TILTAKSPLAN. Høringsutkast mars MULTICONSULT Svein Jarlsgate 2, 7713 Steinkjer INNHERRED SAMKOMMUNE

Transkript

1 LEVANGER STASJON UNIVERSELL UTFORMING TILTAKSPLAN INNHERRED SAMKOMMUNE MULTICONSULT Svein Jarlsgate 2, 7713 Steinkjer Høringsutkast mars 2008

2 Forord Arbeidet med en helhetsplan for universell utforming av Levanger stasjon ble igangsatt høsten Formålet med arbeidet har vært å foreslå tiltak som kan øke tilgjengeligheten i det fysiske utemiljøet for alle reisende til og fra stasjonsområdet. Arbeidet har fått støtte fra Samferdselsdepartementet. Arbeidet omfatter en analyse av dagens situasjon, kartlegging av behov og ønsker fra ulike brukergrupper og uttegning og beskrivelse av aktuelle forbedringstiltak. Planen er utformet med tanke på å oppnå en best mulig helhet, men det er lagt vekt på at området skal kunne fungere også dersom de ulike delprosjektene realiseres gjennom fl ere byggetrinn. De nye tiltakene presenteres på et overordnet nivå og det forutsettes bearbeiding og detaljering før delprosjektene kan gjennomføres. * Foto i rapporten er hentet fra internettsider og bildearkiv til Levanger kommune, Levanger Museum og Multiconsult Underveis i prosessen har det vært møter og kontakt mellom representanter fra Innherred samkommune (plan, parkering og drift), Jernbaneverket, Levanger Taxi, Trønder-Bilene, funksjonshemmedes organisasjoner (FFO og kommunalt råd) som alle har bidratt med synspunkt og innspill. Multiconsult har vært innleid som konsulenter og har vært ansvarlig for fremstilling av planforslag og rapport. 2

3 Innhold SAMMENDRAG DAGENS SITUASJON 1.1 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ADKOMST FOTGJENGERE STASJONEN KORTTIDSPARKERING / TAXI BUSS PERRONG STASJONSOMRÅDET / PARKENE LANGTIDSPARKERING ADKOMST SYKEHUSET UNIVERSELL UTFORMING 2.1 HVA ER UNIVERSELL UTFORMING EKSEMPLER PÅ UNIVERSELL UTFORMING FORSLAG NYE TILTAK 3.1 UNIVERSELL UTFORMING LEVANGER STASJON ADKOMST FOTGJENGERE STASJONEN KORTTIDSPARKERING / TAXI BUSS JERNBANEPARKEN

4 Sammendrag PRIORITERTE TILTAK: 1. Omlegging av kjøremønster for buss 2. Omdisponering av taxiholdeplass og kortidsparkering 3. Etablering av gangvegsystem med fortau til stasjonen og gangstier gjennom parkene 4. Ombygging inngangspartiet med fl ytting av blomsterøy 5. Utforming av ledelinjer 4

5 1. Innledning PARK PARK TAXI KORTTIDS- PARKERING STASJONS- BYGNING BUSS SYKKEL TOG 1.1 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Levanger stasjon ble åpnet i 1902 da Hell - Sunnanbanen stod ferdig. Området ved stasjonen har utviklet seg og endret seg i mange faser. I dag fungerer området som skyss-stasjon med jernbanestopp, buss-stopp og taxistasjon. Stasjonsbygningen og adkomsten inkludert begge parkene er fredet. 5

6 Det er i løpet av de siste årene gjort fl ere utbedringer av det fysiske miljøet omkring stasjonen. Jernbaneverket har nylig bygd to sykkelskur nord for stasjonsbygningen, området omkring stasjonsbygningen er steinsatt med betongstein, det er etablert nye rabatter med buskbeplantning og det er satt opp nye sittebenker, søppelbeholdere og informasjonsskilt. 6

7 1.2 ADKOMST FOTGJENGERE STASJONEN Det er mangelfull skilting inn mot stasjonen fra sentrum. Det er ikke skiltet hverken til tog, buss eller taxi fra Jernbanegata. Det er også dårlig skiltet fra stasjonen og inn mot sentrum for besøkende. Adkomst inn til stasjonsområdet fra sentrum som gående eller syklende er i dag svært dårlig tilrettelagt. Det er mulig å følge fortau og fotgjengeroverganger helt frem til innkjørselen til stasjonen fra Jernbanegata, men derifra og frem til stasjonsbygningen er er det ikke adskilt bane mellom myke trafi kanter og kjørende. Fotgjengerne henvises til å gå i kjørebanen sammen med busser og biler. Når to busser møtes her er det svært trangt å være fotgjenger. - Kryssing av Jernbanegata er godt merket med fotgjengerfelt. Det er ikke like trygt å være myk trafi kant videre frem mot stasjonsbygningen da det mangler fortau/ eget felt for fotgjengere Mange fotgjengere som kommer østfra eller vestfra via Jernbanegata foretrekker raskeste veg diagonalt gjennom parkene. Disse snarvegene er ikke opparbeidet. Det er behov både for bedre skilting og tilrettelagte egne traséer for fotgjengere helt frem til stasjonen. - Snarvegene gjennom parkene 7

8 1.3 KORTTIDSPARKERING/ TAXI Det er i dag skiltet et område på sørsiden av stasjonen for gratis korttidsparkering i 30 min. Parkeringsplassene er ikke merket med det resultat at bilene lett blir stående uryddig i fl ere retninger. P.g.a. den sentrale beliggenheten og at det er gratis benyttes plassene til tider også av andre enn de som bringer og henter noen på toget eller bussen. Det er ikke merket opp egne Handicapplasser. Arealet på sørsiden av stasjonsbygningen kan brukes av handicappede men benyttes også av andre som kjører så nært som mulig. - Korttidsparkering sør for stasjonsbygningen Korttidsparkeringen grenser inn mot den vestre parken og mot arealet der taxi-bilene stiller opp. Taxiene kjører inn fra Jernbanegata i krysset med Sundgata og kommer inn til oppstillingsarealet sørfra. Taxiene kjører ut nordover gjennom stasjonsområdet. Taxibygget er i første rekke varmestue for sjåførene. Taxikunder som må vente henvises til venterom i stasjonsbygningen. Taxibygget er noe bortgjemt sett fra stasjonen og fra sentrum. Det er ønskelig med tydeligere skilting. Taxiene stiller seg i dag opp i hele vegbanen. Det er potensiale for å organisere både korttidsparkeringen og taxioppstillingen bedre slik at det både blir mer oversiktelig, mer trafi kksikkert og bedre tilrettelagt for alle brukergrupper. - Område for taxi 8

9 1.4 BUSS BUSS-SNU Bussene stiller i dag opp nord for stasjonsbygningen med nesen og stedsskilt vendt mot de reisende. I dag brukes hele arealet helt inn mot biblioteket til å snu busser som skal ut igjen samme veg. Dette er en trang og trafi kkfarlig løsning i kombinasjon med myke trafi kanter og parkerte biler i området. Skiltet med innkjøring forbudt for privatbiler er godt gjemt inne i et tre. Resultatet er at mange biler også kjører inn på denne siden når de skal levere eller hente på toget. Blanding med privatbiler er ikke heldig i forhold til den fra før trange situasjonen for bussene. Bussene sliter i dag med å passere blomsterøya foran inngangen til stasjonsbygningen. Det er vanskelig både å fi nne riktig ruteinformasjon om bussene og riktig buss-stopp da skilt og oppstilling virker noe tilfeldig og rotete. Både skilting, oppstilling og snuløsning bør utbedres i forhold til dagens situasjon. I tillegg bør utforming av blomsterøya vurderes for å gi bedre plass til inn og utkjøring for bussene. - I dag kjører bussene i begge retninger på nordsiden av øya, da det ikke lar seg gjøre å ta så krapp sving som det legges opp til ved å runde på sørsiden. 9

10 1.5 PERRONG Det er opparbeidet et plattformareal belagt med betongstein og påmalt orange varselslinje mot jernbanesporene. Denne grensen mellom perrong og sporområde kunne vært enda tydeligere markert med taktilt belegg. - Perrong sett nordover mot Levangerelva - og mot sør Adkomst til spor 2 medfører at de reisende må krysse spor 1 i plan. For å komme over skinnene er det laget en nedsenkning. Denne har et stigningsforhold som er brattere enn kravene om tilgjengelighet. Dumpa er heller ikke merket og kan være vanskelig å se p.g.a. manglende kontraster. Rullestoler kan lett sette seg fast ved kryssing av sporene. - Dumpa for kryssing til spor 2 holder ikke mål i forhold til krav om sikkerhet og tilgjengelighet for alle 10

11 1.6 STASJONSOMRÅDET/ PARKENE Levanger stasjon er i dag ubemannet. Det er venterom og toalett for reisende inne i bygningen. Øvrige deler av 1. etasje er i bruk til kontorer. I 2. etasje er det utleieleiligheter. - Levanger stasjon er vedtaksfredet. Fredningen omfatter stasjonsbygningen og området rundt med parkanlegg og oppkjørsel via Jernbanegata, samt lokstallen på andre siden av sporene. Stasjonsbygningen på Levanger stasjon går for å være den best bevarte bygningen på banestrekningen Hell - Sunnan. Bygningene er tegnet av arkitekt Paul Armin Due og oppført i Inngang mot sentrum har ikke universell utforming. Inngang mot perrong har tilfredstillende stigningsforhold på rampe, men kontrastene kunne vært bedre. Parkene er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. De historiske bildene er fra starten av 1900-tallet. 11

12 1.7 LANGSTIDSPARKERING For arbeidspendlere og andre reisende med Trønderbanen som er avhengig av å benytte bil til og fra stasjonen er det i dag for dårlig tilrettelagt med parkeringsmuligheter i nærheten. Det står nå parkert biler litt over alt i området fra parkeringshuset og sørover. For at togreisende skal parkere kostnadsfritt kreves bevis - når togstasjonen er ubemannet har det sålangt vært en utfordring å fi nne gode løsninger for dette. - Langtidsparkering under Brusvebrua. 1.8 ADKOMST SYKEHUSET -Det er mulig å etablere en fotgjengerforbindelse fra Levanger stasjon og frem til sykehusområdet langs jernbanen dersom det er behov for en alternativ trase til Halsanvegen. Det beste for de reisende som skal til sentrum eller sykehuset er at alle tog stopper på begge stedene... Det er kort avstand mellom Levanger stasjon og stoppestedet ved sykehuset. For reisende til og fra sykehuset er det mye mer attraktivt at toget stopper her enn at man må gå helt fra Levanger stasjon. Levanger stasjon har en viktig funksjon som koblingspunkt mot buss og taxi i tillegg til at den både har en funksjonell og historisk og symbolsk verdi i bysentrum. Det er derfor viktig å beholde begge stasjonene fremover. Stoppestedet ved sykehuset er tilrettelagt med opparbeidet gangvegforbindelse frem til sykehusområdet. Det er bygd nytt leskur (bildet over viser det gamle). 12

13 2. Universell utforming 2.1 HVA ER UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming innebærer at alle uansett alder og funksjonsevne skal kunne bruke de bygde omgivelsene på en likeverdig måte. De fl este av oss vil i ulike faser i livet ha behov som krever spesiell utforming av våre omgivelser. De behov vi som elitebrukere representerer vil variere. Felles for en rekke slike behov er at løsninger som imøtekommer dette vil være tjenelig for andre også. Universell utforming er nødvendig for noen, men passer for alle! Ulike elitebrukere representerer spesielle krav til utformingen av ett sted: Bevegelseshemmede avgjør om det er god fysisk tilgjengelighet Blinde avgjør om de taktile og auditive egenskapene er gode Svaksynte kan avgjøre om de visuelle egenskapene er tydelige Hørselshemmede kan avgjøre om den visuelle informasjonen er god, og om den auditive er tydelig Barn kan teste om løsningen fungerer for mindre kropper Demente og til dels eldre kan avgjøre hvor intuitivt og forståelig en løsning er Godt design er design som gjør områder brukevennlig for fl est mulig mennesker til enhver tid. 13

14 2.2 EKSEMPLER PÅ UNIVERSELL UTFORMING - Prinsipp for kryss løst med universell utforming; - ledelinjer, varselsindikatorer før kryss, nedsenkede kantsteiner og god belysning 14

15 LEDELINJER VARSELINDIKATORER BELYSNING KONTRASTER - Visuelle og taktile ledelinjer, god belysning og lesbar skilting gjør omgivelsene mer lesbare for alle og gir svaksynte og orienteringshemmede nødvendig hjelp til og fi nne frem 15

16 3. Forslag nye tiltak 3.1 UNIVERSELL UTFORMING LEVANGER STASJON For å oppnå universell utforming av arealene ved Levanger stasjon kreves i.h.h.t analysen av dagens situasjon en rekke utbedringer: Adkomst for fotgjengere må bedres fra jernbanegata og ned til stasjonsområdet. Det må opparbeides fotgjengerareal enten som gang- sykkelvei eller fortau som får tilfredstillende dekke, stigningsforhold, belysning og ledelinjer. Korttidsparkeringen bør merkes opp og det må etableres egne plasser for HC. Taxi-området bør organiseres med tydeligere fotgjengersoner for venting. Buss-området bør også få tydeligere skille mellom kjøreareal og fotgjengerareal. Det må etableres en annen snuløsning da det er for trangt og trafi kkfarlig slik bussene snur i dag. Fotgjengerareal må ligge høyere enn kjøreareal for å få enklere påstigning inn i bussene. Skillet mellom perrongen og jernbanesporene bør merkes enda tydeligere. Det må arbeides for å få på plass en annen løsning enn dumpa som forbindelse til spor 2 (planfri undergang vil være det beste). Blomsterøya er til hinder for bussene og bør vurderes fl yttet for å inngå i en romsligere forplass til bygningen. Alle publikumsinnganger må gis universell utforming. Det må etableres fl ere attraktive langtidsplasser og gode universelt utformede forbindelser mellom disse og stasjonsområdet. Nye planer og utbygginger må legge tilrette for universelt utformede gang- og sykkelforbindelser mellom Levanger stasjon og sykehuset. Trasé langs jernbanen kan være aktuell både som en slik forbindelse og som adkomst til større arealer for langtidsparkering. Generelt må det skiltes bedre både inn til området og angående de enkelte tilbud, rutetider osv. 16

17 Illustrasjon:MULTICONSULT 2007 Illustrasjonsskissen over viser forslag til en helhetlig plan for utviklingen av området. Universell utforming og trafi kksikkerhet er gitt høyeste prioritet. Det vil være ønskelig at det skjer en samtidig oppgradering av hele området. Om det ikke lar seg gjøre å bygge ut alt samtidig er planen utarbeidet med en slik fl eksibilitet at dette også vil fungere om oppgraderingen skjer i fl ere byggetrinn (jfr. skisse side 4). 17

18 18

19 3.2 ADKOMST FOTGJENGERE STASJONEN Fotgjengeradkomster fra sentrum/ Jernbanegata foreslås som fortau på vestsiden og gang-/ sykkelveg gjennom parken på østsiden. Fortau bør opparbeides med asfalt. Sti i parken bør gruses eller gis annet dekke tilpasset parkens status som en del av verneområde. Gang- og sykkelvegen må ha standard slik at den kan brøytes. Det foreslås å etablere to større fotgjenegeroverganger - symmetrisk på hver side av stasjonsbygningen. Disse bør utformes med annet dekke enn asfalt for å understreke at fotgjengerne har 1. prioritet og for å redusere fart. Av hensyn til bussene foreslår vi ikke at overgangene heves. Langs alle hovedårer for fotgjengere legges det opp system med ledelinjer, varselsindikatorer og oppmerksomhetsindikatorer. Dette utformes med materialbruk tilpasset det enkelte tiltak og i tråd med kriterier for vern av området. Ved å fl ytte blomsterøya nærmere stasjonsbygningen og inkludere den i en forplass vil fotgjengerne få bedre plass foran inngangen og bussene få enklere inn og utkjøring. Vi har valgt å se bort fra de oppgraderinger som nylig er gjort utomhus og foreslår en løsning som rammer inn stasjonsbygningen med annet dekke og ledelinjer. 19

20 3.3 KORTTIDSPARKERING/ TAXI Ny løsning for korttidsparkering viser parkering på begge sider. Vi mener dette vil gi best løsning for HCplassene da man unngår å måtte krysse trafi kkområdet. Totalt foreslås 2 HC-plasser og 7 (evnt.8) ordinære p-plasser. Ved å snevre inn kjørearealet i taxi-området vil fotgjengerne få tryggere arealer å bevenge seg på. Påstigning inn i bil vil kunne skje fra høyere fortausområde. Det vil være mulighet til å sette opp et venteskur for taxi nord for oppstillingsarealet. Viste taxi-løsning baseres på tilsvarende enveiskjøring som i dag. 20

21 3.4 BUSS Det har vært drøftet mange ulike alternativer for bussoppstilling og buss-snu. Dagens snuløsning er trafi kkfarlig og vurderes ikke som et godt alternativ å satse på fremover. Løsning med å snu på areal på Nedre Torg er vurdert og heller ikke funnet som noe godt alternativ da dette vil forbruke mye verdifullt sentrumsareal og mange av dagens parkeringsplasser vil gå tapt. Et viktig argument for foreslåtte løsning med å snu via Tollbugata er at den vil bruke lite sentrumsareal. Tollbugata-alternativet forutsetter enveiskjøring ut Tollbugata og oppgradering av krysset med Jernbanegata for å bedre sikten og unngå konfl ikt med privatbiler som stopper for langt frem i krysset. I forbindelse med Martna og andre arrangement med stenging av Nedre Torg, må det vurderes annen løsning alternativt at busser kan passere igjennom. Foreslåtte løsning viser 4 oppstillingsplasser. Det vil være mulig å etablere fl ere ved å enten benytte sagtannsløsning eller mere areal østover. For å kompensere for at to av bussene blir stående med bakenden mot stasjonen og dermed ikke viser stedsnavn i front må det skiltes tydeligere på siden hvilke busser som stopper der. Påstigning fra fortau høyere enn kjøreareal vil gi bedre tilgjengelighet til bussene. 21

22 3.5 JERNBANEPARKEN Ingen av parkområdene brukes særlig aktivt i dag. De ligger der med kun plenarealer og er ikke tilrettelagt for noen form for aktivitet. En oppgradering av parkene vil både bli et løft for stasjonsområdet og en fl ott kvalitet for sentrum generelt. Vi foreslår at den vestre parkdelen opparbeides etter inspirasjon fra det opprinnelige historiske anlegget jfr. foto. Denne delen kan bli et rolig sted med benker og fuglebad m.m. Den østre parkdelen foreslår vi opparbeides og tilrettelegges for aktivitet og lek. Utforming må skje innenfor de rammer som er gitt i vernebestemmelser. Parken blir liggende inntil byens bibliotek - dette kan gi muligheter for å åpne opp bygningen mot parken og koble offentlige ute- og innerom sammen på en spennende måte. - Biblioteket i parken? 22