Tjeldsund kommune Årsmelding 2016

Transkript

1 Tjeldsund kommune Årsmelding 2016 Foto: Jan-Espen Solvang Side 1 av 70

2 Innhold 1. Rådmannens kommentar Befolkningsutvikling Organisering Kommunens ansatte Styringssystemet og organisasjonsutvikling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kommunereformen Økonomi Kommuneregnskapet Regnskap Tjeldsund kommune Nøkkeltall Politisk styring Sentraladministrasjonen Oppvekstavdelingen Barne- og ungdomsarbeid Folkehelse Voksenopplæring Barnehager Skoler Kultur Bibliotek Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Prosjekter Helse og omsorgsavdelingen NAV Tjeldsund omsorgssenter Åpen omsorg Barneverntjenesten Legetjenesten Plan og utvikling / drift og vedlikehold Tidspunkt for regnskapsbehandling Side 2 av 70

3 1. Rådmannens kommentar Rådmannen vil med dette presentere årsmeldingen for Denne er ment å gi et innblikk i kommunens virksomhet. Vi har lagt bak oss et innholdsrikt og krevende år. Krevende fordi utgiftsnivået er for høyt. Innholdsrikt fordi det har skjedd mye på flere av kommunens områder. Blant annet er vi i gang med bygging av ny skole og det har vært et omfattende arbeid i forbindelse med kommunereformen. Årsmeldingen 2016 for Tjeldsund kommune gir en samlet oversikt over økonomiske og faglige resultater i året som ligger bak oss. Årsregnskapet gir den totale oversikt over anvendelsen av kommunens midler og inneholder alle de obligatoriske elementene som kreves i Kommunelovens 48, samt revisorberetning. Årsmeldingen gir på sin side en oversikt over kommunens drift i de ulike tjenesteenhetene. Kommunestyret har det overordnede og endelige ansvar for utviklingen i kommunen. Rådmannen som leder av kommunens administrasjon, har som sin hovedoppgave å framskaffe de opplysninger og data som er nødvendige og relevante, og å presentere disse på en måte som setter politiske beslutningsnivåer best mulig i stand til å fatte vedtak i tråd med politiske planer og prioriteringer. Når vedtak er fattet, tilligger det rådmannen å iverksette vedtakene innenfor de rammer og retningslinjer som politisk myndighet har fastsatt. Tjeldsund kommune har nådde med knapp margin sine målsettinger i Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på nærmere kr ,-. Rådmannen er svært tilfreds med at resultatet peker i positiv retning. Det vil fortsatt bli tøffe utfordringer fremover. Tjeldsund kommune må forvalte ressursene godt for å drive i balanse når effektene av større lånebelastning slår inn. Det vil alltid være slik at kommunen ikke kan opprettholde et driftsnivå som overstiger de rammer kommunen har. Men det er heller ikke noe mål for en kommune og ikke bruke de ressurser som står til disposisjon. Kommunens økonomiske reserver i form av disposisjonsfond og ubundet investeringsfond er lave. Disposisjonsfondet vil etter behandlingen av regnskapet være på beskjedne kr. 2,6 millioner som utgjør 1,9 % av driftsinntektene, forutsatt at kommunestyret vedtar å disponere det regnskapsmessige overskuddet fra 2016 på kr ,- med avsetning til disposisjonsfond. Videre har vi et ubundet investeringsfond på kr ,- som utgjør 0,26 % av driftsinntektene. Målsettingen fremover må være å bygge opp et disposisjonsfond på om lag kr. 7 millioner, noe som vil tilsvare ca. 5 % av driftsinntektene. I tillegg bør kommunen til enhver tid sørge for også å ha et ubundet investeringsfond av om lag samme størrelse. Disposisjonsfondet vil utgjøre en buffer, først og fremst for driften, men kan også benyttes til å finansiere investeringer. Det ubundne investeringsfondet kan kun benyttes til investeringer. Kommunen benytter Statens Pensjonskasse og KLP som sine pensjonskasser og er medeier i Hålogaland Kraft AS. Kapitaltilførsel til disse selskapene kan kun skje ved bruk av fondsmidler eller overføring fra drift, da det ikke er låneadgang til dette formålet. Lønnsutgiftene utgjør 64 % av kommunens utgifter og regnskapet viser at aktivitetsnivået er under kontroll. Vi har hatt noe høyere kostnader knyttet til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert, men dersom en ser refusjon i sammenheng med lønnsutgiftene, ligger kommunen godt innenfor budsjett når det kommer til disse postene. Side 3 av 70

4 Inntektsveksten for 2016 er på 5,2 % mens vi har hatt en økning i utgiftene på 2,5 %, noe som indikerer at kommunen har hatt en bedre utvikling enn i Skal den økonomiske stillingen kunne forbedres, må inntektene økes ytterligere og kostnadene reduseres. Målet er å øke resultatet år for år til kommunen når 1,75 % i netto driftsresultat slik Fylkesmannen i kraft av tilsynsmyndighet setter som norm. Resultatene i 2016 viser at kommunen har kontroll på økonomien. Det er balanse og overskudd i årets regnskap, men det vil fortsatt være trange økonomiske rammer de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunens økonomiske inntektsnivå. Både i 2017 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Dette gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre og dårligere tilbud. Kommunen må derfor ha ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Vi kan ikke slappe av, og må være innstilt på tøffe utfordringer framover. Det ytes mange gode tjenester i kommuneorganisasjonen, og det drives mye godt utviklingsarbeid i kommunens sektorer. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. Årets økonomiske resultat er slik at det kreves nøkternhet fremover både vedrørende drift og investeringer. Vi må ha spesielt fokus på å kontrollere aktivitetsveksten og håndtere krysspresset mellom behov og forventninger i lokalsamfunnet og hva en kommuneorganisasjon kan klare å yte. Kommunen må sette seg et mål om å oppnå en sunn kommuneøkonomi, og det må målrettet innsats og budsjettdisiplin til på alle hold for å klare å oppnå dette. Gjennom å ha et godt samarbeid og en god dialog mellom befolkning, folkevalgte og engasjerte ansatte er det god grunn til å tro at vi vil håndtere disse utfordringene. Kommunestyret har utarbeidet kommunens visjon og fastsatt hovedmål. Hovedutfordringen for arbeidet i kommunen må fortsette å ligge i å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling. Sentralt i dette arbeidet må stå: Arbeide for økt bolyst i kommunen for å rekruttere og beholde innbyggere og iverksette tiltak som skaper trygghet og trivsel for innbyggerne og ansatte samtidig som det opprettholdes balanse mellom kommunens inntekter og utgifter. Fra kommunens visjon og hovedmålsettinger refereres: «Kommunens utvikling skal sikres gjennom bredt politisk engasjement, sunn kommuneøkonomi og en målstyrt og motivert medarbeiderstab.» Tillit og respekt i samarbeidet mellom administrasjonen og politisk myndighet vil være avgjørende viktig i våre felles bestrebelser for å nå målet om en bedre kommune å bo og virke i for alle kommunens innbyggere. Ryddig og framtidsrettet økonomi og en aktiv personalpolitikk vil være viktige nøkler for slik måloppnåelse. Det er viktig å påpeke at en årsrapport først og fremst er et historisk dokument, og må oppfattes som en sammenfatning av kommunens utvikling i Samtidig kan det være nyttig å dvele ved viktige utviklingstrekk i vårt lokalsamfunn. Er det mulig å spore, at man gjennom de beslutninger som er gjort har ført kommunen og samfunnet videre i en riktig retning? Har kommunestyret greid å bidra til en modernisering av samfunn og organisasjon? Side 4 av 70

5 Kommunen har fortsatt ikke balanse mellom inntekter og utgifter selv om regnskapet viser et lite regnskapsmessig overskudd i Utfordringen fremover blir å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter uten å redusere kommunens tjenestetilbud vesentlig. Side 5 av 70

6 2. Befolkningsutvikling Befolkning per Tjeldsund kommune har vært inne i en negativ trend over flere år når det kommer til folketall. Ved inngangen til 2017 har kommunen 1252 innbyggere. Dette er 31 færre enn ved siste årsskifte. Hovedårsaken til nedgangen i folketall er en negativ netto innflytting. Befolkningsnedgangen i 2016 var på 2,4 %. Folketallet i landet vokste til sammenligning med 0,9 %. Dette forteller at utviklingen i Tjeldsund ligger langt under nasjonal utvikling for Folketall per. 1.januar Aldersgrupper år år år år år år år år år år og eldre Total Endringer i 2016 Kommune Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folketilvekst Folkemengde Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Harstad Kvæfjord Skånland Side 6 av 70

7 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Folketallet i Tjeldsund kommune har blitt kraftig redusert siden år Befolkningsnedgangen er den største trusselen mot at kommunen kan levere god forvaltnings- og tjenesteproduksjon til kommunens innbyggere. For 2016 har folketallet blitt redusert fra 1283 innbyggere per 1.januar til 1252 innbyggere 31.desember år 6-15 år år 67 år og eldre Prognosene for årene fremover viser en reduksjon i antall innbyggere. Antall eldre vil øke noe, mens antall barn og unge vil ha en liten nedgang. Den største nedgangen finner vi blant voksne i yrkesaktiv alder. I dette perspektivet er det viktig at vi som kommuneorganisasjon og innbygger sammen «framsnakker» kommunen vår, slik at folk ønsker å bosette seg her. Folketallsutviklingen speiler normalt usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet i vårt sysselsettingsområde. Side 7 av 70

8 Utviklingen knyttet til Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord har vært positiv med tanke på sysselsetting og investering. Som landets mest forsvars-avhengige kommune der forsvarets virksomhet fremdeles representeres ca. 40 % av skattegrunnlaget, er det avgjørende viktig at forsvarets posisjon i sysselsettings- og bosettingsbildet bevares og utvikles. Kommunens arbeid med å framstå og oppfattes som en god vertskommune må aktivt videreføres. Det må ryddes nødvendig økonomisk handlingsrom til framtidsrettet satsing for å kunne nyttiggjøre utviklingsmuligheter som skapes gjennom aktivitetene knyttet til blant annet Brannskolen, Forsvaret og Sigma Nord, herunder i nødvendig grad å kunne kompensere/forskuttere for manglende infrastruktur det tilligger andre samfunnsnivåer å etablere og drive. Økt bosetting i kommunen er et overordnet mål for å trygge kommunens framtid og utvikling. At hele kommuneorganisasjonen tar et samlet ansvar for tilrettelegging for å øke bolysten i kommunen vil være avgjørende for kommunens framtid både som en trygg og god arbeidsplass og som produsent av riktige og etterspurte tjenester til befolkningen. Arbeidsledighet ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Tjeldsund Nordland Hele landet 1,0 % 0,5 % 0,0 % Tjeldsund kommune har en lavere arbeidsledighet enn både Nordland fylke og resten av landet. Arbeidsledigheten har det siste året gått ned og vi har ifølge NAV en arbeidsledighet på 1,2 % for Side 8 av 70

9 3. Organisering Organisasjonskart Side 9 av 70

10 3.1 Kommunens ansatte Ansatte i Tjeldsund kommune Avtalte årsverk Antall sysselsatte I 2016 var det i ifølge KOSTRA 194 ansatte fordelt på 137 årsverk. KOSTRA-tallene baserer seg på hvor mange som til enhver tid er innmeldt i arbeidstakerregisteret, og innbefatter også vikarer. Tallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall Antall ansatte 165 Andel kvinner 70,4 % Andel menn 29,6 % En rapport fra kommunens systemer viser at kommunen har 165 ansatte med faste stillingshjemler fordelt på 126,8 årsverk per Likestilling I henhold til kommunelovens 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden gjeldende likestilling i kommunen. Redegjøringen skal omhandle iverksatte eller planlagte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Tjeldsund kommune har som andre kommuner, skeiv fordeling av kvinner og menn innen flere yrkesgrupper. Innen helse/omsorg, barnehage og skole har vi overvekt av kvinner og i teknisk er det overvekt av menn. I mellomlederstillinger er det flere kvinner enn menn, og det samme gjelder den administrative toppledelsen. Det ble i 2016 ikke iverksatt tiltak med spesielt sikte på å fremme likestilling i kommunen, men likestilling praktiseres i hverdagen samt i arbeidet med lønnspolitisk plan. Side 10 av 70

11 Seniorpolitisk plan Tjeldsund kommune har en livsfasepolitikk som har til oppgave å forebygge tidlig avgang blant eldre arbeidstakere. Det er da spesielt lagt til grunn at Tjeldsund kommune skal ha ordninger som motiverer arbeidstakere til å fortsette i arbeidet sitt i kommunen fram til pensjonsalder. Dette fordi seniorer ofte besitter lang erfaringskompetanse. Vi opplever at stadig flere eldre arbeidstakere benytter seg av denne ordningen, noe vi ser på som positivt for kommunen. I 2016 ble denne planen endret, slik at muligheten for 20 % redusert arbeidstid med full lønn ble fjernet, men at de som hadde hatt redusert arbeidstid kunne gå over på tiltaket med et seniortillegg på kr ,- årlig fra fylte 62 år. Folkehelse Folkehelse er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Tjeldsund kommune har en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid i kommunen. Det er fattet politisk vedtak om at folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet. Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og tiltak. Etikk Tjeldsund kommune etterstreber å holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Tjeldsund kommune har i 2016 ikke fått på plass oppdaterte etiske retningslinjer for kommunen, men planlegger å få dette på plass i løpet av Diskriminering Tjeldsund kommune skal ha aktiv holdning til de samfunnsmessige utfordringene med vern mot diskriminering i arbeidslivet. Alle innbyggere i Tjeldsund kommune skal kunne være hele mennesker, få lov til å dele alle sine opplevelser, erfaringer og hverdag med venner, familie og arbeidskollegaer. Kommunen skal bidra til å sikre gode levekår og likeverdige tjenester. Både for skole, fritidsorganisasjoner og andre som har kontakt med ungdom hver dag, er det viktig å være klar over problemstillingen og tilrettelegge for positive holdninger, fleksible ordninger og igangsette tiltak der det viser seg nødvendig. 3.2 Styringssystemet og organisasjonsutvikling KOSTRA-nøkkeltall De ureviderte KOSTRA-tallene for 2016 er publisert. Tjeldsund kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 5 fra SSB. Gruppe 5 består av 40 små kommuner over hele landet. I årsberetningen sammenlignes derfor Tjeldsund med gruppe 5 angående KOSTRA-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 5 er, Vevelstad, Steigen, Tjeldsund, Evenes, Værøy, Flakstad, Bø, Tranøy og Lyngen. Side 11 av 70

12 Internkontroll I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen redegjøre for internkontrollen i kommunen. Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret. Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjent er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varierer i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten. 2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter. 3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. 4. Fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift. 5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt. 6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig. 7. Utarbeide og iverksette rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsett i eller i medhold av lovgivningen. 8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av interkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmuligheter finner få avvik i systemrevisjoner. Tjeldsund kommune har i 2016 ikke satt i verk spesielle tiltak for å bedre internkontrollen i kommunen. Vi er en liten og oversiktlig kommune og gjennomfører flere tiltak fortløpende. Det planlegges en gjennomgang og oppdatering av rutiner/prosedyrer i 2017 for å sikre en betryggende kontroll. Side 12 av 70

13 4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten Tjeldsund kommune benytter Harstad Bedriftshelsetjeneste AS. Inkluderende arbeidsliv Tjeldsund kommune er IA-bedrift som innebærer stort fokus på riktig oppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tjeldsund kommune har også i dette arbeidet vært nøye med ikke å redusere eller dele opp stillinger som et permanent tiltak. Dette for å sikre at man oppnår mest mulig hele stillinger, som igjen gir bedre forutsetning for gode arbeidsforhold og god rekrutteringspolitikk. Sykefravær Sykefravær Tjeldsund kommune Figuren viser sykefraværet i Tjeldsund kommune i perioden Gjennomsnittlig sykefravær for kommunen var i 2016 på 8,1 %, en reduksjon på 0,3 % -poeng fra Kommunen har jobbet hardt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten gjennom året, og det ser ut til å ha hatt effekt. Det vil bli jobbet kontinuerlig for å redusere sykefraværet i kommunen også fremover. Side 13 av 70

14 Lengde på fravær 1-8 dager 1,6 1,4 1,5 1,4 1,4 1, dager 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 >17 dager 6,7 8,1 9,2 4,6 6,4 6,2 Sum 8,9 10,1 11,2 6,7 8,4 8,1 Tabellen viser fordeling langtids og korttids sykefravær i Tjeldsund kommune i periode Som en kan se ut fra tabellen, er det fortsatt langtidsfravær som utgjør størstedelen av sykefraværet i kommunen, men korttidsfraværet holder seg stabilt. I oversikten er det ikke inkludert fravær som skyldes barns sykdom, foreldrepermisjon, velferdspermisjon og annet fravær. Side 14 av 70

15 5. Kommunereformen Målsetning med kommunereformen Det er 50 år siden forrige kommunereform. Siden den gang har kommunene fått flere og mer komplekse velferdsoppgaver. For at kommunene skal kunne stå bedre rustet til å håndtere oppgavene de har i dag, samtidig som de har kraft til å møte morgendagens utfordringer, har regjeringen tatt initiativ til en ny kommunereform. Stortinget ga 18.juni 2014 sin tilslutning til å gjennomføre reformen. Alle landets kommuner ble samme høst bedt om å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter for å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Målene med kommunereformen er Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunereformen i Tjeldsund I Tjeldsund kommune har det vært jobbet med 4 alternativer; Sammenslåing med Narvik Ny ETS-kommune Harstad med/flere Egen kommune Narvik-alternativet forsvant tidlig i prosessen, og vi sto igjen med tre alternativer. Det har vært gjort et omfattende arbeid, og 30.mai 2016 ble det gjennomført en lokal folkeavstemming. Det ble i kommunestyret 24.juni 2016 vedtatt at Tjeldsund kommune skulle slå seg sammen med Evenes og Skånland fra 1.januar Imidlertid valgte Evenes at de skulle stå alene, slik at muligheten for en ny ETS-kommune falt. I forkant av den lokale folkeavstemmingen mottok kommunen et innbyggerinitiativ fra Hinnøysiden av kommunen, hvor denne delen av kommunen ønsket å gå mot Harstad dersom ikke resten av kommunen valgte samme alternativ. Dette innbyggerinitiativet er nevnt i fylkesmannens tilrådning, hvor fylkesmannen sier at de ikke vil tilrå at innbyggerinitiativene følges opp uten at det finnes en løsning for resterende del av Tjeldsund. I kommunestyret 14.desember 2016 ble det vedtatt at Tjeldsund kommune skal slå seg sammen med Skånland kommune, hvor Skånland kommune har likelydende vedtak. Det avventes nå Stortingets avgjørelse i saken. Side 15 av 70

16 6. Økonomi 5.1 Kommuneregnskapet Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens økonomiske fundament baserer seg på følgende inntekter: Frie inntekter: Sum statlige rammeoverføringer Skatt Egeninntekter: Egenandeler Avgifter Husleier Sykepenger Etc. Mer enn 80 % av sysselsettingen i kommunen finner en innenfor offentlig virksomhet statlig, fylkeskommunal og kommunal tjenesteproduksjon. Statlige rammeoverføringer fastsettes av Stortinget og kan ikke påvirkes av kommunen annet enn ved tiltak som endrer folketallet, og/eller alderssammensetningen i befolkningen. Befolkningsutviklingen er det styrende kriterium for statlige rammeoverføringer. Folketallsutvikling 2009 til 2017 År Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises blant annet for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over kr ,- og med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Side 16 av 70

17 Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på avdelingsnivå med avviksforklaring. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27-28, hvor Tjeldsund kommune er vertskommune (NAV Evenes og Tjeldsund og Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund), er med som en del av Tjeldsund kommunes regnskap. Det vises til årsregnskapet og noter når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. Årshjul Budsjett og økonomiplan Desember Januar Februar Frist årsoppgjør regnskap Framlegg budsjettforslag til formannskap November Mars Frist årsmelding Kvartalsrapportering Oktober April Kvartalsrapportering Budsjettarbeid starter September Mai Revidert nasjonalbudsjett Kvartalsrapportering August Juli Juni Regnskapsbehandling kommunestyret 5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2016 Tjeldsund kommunes regnskap er gjort opp med et mindreforbruk på kr ,-. Selvkostområdene er gjort opp mot fond. I resultatet ligger det et negativt premieavvik på kr. 2,5 millioner. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr. 17,4 millioner som skal utgiftsføres over til sammen 14 år. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Tjeldsund kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble kr. 1,3 millioner og kommunelovens krav er derfor ikke oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 1,75 %. For 2016 var det opprinnelig budsjettert med et resultat -2,1 Side 17 av 70

18 %. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene endte for 2016 på 0,94 % noe som er bedre enn tidligere år, men fortsatt under anbefalingen fra KRD/KS. Side 18 av 70

19 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Reg. Oppr. Regnskap budsj. budsj. Regnskap Avvik Tekst Skatt på inntekt/ formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst fin. instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjon og andre finansutg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekning av tidligere års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto Avsetning Overført til investeringsregnskapet Til Fordeling Drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 19 av 70

20 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A) Fordelt slik: Område: Politisk styring Reserverte tilleggsbevilgninger Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Kirken Næringsarbeid Plan- og utvikling Drift/vedlikehold Skatt/rammetilskudd/intern finansiering T O T A L T Regnskapsskjema 1B skal vise den faktiske fordelingen av beløpet sum fordelt til drift i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise de totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten. Området næringsarbeid har i følge skjema 1B en merinntekt på 1,5 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er at vi har mottatt kommunalt næringstilskudd fra fylkeskommunen for både 2015 og 2016 på kr ,-. Dette er avsatt til næringsfond. Det var også budsjettert med bruk av næringsfond i forbindelse med bredbåndsutbyggingen i Ramsund. Her ble kostnaden lavere enn budsjettert, og det ble derfor ikke nødvendig å bruke disse midlene. På området skatt/rammetilskudd/intern finansiering har vi en mindreinntekt på kr ,- i forhold til budsjett. Bakgrunnen for denne mindreinntekten skyldes i all hovedsak at årets premieavvik ble kr ,- lavere enn budsjettert. Vi har også betalt nærmere 1 million kroner mer i avdrag på lån samtidig som renteutgiftene ligger kr ,- under budsjett. Vi har også mottatt kr ,- mer i skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Øvrige poster vil bli kommentert i egne avsnitt. Side 20 av 70

21 Økonomisk oversikt drift Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Avvik Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 0 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og a. fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum Eksterne finansutgifter Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter int. finanstransaksjoner Side 21 av 70

22 Hovedtrekkene i Tjeldsund kommunes økonomiske utvikling i 2016 Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på kr ,-. I 2016 økte driftsinntektene med 1,8 %, mens driftsutgiftene økte med 0,75 %. Skatteinngangen var kr ,- over budsjett for 2016, og kr ,- høyere enn Overføringer med krav til motytelse ligger kr. 7,5 millioner over budsjett, og har økt med kr. 2,5 millioner fra Eiendomsskatt på verker og bruk ga en nettoinntekt på kr ,-, samme som for Statlige overføringer ligger under på budsjett for Rammetilskuddet ble økt med kr ,-, og andre statlige overføringer redusert med kr ,- fra 2015, totalt ca. kr ,- under budsjett for Sum finansutgifter er kr ,- høyere enn budsjettert. I forhold til 2015 er sum finansutgifter redusert med kr ,-. Lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter har fra 2015 til 2016 økt med 0,4 % eller kr ,-. Driftsinntekter Driftsinntektene endte på kr. 139,5 millioner. Dette er kr. 7,3 millioner mer enn budsjettert. Merinntektene har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på overføringer med krav til motytelse med kr. 7,5 millioner, som i hovedsak dreier seg om sykelønnsrefusjon og refusjon fra fylkeskommunen. Rammetilskudd og skatteinntekter ligger nærmere kr. 1 million over budsjett. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på i underkant av kr ,- Andre statlige overføringer ligger kr. 1,3 millioner under budsjett. For en stor del av kommunens egeninntekter er det klare begrensninger. Det er lovbestemt at alle kommunens samlede utgifter til renovasjon skal være selvfinansiert, og dekkes inn over renovasjonsavgiften. Tjeldsund kommune har selv fastsatt at utgifter til vann og avløpsanlegg, samt feiing også skal være selvfinansiert og dekkes inn av gebyr for disse tjenestene. Staten fastsetter også øvre grenser for egenbetalingssatser for helse og omsorgstjenester. Staten setter krav om økning i kommunens egeninntekter ved hvert statsbudsjett. De siste årene har kravet vært en inntektsvekst på 3 % 4 % - det vil si at kommunale avgifter og egenbetalinger forutsettes å øke i gjennomsnitt med netto 3,5 %. Den beregnede inntektsøkningen for kommunen er allerede fratrukket i den økonomiske rammen som tildeles kommunene. Prisreguleres kommunale tjenester lavere enn Statens forutsetning, så anses det å være et lokalpolitisk valg som i sin helhet må finansieres utenfor statlige overføringer. Statens overordnede styring av kommuneøkonomien medfører at kommunestyret reelle påvirkning på kommunens inntekter i realiteten begrenses til å innføre prisøkninger på kommunale egenbetalingsordninger som ligger over den generelle prisstigning og/eller å innføre generell eiendomsskatt. MVA kompensasjon generert i investeringsregnskapet ble fra og med 2014 i sin helhet anvendt til finansiering i investeringsbudsjettet. Dette medfører at MVA refusjon generert i kapitalbudsjettet ikke kan nyttes i drift. Regnskapsforskriftene sin legalisering av at lånemidler på denne måten kan nyttes i drift, er derved opphørt. MVA kompensasjonsordningen avkrever rettidig og korrekt regnskapsføring og rapportering. MVA kompensasjonen er inntektsført med i alt kr ,-, fordelt med kr ,- på drift og kr ,- på investering. Side 22 av 70

23 Systemendringer som påvirker kommunens drift Endringer i kommunale inntekter kan ikke korrigeres for gjennom budsjettdebatten knyttet til neste års budsjett, men må skje fortløpende gjennom budsjettåret. Dette kombinert med endringer i MVA kompensasjonsordningen, krever at alle regnskapsdata, KOSTRA-data og folketallsdata foreligger korrekt og rettidig slik at de fremstår som gode styringsdata for nødvendige politiske beslutninger. Løpende endringer i rammeoverføringssystemet reduserer ikke dette forhold, snarere tvert i mot. Det er viktig at administrasjonsoppbyggingen i kommunen speiler disse forhold og at alle nivåer i kommunen tar ansvar for å få dette til. Brukerbetalinger kr kr kr kr kr kr kr Tjeldsund kommune hadde i 2016 en reduksjon i brukerbetalingene på kr ,- i forhold til 2015, men en økning på kr ,- i forhold til budsjett. Vi har hatt betydelig økning i inntekten på vederlagstrekk for opphold i institusjon. Dette har sammenheng med at vi gjennom hele året har hatt et overbelegg i forhold til antall pasienter. Vi har hatt en nedgang i betaling for barnehage og SFO. Dette har blant annet sammenheng med færre barn i barnehage, samt at regjeringen har innført redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Dette innebærer at familier som faller inn under kravene kan søke om å få redusert sin månedlige kostnad slik at den står i samsvar med familiens totale inntekt. Skatt I 2007 ble det opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund. De to kommunene ble samordnet i 2012, og kontoret skiftet samtidig navn til Evenes og Tjeldsund Kemnerkontor. Totale ressurser på skatteoppkreverkontoret var i 2015 i snitt 1 stilling, fordelt med 0,5 stillinger på hver av kommunene. Leder for kontoret er skatteoppkrever Anita Aarsund. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8 som utfylles av Instruks for skatteoppkrevere av 8.april Skatteoppkreveren avlegger eget årsregnskap og årsmelding til skattekontoret innen 20.januar hvert år. Skatteregnskapet for 2016 ble avlagt av kommunens skatteoppkrever 13.januar Det avlegges også månedlige regnskapsoppgjør. I tillegg til de oppgaver som følger av skatteregnskapet, ivaretar skatteoppkreveren arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Skatteoppkreveren er dessuten Side 23 av 70

24 forberedende organ til skattekontoret i lempningssaker og i saker som omhandler skatteetatens stilling til frivillig eller tvungen gjeldsordning. Skatteoppkreveren har likeså særnamskompetanse, og kan i kraft av denne blant annet nedlegge utleggstrekk, holde utleggsforretninger samt sende begjæringer om konkurs til Tingretten og begjæring om tvangssalg av eiendeler til namsmannen. Skatt på inntekt og formue kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr År Skatt % vis endring 2007 kr kr ,12 % 2009 kr ,26 % 2010 kr ,75 % 2011 kr ,50 % 2012 kr ,38 % 2013 kr ,33 % 2014 kr ,01 % 2015 kr ,7 % 2016 kr ,9 % Staten fastsetter skattenivået hos skattyterne og bestemmer hvilken andel som skal tilfalle kommunen. Skatteinntektenes samordnes med inntektssystemet og påvirker rammetilskuddet slik at skattenedgang delvis kompenseres gjennom kommunens frie inntekter. Side 24 av 70

25 Innkrevingsresultatene for Tjeldsund kommune var per som følger: Totalt innbet. i MNOK Innbetalt av sum krav (i %) Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbet. av sum krav (i %) regionen Restskatt personlig skatteytere 2,21 95,15 94,80 97,53 96, Arbeidsgiveravgift , , ,88 Forskuddsskatt personlig 3, , ,27 skatteytere 2015 Forskuddstrekk , ,94 Forskuddsskatt upersonlige 0, , ,92 skatteytere 2015 Restskatt upersonlige skatteytere , , ,22 Skatt på verker og bruk kr kr kr kr kr kr kr kr kr Skatt på verker og bruk er utlignet etter 7 promille (maks sats) og utgjør kr ,- i Side 25 av 70

26 Rammetilskudd kr kr kr kr kr kr kr kr kr Rammetilskuddet for 2016 ligger kr ,- over budsjett. Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 0,5% 3,9% 0,7 % 18,7 % 8,7 % 17,2 % Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer 50,3 % Inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde på 50,3 %. Denne er redusert med 1 % fra Overføringer er økt med 1,6 % og andre statlige overføringer redusert med 1 %. Andre salgs- og leieinntekter er redusert med 0,2 %. Side 26 av 70

27 Frie inntekter per innbygger kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tjeldsund KOSTRA gruppe 5 Som det går frem av tabellen ligger Tjeldsund høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. Hovedårsaken til at Tjeldsund ligger høyere, er blant annet Nord-Norge tilskuddet som utgjør kr. 2,1 millioner og småkommunetilskudd på kr. 5,5 millioner. Driftsutgifter Driftsutgiftene endte på kr. 140,1 millioner. Dette er kr. 3,4 millioner mer enn budsjettert. På postene lønnsutgifter og sosiale utgifter har vi et negativt avvik på kr. 1,6 millioner i forhold til budsjett. Disse postene har sin motpost på inntektssiden i form av refusjoner. Vi har også et merforbruk på kr. 2 millioner på kjøp av varer og tjenester som i hovedsak skyldes kommunens kostnader til bredbåndsutbygging i Ramsund. Disse kostnadene har motpost på inntektssiden i form av tilskudd fra fylket. Kommunen har betalt kr ,- i husleie til Tjeldsund boligstiftelse for Budsjettert beløp var kr ,-. Side 27 av 70

28 Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 5 % 4 % 27 % 64 % Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (64 %). Dette er på samme nivå som i Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter kr kr kr kr kr kr kr kr Driftsinntekter Driftsutgifter Figuren viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter de siste fem årene. I 2011 og 2012 var driftsinntektene høyere enn driftsutgiftene, mens i 2013 har driftsutgiftene vært betydelig høyere enn inntekten. For 2014 ble driftskostnadene redusert med vel kr. 3 millioner, og utgiften nærmet seg inntekten. For 2015 økte utgiftene med kr. 2 millioner i forhold til inntektene. For 2016 er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter på nærmere kr ,-. Lønn Lønnsutgiftene utgjør en betydelig del av utgiftene til Tjeldsund kommune. Lønnsutgiftene inkl. sosiale kostnader økte med 0,4 % eller kr ,- fra 2015 til Lønnskostnadene har økt med kr. 1,6 millioner i forhold til budsjett. Hovedårsaken til dette er høyere kostnader til sykevikar enn Side 28 av 70

29 budsjettert. Om en ser lønn og sosiale utgifter i sammenheng med refusjoner fra NAV, er lønnskostnadene kr. 1,5 millioner lavere enn budsjettert. Utvikling lønn kr kr kr kr kr kr kr Refusjon sykepenger kr kr kr kr kr kr kr kr Sykevikar Sykelønnsrefusjon I 2016 har sykelønnsrefusjonen vært høyere enn kostnadene kommunen har hatt til sykevikar inkl. sosiale utgifter. Differansen utgjør i nærmere kr ,-. Dette er en reduksjon på kr ,- fra 2015, og viser at kommunen har vært flinke til å vurdere vikarbruken ved sykefravær. Det ble fra 2014 satt i verk tiltak i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å få ned sykefraværet i kommunen. En ser viktigheten av å fortsette dette arbeidet fremover. Side 29 av 70

30 Pensjon Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Premieavviket Totalt innbetalt premie ble i 2016 kr. 9,5 millioner, som er en økning på 0,8 % fra I tillegg er det brukt kr. 3,5 millioner av premiefondet i Den estimert påløpte pensjonsforpliktelsen er pr på kr. 222 millioner. KLP er den desidert største pensjonsleverandøren med en pensjonsforpliktelse på kr. 200 millioner. Premieavviket for 2016 utgjorde kr ,-. Til sammen er det nå et akkumulert amortisert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr. 17,3 millioner som skal utgiftsføres over 14 år. Side 30 av 70

31 Investeringsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Avvik Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter,utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutg. provisjoner og a. fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/Udisponert Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. I 2016 ble det brukt kr. 28,1 millioner til ulike investeringer i kommunen. Det ble betalt kr ,- i avdrag på kommunens innlån for videre utlån (startlån), og det ble lånt ut kr. 1,8 millioner i Tjeldsund kommune tok opp ordinære lån på kr ,- for investeringer i 2016, samt kr ,- i lån for videre utlån. I tillegg hadde kommunen ubrukte lånemidler på kr. 3,2 millioner til ordinære investeringer og kr. 2,9 millioner i lån til videre utlån. Av dette har kommunen brukt kr. 21,1 millioner. Kommunen har derfor ubrukte lånemidler til investeringer på kr. 10,6 millioner og til videre utlån på kr. 4 millioner. Bakgrunnen for det store avviket på ubrukte lånemidler til investeringer er at det har vært vanskelig å forutse hvor store kostnadene i forbindelse med bygging av skolen ville bli på det Side 31 av 70

32 enkelte år. I tillegg er det en del planlagte investeringer som ikke har blitt gjennomført eller fullført i regnskapsåret, men utsatt til neste år. Det nevnes blant annet: innvendig renovering av Tjeldsund kirke, tomtekjøp, Tjeldodden friluftsområde og diverse avløpsprosjekter. Side 32 av 70