BU 31.4 Kostnader ved universell utforming i kommunene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BU 31.4 Kostnader ved universell utforming i kommunene."

Transkript

1 BU 31.4 Kostnader ved universell utforming i kommunene. Delrapporter fra fagmiljø tilknyttet hovedprosjektet: 1. Agnar Mykles plass - Klostergata i Trondheim, AsplanViak 2. Handelstorget i Skien, AsplanViak 3. Sentrumsaksen i Drammen, Rambøll 4. Tilgjengelighetskart i Ullensaker, Brager Rådgivning 5. Parker og friområder i Kristiansand, Brager Rådgivning 6. Gamle Stavanger stadion, Vista utredning 7. Kostnader ved utbedring av kommunale bygg i Kongsvinger, Vista utredning Miljøverndepartementet 2008

2

3 Forord Universell utforming og tilgjengelighet for alle skal sikres gjennom bruk av en rekke virkemidler sentralt og lokalt. Ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) er vedtatt. Videre er endringer i Plan og bygningslovgivningen vedtatt og ny Plan og bygningslov vil gi nye forutsetninger for kommunal planog byggesaksbehandling. Regjeringens Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er omfattende og involverer en rekke sentrale instanser; departementer og underliggende forvaltningsorganer, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og fagmiljøer. Kommunene vil spille en sentral rolle for å oppfylle målene om tilgjengelighet for alle. Innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde for handlingsplanen drives blant annet et pilotkommuneprosjekt Universell utforming som strategi i kommunen - som et nettverksarbeid med ulike kommuner, og med blant annet formål å identifisere og utvikle kommunale behov for utvikling. Prosjekt BU31-4 handler om universell utforming av eksisterende bygg og uteområder på kommunenivå med vekt på kostnadsmessige konsekvenser, implementering i kommunal forvaltning, planlegging og budsjettering i kommunen. Prosjektet har med andre ord en svært bred tilnærming. Prosjektets hovedrapport gir et foreløpig kunnskapsgrunnlag og en skisse til metode for integrering av universell utforming i kommunal forvaltning med vekt på uteområder. For å få tilført tilstrekkelig bredde og erfaringsgrunnlag til arbeidet med hovedrapporten ble flere fagmiljøer benyttet: Asplan Viak avdeling Trondheim og Skien Vista Utredning, Oslo Rambøll Norge, avdeling Drammen Insam/Brager Rådgivning, Drammen Foreliggende rapport er vedlegg til hovedrapporten, og er en komplett samling av de 7 eksempelrapportene fra fagmiljøene. Jørn Gjennestad, Brager Rådgivning i rådgivningsmiljøet insam AS har vært koordinator. Arbeidet er finansiert av Miljøverndepartementet med seniorrådgiver Einar Lund som prosjektansvarlig. Drammen, september 2008 Jørn Gjennestad Brager Rådgivning insam

4

5 Miljøverndepartementet Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass, Trondheim. Versjon 2 - dato:

6

7 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Forfatter: Miljøverndepartementet Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass, Trondheim. Astrid Storøy Versjon 2 /dato: Arkivreferanse Oppdrag: Oppdragsleder: Asplan Viak AS: Utearealer pilotprosjekt U31-4 Kostnader ved universell utforming i kommunene. Eksempelsamling. Bjørn Haakenaasen Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

8 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 4 FORORD Asplan Viak har på oppdrag av Miljøverndepartementet gjennomført et prosjekt som omfatter kostnader knyttet til universell uforming i kommunene. Prosjektet omfatter tiltak BU31.4 i regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. Hovedmålsettingen for prosjektet er å etablere et kunnskapsgrunnlag og å synliggjøre en integrasjonsstrategi for universell utforming i kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, i tiltaksplaner og ved gjennomføring av tiltak. Prosjektet skal avklare kostnader og nytte for gjennomføring av universell utforming på eksisterende bygg og uteområder, samt gi metode for å innarbeide universell utforming i kommunens budsjettarbeid. I denne fasen prioriteres uteområder. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

9 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 5 INNHOLD Forord Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON MED BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Avgrensing av prosjektet Beskrivelse av prosjektet HVA UTLØSTE GJENNOMFØRINGEN Forankring i overordnede føringer Bakgrunn hvordan prosjektet ble til BRUKERMEDVIRKNING Deltakelse Kompetanse Prosess Beboernes oppfatning av resultatet ANSVAR FOR OG ORGANISERING AV GJENNOMFØRING Prosjektorganisering Gjennomføring og drift ØKONOMI OG GJENNOMFØRING EFFEKT OG NYTTE Effekt og nytte - Generelt Effekt og nytte - Brukere Effekt og nytte - Kompetanseheving Effekt og nytte - Overføringsverdi OPPSUMMERING Kilder Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

10 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 6 1 INTRODUKSJON MED BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Avgrensing av prosjektet Prosjektet omfatter to naturlig avgrensede naboområder på Øya i Trondheim, boligkvartalet Klostergata 66 A og B, 68 A og B, 70 A og B og 72 B, samt parken Agnar Mykles plass. Bortsett fra Klostergata 70 A som er privat eid og Klostergata 72 B som er en kommunal boligstiftelse (Boligstiftelsen for Trygdeboliger i Trondheim), er alle eiendommene kommunalt eid. Både Klostergata 70 B og 72 hadde ved oppstart av prosjekt heis. Inne i boligkvartalet er det et gårdsrom som før opparbeidelse besto av et trangt rom dominert av tørkestativ og avfallscontainere. Agnar Mykles plass besto kun av en skrånende plen delt av en opptråkket sti. Parken ligger i nær tilknytning til en offentlig tursti langs Nidelva. Ansvarsforholdene for vedlikehold og utvikling av kommunale eiendommer i Trondheim har i de senere år hatt en deling mellom bebygd og ubebygd grunn. For dette prosjektet betyr det at Trondheim eiendom har hatt ansvaret for boligkvartalet/ gårdsrommet, mens Stabsenhet for byutvikling (tidligere Trondheim byteknikk) har hatt ansvaret for Agnar Mykles plass. Denne delingen har vært årsaken til at prosjektet i utgangspunktet ble delt i to delprosjekt - gårdsrom og park - med hvert sitt budsjett, men det har hele tiden vært lagt vekt på at planleggingen skulle gjennomføres samlet og helhetlig. I og med at Agnar Mykles plass er et offentlig område og gårdsrommet av privat karakter, har de to delprosjektene fra starten av vært planlagt ut i fra at de skulle tilfredsstille to ulike funksjoner. Deling av ansvarsforholdene har imidlertid ikke hatt konsekvenser for valg av kvalitetsnivå. Klostergt Agnar Mykles plass Kart over området (Kilde: Trondheim kommune) Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

11 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass Beskrivelse av prosjektet Mandatet for prosjektet omfattet planlegging og gjennomføring av et kvalitetsmessig og nøkternt prosjekt med vekt på universell utforming og levekår i henholdsvis et privat og et offentlig område. Målet var å vise universell utforming i flere sammenhenger. Det skulle lages et pilotprosjekt med stor grad av overføringsverdi til andre prosjekter der det skulle legges vekt på gode løsninger tilpasset mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser som rullestolbrukere, syns- og hørselshemmede samt allergikere. Den store ansamlingen av kommunale boliger i det aktuelle kvartalet har forårsaket bomiljøproblemer i et ellers ganske velsituert område. Av den grunn var det ved oppstart av dette prosjektet allerede satt i gang et beboerorganiseringsprosjekt for de kommunale beboerne i kvartalet. Da det var ønskelig å se disse to prosjektene i sammenheng med fokus på levekår, ble også representanter fra Bomiljøtjenesten ved Boligenheten invitert med. Levekårsfokuset var viktig i forhold til finansieringen av prosjektet. Gårdsrommet i Klostergata før rehabilitering. Begge foto: Dark arkitekter. Agnar Mykles plass før rehabilitering. De to delprosjektene var i utgangspunktet beskrevet som følger: Delprosjekt 1: Gårdsrom Klostergata Ulike tiltak som omfatter utendørs tilgjengelighet, blant annet adkomst fra gate via gårdsrom til inngangsparti, parkering, og utendørsfunksjoner som opphold, lek, søppelhåndtering, tørking av klær, beplantning m.m. skal vurderes. De løsninger som skal velges skal være enkle, gjerne økologiske, og mest mulig vedlikeholdsfrie. Løsningene skal også ta hensyn til ønsker og behov fra kommunale beboere uten funksjonshemming. De valgte løsningene skal være et resultat av en stor grad av brukermedvirkning, og inkludere alle beboere i kvartalet. Delprosjekt 2: Agnar Mykles plass Agnar Mykles plass er et offentlig friareal som ligger i nær tilknytning til et større boligområde på Øya Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

12 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 8 og St. Olavs hospital. Det skal med enkle midler etableres en grønn lunge med universell tilpassing som også skal være tilpasset en offentlig sammenheng. Arealet skal opparbeides med utgangspunkt i ulike oppholdssoner skjermet fra gjennomgangstrafikk, og med gangstier tilpasset funksjonshemmede omkranset av elementer fra sansehager. Det skal i utgangspunktet satses på en enkel og mest mulig vedlikeholdsfri opparbeiding. Økologiske løsninger skal vurderes som en del av dette. Brukermedvirkning har vært styrende for valg av de fleste funksjoner i både park og gårdsrom. Ønskede funksjoner som sitteplasser, lek, sykkelparkering (gårdsrommet) og parkering for handikappede (gårdsrommet) fremkom tidlig i prosessen. Videre ønsket beboerne en bedre organisering av parkering (bil, sykler, barnevogner og lignende), søppel og tørkestativ. Det skulle være flere sittegrupper for ulike brukere, med sosiale møteplasser i solveggene, lekeplass tilpasset funksjonshemmede barn, god belysning, samt skjerming mot trafikken i Klostergata. De valgte grepene skulle understøtte behovene for god fremkommelighet og god lesbarhet. Det var i tillegg et ønske om at både parken og gårdsrommet skulle oppleves så skjermet at en føler at en kan være uforstyrret, men likevel åpent nok til nødvendig sosial kontroll. Ved planlegging ble det lagt vekt på at tiltakene knyttet til universell utforming skulle være tilrettelagt for alle uten at enkeltvise brukergrupper ble synliggjort. Det er for eksempel ikke lagt inn egne lederlinjer i prosjektet, men kanter, materialforskjeller og vannrenner lager naturlige lederlinjer. Det eneste elementet som gjør Agnar Mykles plass spesiell i forhold til universell utforminger er den spesiallagde sklia. Illustrasjonsplan gårdsrom Klostergata (Ill.: Dark Arkitekter) Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

13 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 9 Illustrasjonsplan Agnar Mykles plass (Ill.: Dark Arkitekter) Det er gjennomført mange tiltak knyttet til universell utforming i begge delområdene. Tabellene nedenfor viser spesifiserte og konkrete tiltak/kvaliteter rettet mot de ulike brukergruppene: Brukergrupper Tiltak Klostergata Tiltak Agnar Mykles plass Bevegelseshemmede - Utforming av gangveier med ramper/ nivåforskjeller, sitteplasser, høyder på blomsterbed, handikapparkering, håndløpere på trapper/ ramper. - Valg og plassering av utemøbler, avfallsystem, lekeutstyr, belysning samt materialbruk. - Utforming av gangveier med ramper/ høydeforskjeller, aktivitetssoner med ulike bevegelsesmuligheter, sitteplasser, høyder på blomsterbed (sansehager). - Valg og plassering av utemøbler, lekeutstyr, belysning samt materialbruk. Synshemmede - Utforming gangveier med naturlige lederlinjer, markering av trappeneser varslingsfelt foran trapper og utganger, bruk av kontraster i materialbruk og farger, samt plantevalg (duft). - Valg av belysning, lekeutstyr, plassering av utemøbler og nytt avfallsystem. Noe materialbruk Hørselshemmede Allergikere Valg av planter og nytt avfallsystem Plantevalg - Utforming av gangveier med naturlige lederlinjer, aktivitetssoner med berøringsopplevelser, markering av trappeneser og varslingsfelt foran trapper og utganger, bruk av kontraster i materialbruk og farger, plantevalg (duft). - Valg av belysning, lekeutstyr, plassering av utemøbler. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

14 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 10 2 HVA UTLØSTE GJENNOMFØRINGEN 2.1 Forankring i overordnede føringer De statlige og overordnede føringene var viktig for utløsingen av midler. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) om nedbygging av funksjonshemmende barrierer, er universell utforming en sentral strategi for å bedre tilgjengeligheten. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Fjerning av samfunnsskapte barrierer er avgjørende for å oppnå dette. Videre skal regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne ( ), styrke utvikling og bruk av løsninger med gode funksjonelle kvaliteter for alle. I handlingsplanen er det tydeliggjort klare intensjoner og føringer vedrørende planlegging ut fra universell utforming. Dette vil medføre at produkter, bygninger og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at de kan brukes av alle, uten spesiell tilrettelegging. Ulike typer av funksjonsnedsettelser som bevegelseshemmede, synshemmede, klimaog miljøhemminger og orienteringshemminger, stiller ulike funksjonskrav. Folke- og boligtellingen fra 2001 viste at en betydelig andel av boligene i Trondheim ennå ikke var tilgjengelig for alle, og at det derfor var en viktig utfordring å videreføre dette arbeidet. Dette gjaldt mest tilgjengelighet i inngangspartier og uteområder, hvor det til da var gjort minst. Det å sikre at planlegging/tilrettelegging av offentlige bygninger og uteområder ivaretar alle gruppers behov, ble derfor tatt inn som mål og strategi i kommuneplanen for Trondheim kommune ( ). De samme strategiene ble senere fulgt opp og videreført i Boligprogrammet for perioden Gjennom en større kommunal sak Trondheim - en funksjonsvennlig by ble det den fattet et politisk vedtak, som har gitt viktige føringer for håndteringen av universell utforming i Trondheim kommune: Formannskapet vedtar at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utførelse i Trondheim kommune. Dette vedtaket konkluderte en lang og omfattende prosess som hadde pågått siden Etter initiativ fra Kommunalt råd for funksjonshemmede ble det etablert et prosjekt der innholdet ble bestemt av brukerorganisasjonenes ønsker og behov. Prosjektets målsetninger ble utformet i et samarbeid mellom Kommunalt råd for funksjonshemmede og kommunens byutviklingsområde. Bakgrunnen for prosjektet var inspirasjon fra det arbeidet med tilgjengelighet som var gjort på Lillehammer gjennom prosjektet Byen for alle, som tok utgangspunkt i fysisk tilrettelegging, informasjon/ kunnskaps-formidling og om det å utvikle samarbeidsrelasjoner. Det var ønske om å gjøre noe tilsvarende på basis av tilgjengelighetsproblematikken i Trondheim kommune. Formannskapet ga prosjektet sin enstemmige tilslutning, og saken har hele tiden hatt bred politisk støtte. Både Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet bidro med tilskudd til utredning av tre av de i alt 12 delprosjektene som er utredet. Som en følge av vedtaket har bl.a. Trondheim kommune prioritert en 100 % fast rådgiverstilling organisert under Rådmannens fagstab, byutviklingsområdet, som har fått ansvaret for tilgjengelighetsog koordineringsansvaret. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

15 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 11 Med utgangspunkt i vedtaket har universell utforming vært frontet på ulike måter i Trondheim kommune, og kommunen må sies å være blant foregangskommunene innen universell utforming. Det har vært arbeidet mye med å få tilgjengeligheten i offentlige bygninger opp på et tilstrekkelig nivå; blant annet gjennom aktive innspill til reguleringsplanprosesser, tilsyn (iht. plan- og bygningsloven og TEK kapittel 10 om brukbarhet og tilgjengelighet), skilting samt utarbeidelse av veiledere til verktøy for prosjektering av flerleilighetsbygg og offentlige bygninger. I etterkant av vedtaket ble det også lagt inn egne midler i kommunens investeringsbudsjett til tilrettelegging av kommunale publikumslokaler, samt tilskudd til tilrettelegging av gategrunn og utforming av gatekryss. Ut over disse midlene har kommunen ikke øremerket særskilte midler knyttet til universell utforming. I stedet har kommunen prioritert å utarbeide kommunale retningslinjer som gir føringer for hvordan de ordinære kommunale investeringsmidlene skal benyttes. Gjennom det politiske vedtaket forpliktes alle enheter til å følge opp disse retningslinjene. Politikerne sjekker jevnlig om retningslinjene blir etterfulgt ut i fra en målsetning om at kommunen selv skal gå foran som et godt eksempel. Prosjektet i Klostergata og Agnar Mykles plass var i så måte en del av en vedtatt strategi for Trondheim kommune på overordnet administrativt og politisk nivå, men dette var ikke direkte utslagsgivende for iverksettingen (kapittel 2.2). 2.2 Bakgrunn hvordan prosjektet ble til De to delprosjektene Gårdsrom Klostergata og Agnar Mykles plass kom opp gjennom et forslag, som svar på en utfordring til Trondheim kommune ved Boligenheten fra Husbanken (region Midt-Norge) på tampen av regnskapsåret Husbanken satt igjen med en rest på kr ,- i tilskuddsmidler som i utgangspunktet var øremerket til byfornyelse. Disse kunne Boligenheten få dersom man kunne komme opp med forslag til et pilotprosjekt som ivaretok Husbankens føringer og statlige satsingsområder uavhengig av byfornyelse. Gjennom arbeidet med boligprogrammet var universell utforming et prioritert tema. De tiltak knyttet til universell utforming som kommunen hadde gjennomført til da, hadde i stor grad vært rettet mot bygninger og gatemiljø, og gjennom reguleringsbestemmelser. Da forespørselen fra Husbanken kom, var det sterkt ønskelig fra kommunen sin side å kunne gjennomføre et prosjekt som kunne vise gode eksempler på universelle løsninger utendørs som ville få stor overføringsverdi både internt i kommunen og ut mot private aktører. Universell utforming er også et av Husbankens satsingsområder, men i og med at tiltaket skulle finansieres med byfornyelsestilskudd ble levekår en del av begrunnelsen for igangsetting av prosjektet. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

16 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 12 3 BRUKERMEDVIRKNING Det var en forutsetning helt fra starten at dette prosjektet skulle omfatte en stor grad av brukermedvirkning fra beboere i boligkvartalet og andre aktuelle ressursgrupper. Siden parken er offentlig, så en for seg en framtidig aktiv bruk av naboer, pasienter ved St. Olavs hospital, besøk fra ulike skoler og barnehager fra nærområdet. Parken ligger i tillegg nær turpromenaden langs Nidelva. 3.1 Deltakelse I prosjektbeskrivelsen ble det skissert tre ulike ressursgrupper; 1. Kommunale enheter (navnene henspeiler organisasjonen fra 2005) som Trondheim eiendom, Plan- og bygningsenheten, Trondheim byteknikk (veg og avfall), Trondheim bydrift (idrett, park og skog), samt Boligstiftelsen i Trondheim og det private sameiet i Klostergata 70 A. 2. Beboere og naboer 3. Trondheim handikaplag, Astma- og allergiforbundet og Blindeforbudet. Det har vært lagt vekt på god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom de ulike aktørene. Erfaring har vist at det er viktig med klare strukturer for hvordan slik informasjon skal foregå, og for hvem som tar beslutningene. I følge konsulenten Dark Arkitekter har det vært avgjørende at kommunen har vært seg sitt eieransvar bevisst, og at de kom med klare styringssignaler og evnet å ta beslutninger når det var påkrevet. Organisasjonen og samarbeidet har fungert best når fagpersoner, på bakgrunn av beboernes ønsker, fungerte som rådgiver for eier, som så tok de viktige beslutningene vs. brukerne. Rådene ble så langt som mulig prioritert og basert på økonomi og robusthet i forhold til kommunens mål med, og forutsetninger, for prosjektet. På alle prosjektmøtene møtte representanter fra Handikapforbundet, Blindeforbundet og Astma- og allergiforbundet. Å få denne gruppen til å fungere i forhold til prosjektet viste seg å kreve en klarere forventningsavklaring til deltagelse, og på hvilket grunnlag denne skulle skje. Også representanter fra sameiet Klostergata 70 A ble invitert med på alle møtene i prosjektgruppa fra første møte. Dette viste seg å bli svært viktig for å få en god dialog og et godt samarbeid med de private eierne. Beboerne i de kommunale boligene består av personer av ulik alder og bakgrunn. I den kommunale boligstiftelsen i Klostergata 72 bor det stort sett bare eldre mennesker. Da det er heis både i Klostergata 66B og 72 A-D bor det flere bevegelseshemmede i boligkvartalet. Det er til dels stor utskifting i de kommunale boligene, og det kan være vanskelig å få til et stabilt bomiljø. Beboerorganiseringsprosjektet tar utgangspunkt i de mest ressurssterke av beboerne i de kommunale boligene, som får rollen som en koordinator for de andre beboerne og mot kommunen. I tillegg til disse ressurspersonene, brukte kommunens bomiljøarbeidere mye tid på å gå fra dør til dør og snakke med beboerne om det nye som skulle skje i gårdsrommet. I tillegg ble representanten fra Boligstiftelsen for trygdeboliger samt de kommunale enhetene, utenom de som var representert i prosjektgruppen, innlemmet etter behov. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

17 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass Kompetanse Gjennom målet om stor overføringsverdi var det viktig at en gjennom prosessen skulle bruke og videreføre kompetanse på universell utforming. Kompetanse ble derfor vektlagt i tilbudsgrunnlaget, og konsulenten fra Dark Arkitekter hadde følgelig gode referanser fra tilsvarende oppdrag. Også i prosjektgruppa satt det flere kommunalt ansatte med både kunnskap og erfaring innen universell utforming. Planleggingsfasen er på mange måter den viktigste fasen, men for å få til et godt sluttresultat kreves det også tett oppføring av entreprenøren i gjennomføringsfasen. Kompetanse har derfor vært helt avgjørende for både en god prosess og et godt sluttresultat. 3.3 Prosess Like etter at konsulenten fra Dark Arkitekter var engasjert, ble det utført en felles befaring med oppdragsgiver og representanter for beboerne. En slik felles befaring viste seg å være nyttig, fordi det i felleskap å se området med nye øyne gir nye perspektiv til nytte i planleggingsprosessen. I løpet av prosessen ble det lagt opp til to større åpne brukermedvirkningsmøter der også naboer og andre interesserte, i tillegg til ressursgruppene, ble invitert til å delta. Disse møtene ble annonsert i avisen, på plakater og gjennom direkte invitasjoner til beboerne. Det første startmøtet hadde som mål å legge grunnlag for løsninger på to litt ulike felt: - å drøfte mangler, ønsker og muligheter og få en felles forståelse for dette (lokalt nivå) - å drøfte hvordan prosjektet kan gi stolthet og profil til bomiljøet ut fra egne forutsetninger, kultur og potensial (bydels- og bynivå). Etter startkonferansen fikk beboere og berørte instanser 10 dager til å komme med ytterligere innspill til planarbeidet. Det andre møtet ble avholdt for å presentere og få tilbakemeldinger på utkastene til løsninger. Det møtte ikke så mange på disse møtene, men kommunen mener at målet med å skape eierforhold til egne utearealer ble oppnådd. Gjennom hele prosessen ble alle innspill og forslag som omfattet universelle løsninger kvalitetssikret av rådgiver for universell utforming fra Trondheim kommune i spissen. 3.4 Beboernes oppfatning av resultatet Det at de fleste boligene i prosjektet er kommunalt eid, har gitt kommunen mulighet for i stor grad å styre prosjektet selv. Dette har gjort prosjekteringsfasen enklere, men kan samtidig bli en utfordring når det forventes at beboerne selv skal ta hånd om det ferdig bygde prosjektet. Erfaringer med gode brukermedvirkningsprosesser tilsier at det ikke bare handler om at beboerne skal få det slik de ønsker, men at de også skal få et følelsesmessig eierskap til utearealene. Eierskap er viktig for at de som bor i gårdsrommet skal holde orden og ta ansvar for enkelt vedlikehold ut over det kommunen har ansvar for. Stor utskifting i kommunale boliger gjør eierskap og vedlikehold til en utfordring. Eierne i det private sameiet i Klostergata 70 A, som opprinnelig hadde planlagt å benytte hagen til privat parkering, fikk en ny hage gratis. Gjennom prosessen fikk de gitt sitt besyv med, og aksepterte tidlig at Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

18 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 14 løsningen ikke ble helt som den de hadde ønsket seg. I stedet fikk de oppgradert statusen på egen eiendom. De har helt bevisst valgt enkle løsninger på sin del av gårdsrommet som krever svært lite vedlikehold. Beboerne i Klostergata 70 A ønsker ikke å benytte gårdsrommet til opphold, men har gitt uttrykk ovenfor Boligenheten at de opplevde prosessen som positiv, og at sluttresultatet ble bra. De kommunale beboerne har tatt i bruk gårdsrommet. Størrelsen på gårdsrommet tilsier at det store deler av året har lite sol, men da trekker beboerne bare ut i parken. Opparbeidelsen av gårdsrommet gir uansett en statusheving som inviterer til bruk. Det er observert at parken brukes. Det er spesielt lekeapparatene og sitteplassene som benyttes av barn og andre i nabolaget. Til tross for pressedekning, antas det at mange fortsatt ikke kjenner til tilbudet parken gir. Det er imidlertid et håp om at dette kan endre seg på sikt. Turveisystemet rundt Nidelva kan også bidra til at parken oppdages. En hvil i parken. Foto: Dark Arkitekter En plass for alle. Foto. Dark Arkitekter Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

19 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 15 4 ANSVAR FOR OG ORGANISERING AV GJENNOMFØRING Prosjektorganiseringen er i prinsippet fastsatt etter Trondheim kommunes delegasjonsreglement. Det betyr i praksis at prosjektleder tilhører prosjekteier i planleggingsfasen, mens prosjektleder under gjennomføring tilhører Stabsenhet for byutvikling (tidligere Trondheim byteknikk) som eier av ubebygd grunn. Trondheim bydrift har ansvar for gjennomføringsfasen. 4.1 Prosjektorganisering I prosjektorganisasjonen for dette prosjektet utgjorde Boligsjefen i Trondheim kommune styringsgruppen som prosjekteier. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra Trondheim kommune ved Boligenheten og Trondheim byteknikk, samt rådgiver for universell utforming i kommunen. Alle disse hadde en eller annen form for kompetanse på universell utforming. I tillegg ble representanter fra bomiljøgruppa hos Boligenheten invitert med for å bidra til å trekke med de kommunale beboerne. Prosjektgruppa har hatt et tett samarbeid med konsulenten fra Dark Arkitekter i Oslo. Dark arkitekter hadde god kompetanse og erfaring både fra universell utforming i uterom og brukermedvirkningsprosesser. Jf. delegasjonsreglementet ble det oppnevnt en egen byggeleder fra Trondheim bydrift som hadde ansvaret for utføring og koordinering med valgte entreprenør. Ingen av de to byggelederne (skifte midtveis i prosessen pga. jobbskifte) hadde spesiell kompetanse på universell utforming. 4.2 Gjennomføring og drift Prosjektgruppa hadde flere møter med konsulenten for å diskutere løsninger, og påse at mandatet ble fulgt. I dette lå også gjennomføringen av brukermedvirkningsprosessen, samt inkludering av ressursgruppene. Resultatet samsvarer godt med brukergruppenes behov, og det har ikke vært noen større diskusjoner om dette underveis i prosessen. Den tette dialogen under hele prosessen har gjort at det har vært samsvar mellom prosjektgruppa, som hadde ansvar for å dekke behovet overfor brukergruppene, og Trondheim bydrift og entreprenøren som gjennomførte prosjektet. Trondheim eiendom forskutterte i tillegg bygningstekniske planlagte utbedringer for å tilpasse arbeidet med framdriftsskjemaet. Dette for å forhindre ytterligere graving i gårdsrommet kort tid etter ferdigstilling. Blant annet ble bygningene fuktsikret i grunnen, vinduer og fasader utbedret og nye utvendige trapper bygd. Det spesielle med dette prosjektet er at det har hatt en prosjektgruppe som har fulgt prosessen tett også i gjennomføringsfasen for å sikre at tiltak og gjennomføring ble i henhold til målsettingen. Universell utforming avhenger av gode detaljer for å fungere best mulig, og spesialtilpassede løsninger krever naturlig nok mer detaljering. Entreprenøren hadde i utgangspunktet lite kompetanse om universell utforming, og etterspurte derfor flere detaljtegninger underveis enn normalt. På den andre side medførte prosjektet til positiv kompetanseheving for utfører, noe byggeleder bekrefter. Også de kommunale enhetene som har ansvar for drift av både gårdsrom og park har vært trukket med i prosessen, og det ble lagt vekt på at de løsningene som er valgt ikke medfører større vedlikehold enn Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

20 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 16 normalt. Det er gjennomgående valgt materialer av god kvalitet. I samtale med byggeleder kan han bekrefte at tiltaket ikke har gitt økte konsekvenser for driftsbudsjettene. Overtagelsen har heller ikke endret fokus eller driftsrutiner hos verken Trondheim eiendom eller Trondheim bydrift. De to tiltakene ble formelt overlevert eierne i september Som del av anbudet har entreprenøren forpliktet seg til et års vedlikehold av anlegget etter ferdigstillelse. En feil i anbudsmaterialet gjør at det i disse dager forhandles om tre år jf. normen. Deretter overtar Trondheim eiendom vedlikeholdet for gårdsrommet, og Trondheim bydrift vedlikeholdet av Agnar Mykles plass i henhold til kommunens delegasjonsreglement. Det er ikke lagt inn økte budsjettrammer knyttet til universell utforming utover de ordinære rammene. Sameiet Klostergata 70 A og Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim er ansvarlig for egne eiendommer. I hvilken grad beboerne deltar i vedlikehold, bortsett fra dugnader og snørydding, er det vanskelig å si noe om. Det vil avhenge av de enkelte beboeres egeninteresse for hagearbeid. Ferdigstillelse gårdsrom Klostergata Ferdigstillelse Agnar Mykles plass Gårdsrom med inngangsparti med gangsoner Alle fotos: Dark Arkitekter. Agnar Mykles plass med opphøyde bed og aktivitetssoner. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

21 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 17 5 ØKONOMI OG FINANSIERING I prosjektbeskrivelsen, som vedlegg til søknaden til Husbanken i 2004, ble det budsjettert med en ramme på kr ,- derav kr ,- i tilskudd fra Husbanken, kr ,- som omdisponerte husbankmidler og kr ,- i egenandel fra Trondheim kommune. På grunn av stor prisøkning (nesten 50 %) de senere år, samt at det har vært gode tider i anleggsbransjen, ble det nødvendig å øke budsjettrammen ganske mye. Rammen på kommunale investeringsmidler (Boligenheten) ble økt til kr ,-, derav kr ,- i kommunal egenandel, og kr ,- i udisponerte tilskuddsmidler fra Husbanken medio Ut over dette har det et en tredje gang vært nødvendig å øke rammen med ca. 1, 2 mill kr, og man endte til slutt på en totalsum i underkant av 6,4 mill kr. Det er av dette satt av kr ,- til nytt nedgravd og bunntømt avfallssystem som skal gjennomføres i løpet av høsten I påvente av ny avfallsplan for Trondheim har prosjektet måtte avvente ferdigstillelsen av nytt avfallssystem i gårdsrommet. De nye avfallsboksene vil bedre tilgjengeligheten for rullestolbrukere og blinde/ svaksynte, samt allergikere da systemet avgir mindre lukt. Det nye systemet vil i tillegg redusere antall søppelkopper betydelig. I henhold til avtale deltok hverken sameiet Klostergata 70 A eller Boligstiftelsen for Trygdeboliger med finansiering. Gjennomføringen av begge delprosjektene har til sammen kostet 6,4 mill kr. I tillegg har Trondheim eiendom utbedret bygningsmassen for 1,2 mill kr. Regnskapene for de to delprosjektene ble tidlig slått sammen til et regnskap, og det er ikke ført spesifiserte poster knyttet til universelle løsninger og tiltak. I og med at kvalitet ble vektlagt av flere grunner, mener kommunen selv at det ikke er løsningene knyttet til universell utformet som har ført til økte kostnader. Unntaket er sklia som måtte spesiallages. Sklia er laget for å kunne betjene et funksjonshemmet barn med følge. Statiske beregninger av denne var ikke med i opprinnelig budsjett. Alle øvrige trekonstruksjoner som tørkestativ og sykkelskur måtte også spesiallages, og disse har vist seg å være svært kostnadsdrivende. Trekonstruksjonene ble først og fremst valgt ut fra sikkerhetsmessige og estetiske grunner. De øvrige løsningene, inklusive lekeapparatene, har ikke ført til særlige merkostnader i forhold til ordinære prosjekt. Detaljløsninger knyttet spesielt til universell tilpassing, som håndløpere, steinlegging, taktile riller, kubbegang og opphøyde blomsterkasser, samt betongdekket med tilslag som krevde prøvelegging, har gitt en liten merkostnad på ca. 10 %. Merkostnadene er ikke spesifisert i regnskapet, og omfanget er derfor basert på byggeleders antagelser. Byggeleder sier videre at grenseoppgangene er vanskelige å se, men han tror ikke at universell utforming alene er noen kostnadsdriver av størrelse. På direkte spørsmål til konsulenten fra Dark Arkitekter svarer hun at de brukte i underkant av 1/3 mer enn rammen i anbudet tilsa, men at dette ikke ble fakturert. Hvor mye av dette som er knyttet til universell utforming mener også hun er et vanskelig spørsmål. Noen av de detaljene de jobbet mest med, som for eksempel hvordan de skulle løse vannrennene der det er kryssende gangtrafikk var like mye også knyttet til diskusjonen om vedlikehold. De opphøyde bedene ble like mye et arkitektonisk valg som et valg gjort på grunnlag av ønsket om universell utforming, og det kan hende løsningen ville ha Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

22 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 18 blitt omtrent slik uansett. Det er med andre ord ikke så lett i ettertid å trekke grenser mellom hva som er del av en normal prosjektering, diskusjoner knyttet til smak og behag, vedlikehold, krav til fremkommelighet og brukbarhet for normalt fungerende barn og voksne, og hva som er knyttet til tilpassning for funksjonshemmede brukergrupper. Konsulenten mener at det som kan ha tatt mer tid er som følger: Diskusjon og undersøkelser rundt møbler, material- og plantevalg Diskusjon og undersøkelser rundt valg av lekeapparater Diskusjoner rundt nedskjæringer pga. økonomi og omtegning pga. grunnforhold Krav til høydeplanen når det gjelder stigningsforhold Flere detaljtegninger Hun mener videre at dette er diskusjoner man har i et prosjekt uansett innfallsvinkel. Dersom prosjekteringen til eksempel kostet ca. kr ,-, tror konsulenten at maksimalt ca. 2 ukeverk (ca kr) kan ha gått med til diskusjoner og løsninger som ellers ikke ville vært der (15 %). Siden universell utforming lå som en premiss for prosjektet fra grunnen av tror konsulenten at det er vanskelig å skille de diskusjonene og løsningene de fikk fra diskusjoner og problemstillinger man uansett møter i et prosjekt der det er brukermedvirkning. Så i prinsippet tror hun det er brukermedvirkning som påvirker prosjektkostnaden, ikke nødvendigvis kravet til universell utforming når det ligger som en premiss fra begynnelsen av. Prosjektets gjennomføring har ikke ført til endringer i drifts- og vedlikeholdsbudsjettene i kommunen da det har vært et mål både for prosjektet å vise at det kan la seg gjøre å tilrettelegge for en universell utforming som del av ordnære prosjekt. Pressede driftsbudsjett gjør at spesialløsninger heller ikke er ønsket hos de enhetene som har ansvar for vedlikehold av bygninger og offentlige uteområder. Dette ble presisert i startfasen av prosjektet. Naturlige ledelinjer. Foto: Dark Arkitekter Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

23 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 19 6 EFFEKT OG NYTTE 6.1 Effekt og nytte Generelt Det har ikke vært foretatt noen nytte/ kostanalyse for hele eller deler av tiltaket, og det har heller aldri vært vurdert å gjennomføre en slik analyse. Fokuset har vært at dette skulle vært et pilotprosjekt med klar målsetting om å teste ut og vise gode løsninger med stor overføringsverdi, noe kommunen mener at en har oppnådd. I tillegg har det vært et generelt behov for fornyelse både i gårdsrommet og i parken. Tiltaket har heller ikke blitt vurdert i forhold til plan- og budsjettprosesser utover de overordnede kommunale føringer og planer. Fordi kommunale driftsbudsjett har svært trange rammer, har en måttet rette seg etter kravet om at tiltaket ikke skal gi økte driftsutgifter. De trange rammene gjorde at eierne først kviet seg for å prøve ut nye løsninger, og det ble nødvendig å vise til overordnede føringer og planer for å få gjennomslag. Budsjettet ble stipulert ut i fra et tidligere, tilsvarende opparbeidet gårdsrom der universell utforming ikke var et tema. Ved hjelp av gode referanseprosjekter og riktig kompetanse, mente Trondheim kommune den gang at rammene nødvendigvis ikke trengte å økes så mye for å innlemme universell utforming. Dette har vist seg å holde stikk. Kommunen mener i etterkant at pilotprosjektet bekrefter at det lar seg gjøre å implementere universell utforming i tiltak uten at det nødvendigvis krever økte kostnadsrammer. Effekt og nytte kan også synliggjøres ved at prosjektet er en del av en generell og helhetlig kommunal boligpolitikk der minimum 50 % av all bygging av nye boliger og uteanlegg skal være universelt utformet. Gjennom bystyrevedtaket fra 2005 og senere oppfølginger i kommuneplan og boligprogram ønsker Trondheim kommune å implementere universell utforming i alle typer byutvikling. I en tid der den kommende eldrebølgen er et tema, vil denne type tiltak gi gode innspill og kompetanse til andre tilsvarende tiltak som vil komme gjennom den generelle boligutbyggingen. 6.2 Effekt og nytte - Brukere Arbeidsutvalget tilknyttet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim er oppfordret til å gi tilbakemeldinger til sluttresultatet. Etter en befaring har de gitt en skriftlig uttalelse om Agnar Mykles plass. Arbeidsutvalget mener at plassen har fått en spennende utforming med variert materialvalg, gode ledelinjer og kontraster. Spesielt berømmes armlener på sittemøbler. De kommenterer en også del forbedringspunkter som skarpe kanter på elementer og bed som kan være vonde å støte på for svaksynte/blinde. For gårdsrommet i Klostergata sier de at gårdsrommet gir et svært godt helhetsinntrykk. En spennende ledelinje gjennom hele gårdsrommet gir et veldig ryddig, åpent og oversiktlig inntrykk. Av forbedringspunkter mener de at det burde være en bedre markering av trappetrinn på treplattingen i sør, samt utsikt fra sittegruppene. Ellers kommenterer de dagens plassering og type avfallscontainere. Disse skal imidlertid erstattes med nye i løpet av Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

24 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 20 Forbedringspunkt - skarpe kanter på kombinert benk og kunst i Agnar Mykles plass. Foto: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim. Tiltaket i parken som offentlig plass har vært rettet mot flere grupper; naboer både voksne og barn, barnehager, skoler, pasienter ved St. Olav og forbipasserende. Tilbakemeldinger sier at det er mange barn som besøker parken, spesielt er husken svært populær hos barna. Det er vanskelig å si om noen av disse har spesielle behov. For beboerne i det private sameiet har oppgraderingen av gårdsrommet bidratt til en høyning av verdien på egen eiendom ved salg. 6.3 Effekt og nytte - Kompetanseheving Det politiske vedtaket fra 2005 fordrer kunnskap og kompetanse slik at implementeringen av universell utforming kan skje fra starten av i alle planprosesser. Det igjen begrunnes ut fra at det er langt billigere å lage fleksible løsninger som lett kan tilpasses etter behov i nye tiltak, enn å innpasse universell utforming i eksisterende tiltak i etterkant. Den kanskje største nytten dette prosjektet derfor har avstedkommet, er at alle som har deltatt har økt sin kunnskap på området. En kunnskap som igjen kan overføres til andre tiltak. I tillegg legges det vekt på kompetansebygging av entreprenører/ konsulenter og offentlige ansatte, og kommunens rådgiver innen universell utforming har som en prioritert oppgave å arrangere ulike kurs og konferanser for de ulike faggruppene. 6.4 Effekt og nytte - Overføringsverdi En viktig årsak til at dette prosjektet ble så vellykket var at både konsulent og prosjektgruppe hadde god kompetanse innen universell utforming. Det har også vært viktig å legge opp til en bred Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

25 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 21 brukermedvirkningsprosess helt fra starten der bl.a. de ulike brukergruppene deltok. Det igjen har krevd tydelig fokus på målsettingen i prosjektet gjennom hele prosessen. Gjennom kompetansebygging ligger det en stor grad av overføringsverdi i dette prosjektet. Det i felleskap å se og få vite om andres behov og krav i en planleggingsprosess gir den enkelte deltaker et bedre grunnlag for helhetstenking og en ny kunnskap på flere plan, som til sammen bidrar til en god og helhetlig planleggings- og gjennomføringsprosess. Denne overføringsverdien ligger i kompetansebygging av Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som deltar som rådgivere i alle offentlige byggetiltak i Trondheim. Den gir kompetanse innad i kommunens ulike enheter som lett kan videreføres til medarbeidere og kolleger. Kompetansen kan også videreføres og brukes av rådgiver for universell utforming i Trondheim kommune som arrangerer jevnlige konferanser og seminarer rettet mot offentlige ansatte og private entreprenører og konsulenter. Tiltaket har også gitt god kompetanse til entreprenøren, som lett kan videreføre sin viten til nye tilsvarende tiltak. Ill.: Lekeapparater for barn Sitteeple for de minste Kompishuske for en eller flere. Pendelhuske for to til fire barn. Alle fotos: Dark Arkitekter. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

26 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 22 7 OPPSUMMERING Prosjektet viser at det lar seg gjøre å inkludere universell utforming i utbedring/opprusting av uterom uten at det nødvendigvis trenger å medføre store ekstrakostnader, bare universell utforming blir inkludert tidlig nok i planprosessen. En bør allikevel ta høyde for merkostnader i prosessen ut i fra økt detaljplanlegging og mer omfattende prosesser mot brukere. Prosjektet kan oppsummeres gjennom følgende punkter: Kultur: Retningslinjer og vedtak fra politisk hold både på kommunalt og statlig nivå er viktige føringer i forhold til å kunne gjennomføre slike tiltak. De politiske retningslinjene var viktig for dette prosjektet. Det er også viktig at det finnes et politisk engasjement, slik at kommunen mener at den selv bør gå foran og vise gode eksempler. En egen koordinator for universell utforming i kommunen er en viktig ressurs. Brukermedvirkning er med på å skape gode eierforhold, og forståelse og kunnskap for andres ulikheter og behov. Struktur: Tilskuddet fra Husbanken, i utgangspunktet 1/3 av budsjettet, var utløsende for igangsetting av prosjektet. Trange kommunale budsjetter gir lite rom for å legge inn ekstra utgifter til investering og drift. Ved å satse på kvalitet i materialer og løsninger har en kunnet redusere driftskostnadene. Tett dialog partene mellom gjennom hele prosessen har vært nødvendig for å ivareta målsettingen i prosjektet, og for å sikre at alle aspekt av universell utforming blir med helt til sluttresultatet. Kompetanse: Kompetanseheving er viktig, og prosjektet har bidratt til å øke kompetansen i alle medvirkende ledd fra beboere, offentlige ansatte, konsulent og entreprenør. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

27 Kostnader ved universell utforming i Klostergata 66 til 72 og Agnar Mykles plass 23 KILDER Skriftlige kilder: Politisk sak med vedtak Trondheim en funksjonsvennlig by fra Prosjektbeskrivelse og tilbudsgrunnlag for Pilotprosjekt Universell utforming Klostergata Prosjektregnskap per oktober Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim, Arbeidsutvalget skriftlig uttalelse datert Muntlige kilder: Anne Karine Dogger, Boligenheten, Trondheim kommune: Saksbehandler Trondheim en funksjonsvennlig by. Lars Arne Bø, Boligenheten, Trondheim kommune: Prosjektansvarlig/ prosjektleder planleggingsfasen. Magnhild Lunde, Stabsenhet for byutvikling (tidligere Trondheim byteknikk), Trondheim kommune: Prosjektleder gjennomføringsfasen. Solveig Dale, Rådgiver universell utforming, Byutvikling: Deltaker i prosjektgruppa. Lars Einar Aune, Trondheim bydrift, Trondheim kommune: Byggeleder. Anna Lina Toverud, Dark Arkitekter: Konsulent. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

28

29 Miljøverndepartementet Handelstorget, Skien Erfaringer med universell utforming Utgave: 01 Dato:

30 Handelstorget, Skien Erfaringer med universell utforming 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet Rapportnavn: Handelstorget, Skien Erfaringer med universell utforming Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Utearealer pilotprosjekt Evakueringsrapporter på utearealer, deltakelse i fagseminarer Haakenaasen Bjørn Arkitektur; Landskap; Utredning Byrom; Uteanlegg; Universell utforming Rapport / utredning; Evaluering Bjørg Wethal Bjørn Haakenaasen Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

31 Handelstorget, Skien Erfaringer med universell utforming 3 FORORD Asplan Viak har på oppdrag av Miljøverndepartementet gjennomført et prosjekt som omfatter organisering og kostnader knyttet til universell uforming i kommunene. Prosjektet omfatter tiltak BU31.4 i regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. Hovedmålsettingen for prosjektet er å etablere et kunnskapsgrunnlag og å synliggjøre en integrasjonsstrategi for universell utforming i kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, i tiltaksplaner og ved gjennomføring av tiltak. Prosjektet skal avklare kostnader og nytte for gjennomføring av universell utforming på eksisterende bygg og uteområder, samt gi metode for å innarbeide universell utforming i kommunens budsjettarbeid. I denne fasen prioriteres uteområder. Bjørn Haakenaasen har vært Asplan Viaks kontaktperson og oppdragsleder for oppdraget. Bjørg Wethal har hatt ansvar for skriving av rapport. Skien, Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

32 Handelstorget, Skien Erfaringer med universell utforming 4 INNHOLD 1 Introduksjon med beskrivelse av prosjektet Avgrensning av prosjektet Beskrivelse av prosjektet Hva utløste gjennomføringen Universell utforming kommunens overordnede politikk Forankring av universell utforming i kommunens politikk Den usynlige byen eksempelstudie Skien sentrum Oppfølging av universell utforming i Skien kommune Betydning av statlige føringer og en løpende debatt Brukermedvirkning Prosess Brukernes oppfatning av resultatet Organisering og gjennomføring Organisering Gjennomføring Drift og vedlikehold Økonomi og finansiering Kostnader og finansiering Tilskudd fra Miljøverndepartementet Effekt og nytte Generell kostnadsvurdering Samfunnsnytte Nytteverdi - Brukere Nytteverdi - Holdningsendring/ bevisstgjøring Oppsummering Føringer - struktur Samarbeidskultur Kompetanse Kilder Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

33 Handelstorget, Skien Erfaringer med universell utforming 5 1 INTRODUKSJON MED BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Avgrensning av prosjektet Den store bybrannen i 1886 var foranledningen til den siste store forandring i Skien bybilde. Idealet med rette og brede gater og åpne torgplasser, ble i mer omfattende grad gjennomført ved gjenoppbyggingen. Den gamle trehusbebyggelsen ble erstattet av murbebyggelse i tysk sen 1800-tallstradisjon. Hovedelementet i planen er den storslåtte aksen Skien kirke Tollboden. Ved reguleringen i 1886 ble det bestemt at byens torg skulle ligge på den gamle kirkens plass. Handelstorget er Skiens møtested, hjertet i sentrum. Skien kirke Handelstorget Skien rådhus Tollboden 1.2 Beskrivelse av prosjektet Skien kommune gjennomførte i 1998 parallelloppdrag for utforming av Handelstorget og gågate i Skien. Konkurranseforslaget Lag på lag utformet av kunstner Wenche Guldbrandsen og arkitekt Irene Sævik vant. På grunn av manglende finansiering lå prosjektet i skuffen i mange år. Høsten 2003 ble planen tatt fram igjen og samarbeidet med konkurranseteamet gjenopptatt. Hovedutfordringen ved utforming av Handelstorget er de topografiske forholdene på stedet sammen med gateplanens geometri. Henrik Ibsens gate har en helning ned mot Bryggevannet på ca 1:14, i partier 1:12. Samtidig har Handelstorget et betydelig tverrfall mot Henrik Ibsens gate. Dette har vært en utfordring i forhold til universell utforming. Kravet til tilgjengelighet i forhold til eksisterende forretningsvirksomhet har videre lagt klare føringer for utforming av Handelstorget og Henrik Ibsens gate. Det var videre en forutsetning at Henrik Ibsens gate fortsatt skulle fungere i forhold til vareleveranse. Løsningen består først og fremst i at torgrommets deler er klart definert og artikulert i form av horisontale gulv, ramper, trapper og reposer. Det topografiske tverrfallet på Handelstorget er utlignet ved at hovedplassen er løftet til et horisontalt plan tilrettelagt for aktiviteter, som opptreden og uteservering. En vannskulptur sammen med sittebenken danner midtpunktet på plassen. Scenen ligger i sørenden av plassen. Det er bygd en 16 meter lang og 3 meter høy vannvegg i massiv stein, med bassenger oppe og nede som tar opp høydeforskjellen mot Mølletorget. Mot Telemarksgata er det etablert torgboder som danner øvre nivå på torget. Høydeforskjellen mot plassen tas opp av trapper. Nye lysmaster gir godt med lys på Handelstorget og Mølletorget. Miljøverndepartementet Asplan Viak AS

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Stabsenhet for byutvikling, rådgiver Solveig Dale Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Vedlegg til årsrapport 2010, Trondheim, 27.05.2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Styringsnivå, styringsverktøy

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Slik gjør vi det på Sortland

Slik gjør vi det på Sortland Slik gjør vi det på Sortland Bakgrunn Rådet for funksjonshemmede Miniseminar med befaring, Planlegging og program Gjennomføring Erfaringer 14.10.08, Anna Bongo Johansen. Brukerrepresentant, Rådet for funksjonshemmede,

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Rapport Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Rapport Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Boligenheten/februar 2008 Rapport Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Universell utforming i park og gårdsrom RAPPORT KLOSTERGATA 66-68 OG AGNAR MYKLES PLASS UTARBEIDET AV DARK ARKITEKTER FOR TRONDHEIM

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund 1 Forord Rapporten skal gi informasjon om prosjektet til de som ønsker å gjøre noe tilsvarende samtidig som rapporten

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HHAV-09/8608-4 PLN 2316 45581/09 27.08.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 73/09 08.09.2009

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/12 Eldrerådet 16.01.2012 6/12 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16.01.2012 6/12 Hovedutvalg for eiendom og

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak smått er godt Rapport 9.12.2015 Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt" Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur i Buskerud vedtok i møte den 10. september

Detaljer

Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15

Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15 Rådgiver universell utforming Solveig Dale Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15 Foto: Carl-Erik Eriksson Politisk bestilling: Hvordan er universell utforming ivaretatt i SFO-

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget VEDLEGG 1 Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget Det har kommet 6 innspill etter varsling. Hafslund Nett. Brev datert 16.02.2015. Hafslund Nett tar

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Rådmannen Rådets medlemmer Deres ref: Vår ref: LIER 2011/9423 Dato: 01.12.2014 Innkalling til møte i rådet for likestilling av funksjonshemmede 8. desember 2014 Dere innkalles med dette til møte i rådet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel Dato: 07.04.2015 1 Formål Formålet med planen er å legge til rette for

Detaljer

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012 Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Tiltak/prosjekt Søker Kostnad EK Søkt om Kommentar/begrunnelse/vurdering Innstilling Vedtak 10.000,-

Tiltak/prosjekt Søker Kostnad EK Søkt om Kommentar/begrunnelse/vurdering Innstilling Vedtak 10.000,- Tiltak/prosjekt Søker Kostnad EK Søkt om Kommentar/begrunnelse/vurdering Innstilling Vedtak /dugnad Gapahuk ved Komsa skileik anlegg. Komsa Vel 50.00 30.00 Ønsker å sette opp en laftet gapahuk ved Komsa

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Presentasjon Omsorgsbygg Oslo KF Østfold fylkeskommune, 01.03.2011. v/per-henrik Baltzersen, Jan Tore Lindskog, Roald Haldorsen og Per Arne Bjørnstad

Presentasjon Omsorgsbygg Oslo KF Østfold fylkeskommune, 01.03.2011. v/per-henrik Baltzersen, Jan Tore Lindskog, Roald Haldorsen og Per Arne Bjørnstad Presentasjon Østfold fylkeskommune, 01.03.2011 v/per-henrik Baltzersen, Jan Tore Lindskog, Roald Haldorsen og Per Arne Bjørnstad Kort om Bakgrunn ble opprettet 01.01.2004. Omsorgsbygg er et kommunalt

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING Prosjekteringsledelse 15. og 16. april 2010 av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Bygg for alle uten at det ser sånn ut! Hva er forskjellen

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder Levanger kommune prosjektrapport "Planlegging for alle" Levanger sentrum 1999-2000 Bente Nygård Rinnan prosjektleder Kartlegging og forslag til planløsning for Levanger sentrum 1999-2001 1. VISJON 2. HOVEDMÅL

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 Ressurskommuneprosjektet; tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Ullensaker kommune Datert 04.01.2014 1 Innledning Ullensaker har

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Universell utforming og reiseliv

Universell utforming og reiseliv Universell utforming og reiseliv 25. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Maihaugen Velkommen til Maihaugen v/torger Korpberget, driftssjef ved Lillehammer-museene Innledning om universell utforming

Detaljer

Universell utforming en utfordring?

Universell utforming en utfordring? Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS

Detaljer

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige

Detaljer

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang? REHABILITERING hvordan kommer vi i gang? TIDEN GÅR... Mange byggtekniske krav har endret seg Beboernes krav til boligen endrer seg i takt med velstandsutviklingen ellers i samfunnet Større periodiske

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Alta kommune Drift- og utbyggingssektoren Plan og byggesak UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Postadresse : Besøksadresse: Drift- og utbyggingssektoren Org.nr. 944

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN Konferanse «Du skal få en dag i mårå» 23.10.13 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder, Hva

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/1534-31/SF-471, SF-551, SF-822, SF-904//AKH 03.08.2011 Kommune bryter plikten til å sikre universell utforming

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven > Fremme

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente?

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Temadag om UU, Rygge kommune Ryggeheimen 09.11.10 Pedro Ardila, Utviklingsenheten Bærum kommune

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 Ressurskommune universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Innledning Porsgrunn kommune deltok i perioden 2005 2008

Detaljer

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 11/2111 10.11.2012 Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Sammmendrag av uttalelse.

Sammmendrag av uttalelse. Vår ref.: Dato: 12/768 22.01.2014 Sammmendrag av uttalelse. Spørsmål om universell utforming av svømmehall Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage på at Råholt bad ikke var tilgjengelig

Detaljer