MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER.

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Berit Solheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER. SAKEN GJELDER Sandnes kommune avd. Bymiljø arbeider med oppgradering av ledningsnettet i Langgata. Det er også under planlegging flere byggeprosjekter i Langgata og i sidegatene. Det er viktig både visuelt-, sikkerhetmessig- og økonomisk sett at disse bygge- og anleggsprosjektene utføres etter en felles materialplan for gategulvet. Landskap Design v/ Arne Sælen har i samråd med en intern arbeidsgruppe i Sandnes kommune laget et forslag til utforming og materialbruk i gatene. I materialplanen defineres Langgata som strekningen fra Oalsgata til Torggata med sidegatene frem til hhv. Storgata og St. Olavs gate. Landskap Design AS har tidligere produsert materiale vedrørende prosjektene Gateplan for Langgata sør, og Formingsveileder for Sandnes sentrum. Saken legges frem for behandling. SAKSBEHANDLING Planen er utarbeidet av Landskap Design AS. Arbeidet har vært ledet av Sandnes kommune v/ Byplan / Arealplan. Arbeidet har vært utført i samarbeid med en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sandnes kommune avd. Bymiljø, avd. Byggesak, avd. Byplan, avd. for utbyggingsavtaler og byantikvaren. 1

2 2 Arbeidsgruppen har hatt møter i perioden april-november Den 18. september 13 ble det avholdt et åpent dialogmøte hvor et utkast til materialplanen ble presentert og diskutert. Se eget kapittel. Videre behandling: Materialplanen legges til grunn for detaljprosjektering i bymiljøavdelingen. Materialplanen blir lagt inn i bestemmelsene til kommunedelplanen for Sandnes sentrum, og blir sendt på høring og lagt ut for offentlig ettersyn, som en del av kommunedelplanen våren GJELDENDE PLANER SOM HAR BETYDNING FOR PLANARBEIDET Kommunedelplan for Sandnes Sentrum, Materialplanen er utarbeidet i hht. Gatebruksplanen, Temakart: Grønnstruktur og gangforbindelser. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I materialplanen defineres Langgata som strekningen fra Oalsgata til Torggata med sidegatene frem til hhv. Storgata og St. Olavs gate. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Gatens struktur defineres av følgende hovedelementer: Treplantinger / vegetasjon Overvannssystem Belegning Belysning Gatemøbler/ elementer DIALOGMØTE Et åpent dialogmøte ble kunngjort i Stavanger Aftenblad, Sandnesposten og Rogalands Avis andre uken i september 13. Berørte interesseorganisasjoner fikk invitasjon via e-post. Møtet ble avholdt den 18. september 13 i Bystyresalen.

3 3 Oppsummering av innspill i dialogmøtet, og byplansjefens kommentarer (Utfyllende oppsummering, se eget vedlegg): Samarbeid Dette er et stort løft organiseringen blir derfor viktig, det må være en samhandling mellom sentrumsforeningen og kommunen, for å oppnå kvalitet i uterommene. Avtaler med private og kommunen om en god fordeling av utgifter. Viktig med dialog med næringslivet. Prosessen videre, mange store prosjekter i byen mye graving, medfører omsetningsreduksjon for butikkene. Informasjon må ut i forkant, var veldig bra i fht Storgata. Må jobbe med forventingene, og at informasjonen er god. Huseierne må være med i prosessen, bør redusere husleien for å oppnå verdiøkning på sikt. Få frem at dette har en positiv effekt for byen. Viktig at dialog og samarbeid med næringslivet fortsetter i detaljprosjekteringsfasen. Belysning Belysning på kveldstid viktig for å skape atmosfære og gi varme til rommene farge på lyset? Opplyse fasadene, skape stemning. Viser til behov for belysning på/fra fasadene, mørke kombinert med få folk gir utrygghet. Det skal lages en egen belysningsplan for Sandnes sentrum. Prosjektet ledes av Sandnes kommune, avd. Bymiljø. Belysningsplanen er en viktig del som må integreres i detaljprosjekteringsfasen til materialplanen. Belysningsplanen må også inn i Kommunedelplan for Sandnes sentrum. I Materialplanen for Langgata med sidegater er generelle belysningsprinsipper vist. Åpne vannrenner Åpne renner, mye vann påpeker behovet for en vannrenne som svelger unna mye vann på kort tid (mht styrtregn og nye klimautfordringer). Den detaljerte utformingen må prosjekteres med fall som har de dimensjonene som trengs og med ulike måter å håndtere overvannet på,

4 4 f. eks. fordrøyning under bakken. Bymiljø har leid inn Odd Arne Vagle som prosjektleder, og detaljprosjekteringen vil starte med ekstern bistand. Arealer for arrangementer, lek, møblering mm. Hvor kan det legges opp til arrangement? Lekeplass for barn? Boder? Hvor kan dette plasseres? Hva med arrangementsone? Hva med møblering i disse sonene, fast eller løst? Gågatekryssene kan være områder hvor dette kan etableres. Lek bør gjerne være i form av kunstnerisk utforming som står fast. Sandnes Eldreråd Viser til et innlegg i Stavanger Aftenblad som påpekte at det var vanskelig å ta seg frem. Er positiv til at vi får en bedre løsning for både eldre og andre. Håper det går fortere enn et kvartal i året. Foreslår at brukerrepresentanter blir trukket inn i arbeidsgruppen. Det må vurderes om brukerrepresentanter skal være med i Arbeidsgruppen for detaljprosjekteringen. Adkomster Adkomster og løsninger for inngangene hvordan er dette planlagt? En gruppe med studenter fra Diakonhjemmet høgskole registrerer en del butikkinnganger, og vil komme med forslag til løsninger som tilfredsstiller Byggteknisk forskrift sitt krav til universell utforming. Dette materialet brukes videre i detaljprosjekteringen. Brannvesenet Belegg må tåle brannbiler. Høyden på bannere med mer, må ikke hindre brannbiler. Dette er en forutsetning, svært viktig at brannvesenet kommer frem. Nødvendig med kontakt med brannvesenet i detaljprosjekteringsfasen. Varme i gategulvet Byplansjefen Varmekabler/rør må eventuelt plasseres i hele gaten, ikke bare delvis. Her må sentrumsforeningen inn for å drifte dette. Viktig å se et større bilde, der lårhalsbrudd og skader koster ufattelige summer i en større sammenheng.

5 5 Oppsummering av brev datert fra Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne (se hele brevet i eget vedlegg): Belegget (gategulvet) må være så slett som mulig pga. risting i rullestol, snublefare og problemer med forsering av kanter. Belegget må være så sklisikkert som mulig. Gode ledelinjer gjennom hele gaten. Vurdere akustikk for hørselshemmede. Beplantning, ta hensyn til astmatikere. Vurdere om en kan legge varme i gaten, da dette vil føre til økt fremkommelighet om vinteren. Besparelse med brøyting og ikke minst redusere fallulykker. Unngå brudd, god innsparing på helsebudsjettet. Andre kommuner vurderer dette som helseforebygging. Isfri gate, økt bruk for ulike typer funksjonshemmede, erfart i andre byer med oppvarmet hovedgate. Kommunen må få en god dialog med huseiere og butikkdrivere ang. universell utforming (adkomst, belysning, mulighet for teleslynge mm). Se eget kapittel om universell utforming. I detaljprosjekteringsfasen vil det bli vurdert om man kan legge varme i hele eller deler av Langgata og sidegatene. BYPLANSJEFENS VURDERING AV PLANFORSLAGET Konsekvenser for barn og unge I detaljprosjekteringen vil ulike aktiviteter for barn og unge bli vurdert. Gjelder spesielt i gågatekryssene. Gatekryss gis spesiell utforming som innehar elementer fra gateløpet, men som også får sin egenkarakter, herunder spesifikke tiltak, kunst, lek, opphold etc. Arkitektur Langgata med sidegater får et ensartet uttrykk, utenom kryssene. Utformingen vil visuelt sett bidra svært positivt i gaterommene. Vurdering etter naturmangfoldloven Området er nedbygd. Det finnes ingen rødliste-arter innenfor området. Prosjektet vil ikke få konsekvenser for naturmangfoldet.

6 6 Sikkerhet og beredskap I detaljprosjekteringen må man sikre fremkommelighet for utrykningskjøretøyer. Universell utforming Eksisterende gategulv tilfredsstiller ikke kravene i Plan- og bygningsloven til universell utforming. I materialplanen skilles det mellom sentralsone og næringssoner. Arealet mellom næringssonene, den midterste delen av gaten, skal være fri for alle vertikale hindringer. Overgangen mellom sonene markeres godt slik at de kan fungere som ledelinjer. Dette sikrer ferdsel, og er tydelig i forhold til krav om universell utforming. I den grad det er mulig, skal den nye løsningen sikre at det er terskelfri adkomst til alle innganger. Nedsenket vannrenne i midten av sentralsonen skal også fungere som ledelinje. Kanter langs nedsenket renne skal ikke være snublekanter. Det undersøkes i prosjekteringsfasen om det vil være mulig å anlegge gatevarme for hele eller deler av Langgata og sidegatene. Trafikale forhold To av sidegatene kan ha gjennomkjøringstrafikk i hht. Gatebruksplanen. Dette er Solaveien / Gjesdalsveien og Torggata vest for Langgata. Konsekvenser utenfor materialplanområdet En oppgradering av Langgata og sidegatene vil heve miljøkvaliteten, i det området som i Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer kalles Gamlebyen. Når Langgata og sidegatene blir opparbeidet i hht. Gatebruksplanen og materialplanen, vil færre biler kunne parkere og kjøre inn i området. KONKLUSJON Byplansjefen anbefaler at materialplanen blir lagt inn i bestemmelsene for kommunedelplan Sandnes sentrum, og blir sendt på høring og legges ut for offentlig ettersyn som en del av kommunedelplanen våren Materialplanen, datert 15. november 2013, legges til grunn for detaljprosjektering av Langgata med sidegater. Prosjektleder for detaljprosjekteringen er Sandnes kommune v/ avd. Bymiljø.

7 7 Forslag til vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 11-5, at Materialplan for Langgata med sidegater, sist datert 15. november 2013, blir lagt inn i forslaget til bestemmelser for kommunedelplan Sandnes sentrum. Materialplanen sendes på høring og legges ut for offentlig ettersyn, som en integrert del av kommunedelplanen for Sandnes sentrum. Materialplanen, datert 15. november 2013, legges til grunn for detaljprosjektering av Langgata med sidegater. Rådmannen i Sandnes, Kristin Barvik Kommunaldirektør Mette Paavola Byplansjef Vedlegg: Materialplan for Langgata med sidegater, datert Innspill fra rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Åpent dialogmøte - Innspill til materialplan for gategulvet i Langgata Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning.