Rapport : Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet

Transkript

1 Rapport : Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet 1

2 Damsgårdsundet 2

3 Dagens situasjon/bakgrunn for rapporten: 3

4 Byrådet vedtok et handlingsprogram Ny energi rundt Damsgårdssundet, I punkt 5 i vedtaket heter det : Ressurser og kompetanse knyttet til energi, miljø og universell utforming i utbygging og opprusting av området skal koordineres og utfordres til å vise fremtidsrettede løsninger for hele området. 4

5 Handlingsprogramets tema 2 omhandler : Infrastruktur gang - sykkeltraseer. Rekreasjon - Broen - Markusplassen - Løvstien - Opprustning Nygårdsparken - Tverrforbindelser 5

6 Det er utarbeidet tre rapporter (kvalitetsprogrammer) som viser konsekvensene av å integrere UU i gangstrøkene på begge sider av sundet: Kvalitetsprogram for havnepromenaden langs Damsgårsundet.(2007) Universell Utforming Damsgårds Markusplassen - Markuskirken (2007). Universell utforming Hopen- Nygårdshøyden (juni 2008) 6

7 Rapport Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet Universell utforming som premiss for planlegging av uteområder 7

8 Definisjon: Universell utforming Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Strategi: Alle viktige samfunnsområder skal omfattes Sektoransvarsprinsippet skal gjelde Brukermedvirkning 8

9 Universell utforming i politiske vedtak: Tilgjengelighetsmeldingen Bergen bystyre: sak 139 / 06. Kommuneplan Bergen bystyre sak: 162 / 07. Ny energi rundt Damsgårdsundet Handlingsprogrammet ( ): 2. Infrastruktur. Kvalitet, miljø, energi og universell utforming. Byrådet 1208 / 07 9

10 I rapporten beskrives retningslinjer/anbefalte prinsipper etter følgende tema og gangstrøk:. Grunnleggende prinsipper for valg av løsninger. Stigningsforholdet Lotheveien og Kirkebakken Michael Krohnsgate Havnepromenaden. 10

11 OPPGAVER: (Grunnleggende prinsipper for valg av løsninger) Hvordan gi best forhold for: - Rullestolsavhengige - Synshemmete - Hørselshemmete - Allergikere Til buss Hov edtr ase 11

12 Prinsippdiskusjon (Problemstilling): a. Brukergruppen bevegelseshemmede er en stor og mangfoldiggruppe. Har noen av disse gruppene motstridene interesser? b. Kan man diskuteres ulike grader av tilgjengelighet? Anbefalte prinsipper for valg av løsninger: a. Begrepsbruken i forhold definisjoner av brukergruppene bør være mer tydelig b. I eksisterende situasjoner skal det jobbes med å maksimere mulighetene. I spesielt vanskelige områder med stigning bratter en 1:12,kan ut på bytur kategorien være et godt supplement, trinnfrie traséer (tilgjengelige) med helling opp til 1: 6. Må kun bruks hvor det kan dokumenteres at alle andre løsninger er vurdert. Fungere som et supplement, ikke som en måte å unngå krav på. Alternativ kan trapp med dobbeltsidig håndlister brukes (utelukker rullestol). I nye prosjekter må det forventes at krav til normer og UU blir fulgt. Vedlikehold og drift skal kunne utføres på best og enklest mulig måte. Tilgjengelighetskart bør få en differensiering a la turistforeningens kart : Inndeling av stigning i bolker. Veier bratter en 1:12 bør også tas med. Eks: 1: 20 1:15, 1:15 1:12. 1: 12-1:8, 1:8-1:6. 12

13 Grunnleggende prinsipper for valg av løsninger I nye prosjekter skal det stilles krav til at universell utforming gjennomføres i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I eksisterende bebyggelse og uteområder skal det arbeides for å maksimere muligheter. 13

14 Stigningsforhold Problemstilling: Hvordan forholde seg til veier, gater, fortau med en større stigning enn 1: 12? Kan man skilte med universell utforming i slike tilfeller? 14

15 HOVEDTRASEEN fra Markusplassen og opp gjennom Lotheveien. 15

16 16

17 Parktrasè Problemstilling: Hvordan maksimere mulighetene i et bratt terreng? 17

18 PARKTRASEEN fra Michael Krohns gate til parken rundt St. Markuskirken 18

19 Anbefalte prinsipper for Lotheveien og Kirkebakken: Lotheveien den eneste adkomsten som med rimelighet kan vises til fra gangbro og opp til Markuskirken. Lotheveien får en stigning på 1: 11 med ensidig håndlist. Alternativt kan trapp med håndlist og heis (felt 8) brukes. Kirkebakken utføre som allmenning stigningsforhold 1: 15 ( flates ut i svinger) alternativt trapp med håndlist. For gangvei/ramper brattere en 1:12 bør det i tillegg være trapp. Der eksisterende situasjon ikke tilfredsstiller krav i UU; brukes kompenserende tiltak for å gjøre forholdende best mulig. Det er ikke et alternativ å la være. 19

20 Brostein bør unngås: Dersom det likevel må brukes ut fra stedlige historiske grunner skal tilgjengelighet sikres ved annet dekke i enkelte felt. Dekkene skal være sklisikre og jevne. Heis Damsgårdsveien/Michael Krohns gate er alternativ til Lotheveien. Likeverdig tilbud med gode visuelle og taktile løsninger (god skilting). God belysningsplan må utarbeides: vil øke trygghetsfølelsen. Tilgjengelighetskart graderes etter modell fra turistforeningen, særlig i terreng bratter enn 1 : 12 20

21 Stigningsforhold Anbefalte prinsipper : Kompenserende tiltak for å gjøre forholdene så gode som mulig. Parktrasè Anbefalte prinsipper: Utforming etter prinsippene for allmenning med stigning 1: 15 og trapp med håndlist 21

22 Michael Krohns gate og krysset med Lothe veien. Problemstilling: Debatt omkring ledelinje, kryss situasjon, organisering av fortau, taktilitet og synlighet. 22

23 Krysset Michael Krohnsgate /Lotheveien, overgang i Michael Krohnsgt. 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 Anbefalte prinsipper for Michael Krohnsgate/Thormølersgate. Gater med tydlig lokalfunksjon. Gateutformingen bør ha en standard utforming som er gjenkjennelig og intuiativ. Markeringen av stoppesteder for kollektivtrafikk og alle lenker i reiseruten bør skiltes og markeres slik at informasjonen er best mulig og standardisert i form i viktige punkter. Platformhøyd buss stopp bør ligge på mellom mm. Det forutsette lavgulvbusser Denne type gate bør ham min 2 meter bredde fortau helst 4-5 meter. Et mål at fortauet få så god dimensjon som mulig og at gående får en høyere prioritet enn kjørende i en gate som denne. Trafikk og opplysningsskilt plasseres på innsiden av fortau, med overhengende arm ut. Begge sider av Michael Krohns gate bør ha eget sykkelfelt. I MK legges det opp til å bruke kantstein i innerkant og ytterkant som ledelinje. Begge skal utformes i kontrastfarge i forhold til tilgrensende materiale. Innerkant vil ha en 2 cm høy kant som er følbar for blinde. Generelt behøver ikke ledelinje langs fortau være en linje, men markering av gangsonen med god kontrast. 28

29 Anbefalte prinsipper for Michael Krohnsgate forts.: Fotgjengeroverganger skal ha varselsindikatorer, samt tversgående oppmerksomhets felt. Statens vegvesen arbeider med forslag til løsninger som bør innføres i Damsgårdsundet. Det bør legges opp til rettvinklede systemer som gjør det lettere for blinde å orienter seg Lyssignal kan være et alternativ, men krever ytterliger utredning. Pga. ny og kryssende fotgjengertrafikk over M.K på flere steder bør strekningen fra Urdi og frem til dagens gangsti opp til Kirken oppgraderes. Parkering bør fjernes og det bør etableres sykkelfelt på begge sider. 29

30 Anbefalte prinsipper : Gående får så gode forhold som mulig; (Vegnormalens krav til bredde). Gateutforming med standard som er gjenkjennelig og intuitiv. Håndbok 278 vegvesenet standard ved kryss og fotgjengeroverganger. 30

31 Havnepromenaden Problemstilling: Arealdisponering; bredder og dimensjoner, møbleringssoner og ledelinjer. 31

32 32

33 Anbefalte prinsipper: UU og nivåforskjeller kan kombineres. Hele gangsonen skal inngå i nedsenkete partier. Ramper skal være i visuell avstand fra hverandre. Gang og sykkelsoner skal gjennomgående ha 3.5 meters bredde. Totalbredde på 4 meter gir ikke rom for benker. Manøvringsplass for rullestol rundt benker. Sitteplasser må ha terskelfri adkomst. Dekke må være sklisikkert og jevnt Naturlig ledelinje skal følger innside av gang sykkelsone. Benkene skal tilfredsstille universell utforming. 33

34 34

35 Havnepromenaden Anbefalte prinsipper: Universell utforming og nivåforskjeller kan kombineres med god planlegging. Størst mulig grad av naturlige ledelinjer. Gangsonen skal ikke ha nivåforskjeller som splitter gående og rullestolbrukere. Benker kun der totalbredden er over 4 m 35

36 Oppsummering av arbeidsprosess Peke ut delprosjekter. -Prinsipputforming arbeidsseminarer og bearbeiding av innspill Retningslinjene bearbeides i Administrasjonen (Hild-Kristin Morvik) Byrådsak april 2009 Offentlig høring: Frist Videre politisk behandling etter høringsinnspill 36