Universell utforming og. UU og reguleringsbestemmelser. Ny plan- og bygningslov

Transkript

1 Universell utforming og reguleringsbestemmelser Fagseminar DFDS Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder FFP Ny plan- og bygningslov I lovens formålsparagraf er det fastslått at prinsippet om universell utforming skal ivaretas både i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak.

2 Tilrettelegging for Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Miljøhemmede Den store fordelen med reguleringsplaner er at de er konkrete og juridisk bindende! Funksjonskrav etter prinsippene om universell utforming i gjeldende regelverk: Brukbarhet TEK 10-1 til Sikkerhet i bruk TEK 7-41 Innemiljø TEK 8-3 Planløsning og utseende Pbl 74

3 Planbestemmelser eksempler Generelle bestemmelser Det skal sikres god tilgjengelighet for alle, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Ved søknad om tiltak skal det fremlegges utvidet/detaljert situasjonsplan/utomhusplan for hele planområdet i målestokk 1:200 eller 1:500 Utomhusplanen / situasjonsplanen skal beskrive og vise Bebyggelsens plassering og høyde målsatt ved inngangspartiet Areal for parkering, inkludert plassering og utforming av HC parkering (evnt garasjer) og organisering av dette Utforming og plassering av benker, belysning og skilt Interne veger med snuplass(er), som skal dimensjoneres for kjøretøy iht. Vegnormalene ( Planter, valg og plassering

4 Utforming og plassering av lekeområder med lekeapparat Materialbruk på gangareal Utforming og plassering av opplegg for renovasjon, postkasser og utvendig bod samt innbygging/skjerming Ledelinjer, stigningsforhold og terrengplanering samt forstøtningsmurer med angitt høyde der terrengforholdene krever slike tiltak Utomhusplan som viser vinterbruk (snølagring, belysning, vinteraktiviteter) Rekkefølgebestemmelser Vurder krav om utbyggingsavtale Forutsetning om godkjent utomhusplan før igangsettingstillatelse, evt også krav om garanti for opparbeidelse Forutsetning om ferdigstilte fellesarealer, lekearealer, gangveger med fortau o.l før ferdigattest /midl. brukstillatelse Krav til boliger med UU Alle nødvendige rom (gang, bad, kjøkken, stue og minst ett soverom) i boligen er på ett plan (inngangsplanet) Alle nødvendige rom er tilgjengelige for rullestolbruker Boliger skal har trappefri atkomst fra terreng/parkering til boligens inngangsplan og terrasse/privat uteplass

5 Krav til leke- og uteoppholdsareal for boliger For hver bolig skal det avsettes leke og uteoppholdsareal, fortrinnsvis på bakkeplan Arealene skal opparbeides samtidig med boligen Pollenrike trær og planter skal unngås (for eksempel or, bjørk og hassel) Byggeområde offentlige formål Ved søknad om rammetillatelse skal det gjøres rede for hvordan universell utforming ivaretas. Stigningsforhold, belegning og eventuelle høydeforskjeller fra / til hovedinngang / parkeringsanlegg skal vises Det skal dokumenteres hvordan universell utforming inne i bygget ivaretas Pollenrike trær og planter skal ikke brukes (for eksempel or, bjørk og hassel) Parkering Det skal avsettes en nærmere angitt andel av det totale antall parkeringsplasser til HC parkeringsplasser, for eksempel 5 10 %. Parkeringsplassene skal utformes og plasseres slik at hensynet til bevegelseshemmede ivaretas P-plassene skal plasseres lett tilgjengelig i forhold til hovedinngangen (maks avstand 20 meter) men uten kryssing av kjøreveg. Behovet for av- og påstigning nær hovedinngang må ivaretas.

6 Off. trafikkformål - kjøreveg Kjøreveg (inkludert gate med fortau): Gateløp og kryssinger skal utformes enkelt og logisk slik at trafikkmiljøet blir lett å bruke, forstå og huske. Gateløsninger skal utformes med ledelinjer, klart definerte krysningssteder vinkelrett på fortau, korte krysningsavstander og klare skiller mellom trafikkgrupper. Vegen og gangarealet skal ha fast dekke som ikke gir friksjon eller nivåforskjeller Gang- og sykkelveg Gang-/sykkelveg skal opparbeides med fast dekke. Det skal etableres naturlige eller spesiallagede ledelinjer for blinde og svaksynte. Belegg i gangsonen må ikke gi for stor friksjon for rullestolbrukere og personer med ganghjelpemidler Gang- og sykkelveger skal ikke ha større stigning enn 1:20. Kortere partier kan stigning på maksimalt 1:12 Fotgjengeroverganger Overgangsfelt skal markeres med nedsenket kantstein med høyde på 20 mm fra gatenivå, slik at bevegelseshemmede har god fremkommelighet, samtidig som terskelen er høy nok til at synshemmede kan orientere seg Overgangsfelt skal gå vinkelrett ut fra fortauet av hensyn til blinde og svaksynte og skal være merket med varselfelt Overgangsfelt mellom fortau og /fotgjengerfelt skal ikke ha større helningsgrad enn 1:15

7 Andre off. trafikkområder Kollektivanlegg Kollektivanlegg må ha klar og enkel organisering og skal utformes slik at de kan brukes av alle, herunder bevegelses- og orienteringshemmede. Ruteinformasjon skal være godt merket, ha tydelig skrift og må plasseres uten hindringer foran. Møteplasser / torgareal Torg og møteplasser skal legges til rette slik at de blir tilgjengelige og anvendelige for alle. Klar og enkel organisering av torget med belysning samt skilting, og annen informasjon skal bidra til bedre orientering. Fellesområder Det er aktuelt å gi bestemmelser om UU for Parker og grøntanlegg Turveg, løyper og stier Sandstrand / badeanlegg Småbåthavn Fiskeplasser Lekeplasser Hva med TEK? TEK gjelder uavhengig av hva som er nevnt i reguleringsplanen - Men noen ganger er det nødvendig å forsterke og gjenta for å få frem budskapet!

8 Hva med reguleringsbestemmelser som stiller krav utover TEK? Miljøverndepartementet mener (2007) at det i reguleringsbestemmelser kan stilles strengere krav til tilgjengelighet/atkomst enn det som fremgår av teknisk forskrift, men at det ikke er adgang til å gi reguleringsbestemmelser om de tekniske løsningene inne i et bygg. Krav om utbyggingsavtale mellom kommunen og tiltakshaver / utbygger kan være et virkemiddel med tanke på å oppnå universell utforming inne i bygninger Utbyggingsavtaler Godt virkemiddel for å oppnå konkrete tiltak Utbyggingsavtalen angir utbyggers ansvar for kjøreveger, gang og sykkelveger og eventuelle holdeplasser for kollektivtrafikk. lekeplasser og andre felles oppholdsrom. Det skal angis tidspunkt for ferdigstillelse. Eventuell kostnadsfordeling avklares i avtalen. Det kan avtales antall (eventuelt prosentvis) boliger/leiligheter med universell utforming. Utbyggingsavtalen kan også regulere antall boliger i et område, utbyggingstakt, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til bygningers utforming. Oppstartsmøte og rutine Universell utforming må inn som premiss fra starten dvs presenteres i oppstartsmøtet Kommunen bør ha vedtatt rutine for ivaretagelse av UU i alle plansaker Forlag til rutine er utarbeidet av NKF

9 Flere aktuelle lenker: MDs side for universell utforming Bygg for alle Staten bygningstekniske etat Husbanken Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Universell utforming i plansaker fra Norsk Kommunalteknisk Forening Ledelinjer Kostnader og virkninger ved universell utforming Bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten NIBR/ SINTEF le_upload/samrbeidsrapport%20nibr-sintef-per.pdf Hva skal til for at en bolig kan kalles universelt utformet? Begrepsavklaringer knyttet til universell utforming, eget dokument Bruk av reguleringsbestemmelser for å oppnå universell utforming i nye boligprosjekt Bruk-av-reguleringsbestemmelser-for-a-op.html?id= Universell utforming og reguleringsbestemmelser eller fra