3 Hva er saldoen på fortegnskontoen foran, og er det en debet- eller kreditsaldo?

Transkript

1 3.4.1 Oppgave En T-konto viser følgende tall: Debet Kredit En fortegnskonto viser disse tallene: Salder T-kontoen foran. 2 Avgjør om T-kontoen foran har en debet- eller kreditsaldo. 3 Hva er saldoen på fortegnskontoen foran, og er det en debet- eller kreditsaldo? Som vi ser, er det de samme posteringene som vi hadde i spørsmål 1)! 4 En saldobalanse viser blant annet følgende saldoer: Konto 2400 Leverandørgjeld Konto 2380 Kassekreditt a) Viser kontoene debet- eller kreditsaldoer? b) Tolk saldoen på konto Skylder vi penger? 53

2 4.1.1 Oppgave Oppgaven består i å finne hvilken effekt transaksjonene oppgitt nedenfor har på balanseligningen, resultatoppstillingen og kontantstrømoppstillingen. Ut- og innbetalingene skjer fra/til bankkontoen, også de betalingene som er betegnet kontant. Det skal brukes logiske betegnelser på bevegelsene/effektene. Vi foreslår for balansens del at Ø = økning, R = reduksjon. For resultatoppstillingen: FB = forbedring, FV = forverring. For kontantstrøm: P = positiv effekt (penger inn) og N = negativ effekt (pengestrøm ut av bedriften). 1 Kjøpt varer til lager kontant for kr Betales fra kassekreditt (2x-konto). Balansen Resultat K-strøm (Ø = økning, R = reduksjon) (FB/FV) (P/N) 2 Kjøpt varer til lager på kreditt for kr Balansen Resultat K-strøm 3 Solgt varer kontant for kr Samtidig registrerer vi vareforbruket på kr Varene er tatt fra lager. Balansen Resultat K-strøm 4 Solgt varer på kreditt for kr Vareforbruket for dette salget beløp seg til kr Balansen Resultat K-strøm 5 Kjøpt nytt inventar for kr kontant fra bankkonto. Balansen Resultat K-strøm 6 Avskrevet kr på maskiner. Balansen Resultat K-strøm 69

3 5.1.1 Oppgave Ved løsning av denne oppgaven regnes det med 25 % merverdiavgift. a) Hvor mye utgjør mva. når varen koster kr eksklusive mva.? b) Hva blir totalt fakturabeløp inklusive mva. når varene koster kr eksklusive mva.? c) Hvor mye utgjør prisen eksklusive mva. når den er kr 62,50 inklusive mva.? d) En vare kjøpes inn for kr 125 inklusive mva. Den selges for kr 250 inklusive mva. Hvor mange kroner vil den handlende til syvende og sist sitte igjen med på denne varen til å dekke sine øvrige kostnader og eventuell fortjeneste? e) Hva utgjør mva.-beløpet når salgssummen inklusive mva. er kr 687,50? f) En virksomhet har siste periode en total utgående merverdiavgift på kr Alt salg i virksomheten er avgiftspliktig. Hva utgjorde salget i perioden inklusive mva.? 77

4 5.1.2 Egentreningsoppgave Ved løsningen benyttes 25 % mva. a) En vare koster kr 100 inklusive mva. Hva blir krevd opp i mva. på denne varen? b) En forretning skal ha kr 70 for en vare etter at avgiftsmyndighetene har tatt sitt. Hva må da varen selges for? c) Hvor mye sitter den handlende igjen med til å dekke alle sine kostnader og eventuell fortjeneste når varen inklusive mva. koster kr 500? d) Hvor mye utgjør merverdiavgiften når varen koster kr 80 eksklusive mva.? e) En vare kjøpes inn for kr 220 eksklusive mva. Den selges for kr 500 inklusive mva. Hvor mange kroner vil man sitte igjen med på denne varen til å dekke øvrige kostnader og til eventuell fortjeneste (= bruttofortjeneste)? f) Inventar anskaffes for kr inklusive mva. Hvilket beløp skal inventaret registreres med? g) Inngående mva. utgjør totalt kr i perioden. Hva var de avgiftspliktige innkjøpene eksklusive mva.? 78

5 5.2.1 Oppgave Nedenfor er det 4 transaksjoner som skal registreres i regnskapet. Alt salg skjer på kreditt. 1 Fakturert kunde kr mva. kr 5 000, totalt kr Kreditnota sendt kunde på grunn av mangler ved leverte varer. Kreditnotaen lyder på kr mva. kr 1 250, totalt kr En kunde har betalt en faktura på kr inklusive mva. med giro. Beløpet gikk inn på kassekredittkontoen. Fakturaen er allerede registrert. 4 Fakturert kunde i utlandet kr Ingen mva. på eksport. a) Angi den logiske effekten av transaksjon 1, fakturert kunde kr mva. kr 5 000, totalt kr Vi lar effekten av vareforbruket ligge i denne oppgaven. Balanseligningen (Ø = økning, R = reduksjon) Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N) b) Angi den logiske effekten av transaksjon 2, kreditnota til kunde på grunn av mangler ved leverte varer. Kreditnotaen lyder på kr mva. kr 1 250, totalt kr Balanseligningen Resultat K-strøm c) Angi den logiske effekten av transaksjon 3: betaling til kassekredittkontoen fra en kunde for en faktura på kr inklusive mva. Fakturaen er allerede registrert. Balanseligningen Resultat K-strøm Ut fra transaksjonene foran ser vi at merverdiavgift krevd inn på salg ikke har noen resultateffekt, verken når salgsfakturaen registreres, eller når den betales. Vi ser også at avgiften ikke har noen kontantstrømeffekt ved faktureringen. Merverdiavgiften gjør imidlertid at vi får inn mer penger når kunden betaler, enn om det ikke var noen avgift. Denne avgiften må imidlertid betales videre til myndighetene. I prinsippet har derfor ikke mva. noen netto likvideffekt. Tidsforskyvning mellom når avgiften innbetales og når den må betales videre, kan imidlertid gi en likviditetsfordel (eller -ulempe når det gjelder inngående mva. på kjøp). Ofte oppleves merverdiavgiftsinnbetalingen som en belastning på likviditeten, men i realiteten er det penger man allerede har fått inn, og som er «øremerket» for denne betalingsforpliktelsen. 82

6 d) Bokfør de fire transaksjonene i tabellen nedenfor. Konto Inngående Bilag nr. saldobal Utgående saldobal Kundefordringer Kassekreditt Utgående mva x 2x Andre balansekontoer Salgsinntekt mva.-pl Salgsinntekt mva.-fri x 88x Andre resultatkontoer Kontrollsum e) For å få en mer komplett saldobalanse er det innført to linjer i tabellen foran som fanger opp de kontoene vi ikke har bruk for når posteringene i oppgaven skal føres: Andre balansekontoer og Andre resultatkontoer. Hva må inngående saldo på Andre resultatkontoer være? Sett tallet inn i tabellens første kolonne. Sett også inn kontrollsummen nederst i samme kolonne. Beregninger: f) Hva blir periodens resultat basert på utgående saldobalanse? g) Hvor mye merverdiavgift har man krevd inn for myndighetene på salget hittil i år? Avgiftssatsen er 25 %. Svaret kan ikke leses ut av regnskapsoppstillingen, men må beregnes. 83

7 5.3.2 Oppgave Nedenfor er det tre transaksjoner/bilag som skal registreres i regnskapet for mars. 1 Det er gjort et avgiftspliktig varekjøp på kr mva. kr 2 000, totalt kr Kjøpet skjedde med 30 dagers kreditt. 2 En leverandør har sendt kreditnota, siden noe av det fakturerte ikke ble levert. Opprinnelig faktura lød på kr mva. kr og er allerede registrert. Kreditnotaen på kr mva. kr 300 er mottatt og skal nå registreres. 3 Man gjør opp fakturaen og kreditnotaen nevnt i foregående punkt med giro fra kassekreditten. a) Angi den logiske effekten av transaksjon 1, et avgiftspliktig varekjøp for kr mva. kr 2 000, totalt kr (30 dagers kreditt), på transaksjonstidspunktet. Balanseligningen (Ø = økning, R = reduksjon) Resultat (FB/FV) K-strøm (P/N) b) Angi den logiske effekten av transaksjon 2, hvor en leverandør har sendt kreditnota på kr mva. kr 300. Balanseligningen Resultat K-strøm c) Angi den logiske effekten av transaksjon 3, hvor man gjør opp fakturaen og kreditnotaen nevnt foran med giro fra kassekreditten. Balanseligningen Resultat K-strøm Merverdiavgift på innkjøp har normalt ingen resultateffekt, verken når kjøpsfakturaen registreres, eller når den betales. Det gjelder de aller fleste virksomheter (avgiftspliktige), og er normaltilfellet som vi går ut fra når ikke noe annet klart fremgår. Vi ser også at avgiften leverandørene krever opp, ikke har noen kontantstrømeffekt på faktureringstidspunktet. Merverdiavgiften som er inkludert i den inngående fakturaen, gjør imidlertid at man må ut med mer penger når leverandøren skal betales, enn om det ikke var noen avgift. Men avgiften som betales til leverandørene, kan trekkes fra i avgiften man har trukket inn fra 90

8 5.4.1 Oppgave a) En virksomhet har følgende transaksjoner/bilag som skal registreres i regnskapet: 1 En leverandørfaktura på totalt kr inklusive mva. (25 %) blir betalt med fradrag av 2 % kontantrabatt, totalt kr 130. Fakturaen er inkludert i saldoen på leverandørkontoen. Betalingen skjer fra kassekreditten. 2 En kunde har reklamert på varer vi har levert, og vi har utstedt en kreditnota på kr inklusive mva. (25 %). 3 Vi har registrert en kundefordring på på kr Fordringen skriver seg fra et avgiftspliktig salg (25 %). Hun har nå betalt til vår kassekredittkonto og har benyttet seg av muligheten til å trekke fra 2 % kontantrabatt. Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobalanse saldobalanse 1460 Varelager Kundefordringer Kassekreditt Leverandørgjeld Utgående mva Inngående mva Varesalg mva.- pliktig Varekostnad Tap på fordringer xxxx Øvrige kontoer Kontrollsum 0 b) I henhold til bilag 2 «tapte» vi kr av fordringen vi opprinnelig hadde på kunden. Hvor mye ble overskuddet redusert som følge av dette? Vi ser bort fra skatt. c) Skylder vi eller har vi merverdiavgift til gode i henhold til utgående saldobalanse foran? 95

9 5.5.2 Oppgave I forbindelse med regnskapsavslutningen x2 gjenstår registreringen av følgende momenter: 1 Det er kommet melding om at konkursboet til en kunde er ferdigbehandlet, og at vi ikke vil få dekket noe av vår fordring som står som ubetalt på kundekontoen i regnskapet vårt. Fordringen er registrert med kr inklusive 25 % mva. 2 Av fordringene (kundefordringer og andre fordringer) som gjenstår etter at det konstaterte tapet foran er registrert, vurderer man tapsfaren til totalt kr Saldo på konto 1580 var kr ved årets begynnelse. a) Hva blir effektene av bilag 1 på balanseligningen, resultat og kontantstrøm? Balanseligningen Resultat (Ø = økning, R = reduksjon) (FB/FV) K-strøm (P/N) b) Har det ingen effekt på likviditeten at man taper på kundene? Vi kom i foregående spørsmål til at kontantstrømeffekten var «0» av transaksjon 1. c) Angi også effektene av bilag 2, hvor avsetningen til fremtidige tap reduseres fra kr til kr Balanseligningen Resultat K-strøm d) Den mervardiavgift som myndighetene går glipp av når en fordring tapes, skriver seg fra en utgående faktura. Avgiften på den utgående fakturaen ble i sin tid registrert på konto 2700 Utgående mva. Hvilken mva.-konto skal brukes når denne avgiften tilbakeføres i forbindelse med at kravet tapes? 102

10 e) Bokfør i tabellen nedenfor den tapte fordringen på kr inklusive mva. (bilag 1) og avsetningen til fremtidige tap med kr (bilag 2). Foreløpig saldobalanse 1500 Kundefordringer Andre fordringer Avs. til tap på fordringer Utgående mva Inngående mva Inngått på avskrevne fordr Tap på fordringer xxxx Andre kontoer Moment/bilag 1 Moment/bilag 2 Endelig saldobalanse f) Fordringen man tapte i henhold til bilag 1, var på kr inklusive mva. Hvor mye ble resultatet påvirket som følge av dette tapet? Tenk først gjennom spørsmålet, og sjekk deretter i regnskapet ført i tabellen foran om din konklusjon stemmer. Deretter kan du sjekke om det stemmer med konklusjonene trukket i balanseligningen. g) Som en konsekvens av bilag 2 ble avsetning til fremtidige tap på fordringsmassen ved periodens slutt redusert med kr Hvordan påvirket dette resultatet i forhold til om avsetningen hadde blitt holdt uendret? h) Hva beløp de konstaterte tapene på fordringer seg til i 20x2? i) Hvor mye kommer til å stå som tap på fordringer i resultatoppstillingen? 103

11 5.7.2 Oppgave Ved alle transaksjonene nedenfor registrerer vi regningen samtidig med betalingen. I virkeligheten vil også en del av disse transaksjonene skje med kreditt. I så fall blir fremgangsmåten i prinsippet slik vi kjenner den fra registreringen av varekjøp på kreditt. a) Følgende bilag, årets siste, skal registreres i tabellen øverst på neste side: 1 Mottatt regning på og betalt husleie med kr kontant (ingen mva.). 2 Mottatt og betalt telefonregning med kr inklusive 25 % mva. Betalingen skjer fra kassekreditten. 3 Betalt porto (frankeringsmaskin) med giro fra bankkontoen på kr inklusive 25 % mva. 4 Kjøpt kontorrekvisita for kr inklusive 25 % mva. Kontant betaling. 5 Mottatt regning på og betalt forsikring med kr (ingen mva.). Betalt med giro fra bankkontoen. 6 Mottatt regning på og betalt reparasjon på varebilen med kr inklusive 25 % mva. Betalt med giro fra kassekreditten. 7 Betalt bilgodtgjørelse til en ansatt med kr kontant. Ingen mva. 8 Tatt opp et kortsiktig lån på kr Beløpet er godskrevet bankkontoen. 9 Betalt skyldige renter med kr kontant. Rentekostnaden er ikke registrert tidligere. 10 Betalt avdrag på pantelånet med kr Beløpet gikk ut av bankkontoen. 11 Mottatt regning på og betalt revisjonshonorar med kr inklusive 25 % mva. Betalt fra kassekredittkontoen. b) I bilag 6 fikk vi en regning på kr Hvor mye ble overskuddet redusert med som følge av denne regningen? Se bort fra skatt. c) Bilagene vi har ført, var årets siste. Hvor mye skal vi innbetale i merverdiavgift den 10. februar neste år? d) Alt salg var avgiftspliktig. Hva var årets salg inklusive mva.? Transaksjoner mellom næringsdrivende skal egentlig reskontroføres. Det gjelder både utgående og inngående fakturaer. Det betyr at de også føres ut og inn av kunde-/leverandørkonto når transaksjonene skjer kontant. Vi unnlater i denne boka å gjøre det, siden det betyr en del merarbeid i et manuelt regnskap, uten at regnskapet for så vidt blir noe bedre. 116

12 6.4.2 Oppgave En nystartet virksomhet anskaffer 1.7.x1 maskiner for kr mva. kr , totalt kr Anskaffelsen betales kontant fra bankkontoen. Antatt levetid er seks år og restverdien etter seks år er anslått til kr Man benytter lineære avskrivninger. a) Hva blir avskrivningene på maskinene i 20x1? Og bokført verdi ved utløpet av året? b) Registrer anskaffelsen og første års avskrivninger i regnskapstabellen nedenfor Maskiner Bankinnskudd Inngående mva Avskrivning maskiner 0 xxxx Andre kontoer IB Anskaffelse Årets avskrivninger Endelig saldobalanse c) I hvilken retning påvirker avskrivningene bedriftens likviditet? d) Et sandtak kostet kr i anskaffelse. Etter at all sanden er tatt ut, antas området å være verd kr Uttak av sand skjer jevnt fordelt over ti år. Vanligvis avskrives ikke tomtearealer, men bør det gjøres i dette tilfellet, og eventuelt med hvor mye? e) Inventar nyanskaffes den x2 for kr Det avskrives etter saldometoden (20 %). Hva blir avskrivningene i 20x3 (år 2)? Restverdien etter 8 år er anslått til ca. kr

13 6.5.3 Oppgave a) Registrer bilag 1 4 for perioden januar 20x2 i tabellen nedenfor. Alle kontanttransaksjoner skjer til/fra bankkontoen. 1 Den 4. januar solgte man kontant brukt inventar for kr eksklusive mva. Salget er avgiftspliktig. Bokført verdi på inventaret på salgstidspunktet var kr Samtidig kjøpte man nytt inventar på kreditt for kr inklusive mva. 3 Den 8. januar ble det solgt ytterligere inventar kontant. Fakturabeløpet utgjorde kr inklusive mva. Dette inventaret var brukt så lenge at det var avskrevet til 0 ved utgangen av 20x1. Opprinnelig kostpris var kr Bedriften har også kjøpt en datamaskin kontant, som forventes å ha en brukstid på fire år. Bedriften bruker samme grense for direkte kostnadsføring som også godtas skattemessig. Fakturabeløp inklusive mva. utgjorde kr Plass for beregninger før registrering av bilagene: Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobal saldobal Inventar Bankinnskudd Leverandørgjeld Utgående mva Inngående mva Fortj. ved salg AM Driftsmidler < 15' xxxx Andre kontoer Kontrollsum 0 b) Hva ble gevinsten på salg av inventar i perioden? 148

14 8.1.1 Oppgave En virksomhet har følgende saldobalanse x4: 1250 Inventar Varebeholdning Kundefordringer Bank Egenkapital Kassekreditt Leverandørgjeld Salgsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Avskrivning inventar Andre driftskostnader Overført egenkapital I januar 20x5 har man følgende transaksjoner i noe sammendratt form: 1 Salg på kreditt kr Varekjøp på kreditt kr Varekjøp registreres inn på lageret. 3 Andre driftskostnader betalt kontant med kr fra bankkontoen. 4 Innbetaling fra kunder kr til kassekredittkontoen. 5 Vareforbruk kr Betalt leverandører kr fra bankkontoen. 7 Betalt lønn med kr fra kassekreditten. Se bort fra skattetrekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger i denne sammenhengen. 8 Avskrivning på inventar for januar kr a) Før regnskapet for januar 20x5, men uten noen resultatdisponering Inventar 1460 Varebeholdning 1500 Kundefordringer 1920 Bank 2000 Egenkapital 2380 Kassekreditt 2400 Leverandørgjeld 3100 Salgsinntekter 4300 Varekostnader 5000 Lønnskostnader 6010 Avskrivning inventar 7790 Andre driftskostnader IB x5 Bilag Endelig saldobalanse for 20x5 b) Hva ble overskuddet i januar? 189

15 9.7 Oppgaver til kapitlet Oppgave avskrivninger i henhold til ulike metoder En vanlig avgiftspliktig virksomhet har anskaffet et varig driftsmiddel. Fakturabeløpet er på kr inklusive 25 % mva., men man har fått 2 % kontantrabatt ved å betale fakturaen innen 7 dager. I tillegg er det betalt frakt med kr og installasjon med kr , begge beløp eksklusive mva. Økonomisk levetid er anslått til 5 år, og man har anslått restverdien til kr ved levetidens utløp. a) Hvilket beløp blir balanseført på anskaffelsestidspunktet? b) Hva blir de årlige avskrivningene om man ønsker å benytte lineære avskrivninger, og anskaffelsen skjer i begynnelsen av januar? c) Hva blir bokført verdi etter 2 år når lineære avskrivninger benyttes? d) Hva blir avskrivningene 1. og 2. året om vi legger opplysningene foran til grunn, men benytter saldoavskrivninger med 30 %? e) Vi bygger på opplysningene foran og saldoavskrivningene beregnet i foregående spørsmål. Hva er antatt bokført verdi ved utløpet av det 2. året? f) Vi legger fortsatt opplysningene foran til grunn, men skifter avskrivningsmetode til produksjonsenhetsmetoden. Totalt antas driftsmidlet å kunne brukes timer, og man har det første året brukt det timer. Hva blir avskrivningene dette året? 204

16 Oppgave a) En kundefaktura på USD er betalt og godskrevet kassekreditten med kr Den bokførte verdien av fordringen er kr Registrer denne betalingen i tabellen under punkt e) nedenfor. Ingen mva. b) En kunde har stengt butikken og flyktet til utlandet. Ut fra avisskriverier forstår vi at vårt tilgodehavende på kr inklusive 25 % mva. ikke vil bli betalt. Gjør de nødvendige registreringer i tabellen under punkt e) nedenfor. c) Avsetning til fremtidige tap på fordringer må økes til kr Gjør de nødvendige registreringer i tabellen under punkt e) nedenfor. d) Virksomhet har x4 kundefordringer i valuta slik det fremgår av tabellen under. Gjør en verdivurdering av disse fordringene og registrer konsekvensene i tabellen under punkt e). Pålydende Bokført verdi i kroner Kurs x4 Faktura av x3 USD ,10 Faktura av 1.12.x3 EUR ,50 Faktura av x3 USD ,10 Sum Verdi i endelig regnskap Valutatap Valutagevinst e) Verdivurderingene foran medfører justeringer i regnskapet. Gjør de nødvendige registreringer i regnskapstabellen under. Foreløpig saldobalanse 1500 Kundefordringer Avs. til tap på fordr Kassekreditt Utgående mva Inngående mva Tap på fordringer Valutagevinst Valutatap Reg. av a) Reg. av b) Reg. av c) Reg. av d) Endelig saldobalanse f) I tabellen foran fremkommer de totale kostnadene til tap på fordringer i endelig saldobalanse. Hvor mye av dette var realiserte tap i løpet av året? 232

17 g) Etter NS 4102 er det to linjer for kortsiktige fordringer i balanseoppstillingen: Kundefordringer og Andre fordringer. Kryss av for hvorvidt nedenstående kontoer grupperes i den ene eller andre kategorien. Kundefordringer 1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt 1570 Andre kortsiktige fordringer 1580 Avsetning til tap på fordringer 1700 Forskuddsbetalt husleie 1720 Forskuddsbetalt forsikring 1730 Reiseforskudd 1760 Påløpt renteinntekt Andre fordringer h) En virksomhet har et salg på kr eksklusive mva. Alt salg er avgiftspliktig (25 %). Kundefordringer er i løpet av året økt fra kr til kr Hvor lang tid tok det i gjennomsnitt før en fordring ble betalt? Regn med 360 dager i året. i) Legg opplysningene i foregående spørsmål til grunn. Hva hadde gjennomsnittlige kundefordringer blitt om gjennomsnittlig kredittid ble økt til 45 dager? 233

18 En synkende bruttofortjenesteprosent viser at prisene er gått ned uten at varekostnadene er redusert, eller at økende varekostnader ikke er overført til kundeprisene. Det kan også skyldes svinn, eller det kan være et varsel om å sjekke vareopptellingen. For aksjeselskaper innen varehandel ligger dette tallet på knappe 25 %, men variasjonene er store mellom ulike bransjer. Resultatgrad Dette nøkkeltallet forteller hvor stor andel av hver salgskrone som går som godtgjørelse til kapitalen. Det er viktig å merke seg at telleren i dette uttrykket ikke er å finne blant de vanlige resultatbegrepene i årsregnskapets resultatoppstilling, men er et noe spesielt resultatuttrykk. Det består av summen av all godtgjørelse til kapitalyterne. Man kan si at egenkapitalyterne får resultat før ekstraordinære poster, mens fremmedkapitalyterne får sine renter, det som er bokført som rentekostnader. Noen definerer også resultatgrad som ordinært resultat før skattekostnad i prosent av driftsinntektene. Det gjelder blant annet i regnskapsstatistikken fra SSB. Totalrentabilitet Dette er et meget sentralt nøkkeltall, kanskje det mest sentrale. Det oppleves som selvsagt at vareleverandører skal ha godtgjørelse for det de leverer, og arbeidstakerne skal ha betalt for sin innsats, og at dette fremkommer i regnskapet. Kapital er en innsatsfaktor på linje med materialer og arbeidskraft, og også denne må få sin godtgjørelse. I årsregnskapsrapportene kommer denne godtgjørelsen bare delvis til uttrykk i forbindelse med resultatmålingen, og bare om kapitalen er lånt. For å få en mulighet for å bedømme den samlede godtgjørelse til kapitalyterne beregnes totalrentabiliteten. Telleren er den samme som vi omtalte foran under gjennomgangen av resultatgrad, et litt spesielt resultatuttrykk. I nevneren benyttes gjennomsnittlig totalkapital. Vanligvis finnes dette ved å ta gjennomsnittet av totalkapitalen 1.1. og ((IB + UB) : 2). I virksomheter med store svingninger i kapitalbruken er det bedre om det kan fremskaffes et mer reelt gjennomsnitt. Rentekostnadene i telleren kan også inneholde andre finansposter som har preg av å være godtgjørelse til långiverne. Om man utelater avkastning på aksjer i telleren, bør man også holde aksjene utenfor kapitalgrunnla- 283

19 Det som i modellen er betegnet «Resultat», er det samme spesielle resultatbegrepet som vi omtalte under resultatgrad foran, det vil si godtgjørelsen til kapitalyterne. Om vi velger å beregne totalrentabiliteten med ekstraordinære kostnader og inntekter inkludert, må dette selvsagt også manifestere seg i at disse tas med i nedre gren av modellen. Du Pont-modellen viser totalrentabiliteten som et produkt av kapitalens omløpshastighet og overskuddsgraden. Totalrentabiliteten blir nøyaktig den samme beregnet med Du Pont-modellen som med formelen vi har sett på tidligere, men den gir flere detaljer bak tallet. 285

20 Resultatgraden har vi behandlet foran. Den forteller hvor stor andel av hver salgskrone som tilfaller kapitalyterne. Kapitalens omløpshastighet er et mål for hvor effektivt kapitalen utnyttes. Øker driftsinntektene uten at kapitalbruken øker, skjer det en forbedring i utnyttelsen av kapitalen. Dersom vi multipliserer de to brøkene med hverandre, kan vi forkorte, og vi sitter da igjen med den tradisjonelle formelen for totalrentabilitet som vi så på foran. Noen bransjer kjennetegnes av lav resultatgrad, men har til gjengjeld høy omløpshastighet på kapitalen. Det gjelder for eksempel dagligvarehandelen, og spesielt innenfor lavprisvirksomheter med lite vareutvalg og høy omsetningshastighet. Hva hvert av disse tallene bør være, er det nesten umulig å si noe generelt om. Man må helst ha bransjedata å sammenligne med. I industrien ligger den rundt 1, mens varehandel ofte er oppe i 3 eller mer. Egenkapitalrentabilitet Dette er et interessant nøkkeltall sett fra eiernes synspunkt, men forteller ikke i samme grad som totalrentabilitet hvorvidt virksomheten drives godt eller ikke. Dersom virksomheten er finansiert bare med egenkapital, vil egenkapitalrentabiliteten og totalrentabiliteten være like store. Men normalt består en del av finansieringen av lån. Dersom totalrentabiliteten er høyere enn gjennomsnittlig lånerente, tjener virksomheten på hver lånte krone. Denne nettofortjenesten på de lånte pengene gjør at egenkapitalyterne får en høyere avkastning enn totalrentabiliteten. Ved høy belåning, og under forutsetning av at lånte penger kaster mer av seg enn de koster, vil egenkapitalrentabiliteten kunne bli svært høy, og høyere jo mer man har lånt. Egenkapitalrentabiliteten bør være høyere enn lånerenten siden eierne har dårligere sikring av sine kapitalinnskudd enn långiverne. Lånene er i stor grad sikret med pant. Vi har foran sett på egenkapitalrentabiliteten før skatt, og det gir det beste utgangspunkt for å vurdere egenkapitalrentabiliteten opp mot totalrentabiliteten. Dette kommer vi nærmere tilbake til under behandlingen av brekkstangsformelen nedenfor. Det vanligste er nok likevel å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, uten at dette ubetinget kan sies å være mer fornuftig. I så fall bruker man ordinært resultat i telleren. Ordinært resultat i årsregnskapets resultatoppstilling er definert etter skattekostnad. Men da må man huske at man i forbindelse med brekkstangsformelen bruker egenkapitalrentabilitet før skatt. For de fleste praktiske formål vil følgende sammenheng være grei nok: 286

21 8 En liten varehandelsbedrift har en varebeholdning med salgsverdi kr inklusive 25 % mva. Bruttofortjenesten er i gjennomsnitt 35 %. Hva blir verdien av varebeholdningen om denne skal fastsettes til inntakskost? a) Kr b) Kr c) Kr d) Kr En høy egenkapitalandel (god soliditet) uttrykker først og fremst a) at det er en meget lønnsom bedrift b) at bedriften har relativt god evne til å tåle tap før långivere og andre kreditorer må lide c) at bedriftens likviditet er meget god d) Både A og C er dekkende for hva høy egenkapitalandel først og fremst uttrykker. 10 Ordreprodusenten AS produserer store ordrer med lang tilvirkningstid etter kundens spesifikasjoner. Ved årets slutt har man fullført 60 % av en ordre med kontraktssum på kr Dette er eneste beholdning av tilvirkede varer. Ordrens dekningsbidrag er beregnet til 35 %. Ved den foreløpige avslutningen av regnskapet er alle kostnader kommet med, og verdien av ordren i arbeid er satt til variable kostnader, kr Da viser regnskapet et overskudd før skattekostnad på kr Hva blir resultatet før skattekostnad når man ajourfører med riktig beholdningsverdi av tilvirkede varer (varer i arbeid)? a) Kr b) Kr c) Kr d) Kr Hvordan vil det slå ut på rentabiliteten at man erstatter rentebærende lån med egenkapital uten at totalkapitalen endres? Vi forutsetter at gjennomsnittlig lånerente hele tiden er den samme, og at den er lavere enn totalrentabiliteten. a) Totalrentabiliteten vil bedres når dyre lån erstattes med rentefri egenkapital. b) Både egenkapital- og totalrentabiliteten vil bli bedre. c) Totalrentabiliteten vil være uendret, men egenkapitalrentabiliteten reduseres. d) Ingen av svaralternativene foran kan være riktige. 12 Gjennomsnittlig totalkapital for de 10 første månedene av 20x1 utgjør kr Rentekostnadene i samme periode beløper seg til kr , mens renteinntektene utgjør kr Overskudd før skattekostnad utgjør kr Budsjettert totalrentabilitet for 20x1 er 20 %. Hvordan ligger rentabiliteten an ved utløpet av oktober? a) Totalrentabiliteten er %, klart dårligere enn de budsjetterte 20%. b) Totalrentabiliteten er svært nær 20 %, som følgelig er omtrent som budsjettert. c) Totalrentabiliteten er %. d) Totalrentabiliteten ligger langt over 25 %. 312

22 13 La oss forutsette at man kan redusere varelagre og kundefordringer, og at totalkapitalen reduseres tilsvarende. Hvordan vil dette generelt slå ut på totalkapitalrentabiliteten om alt annet som påvirker denne, forutsettes uendret? a) Totalkapitalrentabiliteten vil øke. b) Totalkapitalrentabiliteten reduseres. c) Totalkapitalrentabiliteten forblir uendret. d) Både A og B kan være tilfellet, avhengig av lånerentens nivå. 14 En virksomhet har opparbeidet skjulte reserver i varelageret. Utviklingen i reservene har de tre siste årene vært respektive (det siste året til slutt) 40, 70 og 60. Regnskapet viste siste år et overskudd på 100 før skatt. Hva var det reelle resultatet før skatt i siste periode? a) 160 b) 110 c) 90 d) Når man starter opp regnskapet for et nytt regnskapsår (20x5), vil a) saldoene på alle kontoer i saldobalansen x4 (både resultat- og balansekontoene) bli IB for det nye regnskapsåret; b) bare saldo på resultatkontoene x4 blir tatt med som IB x5. Balansekontoene blir alle nullstilt ved hvert årsskifte; c) bare saldo på balansekontoene x4 bli ført inn som IB 20x5. Alle resultatkontoene er nullstilt når nytt år startes; d) ingen saldoer fra foregående års regnskap dras med inn i det nye årets regnskap. 16 En inngående faktura er bokført med kr inklusive mva. Når fakturaen betales, trekker man fra 1,5 % kontantrabatt. Hva er da en mulig dekkende påstand omkring registreringen av betalingen? a) Varekjøpskonto krediteres med kr (føres med ), leverandørgjeld debiteres med kr (føres med +) og kassekreditten krediteres med kr b) Varekjøpskonto krediteres med kr (føres med ), leverandørgjeld debiteres kr (føres med +), kassekreditten krediteres med kr og konto for inngående mva. krediteres for kr 375. c) Varekjøpskonto krediteres med kr (føres med ), leverandørgjeld debiteres med kr (føres med +), kassekreditten krediteres med kr og konto for inngående mva. krediteres for kr d) Varekjøpskonto debiteres med kr (føres med +), leverandørgjeld debiteres med kr (føres med +), kassekreditten krediteres med kr og konto for inngående mva. debiteres for kr