MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0116/03 03/00260 SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL NÆRINGSFORMÅL GBNR. 38/163, STAKKVIK

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Vannøy sjøcamping Møtedato: Tid: 0930 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0113/03 03/00895 GODKJENNING AV PROTOKOLLER 0114/03 02/02161 DÅFJORD LAKS AS 0115/03 03/00030 SØKNAD OM KJØP AV NÆRINGSTOMT 0116/03 03/00260 SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL NÆRINGSFORMÅL GBNR. 38/163, STAKKVIK 0117/03 02/01729 SØKNAD OM MIDLER TIL FLYTELLING AV ELG PÅ RINGVASSØYA 0118/03 03/00380 SKUDDPREMIE PÅ SMÅVILT 0119/03 03/00515 LANGSUND MOTTAKSSTASJON - SØKNAD OM STØTTE/LÅN 0120/03 03/00637 STEDSUTVIKLINGSPLAN FOR VANNAREID 0121/03 03/00759

2 TILSKUDDSORDNING FOR DAGLIGVAREBUTIKKER I UTKANTSTRØK /03 03/00837 STEIN J. OLSEN: SJØHUS M/ATELIER OG SOUVENIRVERKSTED - KARLSØYA 0123/03 03/00899 SKOGSFJORDVATN GRENDEHUS: SØKNAD OM LÅN OG TILSKUDD 0124/03 03/00589 TERTIALRAPPORTER TERTIAL 0125/03 03/00729 ØKNING DEPOSITUM KOMMUNALE BOLIGER 0126/03 03/00852 ELDREBOLIGER 0127/03 03/00897 SKOGSFJORDVATN SKOLE- HUSLEIE 0128/03 03/00896 REFERAT SAKER 0129/03 03/00908 REFERAT SAKER JORD- OG KONSESJONSLOVEN Hansnes, Hanny Ditlefsen ordfører

3 GODKJENNING AV PROTOKOLLER Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00895 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0113/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokollene fra møtene og fra godkjennes. Saksutredning: Protokollene er godkjent og legges med dette fram for godkjenning.

4 DÅFJORD LAKS AS Saksbehandler: Robert Robertsen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 02/02161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0114/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommmune anbefaler utvidelse av oppdrettsvolum (samlokalisering) ved eksisterende lokalitet ved Strandmo, Kopperelv ved Ringvasøya slik det opprinnelig ble søkt om fra Dåfjord Laks A/S Det forutsettes at det vises hensyn ved plassering av anlegget slik at retten til fri ferdsel blir minimal. Videre forutsettes at forankring og tauverk fjernes umiddelbart ved evt. opphør eller fjerning av anlegget. Saksutredning: Dåfjord A/S søker om utvidelse av oppdrettsvolum (samlokalisering) ved den eksisterende lokaliteten ved Strandmo, Kopperelv på Ringvassøya. Volumøkning fra 12000m3 til totalt 36000m3. Søknaden har vært forelagt høringsinstanser med uttalefrist 20.juni 2003 og det er innkommet merknader fra Karlsøy kommune, Kultur- og oppvekstetaten som har uttalt følgende: Det forutsettes at intensjonene i Friluftsloven og oppdrettsloven blir fulgt Dette betyr at: - - anlegget skal plasseres slik at retten til fri ferdsel blir minimalt redusert - - anlegget skal merkes etter forskriftene - - når anlegget fjernes eller opphører skal forankring og tauverk umiddelbart fjernes Kultur- og oppvekstsjefen har ellers ingen merknader til søknaden Karlsøy Vilt- og innlandsfiskenemnd som i sak 10/03 har utytalt at de ikke har noen merknader til den omsøkte søknaden Vedlegg: Søknad, kart, høringsuttalelser

5 SØKNAD OM KJØP AV NÆRINGSTOMT Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 611 &55 Arkivsaksnr.: 03/00030 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0115/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Søknaden kan ikke imøtekommes fordi kommunen ikke ønsker å selge område før usikkerheten rundt konkursen til Dåfjord Laks A/S er avklart. Saksutredning: Hans Erling Sørensen eier ei tom på industriområdet sør for JADA bygget. JADA bygget var eid av Dåfjord Laks AS. Hans Erling Sørensen søker om å kjøpe kommunens eiendom som ligger mellom JADA bygget og hans eiendom. Administrasjonen har delegert myndighet til å selge tomt på industriområdet til kr 60,- pr. m2. Søker synes dette er for dyrt fordi han mener at industriområdet der sør ikke er opparbeidet på samme måte som den nordligste delen av industriområdet. Søker ønsker å etablere næringsvirksomhet som produksjon av fortøyningsutstyr og lignende for oppdrettsnæringen. Rådmannen mener at kommunen ikke bør selge tomt på industriområdet til under 60,- pr. m2. Videre mener rådmannen at den omsøkte tomten ikke bør selges på det nåværende tidspunkt p.g.a. usikkerhet omkring konkursen i Dåfjord Laks A/S.

6 SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL NÆRINGSFORMÅL GBNR. 38/163, STAKKVIK Saksbehandler: Robert Robertsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00260 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0062/03 Formannskapet /03 Kommunestyret /03 Kommunestyret /03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune selger til Reinøy Gartneri v/ Arne Bjørn Lockertsen, inntil m2 av eiendommen gnr. 38 bnr. 163 i Karlsøy kommune til en pris av kr. 5,- pr. m2. Igjenværende areal av bnr. 163, 3200 m2, ønsker kommunen selv å beholde. Den nyetablerte tomta gis rettigheter til vann. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0062/03 Behandling: Nytt pkt 2: Administrasjonen får fullmakt til å selge økt areal hvis søker har behov for dette. Innstillingen og nytt pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karlsøy kommune tilbyr Reinøy Gartneri ved Arne-Bjørn Lockertsen å kjøpe inntil m2 av kommunens eiendom i Reinskar, gbnr. 38/163, til en pris av kr 10,- pr. m2. 2. Administrasjonen får fullmakt til å selge økt areal hvis søker har behov for dette. Saken skal oversendes kommunestyret. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0028/03 Behandling: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes.

7 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0049/03 Behandling: Bård Eilertsen erklærte seg inhabil p.g.a. slektsskap. Forslag fra SP, FRP, VVUP v/ Gudmund Mikkelsen: Prisen settes til kr 5,00,- pr. m2. Forslag fra ordfører: Nytt pkt. 3: Dersom tomten ikke er bebygd innen tre år, forplikter kjøper seg til å selge tomten tilbake til kommunen til samme pris. Pkt. 1 i forslaget fra SP, FRP og VVUP ble vedtatt mot 9 stemmer. Pkt. 2 falt mot 16 stemmer Pkt 3 ble enstemmig vedtatt som nytt pkt. 2: Vedtak: Karlsøy kommune tilbyr Reinøy Gartneri ved Arne-Bjørn Lockertsen å kjøpe inntil m2 av kommunens eiendom i Reinskar, gbnr. 38/163, til en pris av kr 5,- pr. m Dersom tomten ikke er bebygd innen tre år, forplikter kjøper seg til å selge tomten tilbake til kommunen for samme pris. Saksutredning: Saksutredning til formannskapsmøte den Søkeren, Arne Bjørn Lockertsen, har sammen med saksbehandler befart eiendommen den 3. juli i år. I hovedsak ønsker søkeren å erverve hele eiendommen. Hvis ikke det fører frem så ønsker de å erverve 12 daa av eiendommen slik det er skissert på vedlagte kart. Årsaken er flere, men i hovesak er det: Arronderingsmessig betydning. Dvs. å utnytte eiendommen mer hensiktsmessig. Naturlig sted å plassere huset på også evt. fremtidig utvidelse, naturlig plass for adkomst fra fylkesvei og vei frem til huset. 2. Adkomst vis fylkesvegen. Det er i dag felles kommmunal veg til bnr. 52,53 og tomt til Reinskar kapell. Det er naturlig å benytte samme adkomstveg, men dette er ikke ønskelig. Årsaken er at det blir lengre adkomstveg og det må inngås avtale på annen eiendom. Det er derfor ønskelig at det etableres adkomst direkte fra fylkesvegen.

8 3. 3. Behov for lagerplass. Det er ønskelig å ha god plass for lager. Det kjøpes inn jord som kan lagres utendørs Snørydding langs veksthuset. Det er behov for å avsette plass for snørydding langs veksthuset. 5. Evt. senere utvidelser med flere veksthus. 6. Rettigheter til vann. Søknad fra Reinøy Gartneri v/arne-bjørn Lockertsen om kjøp av kommunens eiendom gbnr. 38/163 i Stakkvik. Eiendommen ble etablert og har et areal på m2. Bruk av grunn er ikke nærmere definert, den står registrert som A (annet). Tomta ble opprinnelig utgått for etablering av settefiskanlegg til Magnus Hendriksen. Skjøtet er underskrevet i 1990, og viser at kommunen betalte kr for hele tomta, og at vannrettigheter følger med eiendommen. Lockertsen ønsker å øke produksjonskapasiteten i forhold til etterspørselen, og anser denne tomta å være godt egnet til formålet. Vurdering: Kommunen bør stille seg positiv til at Lockertsen nå etablerer virksomhet i Karlsøy. Gartneriet i Finnkroken, altså Tromsø kommune, produserer bl.a. rapidsalat, og har tidligere fått BU-prisen i Troms. Denne prisen står høyt blant næringsdrivende og vit ner om et topp nisjeprodukt og om en bedrift med ei svært positiv utvikling til tross for at den ligger i utkanten. Kommunen som tilrettelegger for næringslivet bør stille tomta til salg til formålet, og prisfastsettelsen bør foretas på dette grunnlaget, uten at salget skal resultere i tap. Vannrettigheten bør kommunen ta vare på og ikke gi fra seg. Det gjør vi ved å beholde en del av tomta og skille ut en del av den for salg. Vedlegg: 1. Fra Arne-Bjørn Lockertsen, datert : Deres eiendom, gnr. 38, bnr. 163, beliggende i Reinskar. 2. Kart over eiendommen. 3. Kopi av skjøte.

9 SØKNAD OM MIDLER TIL FLYTELLING AV ELG PÅ RINGVASSØYA Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 02/01729 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0003/03 Vilt- og innlandsfiskenemda /03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Søknaden legges til budsjett og økonomiplan behandlingen Behandling/vedtak i Vilt- og innlandsfiskenemda den sak 0003/03 Behandling: Forslag fra Tove Eliassen: Vilt- og innlandsfiskenemnda anbefaler Karlsøy kommune å innvilge søknad fra elgvaldene om flytelling på Ringvassøy med kr ,-. Ved votering ble forslaget fra Tove Eliassen enstemmig vedtatt. Vedtak: Vilt- og innlandsfiskenemnda anbefaler Karlsøy kommune å innvilge søknad fra elgvaldene om flytelling på Ringvassøy med kr ,-. Saksutredning til Vilt- og innlandsfiskenemnda anbefaler at det bevilges kr ,- til flytelling på Ringvassøy. Administrasjonen har ingen økonomiske midler til dette formålet og rådmannen anbefaler at søknaden blir sett på i forbindelse med budsjett og økonomiplan arbeidet Saksutredning: Jaktkvoter tildeles etter et bestandsestimat basert på sett elg skjema, tellinger og generelle observasjoner. Imidlertid er bestanden som det faktisk skal jaktes på usikker fra år til år. Fly/helikoptertellinger gjøres på ettervinteren, når beitegrunnlaget er svakt, og det derfor er mindre dyr på øya. I løpet av våren og sommeren bedrer beitetilgangen seg, dyr trekker til øya og danner, sammen med vinterelgen og årskalver, en bestand som det jaktes på. Helikoptertelling med varmesøkende kamera er allerede gjort, og viser 23 elg på øya, 10 kyr, 6 okser, 6 kalver og 1 ukjent. Årets jaktkvote vil selvfølgelig, i stor grad, basere seg på dette resultatet. Rettighetshaverne har ansvar for elgforvaltningen, og har i dette tilfellet tilført viltnemnda, som myndighet, et grunnlag for tildeling av jaktkvote. Dette ansees som en riktig og fornuftig ansvarsfordeling.

10 Når kommunen har opprettet eget viltfond, og fondet tilføres midler, vil rettighetshaverne kunne søke om støtte til, for eksempel flytelling, innen en vedatt søknadsfrist. Imidlertid har kommunen ennå ikke vedtatt et slikt fond, og midler fra elgjakt, påkjørt elg etc. er blitt brukt tilfeldig. Om kommunen hadde fulgt loven og vedtatt eget viltfond, da det nasjonale viltfondet ble nedlagt, hadde en søknad om flytelling, etter all sannsynlighet, blitt innvilget. Kommunen bør derfor støtte flytellingen med inntil halvparten av det omsøkte beløp Bakgrunn: Elgvaldene på Ringvassøya søker i brev av om kommunal støtte til elgtelling. Søknaden er begrunnet med en absolutt nødvendighet i å foreta et korrekt uttak av elgstammen, for å sikre en bærekraftig forvaltning og som et grunnlag for viltnemndas tildeling av jaktkvoter. Vedlegg: Søknad

11 SKUDDPREMIE PÅ SMÅVILT Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 03/00380 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0004/03 Vilt- og innlandsfiskenemda /03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Saken sees i sammenheng med budsjett og økonomiplanbehandlingen Behandling/vedtak i Vilt- og innlandsfiskenemda den sak 0004/03 Behandling: Som innstillingen med følgende tillegg: Forslag til satser: kråke og ravn kr. 100,- og mink kr. 200,-. Vedtak: Med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr 38 om viltet med endringer av og jfr 51 fastsetter Karlsøy kommune følgende forskrift: 1: For kråke (corvus cornix), ravn (corvus corax) og mink (mustela vision) som felles innafor Karlsøy kommunes grenser betaler Karlsøy kommune skuddpremie. 2: Den som krever skuddpremie må legge fram dyret helt, eller hele huden av flådde dyr. For kråker og ravn er det tilstrekkelig at den som krever premie innleverer begge ben av fuglen. 3: Den kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremien fjerner de to midterste klør av høyre fot for mink. Føtter av kråke beholdes. 4: Skuddpremiens størrelse fastsettes av kommunestyret for 3 år av gangen. Forslag til satser: kråke og ravn kr. 100,- og mink kr. 200,-. Saksutredning til formannskapet : Dersom det skal innføres skuddpremie på småvilt, skal saken avgjøres i kommunestyret. Formannskapet kan enten oversende saken til kommunestyret eller legge den til høstens økonomiplan behandling.

12 Saksutredning: En artikkel i Jegeren fra Nå er det snart slutt på småviltjakta i Finnmark fastslår at Det har liten hensikt å beskatte bestanden av rovvilt før matfatende er fjernet. Effektiv beskatning av ravn er neppe mulig uten bruk av gift. Kråke og rev kan til en viss grad holdes ned ved jakt og feller. Skuddpremie på 400,- kr pr ravn og 200,- pr kråke, rev og mink vil muligens ha effekt Artikkelen i sin helhet følger vedlagt. Om skuddpremie sier viltlovens 51: Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkesmannen eller den han i samråd med direktoratet gir fullmakt. Bakgrunn: Leder av viltnemnda har ved brev datert anmodet nemnda om å vurdere skuddpremie på mink, kråke, ravn og røyskatt. Det oppgis ingen grunn for å ta dette opp til behandling, men vi vil anta at bedring av småviltbestanden er en viktig årsak. Vurdering: Vi har ingen dokumentasjon på for stor bestand av de nevnte artene, eller hvilken skade disse påfører småviltbestanden. Imidlertid kan vi med selvsyn se store kråkeflokker på næringssøk, og store mengder ravn i matfatet som foringsstasjoner for laksefor representerer. Mink og røyskatt ser vi neppe så ofte, men det meldes fra tid til annen om mye mink som antas å gjøre skade på egg og unger. Alle fire artene gjør skade på egg og unger, men vi antar at mink, kråke og ravn utgjør den største trusselen, og at en evt. skuddpremie vil rette seg mot disse. Uten å ha gjennomført vitenskapelige undersøkelser eller støttet oss til slike, vil vi anta at skuddpremie vil ha gunstig effekt på å redusere en antatt stor bestand av mink, kråke og ravn som gjør skade på fugleegg og unger. Saksbehandler innstiller derfor på å innføre slik skuddpremie. Vedlegg: Brev fra leder i viltnemnda, Hermod Thomassen. Artikkel fra Jegeren. Artsbeskrivelse av røyskatt, mink, kråke og ravn.

13 LANGSUND MOTTAKSSTASJON - SØKNAD OM STØTTE/LÅN Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 03/00515 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0119/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Langsund Mottaksstasjon AL innvilges lån kr ,- i næringsfondet. 2. Følgende vilkår gjelder: i) i) Lånet tilbakebetales i sin helhet når virksomheten innvilges momsfritak, og senest ett år etter utbetaling. ii) ii) Lånet er rente- og avdragsfritt, men ordinære gebyrer skal belastes på vanlig måte. 3. Utbetales via konto: (næringsfondet). Saksutredning: Langsund Mottaksstasjon er et andelslag som står bak bygging og drift av den nye mottaksstasjonen i Stakkvik. Andelshavere er både fiskere og andre folk fra bygda Stakkvik. Reinøy Eiendomsutvikling AS v/stein Johnsen påtok seg å utføre arbeidet med å bygge opp mottaksstasjonen i henhold til offentlige krav. Dette var hensiktsmessig i og med at Reinøy Eiendomsutvikling samtidig var i ferd med å restaurere/ bygge om den øvrige delen av det gamle fiskebruket til fiskematproduksjon. Kostnadsberegning var på forhånd foretatt av Reinøy Eiendomsutvikling, og viste en totalsum på kr ,-. Dette var grunnlaget for finansieringssøknadene. Mottaksstasjonen er i hovedsak finansiert gjennom offentlige tilskudd. SND Troms, Troms fylkeskommune og Norges Råfisklag har hver innvilget tilskudd på kr ,-. Merverdiavgift (mva) 24% var imidlertid ikke iberegnet totalbeløpet, da en tok for gitt at foretaket ville få momsfritak for disse investeringene. Mva. utgjør kr ,-. Merverdiavgiften vil bli refundert, men først når omsetningen overstiger kr ,-. Langsund Mottaksstasjon søker derfor tilskudd, eventuelt et rente- og avdragsfritt lån, for å dekke mva.beløpet på kr ,-. Kostnader og finansiering: Faktura foreligger fra Reinøy Eiendomsutvikling AS, og er i overenstemmelse med den kostnadsberegning som var foretatt på forhånd: Kjølerom komplett igangkjørt kr ,- Akrylgulv, 100 kvm kr ,-

14 Vegger, 90 kvm kr 7.000,- Delevegger, 90 kvm kr ,- Kontor, garderobe kr ,- Elektrisk opplegg kr ,- Rør og sanitær kr ,- Krane kr ,- Høytrykkspyler kr ,- Vekt og annet utstyr kr ,- Diverse uforutsette utg.: Bygging av kassevaskerom, fluefangere, samt ekstra akrylbelegg til isbinge kr ,- Sum uten mva: kr ,- + 24% mva. kr ,- Totale kostnader inkl. mva kr ,- FINANSIERING: SND - tilskudd kr ,- Troms fylkeskommune - tilskudd kr ,- Norges Råfisklag tilskudd kr ,- Karlsøy kommune, lån kr ,- Egenandel kr ,- Sum finansiering kr ,- Bakgrunn: Langsund-området og Reinøya har vært uten fiskemottak i en årrekke, noe som har vært en stor ulempe for fiskerne her, spesielt de som driver med mindre båter. Mange fiskere i området har sjøl kjørt fangsten til Dåva i Dåfjord, etter tunge tak for å få fiskekassene over kai på Hansnes uten kran eller andre hjelpemidler. I tillegg har de måtte ha dispensasjon fra forskriftene til dette. Ut fra disse forholdene har også Fiskeridirektoratet og de bevilgende myndighetene gått inn for denne nyoppretta mottaksstasjonen i Stakkvik. Vurdering: Det lokale initiativet, samt et godt samarbeid med de nye eierne av fiskebruket i Stakkvik har gitt et kjempebra og raskt resultat. Her har de stått på og fått en lenge etterlengta mottaksstasjon for Reinøya og Langsund-området på rekordtid. Men også den velvilje bevilgende myndigheter har vist her har sjølsagt hatt stor betydning. Når andelslaget nå søker tilskudd eventuelt rente- og avdragsfritt lån, ønsker vi å påpeke følgende: - - Prosjektet er i hovedsak finansiert med offentlige midler, og er i seg sjøl fullfinansiert. Utgiftene til merverdiavgift er midlertidig.

15 - - Tilskudd vil bli feil i denne sammenhengen fordi de da vil sitte med et overskudd fra finansieringen når merverdiavgiften blir tilbakebetalt. - - Derfor anbefaler vi et rente- og avdragsfritt lån inntil mva. er tilbakebetalt. - - Rente- og avdragsfrihet anbefales fordi dette er et andelslag som kan sammenlignes med en ideell organisasjon fordi laget skal ivareta flere brukeres interesse. Vedlegg: Fra Langsund Mottaksstasjon A/L, datert : Søknad om støtte/lån. Fra Reinøy Eiendomsutvikling A/S, datert : Faktura. Fra Fiskeridirektoratet, datert : T Midlertidig godkjenning..

16 STEDSUTVIKLINGSPLAN FOR VANNAREID Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: L05 Arkivsaksnr.: 03/00637 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0120/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Saken utsettes. Stedsutviklingsplan for Vannareid tas opp til ny vurdering våren Vestre Vannøy utviklingslag oppfordres til å utdype søknaden ved å sende kommunen et notat på problemstillinger, ideer eller skisser til en slik plan. Saksutredning: Vestre Vannøy Utviklingslag har på sitt årsmøte gjort følgende vedtak: Utviklingslaget Vannøy Vest anmoder Karlsøy kommune å lage en stedsutviklingsplan for Vannareid. Brevet fra utviklingslaget var referert i formannskapet , og der vedtok man å behandle den som ordinær sak. Søknaden fra utviklingslaget er ikke begrunna. Ethvert planarbeid må ta utgangspunkt i ei problemstilling. Vi går ut fra at det på utviklingslagets årsmøte ble sagt noe om hva og hvorfor - før et enstemmig vedtak ble fattet. Vi kan gå ut fra at bakgrunnen for utviklingslagets vedtak er det igangsatte arbeidet med en tilsvarende plan i Vannvåg. Kommuneplan vs. stedsutviklingsplan definisjoner: I henhold til plan- og bygningsloven har kommunen ansvar for en rekke planer i et planhierarki. Dette kalles kommuneplan, og til den hører ulike kommunedelplaner så som kommuneplanens arealdel (arealplanen), kystsoneplanen, ulike sektorplaner og i tillegg kommunedelplaner for ulike geografiske områder. Det sistnevnte kan forstås som arealplanområder, det vil si arealplan på et mer detaljert nivå enn den store arealplanen som skal dekke hele kommunen. Teknisk utvalg har vedtatt å utarbeide kommunedelplaner for flere av kommunens områder, bl.a. Vannareid. En kommunedelplan vil bli et juridisk bindende plandokument. En stedsutviklingsplan skal mer være en plan for forskjønning av et tettsted. Her skal det visuelle være i fokus. I tillegg blir det satt fokus på areal t il trivselstiltak, utendørs møteplasser for folk i alle aldersgrupper.

17 Noen erfaringer fra stedsutviklingsplanprosess i Vannvåg: Kommunestyret gjorde i desember 2002 følgende vedtak: 1. Karlsøy kommune starter arbeidet med å utarbeide en stedsutviklingsplan for Vannvåg. 2. Det nedsettes en egen prosjektgruppe til dette. 3. Kommunen innkaller til møte i Vannvåg med sikte på å få satt ned ei prosjektgruppe. Argumentene for å starte en slik prosess i Vannvåg framgår av vedlagte saksframlegg til kommunestyre : - - Det igangsatte forprosjektet Vannvåg havn - - Husbankens engasjement rundt ordninga med stedsutviklingsplaner Vi starta prosessen med et folkemøte der de frammøtte fikk i oppdrag å skrive ned det de mente ville gjøre bygda triveligere å bo i. Det kom inn mange forslag. Folkemøtet valgte dessuten et prosjektgruppe som skulle sortere disse forslagene og lage en plan. Prosjektgruppa har også underveis sjøl satt i gang tiltak for forskjønning, opprydding samt klargjøring av et fellesareal for bygda. Det er foreløpig ikke satt tidsfrister for arbeidet. Prosjektgruppa ønsker først å få oversikt over omfanget av innkomne forslag. Når planprosessen er ferdig og stedsutviklingsplanen vedtatt av politisk organ, skal den evalueres. Det er viktig med en evaluering av prosessen, spesielt siden dette er en ny form for plan som ikke har hjemmel i plan- og bygningsloven. Vurdering: Kommunen har for tiden i gang flere prosjektgrupper i forbindelse med planer, nytiltak og generelt utviklingsarbeid. Vi kan nevne: Liggehavn Torsvåg, Vannvåg havn, Framtidsbilde år 2020 (4 grupper utnevnt av formannskapet), i tillegg til Stedsutvikingsplan Vannvåg. Vi skal også i gang med rullering av kommunale planer, bl.a. arealplanen. Og det skal utarbeides kommunedelplaner for flere av kommunens bygder. Nå som kystsoneplanen er ferdigstilt, bør arbeidet med arealplan og kommunedelplaner prioriteres framover. Administrasjonen tar sikte på å legge fram forslag til prioritering av planarbeidet for det nye kommunestyret inneværende høst. Da arbeidet med stedsutviklingsplan i Vannvåg ble igangsatt, ble det sett i sammenheng med de øvrige planene for Vannvåg; forprosjekt og reguleringsendring for havneområdet samt behovet for reguleringsendringer i bygda for øvrig. Vi anbefaler at saken tas opp til ny vurdering i Vestre Vannøy utviklingslag oppfordres samtidig til å gi en nærmere begrunnelse for søknaden. Vedlegg: Fra Vestre Vannøy Utviklingslag, datert : Stedsutviklingsplan. Intert notat: Saksframlegg (til kommunestyre ): Sentermidler Vannvåg.

18 TILSKUDDSORDNING FOR DAGLIGVAREBUTIKKER I UTKANTSTRØK 2003 Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U62 Arkivsaksnr.: 03/00759 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0121/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune innvilger tilskudd til følgende dagligvarebutikker, i henhold til fylkeskommunal ordning for dagligvarebutikker i utkantstrøk: - - Renate Magnussen & co, Kristoffervalen: kr ,- - - Karlsøy Brygge & Sjøsportell, Karlsøya: kr ,- - - Berthe Antonsen s eftf., Rebbenes: kr ,- 2. Beløpet utbetales sammen med tilskuddet fra Troms fylkeskommune, til sammen kr ,- til de to førstnevnte og kr ,- til den tredje. 3. Belastes næringsfondet: Saksutredning: Troms fylkeskommune, plan- og næringsutvalget, har vedtatt å opprettholde ordningen med driftstilskudd til dagligvarebutikker i utkantstrøk i Troms. De har også vedtatt nye retningslinjer for ordningen, disse følger vedlagt. Nytt i retningslinjene er bl.a. ei setning under punkt 2: Dersom flere enn 3 butikker tilfredsstiller kriteriene for støtte i en kommune, dekker fylkeskommunen hele støttebeløpet for de overskytende butikker. I henhold til oversikten over tildeling for 2003, har ingen kommuner fått tildelt til mer enn 3 butikker, men muligheten er til stede hvis flere enn 3 butikker søker. I Karlsøy kommune har følgende 3 butikker søkt på denne tilskuddsordningen: - - Renate Magnussen & co, Kristoffervalen - - Karlsøy Brygge & Sjøsportell, Karlsøya - - Berthe Antonsen s eftf., Rebbenes Søknadene ble sendt som en fellessøknad fra kommunen. Hver av disse butikkene er i utgangspunktet blitt tildelt tilskudd fra fylkeskommunen på kr ,-. Vi er imidlertid blitt kjent med at butikken på Bromnes, Berthe Antonsen s eftf., er i ferd med å avvikle driften. På grunn av sykdom har Hjalmar Antonsen bestemt seg for å legge ned fra oktober Det er ingen til å overta etter han. Etter å ha fått dette bekrefta fra Antonsen sjøl, ble dette drøfta med saksbehandler i fylkeskommunen. Der fikk vi bekrefta at tilskuddet gjelder for drift av butikken i 2003, og deres oppfatning er at butikken bør få utbetalt deler av tilskuddet for den perioden den har vært i drift.

19 Retningslinjene for ordningen forutsetter at kommunen skyter inn tilsvarende beløp som fylkeskommunen. Det vil si det skal være en 50/50% -deling mellom fylkeskommunen og kommunen. Fylkeskommunens tidsfrister i år var mye knappere enn tidligere år, slik at vi ikke rakk å behandle søknadene politisk før de ble oversendt fylkeskommunen. Men fylkeskommunen tar forbehold om at kommunen bidrar ved at de ber kommunene bekrefte sin andel ved anmodning om utbetaling. Karlsøy kommune foretar altså den totale utbetaling til de butikkene dette gjelder. Bakgrunn: I 1996 vedtok Troms fylkeskommune å opprette en tilskuddsordning for drift av dagligvarebutikker i utkantstrøk i Troms. Den årlige rammen for denne ordningen har variert. For 2003 er den på kr ,-. Retningslinjene tilsier at maksimumsbeløpet til hver butikk er kr ,- fordelt mellom fylkeskommunen og kommunen med kr ,- på hver. I 2002 oppnådde butikkene dette beløpet. Vurdering: Karlsøy kommune med sin svært desentraliserte lokalsamfunnsstruktur ser særdeles positivt på at fylkeskommunen opprettholder ordningen med tilskudd til såkalte utkantbutikker. For vi vil ikkje ka lle det for utkantstrøk, nei vi vil ikkje kalle det for det Nærbutikken er en av de aller viktigste faktorene for opprettholdelse av livskraftige bygder. Derfor bør det være en selvfølge at kommunen bidrar med sin 50% av tilskuddet. Når det gjelder Berthe Antonsen s eftf på Bromnes som legger ned i oktober, så vil vi anbefale at de får utbetalt 75% av tilskuddet ettersom butikken drives i vel 9 måneder av Vedlegg: Fra Troms fylkeskommune, datert : Budsjettår 2003 Tilskuddsordning for Fra Karlsøy kommune, datert : Oversendelse søknader om tilskudd. Vedlagt: Oversikt fra Karlsøy kommune og søknader fra de tre butikkene. Fra Troms fylkeskommune, datert : Tilskuddsordning for dagligvarebutikker Vedlagt: Retningslinjer for tilskuddsordning for dagligvarebutikker i utkantstrøk

20 STEIN J. OLSEN: SJØHUS M/ATELIER OG SOUVENIRVERKSTED - KARLSØYA Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 03/00837 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0122/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Stein J. Olsen innvilges lån i næringsfondet på kr , - til finansiering av sjøhusprosjekt. 2. Før lånet utbetales må det foreligge dokumentasjon på at finansiering er i orden. Dessuten må næringslån gitt til helsehusprosjektet stå uten restanse. 3. Lånes gis på vanlige vilkår, det vil si tilbakebetalingstid på 10 år hvorav de to første er avdragsfri. Rente for tiden 7,8%. 4. Utbetales via konto: Saksutredning: Stein J. Olsen søker midler til etablering av et reiselivsprosjekt på Karlsøya, på tomta til eiendommen Karlsøy prestegård. Prosjektet består av et sjøhus med en leilighet/lugar for 4 personer (med kjøkken/ oppholdsrom, toalett og dusj), samt båtdel med to fots utleiebåter m/7-9 hk påhengsmotorer, årer, fiskeutstyr og sløyebenk. I tillegg vil en del av sjøhuset på helårsbasis være verksted og atelier for kunst -/ souvenirproduksjon. Sjøhusprosjektet som det her søkes midler til, er en av flere virksomheter som det jobbes med på Karlsøy prestegård. Stein Olsen / Hilde Kvammen jobber med planer om et lydstudio i hovedhusets kjeller og konferansesenter / allbrukshus i den gamle fjøsbygningen. Helsehuset - et behandlingssted for alternativ medisin er nesten ferdigstilt. Også dette huset har en overnattingsdel. Til helsehusprosjektet har de fått innvilget lån i næringsfondet. Budsjett for sjøhusprosjektet: Søker oppgir følgende kapitalbehov: Materialkostnader kr ,- Lette båter m/påhengsmotorer og fiskeutstyr kr ,- Strøm/vann kr ,- Hvitevarer, dusj, etc kr Reklamemateriell/markedsføring kr ,- Ekstern hjelp / arbeidskostnader kr ,-

21 Sum kapitalbehov kr ,- Reklamemateriell / markedsføring ønsker vi å holde utenfor selve byggeprosjektet, det kan søkes særskilt om midler til dette ved ferdigstillelse. Sum kapitalbehov reduseres dermed til kr ,-. Under henvisning til vedtektene for næringsfondet og til tidligere praksis, kan prosjektet støttes med inntil 50% i form av lån. Vi foreslår derfor følgende finansiering: Karlsøy kommune, lån i næringsfondet kr ,- Egenkapital / arbeidsavtaler kr ,- Annen finansiering kr ,- Sum finansiering: kr ,- Vurdering: Olsen / Kvammen ønsker å bygge opp et spennende, allsidig tilbud innen alternativ medisin og kultur / musikk, kombinert med reiseliv. Vi tror at dette også matcher etterspørselen til Karlsøya spesielt. Vi vet også at etterspørselen etter denne type reiselivstilbud etterspørres i stadig økende grad; konsept der fiske og båtutleie inngår. Mange ønsker å komme til små, idylliske plasser uten masseturisme. Tidligere lån, gitt i forbindelse med helsehusprosjektet, stort kr ,- bør stå uten restanser før nytt lån utbetales. Sjøl om dette lånet er gitt til Hilde Kvammen, så påpeker Olsen i søknaden helheten med planene for Karlsøy Prestegård. Vedlegg: Fra Stein J. Olsen, mottatt : Søknad om midler til etableringsprosjekt: Sjøhus..

22 SKOGSFJORDVATN GRENDEHUS: SØKNAD OM LÅN OG TILSKUDD Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 03/00899 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0123/03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Skogsfjordvatn Grendehus A/L innvilges tilskudd kr og lån kr til utbedring og tilpassing av grendehuset. 2. Om anlegget selges eller laget/virksomheten nedlegges i løpet av de første fire år, skal tilskudd tilbakebetales etter følgende forhold: 100% første året, 75% andre året, 50% tredje året og 25% fjerde året etter at tilskudd er utbetalt. 3. For lånet gjelder vanlige vilkår, blant annet 10 års tilbakebetalingstid, hvorav de to første er avdragsfri. Rente for tiden 7,8%. 4. Belastes næringsfondet: (tilskudd) og (lån). Saksutredning: Skogsfjordvatn Grendehus A/L søker næringsfondet om støtte på til sammen kr , - til utbedring / opprustning av gamle Skogsfjordvatn skole til kombinert grendehus og overnattingssted. Ferdig opprustet skal altså gammelskolen ha to funksjoner: Den eldste delen, nederst mot veien, skal være et møtested for bygda i form av et grendehus. Den øverste delen, nyskolen, skal fungere som overnattingssted. Samlet kan de også ta imot arrangementer og selskaper. Skolen ble gitt til andelslaget av Karlsøy kommune med en avtale om gjenkjøpsrett. Kostnader og finansiering: Det er utarbeidet et grundig kosnadsoverslag der det som gjelder spesielt nyskolen er skilt ut: Graving for rørledning fra huset til eksist. septiktank kr 9.900,- Rørdeler og materiell kr ,- Kjøkkeninnredning kr ,- Golvbelegg, maling og div. kr 7.500,- Elektriske installasjoner kr ,- Arbeidspenger kr ,- Sum: kr ,- Utbedringer i nyskolen: Elektriske installasjoner kr ,- Avtrekksvifter kjøkkenavd. kr 8.000,- Brannvarslingsanlegg (pålagt) kr ,- Innkjøp og opprusting av sengetøy m.m. kr ,- Materialer for bygging av sengetøyrom kr 8.500,-

23 Materialer for nytt kjøkken i guttegarderoben kr 9.500,- Rep. utv. trapp + bygging rullestolrampe, materialer kr ,- Arbeidspenger kr ,- Sum kr ,- Til sammen kr ,- Søker foreslår følgende finansiering: Egeninnsats inkl. egenkapital beregnet til kr Mens det øvrige skal finansieres gjennom næringsfondet som rente - og avdragsfritt lån samt tilskudd, til sammen kr Vurdering: Skogsfjord Grendehus A/L gjør en flott jobb med å utnytte mulighetene rundt den nedlagte skolen ved Skogsfjordvatn. Grendehuset er blitt et samlingssted for bygda, bl.a. samles de til lørdagskafe. Dessuten prøver de å dekke et behov for overnattingsplasser, noe det er altfor få av på Ringvassøya. Dette blir for øvrig ei kommersiell drift, og det skal derfor være mulig for laget å oppta et ordinært banklån. Laget fikk overta hele skolen vederlagsfritt, for en symbolsk sum av kr 1,-. Kommunen har forbeholdt seg gjenkjøpsrett. På den måten har dette grendehuslaget et mye bedre utgangspunkt enn andre grende-/ungdomslag som må oppta store lån for å bygge og restaurere sine bygg. Vi foreslår likevel at deres restaureringsprosjekt støttes med kr ,-, og da er det grendehusdelen vi støtter. Dette på bakgrunn av tidligere tilskudd til lag/foreninger som jobber med trivselstiltak i bygdene. Her kan nevnes: Innredning av kjeller i Ulaheim på Gamnes ble støttet med kr fra næringsfondet (1999). O pparbeidelse av småbåthavn til fritidsflåten på Vannareid + grillhus ble støttet med kr fra næringsfondet (2000). Når vi foreslår kun kr , har det sammenheng med følgende: 1) Anlegget er gitt til laget fra kommunen, og 2) Formannskapet har vært meget restriktiv med tilskudd etter et vedtak i kommunestyret i juni Vedlegg: Fra Skogsfjordvatn Grendehus A/L, datert : Søknad om lån og tilskudd vedlagt kostnadsoverslag.

24 TERTIALRAPPORTER TERTIAL Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 03/00589 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0086/03 Formannskapet /03 Kommunestyret /03 Formannskapet Rådmannens innstilling: Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0086/03 Behandling: Enstemmig som innstillingen. Vedtak: Regnskapsrapporten for 1. tertial 2003 taes til etterretning. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0018/03 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Regnskapsrapporten for 1. tertial 2003 taes til etterretning. SAKSUTREDNING TIL FORMANNSKAPET DEN Saksutredningen vil bli ettersendt. Saksutredning til formannskapets møte

25 Rådmannen legger nå fram økonomirapporten for 1. tertial 2003, det vil si perioden Kommunens økonomireglement slår fast at regnskapet skal rapporteres slik: Tertialrapport pr. 30. april Tertialrapport pr. 30. august Årsregnskap behandles innen 1. juli Økonomireglementet sier videre at det i tertialrapportene skal framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Dersom det ikke er tilfelle, må det settes i verk tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen. DRIFTSBUDSJETT 2003 En betydelig del av kommunens driftsbudsjett er utgiftene innenfor personalområdet. Dette er lønn, svangerskapspermisjoner, vikarutgifter, omsorgslønn, støttekontakter, forsterhjemsgodtgjørelse, avlastning, godtgjørelse ordfører og folkevalgte, pensjonskostnader, kollektive forsikringer, AFP-pensjon, arbeidsgiveravgift m.v. Disse utgiftene er budsjettert med kr ,- i Dette betyr at kontroll med personalutgiftene blir et sentralt element for å få budsjett 2003 i balanse. Administrasjonen følger derfor regnskapsforbruket måned for måned. Etter årets 4 første måneder har vi brukt kr ,- på personalutgifter, og dette utgjør 36,91 % av årsbudsjettet. Hvis vi periodiserer budsjettet, så bør vi etter 4 måneder ikke ha brukt mer enn 36,72 %. Dette betyr at vi har et negativt avvik på 0,19 %, eller kr ,- pr Vi har i tillegg kjørt en ny rapport etter utbetaling av lønningene pr , og denne rapporten viser at vi har forbrukt kr ,- av totalbudsjettet på kr ,-. Derved har vi etter årets 5 første måneder forbrukt 45,84 %, mot budsjett 45,90 %. Dette betyr at det negative avviket pr er hentet inn, og vi har nå et positivt avvik med 0,06 % eller kr ,-. I budsjett 2003 er det innarbeidet nedbemanninger blant annet innenfor brannmannskapene, renhold og administrasjon. Disse budsjetterte nedbemanningene er så langt ikke effektuert i regnskapet pr , og vi arbeider med sikte på innsparinger senere i år. I fjor fikk ble det forhandlet fram et stort lønnsoppgjør for kommunesektoren, og særlig lærerne fikk betydelig tillegg. Mye av lønnsoppgjøret kom til utbetaling pr I 2003 blir det mindre tillegg, og dette er i hovedsak allerede avklart av partene i arbeidslivet. Den generelle lønnsstigningen i 2003 kommer til uttrykk i form av overheng (virkninger av 2002-oppgjøret) og lokale lønnstillegg pr og

26 Vi kan derfor ikke sammenligne det prosentmessige forbruk pr med , da vi i 2002 fikk det budsjetterte lønnsoppgjøret hovedsakelig i 2. halvår, mens vi i år har mesteparten av virkningen allerede fra Tabellen nedenfor viser budsjett og regnskap innenfor personalområdet i 2003 sammenlignet med Periodisert budsjett tar utgangspunkt i en matematisk fordeling av det samlede lønnsbudsjett, korrigert for ferielønnsutbetalingen. Budsejttet er ikke periodisert med hensyn til sommervikarer, sykelønnsrefusjoner og lignende. Jhs-Tabell-Personalkostnader Budsjett hele året i kr Budsjett periodisert Forbruk i kr Forbruk i % Avvik i kr Avvik i % , , , , , , , ,21 Samlet sett må vi si oss fornøyd med utviklingen innenfor personalbudsjettet pr. mai Det er nå viktig at alle etater og avdelinger har et sterkt fokus på disse utgiftene fordi dette vil: Skape balanse og helst overskudd i kommuneregnskapet 2003 Skape grunnlag for driften av det nye administrasjonsbygget/osk Skape grunnlag for nye kommunale investeringer de nærmeste årene Utgiftene innenfor de øvrige områder ligger i hovedsak innenfor budsjett Imidlertid er det innarbeidet i budsjettet innsparinger blant annet innenfor følgende områder: Strøm og vedlikehold veglys Barnehageforliket Brøyting i egen regi Reforhandling av brøyteavtaler Justert permisjonsreglement Disse innsparinger er foreløpig ikke effektuert, og må gies stor oppmerksomhet i tiden framover. Det generelle rentenivået er allerede noe lavere enn vi la inn i budsjett 2003, og det er fortsatt muligheter for ytterligere rentenedganger. Et lavere rentenivå gir kommunen en nettogevinst, og dette betyr at vi har en liten reserve å gå på i tilfelle vi skulle mislykkes med noen av de forutsatte innsparingstiltak i 2003-budsjettet. Også strømprisene ser ut til å ligge på et høyt nivå ut i 1. halvår 2003, men her har kommunen sikret seg med en fastprisavtale for som gir oss en jalvert strømpris i forhold til ordinær markedspris. Vi er nå i gang med en ny anbudsrunde for strømleveranser for I denne anbudsrunden vil det også bli vurdert om kommunens ansatte kan få nyte godt av de priser og vilkår som blir framforhandlet i en ny avtale.

27 Kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten har nedenfor kommentert sine områder, og det synes som om disse i hovedsak har kontroll over sine etaters driftsbudsjett. Vi kan derfor konkludere med at vi pr. mai 2003 har rimelig kontroll med kommunens driftsbudsjett for inneværende år. Helse- og sosialetaten For å kunne ha en tilfredsstillende økonomistyring er det helt nødvendig at budsjettet blir regulert. Det vises også til økonomireglementets punkt 6.1. Budsjettet er foreslått regulert med opprettholdelse av samlet budsjettbalanse - altså innenfor den opprinnelige ramme kr ,-. Det er for mange usikre faktorer til at det med sikkerhet kan fastslås hvorvidt denne ramme kan holdes for hele året. Budsjettet er regulert etter den KLP premie (8,35/9,25) som hittil er varslet. Dersom det evt. senere i året kommer en betydelig tilleggspremie er det lite sannsynlig at dette kan dekkes innenfor etatens budsjett. Pr. 30/4 har etaten brukt 39 % av lønnsbudsjettet. Dette er 2,5 % overforbruk som beløper seg til rundt ,-. Overforbruket er først og fremst ved sykehjemmet. Her har man så langt ikke maktet den budsjetterte nedbemanning som skulle gjennomføres i Den vesentligste forklaring på dette er at sykehjemmet har hatt pasienter i stedet for budsjetterte 26. Dette tilsier at ekstrahjelpposten må budsjetteres opp med ,-, men har også skapt vansker vedr. å holde den budsjetterte faste bemanning. Videre ble flytting til nytt sykehjem foretatt senere enn lagt til grunn ved budsjettarbeid. Stillinger som var budsjettert i åpen omsorg har dermed i starten på året belastet sykehjemmets budsjett. Det er for tiden 38 faste stillinger ved sykehjemmet. Budsjettet er basert på 35. Dette forhold skal arbeidsgiver drøfte med organisasjonene på førstkommende møte. Ellers har sykefraværet vært m eget høyt og vikarposten for sykefravær foreslås budsjettert opp med , -. Det høye sykefraværet gir imidlertid også høyere refusjonsinntekter fra trygden. Denne foreslås samlet for sykehjemmet oppregulert med ,-. Videre foreslås merutgifter (lønn) dekket inn ved bl.a. økt inntekt vederlag sykehjemsplasser, ,-, og økte inntekter salg av mat ,-. Kostnader ved ansvaret edruskapsvern er foreslått oppregulert ,-. Dette er merutgifter ved institusjonsopphold. Kultur- og oppvekstetaten Regnskapstallene for 1.tertial viser for skole- og barnehagesektoren ( HK 1.2) at lønnsforbruket samsvarer helt med budsjettet. Tallene viser samme tendens også for mai måned. Lønnsforbruket gjelder både fast lønn og vikarlønn. Totalt sett ser det ut som om sektoren har rimelig budsjettstyring. Likevel må en følge nøye lønnsforbruket i neste tertial. Det er også viktig å tilpasse bemanningen i barnehagene i forhold til antall barn som har plass. På kulturdelen (HK 1.5) har det vært nær balanse mellom budsjett og regnskap de siste årene. Slik ser det ut til å bli i år og.

28 Tekisk sektor. Teknisk administrasjon: Er omtrent i rute. Et forbruk på ca. 50 % av budsjett tilsier en tettere budsjettoppfølging resten av året. Noen poster må budsjettreguleres. Miljø og landbruk: Er omtrent i rute. Et forbruk på ca. 45 % av budsjett tilsier tettere budsjettoppfølging resten av året. Noen poster må budsjettreguleres. Byggesak og oppmåling: Er omtrent i rute. Gebyrinntektene er små på denne tiden av året, ca. 12 % av budsjettert. Disse vil først få uttelling senere på året, blant annet p.g.a. at store deler av arbeidet er sesongbetont. Budsjettet følges opp for å se om forutsetningene for gebyrinntektene holder. Noen poster må budsjettreguleres. Lager for teknisk: Er i rute. Et forbruk på ca. 26 % av budsjettert. Forbruket antas å øke litt i løpet av sommeren. Tett budsjettoppføling allikevel nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Kommunale vannverk: Er omtrent i rute. Ca. 43 % av budsjetterte inntekter er innkommet. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Kommunale kloakkanlegg: Er omtrent i rute. Ca. 42 % av budsjetterte inntekter er innkommet. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Renovasjon: Er omtrent i rute. Ca. 44 % av budsjetterte avfallsgebyr er innkommet. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Brannvern: Omtrent i rute. Det faktureres 2 ganger i året fra Tromsø kommune i forbindelse med avtale om brannvern. Det er forbrukt ca. 46 % av det budsjetterte. Uforutsett reparasjon av brannbil på Hansnes på ca ,- kr. P.g.a. slitasjesvikt på bakhjulsoppheng og fjærer. Dette utgjør ca. 3 % av budsjettet. Tett budsjett oppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Feievesen: Her faktureres det kun i siste termin (november/desember), derfor er denne posten ikke belastet. Kommunale veier: Her er det et forbruk på ca 58 % av det budsjetterte. Årsaken er store brøytekostnader for brøyting av kommunale veier og store kostnader på utbedring av gatelys. Det ligger an til et underskudd på ca ,-. For strøm til veibelysning alene er forbruket ca. 81 % av det budsjetterte. I budsjett 2003 er det lagt inn reduksjoner i veilysutgiftene (antall veilys, både m.h.t. strøm og

29 vedlikehold). Dette må realiseres høsten 2003, etter forslag fra Teknisk utvalg og sluttbehandling i formannskapet, jfr. budsjettvedtaket. Nødvendig med ekstra tett budsjettoppfølging. Noen poster må budsjettreguleres. Administrasjonslokaler: Omtrent i rute. Et forbruk på ca. 41 % av det budsjetterte. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Felles vedlikehold: Dette området er i balanse, og ser ut til å gå greit. Budsjettoppfølging. Noen poster må budsjettreguleres. Havnedrift: Ca. 13 % av budsjetterte inntekter er innkommet. Her kan det se ut til at leieinntektene vil svikte med ca ,- kr. Dette kan imidlertid forandre seg i løpet av sommeren da det normalt er størst aktivitet. Festeavgift på ,- kr som er budsjettert som inntekt kreves inn på slutten av hvert år og vil derfor ikke komme med før i siste tertial. Tett budsjettoppfølging nødvendig. Noen poster må budsjettreguleres. Konklusjon: Driften av teknisk sektor er under rimelig god kontroll. Det vil selvfølgelig være nødvendig med nøye budsjettoppfølging på alle plan for å holde seg innenfor de tildelte rammer. På grunn av underbemanning på de tekniske kontorer vil det være nødvendig med en del overtid, for å kunne holde den daglige driften på et høyt nok nivå. KAPITALBUDSJETT 2003 Investeringsbudsjettet for 2003 inneholder flere store prosjekter: Nytt administrasjonsbygg/osk Kjøp av tomter Skåningsbukt Utbedring svømmehall Hansnes Utbedring svømmehall Vannvåg Tilbygg Hansnes skole Kjøp av Vannvåg forretningsbygg Oppgradering legekontor Vannareid Refusjon asfaltering veg Dåfjord Øst Boligfelt Stakkvik Lift teknisk Datautstyr teknisk Oppmålingsutstyr teknisk Fiskerihavn Torsvåg Industriområde Burøysund Av disse prosjektene er følgende påbegynt: Planlegging nytt adm.bygg/osk (prosjektering avsluttes i juni 03)

30 Kjøp av tomter Skåningsbukt (tidl. butikkbygning og tomt er overskjøtet, fradelingssøknad på tilleggstomt er til behandling) Prosjektering Vannvåg svømmehall (forprosjekt kommer til politisk behandling i juni 03) Prosjektering tilbygg Hansnes skole (anbud behandles politisk , med kontraktsinngåelse juni 03 og byggestart juni 03) Kjøp av Vannvåg forretningsbygg (kjøp er gjennomført) Refusjon asfalt veg Dåfjord Øst (refusjonen er utbetalt) Datautstyr teknisk (anskaffelse pågår) Fiskerihavn Torsvåg (planlegging pågår, og reguleringsplan må utarbeides) Følgende prosjekter er det knyttet usikkerhet med hensyn til oppstart i 2003: Industriområde Burøysund (Burøysundbruket A/S, som har inngått leiekontrakt med Karlsøy kommune på bølgedemper/kai og industriområde, har stanset driften pga økonomike problemer. Oppstart av industriområdet må derfor avvente til det er kommet avklaringer omkring leiekontrakten) Utbedring svømmehall Hansnes (forutsetter innvilgelse av tilskudd/tippemidler, og det er usikkert om dette blir innvilget i 2003) Boligfelt Stakkvik (erverv av arealer er ennå ikke avklart med aktuell grunneier, og videre det kreves ny reguleringsplan uansett hvilket område vi lokaliserer det nye boligfeltet til) I tillegg til disse prosjektene sluttføres følgende prosjekter som er påbegynt i tidligere budsjettår: Ventilasjon Hansnes skole (satt i drift i mars 03) Nytt sykehjem/omsorgsboliger Hansnes (satt i drift i november 02, og utenomhusarbeider avsluttes juni 03) Boligfelt Gamnes (sluttført med veglys og asfalt) Boligfelt Kristoffervalen (ferdigstilles juli 03) Vannrenseanlegg Vannavalen/Kristoffervalen (satt i drift i april 03) Vannrenseanlegg Kokkevollen/Vannareid skole (satt i drift i februar 03, og Vannareid skole påkobles kommunalt anlegg i juni 03) Avløpsanlegg Nordre Vannvåg (satt i drift i oktober 02, og de siste boligene påkobles i mai 03) Ilandstigningskai Skåningsbukt (kaien levert høsten 02, og monteres i juni 03) De mange investeringsprosjektene krever betydelig oppfølging fra Anleggskontoret og sentraladministrasjonen. Det er nå nye, strenge krav til prosjektering og byggeledelse, som også gjelder kommunen som byggherre. Ingeniør-kapasiteten innenfor teknisk område er begrenset, og dette har vi slitt med de siste årene. Kommunestyret godkjente derfor i budsjett 2003 ansettelse av en ny ingeniør. Foreløpig har vi ikke fått ansettelsen på plass, på grunn av liten søkermasse. Vi forventer likevel at ingeniørstaben økes i løpet av høsten d.å. Vi vil utarbeide forslag til budsjettreguleringer for de anlegg som avviker fra budsjettert investeringskostnad.