Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata og Agnar Mykles plass

Transkript

1 Pilotprosjekt universell utforming Klostergata og Agnar Mykles plass

2 Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder Rådgiver Solveig Dale Solveig.dale@trondheim.kommune.no

3 Sak: Trondheimen funksjonsvennlig by Formannskapet vedtar at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utførelse i Trondheim kommune Tverrpolitisk enighet

4 Mandat (fra tilbudsgrunnlaget for den prosjekterende) Det skal planlegges og gjennomføres et kvalitetsmessig og nøkternt prosjekt med vekt på universell utforming og levekår i hhv. et privat og et offentlig område. Det er et mål å vise universell utforming i flere sammenhenger Prosjektet skal ha en stor grad av overføringsverdi til andre prosjekter.

5 I prosjektet er det lagt vekt på: Det skal være utfordringer for de mest aktive barn og unge Det skal være steder som kan oppleves som trygge å sitte alene på Det skal være steder som kan innby til sosial interaksjon med ukjente Det skal være oversiktlig å lett å orientere seg, men likevel ikke så transparent at det blir kjedelig.

6 Prosjekt i Klostergata, Agnar Mykles plass Universell utforming av park og gårdsrom

7 Klostergata og Agnar Mykles plass ligger på øya ved Trondheim sentrum

8 Gårsdrom Klostergata FØR:

9 Gårdsrom Klostergata Ulike tiltak som omfatter utendørs tilgjengelighet, blant annet adkomst fra gate via gårdsrom til inngangsparti, parkering, og utendørsfunksjoner som opphold, lek, søppelhåndtering, tørking av klær, beplantning m.m. skal vurderes. De løsninger som skal velges skal være enkle, gjerne økologiske, og mest mulig vedlikeholdsfrie. De valgte løsningene skal være et resultat av en stor grad av brukermedvirkning, og inkludere alle beboere i kvartalet.

10 Agnar Mykles plass FØR:

11 Agnar Mykles plass Agnar Mykles plass er et offentlig friareal som ligger i nær tilknytning til et større boligområde på Øya og St. Olavs hospital. Det skal med enkle midler etableres en grønn lunge med universell tilpassing som også skal være tilpasset en offentlig sammenheng. Arealet skal opparbeides med utgangspunkt i ulike oppholdsoner skjermet fra gjennomgangstrafikk, og med gangstier tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne omkranset av elementer fra sansehager. Det skal i utgangspunktet satses på en enkel og mest mulig vedlikeholdsfri opparbeiding.

12 Tiden det tok Søknad til husbanken 2004 oppstart planlegging høst 2005 åpningsfest august 2007

13 Brukermedvirkning har vært styrende for valg av de fleste funksjoner i både park og gårdsrom. Beboere i boligkvartalet og representanter fra Brukerorganisasjoner; Handikapforbundet, Blindeforbundet og Astma-og Allergi forbundet.

14 Bomiljø Kommunale boliger med stor utskifting av beboere. Vanskelig å få til et stabilt bomiljø. Bomiljøarbeidere fra kommunen brukte tid til å snakke med beboere om det nye prosjektet

15 Et ønske om å forskjønne gårdsrommet -blomster ved alle innganger

16 Befaring Felles befaring med oppdragsgiver, Tr.h. Kommune og representanter for beboerne. Se området med nye øyne.

17 Startmøte Hva er brukermedvirkning? Hva er universell utforming? Hva kan vi få til? Prosjekteksempler Gruppearbeid og diskusjoner Oppsummering

18 Startmøte Åpent møte med beboere, funksjonshemmedes organisasjoner(handikapforbundet, Blindeforbundet og Astma og allergiforbundet), naboer og driftere. Gruppearbeid etter søkerkonferansemodell. Deltakerne ble delt inn i grupper og diskuterte mangler, ønsker og muligheter. En gruppeinndeling underveis i møte. Etter startmøte fikk berørte instanser 10 dager til å komme med ytterligere innspill til planarbeidet

19 Ønskeliste: særpreget park med identitet, stolthet, utfordrer/ inviterer til aktivitet belysning i gårdsrommet ordnet søppelcontaineroppstilling, også for bevegelseshemmede sittegrupper, sosiale møteplasser, grubleplasser også røykfrie bedre visuell kontakt med elva sitteplasser i solveggen universell utforming må være naturlig tydelige overganger offentlig/privat sykkelskur områder der folk kan plante selv mer farge bedre parkeringsordning klesstativ anderledes

20 Medvirkning fra brukerorganisasjonene Brukergruppen: Repr. fra Blindeforbundet, Handikapforbundet og Astma og Allergiforbundet samt representanter fra beboere i området. Deltok i 3 møter med landskapsarkitekten i planprosessen. (forprosjektfasen) Eierforhold til prosjektet og resultatet. Fordrer god kommunikasjon og informasjonsflyt

21 Hvem planlegger vi for?

22 Bevegelsesevne Brukere av rullestol eller andre hjelpemidler Nedsatt bevegelighet Nedsatt kraft Nedsatt utholdenhet Redusert ballanse Redusert reaksjonostid Arealbehov og stigningsgrad tilfredstilles Unngå fysiske hindringer Fast, sklisikkert dekke Uteområder som gir mulighet for hvile og utfoldelse. God belysning

23 Evne til å orientere seg Blinde Svaksynte Døve Nedsatt hørsel Redusert orienteringsevne Ulike lese og skrivevansker Uteområder utformes slik at de er enkle og intuitive å forstå Må kunne finne frem til bygninger og innganger Unngå hindringer, farer langs gangvegen. Gi mulighet for å orientere seg ved hjelp av andre sanser Informasjon som er enkel og lett å forstå.

24 Toleranse overfor stoffer i miljøet Mennesker med astma og allergi som reagerer på ulike stoffer og forurensning i miljøet Ren luft Unngå allergifremkallende materiale og planter Unngå rakleplanter, gras, burot m.fl. Og planter med sterkt duft og som er giftige. Grasområder må få jevn klipping

25 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fra 2008 skal alle kommuner ha råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet har rett til uttalelser i relevante saker og skal sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning.

26 Fra tilbudsgrunnlaget til entreprenøren: siden anlegget skal være tilpasset rullestolbrukere og svaksynte, må det utvises høy grad av fagmessig og handverksmessig god utførelse av alle overganger mellom belegg og tilslutninger, slik at prosjektets hensikt ivaretaes også i anleggsfasen

27 Dette fordret mye bruk av detaljtegninger underveis med oppfølging

28 Plan av gårdsrommet

29 Aksionometri av gårdsrommet

30 Mørk skifer skaper kontraster -på tvers også i ramper

31 Opphøyde bedd

32 Gårsdrom Klostergata FØR: Tilbygg revet, gir mer sol til gårdsrommet, Knust tegl til dekke i gårdsrommet

33 sykkelskur Plaststøpt betong, strødd med knust teglstein, Naturlige ledelinjer

34 Robust beplantning: svartsurbær, barlind og krypvier, Kanter av stormarikåpe og gravmyrt. I nord stauder som skal gi et hagepreg

35 Tørketrommel Villvin og Klematis vil klatre oppover veggene

36 skulpturelle leker, tredekke

37 Vannrenne med fuglebad

38 Detalj: fuglebad

39 Annerledes lekeutstyr

40 Trapp bi-inngang, Skifer som markering

41 Rampe med håndløper

42 sitteplass mot AM

43 Agnar Mykles plass ligger ned mot elva- En rekke trær hindrer utsikt til elva og Nidarosdomen

44 En rekke trær ble hugget- Utsikt til elva og Nidarosdomen!

45

46 Agnar Mykles plass Etter..

47 Snarveien bevart

48 Sansehagen, Dekke: Subbus

49

50 Sitteplasser

51 Den røde rubin

52

53 Lekesonen

54 Sklie med plass for to i bredden

55

56 Opphøyd bed Dekke: Gummiheller

57 Stålkanter som ruster

58 Markering av nivåforskjell

59 Barikadesteindekke, lim med gruslimt på asfalt, Finnes i forskjellig farger

60

61 Sitteplass- Ripeplass

62

63 Kulturminner

64 Åpningsfest

65 Fornøyde brukere

66

67 Drift Helse Teknisk Universell utforming fordrer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid internt og eksternt Privat utbygger Brukere Entreprenør håndverker Arkitekter Designer

68 Universell utforming Bevissthet God planlegging Erfaring i prosjektet har gitt økt kompetanse Holdningsendring med hensyn til det inkluderende perspektiv Rutiner for samhandling/samarbeid Kontroll i alle ledd

69 Landskapsarkitekt Dark AS v/ Anna-Lina Toverud Anleggsgartner: Søbstad AS, Bjørn Storsve

70

71

72 Målet er å oppnå et inkluderende miljø, brukbart for alle