Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten "Lokal BRAordning"

Transkript

1 Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten "Lokal BRAordning" Status for tilrettelegging av kollektivtransporten, rapportering på tiltak finansiert av ATP i perioden og effekt av tiltak Samferdselsseksjonen desember Vågsbygdveien v/ Andøya Før Etter Hellemyr Terrasse - Før Etter 1 (Fotos i rapporten: Kristiansand kommune, Statens vegvesen og Agder Kollektivtrafikk AS)

2 Tilrettelegging av kollektivtransporten i Kristiansandsregionen. Det tverretatlige samarbeidet om tilrettelegging av kollektivtransporten i Kristiansand startet med et fylkeskommunalt forsøksprosjekt i 1998 som la strategier for videre arbeid. Krav til universell utforming ble tatt inn i bussmetro-prosjektet. Arbeidet skjøt ny fart etter at staten etablerte "BRA-ordningen" i Dette var en statlig tilskuddsordning til kommunesektoren hvor det kunne søkes midler til tilrettelegging av kollektivtransporten (universell utforming). Ordningen gav et kraftig incentiv idet krav til lokale egenandeler var satt til minimum 25 %. Fra 2009 ble det innført krav ved registrering av alle nye busser om at bussene skal være tilrettelagt. AKT har i sine anbud stilt krav om tilrettelagte busser med laventre og rampe på alle by-ruter i Kristiansand. For å få effekt av tilrettelagte busser har det ved hjelp av statlige tilskudd vært jobbet aktivt med tilrettelegging av holdeplasser. Plattformer er tilrettelagt for synshemmede og for enklere på/avstigning. AKT har også arbeidet med tilrettelegging av ruteinformasjonen. Den statlige BRA-ordningen ble avviklet fra og med Uten BRA-ordningen, ville det ikke innfor Kristiansand kommunes og fylkeskommunens budsjettmidler være mulig å opprettholde takten i tilrettelegging av infrastrukturen. For å sikre videre samarbeid om tilrettelegging i Kristiansand på en helhetlig og samordnet måte, opprettet ATP-utvalget i forbindelse med budsjettet for 2015 en "lokal BRA-ordning" for Kristiansandsområdet etter samme prinsipper som i den statlige ordningen. Tverretatlig samarbeidsgruppe ble beholdt med representanter for Kristiansand kommune, Statens vegvesen, AKT, Vest-Agder fylkeskommune og brukerrepresentant fra kommunalt råd for funksjonshemmede. Gruppa foretar årlig planlegging, gjennomføring og ferdigbefaring av BRA-tiltakene. Valg av tiltak følger vedtatte strategier for helhetlig tilrettelegging i Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder og en omforent prioriteringsrekkefølge med systematisk utbedring av infrastrukturen rute for rute. Når busser og holdeplassene på en rute er tilrettelagt, legges det inn i AKTs ruteinformasjon som en tilrettelagt rute. For tiltak langs fylkesveg, har fylkeskommunen en samarbeidsgruppe hvor statens vegvesen, AKT og fylkeskommunen prioriterer kollektivtiltak med finansiering over fylkesveibudsjettet. Herunder gjøres det tilretteleggingstiltak både i Kristiansand (egenandelstiltak) og i øvrige deler av fylket. Det rapporteres her kort om status for tilretteleggingsarbeidet med hovedfokus på materiell og infrastruktur, rapportering av utførte tiltak med ATP-bevilgninger og om effekten av tiltak. Status for tilretteleggingsarbeidet ved inngangen til 2015 Status i Kristiansand byområde: Alle ordinære ruter kjøres med laventrebusser med manuell rampe. Det ble gjennom den statlige BRA-ordningen tildelt tilskudd på 29,4 mill. kr. til utbedringer av ruteområder i Kristiansand. I tillegg kommer lokale egenandeler og tiltak i tidligere prosjekter. Ved inngangen til 2015 var holdeplassene på følgende bussruter/ ruteområder tilrettelagte: Rute 12: Kjos Haveby Eg M1: Flekkerøy Sørlandsparken 2

3 M2: Hånes Voiebyen M3 Slettheia Søm Lund ruteområde Tinnheia ruteområde Rute 17/18: Hellemyr Randesund var under arbeid på østre del av pendelen (Randesund) Status i omegnskommunene: Fra 2011 ble det satt inn et stort antall tilrettelagte busser, det vil si høyentrebusser med heis, men det garanteres ikke at alle avganger kjøres med tilrettelagt materiell. Sentrale stopp i tilknytning til kommunesentrene har over tid blitt oppgradert og er tilgjengelige. Også enkelte andre sentrumsnære stopp er utbedret. Andre tilretteleggingstiltak sammenhengende tilbud: Det er i tillegg etablert andre tilbud og tilretteleggingstiltak som: Sanntidssystem og audiovisuell informasjon i Kristiansand, herunder holdeplassannonsering i buss. Fylkeskommunen har etablert tilbud om gratis ledsager på buss ved behov. Når det gjelder bussforbindelser videre fra Kristiansand, kjøres alle regionale ruter på strekningen Kristiansand Mandal Lyngdal Farsund med tilrettelagte busser med heis. Regionale bussreiser skjer i stor grad mellom sentra, og de sentrale holdeplassene er tilrettelagt. Lokalruta i Mandal er ferdig tilrettelagt mens lokalrute i Flekkefjord er påbegynt. Det tilbys bestillingsruter en rekke steder og tilrettelagt materiell settes inn ved behov. Alle tog kjøres med ombordstigningshjelpemidler. Alle stasjoner har tilrettelagt perrong unntatt Audnedal stasjon. Alle tilbringertjenester til tog er tilrettelagte. Rapportering på ATPs "lokale BRA-tiltak" i 2015 og 2016 I ATPs budsjett- og økonomiplan ble det bevilget 14 mill. kr. i 2015 og 4 mill. kr. i 2016 til oppgradering av holdeplasser langs kommunal og fylkeskommunal veg. Det rapporteres her om utførte arbeider i denne perioden. Det er i perioden lagt vekt på å videreføre arbeidet på rute 17/18 samt utføre tidligere utsatte tiltak eller tiltak som følge av omlegging i rutetilbudet. Videre tilrettelegging av metrorutene M1 og M2: Utbedring av enkelte holdeplasser langs Vågsbygdveien har av ulike årsaker vært utsatt. I 2015 ble 4 fylkeskommunale holdeplasser på denne rutestrekningen utbedret med ATP-midler. Eksempel: Vågsbygdveien v/ Gamle Andøyvei, retning byen Gjennomført tiltak: Hevet markert repos med ledelinje. Endret utforming for å kunne kjøre inntil perrong, leskur samt tilpasning til g/s veg. 3

4 M2 Hånes Voiebyen var tilrettelagt med statlige midler, men da ruta ble forlenget fra Hånes til Sørlandsparken i 2015, ble det påstigninger på Hånes i begge retninger. Det ble derfor prioritert å utbedre 4 avstigningsholdeplasser til standard for påstigningsholdeplasser. I Voiebyen er det også gjort tilsvarende arbeider for å legge til rette for å snu ruta på endeholdeplass i Voiebyen. Her ble 10 kommunale holdeplasser utbedret. Tilrettelegging av Rute 17/18 Hellemyr - Tømmerstø: Øst Fylkeskommunen og Kristiansand kommune har ved hjelp av tildelte ATP-midler i 2015 og 2016 tilrettelagt resterende holdeplasser i Randesund, Dvergsnesveien og Holte, på rute 17/18: Hellemyr Tømmerstø. Pendelrutas østre ruteområde i Randesund er dermed ferdig tilrettelagt. I alt er 5 fylkeskommunale og 4 kommunale holdeplasser utbedret i dette området i 2015/2016. Eksempel: Kystveien v/ Holteveien, retning byen Gjennomført tiltak: Hevet repos, endret utforming for å komme inntil perrong. Justert adkomst, leskur. Tilrettelegging av Rute 17/18 Hellemyr Tømmerstø: Vest Etter at østre pendel Randesund ble ferdig utbedret, er arbeider på Hellemyr; - vestre del av pendelruta prioritert for å ferdigstille hele bussruta. I 2016 ble det gitt tilskudd til 10 holdeplasser langs kommunal vei på Hellemyr. 6 av disse er ferdigstilt og 4 holdeplasser gjenstår/er fortsatt under arbeid (se eksempel på forsiden). Det er planlagt omlegginger i rutetilbudet i Vågsbygd som kan gi behov for omprioritering av tildelte midler til en holdeplass på Hellemyr som enda ikke er påbegynt. Dette er omtalt i budsjettet for Annen tilrettelegging i perioden over fylketskommunens budsjett Fylkeskommunen har i perioden også utbedret holdeplasser i Kristiansand langs fylkesvei på nedre Lund, i Justvik ruteområde og dessuten enkelte stopp på Vennesla-rutene. Dette oppfyller krav til fylkeskommunal egenandel i "lokal BRA-ordning". Eksempel: Nedre Lund Torridalsveien Gjennomført tiltak: Hevet og markert repos, ledelinje Fylkeskommunens arbeid med tilrettelegging av kollektivtransporten og kollektivtiltak i andre deler av fylket er også finansiert over fylkesvegbudsjettet. 4

5 Effekten av tilretteleggingstiltak: Bidrag til måloppnåelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i 2008 og skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Tilretteleggingstiltak følger av lovens plikt til å sikre universell utforming av offentlige tjenester. I vedtatt Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder inngår universell utforming i strategier for å gjøre kollektivtransporten enkel og attraktiv å benytte og hvor målene er: Flest mulig skal kunne benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet Planlegging og utforming av utearealer, infrastruktur og transportløsninger skjer ut fra omtanke for alle brukergrupper og etter prinsipper for universell utforming Evaluering av den statlige tilskuddsordningen: Busstraseer ligger både langs riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Evaluering av den statlige BRA-ordningen viste at ordningen var viktig for å få i gang og opprettholde tverretatlig samarbeid om og økt innsats for tilrettelegging av infrastrukturen. Evalueringen viste også at tiltakene ble positivt mottatt både av passasjerer og sjåfører. Busspassasjererenes verdsetting av tiltak: Universell utforming av kollektivtrafikken har vist seg å ha større nytte enn det man tidligere var klar over. En rapport fra Transportøkonomisk institutt 2 viser at universell utforming er viktig for å gjøre kollektivtransporten tilgjengelig for alle, uansett forutsetninger. Tradisjonelt har man tenkt på rullestolbrukere, blinde og svaksynte eller andre med spesielle behov når det har vært snakk om universell tilrettelegging. Men slik standardheving kommer også vanlige trafikanter til gode og blir oppfattet som en kvalitetsheving av kollektivtilbudet. Sanntidsinformasjon på holdeplassen, informasjon om neste holdeplass om bord, leskur med sitteplass og fjerning av snø og is på holdeplassen verdsettes høyt. Lavgulv med tilpasset holdeplass og renhold på holdeplassen viser også klart positiv verdi. Bidrag til økt kundetilfredshet i Kristiansand: Kundetilfredshetsundersøkelser som AKT har gjennomført i perioden viser at kundetilfredsheten med holdeplasser i Kristiansand har økt fra 3,3 til 3,8 poeng. Standard på holdeplassene har fra å være blant indikatorene med markert lavere score nå nærmet seg nivået for totalscore (3,9) for samlet kundetilfredshet i Kristiansand. 2 Kollektivtrafikanters verdsetting av tiltak for universell utforming TØI-rapport 1039/2009 5