åpen omsorg har et variabelt pasientgrunnlag, men har på tross av perioder med mange brukere klart å holde seg til budsjettert bemanning. Framtidige utfordringer På grunn av nye og utfordrende oppgaver ser man at behovet for høgskoleutdannede pleiere vil være en utfordring å rekruttere i alle stillinger tiltenkt disse. 9.4 Barneverntjenesten Tjenester og oppgaver Barnevern er en kommunal oppgave, og skal bistå barn og familier slik at barn og unge sikres omsorg, trygghet, gode levekår og utviklingsmuligheter. Barneverntjenesten er felles for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune, med Evenes som vertskommune. Ingrid Iversen er leder for barneverntjenesten. Barneverntjenesten er med i et effektiviseringsnettverk i regi av KS. I den forbindelse holder de på med en tjenesteanalyse som vil være ferdig i juni Den tar for seg tjenesten sett i forhold til befolkning. En skal forsøke å forstå hvorfor vår tjeneste ser ut som den gjør. Den består av tre deler; ressursanalyse, kvalitetsanalyse og vurdering av resultateffektivitet. Denne vil bli fremlagt for kommunestyrene i ETS. Det er i denne forbindelse utarbeidet en rapporterings mal for barnevern som de respektive kommunene vil få oversendt jevnlig så snart denne er på plass. Barneverntjenesten deltar i et tverrfaglig forum hvor vi sammen med andre kommunale tjenester i ETS skal se på ulike modeller innenfor samhandling og tverrfaglig samarbeid. Det skal utarbeides et forslag til en modell for ETS, som skal legges fram for et felles kommunestyre. I Tjeldsund har en i dag to tilbud til veiledning fra tverrfaglig råd; TVT i regi av PPT og veiledning fra BUP. Vi har som mål om å etablere et «Familiens hus» i ETS. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Kostnader knyttet til barnevern har de seneste årene hatt en kraftig økning. For 2015 er det største overforbruket på betaling til andre kommuner, med et merforbruk på kr ,- i forhold til budsjett samt konsulenttjenester og juridisk bistand knyttet til barn som barnevernet har omsorgen for med et merforbruk på vel kr ,- også her. Fosterhjemsgodtgjøringen ligger også over budsjett. Tjeldsund kommune mottok 1,2 millioner kroner i skjønnsmidler for 2015 knyttet til drift av barneverntjenesten. Disse skjønnsmidlene ligger i rammetilskuddet, og er derfor ikke inntektsført under barnevern. Dersom en tar skjønnsmidlene med i beregningen, ligger barneverntjenesten innenfor sitt budsjett. Side 56 av 64

57 Viktige hendelser og resultater i var preget av at en holdt på å samkjøre to tjenester til en. Dette tar tid når det samtidig skal jobbes med saker. Barneverntjenesten opplever at situasjonen nå er bedre og at klientantallet er stabilt. Innbyggerne i Tjeldsund tilbys et godt tilbud fra barneverntjenesten, og sammenslåingen har bidratt til et stabilt og godt tjenestetilbud for brukerne. Nøkkeltall - KOSTRA Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere ,4 2,3 3,5 - år Andel barn med barnevernstiltak ift. antall 7,1 6,5 6,6 5,7 innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Netto driftsutgifter per innbygger Kr Kr Kr Kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Kr Kr Kr Kr Framtidige utfordringer Barneverntjenesten må jobbe for å få til et stabilt og godt samarbeid mellom instansene. Det oppleves i dag at samhandlingen er bedre enn den var ved sammenslåing, men at avstand til andre tjenester byr på utfordringer for uformell kontakt mellom tjenestene. Barnevern medfører stor kostnadsrisiko, da det er umulig å forutse hvilke kostnader som vil komme her. Noen år kan en ha stabile kostnader, mens et annet år kan kostnadene skyte i været. Dette er utfordringer som gjør arbeidet med budsjettarbeidet uforutsigbart. Barnevern er også krevende for de som jobber med det. Et stort arbeidspress og krevende oppgaver, der det er familiers fremtid en arbeider med, og en bør være sikker på at de riktige avgjørelser blir tatt. 9.5 Legetjenesten Fastlegeordningen gir alle innbyggere rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Tjeldsund kommune har felles legedistrikt med Evenes og Skånland kommune. Dette innebærer alle tre kommunene har ett felles legesenter, ETS medisinske senter på Evenskjer. Barbro Hætta er kommuneoverlege. ETS medisinske senter er som nevnt et interkommunalt legekontor for ETS-kommunene med til sammen 9 leger, derav seks fastleger, to turnusleger og felles kommuneoverlege som skal betjene en befolkning på ca innbyggere. Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett Kr Kr Kr Side 57 av 64

58 Legetjenesten har et merforbruk på vel kroner i Dette har bakgrunn i nye avtaler inngått med Harstad kommune vedrørende nødnett og legevaktsentral. Disse er innarbeidet i budsjett for Viktige hendelser og resultater i var et bra år der vi kom over fra en oppstartsfase til en mer driftsfase. Det har vært et kontinuerlig arbeid med å lage rutiner og sikre god drift. Legesenteret fungerer bra og vi opplever at ansatte og pasienter er fornøyde. Faglig har vi hatt fokus på akuttmedisin, hatt fagdager og kurs med fokus på å heve akuttmedisinkompetansen for alle faggrupper. Det planlegges oppstart av regelmessig samtrening mellom ambulansen og legekontoret. Administrativt har det gått en del ressurser med til arbeidet med NOU om prehospital medisin, «Først og fremst» der kommunelegen har deltatt. NOU ble presentert 4.desember Det har også pågått et stort arbeid i ETS for å kartlegge folkehelsen i ETS. Kommunelegen og legesenteret generelt har brukt mye tid i 2015 på å skape relasjoner og rutiner med naturlige samarbeidspartnere i de tre kommunene. I tillegg har det vært jobbet med å etablere permanente samarbeidsarenaer med helsesøstrene, og i forhold til etablering av Forebyggende forum for barn og unge i ETS. Det har vært arbeidet med det nasjonale nødnettet som ble planlagt i 2015 men etablert 23.februar 2016, samt planleggingen og etableringen av KAD senger fra 1.juli Side 58 av 64

59 10. Plan og utvikling / drift og vedlikehold Tjenester og oppgaver Plan og utviklingsavdelingen drives i et samarbeid mellom Evenes og Tjeldsund kommune etter kommunelovens 28 - vertskommunemodellen, med Tjeldsund som vertskommune. Ole-Øystein Lindebø er leder for avdelingen. Plan og utviklingsavdelingen har 68 ansatte fordelt på følgende ansvarsområder: Bygg- og delingssak, matrikkel Kart og planavdeling Landbruk og skog Miljø og viltforvaltning Vei Vann og avløp Renovasjon Kommunale bygg og eiendommer Brann og redningsvesen, kommunal beredskap Kommunalt oljevernberedskap Havn Administrasjon I Brann og redningsvesenet er det 16 deltidsansatte brannmenn i Evenes og 16 brannmenn i Tjeldsund, samt 6 i depotstyrken i Kongsvik, til sammen 38 brannmenn på deltid. Vi har et samarbeid med Forsvaret om drift av brannstasjonen i Tjeldsund. Brannmester på ROS er også varabrannsjef i Evenes og Tjeldsund. Vi fikk egen brannsjef i 60 % stilling fra Side 59 av 64

60 Økonomi Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsutgifter Kr Kr Kr Driftsinntekter Kr Kr Kr Netto driftsutgifter Kr Kr Kr Avvik fra budsjett (1B) Kr Kr Kr Plan og utviklingsavdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett for Dette skyldes samlet sett et mindre forbruk på enkelte ansvarsområder, samt at vi har fått inn mer inntekter på flere ansvarsområder enn budsjettert. Hvis man ser bort fra selvkostområdene gikk driften tilnærmet i balanse. PLU har hatt merforbruk på følgende områder: 6100 Oppmåling/byggesak: Merforbruk på kr ,- på grunn av reduserte inntekter oppmålingsgebyr Vannverk: På grunn av mange ekstraordinære hendelser har det vært betydelige ekstrautgifter til materiell og overtid på mannskap. Blant annet brudd på sjøledning til Kongsvik. Dette dekkes inn av selvkostfond og gebyrer. Side 60 av 64