Grunnleggende regnskap

Transkript

1 v3.6 ( ) Løsningsforslag til læreroppgavene (77 s) Grunnleggende regnskap 4. utgave (2014) Aage Sending

2 1.3.1 Oppgave Enkeltpersonforetak er bare underlagt regnskapsloven om de har flere enn 20 ansatte eller har eiendeler som overstiger kr I dette tilfellet er man derfor fritatt for regnskapsplikt. De er imidlertid bokføringspliktige etter bokføringsloven siden de må levere omsetningsoppgave, dvs. driver mva.-pliktig virksomhet. Det samme følger av at det må leveres næringsoppgave Oppgave a) Den økonomiske stillingen fremgår av balansen, og den er et øyeblikksbilde. Det er resultatoppstillingen som først og fremst viser den økonomiske utviklingen, dvs. hvordan det går. b) Intet skjer med driftsresultatet om rentekostnadene øker. Sjekk mot resultatoppstillingen på s 18 om du tviler på at dette er riktig. c) Skattekostnaden består gjerne av to elementer: betalbar skatt (slik skatt som myndighetene krever opp, dvs. vanlig skatt) og endring i utsatt skatt. Enkeltpersonforetak har ikke skatt i sitt årsregnskap. d) Gunstige skattemessige avskrivninger, dvs. at de det aktuelle året er høyere enn det man bruker i årsregnskapet medfører at betalbar skatt går ned, og det er interessant for virksomheten. Men for regnskapsresultatet betyr det ingen ting. Den sparte skatten må betales senere, og belastes derfor regnskapet straks som økning av utsatt skatt (= kostnad). e) Overskudd som ikke deles ut til eierne går til økning av egenkapitalen i AS/ASA mv.. I aksjeselskaper betyr det en økning av kontoen Annen egenkapital. I enkeltpersonforetak er overskuddet eierens, beskattes på hans hånd og inngår i eierens formue i den grad han ikke har brukt opp pengene. f) Lønnskostnad i resultatoppstillingen består normalt av lønn og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjonskostnader mv.) g) Andre driftskostnader er en sekkepost som gjerne omfatter en mengde ulike kostnadstyper: Tap på fordringer, kontorrekvisita, reisekostnader av ulike art, kurskostnader, strøm, leiekostnader mv. I de fleste virksomheter er det alle kostnader som ikke er lønn eller sosiale kostnader, material- eller varekostnader eller finanskostnader. 2

3 2.2.1 Oppgave a) Egenkapital- og gjeldssiden av balansen viser hvor midlene er kommet fra, mens den andre siden viser hva de er brukt til. Hovedgruppene på egenkapital- og gjeldssiden er Egenkapital, Langsiktig gjeld og Kortsiktig gjeld. b) Grensen for kassekredittens utnyttelse betegnes gjerne limit. Total kassekreditt kan splittes i utnyttet/trukket og disponibelt/ubenyttet. c) I regnskapet registreres bare utnyttelsen, hva man har trukket, på kassekreditten, og det er dette som fremgår av balansen. Opplysning om kassekredittens limit vil man gjerne finne i en note til regnskapet. d) Salg på kreditt innebærer at kunden får varen/tjenesten uten straks å betale (mot kontant betaling), dvs. han kan betale på et senere tidspunkt. e) Balansen består som nevnt i utgangspunktet av to sider, og navnet skyldes at disse to sidene må være like store, dvs. de må balansere. Betegnelsen er opprettholdt selv om det etter hvert er blitt vanlig å presentere de to sidene under hverandre. f) Skjulte reserver betyr at virksomheten har eiendeler som er mer verd enn den bokførte verdien, noe som ofte er tilfellet for bygninger. Skjulte reserver blant gjeldspostene er sjelden, dvs. at gjelden er mindre verd enn det regnskapet viser Oppgave AM 60 EK 100 LG? OM? KG 20 G 50 Sum eiendeler 150 Sum egenkapital/gjeld 150 a) Totale eiendeler = AM OM = = 150. Det kunne vi også svare uten å kjenne OM, om vi klarer å se hva sum EK G er, siden begge sider må være like store. OM finner vi ved at vi ganske enkelt ser at totalen på høyre side, egenkapital- og gjeldssiden, må være 150. Da er også sum eiendeler 150, og vi ser at OM må være 90 for at eiendelssiden skal få en total på 150. b) Reell EK er normalt = Reelle AM OM G = (60 30) 90 50) = c) Sum kapitalanvendelse = sum eiendeler = d) Total kapital skaffet til veie = Egenkapital gjeld = = Anskaffelsen må alltid være lik anvendelsen! e) Kapitalen er kommet fra følgende kilder: Egenkapital (kommet fra eierne), langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er kommet fra långivere (ofte banker) og andre kreditorer (for eksempel varekreditorer, dvs. leverandører som har solgt oss varer på kreditt). 3

4 f) Langsiktig gjeld øker med I tillegg øker omløpsmidler (ev. KG/kassekreditt reduseres) med kr Arbeidskapitalen er økt, og likviditeten bedret Oppgave Resultatet kan man finne som forskjellen mellom inntekter og kostnader, men før disponeringen av årets resultat kan man også finne resultatet som differansen mellom eiendeler og egenkapital/ gjeld: ( ) = (overskudd). Når inntektene er og overskuddet , må kostnadene være Oppgave a) Hovedkilde til likvidforbedring: Innbetalt egenkapital med b) Man har pga. investeringsaktivitetene hatt en forbedring av likviditeten, en netto likvidinnstrømming på (solgt AM for høyere beløp enn nyinvesteringene). c) Når kundefordringer øker, har vi gått glipp av innbetalinger fra salget, dvs. at vi er tappet for likvider ved å gi kreditt. d) 1 Betaling for nye maskiner I 6 Fått innbetalt renteinntekter O 2 Betalt ut lønn O 7 Betalt ut utbytte F 3 Fått utbetalt et nytt banklån F 8 Betalt kontant for vareleveranser O 4 Betalt avdrag på lån F Betalt vareleverandør for tidligere 9 5 Betalt renter på lån O leveranse på kreditt O 4

5 2.5.1 Oppgave a) a Bankinnskudd e x Kontorbygning b x Inventar f x Maskiner c Varelager g x Varebil d Kundefordringer h x Tomt b) Poster som påvirker driftsresultatet. a x Feriepenger f x Arbeidsgiveravgift b Renteinntekter g x Avskrivninger c x Salgsinntekter h x Gevinst ved salg av varebil d x Lønn i x Tap på fordringer e Rentekostnader j Skatt c) Likviditet uttrykker evnen til å betale regningene etter hvert som de forfaller. Man kan også si at det er hva man har til rådighet for betalinger sammenlignet med betalingsforpliktelsene. d) Vi har satt inn oppgitte fakta i balansen til venstre under EK Sum egenkapital og gjeld: AM = OM? LG Sum eiendeler må da også utgjøre Når anleggsmidlene utgjør , må KG omløpsmidlene være ! e) Overskuddet vil man finne igjen som økning av egenkapitalen! (ev. noe som økning av KG om det betales utbytte). f) Egenkapital = Eiendeler gjeld. Sum eiendeler: = Sum gjeld: = Egenkapital = = g) Oles sykkelhus må følge bokføringsloven siden man driver avgiftspliktig virksomhet. Også plikten til å levere næringsoppgave er et kvalifiserende element. Men man faller ikke inn under regnskapsloven (må ha mer enn 20 årsverk eller en balansesum på over 20 mill. kr.) h) Som aksjeselskap må man følge både regnskapslov og bokføringslov. i) Utgift til varer: Varekostnad: = Når lageret har økt, må vi ha forbrukt mindre enn det vi har kjøpt inn. 5

6 3.2.2 Oppgave a) 14 Varelager X 50 Lønnskostnader 24 Leverandørgjeld X 30 Salgsinntekter 22 Pantelån 29 Feriepenger 12 Maskiner X 83 Endring utsatt skatt X 63 Husleie X 40 Varekostnader X 69 Telefonkostnader 15 Kundefordringer b) 1x- og 2x-kontoene havner på balansen. Kontoer merket med X foran, dvs. med kontonummer mellom 3x og 8x, går til resultatoppstillingen Oppgave a) R 6300 Husleie R 8160 Valutatap EK 2020 Overkursfond G 2600 Skattetrekk G 2800 Utbytte E 1950 Skattetrekk R 8300 Skatter G 2240 Pantelån G 2500 Skatter R 3510 Uopptjent serviceinntekt R 3000 Salgsinntekter G 2940 Ferielønn R 4000 Materialer R 5180 Ferielønn E 1400 Materialer R 4290 Beh.endring ferdigvarer b) Normalt er eiendelskontoene med høyest nummer mest likvide. I dette tilfellet synes derfor konto 1950 Skattetrekk å være mest likvid. c) I prinsippet er en konto i klasse 2 mer kortsiktig jo høyere nummer den har. Ut fra dette er 2980 Garantiarbeid mest kortsiktig, men det kan være litt uklare skiller mellom kontoer som ligger nær hverandre. d) Konto 2600 er en gjeldskonto og kan derfor ikke være bankkontoen for skattetrekk. Den viser hvor mye man skylder i skattetrekk. Konto 1950 er derimot en eiendelskonto, og det høye nummeret indikerer at det dreier seg om likvider og som derfor må være bankkontoen det spørres etter. 6

7 4.1.1 Oppgave (NB: Logiske fortegn i løsningen, dvs. = økning og står for reduksjon) 1 Betalt husleie kontant med kr EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bankkto.) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (leiekostnad) LG KG 2 Kjøpt varer til lager på kreditt for kr EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (lager) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG (lev.gjeld) 3 Solgt varer kontant for kr Samtidig registrerer vi vareforbruket på kr Varene er tatt fra lager. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 4000 bank 3000 lager = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 4000 inntekt 3000 v.forbr LG KG 4 Solgt varer på kreditt for kr Vareforbruket for dette salget beløp seg til kr EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (kunder) (lager) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (inntekt) (vareforbruk) LG KG (lev.gjeld) 5 Kjøpt nytt inventar for kr Betalt kontant fra bankkonto. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM (inventar) OM (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 6 Avskrevet kr på maskiner. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM (maskiner) OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (kostnad) LG KG 7

8 5.2.1 Oppgave 1 Debet 200 Kredit Det er en debetsaldo på 20 fordi motposten blir til debet (av resultat- eller balanseoppstilling). Enkelt?? 3 En ren summering gir oss 20, som betyr at debetposteringene er størst, og da er det en debetsaldo. Enkelt!!!! 4 a) Konto 2400 viser en kreditsaldo, mens konto 2380 viser en debetsaldo; enkelt og greit ut fra fortegnene! b) Dette er en debetsaldo på en gjeldskonto. Det normale er at gjeldskontoer har kreditsaldo (= en forpliktelse), også normalt på denne kontoen. Debetsaldo på en gjeldskonto betyr gjerne penger til gode. I dette tilfellet har vi ikke brukt av kassekreditten, men det er i stedet blitt en innskuddskonto (bankinnskudd). 8

9 5.3.1 Oppgave Post Tekst Beløp Kontering 1 Kjøpt råvarer, betalt med giro Debet 1400 (Aktuelle kontoer: 1400 Varelager og 1920 Bank) Kredit Kjøpt inn en maskin på kreditt Debet 1200 (Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 2400 Leverandørgjeld) Kredit Betalt hotellregning kontant Debet 7140 (Aktuelle kontoer: 1900 Kontanter og 7140 Reisekostnader) Kredit Opptatt pantelån; beløpet godskrevet bankkontoen Debet 1920 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån) Kredit Solgt varer på kreditt Debet 1500 (Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 3000 Salgsinntekt) Kredit Betalt lønn med giro Debet 5000 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 5000 Lønn) Kredit Avskrivning maskiner (slitasje/verdiforringelse) Debet 6010 (Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 6010 Avskrivninger) Kredit Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen Debet 2240 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån) Kredit Betalt leverandørgjeld fra kassekreditten Debet 2400 (Aktuelle kontoer: 2380 Kassekreditt og 2400 Leverandører) Kredit Eierne har innbetalt egenkapital Debet 1920 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2000 Aksjekapital) Kredit Kunde har betalt et tidligere registrert salg på kreditt Debet 2380 (Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 2380 Kassekreditt) Kredit

10 5.4.3 Oppgave a) (Beløp i kr) Preliminær Disponering av Endelig saldobalanse årets overskudd saldobalanse 1460 Varer Kundefordringer Bank Aksjekapital Annen egenkapital Pantelån Leverandørgjeld Avsatt utbytte Salgsinntekt Vareforbruk Lønnskostnader Telefon Rentekostnad Avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital Kontrollsum b) Ny egenkapital: ( ) 500 = (en økning på 500, som er lik andelen av overskuddet som ikke er betalt ut som utbytte). c) Før disponering er summen av balansekontoene lik resultatet. Når resultatet er overført til balansen må summen bli 0, både blant balanse- og resultatkontoene hver for seg. d) Konto 2800 Avsatt utbytte er gjeld, noe som vi kan lese av kontonummeret. Alle kontoene er gjeld; 20-kontoene er egenkapital. 10

11 6.7.1 Oppgave a) Mva. = kr 250 (= kr 1000 x 25 %). b) Beløp inklusive mva.: kr (= kr x 1,25). c) Pris eksklusive mva.: kr 50 (= kr 62,50 / 1,25). d) Salgspris eksklusive mva: kr 250 / 1,25 = kr 200. Innpris eksklusive mva: kr 125 / 1,25 = kr 100. Man sitter da igjen med kr 100 (ikke kr 125!) Det tilsvarer bruttofortjenesten/ avansen. Dette kan også finnes slik: ( ) / 1,25 = 100. e) Beløp eksklusive mva.: 687,50 / 1,25 = 550. Mva. utgjør da: 687, = 137,50. Beløpet kan også finnes som 20 % av 687,50. Merk: ikke 25 %, men 20 % når vi regner «ned»! f) Salgsinntekt inklusive mva: kr / 0,25 x 1,25 = kr Oppgave a) Driver man virksomhet som faller inn under mva.-lovgivningen får man fradrag for inngående avgift selv om egen omsetning er underlagt 0 -sats, for eksempel ved omsetning av bøker. Man sier gjerne at man da har omsetning innenfor avgiftsområdet. Faller man utenfor avgiftsområdet kan man ikke kreve opp avgift, men det er noe annet enn å ha 0 -sats. Da får man heller ikke fradrag for inngående mva. b) Den inngående fakturaen inkluderer mva. med kr 5 000, og siden man har fradragsrett for inngående avgift, vil periodens innbetaling av mva. reduseres med kr til kr c) Fotsoneterapi faller utenfor avgiftsområdet, og man får derfor intet fradrag for inngående mva. Datautstyret vil derfor koste denne virksomheten kr Bilverkstedet derimot har full fradragsrett, og datoutstyret vil bare koste dem kr Svaralternativ 3 er derfor riktig. d) Man vil få utbetalt kr siden man har hatt så mye mer inngående avgift enn utgående. Inngående avgift (avgift man får refundert) overstiger utgående mva. (avgift man har krevet opp for myndighetene), og man får da avgift netto tilbake: kr kr e) Det kan vanskelig skyldes annet enn at kostnadene registreres, men bare litt av omsetningen, dvs. betydelig svart omsetning. Ellers må det være en virksomhet som betaler for å få servere kundene. Eksportbedrifter kan imidlertid regelmessig oppleve å få avgift ti gode. Eksportinntektene er fritatt for avgift mens man likevel får fradrag avgiften på alle anskaffelsene. De fleste andre virksomheter vil bare sporadisk oppleve å få utbetalt avgift, for eksempel når det i en periode er gjort store investeringer, er foretatt ekstremt store innkjøp eller lignende. 11

12 7.1.1 Oppgave a) Transaksjoner med kunde 1 Fakturert kr inkl. mva. 2 Sendt kreditnota kr inkl. mva. 3 Fått betalt fakt. på kr inkl. mva. 4 Fakturert kr , ingen mva. Kontanter og bank Eiendeler Kundefordringer Effekt på Resultat/ egenkapital Egenkapital/gjeld Skyldig mva. Beløp Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red x x x x x x x x x x Vi ser at registreringen av kreditnotaen i bilag 2 skjer motsatt av hva som ble gjort for fakturaen i bilag 1. Vi kan si at kreditnota er en negativ faktura. b) Konto Inngående saldobal. Bilag nr Utgående saldobal Kundefordringer Bankkonto Kassekreditt Utgående mva x 2x Andre balansekontoer Salgsinntekt mva.-pl Salgsinntekt mva.-fri x 88x Andre resultatkontoer Kontrollsum

13 c) Beregninger: Summen av saldobalansen må alltid være «0». For å få totalsummen til å bli 0 i første tallkolonne, må det settes inn Først da stemmer saldobalansen. d) Resultatberegning med bruk av logiske fortegn: = (overskudd). Basert på bokføringsfortegn: = , dvs. overskudd Kreditposteringene er større enn debetposteringene på resultatkontoene, og kreditposteringer er «gunstige». e) Avgiften man har krevd opp for myndighetene kan beregnes ut fra pliktig omsetning iht. periodens endelige saldobalanse: x 0,25 = Vi har da forutsatt at all omsetning er avgiftspliktig med normalsatsen. f) Ved bruk av logiske begreper er det riktig å si at salget øker inntektene (og forbedret resultatet). Med når man går over til bokføringsfortegn (debet og kredit) blir inntekter registrert med til tross for at de er så gunstige som bare det, og øker resultat og egenkapital. Kreditposteringer ( ) på resultatkontoene (3x-8x) bedrer altså resultatet, mens debetposteringer () drar resultatet ned. g) Økning av skyldig mva. (konto 2700 = gjeld) skjer med når vi bokfører det på konto for Utgående mva. (bruker bokføringsfortegn). 13

14 7.2.2 Oppgave a) Transaksjoner med kunde 1 Varekjøp kr , inklusive mva. 2 Kreditnota fra lev. kr inkl. mva. 3 Betalt 1 2 kr inkl. mva. Kontanter og bank Eiendeler Leverandørgjeld Effekt på Resultat/ egenkapital Egenkapital/gjeld Skyldig mva. Beløp Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red x x x X X 300 X x x b) Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobalanse saldobalanse 1460 Varelager Bankkonto Leverandørgjeld Inngående mva Varekjøp Beh.endring varer xxxx Øvrige kontoer Kontrollsum c) For å få saldoen totalt til å bli 0 må det settes inn d) Kreditsaldoen på konto 2400 Leverandørgjeld er redusert til kr , en reduksjon på som utgjør reduksjonen i leverandørgjelda. e) Vareforbruk = Varekjøp lagerendring = = Om det hadde vært lagerøkning på kr , ville saldo på konto 4390 vært og forbruket: = f) Varelager ved årets begynnelse = lager ved utgangen av perioden lagerreduksjonen på = At de er en lagerreduksjon fremgår av at beløpet representerer en kostnad (registrert til debet ()) i tillegg til innkjøpet. g) Da ville trukket på kassekreditten økt med (= økt gjeld). Disponibelt ville da blitt redusert med samme beløp, men det registreres ikke i regnskapet, og disponibelt må derfor beregnes utenfor regnskapet. h) Registreringene på 2400 Leverandørgjeld inkluderer mva., men ikke 4300 Varekjøp. 14

15 7.3.1 Oppgave a) Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobalanse 1 2 saldobalanse 1500 Kundefordringer Kassekreditt Leverandørgjeld Utgående mva Inngående mva Varesalg mva.-pliktig Varekjøp Tap på fordringer xxxx Øvrige kontoer Kontrollsum b) Resultatforbedringen gjennom redusert varekostnad ble kr 100. De øvrige kr 25 tilfalt staten som mva. c) Resultatforverringen ble: kr 750 / 1,25 = kr 600, siden myndighetene tar resten av tapet på kr 150. Vi ser at dette også er hva vi belastet salgsinntektskonto (konto 3000) gjennom bilag 2. d) Netto saldo på avgiftskontoene: = Når vi har netto kreditsaldo, skylder vi mva Oppgave a) Transaksjoner med kunde 1 Tapt fordring kr , inklusive mva. 2. Red. avs. til tap på fordr kr Beløp Eiendeler Kundefordringer Leverandørgjeld Effekt på Resultat/ egenkapital Egenkapital/gjeld Netto skyldig mva. Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red x x x x x b) Litt overraskende så skal merverdiavgiften på den tapte fordringen registreres på konto for inngående avgift. Dette gjøres for å lette avstemmingen av avgiftsoppgjøret mot avgiftsoppgaven. 15

16 c) Foreløpig saldobalanse Moment/bilag 1 Moment/bilag 2 Endelig saldobalanse 1500 Kundefordringer Andre fordringer Avs. til tap på fordringer Utgående mva Inngående mva Inngått på avskrevne fordr Tap på fordringer xxxx Andre kontoer d) Resultatforverring pga. den tapte fordringen: / 1,25 = Det er det samme som vi har bokført, og som vi anførte i den logiske illustrasjonen i tabellen under a), selvsagt e) Redusert avsetning til fremtidige tap på fordringer med kr forbedrer resultatet tilsvarende, alt annet likt. f) Realiserte/konstaterte tap kan vi med rimelighet anta beløper seg til: = Når totalt tap på fordringer ble bare skyldes det redusert avsetning til fremtidige tap. g) Tap på kunder i resultatoppstillingen (om posten spesifiseres) fremkommer som: (realiserte tap) (redusert avsetning) (inngått på tidligere avskrevne fordringer) = (tap på kunder netto i resultatoppstillingen) h) Total negativ resultateffekt fra tap på fordringer med bokføringsfortegn: = (Effekt på resultatet, hvor fortegnet forteller om det er positiv eller negativ resultateffekt: /1,25 = , dvs. ugunstig eller negativ effekt på resultatet). i) Tap på fordringer inngår i Annen driftskostnad og er ikke en del av finanskostnadene. 16

17 7.5.2 Oppgave a) Beregninger 1) Bruttolønn: kr (D 5000) Skattetrekk: (K 2600) Utbetalt kr (K 2380) 2) Skyldig arbeidsgiveravgift for perioden: kr x 14,1 % = kr (D 5400 K 2770). 3) Påløpne feriepenger: kr x 12 % = kr (D 5180 K 2940). 4) Påløpt arbeidsgiveravgift: kr x 14,1 % = kr (D 5400 K 2780). 5) Skattetrekk inn på egen bankkonto, kr (D 1950 K 2380). b) Skattetrekk Kassekreditt Skattetrekk Skyldig arbeidsgiveravgift Påløpt arbeidsgiveravgift Påløpt ferielønn Lønn Ferielønn Arbeidsgiveravgift c) Lønnskostnader totalt i februar: = Utbetalt lønn til de ansatte utgjorde kr d) Ført i januar 20x1 Ført i februar 20x Skattetrekk Posteringer x1 Skattetrekk Arb.g.avg. (1) (2) Feriep. (3) (se spm. h) 2380 Kassekreditt Skattetrekk Skyldig arbeidsgiveravgift Påløpt arbeidsgiveravgift Påløpt ferielønn Lønn Ferielønn Arbeidsgiveravgift

18 e) Det skjer ingen endring i kostnadene til arbeidsgiveravgift når avgiften betales. Vi har reservert for denne allerede ved hver utlønning, og kostnaden ble tatt på det tidspunktet. Vi ser dessuten at betalingen bare berører balansekontoer, noe som bekrefter at det ikke blir noen effekt på resultatet! f) Arbeidsgiveravgiften på de utbetalte feriepengene flyttes nå fra påløpt til skyldig arbeidsgiveravgift: 14,1 % av kr = kr 240 (avrundet). Feriepengene er allerede avsatt og dekkes derfor gjennom å redusere gjelda på konto 2940, uten resultateffekt på nåværende tidspunkt. Nødvendige posteringer er gjort i siste kolonne i tabellen foran. Arbeidsgiveravgiften på disse feriepengene må betales ved første avgiftsinnbetaling (15/5). g) Ved hver utlønning gjennom 20x1 tar man kostnadene forbundet med feriepengeplikten ved å avsette til feriepenger. Når de ansatte avvikler sin ferie i 20x2, opptjent i 20x1, vil feriepengene de får utbetalt ikke påvirke kostnadene i 20x2. Disse kostnadene tok vi i regnskapet for 20x1. h) Vi ser av kontonummeret at 1950 Skattetrekk representerer kontanter/ bank ved det høye 1x-nr., mens konto 2600 representerer gjeld (starter med 26). Skal man vært litt mer presis, ville man benyttet kontobetegnelsene 1950 Bankinnskudd skattetrekk og 2600 Skyldig skattetrekk, men takket være utsagnskraften i kontonummeret er dette strengt tatt unødvendig for oss som forstår kontonummereringssystemet. i) Skattetrekket fra de ansatte er ingen kostnad for bedriften, så en økning i de ansattes skatt har ingen resultateffekt for virksomheten. Men det blir mindre å utbetale til de ansatte og tilsvarende mer å innbetale til myndighetene som skattetrekk. j) Nei, disse midlene er kun forbeholdt betaling av skyldig skattetrekk, og normalt vil et forsøk på overførsel fra denne kontoen til en annen konto enn myndighetenes skattetrekkskonto være blokkert av banken. k) Lønnsinnberetning for 20x5: kr kr = kr I tillegg vil det på lønnsoppgaven opplyses om opptjente, ikke utbetalte feriepenger med kr , men disse vil ikke bli skattlagt i 20x5. 18

19 7.6.1 Oppgave a) Inngående Bilag nr. Utg. saldo saldobal x Maskiner Kontanter Bank Bankinnsk. sk.tr Egenkapital Pantelån Kortsiktig lån Kassekreditt Skattetrekk Utgående mva Inngående mva Salgsinntekter pl Lønn Leie av lokaler Revisjonshonorar Kontorrekvisita Telefon Bredbånd Drift varebil Bilgodtgjørelse Forsikring Rentekostnad x 88x Uspes. kontoer Kontrollsum b) Kostnadsøkning som følge av bilag 6: kr / 1,25 = kr (mva. er ikke en del av kostnaden i den vanlige virksomheten) c) Avgift å betale ved merverdiavgiftsoppgjøret 10. februar: = d) Årets salg inklusive mva.: x 1,25 =

20 e) Resultatoppstilling Balanseoppstilling per x1 Inntekter Kostnader Egenkapital Overskudd Eiendeler inkl. årets overskudd Gjeld Sum eiendeler Sum EK/gjeld f) Skyldig skattetrekk 31.desember, kr , betales 15. januar året etter (for november og desember). g) Pengene tas normalt fra det spesielle innskuddskontoen man må ha for skattetrekksmidler (konto 1950). Noen betrakter det, litt overraskende, som en forenkling å betale skattetrekket fra sin ordinære betalingskonto, og det er selvsagt tillatt. Men man må hele tiden sørge for at skattetrekkskontoen er stor nok til å dekke trukket skatt. Økonomisk er dette en dårlig løsning siden man i lengre perioder låser midler som kunne vært brukt i driften eller redusert for eksempel trukket på kassekreditten. h) Det er ingen kundefordringer. Det indikerer at salget skjer kontant. i) Disponibelt: = Vi har penger tilgode på kassekredittkontoen, dvs. at den i øyeblikket fungerer som en innskuddskonto. Dette innskuddet er disponibelt i tillegg til limit. j) Det registrerte salget er for hele året mens avgiftsterminene gjelder to måneder. Gjennomsnittlig er salget kr per 2 måneder. Gjennomsnittlig kreves det da opp kr i mva. på salget per termin, ikke så langt unna hva vi har registrert, som jo er basert på det faktiske salget i perioden. k) Den vanligste grunnen til at egenkapitalen øker er at hele eller deler av overskuddet holdes tilbake i virksomheten og ikke utbetales som utbytte. l) Avdrag er ikke noen kostnad, men det belaster likviditeten. Vi ser av registeringen av bilaget at bare balansekontoer berøres, dvs. ingen resultateffekt. 20

21 8.6.2 Oppgave a) Fire sentrale regnskapsprinsipper: Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet. b) Verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet: / 1,10 = Vi må vente ett år på pengene, og verdien i dag er da nåverdien. For at man skal bruke energi på en slik nåverdiberegning, bør utslaget på regnskapet være vesentlig. c) Transaksjonsprinsippet. d) Transaksjonsprinsippet. e) Forsikringskostnad i desember: (= / 12 x 1) f) Sammenstillingsprinsippet. g) Vi forutsetter at risiko og disposisjonsrett ikke er gikk over til kunden på betalingstidspunktet. På grunn av det lave beløpet, ser vi bort fra noen rentebetraktning, jf. i). EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG (uopptjent inntekt) h) Opptjeningsprinsippet resultatfører inntekt i den perioden den er opptjent. Inntekt som ikke er opptjent skal ut fra dette prinsippet balanseføres som gjeld. i) EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (varelager) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG (uopptjent inntekt) j) Sammenstillingsprinsippet sier at en periodes inntekt (definert ut fra opptjeningsprinsippet), i dette tilfellet kr 8 000, skal sammenstilles med (matches mot) kostnadene som er gått med for å skape denne inntekten, kr k) Inntektsføringen bør skje når kjøper overtar båten (risiko og rettigheter), dvs x2. 21

22 8.6.3 Oppgave a) Salgsverdien av «gratis» service er, inklusive normalpåslaget på 40 %, respektive kr og kr de to påfølgende årene, 20x2 og 20x3 (= x 1,4 og x 1,4. Inntekten i 20x1 blir da bare kr ( ). Vi har da sett bort fra eventuelle renteeffekter. I 20x2 inntektsføres kr og i 20x3 kr Man har da anslått kostnadene for gratisservicene til kr og kr Mens inntektene for «gratisservicen» er sikker, er kostnadene bare et anslag. Tiden vil vise hva de faktiske kostnadene for garantiservicen faktisk ble. b) Transaksjonsprinsippet ble brukt for å fastsette inntekten. Sammenstillingsprinsippet brukes for å finne resultatet, matche inntekter med tilhørende kostnader). c) Korreksjonsposteringer: 20x1 Foreløpig saldobalanse Korreksjonsposteringer Endelig saldobalanse 1500 Kundefordringer Bankinnskudd Uopptjent serviceinntekt turert salgsinntekt Endring uopptjent serviceinntekt d) I 20x2 vil det med utgangspunkt i opplysningene foran skje en inntektsføring av kr Det vil skje gjennom en kreditering av konto 3510, med motpost på konto Ved at konto 3000 ikke korrigeres for endring i uopptjent inntekt får vi et regnskap som enkelt stemmer med avgiftsoppgaven, når konto 3510 holdes utenfor avgiftsoppgaven. I 20x1 inntektsførte vi bare kr i regnskapet, men svarte mva. av kr e) I 20x3 vil man ha en inntekt for de siste gratis servicearbeidene på kr (endring i uopptjent serviceinntekt), og sammenstilt med kostnadene på kr vil resultateffekten bli kr (positivt). Det tilsvarer normalpåslaget på 40 % (= x 0,40). Et slikt påslag går normalt til å dekke FK og fortjeneste, men siden arbeidene neppe påvirker disse kostnadene, kan det forventes en resultatforbedring lik påslaget. 22

23 8.6.4 Oppgave a) Resultatoppstillingen viser hvordan det har gått i et bestemt tidsrom, balansen viser den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt og kontantstrømoppstillingen viser hvordan en periodes kontanter er skaffet til veie og hvor de har tatt veien. b) Vi avsetter kr til forventet tap, og det er hva resultatet påvirkes med på avsetningstidspunktet. Den dagen tapet er et faktum, blir det ingen resultateffekt, med mindre tapet avviker fra kr c) Resultatet vil forverres med kr (= kr / 1,25), dvs. kreditnotabeløpet eksklusive mva. d) Postering av en økning av egenkapitalen (på en 20x-konto) skjer til kredit ( ). e) Salgsinntekter har en gunstig effekt på resultatet (og egenkapitalen), og skjer derfor til kredit ( ). f) Balansesum (på eiendelssiden) er 19 (8 11). Siden balansesummen på den andre siden må være nøyaktig like stor, må gjelda være 9 (19 10). g) Varebil 1x, bankinnskudd 1x, pantelån 2x (21x 29x) og egenkapital 2x (20x). h) Varekjøpet kan skje til lagerkonto (1460 eller 1400) eller til innkjøpskonto (4300 eller 4000). 23

24 9.1.1 Oppgave Betalt lønn på forskudd Når blir det eventuelt en kostnad? I perioden det arbeides for pengene. Kjøpt inn frimerker for kr 50 Betalt en leverandørfaktura Betalt avdrag på et lån Kjøpt inn ny varebil mot kontant betaling Når blir det eventuelt en kostnad? Gjennom avskrivninger/slitasje. Forbruk av varer Kjøpt inn varer på kreditt Fått regning på hotellovernatting Forbrukt strøm som man ennå ikke har fått regning på K 1 Betalt renter som er periodisert i regnskapet Betalt påløpne renter som det ikke er avsatt for i regnskapet K 2 Fordring som konstateres tapt og som det ikke er avsatt for tidligere Tap ved salg av brukt maskin K 3 Betalt regning for julebordet (regningen ikke registrert tidligere) U U/K U K U U/K K U/K 1 Ev. er det også U, men det er kanskje riktigst å si at betalingsforpliktelsen (utgiften) oppstår om det dreier seg om ordinær måleravlesning som grunnlag for regning fra strømleverandøren. 2 Om dette sammenfaller med tidspunktet for långiverens belastning av renter, er det samtidig en utgift (det er oppstått en betalingsforpliktelse). 3 Egentlig er dette en sammensatt transaksjon av en inntektspost (inntekt ved salget) og en kostnadspost (bokført verdi på salgstidspunktet) som man gjerne matcher på en inntektskonto (om gevinst netto) eller på en kostnadskonto (om tap netto). 24

25 9.2.2 Oppgave a) Foreløpig saldobalanse Registrering av vareopptelling Endelig saldobalanse 1460 Varebeholdning Varekjøp Beholdningsendring varer xxxx Øvrige kontoer b) Årets vareforbruk: = c) Konto 4390 viser kreditsaldo på , dvs. kontoen bidrar til at varekostnadene reduseres med i forhold til hva som er registrert som varekjøp. Det betyr at vareforbruket er lavere enn innkjøpet, og man må ha hatt en tilsvarende lagerøkning. d) Vi hadde noe på lager 1.1. Vi har kjøpt inn noe i løpet av året og vi har talt opp hva hadde igjen ved årets slutt. Når vi beregner forbruk som IB kjøp UB eller litt sammendratt som i b: «Innkjøp (IB UB)», har vi også fått med svinnet. Det vi ikke har igjen som UB, er brukt opp, enten som regulært forbruk eller som svinn. e) Årets utgift til varer er lik innkjøp av varer. Saldo på konto 4300 Varekjøp viser en saldo på kr , som derfor er utgiften til varer. I svar c fant vi at forbruket utgjorde kr

26 9.3.2 Oppgave a) Avskrivninger på maskiner i 20x1: [( ) / 6] x 6/12 = Avskrivningene regnes pro rata ved anskaffelse eller utrangering i løpet av året. b) Bokført verdi ved årets utløp: = (NB: hyppig feil: restverdien trekkes fra!) IB Anskaffelse Årets avskrivninger Endelig saldobalanse 1200 Maskiner Bankinnskudd Inngående mva Avskrivning maskiner xxxx Andre kontoer c) Avskrivninger medfører ingen utbetaling, og påvirker derfor ikke bedriftens likviditet. Skattemessige avskrivninger har effekt på skattene, og betalbar skatt har likvideffekt. d) Her forringes tomteverdien i takt med uttaket. Det virker derfor fornuftig med følgende årlige avskrivninger: ( ) / 10 år = e) Avskrivninger 1. år: x 20 % = Restverdien skal ikke påvirke avskrivningsgrunnlaget ved saldometoden. Satsen fastsettes, i alle fall teoretisk, slik at gjenværende bokført verdi vil være lik restverdien ved levetidens utløp. Verdi ved begynnelsen av år 2: = (eller det kan finnes som kr x 0,80 = ). Avskrivninger for 20x3 (år 2): x 20 % =

27 9.4.1 Oppgave a) Foreløpig saldobalanse Tilbakeført fjorårets avsetninger Årets avsetninger Endelig saldobalanse 1500 Kundefordringer Avs. til tap på fordringer Garantiforpliktelse Garantikostnader Tap på fordringer xxxx Andre kontoer b) Realiserte garantikostnader (ut fra rimelige antakelser): Resten av garantikostnadene utgjøres av økning i garantiavsetning. c) Redusert garantiavsetning ville forbedret resultatet (D balansekonto for garantiforpliktelse, kredit resultatkonto for garantikostnader). d) Totalt ble årets resultat belastet med kr for tap på fordringer. Av dette er kr realiserte kostnader (ut fra rimelige forutsetninger) og skrev seg fra økning i avsetning til fremtidige tap. e) Kundefordringer i balansen: =

28 9.4.3 Oppgave a) Posteringer: Foreløpig - saldobalanse Moment 1 Moment 2 Endelig - saldobalanse 1500 Kundefordringer Avs. til tap på fordringer Uopptjent serviceinntekt Garantiforpliktelse Salgsinntekter Endring uopptjent serviceinntekt Gantikostnader xxxx Andre kontoer Plass til beregninger/kommentarer: Uopptjent serviceinntekt (salgsverdi med normal prising): / 0,60 = Uopptjent serviceinntekt må derfor økes fra til b) Salgsinntektene på kr i resultatoppstillingen består av fakturerte salgsinntekter kr , fratrukket økningen i uopptjent serviceinntekt kr c) Den reduserte garantiavsetningen i moment 1 påvirket resultatet i positiv retning med kr (= krediteringen av konto 7550). Ut fra moment 2 har vi gjort grep for at den delen av inntekten som først tjenes opp året etter, først vil påvirke resultatet da. Da vil vi inntektsføre kr , og resultateffekten året etter vil da bli differansen mellom dette beløpet og de kostnadene vi vil ha for å levere garantiforpliktelsen. Ved å gjøre det slik kan vi vel si at moment 2, og vår håndtering av det, medfører at vi ikke får noen resultateffekt i 20x1 av den spesielle garantien knyttet til årets salg, effekten kommer først året etter. 28

29 9.5.1 Oppgave a) Konto Foreløpig Moment nr. Endelig saldobal saldobal Fyringsolje Forskuddsbetalt husleie Forsk.betalt forsikring Påløpne leieinntekter Påløpne renter Påløpne renter Div. påløpne kostnader Husleieinntekter Fyringsolje Leie av lokaler Rep. av maskiner Reklamekostnader Forsikringer Rentekostnader xxxx Andre kontoer Kontrollsum Forskuddsbetalt husleie er kr (= kr / 3 x 2) 2 Forskuddsbetalt forsikring 31/12: kr / 12 x 8 = kr Påløpt leieinntekt 31/12: kr x 2 = kr Beholdning fyringsolje 31/12: x kr 10 = kr b) Beløpet som står på kontoen i foreløpig saldobalanse, kr 9 900, er trolig forskuddsbetalingen for 8 måneder ved forrige årsskifte. Årets kostnader til forsikring består da av 4/12 av siste polisen på kr (kr ) og periodiseringen x0 på kr Det blir totalt kr , som tilsvarer endelig saldo på konto 7500 Forsikringer. Våre antakelser om saldoen på kr synes derved bekreftet. 29

30 9.5.3 Oppgave Merk: Her brukes logiske fortegn: = økning, = reduksjon a) Betalt avdrag på langsiktig gjeld fra kassekreditten EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG (langs.gj.) KG (kassekreditt) b) Tatt opp nytt langsiktig lån. Pengene satt inn på bankkontoen EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG (langs.lån) KG c) Betalt gjeldsrenter EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (rentekostn.) LG KG d) Gjeldsrenter påløpt, men er ikke betalt EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (rentekostn.) LG KG (påløpne renter) e) Periodisert forsikring, registrert og betalt for et helt år, gjelder ut oktober året etter. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (forsk.bet. fors) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (red. fors. kostnad) LG KG f) Økt garantiavsetning EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (garantikostn.) LG KG (garantiavsetn.) 30

31 g) Fått innbetalt egenkapital til bankkonto EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bank) = EK 1/1 innbet (egenkap.) Resultat i perioden LG KG h) Anskaffet en maskin på kreditt EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM (maskiner) OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG (leverandørgjeld) i) Avdrag har ingen resultateffekt siden det ikke er en kostnad. Det er bare balansekontoer som berøres, ingen resultatkontoer. Men det belaster likviditeten! En avledet konsekvens vil være reduserte rentekostnader. j) Skattetrekksmidler overføres fra kassekreditt til bankkonto for skattetrekk EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bank sk.tr.) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG (kassekreditt) k) Kostnadsført husleie som forrige periode var registrert som forskuddsbetalt EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (forsk.bet. husleie) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden (husleie) LG KG l) Betalt skyldig mva. fra bankkontoen EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG (skyldig mva.) 31

32 9.6.2 Oppgave Bilag 1: Salgsverdi inkl. mva.: x 1,25 = , dvs. mva. utgjør Bilag 2: Kostpris ekskl. mva.: / 1,25 = , dvs. mva. utgjør Bilag 3: Salgsverdi ekskl. mva.: kr / 1,25 = , dvs. mva. utgjør Bilag 4: Anskaffelseskost PC, eksklusive mva.: / 1,25 = , dvs. < og balanseføres derfor ikke i dette tilfellet. Mva. utgjør Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobal saldobal Inventar Bankinnskudd Leverandørgjeld Utgående mva Inngående mva Fortj. ved salg AM Driftsmidler < 15' xxxx Andre kontoer Kontrollsum b) Gevinst = ( ) ( ) = Dette stemmer for øvrig med saldo på konto 3800, en kreditsaldo på kr c) Avskrivning frem til salgstidspunktet: ( / 10) x 2/12 = (avskrevet for nærmeste hele bruksmåte, avrundet). Fortjeneste på salget: salgssum korrigert restverdi = ( ) = d) Ingen resultateffekt ed å unnlate å avskrive på det solgte inventaret. Man ville fått høyere avskrivningskostnader, men en nøyaktig like stor økning i gevinsten ved salget. Poenget med avskrivningene er å få frem riktige kostnader (sammenstillingsprinsippet). e) Avgift å betale så langt: = Summert med bokføringsfortegn blir netto saldo for de to avgiftskontoene (kreditsaldo), dvs. netto gjeld på f) Det inngår normalt i driftsinntektene (fortjeneste) eller driftskostnadene (tap), og påvirker følgelig driftsresultatet. Det skal generelt svært mye til for at noe grupperes som ekstraordinært. g) Normalt får bedriftene fradrag for inngående mva., også i forbindelse med investeringer. Merverdiavgiften påvirker da ikke utgiftene/kostnadene. Noen få virksomheter faller utenfor avgiftsområdet, og da representerer mva. på anskaffelser en kostnad. h) Det er gjennom avskrivninger anskaffelse av driftsmidler medfører at resultatet påvirkes, ev. gjennom nedskrivninger. 32

33 Oppgave a) Skattebetaling for 20x4 (rest) å betale 11. oktober utgjør: ( ) = b) Man hadde avsatt kr for mye (avsatt mot ilignet ) c) Betalbar skattekostnad i 20x5-regnskapet: = ; jf. hva som 31/12 fremkommer som saldo på kto i tabellen under. Dette er beregnet skatt for 20x5, korrigert med for mye avsatt til skatt året før. d) Dato Tekst 2380 Kassekreditt Bevegelser på kontoene i 20x Betalbar skatt 8300 Betalbar skatt 1.1. IB skattekontoene Betalt 1. termin forhåndsskatt for 20x Betalt 2. termin forhåndsskatt for 20x Mottatt skatteavregning (ilignet skatt) Betalt resterende skatt for 20x Beregnet betalbar skatt for 20x Saldo x e) Konto 2500 viser beregnet betalbar skatt på 20x5-inntekten. Konto 8300 inneholder i tillegg korreksjon av for mye/for lite avsatt til betalbar skatt året før. 33

34 Oppgave a, b, c) Konto Foreløpig saldobalanse 31. okt. a Tømming av inn- og utg. mva. 31. okt. b Betaling av arb.g.avg. 15. nov. c Betaling av mva. 10. des. Nye saldoer 1950 Skattetrekk Kassekreditt Skattetrekk Utgående mva Inngående mva Oppgjørskonto mva Skyldig arb.g.avg Påløpt arb.g.avg d) Med normalsatsen for arbeidsgiveravgift vil man skylde kr (= 14,1 % av novemberlønn ). Det vil gi en kreditsaldo på konto 2770 ved utgangen av november. e) Avgiftspliktig omsetning i september/oktober: / 0,25 = f) Man må ikke innbetale, men får utbetalt kr i merverdiavgift (= ) g) Påløpt arbeidsgiveravgift betales ved første avgiftsforfall etter at ferien avvikles og feriepengene er utbetalt. 34

35 Oppgave a) Foreløpig saldobalanse Moment nr Endelig saldobalanse 1200 Maskiner Varebeholdning Kundefordringer Avs. til tap på fordringer Forsk.betalt husleie Betalbar skatt Forsk.betalt husleie Påløpt strøm x 2x Andre balansekontoer Varekjøp Beh.endring varer Avskrivning maskiner Husleie Strøm Tap på fordringer Betalbar skatt x 88x Andre resultatkontoer b) Beholdningsendring varer har en debetsaldo på kr , dvs. kostnadene øker ut over innkjøpet, har forbrukt mer enn innkjøpt. Det må derfor ha vært en beholdningsreduksjon! c) Overskudd etter skatt: = d) I spm. b fant vi en beholdningsreduksjon på varelager med kr Det betyr at det er forbrukt for kr mer enn det er innkjøpt. e) UB varer er Når beholdningen er redusert i løpet av året, må beholdningen 1.1. ha vært f) Vi har følgende sammenheng: IB ? (nyinv.) avskrivninger = UB Da må nyinvesteringene har vært for at dette skal stemme. g) Betalbar skatt belastet årets resultat: (= saldo på kto. 8300). Beregnet skatt på årets aktivitet finner vi på kto. 2500, og den var litt høyere, kr Det betyr at man må ha avsatt for mye til betalbar skatt året før. h) Etter all sannsynlighet er det for mye avsatt til betalbar skatt året før, jf. foregående svar. i) Samlet tap på fordringer belastet resultatet: Dette består av realiserte tap redusert avsetning til fremtidige tap

36 Oppgave Grunnlag Post 1: Samlet omsetning innenfor og utenfor mva.-loven Beregnet avgift Post 2: Samlet omsetning innenfor mva.-loven Post 3: Omsetning inkl. i p. 2, som er fritatt for mva. 0 Post 4: Omsetning, inkl. i p. 2, med standard mva.-sats 25 % Post 5: Omsetning, inkl. i p. 2, med red. sats 15 % Post 6: Omsetning, inkl. i p. 2, med red. sats 8 % Post 7: Tjenester kjøpt fra utlandet mv., avgift 25 % 0 Post 8: Fradragsberettiget inngående avgift, alminnelig sats 25 % Post 9: Fradragsberettiget inngående avgift, red. sats 15 % Post 10: Fradragsberettiget inngående avgiftred. Sats 8 % 800 Post 11: Avgift å betale (), ev. til gode ( ) Oppgave Registrering av disponeringen av årets resultat Foreløpig saldobalanse Disponering av årets overskudd Endelig saldobalanse 2000 Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital Avsatt utbytte x 2x Andre balansekontoer xxx Diverse inntektskontoer x 88x Diverse kostnadskontoer Disponert til utbytte Disp. til annen egenkapital Kontrollsum a) Årets overskudd: = b) Utbytte regnes normalt i % av aksjekapitalen. Utbyttet utgjør da: x 25% = c) Se tabellen foran. d) Egenkapital ved årets slutt (neste års begynnelse): =