Forelesningsplan. Filtrering i bildedomenet. Filtrering. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesningsplan. Filtrering i bildedomenet. Filtrering. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I."

Transkript

1 Forelesningspln INF30 Digitl bildebehndling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I Andres Kleppe Nboskps-opersjoner Konvolusjon og korrelsjon Lvpssfiltrering og knt-bevring G&W:.6., 3., , deler v 5.3 og «Mtching by correltion» i. F INF Jnur Introduksjon Fritz/Andres Smpling og kvntisering Fritz Februr Geometriske opersjoner Fritz Gråtonempping Fritz Histogrmbserte opersjoner Fritz Nboskps-opersjoner I Andres Mrs Nboskps-opersjoner II Andres Midtveis-repetisjon Fritz/Andres Midtveis-eksmen, Påske, ingen forelesning April Påske, ingen forelesning Fourier I Andres Fourier II Andres Kompresjon og koding I Andres Mi Kompresjon og koding II Andres Segmentering Fritz Morfologi Andres Frgerom og frgebilder Fritz Repetisjon Fritz/Andres Juni Eksmen, (4 timer) F INF30 Filtrering Vi skl se på filtrering i bildedomenet (eng.: sptil domin). Etter påske tr vi filtrering i (det diskrete) Fourier-domenet. Bildedomenet: Domenet der et digitl bilde er representert som en mtrise v piksler. Eksempel: Filtrering i bildedomenet Anvendelsen v en opertor som beregner ut-bildets verdi i hvert piksel ( ved bruk v inn-bildets piksler i et nboskp rundt (. Ut-bilde g( T ( f ( ) Opertor Inn-bilde g( ngir ut-bildets verdi i ( og f( ngir inn-bildets piksler i et nboskp rundt ( 3 3,7,9,7, Filtrering 3,,9,4, F INF Et inn-bilde f (3x3-middelverdifilter, speilende indeksering og bevrt bildestørrelse) 3,3 3,0 3,0 3,3,6,,9 3,7 Ut-bildet g F INF30 4

2 Bruksområder Generelt verktøy for behndling v digitle bilder. Av de mest brukte opersjonene i bildebehndling. Nboskp: Definisjon Filterets nboskp (eng.: neighbourhood) ngir pikslene rundt ( i inn-bildet som opertoren (potensiel benytter. Også klt omegn og omgivelse. Brukes ofte som et ledd i bl..: Bildeforbedring Bildenlyse (spesielt i pre-prosesseringen) Deteksjon v linjer og ndre spesielle strukturer til bl.. å: Fjerne/redusere støy «Forbedre» skrpheten Detektere knter Eksempel: Et sentrert 3x3-nboskp rundt ( og (x+,y+4): ( (x+, y+4) F INF30 5 F INF30 6 Nboskp: I prksis Kvdrter/rektngler er mest vnlig. Av symmetrihensyn er bredden/høyden oftest odde. D er nboskpets senterpunkt i et piksel. Når nnet ikke er spesifisert så er senterpunktet nboskpets origo. Spesiltilfelle: Nboskpet er : T er d en gråtonetrnsform; ny pikselverdi vhenger bre v den gmle pikselverdien i smme pikselposisjon (. Hvis T er lik over hele bildet, hr vi en globl opertor. Hvis nboskpet er større enn, hr vi en lokl opertor (selv om T er posisjons-invrin. Filtreringen klles d en nboskps-opersjon (eng. neighbourhood processing technique). F INF30 7 Nboskp + Opertor = Filter Nboskp: Angir de pikslene rundt ( i inn-bildet som T opererer på. Opertor: Også klt trnsform og lgoritme. Opererer på pikslene i et nboskp. Romlig filter: Nboskp + Opertor Også klt mske, kjerne og bre filter. og vindu, men vi vil bre bruker det om et (muligens ikke-rektngulær delbilde. Mnge filtre kn representeres som en mtrise v vekter eller koeffisienter. 3x3-nboskp /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 3x3-middelverdifilter: Gltter/utsmører/«blurrer» inn-bildet F INF30 8

3 Filter-egenskp: Additivt? Filter-egenskp: Homogent? T ( f( f( ) T ( f( ) T ( f ( ) T ( f ( ) T ( f ( ) T er opertoren f og f er vilkårlige bilder ( er et vilkårlig piksel Hv betyr dette: Hvis vi skl ddere to filtrerte bilder? f ( + f ( ngir bildet f + f sine piksler i et nboskp rundt ( og burde derfor strengt ttt vært skrevet (f + f )( T er opertoren er en vilkårlig konstnt f er et vilkårlig bilde ( er et vilkårlig piksel Hv betyr dette: Hvis vi sklerer et bilde før filtrering? F INF30 9 F INF30 0 Filter-egenskp: Lineært? Filter-egenskp: Posisjons-invrins? T ( f( bf( ) T ( f( ) bt ( f ( ) T er opertoren og b er vilkårlige konstnter f og f er vilkårlige bilder ( er et vilkårlig piksel Additiv + Homogen = Lineær F INF30 T ( f ( x l, y m)) g( x l, y m) T er opertoren f er et vilkårlig bilde ( er et vilkårlig piksel g( = T(f() for lle ( (l,m) er et vilkårlig posisjons-skift Opertoren bruker ikke pikselposisjonene. Ut-bildets verdi i ( vhenger kun v inn-bildets verdier i nboskpet rundt (, ikke v posisjonene. F INF30

4 D-konvolusjon Konvolusjon v et D-filter h og et D-bilde f: ( h f )( x) h( s) f ( x s) s evluert for lle x slik t hver verdi v h overlpper hver verdi v f. Konvolusjon er ltså en lineær filtrering. g( x) T ( f ( x)) ( h f )( x) Også posisjons-invrint og uten konstntledd. h kn spesifiseres som en tbell! En slik tbell kller vi et konvolusjonsfilter. For å forenkle notsjonen, ntr denne formelen t: h hr odde lengde, m = +. Senterpunktet er nboskpets origo. Konvolusjon krever ikke disse ntgelsene. /3 /3 /3 3-middelverdifilter F INF30 3 D-konvolusjons-eksempel Oppgve: Beregn konvolusjonen v følgende D-filter h og D-bilde f: h = [ 3] Indeks for h: - 0. Speile bildet f. f = [ 6 4 5]. Føre det speilvendte D-bildet f over h. Indeks for f: 0 3. For hver posisjon x med overlpp i minst ett piksel, beregn g(x) som summen v produktene v de overlppende pikslene. Løsning: D-konvolusjon: g ( x) h( s) f ( x s) uttrykt med ord s ngir multipliksjon. g(-) = h(-)f(--(-)) + h(0)f(--0) + h()f(--) = h(-)f(0) + h(0)f(-) + h()f(-) = 6 + f(-) + f(-) = 6 g(0) = h(-)f() + h(0)f(0) + h()f(-) = f(-) = 6 g() = h(-)f() + h(0)f() + h()f(0) = = 3 g() = h(-)f(3) + h(0)f() + h()f() = f(3) = g(3) = h(-)f(4) + h(0)f(3) + h()f() = 3 f(4) + f(3) = 5 Altså er ut-bildet g = [ ] Indeks for g: f(-), f(-), f(3) og f(4) er ikke definert, vi ntr her t de er 0. F INF30 4 Beregningsformel for D-konvolusjon Merk t: ( h f )( x) s h( ) f ( x ( )) h( ) f ( x ( ) h( ) f ( x ) h( ) f ( x ) x sx h( s) f ( x s) h( x s) f ( s) Den siste formen brukes normlt for utregning. Tilsvrer å speile filteret i stedet for D-bildet og føre filteret over bildet (i stedet for føre D-bildet over filtere. F INF30 5 Utregning v D-konvolusjon s x For å regne ut resulttet v en konvolusjon for posisjon x (klt responsen i x):. Speilvend konvolusjonsfilteret og legg den over D-bildet slik t konvolusjonsfilteret origo overlpper posisjon x i D-bildet.. Multipliser hver vekt i det speilede konvolusjonsfilteret med underliggende pikselverdi. 3. Summen v produktene gir verdien for g(x) i posisjon x. For å regne ut responsen i lle posisjoner: Flytt konvolusjonsfilteret over D-bildet og beregn responsen for hver posisjon med overlpp. Merk: Vi trenger ikke speilvende symmetriske konvolusjonsfiltre. F INF30 6 g ( x) h( s) f ( x s) h( x s) f ( s) sx

5 D-konvolusjon Konvolusjon v et filter h og et bilde f: ( h f )( stb x yb sx t yb h( s, f ( x s, y h( x s, y f ( s, evluert for lle ( slik t hver verdi v h overlpper hver verdi v f. Responsen i ( er en veiet sum v inn-bildets verdier. Konvolusjonsfilteret spesifiserer vektene. h kn spesifiseres som en mtrise! b For å forenkle notsjonen, ntr disse formlene t: h hr odde lengder, m = + og n = b+. Senterpikselet er nboskpets origo. Konvolusjon krever ikke disse ntgelsene. /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 3x3-middelverdifilter F INF30 7 D-konvolusjon F INF30 8 D-konvolusjons-eksempel Oppgve: Konvolver følgende filter og bilde: D-konvolusjons-eksempel Steg : Roter filteret 80 grder. Ikke nødvendig her ettersom filteret er symmetrisk. /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 3x3-middelverdifilter Inn-bilde f /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 3x3-middelverdifilteret er symmetrisk F INF30 9 F INF30 0

6 D-konvolusjons-eksempel Steg : Legg det roterte filteret over først posisjon der filteret og bildet overlpper. D-konvolusjons-eksempel Steg 3: Multipliser filterets vekter med verdiene v de overlppende pikslene i bildet. Responsen er summen v produktene. /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 = /9 0, 0, /9 /9 /9 3 /9 /9 / Inn-bilde f F INF Inn-bilde f Foreløpig ut-bildet g F INF30 D-konvolusjons-eksempel Steg 4: Gjent 3 for neste overlpp. Ikke flere: ferdig! Steg 3: Multipliser filterets vekter med verdiene v de overlppende pikslene i bildet og summer. /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 3 /9 /9+3 /9 = 4/9 0,4 0, 0,4 D-konvolusjons-eksempel tretten steg 3 senere: Steg 3: Multipliser filterets vekter med verdiene v de overlppende pikslene i bildet og summer. 3 /9 /9 /9 3 /9+ /9+ /9+ 4 /9+5 /9+3 /9+ /9+ /9+ /9 = /9,4 0, 0,4 0,7 0,7 0,3 0, 0,7,4,,0, 0,4,,0,9, /9 5 /9 3 /9 /9 /9 /9 3 6 Inn-bilde f Foreløpig ut-bildet g F INF Inn-bilde f Foreløpig ut-bildet g F INF30 4

7 D-konvolusjons-eksempel og etter tjue steg 3 til: Steg 4: Gjent 3 for neste overlpp. Ikke flere: ferdig! Løsningen er: /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 /9 3x3-middelverdifilter Inn-bilde f F INF30 5 = 0, 0,4 0,7 0,7 0,3 0, 0,7,4,,0, 0,4,,0,9,4,6 0,7,, 3,0 3,0,, 0,7,,4,7, 0,9 0, 0,6 0,8, 0,9 0,7 Ut-bildet g Utregning v D-konvolusjon x yb g ( h( x s, y f ( s, sx t yb For å regne ut responsen i posisjon (:. Roter konvolusjonsfilteret 80 grder og legg den over bildet slik t origo overlpper posisjon ( i bildet.. Multipliser hver vekt i det roterte konvolusjonsfilteret med underliggende pikselverdi. 3. Summen v produktene gir verdien for g( i posisjon (. For å regne ut responsen i lle posisjoner: Flytt konvolusjonsfilteret over bildet og beregn responsen for hver posisjon med overlpp. Merk: Vi trenger ikke speilvende symmetriske konvolusjonsfiltre. F INF30 6 Filtrering: Prktiske problemer Får ut-bildet smme kvntifisering som inn-bildet? Kn vi direkte endre inn-bildet eller må vi mellomlgre resulttbildet? Hv gjør vi lngs bildernden? Ant t bildet er M x N piksler. Ant t filteret er m x n. (og t m og n er odde) Uberørt v bilderndproblemet: (M-m+)x(N-n+) 3x3-filter: (M-)x(N-) 5x5-filter: (M-4)x(N-4) F INF30 7 Hv gjør vi lngs bildernden? Utvid inn-bildet: VANLIG: Med 0-ere (nullutvidelse, eng.: zero pdding). Med en nnen fst verdi. Med nærmeste pikselverdi (eng.: replicte). Ved bruk v speilende indeksering (eng.: mirror-reflected indexing). Ved bruk v sirkulær indeksering (eng.: circulr indexing). Sett ut-bildet til en fst verdi: F.eks. g( = 0 eller g( = f(. Ignorer posisjonene uten overlpp. Identisk resultt som nullutvidelse for konvolusjonsfiltre. F INF30 8

8 Utvide inn-bildet? Konvolusjons-definisjonen sier t ut-bildet får verdi når filteret og inn-bildet overlpper i minst ett piksel. Dette tilsvrer å utvide inn-bildets størrelse. I prksis: Kun vnlig når mn konvolverer to filtre. Antr d t begge konvolusjonsfiltrene er 0 utenfor rnden. Når mn bruker et konvolusjonsfilteret «ntr» mn indirekte lltid t det er 0 utenfor rnden. Når to filtre konvolveres bør begge bruke denne «ntgelsen». Hvor stort skl ut-bildet være? Trunkér ut-bildet Bre behold piksler der hele filteret er innenfor inn-bildet. Behold inn-bildets størrelse Bre behold piksler der filterorigo er innenfor inn-bildet. Vnlig når mn filtrerer et bilde. Lngs rnden må vi gjøre en ntgelse, se foilen to før. Utvid inn-bildets størrelse Behold lle piksler der filteret og «inn-bildet» hr overlpp. Svært uvnlig utenom for konvolusjon v to filtre. Lngs rnden må vi gjøre en ntgelse, se foilen to før. Merk: Dette gjelder ll filtrering, ikke bre konvolusjon! F INF30 9 F INF30 30 D-korrelsjon b g ( h( s, f ( x s, y stb Forskjell fr konvolusjon: Pluss i stedet for minus. Det betyr t vi verken trenger å rotere filteret eller bildet! Legger konvolusjonsfilterets origo over ( og multipliserer hver vekt med underliggende pikselverdi. Responsen i ( er summen v disse produktene. Vi kn utføre korrelsjon som en konvolusjon ved å først roterer filteret 80 grder, og vis vers. F INF30 3 Mønstergjenkjenning Korrelsjon kn brukes til å gjenkjenne mønster (eng. templte mtching). Filteret er mønsteret/templtet. Mønsteret/templtet kn være en del v bildet. Normliser med summen v pikselverdiene innenfor filterets nboskp: g( g'( b f ( x s, y stb Unngår høyere vekting v lyse piksler. F INF30 3

9 Mønstergjenkjennings-eksempel Oppgve: Finn et bestemt objekt i et bilde. Templten må h smme størrelse og orientering som objektet i bildet (og omtrent smme gråtoner). Korrelsjonskoeffisient Mønstergjenkjenning kn bedre gjøres ved bruk v korrelsjonskoeffisient: ( stb stb b b ( h( s, h )( f ( x s, y f ( x s, y ) ( h( s, h ) b stb ( f ( x s, y f ( x s, y ) Telleren er en middelverdi-normlisert korrelsjon Templtets er normlisert med sin (globle) middelverdi. Bildet er normlisert med middelverdien v pikslene der templtet og bildet overlpper (lokl middelverdi). Nevneren normliserer vrinsen Templtets stndrdvvik gnger bildets lokle stndrdvvik. F INF30 33 F INF30 34 Korrelsjonskoeffisient-eksempel Egenskper ved konvolusjon Kommuttiv f*g = g*f Assositiv (f*g)*h = f*(g*h) Distributiv f*(g+h) = (f*g) + (f*h) Assositiv ved sklr multipliksjon (f*g) = (f)*g = f*(g) Egenskpene: Gjelder generelt bre når mn ntr nullutvidelse. Gjelder generelt ikke korrelsjon. Q: Hv hvis templtets størrelse og rotsjon er ukjent? Må det gjøres regnekrevende? Kn utnyttes i smmenstte konvolusjoner! F INF30 35 F INF30 36

10 F INF30 37 Lvpssfiltre Slipper gjennom lve frekvenser og demper eller fjerner høye frekvenser. Lv frekvenser = trege vrisjoner, store trender. Høye frekvenser = skrpe knter, støy, detljer. mye mer om frekvens i Fourier-forelesningene. Effekt: Gltting/utsmøring/«blurring» v bildet. Typiske mål: Fjerne støy, finne større objekter. Utfordring: Bevre knter. Middelverdifilter (lvpss) Beregner middelverdien i nboskpet. Alle vektene er like. Vektene summerer seg til. Gjør t den lokle gjennomsnittsverdien bevres. Størrelsen på filteret vgjør grden v gltting. Stort filter: mye gltting (utsmørt bilde). Lite filter: lite gltting, men knter bevres bedre. F INF F INF30 39 Middelverdifilter-eksempel Originl Filtrert med 3x3-middelverdifilter F INF30 40 Middelverdifilter-eksempel Filtrert med 9x9-middelverdifilter Filtrert med 5x5-middelverdifilter

11 Middelverdifilter-eksempel Oppgve: Finne store objekter. I denne oppgven er objektpikslene lyse. Løsning: 5x5-middelverdifiltrering + terskling. Filterstørrelsen relterer seg til hv mn legger i «store». Seprble filtre Et filter klles seprbelt hvis filtreringen kn utføres som to sekvensielle D-filtreringer. Fordel: Rskere filtrering. Geometrisk form: Rektngel (inkludert kvdr. Middelverdifiltre er seprble: For 5x5-nboskp: h( i, j) 5 Beregne én respons for n n-konvolusjonsfiltre: D-konvolusjon: n multipliksjoner og n - ddisjoner. To D-konvolusjoner: n multipliksjoner og (n-) ddisjoner. 5 F INF30 4 F INF30 4 Tidsbesprelse ved seprsjon Vnlig D-konvolusjon: n multipliksjoner og n - ddisjoner. To D-konvolusjoner: n multipliksjoner og (n-) ddisjoner. Andel sprt tid ved seprsjon v n n-konvolusjonsfilter: n (n ( n )) 4n n n n stor n 3 0,4 0,33 5 0,63 0,60 7 0,73 0,7 9 0,79 0,78 0,83 0,8 3 0,85 0,85 5 0,87 0,87 ' n F INF30 43 Konvolusjon ved oppdtering Konvolusjonsfiltre med identisk kolonner elle rder kn effektivt implementeres ved oppdtering:. Beregn responsen R for første piksel, (.. Beregn responsen i neste piksel R ny med utgngspunkt i R: For identisk kolonner: Neste piksel er én til høyre, (y+), og ny respons er gitt ved: R ny = R C + C n der C er «responsen» for først kolonne når plssert i (, og C n er «responsen» for siste kolonne når plssert i (y+). For identiske rder: Neste piksel er én ned, (x+,, og ny respons er gitt ved: R ny = R R + R n der R er «responsen» for først rd når plssert i (, og R n er «responsen» for siste rd når plssert i (x+,. 3. L neste piksel være ( og R ny være R. Gjent steg. F INF30 44

12 Konvolusjon ved oppdtering C, C n, R eller R n beregnes ved n multipliksjoner og n- ddisjoner. Tr totlt n multipliksjoner og (n-) ddisjoner å finne R ny. Like rskt som seprbilitet. Sett bort fr initieringen; finne R for hver ny rd eller kolonne. Alle «oppdterbre» konvolusjonsfiltre er seprble, men seprble konvolusjonsfiltre må ikke være oppdterbre. Kn kombineres med seprbilitet når et D-filter er uniformt. Uniforme filtre kn implementeres end rskere. Sett bort fr initiering (finne en kumultiv mtrise) så kn hver respons beregnes ved subtrksjoner og ddisjon! Kun skleringer v middelverdifiltre er uniforme filtre. F INF30 45 Guss-filter (lvpss) For heltllsverdier v x og y, l: x y h( Aexp A settes slik t summen v vektene blir. N(0,σ I ) med lterntiv sklering A. Ikke-uniformt lvpssfilter. Prmeteren σ er stndrdvviket og vgjør grden v gltting. Lite σ: lite gltting. Stort σ: mye gltting. = Filterstørrelsen n n må tilpsses. Et D-Guss-filter gltter mindre enn et middelverdifilter v smme størrelse. = F INF30 46 Approksimsjon v 3x3-Guss-filter Knt-bevrende støyfiltrering G3 3 4 Tilsvrer en geometrisk vekting: Vekten til et piksel er en funksjon v vstnden til (. Nære piksler er mer relevnte og gis derfor større vekt. Ofte lvpssfiltrerer vi for å fjerne støy, men ønsker smtidig å bevre knter. Det finnes et utll v «kntbevrende» filtre. Men det er et system: Tenker t vi hr flere piksel-populsjoner i nboskpet rundt (, f.eks. to: Sub-optimlt å bruke ll pikslene. Vi kn sortere pikslene: Rdiometrisk (etter pikselverdi) Både geometrisk (etter pikselposisjon) og rdiometrisk F INF30 47 F INF30 48

13 Rng-filtrering Vi lger en én-dimensjonl liste v lle pikselverdiene i nboskpet rundt (. Listen sorteres i stigende rekkefølge. Responsen i ( er pikselverdien i en bestemt posisjon i den sorterte listen. Ikke-lineært filter. F INF30 49 Medin-filter (lvpss) g( = medin pikselverdi i nboskpet rundt (. Medin = den midterste verdien i den sorterte listen. Så et medinfilter er et rngfilter der vi velger midterste posisjon i den sorterte D-listen. Et v de mest brukte knt-bevrende støyfiltrene. Spesielt god mot impuls-støy («slt-og-pepper-støy»). Ikke-rektngulære nboskp, f.eks. pluss, ikke uvnlig. Problemer: Tynne knter kn forsvinne. Hjørner kn rundes v. Objekter kn bli litt mindre. Vlg v størrelse og form på nboskpet er viktig! F INF30 50 Middelverdi eller medin? Middelverdi eller medin? Middelverdifilter: Middelverdien innenfor nboskpet. Gltter lokle vrisjoner og støy, men også knter. Spesielt god på lokle vrisjoner, som kn være mild støy i mnge pikselverdier. Medinfilter: Medinen innenfor nboskpet. Bedre på visse typer støy og til å bevre knter, men dårligere på lokl vrisjon og nnen type støy. Fungerer spesielt godt på slt-og-pepper-støy. Inn-bildet med tydelig slt-og-pepper-støy Etter middelverdifiltrering Etter medinfiltrering F INF30 5 F INF30 5

14 Medinfiltrering og hjørner Rskere medinfiltrering (kursorisk) Med kvdrtisk nboskp vrundes hjørnene Med pluss-formet nboskp bevres hjørnene Å sortere pikselverdiene innenfor nboskpet er tungt. Med bit-logikk kn medinen v N verdier finnes i O(N). Avhenger også v ntll biter i representsjonen v en verdi. For nxn-nboskp er N = n. Dnielsson: Getting the medin fster, CVGIP 7, 7-78, 98. Oppdter histogrmmet v pikselverdiene i nboskpet for hver ny inn-piksel-posisjon ( gir O(n) for nxn-nboskp. Avhenger også v ntll mulige pikselverdier eller middelverdien v bsoluttdiffernsen mellom horisontle (eller vertikle) nbopiksler i det filtrerte bildet. Hung, Yng, nd Tng: A fst two-dimensionl medin filtering lgorithm, IEEE TASSP 7(), 3-8, 979. Oppdter histogrmmet ved bruk v oppdtert kolonnehistogrm (gjenbruker lik informsjon fr forrige rd) gir O(). Må vhenge v ntll mulige pikselverdier. Finnes i OpenCV progrmbibliotek (se Perreult nd Hébert: Medin filtering in constnt time, IEEE TIP 6(9), , 007. F INF30 53 F INF30 54 Alph-trimmet middelverdifilter (lvpss) g( = middelverdien v de mn-d midterste verdiene (etter sortering) i mxn-nboskpet rundt (: g( mn d der S y ngir pikselposisjonene til de mn-d midterste pikselverdiene etter sortering. God egnet ved flere typer støy, f.eks. slt-og-pepper-støy og lokle vrisjoner. F INF30 55 f s, t S x, y s, t K Nerest Neighbour-filter (lvpss) g( = middelverdien v de K pikslene i nboskpet rundt ( som ligner mest på ( i pikselverdi. «Ligner mest» = Lvest bsoluttdiffernse. Er et trimmet middelverdifilter: Middelverdien v de K mest like nbopikslene. Problem: K er konstnt for hele bildet. Hvis vi velger for liten K, fjerner vi lite støy. Hvis vi velger for stor K fjernes linjer og hjørner. For n n-nboskp der n=+: K=: ingen effekt K n: bevrer tynne linjer K (+) : bevrer hjørner K (+)n: bevrer rette knter F INF30 56

15 K Nerest Connected Neighbour-filtrering (lvpss) Nboskpet er uendelig stort! Responsen i ( beregnes slik: Vlgt piksel = ( Liste = <tom> While # vlgte piksler < K Tilføy (4 eller 8)-nboene til sist vlgt piksel i listen. Sorter listen på pikselverdi. Velg pikselen i listen som er mest lik ( og fjern den fr listen. Beregn middelverdien v de K vlgte pikslene. Tynne linjer, hjørner og knter blir bevrt dersom K er mindre eller lik ntll piksler i objektet. MinimlMenSqureError (MMSE) (lvpss) Merk: For et nboskp rundt ( kn vi beregne lokl vrins ( og lokl middelverdi μ(. Ant t vi hr et estimt på støy-vrinsen, η Responsen i ( er d: g( f ( ( I homogene områder blir responsen nær μ(. Nær en knt vil ( være større enn η og resulttet blir nær f(. f ( ( F INF30 57 F INF30 58 Sigm-filter (lvpss) (kursorisk) g( = middelverdien v de pikslene i nboskpet rundt ( som hr pikselverdi i intervllet f( t t er en prmeter og er estimert i homogene områder i bildet, f.eks. som en lv persentil v lle lokle stndrdvvik (beregnet rundt hvert piksel ved bruk v det ktuelle nboskpe. g( b h y stb ( s, f ( x s, y, b h ( s, stb y hvis ( s, Alterntivt: Ersttte med lokl medin bsolute devition (MAD): h x, y MAD x, y medin f, s[, ], t[ b, b] u[, ], v[ b, b] x s, y t medin f x u y v f ( f ( x s, y t 0 ellers Dette filteret klles MAD trimmed men (MADTM). Problem: Ingen v disse filtrene fjerner isolerte støy-piksler. F INF30 59 Mx-homogenitet (lvpss) Ønsker kntbevrende filter. Et enkelt triks: Del opp nboskpet i flere, overlppende sub-nboskp. Alle inneholder senterpikselet. Flere mulige oppdelinger. Det mest homogene sub-nboskpet inneholder minst knter. Beregn μ og σ i hvert sub-nboskp. L ( være μ fr det sub-nboskpet som gir lvest σ. Alterntiv: mx-min istedetfor σ. Merk: Sub-nboskpets origo er F INF30 ikke sub-nboskpets senterpiksel. 60

16 Symmetrisk nærmeste nbo (SNN) (lvpss) For hvert symmetrisk piksel-pr i nboskpet rundt (: Velg det pikselet som ligner mest på ( i pikselverdi. Mode-filter (lvpss) (kursorisk) g( = hyppigst forekommende pikselverdi i nboskpet rundt (. Hvordn er dette forskjellig fr medin? g( = middelverdien v ( og de vlgte pikslene. Antll verdier som midles v.b.. mxn-nboskp: +(mn-)/ Antll pikselverdier bør være lite i forhold til ntll piksler i nboskpet. Brukes derfor sjelden på gråtonebilder. Anvendes mest på segmenterte eller klssifiserte bilder for å fjerne isolerte piksler. Kn implementeres v.h.. histogrm-oppdtering. F INF30 6 F INF30 6 Oppsummering Romlig filter = Nboskp + Opertor Opertoren definerer hvordn inn-bildet endres. Konvolusjon er lineær romlig filtrering. Konvolusjonsfilteret er en mtrise v vekter. Å kunne utføre konvolusjon for hånd på et lite eksempel er sentrlt i pensum! Å progrmmere D-konvolusjon er sentrlt i Oblig. Lvpssfiltrering kn fjerne støy. Medin bevrer knter bedre enn middelverdi. Vi hr sett flere ikke-lineære, kntbevrende filtre. F INF30 63

INF2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling INF230 Digitl bildebehndling Forelesning 6 Filtrering i bildedomenet I Andres Kleppe Nboskps-opersjoner Konvolusjon og korrelsjon Lvpssfiltrering og knt-bevring G&W: 2.6.2, 3., 3.4-3.5, deler v 5.3 og

Detaljer

Filtrering. Konvolusjon. Konvolusjon. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I

Filtrering. Konvolusjon. Konvolusjon. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I Filtrering INF30 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I Andreas Kleppe Naboskaps-operasjoner Konvolusjon og korrelasjon Lavpassfiltrering og kant-bevaring G&W:.6., 3., 3.4-3.5,

Detaljer

INF2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling Filtrering INF30 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I Fritz Albregtsen Naboskaps-operasjoner Konvolusjon og korrelasjon Lavpassfiltrering og kant-bevaring G&W:.6., 3., 3.4-3.5,

Detaljer

INF2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling INF230 Digital bildebehandling Forelesning 6 Filtrering i bildedomenet I Fritz Albregtsen Naboskaps-operasjoner Konvolusjon og korrelasjon Lavpassfiltrering og kant-bevaring G&W: 2.6.2, 3., 3.4-3.5, deler

Detaljer

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I Lokale operasjoner INF 30 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I Fritz Albregtsen Naboskaps-operasjoner Konvolusjon og korrelasjon Kant-bevarende filtre Ikke-lineære filtre

Detaljer

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I Lokale operasjoner INF 30 Digital bildebehandling FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I Naboskaps-operasjoner Konvolusjon og korrelasjon Kant-bevarende filtre Ikke-lineære filtre GW Kap. 3.4-3.5 + Kap. 5.3 Vi skal

Detaljer

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n, Introduksjon Velkommen til emnet TMA45 Mtemtikk 3, våren 9 Disse nottene inneholder det vi gjennomgår i forelesningene, og utgjør, smmen med lle øvingene, pensum for emnet Læreoken nefles som støttelittertur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 25. mars 2014 Tid for eksamen : 15:00 19:00 Oppgavesettett er på : 6 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 25. mars 2014 Tid for eksamen : 15:00 19:00 Løsningsforslaget

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130 Andres Mhre April 13 Løsningsforslg til obligtorisk oppgve i ECON 13 Oppgve 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) X og Z er uvhengige v hverndre, så Cov(X, Z) =.

Detaljer

INF2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling INF3 Digital bildebehandling Forelesning 8 Repetisjon: Filtrering i bildedomenet Andreas Kleppe Filtrering og konvolusjon Lavpassfiltrering og kant-bevaring Høypassfiltrering: Bildeforbedring og kantdeteksjon

Detaljer

INF2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling INF230 Digital bildebehandling Forelesning 6 Filtrering i bildedomenet I Andreas Kleppe Naboskaps-operasjoner Konvolusjon og korrelasjon Lavpassfiltrering og kant-bevaring G&W: 2.6.2, 3., 3.4-3.5, deler

Detaljer

1 Mandag 25. januar 2010

1 Mandag 25. januar 2010 Mndg 5. jnur Vi fortsetter med å se på det bestemte integrlet, bl.. på hvordn vi kn bruke numeriske beregninger til å bestemme verdien når vi ikke nødvendigvis kn finne en nti-derivert. Videre skl vi t

Detaljer

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 4. juni 2013 Tid for eksamen : 09:00 13:00 Oppgavesettet er på : 7 sider

Detaljer

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 19 millirder 9 10 = 19 10 = 1,9 10 0,089 10 = 8,9 10 10 = 8,9 10 Oppgve 6 6 8 Prosentvis

Detaljer

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u, TMA0 Høst 205 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg 3.5.30: Vi bruker erivsjonsregelen for cos x, x cos x =, x 2 smmen me kjerneregelen for erivsjon. For å forenkle utregningen

Detaljer

Filtrering i bildedomenet. Middelverdifilter (lavpass) Lavpassfiltre. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 15 REPETISJON

Filtrering i bildedomenet. Middelverdifilter (lavpass) Lavpassfiltre. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 15 REPETISJON Filtrering i bildedomenet INF3 Digital bildebehandling FORELESNING 5 REPETISJON Andreas Kleppe Filtrering i bildedomenet D diskret Fourier-transform (D DFT) Kompresjon og koding Morfologiske operasjoner

Detaljer

INF2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling INF230 Digital bildebehandling Forelesning 5 Repetisjon Andreas Kleppe Filtrering i bildedomenet 2D diskret Fourier-transform (2D DFT) Kompresjon og koding Morfologiske operasjoner på binære bilder F5

Detaljer

Løsningsforslag Kollokvium 6

Løsningsforslag Kollokvium 6 Løsningsforslg Kollokvium 6 25. februr 25 Her finner dere et løsningsforslg for oppgvene som ble diskutert på Kollokvium 6. Oppgve Diskusjonsoppgve Diskuter følgende spørsmål med hverndre og prøv å bli

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer

Institutt for elektroteknikk og databehandling

Institutt for elektroteknikk og databehandling Institutt for elektroteknikk og dtbehndling Stvnger, 7. mi 997 Løsningsforslg til eksmen i TE 9 Signler og Systemer, 6. mi 997 Oppgve ) Et system er lineært dersom superposisjonsprinsippet gjelder, d.v.s.

Detaljer

Tema 2: Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger Kapittel 3 ST :44 (Gunnar Taraldsen)

Tema 2: Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger Kapittel 3 ST :44 (Gunnar Taraldsen) Tem 2: Stokstiske vribler og snnsynlighetsfordelinger Kpittel 3 ST1101 2019-01-13 12:44 (Gunnr Trldsen) Det nts i nottet t S er et utfllsrom utstyrt med en snnsynlighet P (A) for enhver hendelse A F. F

Detaljer

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a = TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Bioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode

Bioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode Bioberegninger - nott 3: Anvendelser v Newton s metode 20. februr 2004 1 Euler-Lotk ligningen L oss tenke oss en populsjon bestående v individer v ulik lder. L n være mksiml lder. L m i være ntll vkom

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: MAT1140 Strukturer og rgumenter Eksmensdg: Fredg 8. desemer 2017 Tid for eksmen: 14:30 18:30 Oppgvesettet er på 5 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Filter-egenskaper INF Fritz Albregtsen

Filter-egenskaper INF Fritz Albregtsen Filter-egenskaper INF 60-04.03.2002 Fritz Albregtsen Tema: Naboskaps-operasjoner Del 2: - Lineær filtrering - Gradient-detektorer - Laplace-operatorer Linearitet H [af (x, y) + bf 2 (x, y)] ah [f (x, y)]

Detaljer

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer 2 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture Kort repetisjon 2-komplements form Binær ddisjon/sutrksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Sekvensiell logikk RS-ltch 2-komplements

Detaljer

2 Symboler i matematikken

2 Symboler i matematikken 2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,

Detaljer

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2 Løsningsforslg til Oligtorisk oppgve INF1800 Logikk og eregnrhet Høsten 008 Alfred Brtterud Oppgve 1 Vi hr lfetet A = {} og språkene L 1 = {s s } L = {s s inneholder minst tre forekomster v } L 3 = {s

Detaljer

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET E K S A M E N UTDANNINGSDIREKTORATET Mtemtikk 3MX Elevr/Elever Privtistr/Privtister AA654/AA656 8. desember 004 Vidregånde kurs II / Videregående kurs II Studieretning for llmenne, økonomiske og dministrtive

Detaljer

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler 96 TILNÆRMINGER TIL DERIVERTE OG INTEGRALER 169 Figur 915 Bezier-kurve med kontrollpolygon som representerer bokstven S i Postscript-fonten Times-Romn De ulike Bezier-segmentene ser du mellom kontrollpunktene

Detaljer

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Lørdgsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 007. Veiledning: 9. september kl 1:15 15:00. Øving 4: oulombs lov. Elektrisk felt. Mgnetfelt. Oppgve 1 (Flervlgsoppgver) ) Et proton med hstighet

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

R2 - Heldagsprøve våren 2013

R2 - Heldagsprøve våren 2013 Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 16. Løsningsforslg til øving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, så elektronets kselersjon blir = e m E ltså mot venstre. b) C Totlt elektrisk

Detaljer

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 13. desember 1999 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: 09.00-14.00

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Maskinen det oversettes til. Kodegenerering del 2: tilleggsnotat, INF5110 v2006

Pensumoversikt - kodegenerering. Maskinen det oversettes til. Kodegenerering del 2: tilleggsnotat, INF5110 v2006 Pensumoversikt - kodegenerering Kodegenerering del 2: tilleggsnott, INF5110 v2006 Arne Mus, Ifi UiO 8.1 Bruk v mellomkode 8.2 Bsle teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for refernser til dtstrukturer (ikke

Detaljer

Numerisk kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. f(x)dx. I(f) = hvor f : R R. Numerisk sett, integralet I(f) = b. f(x)dx approksimeres med en summe

Numerisk kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. f(x)dx. I(f) = hvor f : R R. Numerisk sett, integralet I(f) = b. f(x)dx approksimeres med en summe Numerisk kvdrtur PROBLEM STILLING: Approksimér 1/18 I(f) = f(x)dx. hvor f : R R. Numerisk sett, integrlet I(f) = f(x)dx pproksimeres med en summe Q n (f) = w i f(x i ), n-punkter regel hvor x 1 < x 2

Detaljer

Repetisjon: Standardbasis

Repetisjon: Standardbasis INF230 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II Ole Marius Hoel Rindal, foiler av Andreas Kleppe Kort repetisjon av forrige mandagsforelesning Konvolusjonsteoremet og bruk av dette: Design

Detaljer

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før Dgens temer Enkoder! Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture! Dekoder: En v 2 n output linjer er høy, vhengig v verdien på n inputlinjer! Enkoder/demultiplekser (vslutte fr

Detaljer

1 Mandag 18. januar 2010

1 Mandag 18. januar 2010 Mndg 8. jnur 2 I denne første forelesningen skl vi friske opp litt rundt funksjoner i en vribel, se på hvordn de vokser/vtr, studere kritiske punkter og beskrive krumning og vendepunkter. Vi får ikke direkte

Detaljer

Numerisk kvadratur. Newton-Cotes kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. I(f) = f(x)dx. hvor f : R R kan Riemann-integreres.

Numerisk kvadratur. Newton-Cotes kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. I(f) = f(x)dx. hvor f : R R kan Riemann-integreres. Numerisk kvdrtur PROBLEM STILLING: Approksimér 1/15 I(f) = hvor f : R R kn Riemnn-integreres. b f(x)dx. Newton-Cotes kvdrtur Newton-Cotes kvdrtur erbsert på ekvidistnte noder i [, b]: For en n-noder åpen

Detaljer

INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II. Andreas Kleppe

INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II. Andreas Kleppe INF230 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II Andreas Kleppe Kort repetisjon av forrige mandagsforelesning Konvolusjonsteoremet og bruk av dette: Design av konvolusjonsfiltre med bestemte

Detaljer

Del 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag

Del 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag Del 5 Måleusikkerhet 5. Type A og type B usikkerhetsbidrg Utdrg fr VIM:.8 Type A evlution of mesurement uncertinty Evlution of component of mesurement uncertinty by sttisticl nlysis of mesured quntity

Detaljer

1 Mandag 8. mars 2010

1 Mandag 8. mars 2010 1 Mndg 8. mrs 21 Vi hr tidligere integrert funksjoner lngs x-ksen, og vi hr integrert funksjoner i flere vrible over begrensede områder i xy-plnet. I denne forelesningen skl vi integrere funksjoner lngs

Detaljer

Læringsmål og pensum. Forberdring vha preallokering. Oversikt

Læringsmål og pensum. Forberdring vha preallokering. Oversikt 1 Læringsmål og pensum TDT410 Informsjonsteknologi grunnkurs: Uke 40 Funksjoner, skoping og trcing Asbjørn Thomssen, IDI Læringsmål Funksjoner med flere eller ingen utrgumenter Skop til skript og funksjoner

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrsjon Forståelsen v integrlet som et rel ligger til grunn når vi skl beregne integrler numerisk. Litt mer presist: Når f(x) 0 for lle x i

Detaljer

Filtrering i bildedomenet. 2D-konvolusjons-eksempel. 2D-konvolusjons-eksempel. INF2310 Digital bildebehandling

Filtrering i bildedomenet. 2D-konvolusjons-eksempel. 2D-konvolusjons-eksempel. INF2310 Digital bildebehandling Filtrering i bildedomenet INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 16 REPETISJON DEL I Andreas Kleppe Filtrering i bildedomenet 2D diskret Fourier-transform (2D DFT) Kompresjon og koding Morfologiske

Detaljer

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003. Løsningsforslg til vsluttende eksmen i HUMIT1750 høsten 2003. Teksten under hr litt litt prtsom fordi jeg hr villet forklre hvordn jeg gikk frm. Fr en studentesvrelse le det ikke forventet nnet enn sluttresulttene.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Tirsdag 4. juni 2013 Tid for eksamen : 09:00 13:00 Løsningsforslaget

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

Hensikt: INF Metode: Naboskaps-operasjoner Hvorfor: Hvor:

Hensikt: INF Metode: Naboskaps-operasjoner Hvorfor: Hvor: Standardisering av bildets histogram INF 60-8.02.2003 Fritz Albregtsen Tema: Naboskaps-operasjoner Del : - Standardisering av bilder - Konvolusjon Litteratur: Efford, DIP, kap. 7. - 7.2 Hensikt: Sørge

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11. Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1 TMA4 Høst 6 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Løsningsforslg Øving 5 5..6 Vi er gitt summen og ønsker å skrive den på formen m k=5 k +, f(i). i= Strtpunktene er henholdsvis

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 28. mars 2007 Tid for eksamen : 13:30 16:30 Oppgavesettet er på : 4 sider

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken n x n n= konvergerer i ( R, R), R >, med summen s(x). D gjelder: og s (x) = n n x n for hver x med x < R, s(t) dt = n= (Dette er

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 10 % v 60 er 0,1 60 = 6. Prisen øker d med 6 kr. Vren vil derfor koste 60 kr + 6 kr = 70

Detaljer

Projeksjon. Kapittel 11. Ortogonal projeksjon i R 2. Skalarproduktet i R n. w på v. Fra figuren ovenfor ser vi at komponenten til w ortogonalt på v er

Projeksjon. Kapittel 11. Ortogonal projeksjon i R 2. Skalarproduktet i R n. w på v. Fra figuren ovenfor ser vi at komponenten til w ortogonalt på v er Kpittel Projeksjon En projeksjon er en lineærtrnsformsjon P som tilfredsstiller P x P x. for lle x. Denne ligningen sier t intet nytt skjer om du benytter lineærtrnsformsjonen for ndre gng, og mn kn tenke

Detaljer

1 Mandag 1. mars 2010

1 Mandag 1. mars 2010 Mndg. mrs Fundmentlteoremet sier t integrsjon og derivsjon er motstte opersjoner. Vi hr de siste ukene sett hvordn vi på ulike måter kn derivere funksjoner i flere vrible. Nå er turen kommet til den motstte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Fredag 29. mars 2019 Tid for eksamen : 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er

Detaljer

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen høsten 2015 Løsninger DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 30 Vekstfktoren er 1 1 0,30 0, 70. 100 N GV N V G 80 800 V 400 0,70 7 Vren kostet 400 kr

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF231 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 3. juni 29 Tid for eksamen : 14:3 17:3 Løsningsforslaget er på :

Detaljer

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Sie 1 v 6 LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 12. esemer 2006 Oppgve 1 ) Skriv ne efinisjonen på en tutologi. Svr: En tutologi

Detaljer

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10 FY45/TFY45 Kvntemeknikk I, løsning øving LØSNING ØVING Løsning oppgve Spinn. D åde χ + og χ i likhet med lle ndre spinorer er egentilstnder til enhetsmtrisen med egenverdi lik, hr vi Videre finner vi t

Detaljer

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 10 1 ØVING 10

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 10 1 ØVING 10 FY45/TFY45 Kvntemeknikk I, - øving ØVING Mesteprten v denne øvingen går ut på å gjøre seg kjent med spinn, men øvingen inneholder også en oppgve om koherente tilstnder. Denne er en fortsettelse v oppgve

Detaljer

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF30 Digital bildebehandling Eksamensdag: Mandag 6. juni 06 Tid for eksamen: 4:30 8:30 Løsningsforslaget er

Detaljer

Numerisk Integrasjon

Numerisk Integrasjon Numerisk Integrsjon Anne Kværnø Mrch 1, 018 1 Problemstilling Vi skl ltså finne en numerisk tilnærmelse til integrlet for en gitt funksjon f (x). I(, b) = f (x)dx Teknikken vi skl diskutere klles numeriske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: MAT1140 Strukturer og rgumenter Eksmensdg: Mndg 22. jnur 2018 Tid for eksmen: 09:00 13:00 Oppgvesettet er på 7 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S =

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S = Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for elektronikk og telekommuniksjon Side 1 v 5 Løsningsforslg TFE4120 Elektromgnetisme 24. mi 2011 Oppgve 1 ) Av symmetrigrunner må det elektriske

Detaljer

6. Beregning av treghetsmoment.

6. Beregning av treghetsmoment. Forelesningsnotter i mtemtikk Bruk v integrsjon Beregning v treghetsmoment Side 1 6 Beregning v treghetsmoment 61 Definisjoner Først de grunnleggende definisjonene: Momentkse r m en liten punktformet prtikkel

Detaljer

Temaer i dag. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av histogrammer I. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5.

Temaer i dag. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av histogrammer I. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5. Temaer i dag INF 231 Digital bildebehandling FORELESNING 5 HISTOGRAM-TRANSFORMASJONER Fritz Albregtsen Histogramtransformasjoner Histogramutjevning Histogramtilpasning Standardisering av histogram for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag. juni Tid for eksamen : 4:3 8:3 Oppgavesettet er på : 5 sider Vedlegg : Ingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag: Mandag 1. juni 2015 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettett er på: 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

Kapittel 3. Potensregning

Kapittel 3. Potensregning Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller

Detaljer

Eksempel: Ideelt lavpassfilter

Eksempel: Ideelt lavpassfilter Filterdesign i frekvensdomenet Lavpassfiltre Romlig representasjon av ideelt lavpassfilter Slipper bare gjennom lave frekvenser (mindre enn en grense D 0 som kalles filterets cut-off-frekvens) I signalbehandling

Detaljer

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,

Detaljer

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles

Detaljer

Mer om Histogramprosessering og Convolution/Correlation

Mer om Histogramprosessering og Convolution/Correlation Mer om Histogramprosessering og Convolution/Correlation Lars Vidar Magnusson January 30, 2017 Delkapittel 3.3 Histogram Processing Delkapittel 3.4 Fundementals of Spatial Filtering Lokal Histogramprosessering

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R. LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken konvergerer i ] R, R[, n x n R >, med summen s(x). D gjelder: s (x) = n n x n 1 for hver x < R, og s(t)dt = n n + 1 xn+1 for hver

Detaljer

Prøve- EKSAMEN med løsningsforslag

Prøve- EKSAMEN med løsningsforslag Prøve- EKSAMEN med løsningsforslag Emnekode: ITD33514 Dato: Vår 2015 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne. Emne: Bildebehandling og mønstergjenkjenning Eksamenstid: 4 timers eksamen Faglærer: Jan Høiberg

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE nstitutt for mtemtiske relfg og teknologi EKSAMEN FYS135 - ELEKTROMAGNETSME Eksmensdg: 12. desember 2003 Tid for eksmen: Kl. 14:00-17:00 (3 timer) Tilltte hjelpemidler: B2 - Enkel

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 19. august 2005 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

Løsningsforslag Eksamen 19. august 2005 TFY4250 Atom- og molekylfysikk Eksmen TFY450 19. ugust 005 - løsningsforslg 1 Oppgve 1 Løsningsforslg Eksmen 19. ugust 005 TFY450 Atom- og molekylfysikk. For det oppgitte, symmetriske brønnpotensilet er bundne energiegentilstnder enten

Detaljer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: STK1110 Sttistiske metoder og dtnlyse 1 Eksmensdg: Tirsdg 18. desemer 2018 Tid for eksmen: 09.00 13.00 Oppgvesettet er på 5 sider.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF230 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 6. juni 202 Tid for eksamen : 09:00 3:00 Oppgavesettet er på : 6 sider Vedlegg

Detaljer