Presentasjon v/ Solveig Dale. Universell utforming

Transkript

1 Presentasjon v/ Solveig Dale Universell utforming

2 Tradisjonelt har man prosjektert ut fra mål og sanser denne idealmannen til Leonardo Da Vinci har.

3 Sirkelen må utvides til å omfatte flere brukergrupper

4 Krav til brukergrupper- bedre for alle Bevegelseshemmede Synshemmede Orienteringshemmede Hørselshemmede Miljøhemmede (Astma, allergi) Foto: Solveig Dale

5 Likestilling og likeverd Et inkluderende perspektiv

6 Sak: Trondheimen funksjonsvennlig by Formannskapet vedtar at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utførelse i Trondheim kommune Tverrpolitisk enighet

7 Trondheim kommune Pilotkommune i universell utforming

8 Utnevnelse, pilotkommune pressemelding Miljøvernminister Helen Bjørnøy 16 kommuner fordelt på 12 fylker er nå valgt ut som pilotkommuner for satsingen på universell utforming. Kommunene skal utvikle kompetanse og prøve ut nye samarbeidsformer for å legge samfunnet til rette for funksjonshemmede. Som piloter skal de bidra aktivt til å dele sine erfaringer med andre kommuner.

9 Forts. av pressemeldingen: Universell utforming og samfunnsmessig likestilling er viktige prinsipper for regjeringen. Det er helt nødvendig å samarbeide med kommunene for å omsette disse prinsippene i konkret handling, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Å nå målet om et likestilt og universelt utformet samfunn krever omtanke og innsats på alle nivåer i samfunnet. Kommunenes bidrag blir viktig for at satsingen skal få et ordentlig løft, sier miljøvernministeren.

10 Forts. av pressemeldingen Også på dette området gjelder føre-var prinsippet. Hvis man planlegger riktig i starten, slipper man å gjøre forandringer i ettertid. Det gjelder for eksempel når nye bolig- og næringsområder skal planlegges og ved opprusting av gater og plasser og ved renovering av offentlige bygg. Det er viktig at kommunene tenker på universell utforming og tilgjengelighet både i de store linjer og i detaljløsninger og tar innbyggerne med på råd, sier Bjørnøy.

11 Forts. pressemeldingen Hensynet til universell utforming i planlegging og byggesaksbehandling er også tema i det pågående arbeidet med revisjon av plan- og bygningsloven. De 16 pilotkommunene er: Båtsfjord/Berlevåg, Tromsø, Sortland, Verdal, Trondheim, Stord, Time/Klepp, Risør, Porsgrunn, Vestre Toten/Gjøvik, Kongsvinger, Eidskog, Ullensaker.

12 Hvordan har Trondheim kommune arbeidet med universell utforming?

13 OVERORDNET NIVÅ Politisk forankring Administrativ forankring Organisatorisk forankring Kvalitetsikring i planprosessen Forståelse i markedet DETALJ NIVÅ Veileder publikumsbygg og Veileder flere-leilighetsbygg Tilsyn Befaring Bruk av bilder Prosjekter

14 En svært voksende brukergruppe; Eldre over 67 år Antall personer over 67 år vil dobles i perioden , fra ca til 1million Statistisk sentralbyrå En svært stor andel av disse vil ha syn, hørsel og bevegelses-hemming Foto: Solveig Dale

15 Befaring utført til to flerleilighets-prosjekt som grunnlag for utarbeidelse av verktøy for mer presise reguleringsbestemmelser. Dette for å oppnå universell utforming både i utomhusanlegg og bebyggelse. Byggesak Boligenheten Byplankontoret Utbygger Rådgiver universell utforming Norges Handikapforbund

16 Rosenborg park

17 Nedre elvehavn, elvehavn brygge

18 Befaring

19 Unngå innvendig rampe

20 Når døråpningen blir for smal!

21 Toalett bør stå rett frem for døråpning, større plass foran toalett Foto: Solveig Dale

22 Plassering av toalett Ikke plass for rullestol og hjelper! Dørblad vil være i veien.

23 Rullestol krever mye plass. Forflytning foregår i de aller fleste tilfeller forfra eller på skrå forfra. Toalettplassering bør være rett frem for døråpning.

24 Dusjvegger- unngå kant mot gulv,tilstreb plass i dusjareal også for hjelper

25 Svært lite fargeforskjeller i dette miljøet gjør det vanskelig å betjene kjøkkenet for en person med svakt syn.

26 Skuffer utført på denne måten er uheldig med hensyn til svaksynte og for personer med nedsatt kraft i hender. Betjeningsmulighet er ved bruk av fingertuppene. Dette gir stor belastning av små ledd.

27 Med enkle grep kan kjøkken fremstå bedre for svaksynte ved å gi fargeforskjell på vegg i forhold til skap, samt bruk av bøylehåndtak som er godt grep. Bøylehåndtak fremstår i tydelig fargefoskjell til bakgrunnsfarge.

28 Betjening av søppelkasser

29 Et godt prosjekt som viser nivåfri adkomst fra stue til terasse og bakkenivå.

30 Bruk av bilder for å synligjøre universell utforming Foto: Solveig Dale

31 Hvor er døra?

32 Et eksempel på tydelig inngangsparti som ivaretar bevegelseshemmede og syn-og orienteringshemmede

33 Løsninger som bør unngås

34 Miniseminar om universell utforming ble holdt for prosjekterende ved Strindheim skole. Dette gav positive resultat.

35 et/fagnytt/universell Finansiert av Deltasenteret

36 Evaluering Befaring og registrering av bygget sammen med ulike brukere og personer med spisskompetanse Gruppeintervju av lærere og foreldre Repr. fra Møller kompetansesenter for hørsel/lydmiljø Norges Blindeforbund Ergoterapeut Trillbart for rullestolbrukere Innemiljø Analyse av bygget ut fra forbindelseslinjer/orienterbarhet i bygget

37 Lys som orientering i rommet ved Strindheim skole

38 Tydelig fargeforskjell mellom gulv og vegg. Godt for svaksynte.

39 Markering av trappeneser. Håndlist føres forbi øverste og nederste trinn og avrundes ved avslutning. Tydelig fargeforskjell til bakgrunnsfarge. Her er to høyder for håndlist grunnet kortvokst elev.

40 Søyler har tydelig fargeforskjell mot bakgrunnsfarge. Tilstrèb minimum 40% lyshetsforskjell i farge

41 Bruk av farger for orientering i rommet

42 Fremkommelighet og plass for sosial arena

43 Farge på inventar synligjør møblene også for svaksynte

44 Vask: Frigjøre plasstrekke vannlås inn mot vegg

45 Strindheim: Konsekvent bruk av farget Tavlevegg, gir god orientering i rommet.

46 Unngå disse størrelse av rom, skaper stor gjenklang/akustikk Jfr. Møller kompetansesenter for hørsel

47 Lydpanel ved Strindheim skole Reduserer akustikk, gjenklang

48 Sender og mottaker Bærbart FM-anlegg for hørselshemmede

49 Avskjermet areal gir mulighet for konsentrasjon, og reduserer uro

50 Utemiljø ved Strindheim skole - legger vekt på tydelighet for svaksynte.

51 Universell utforming inn i hovedløsningen; tilrettelagt for barn med bruk av rullestol sammen med de øvrige barn.

52 Fuglerede-disse; like populært for alle

53 Tydelighet i bestilling fra byggherrens side Foto: Solveig Dale

54 Veileder publikumsbygg Systematisering av tekniske forskrifter som handler om tilgjengelighet TEK Veileder til tekniske forskrifter REN Trondheim kommunes konkrete anbefalinger

55

56 Et eksempel fra heis

57 Element Heisstol, størrelse, utforming, innredning REN, veiledning til teknisk forskrift I heis beregnet for rullestolbrukere må arealet på heisstolens golv være minimum 1100 x 1400 mm (bxd). Dersom det er ønskelig at alle typer av rullestoler (klasse A,B og C) skal kunne snu, bør stoldimensjonen (bxd) være 1400 x 2000mm Trondheim kommunes anbefalinger utover REN Heisstol bør være min x 1400mm (bxd). Klappsete anbefales og monteres i høyde 0,45 m fra gulv. Rekkverk, rundstokk med diam. 45 mm. Speil monteres på motstående vegg av døråpning. Monteringshøyde 0,8 m fra gulv i underkant og 1,9 m fra gulv i overkant. Rullestolbruker rygger ut.

58 Tilsyn Ut fra TEK, kap.10 brukbarhet Utføres av: byggesakskontoret i samarbeid med rådgiver universell utforming Atkomst Kommunikasjonsveier

59 Markering av søyler, retningsgivende

60 Resepsjon som tydelig vises fra hovedinngang.

61 Detaljer av resepjonsløsning som ivaretar fremkommelighet for bruk av rullestol, samt plassering av krykker/stokk.

62 Trapp viser seg å ha for lite kontrastmarkering på trappetrinn

63 Unngå horisontal drager på rekkverk nær gulv. Klatremulighet for barn.

64 Tydelig fargeforskjell mellom gulv/søyle, søyle/vegg

65 Unngå blending med lys Ser ikke tørkepapirholder

66 Lite bruk av fargeforskjell

67 Universell utforming av rådhuset i Trondheim- Et godt eksempel i en verneverdig bygning

68 Elektrisk døråpnerhovedinngangsdør til rådhuset

69 Rådhuset, Deler av trapp erstattes med heis

70

71 Økt belysnings nivå i hall og trapperom. Planlegges utfresing ytterst på trappetrinn med tydelig sort kontrast-markering

72 Skilt og skriftstørrelse ut fra anbefaling fra blindeforbundet

73 Planleggingsmøte til Matfestivalen Repr. fra Handikapforbundet Teknisk ansvarlig Arrangementsjef Trondheim kommune v/ Rådgiver universell utforming

74

75 Kartlegge tilgjengelighet ved severdigheter, hotell og campingplasser omtalt i turist-guiden Prosjektgruppe: Repr. fra Handikapforbundet To ergoterapeuter

76 Bruk av pictogram i guiden Manuell rullestol Rullestol med ledsager

77 Vil gi resultat til tilsvarende merking av byskilt plassert i det off. rom i Trondheim.

78 Utemiljø på brukerens premisser? Utforming av det offentlige rom.. Foto: Solveig Dale

79 Designprogram Universell utforming vektlagt i utforming av designprogrammet. Funksjonalitet Kontrastfarger Belysning Byantikvarisk hensyn Politisk behandling våren-06

80 Utforming av et prøvekryss ut fra forslag i designprogrammet. Vektlagt fremkommelighet for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte. Krysset Erling Skakkes gate/schultz gate Krysset er ikke lysregulert.

81 Tversgående markeringsfelt på fortau før og etter kryss, Samt markeringsfelt før fotgjengerovergang. Dette er tiltak med hensyn til blindes oppmerksomhet. Erfaring har vist at markeringsfelt må ha tydeligere markering av underlag.

82 Selve krysset i veibanen heves 4 cm. Skråparti fra fortau til veibane blir slakere.

83 Møblerings soner

84 Viktig med tilgjengelighet for gående. Det bør gis mulighet for hvile undervegs langs promenaden.

85 Målet er å oppnå et inkluderende bymiljø, brukbart for alle