Byrådssak 1057/09. Dato: 4. februar Byrådet. Strategiprogram for senterområdet S 15 Paradis BBY Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 4. februar 2009 Byrådssak 1057/09 Byrådet Strategiprogram for senterområdet S 15 Paradis RHVA BBY Hva saken gjelder: Målet for utvikling av Bergens mange definerte senterområder fremkommer i kommuneplanen, vedtatt i kommuneplanens arealdel , bystyresak 162/07. Foreliggende sak gjelder en nærmere konkretisering av de offentlige målsetningene for bybaneknutepunktet/senterområdet Paradis, basert på kommuneplanen. Hovedmålet i kommuneplanen er å forsterke senterområdene ved fortetting i form av høyere utnyttelse, urbane bygningsstrukturer og klart definerte byrom. Gjennom foreliggende strategiprogram ønsker byråd for klima, miljø og byutvikling å konkretisere kommuneplanens målsetninger for Paradis, basert på de stedegne forutsetninger og muligheter som dette senterområdet har. Gjennom å anvende kommuneplanens vedtatte prinsipper ønsker byråden å løfte frem en ambisjon for utvikling av senterområdet Paradis, hvor de offentlige interessene tydeliggjøres. Strategiprogrammet er ment å konkretisere kommuneplanens målsettinger for Paradis, men uten å detaljere løsningene. De nærmere løsninger må skje gjennom planprosesser, hvor kravet til medvirkning fra berørte parter og instanser ivaretas etter plan- og bygningslovens prinsipper. Ambisjonene i foreliggende strategiprogram skal følges opp og behandles i det videre reguleringsarbeid innenfor S 15, både i offentlige og private reguleringsprosesser. Foreliggende byrådssak er blitt til på basis av forslag til Strategiprogram for Paradis, utarbeidet av Etat for plan- og geodata. Fagetatens forslag har lagt et godt grunnlag for å vurdere offentlige mål og framtidig sentrumsutvikling på Paradis. I arbeidet med å utvikle Strategiprogrammet har byrådsavdelingen deltatt på folkemøte om utviklingen på Paradis, og byråden har avholdt møte med velforeninger og parter om samme. Det er innkommet innspill til den videre prosess fra berørte velforeninger og parter, dette inngår også i byrådens vurderinger forut for denne sak. På Paradis anlegges nå bybanestopp i hjertet av senterområdet. I tråd med kommunens fortettingspolitikk kan det legges til grunn en høy og intensiv utbygging i gangavstand fra bybanestoppet. Det er imidlertid viktig å peke på at kommuneplanens bestemmelser om senterområdene ikke bare gjelder høy utnyttelse/byggehøyde, men at bestemmelsene samlet 1

2 sett gir en rekke føringer for helhetlig utvikling som også kan virke modererende på utbyggingspotensialet. Det fremheves at fortetting skal tilføre et område nye kvaliteter, ikke bare utnytte eksiterende infrastruktur til nye prosjekters fordel. Foreliggende strategiprogram vil holde frem fortetting med kvalitet som prinsipp, og derav en ambisjon om å få til: Estetisk og funksjonell kvalitet i nye offentlige rom Strukturer som forsterker sentrum og binder senterområdet sammen Tilgjengelighet til bybanestoppet Gode overganger mellom eksisterende og ny bebyggelse, og mot byrommene Levende bymiljø Kvaliteter for barn basert på barnetråkk-registreringer God gjennomføringsøkonomi Veispørsmålet er sentralt for utviklingen av Paradis. Statens Vegvesen har gjennom Bergensprogrammet konkludert med at veispørsmålet må løses i en offentlig plan. Byråden går inn for at det startes opp et offentlig reguleringsplanarbeid for å sikre den felles tekniske infrastrukturen som området krever, eksempelvis veisløsning, gang/sykkelveier, mm. Planen må utvikles i dialog med innbyggere, private utbyggerne, m.fl.i området, slik at en oppnår størst mulig grad av forutsigbarhet for de løsninger som velges. Planarbeidet er allerede under oppstart i fagetaten. Fremdriftsplanen tilsier at man kan forvente planen utlagt til offentlig ettersyn 1. kvartal For å arbeide med en samlet koordinering av kommunens interesser, og for å sikre en best mulig dialog og informasjon mot innbyggerne, utbyggere oa, er det etablert en egen koordinator for Paradis i byrådsavdelingen. For å få til en koordinert utvikling av infrastrukturen går byråden videre inn for at det opptas forhandlinger om utbyggingsavtale etter plan- og bygningsloven 64. Det er i dag under utarbeidelse to større private planer for utviklingen av området. Strategiprogrammet er ikke til hinder for at disse kan legges ut til offentlig ettersyn (1. gangsbehandling). Innspill til planene vil behandles frem mot 2. gangsbehandling; eventuelt med ny høringsrunde. Byråden er opptatt av at den tekniske infrastrukturen rundt bybanestoppene blir best mulig, og arbeidet med dette er igangsatt. Byråden ønsker også å signalisere viktigheten av at kommunen starter opp områdeplaner for de neste bybanestoppene, slik at det offentlige er i forkant når det gjelder hovedlinjene i utviklingen for de enkelte stedene. Det nærmere strategiprogrammet fremgår under saksutredningen. Vedtakskompetanse: Byrådets kompetanse følger av byrådets funksjon som øverste leder av kommunens administrasjon, jfr. bystyresak , 1. Byråden for klima, miljø og byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: De offentlige målsettingene for senterområdet/bybaneknutepunktet Paradis (S 15) i kommuneplanens arealdel utdypes ved følgende strategiprogram: 2

3 1. Det skal utvikles sammenhengende grøntstrukturer, tverrforbindelser og gang/sykkelveger gjennom hele Paradis senterområde for å omgjøre S 15 til et sammenhengende senterområde etter kommuneplanenes intensjon. 2. Vedrørende delområde A, Paradis sentrum: a. Det skal utvikles offentlige byrom i nær tilknytning til bybanestoppet. Byrommene skal sikres estetisk og funksjonell kvalitet, samt oppholdskvaliteter. b. Paradis sentrum skal transformeres til et urbant bysentrum gjennom ny bygningsstruktur og nye byromsforløp. Transformasjonen skal legge til rette for et levende bymiljø. 3. Fortetting skal skje etter prinsippet om fortetting med kvalitet jfr. saksutredningen, med vektlegging av gode overganger mellom eksisterende og ny bebyggelse, og med beskrivelser av områdenes problemstillinger slik de bl.a fremgår i fagnotatet med vedlegg. 4. Det skal startes opp arbeid med en offentlig reguleringsplan for Paradis bl.a for å sikre at offentlige byrom, grøntstrukturer og tverrforbindelser, vei/trafikk/adkomst og øvrige strukturer kan utvikles i tråd med kommuneplanens målsetninger. Planarbeidet skal også omfatte barnetråkk-registreringer i samarbeid med skole og nærmiljø. 5. Byrådet tar med denne saken ikke stilling til de konkrete løsningsforslag mht. blant annet vegføringer og strukturer som i dag foreligger, idet disse løsningene og andre løsninger skal nærmere utredes i den kommende planprosess. Strategiprogrammet er således ikke til hinder for utleggelse av private planer til offentlig ettersyn. Lisbeth Iversen byråd for klima, miljø og byutvikling Trykt vedlegg: A. Kart som viser delområdene innenfor senterområdet Paradis (S 15) B. Fagetatens notat i saken datert dok 1 C. Forslag til Strategiprogram for Paradis, Etat for plan- og geodata dat dok 5 Utrykt vedlegg: A. Kulturminnedokumentasjon datert 2008, utarbeidet av Byantikvaren dok. 2 B. Trafikkvurdering av Paradis og Wergeland datert , utarbeidet av Siv.ing. Helge Hopen AS dok 3 C. Mulighetsstudie Byutvikling og trafikksystem datert , utarbeidet av CUBUS AS på oppdrag fra Faglig koordineringsgruppe i Bergensprogrammet dok. 4 D. Innspill til byrådets behandling av Strategiplan for Paradis Lokalsenter, datert , fra berørte parter på Paradis dok 10 3

4 Saksutredning: Byråd for klima, miljø og byutvikling viser til at senterområdet S 15 er stort, og at alle områdene innenfor området ikke skal fortettes i samme grad. Det vil fremgå at randsonene i det definerte senterområdet vurderes anderledes enn det sentrale området. Byråden mener at bestemmelsene i kommuneplanen pkt. 22 har sitt aller viktigste nedslagsfelt innenfor det sentrale sentrumsområdet på Paradis, hvor den tyngste byutviklingen skal skje. Intensjonen må være at randsonen rundt sentrum skal henvende seg til, støtte opp om og stå i sammenheng med sentrum. Målet er å oppnå kvalitative forbedringer for sentrum og for randsonen. Byråden mener at grøntstrukturer, tverrforbindelser og gang/sykkelveger er viktige utviklingselement for å få S 15 til å fremstå som et sammenhengende senterområde etter kommuneplanenes intensjon. På dette område har Etat for plan- og geodata allerede gjennomført og til dels kartfestet viktige analyser og forslag til strukturer som kan tas med i en offentlig planprosess for Paradis. Paradis forutsetninger og muligheter som senterområde Dagens arealbruk innenfor senterområdet er forretning/næringsvirksomhet ved vegkrysset samt langs Nesttunvegen. Området er ellers i stor grad preget av frittliggende eneboliger i store hager. Paradis er lokalisert ved den tidligere hovedinnfartsåren fra sør. Storetveitvegen og Nesttunvegen har i dag funksjon som kollektivtrase og kollektivforbindelse til bolig- og næringsområdene mellom Nesttun og sentrum. Paradis er også ment å være kollektivknutepunkt i tverrforbindelsen mellom søndre innfallsåre og bolig- og næringsområdene øst i Bergensdalen, samt mot Haukeland sykehus via Birkelundstoppen. Vedtatt kommuneplanen gir Paradis status som bybanestopp. Alt i alt vil den fysiske tilretteleggingen for kollektivforbindelser være en sentral oppgave i den offentlige planleggingen av Paradis. Dagens vegstandard på riksveiene og de kommunale og private veger innenfor senterområdet er lav. Ved vesentlig fortetting bør både kommunale og private veger sikres opprustet gjennom rekkefølgebestemmelser. Paradiskrysset er i dag sterkt trafikkert og det er konflikter mellom myke trafikkanter, i stor grad skolebarn, og kjørende trafikk. Det er allerede gjennomført trafikkanalyser for Paradis som viser at en omlegging til miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) er en aktuell strategi. Disse og andre miljøforbedrende tiltak, eksempelvis en omlegging av hovedvegsystemet for det sentrale Paradis og/eller en neddykking av vegsystemet under dagens vegsystem, bør utredes i en nært forestående offentlig planprosess. Byråd for klima, miljø og byutvikling understreker viktigheten av å utvikle et sentrumsområde som prioriterer hensynet til de myke trafikanter. Inndeling av senterområdet i delområder Med det formål å differensiere graden av fortetting innenfor senterområdet S 15, er Paradis på bakgrunn av fagetatens kartleggingsarbeid delt inn i 11 delområder, omtalt i punktene A K under. Delområdene fremgår også av vedlagt kart, trykt vedlegg A.. Byråden vil holde frem at inndelingen i delområder vil være egnet som grunnlag for å bestemme plangrenser for reguleringsplaner innenfor senterområdet. Det går frem av foreliggende strategiprogram at fortetting i delområdene må gis ulike tilnærminger. 4

5 A. Offentlige utviklingsmål for Paradis sentrum Strategiprogrammet vil holde frem fortetting med kvalitet som prinsipp, og derav en ambisjon om å få til: Estetisk og funksjonell kvalitet i nye offentlige rom Strukturer som forsterker sentrum og binder senterområdet sammen Tilgjengelighet til bybanestoppet Gode overganger mellom eksisterende og ny bebyggelse, og mot byrommene Levende bymiljø Kvaliteter for barn basert på barnetråkk-registreringer God gjennomføringsøkonomi Byråden mener at innenfor det sentrale senterområdet i Paradis hjerte bør det gjennom offentlig reguleringsplan avsettes areal til et offentlig byrom/park, eventuelt flere sammenknyttede åpne byrom. Dette sentrale arealet bør ha god tilgjengelighet, gode solforhold og fremstå attraktivt som oppholdsareal. Arealet bør inngå i en urban struktur, som i et bysentrum, idet det sentrale området på Paradis har stort potensial som bysentrum ved en transformasjon mot tettere utnyttelse og endret bygningsstruktur. En grunnleggende utfordring når det skal etableres ny bystruktur er å sikre kvalitet i det offentlige rom funksjonalitet og oppholdskvalitet. Byens attraktivitet formes av en lang rekke forhold: Tetthet av aktiviteter og tilbud som skaper sosiale rom, naturomgivelser og historiske forhold, miljøforhold og estetiske kvaliteter, næringslivets sammensetning, kulturliv og befolkningssammensetning. Stedsutvikling bør ha som mål å gjøre stedet attraktivt overfor dem som bor og virker der i dag, samtidig som man øker tiltrekningen overfor nye brukere og ny næringsetablering. Byrommene ved bybanestoppet bør ha elementer som kommuniserer både historisk forankring og nye kvaliteter for å skape stedsutvikling på Paradis. Å bevare noe av den kulturhistorisk identiteten vil være med å gi stedet sjel og sjarm. For å kunne oppnå dette bør alle delplaner innenfor Paradis ivareta grunnleggende lokale romsammenhenger og drøfte hvordan egen bebyggelsesstruktur og romforløp samvirker med tilgrensende områder, også tilgrensende planforslag. I noen sammenhenger vil det kunne være nødvendig å slå planområder sammen for å oppnå en god helhet. Byggehøyder er en viktig premiss for uterom og landskapstilpasning. Det må derfor i den enkelte sak være et gjennomtenkt forhold mellom høydekrav, utnyttelsesgrad og form. I tråd med kommuneplanens bestemmelse skal reguleringsplaner omfatte alle tilstøtende byrom; plasser, allmenninger, gater og parker. Gode overganger fra eksisterende til ny bebyggelse må vektlegges. Et avgjørende kriterie for å kunne oppnå de ønskede kvaliteter i sentrale byrom på Paradis vil være byrommenes plassering i forhold til hovedstrømmen av biltrafikk. Blant annet for å sikre Paradis byrom med kvaliteter, er byråden åpen for å vurdere en omlegging av hovedvegsystemet. En slik omlegging vil kunne gi tiltrengt fredeliggjøring av byrommene, utvidet mulighet for nye bebyggelsesstrukturer og legge til rette for gangforbindelser gjennom sentrum og videre ut i randsonene innenfor sentrumsområdet. En offentlig planprosess vil nærmere kunne vise hvilke tiltak og hvilken grad av strukturendringer mht. trafikk som er nødvendig for å nå disse målene. Byråden viser til at også nye bygningsstrukturer kan bidra til å fredeliggjøre områder innenfor senterområdet. Byråden er uansett opptatt av at en eventuell omlegging av hovedvegsystemet må skje så skånsomt overfor eksisterende bebyggelse som mulig, men likevel slik at fredeliggjøring samt trafikksikkerhet, estetiske og funksjonelle byromskvaliteter kan oppnås. 5

6 Byråden viser til at de tre hovedvegene som møtes i dagens Paradis-kryss er riksveger, og eies av Statens Vegvesen. Statens Vegvesen har gjennom Bergensprogrammet konkludert med at vegspørsmålet må løses i en offentlig plan. Fremtidig løsning for hovedvegsystemet på Paradis vil være den viktigste enkeltavgjørelse som bystyret skal fatte når offentlig reguleringsplan for Paradis skal vedtas. Av hensyn til de private utbyggere som allerede har igangsatt reguleringsplanearbeid på Paradis bør denne avgjørelsen ikke dra unødig ut i tid. På den annen side vil offentlig og private planprosesser på Paradis i stor grad måtte løpe parallelt, noe som tydeliggjør behovet for samordnede prosesser. Det er likevel slik at de private planprosesser vil måtte hensynta og forholde sine planforslag til den avgjørelse som bystyret til sist skal ta vedrørende vegsystemet. Når det gjelder trafikk ellers, vil byråden påpeke at kapasiteten for biltrafikken ikke bør reduseres vesentlig i forhold til dagens situasjon, idet man må kunne forvente god flyt for kollektivtrafikken og annen lokal trafikk over Paradis. Imidlertid vil byråden holde frem at det bør utvikles bedre løsninger enn i dag for den kryssende forgjengertrafikken som i stor grad består av skolebarn. Byråden vil også utarbeide barnetråkk-registreringer for å ivareta barn og unges interesser i nært samarbeid med skole og lokalmiljø. Sammenhengen mellom det sentrale arealet på Paradis og bybanestoppet må ivaretas, samt mot øvrige kollektivholdeplasser. Bybanestoppet bør stå i nær sammenheng med det sentrale byrom og være visuelt synlig derfra. For øvrig bør gang- og sykkelakser og øvrige strukturer og siktlinjer lede mot det sentrale byrom og mot bybanestoppet. Bebyggelsen innenfor det sentrale Paradis bør gis en urban utforming i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen om sammenhengende fasadeliv, kvartalslengder, publikumsrettet virksomhet på gateplan, god sykkelparkeringsdekning og bilparkering i underjordiske anlegg osv. Bygningsstrukturen bør gi klart definerte byromsforløp (plasser, allmenninger, gater og parker). Det bør etterstrebes en funksjonsdeling mellom butikker og annen næringsvirksomhet. Uterommene reguleres til offentlige arealer slik kommuneplanen foreskriver, og bør gis en plassering, utforming og overflate som signaliserer dette. Kvaliteter i utforming og materialvalg bør inngå i et nærmere Kvalitetsprogram i forbindelse med den offentlige reguleringsprosess. Når det gjelder underjordisk bilparkering, er dette egnet for samlede løsninger i stedet for at hver reguleringsplan løser eget parkeringsbehov alene. Også regulering av adkomster er egnet til å kunne løses samlet for områder, uavhengig av plangrenser. B. K. Offentlige utviklingsmål for det øvrige sentrumsområde, utenom Paradis sentrum Alle delområdene innenfor S 15 inngår i senterområdet - på denne bakgrunn er utgangspunktet at alle delområdene ut fra sin nærhet til bybanestoppet skal kunne fortettes. For de enkelte delområdene vil utfordringene knyttet til prinsippet om fortetting med kvalitet variere. Felles for mange av områdene er likevel av de hver for seg består av nokså homogen bygningsstruktur - ofte store eneboliger i store hager. Som et utgangspunkt skulle det dermed ligge til rette for innfylling gjennom eplehagefortetting. I varierende grad foreligger det imidlertid tekniske utfordringer for fortetting av områdene mht. adkomst og parkering. De strukturelle utfordringene er først og fremst knyttet til områdekarakter, bebyggelsens skala og struktur, forholdet til naboeiendommer og tilrettelegging av felles 6

7 grøntstruktur, gangforbindelser, mm. Mange av eiendommene har store egne kvaliteter, og flere har kulturminnekvaliteter. Fortetting innebærer endring av eksisterende forhold og er vanligvis uønsket av naboer som blir berørt. Med ukoordinert frimerkefortetting på enkelttomter er det vanskelig å oppnå gode områdekvaliteter. Med god planlegging og godt samspill mellom private og offentlige aktører, kan imidlertid en fortetting - liten eller stor - skape meget gode, nye kvaliteter i de aktuelle områdene. For å kunne oppnå gode kvaliteter er det dessuten essensielt å få etablert planområder som er store nok til å favne utfordringene i området slik at den planen som eventuelt blir vedtatt kan gi en helhetlig og områdetilpasset fortetting med kvalitet. Byråden vil utover dette ikke gå nærmere i detaljer vedrørende fremtidig fortetting innenfor delområdene B K, idet disse avklaringer vil skje i formelle planprosesser når områdene eventuelt inngår i nye reguleringsplaner. Som beskrevet foran vil fortetting i disse områdene ha utfordringer knyttet til bl.a adkomst, områdekarakter, skala og struktur, kulturminner osv. For at fortetting her skal kunne skje, må utfordringene nøye beskrives, høres og vurderes i planarbeid slik at bystyret kan gjøre vedtak etter prinsippet om fortetting med kvalitet, jfr. foran. Byråden finner det riktig å kommentere de kommunale eiendommene innenfor S 15: Delområde B (Brannstasjonen) og delområde D (Tjernvegen). Brannstasjonstomten har en størrelse på 9500 m2 og er i dag kun i liten grad bebygget. Området har atkomst fra Sandbrekkevegen og vurderes å være godt egnet for videre fortetting til næring eller boligformål. Eiendommen har også potensiale for gang- og sykkelveg mellom de to hovedveger som omslutter eiendommen. Eiendommen er kommunal og representerer en ressurs på kommunens hånd i den videre utvikling av Paradis. Den bør derfor inntas i området for en offentlig reguleringsplan for Paradis. Den kommunale tomtemassen i Tjernvegen er i hovedsak preget av eldre boliger og mindre blokker fra 1950-tallet. Byråden mener at området egner seg for fortetting med ny bygningsstruktur, dersom dette vurderes i en samlet plan som også sikrer atkomst til grøntområdene rundt Eikelundstjernet mm. Ut over dette vurderer byråden, på bakgrunn av områdets nærhet til bybanestoppet, at delområdet H (Tunvegen) bør inntas i den offentlige plan for Paradis. Dette for å få en nærmere samlet utredning av om området er egnet for fortetting, alle hensyn tatt i betraktning inkludert kulturminnehensyn. 7