Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn

Transkript

1 Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn Oktober 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Historikk, bakgrunn og mandat Holdeplasser i Hordaland i dag Reklamefinansierte byromsmøbler i Norge Forretningsmodeller Organisering og anbudsprosess Trafikale og estetiske avgrensninger av omfang Potensialet for reklamefinansierte byromsmøbler i Bergen og omegn... 55

3 1. Oppsummering 1.1 Kort om reklamefinansierte byromsmøbler Hva vurderes i denne rapporten? Reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr er leskur, offentlige toalett, bysykler, informasjonssøyler, søppelbøtter og benker som finansieres ved å selge reklameflater på eller i tilknytning til de nevnte byromsmøblene I andre norske byer med en slik ordning overtar en ekstern reklameoperatør ansvaret for investering, drift og vedlikehold, mot at de har rettighetene til reklameinntektene Den viktigste årsaken til å innføre en slik ordning er at reklameoperatørene investerer i nye installasjoner som har et betydelig bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens leverandører, uten noen kostnader for kommunene, fylkeskommunen eller Statens vegvesen Etter signal fra kommunale og fylkeskommunale aktører er det i hovedsak leskur, toaletter, bysykler og informasjonssøyler som er vurdert i denne rapporten. Benker, frittstående søppelbøtter og reklame på nedstigningstårn er ikke vurdert Ettersom potensialet for reklamefinansiering i hovedsak er forventet å ligge innenfor Bergen og omegn, er omfanget av rapporten avgrenset til dette, og da med spesielt fokus på området innenfor Bergen kommune Erfaringer fra andre norske byer og tettsteder Av de 15 største byene og tettstedene i Norge er det kun i Bergen det ikke har blitt inngått en avtale med enten JCDecaux eller Clear Channel om reklamefinansierte byromsmøbler Totalt 28 byer og tettsteder har en slik avtale Generelt gir både administrasjonen og publikum i disse byene uttrykk for å være fornøyde med ordningene. Kort oppsummert går de samme årsakene igjen: En får nye leskur som alltid er tiltalende, med et betydelig bedre vedlikehold enn før En får dekket behovet for offentlige toaletter i sentrum, som renholdes ofte Reklameoperatørene er profesjonelle og serviceinnstilte, og samarbeidet med den lokale kommunen, fylket eller Vegvesen fungerer godt Administrasjonen mottar få negative tilbakemeldinger på reklamen i bybildet, og hvor det er gjort markedsundersøkelser viser disse positive holdninger blant publikum Holdningene til utendørsreklame i Bergen 9,1 23,3 21, ,6 Er du tilhenger eller motstander av reklamefinansierte busskur og offentlige toaletter i Bergen? Positiv Nøytral Negativ Vet ikke 23,2 10, ,5 61,8 Figur 1 - Viser ett av funnene fra en undersøkelse Playground/InFact gjorde for JCDecaux i Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

4 Majoriteten av befolkningen i Bergen er positive til reklamefinansiering av byromsmøbler, og andelen tilhengere har økt siden 2005 (se figur, undersøkelse utført av InFact/Playground 2011) En undersøkelse TNS Gallup gjennomførte for Skyss høsten 2012, om reklame på det rullende kollektivmateriellet, viste sammenfallende resultat. Dersom reklameinntektene kommer de kollektivreisende til gode er hele 54 prosent positive eller svært positive Begge undersøkelsene viser at en gruppe på rundt 20 prosent ser ut til å være imot reklame på de aktuelle plasseringene, og at denne gruppen ser ut til å holde seg konstant. Erfaringene fra 2005 viser at disse er i stand til å mobilisere for å vise sin motstand, noe man trolig kan forvente vil skje igjen dersom saken behandles på nytt 1.2 Potensialet for reklamefinansierte byromsmøbler i Bergen og omegn Omsetningspotensialet for utendørsreklame Det totale omsetningspotensialet for utendørsreklame i Bergen og omegn er estimert til MNOK årlig i et fullt etablert marked. Bortimot hele potensialet ligger i de folkerike områdene i Bergen og omegn Av totalpotensialet ligger rundt MNOK i plasseringer tilknyttet byromsmøbler og leskur langs bilvei i Bergen kommune. Dette tilsvarer reklameflater Restriksjoner knyttet til trafikksikkerhet, vern av historiske byrom og estetikk reduseres trolig antallet mulige reklameflater i Bergen til å ligge mellom Plassering Rullende kollektivmateriell* Terminaler og bybanestopp* Bergen lufthavn Flesland Kjøpesentre Byromsmøbler og leskur Utendørsreklame Hordaland Årlig omsetningspotensial 22 MNOK 9 MNOK 10 MNOK 10 MNOK MNOK MNOK Tabell 1 - Estimat for det årlige omsetningspotensialet for utendørsreklame i Bergen og omegn, fordelt på ulike plasseringer. *Disse plasseringene har HFK direkte eierskap og/eller driftsansvar for, og oppgitt omsetningspotensial ble estimert i hovedrapporten fra februar Det reelle omsetningspotensialet for byromsmøbler og leskur er derfor trolig ikke større enn MNOK årlig. Dette er ikke tatt hensyn til i tabell 1 ettersom endelig antall tillatte flater må kartlegges i et planarbeid og gjennom byggesaksbehandling Forventet kompensasjon og verdi av reklamefinansiering i Bergen Tabell 2 indikerer hva som kan forventes i kompensasjon i tre scenarier. 500 reklameflater ble i planrapporten fra 2004 regnet som «sikre» med hensyn til de restriksjoner som er nevnt over. 750 flater er trolig en øvre grense for hva som kan godkjennes innenfor Bergen kommune, ved en liberal tolkning av lovverket Den årlige verdien i tabellen er basert på hva det samme antallet leskur ville kostet Bergen kommune og Statens vegvesen å forvalte, med dagens vedlikeholdsstandard. Den reelle verdien er derfor trolig høyere enn estimert her, ettersom man får et bedre vedlikehold og høyere standard gjennom reklamefinansiering enn det som er tilfellet i dag Estimert årlig reklameomsetning for de tre scenarier tyder også på at reklameoperatørene ikke tjener uforholdsmessig mye på avtalene, da denne omsetningen skal dekke både driftog salgskostnadene deres Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

5 250 reklameflater 500 reklameflater 750 reklameflater Kun leskur leskur leskur leskur 4 toaletter og leskur 4 toalett leskur 4 toalett leskur 4 toalett leskur 4 toaletter, bysykler og leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur Total årlig verdi av ytelser 6,5 7,0 MNOK 13,0 14,0 MNOK 19,5 21 MNOK Årlig brutto reklameomsetning 6,3 10,0 MNOK 12,5 20,0 MOK 18,8 30,0 MNOK Tabell 2 - Oversikten indikerer hva de ulike partene samlet kan forvente i kompensasjon i tre scenarier med ulikt antall tillatte reklameflater, innenfor Bergen kommune. Det må presiseres at disse estimatene er basert på erfaringer fra sammenlignbare byer, og at de reelle tilbudene man får vil kunne avvike fra denne oversikten. For detaljer om estimatene, se kapittel 8. Aktuelle forretningsmodeller Alle andre norske byer med reklamefinansierte byromsmøbler benytter en forretningsmodell hvor reklameoperatør har ansvaret for investering, drift og vedlikehold, mot at de har rettighetene til alle reklameinntektene I en alternativ modell fordeles inntektene mellom eier av reklameplasseringen og reklameoperatøren, men eier må da stå for drift og vedlikehold, og man får ingen ytelser i form av toaletter, bysykler eller lignende. Denne modellen er mest brukt for rullende kollektivmateriell og større terminaler, og er forutsatt brukt for flatene behandlet i hovedrapporten Hensikten med å innføre reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr er som oftest et ønske om å heve standarden på byromsmøbler og veiutstyr gjennom investeringer i nye leskur, toaletter og bysykler med et bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens leverandører. Ettersom dette også er tilfellet her vil trolig ikke en inntektsmodell være egnet ettersom denne forutsetter samme driftsmodell som i dag Beregninger viser også at ytelsene i førstnevnte modell vil ha høyere verdi målt i sparte investering- og driftskostnader enn inntektene man får gjennom en inntektsdelingsmodell. Samtidig sikrer man at publikum opplever en nær kobling mellom reklamen og gjenytelsene Risikoen ved førstnevnte modell er også betydelig lavere, siden man i mindre grad er utsatt for potensielle svingninger i reklamemarkedet 1.3 Trafikale og estetiske avgrensninger av omfang Det finnes en rekke lover og forskrifter som regulerer hvor det er aktuelt å sette opp reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Regelverket gir tydelig utrykk for at kulturminner, historiske og bevaringsverdige bygg og områder, samt naturlandskap og friområder som parker skal holdes fri for reklame. Vegtrafikkloven regulerer omfanget langs trafikkert vei Samlet sett gir det omfattende regelverket tydelige føringer for omfanget av reklame, og er blitt brukt som grunnlag for avgrensninger i andre norske byer og fylker Planrapporten utarbeidet av Norconsult i 2004 til forrige anbudsrunde gjorde en grundig vurdering av funksjonelle, trafikale og estetiske konsekvenser både i bysentrum og omkringliggende områder basert på det nevnte regelverket I Bergen sentrum ble opplevelsesverdi og visuell sårbarhet særlig vurdert med hensyn til historiske bygg og områder og byrom med stor opplevelsesverdi og visuelle kvaliteter. Eksempelvis var Bryggen, Fisketorget, Torgalmenningen og området ved Den Nationale Scene unntatt fra reklame i forslaget til løsning Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

6 Basert på et omfattende regelverk og gjennom erfaringer fra andre anser vi det som mulig å innføre reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr og samtidig kunne holde de historiske deler av Bergen sentrum fri for reklame Våre vurderinger baserer seg på at det er mulig å tillate et tilsvarende antall reklameflater som i 2004 innenfor forminnegrensen (området med automatisk fredet bygrunn). Planrapporten fra 2004 foreslo rundt 50 reklameflater innenfor dette området. Dersom dette antallet skulle bli signifikant forskjellig vil våre estimater ikke gjelde Endelig antall reklameflate må kartlegges gjennom en revidert plan- og byggesaksprosess. Dersom det fattes et positivt vedtak vil en oppdatert planrapport og eventuell byggesaksbehandling av plasseringene kunne danne grunnlag for en ny anbudsrunde Dersom hele det historiske Bergen sentrum, innenfor forminnegrensen, skal holdes fri for reklame vil det kunne få konsekvenser for attraktiviteten av en byromsmøbelavtale innenfor Bergen kommune slik den i dag er tenkt, og det vil trolig være vanskelig å få finansiert toaletter, bysykler og informasjonssøyler 1.4 Organisering og anbudsprosess Involverte parter med eierskap til veier og byrom Ansvaret for vedlikehold av leskur ligger hos den som er veiholder. Den enkelte kommune har ansvaret for det kommunale veinettet, mens Statens vegvesen har ansvaret for fylkes- og riksveier gjennom rollen som felles veiadministrasjon Innenfor Bergen kommune er det totalt rundt 950 leskur, hvorav Bergen kommune har vedlikeholdsansvar for 98 leskur og Statens vegvesen for 844 leskur, 133 av disse på riksvei og de resterende på fylkesvei Ansvaret for byromsmøbler og vedlikehold i byrommene i Bergen sentrum, som ikke er tilknyttet veinettet, ligger hos Bergen kommune. Det omfatter eventuelle toaletter, bysykkelordninger, søppelbøtter, informasjonssøyler og lignende Organisering av arbeidet frem mot avtaleinngåelse Figuren under viser en overordnet skisse av prosessen frem mot en eventuell innføring av reklamefinansierte byromsmøbler og veitutstyr Alle aktørene med eierskap og/eller vedlikeholdsansvar nevnt over vil være naturlige parter i en avtale om reklamefinansierte byromsmøbler dersom deres plasseringer er involvert Uavhengig av hvem som leder prosjektet bør prosjektorganisasjonen få de nødvendige fullmakter til å utføre arbeidet for alle parter frem til fullført etablering. Involverte aktører kan organisere seg på flere måter, men aktiv deltakelse fra samtlige parter vil kunne bidra til å unngå flere potensielle utfordringer, gjennom blant annet Større eierskap Et mer helhetlig bilde av de ulike partenes ønsker Enklere koordinering av hvilke plasseringer som skal utredes på tvers av eierskap En revidert planrapport vil trolig også denne gang være nødvendig som underlag for tilbudsforespørsel, evaluering av tilbud og kontrahering av leverandør. I dette arbeidet vil endelig antall plasseringer egnet for reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr fremkomme Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

7 For å redusere tiden det tar fra kontrakten er signert til byromsmøblene og veiutstyret er på plass har Oslo kommune valgt å byggesaksbehandle de foreslåtte plasseringene før utlysning. Dette vil kunne redusere usikkerhet både i forhold til omfanget av reklame i bybildet og i prisingen av kontraktene Beslutningsprosesser frem mot eventuell innføring HFK, SVV og involverte kommuner har grovt sett to alternative løp for behandling av saken 1. Partene gjør et forpliktende vedtak om innføring før planarbeid og utredning starter. Deretter er det kun omfang og organisering som skal debatteres 2. Forpliktende politisk behandling gjøres ikke før etter at prosjektet har fullført planarbeidet, hvor man gjør et samlet vedtak om ja/nei og omfang Ved alternativ 1 unngår man både at mye ressurser går med til utredning og planarbeid uten at tiltaket realiseres, samt omkamper på allerede vedtatte beslutninger Alternativ 2 gir beslutningstakerne et mer detaljert beslutningsgrunnlag, men erfaring fra andre byer viser at dette ikke er kritisk, da gjeldende lover og forskrifter ivaretar trafikksikkerhet og tar høyde for vern av kulturminner og andre utsatte plasseringer gjennom byggesaksbehandling av hver enkelt plassering Dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning må HFK ta stilling til om fylket likevel ønsker å gå videre med tiltaket. Dette prosjektet har ikke gjort en juridisk vurdering av de muligheter som foreligger dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning Utforming av anbudspakker og aktuelle kontraktsparter Et felles koordinert anbud med Bergen kommune, HFK, Statens vegvesen og eventuelle tilstøtende kommuner virker å være det mest naturlige i Hordaland, og det var dette som også ble valgt i 2004 Reklameoperatørene oppnår da stordriftsfordeler, som gjør dem i stand til å gi bedre tilbud, målt i eksempelvis antall leskur Det er for få holdeplasser langs kommunale veier til alene å kunne finansiere toaletter eller andre byromsmøbler i Bergen sentrum Flere kollektivlinjer har holdeplasser på både kommunale og fylkeskommunale veier. En fellesavtale vil sikre en enhetlig visuell profil på leskurene, uavhengig av veiholder Kommuner utenfor Bergen har trolig et for lavt befolkningsgrunnlag til å finansiere en fullverdig ordning med reklamefinansierte byromsmøbler selv, men er avhengig av en etablert ordning i Bergen. En mulighet, som ble foreslått i 2004, er å la kommuner som er interessert inngå som opsjoner, som kan utløses om hovedavtalen om Bergen kommune blir realisert Anbudsutsetting av byromsmøbler og rullende kollektivmateriell Åpnes det for reklamefinansiering både av byromsmøbler og det rullende kollektivmateriellet, er det flere forhold som taler for å sette disse ut på to separate anbud Det benyttes oftest ulike kompensasjonsmodeller for de to. Samles det i ett anbud kan det bli vanskelig å vurdere verdien av de mottatte tilbudene Omfanget av kontrakten gjør det vanskeligere å skape konkurranse i anbudsprosessen Reklameoperatørene har styrker på ulike områder. Ved å skille i to anbud kan de i større grad spille på det de er best på, og man kan få et bedre tilbud samlet sett Selv om bymøblene og det rullende kollektivmateriellet settes ut på separate anbud, viser erfaringer fra Oslo at det er fordelaktig å koordinere anbudene, spesielt mht. plassering. Man kan da se den totale reklamemengden under ett, og kan unngå konkurrerende reklameflater som står for tett på hverandre Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

8 2. Historikk, bakgrunn og mandat 2.1 Historikk Reklamefinansierte byromsmøbler er i dag utbredt i de fleste større norske byer, og av byene i de 15 største kommunene i Norge er det kun Bergen som ikke har inngått avtale med enten JCDecaux eller Clear Channel om reklamefinansierte byromsmøbler. Totalt er det 28 byer eller kommuner med slike avtaler i Norge. Diskusjonen rundt reklamefinansiering av leskur og terminaler har en lang historie i Hordaland og Bergen, og har vært oppe til politisk behandling i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune tidligere. I 2003 blir det inngått et samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen Region vest og Hordaland fylkeskommune for å tilrettelegge for reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr. Det blir opprettet en prosjektorganisasjon under ledelse av Bergen kommune som fikk overført de nødvendige fullmakter til å utføre arbeidet helt frem til fullført etablering. I 2004 leverte prosjektet en rapport som skulle ligge til grunn for tilbudsforespørsel, tilbudsevaluering og kontraktsinngåelse med leverandør. Planarbeidet ble utført av Norconsult AS. Planarbeidet fra 2004 konkluderer med at det i Bergen kommune trolig er en øvre grense på standard reklameflater, og prosjektet la til grunn følgende prioriteringer for tilbudsforespørsel: (1) leskur, (2) 2-3 terminaler og (3) 2-4 offentlige toalett i Bergen sentrum. I tillegg ble det påpekt at investering i frittstående reklameflater vurderes i den grad det er ønskelig og nødvendig, i utgangspunktet i kombinasjon med offentlig informasjon/bykart. Bysykkelstasjoner, sykkelparkering, parkmøbler og søppelbøtter ble ikke vurdert som en del av planarbeidet i Konkurranse om tjenestekonsesjon ble sendt ut innenfor EØS-området Også kommunene Os, Voss og Lindås hadde formelt avklart at de ønsket å delta i en slik prosess og ble inkludert i tilbudsrunden som frittstående opsjoner. Innen tilbudsfristen var det kommet inn to tilbud, fra henholdsvis JCDecaux og Clear Channel Adshel AS. Etter flere forhandlingsrunder ble Clear Channel Adshel AS varslet om at man ønsket å gå i ytterligere forhandlinger med dem. I april 2005 forelå det et framforhandlet utkast til tjenestekonsesjonsavtale med Clear Channel Adshel AS. Avtalen var delt i tre deler; en felles del, en delavtale for Bergen kommune og en delavtale for Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. I fellesavtalens del het det at «Avtalen inngås ved signering av avtalen, med forbehold om politisk godkjenning i Bergen kommune». Forhandlingsutvalget tilrådde kontrakten og denne ble lagt fram for Bystyret for godkjenning. Tirsdag 27.oktober vedtok bystyret at Bergen kommune ikke skulle inngå kontrakt med Clear Channel Adshel AS. Etter Fylkesrådmannens vurdering kunne da heller ikke Hordaland fylkeskommune inngå en avtale om reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

9 2.2 Bakgrunn for prosjekt I fylkestinget ble det besluttet følgende (sak 69/11): Reklamefinansiert kollektivtransport Det skal i 1. kvartal 2012 etablerast eit prosjekt for å avklåra det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdera inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, Skysskort osb., samt skissera rammer for omfang, estetikk og generell organisering av tiltaket. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytta ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Deloitte leverte februar 2013 rapporten «Reklamefinansiert kollektivtransport» hvor det redegjøres for det samlede potensialet for reklameinntekter knyttet til Hordaland fylkeskommune (HFK) sitt engasjement innenfor kollektivtransporten. Rapporten skisserte også de overordnede rammer for omfang, eventuelle negative konsekvenser og generell organisering av tiltaket. Det ble også gjennomført en utredning av konsekvensene for estetikk i regi av HFK ved Bybanen Utbygging. I april 2013 leverte Deloitte en tilleggsvurdering knyttet til organiseringen av tiltaket, hvor det tydeliggjøres hva det vil kreve av Skyss å drive med salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland i egen regi. Rapportene som er blitt levert så langt har kun tatt hensyn til de flater HFK har direkte drifts- og eieransvar for, og ikke flater som HFK ikke har direkte drifts- og eierskap til, som busstopp, holdeplasser/terminaler, bysykler og byromsmøbler. Reklame på busstopp og terminaler, som HFK ikke har eierskap og driftsansvar for, skulle i utgangspunktet behandles av «Bergensprogrammet» for transport, byutvikling og miljø. Det ble imidlertid våren 2013 bestemt at også disse flatene skal utredes som en del av dette prosjektet slik det fremkommer i fylkestingssak 69/ Mandat Deloitte skal levere en rapport som skal kunne benyttes som underlag til den politiske saken som skal svare på vedtaket i fylkestinget (sak 69/11). Prosjektet har fått i oppgave å redegjøre for det samlede potensialet for reklameinntekter på busstopp og terminaler, samt skissere overordnede rammer for omfang, estetikk og generell organisering av tiltaket. Prosjektet vil i tillegg vurdere muligheten for andre reklamefinansierte byromsmøbler som informasjonssøyler, toalett og bysykler. Rapporten vil være en tilleggsvurdering til rapporten «Reklamefinansiert kollektivtransport» levert av Deloitte februar 2013 (heretter omtalt som hovedrapporten) Viktige forutsetninger og avgrensninger Prosjektet har fått i oppgave å gjøre rede for det samlede potensialet for reklameinntekter knyttet til busstopp og terminaler i Hordaland fylkeskommune. Reklameplasseringer i Bergen kommune antas å være de mest attraktive og vil derfor være hovedfokus for denne utredningen. I tillegg antas det at det vil være et potensial for noe reklame i kommunene Fjell, Askøy, Os, Meland og Lindås. Utover dette anses potensialet for å være svært begrenset. Rapporten er ikke et planarbeid hvor de spesifikke krav til utforming og plassering vil gjennomgås i detalj. Dersom fylkestinget og de aktuelle kommuner fatter et vedtak om at reklamefinansierte Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

10 byromsmøbler og veiutstyr er ønskelig, vil det være nødvendig å kartlegge plasseringer og krav til utforming i et revidert planarbeid. Mer om dette i kapittel 6, Organisering og anbudsprosess. Det kan være nyttig allerede på dette tidspunkt å påpeke at ordbruken i det politiske vedtaket («reklameinntekter») er noe misvisende for dette delprosjektet, ettersom den vanligste forretningsmodellen for reklamefinansierte byromsmøbler er at det i bytte mot reklameplasseringer gis kompensasjon i form av ytelser og kostnadsbesparelser, og ikke inntekter. Les mer om dette i del 5, Forretningsmodeller. I fylkestingsvedtak sak 69/11 heter det at «dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar.». Ved utarbeidelse av planrapporten fra 2004, «Reklamefinansiering av byromsmøbler og vegutstyr i Bergen kommune» ble det gjort et grundig arbeid for å kartlegge mulige plasseringer av reklame i Bergen sentrum. Det ble gjort en vurdering av funksjonelle og estetiske konsekvenser både i bysentrum og i de omkringliggende områdene. I Bergen Sentrum ble opplevelsesverdi og visuell sårbarhet vurdert i forhold til parker, felles offentlige rom med stor opplevelsesverdi og byrom med spesielle visuelle og historiske kvaliteter. I dette arbeidet deltok Bergen kommune med representanter fra følgende etater i tillegg til prosjektstyret: miljø- og byutvikling: byantikvaren, grønn avdeling, byggesaksavdelingen, plan og miljøetaten og samferdselsetaten (nå trafikketaten). I planapporten fra Norconsult (2004) kom man frem til at det var mulig å installere i overkant av 60 reklamefinansierte installasjoner (både leskur, toaletter og informasjonssøyler) innenfor det området som regnes som fredet bygrunn, «forminnegrensen», hvorav rundt halvparten av disse installasjonene var med reklame, mens den andre halvparten var installasjoner uten reklame. Av installasjonene med reklame hadde rundt halvparten to reklameflater, slik at det innenfor forminnegrensen var beregnet at det kunne tillates i underkant av 50 reklameflater. Denne rapporten bygger på at det i dag er mulig å tillate et tilsvarende antall reklameflater på fredet bygrunn. Nøyaktig plassering av disse vil ikke være avgjørende. Dersom antallet skulle bli signifikant forskjellig, eller dersom hele denne sonen unntas reklame, vil våre estimater ikke gjelde. Det bør også gjøres oppmerksom på at dersom hele denne sonen unntas reklame vil det være vanskelig å gjennomføre tiltaket slik det i dag er ønsket med finansiering av blant annet bysykler og informasjonssøyler innenfor nettopp denne sonen. Disse forhold vil være nødvendig å undersøke nærmere i et planarbeid. Ettersom et planarbeid er en svært kostnads- og tidkrevende prosess vil det trolig ikke være hensiktsmessig å foreta ytterligere utredning før et prinsippvedtak foreligger. Våre vurderinger av muligheten for reklamefinansierte installasjoner i Bergen sentrum bygger dermed på de vurderinger som er blitt gjort i forbindelse med planarbeidet i 2004, gjeldende regelverk og de vurderinger som er gjort i andre byer med hensyn på reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. HFK forutsetter at Bergen kommune og Statens vegvesen (SVV) gir sin tilslutning til tiltaket dersom fylket skal jobbe videre med reklamefinansiering innenfor Bergen kommune slik det i dag er tenkt. Bergen kommune må selv vurdere om den utredning som her er gjort er tilstrekkelig for endelig politisk beslutning i sin videre behandling av saken. Dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning må HFK ta stilling til om fylket ønsker å gå videre med tiltaket. Dette prosjektet har ikke gjort en juridisk vurdering av de muligheter som foreligger dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning. Informasjonssøyler, bysykler og toaletter var ikke inkludert i prosjektets opprinnelige mandat, og det vil derfor ikke gjøres rede for investeringsutgifter og kostnader knyttet til drift av disse tiltakene i egen regi i denne rapporten. Det er de siste år blitt gjort en del oppgraderinger av leskur og terminaler. Som vi vil komme tilbake til vil det være mulig å finne løsninger hvor dette tas hensyn til, enten ved eget vedlikehold eller ved at disse leskurene flyttes til andre stoppesteder dersom man ønsker en helhetlig profil på holdeplassene i ulike områder. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

11 Inntektspotensialet for salg av reklameflater på bussterminalene Bergen busstasjon, Lagunen, Åsane, Loddefjord og Knarvik, samt Bybanens holdeplasser, ble behandlet i hovedrapporten fra Deloitte (februar 2013), og vil ikke omfattes av analysene i denne rapporten. Det kan likevel påpekes at det trolig vil være lite egnet å sette de større bussterminalene det her er snakk om ut til en spesialisert reklameoperatør grunnet komplekse drifts- og ansvarsforhold. Øvrige bussterminaler uten større bygg vil lettere kunne inngå som en del av en anbudspakke for reklamefinansierte leskur uten at det medfører særlige endringer i våre estimater. Bybanens holdeplasser vil også kunne inngå som en del av denne anbudspakken, men vil trolig måtte behandles spesielt ettersom det for disse er valgt et unikt design som vil kunne medføre høyere vedlikeholdskostnader for reklameoperatør Organisering og metode Iverksettelsen av prosjektet ble vedtatt i fylkestingssak 69/11, , og fylkesrådmannen fikk fullmakt til å benytte ekstern kompetanse til utredningen. Eierskapet til prosjektet er delegert Skyss, som administrasjonsenhet for kollektivtrafikken i Hordaland. Prosjekteier er ledergruppen i Skyss, mens styringsgruppen er Samferdselsutvalget. Mandatet for prosjektet ble godkjent 5. juli, og prosjektets rapport foreligger oktober Mens tidligere rapporter kun har tatt hensyn til de flater HFK har direkte drifts- og eieransvar for, omfatter denne rapporten om reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr også flater som HFK ikke har direkte eierskap og driftsansvar for. Eierskap og drifts- og vedlikeholdsansvar for leskur og terminaler i Bergen og omegn er fordelt mellom Hordaland fylkeskommune (Samferdsel), Statens Vegvesen og Bergen kommune. En forutsetning for prosjektets mandat har vært å kunne motta oppdatert informasjon fra alle parter. Prosjektet har hentet inn informasjon og gjennomført møter med Hordaland fylkeskommune ved Samferdselsavdelinga og Bergen kommune ved Trafikketaten. Det er blitt innhentet erfaringer fra representanter fra Oslo, Trondheim og Stavanger kommune og gjennomført arbeidsmøter med reklameoperatørene Clear Channel og JCDecaux. Det er knyttet usikkerhet til det formelle eierskapet til en rekke av fylkets bussterminaler og knutepunkter, og HFK og SVV har ikke kunnet bistå med oppdatert informasjon. Vedtar man å gå videre med prosjektet, må disse forholdene avklares for å kunne fordele eventuelle inntekter og rettigheter til ytelser knyttet til disse terminalene. Disse avklaringer ligger ikke i dette prosjektets mandat. SVV har ikke, så vidt prosjektet har avdekket, en fullstendig oversikt over dagens leskur på riks- og fylkesvei, og tilstanden på disse. En slik kvalitativ oversikt vil kreve befaring av de aktuelle holdeplassene, noe som ligger utenfor dette prosjektets mandat. I denne rapporten gjøres det derfor kun kvantitative vurderinger av antallet leskur i Bergen kommune, basert på driftskontraktene mellom SVV og dets underleverandører fra 2009 og P.t. har ikke omegnskommunene blitt involvert i prosjektet. Enkeltvis vil trolig omegnskommunene ha et for lavt potensial for å kunne få reklamefinansierte byromsmøbler. Ved utlysningen av tjenestekonsesjon i 2004 hadde Os, Voss og Lindås formelt avklart at de ønsket å delta i en slik prosess, og ble inkludert i tilbudsrunden som frittstående opsjoner. Dersom Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune går videre med mulighetene for reklamefinansierte leskur vil omegnskommunene også denne gang kunne inkluderes Rapportens struktur Kapittel 3 gir en oversikt over holdeplasser og leskur langs veinettet i Hordaland, hvordan eier-, forvaltnings- og driftsansvaret er fordelt og hvilke holdeplasser som er aktuelle for reklamefinansierte leskur. Kapittel 4 gir innsikt i hva reklamefinansierte byromsmøbler er, hvilke erfaringer andre byer og kommuner har og hvordan holdningene til dette er i Bergen. Kapittel 5 beskriver de ulike forretningsmodellene som benyttes og relevante momenter for vurdering av deres egnethet for Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

12 reklamefinansiering i Bergen og omegn. Hvordan de involverte aktørene kan organisere seg videre ved et eventuelt positiv prinsippvedtak omhandles i kapittel 6. I kapittel 7 behandles trafikale og estetiske avgrensninger av omfanget av reklame mens kapittel 8 omhandler hva man i Bergen og omegn kan forvente i kompensasjon dersom det innføres reklamefinansierte byromsmøbler. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

13 3. Holdeplasser i Hordaland i dag Dette kapitlet vil gi en overordnet oversikt over holdeplasser og leskur langs veinettet i Hordaland, hvordan eier-, forvaltnings- og driftsansvaret er fordelt og hvilke holdeplasser som er mest aktuelle for reklamefinansierte leskur. Tabell 3 oppsummerer de viktigste formelle forholdene. En detaljert kartlegging av standard og egnethet for reklame på alle holdeplasser ligger ikke inne i mandatet til dette prosjektet, men vil være en naturlig del av planarbeidet etter et eventuelt prinsippvedtak. Eier/ Forvaltningsansvar Drifts- og vedlikeholdsansvar Veilengde i Hordaland Veilengde i Bergen kommune Antall leskur i Bergen kommune Antall holdeplasser i Bergen kommune Riksvei Fylkesvei Kommunal vei Totalt Staten Statens vegvesen Fylkeskommunen Statens vegvesen Kommunen Kommunen 766 km km km km 157 km 386 km 620 km km 133 stk. 711 stk. 98 stk. 942 stk stk. Tabell 3 Oppsummering av formelle forhold rundt eierskap og driftsansvar for veier, holdeplasser og leskur i Hordaland og Bergen En overordnet gjennomgang av de største endringene siden 2004 i tilknytning til holdeplass- og veistrukturen i Hordaland, viser at disse ikke har hatt betydelige konsekvenser for hverken reklameattraktiviteten, antall påstigende eller biltrafikkmønsteret ved holdeplassene langs bilvei i forhold til det som ble kartlagt i planrapporten fra Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

14 3.1 Oversikt over forvaltning og driftsansvar for holdeplasser Veinettet i Norge er inndelt i riksveier, fylkesveier og kommunale veier, med ulik ansvarsfordeling for forvaltning og vedlikehold. De med vedlikeholdsansvar for en veistrekning har også ansvaret for holdeplasser og leskur langs denne veien. Åpnes det for reklamefinansierte leskur på holdeplasser i Hordaland er det naturlig at de som i dag har drifts- og vedlikeholdsansvaret for holdeplassene som er aktuelle, eller som finansierer dette, inngår som avtaleparter. Hvordan forvaltnings- og driftsansvaret er fordelt blir beskrevet i avsnittene under, i tillegg til utbredelsen av veitypen i Bergen og Hordaland. Eier/ Forvaltningsansvar Driftsansvar Riksvei Fylkesvei Kommunal vei Bybanen Staten Statens vegvesen Fylkeskommunen Statens vegvesen Kommunen Kommunen Bybanen AS Bybanen AS Veilengde i Hordaland 766 km km km 13,5 km Veilengde i Bergen kommune 157 km 386 km 620 km 13,5 km Tabell 4 Oversikt over eier-, forvaltnings- og driftsansvar for veier i Hordaland Kommunale veier Langs kommunale veier er det den enkelte kommune som har både forvaltningsansvaret og drifts- og vedlikeholdsansvaret, herunder også vedlikehold av holdeplasser og leskur langs veiene. I Bergen ligger dette ansvaret hos Trafikketaten, som i tillegg til kommunale veier har renholdsansvaret på offentlige plasser og parker, inkludert tømming av søppel. Av total veilengde i Hordaland er 46 prosent klassifisert som kommunale veier, som er den største andelen. En viktig årsak til dette er de mange mindre veiene som går i boligfelt. Kollektivnettet trafikkerer i liten grad disse veiene, slik at antallet holdeplasser og leskur langs kommunale veier er relativt beskjedent i forhold til den totale lengden av kommunale veier Fylkesveier For fylkesveier ligger eierskapet og forvaltningsansvaret hos fylkeskommunen. Selve drifts- og vedlikeholdsansvaret ligger hos Statens vegvesen gjennom ordningen med felles veiadministrasjon for fylkes- og riksveier. Statens vegvesen fordeler kostnadene mellom riks- og fylkesveier etter forbruk. Fylkeskommunen betaler månedlig Statens vegvesen for investeringer og drift/vedlikehold av fylkesveiene. Det operative vedlikeholdet som Statens vegvesen har ansvaret for i Hordaland er satt ut til ulike operatører gjennom en rekke driftsavtaler. Det finnes ingen egen avtale for vedlikehold av holdeplasser og leskur. Dette er inkludert i større avtaler som omfatter alt vedlikehold på veinettet unntatt elektroarbeider og tunnelarbeid. Etter forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunene i Norge 60 prosent av det som før var klassifisert som riksveier. Det gjør at de fleste større veier også i Hordaland i dag er klassifisert som fylkesveier, og det er her majoriteten av holdeplasser både i Bergen og omegn, og resten av Hordaland er plassert Riksveier På veier klassifisert som riksveier er staten veimyndighet, og har finansierings- og forvaltningsansvar. Drifts- og vedlikeholdsansvaret ligger som på fylkesveiene hos Statens vegvesen i den gjeldende regionen. Siden Statens vegvesen fungerer som felles veiadministrasjon for fylkes- og riksveier i et fylke, settes det operative vedlikeholdet ut på anbud i de samme pakkene, der det ikke skilles mellom Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

15 fylkes- og riksvei. Som konsekvens av den nevnte forvaltningsreformen fra 2010 har staten i Hordaland bare ansvar for RV7, RV13, RV555, RV580, E16, E39 og E Terminaler Terminaler er her definert som holdeplasser som fungerer som større knutepunkt i kollektivtrafikken. En oversikt over terminalene som er vurdert finnes i Tabell 5 under. Terminal Vedlikehold Renhold Renhold perrong sjåførtoaletter Bergen Busstasjon HFK HFK Lagunen HFK HFK Åsane HFK HFK Loddefjord HFK HFK Knarvik HFK HFK Birkelandskrysset SVV SVV HFK Dolvik SVV SVV Sandeide SVV SVV Arna SVV SVV HFK Ågotnes HFK SVV Skogsvåg HFK SVV Tjeldstø HFK SVV Storavatnet SVV SVV Os SVV SVV Ravnanger SVV SVV Kleppestø SVV SVV Oasen SVV SVV Flatøy SVV SVV Nesttun Bybanen AS/SVV Bybanen AS/SVV Frekhaug SVV SVV Straume Tide/Sartor Tide/Sartor Tabell 5 Oversikt over kollektivterminaler i Bergen og omegn, og hvem som har vedlikeholdsansvaret for disse i dag. Hvem som har eierskap og forvaltningsansvar for disse terminalene varierer, og henger ikke nødvendigvis sammen med hvilken veitype terminalen ligger langs eller i nærheten av. I hovedsak er det HFK som har eierskap til de fleste terminaler, men mange av disse vedlikeholdes av Statens vegvesen. Det er generelt stor usikkerhet knyttet til det formelle eierskapet til flere av terminalene i tabellen. For å avgjøre en eventuell inntektsfordeling fra reklamesalg bør dette avklares i en oppdatert planrapport etter prinsippvedtak. Det bør også bemerkes at eventuelle innfartsparkeringer tilknyttet terminalene ikke automatisk har samme eier eller vedlikeholder. Detaljene rundt disse er ikke utredet i dette prosjektet. Inntektspotensialet for salg av reklameflater på de fem første terminalene i tabellen ble behandlet i hovedrapporten fra Deloitte (februar 2013), og vil ikke omfattes av analysene i denne rapporten Bybanen Selv om Bybanens linjer ikke er en del av det offentlige veinettet er det en sentral del av kollektivnettet, og kommenteres derfor også her. Hele Bybanens infrastruktur og rullende materiell forvaltes, driftes og vedlikeholdes av Bybanen AS, som er et heleid av Hordaland fylkeskommune. Dette omfatter også alt vedlikehold på Bybanens holdeplasser. Både selve Bybanen og dets holdeplasser ble behandlet i hovedrapporten fra Deloitte (februar 2013), og vil ikke inngå i de videre analysene i denne rapporten. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

16 3.2 Oversikt over holdeplasser og leskur i Hordaland I forbindelse med planrapporten levert av Norconsult AS i 2004 ble det gjort en detaljert kartlegging av de fleste holdeplasser med leskur i Bergen kommune. Den viste at det totale antallet leskur i Bergen var rundt 900. Av disse lå rundt 100 langs kommunale veier hvor Bergen kommune hadde drifts- og vedlikeholdsansvaret, mens de resterende 800 lå på fylkes- eller riksveier, med Statens vegvesen som drifts- og vedlikeholdsansvarlig. Siden 2004 er det skjedd enkelte endringer som berører holdeplasstrukturen i Hordaland, blant annet åpningen av Bybanen og forvaltningsreformen fra De viktigste av disse er beskrevet kort i avsnittet under, men totalt sett er ikke strukturen eller det totale antallet leskur betydelig endret siden Norconsult gjennomførte sin kartlegging. Veitype Drift- og vedlikehold Antall i 2004 Antall i dag Kommunale veier Bergen kommune Ca Fylkesveier Statens vegvesen 711 Ca. 800 Riksveier Statens vegvesen 133 Totalt Ca Tabell 6 Viser totalt antall leskur på kommunale veier, fylkesveier og riksveier i Bergen kommune. Antallet fra 2004 ble kartlagt av Norconsult. Antallet i dag er basert på Bergen kommunes vedlikeholdsoversikt og Statens vegvesens tre driftskontrakter for vedlikehold av veinettet 1201 ASOLA, 1202 Stor- Bergen og 1203 Nordhordland. Totalt er det registrert rundt holdeplasser i Bergen kommune. Antallet holdeplasser hvor det er satt opp leskur er betydelig lavere, ettersom flere holdeplasser arealmessig ikke kan tilrettelegges eller antallet påstigende er svært lavt. De siste oversiktene fra Trafikketaten i Bergen kommune viser at de har ansvar for 98 leskur langs kommunal vei. Statens vegvesen har ansvar for både fylkes- og riksveier og setter disse samlet ut på anbud. De tre driftskontraktene Stor-Bergen, ASOLA (Vest) og Nordhordland dekker til sammen fylkes- og riksveinettet i Bergen kommune. Da oversiktene over leskur langs disse sist ble oppdatert, henholdsvis 2. november 2009 og 11. november 2011, stod det totalt 844 leskur langs fylkes- og riksveier i Bergen kommune Oversikt over større endringer siden 2004 I de påfølgende avsnittene en noen av de større endringene siden 2004 som berører holdeplass- og veistrukturen i Hordaland beskrevet. Fra et overordnet perspektiv har ingen av disse hatt betydelige konsekvenser for hverken reklameattraktiviteten, antall påstigende eller biltrafikkmønsteret ved holdeplassene langs bilvei som ble kartlagt i planrapporten fra Bybanen Da planrapporten fra 2004 ble levert var Bybanen ikke en del av kollektivtransportnettet i Bergen. Bybanens første byggetrinn fra Bergen sentrum til Nesttun åpnet sommeren 2010, mens neste byggetrinn til Lagunen ble åpnet sommeren Selv om Bybanen i dag utgjør en betydelig andel av kollektivtransporten mot Bergen Sør, har den i liten grad påvirket antallet holdeplasser langs bilvei. Banen er plassert i egen trasé, og de gamle holdeplassene er i stor grad beholdt. Ettersom Bybanen har ført til en generell økning i antall kollektivreisende, er det kun et fåtall holdeplasser som har fått en betydelig endring i antall påstigende. Attraktiviteten for reklamering på en holdeplass avhenger i større grad av biltrafikkmønsteret enn antall påstigende. Ifølge Statens vegvesen er heller ikke biltrafikkmønsteret endret i særlig grad som følge av byggingen av Bybanen, slik at det er de samme holdeplassene i hovedsak som er attraktive for reklame i dag som i Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

17 Siden byggingen av Bybanen ikke har medført betydelige endringer hverken i antall holdeplasser langs bilvei, antall påstigende eller biltrafikkmønsteret kan vi konkludere med at Bybanen i liten grad har påvirket situasjonen for reklamefinansiering av leskur i Bergen Sør. Bybanen og dens holdeplasser er i seg selv en attraktiv plassering for annonsering, men inntektspotensialet til dette vil komme i tillegg til holdeplassene langs bilvei. Årsaken til det er økningen den har medført i det totale antallet kollektivreisende. Vi minner også om at potensialet for reklame i tilknytning til Bybanen ikke behandles i denne rapporten, da den er inkludert i hovedrapporten. Forvaltningsreformen av norske veier fra 2010 Fra 1. januar 2010 overtok fylkeskommunene i Norge rundt 60 prosent av det som tidligere var klassifisert som riksveier. Selv om fylket overtok som formell part for fylkesveiene er ordningen med felles veiadministrasjon for fylkes- og riksveier opprettholdt. Dette er det Statens vegvesen som har ansvaret for, slik at reformen ikke har medført noen endringer i hvilke veier, og dermed holdeplasser og leskur, de har drifts- og vedlikeholdsansvar for. Den største endringen er at det nå er fylkeskommunen, og ikke staten, som bevilger midler til Statens vegvesen gjennom årlige budsjett. Dette vil påvirke hvordan eventuelle inntekter og kostnadsbesparelser fordeles mellom Statens vegvesen og HFK, men ikke forholdet mellom Bergen kommune og Statens vegvesen/hfk. Opprustning av holdeplasser til universell utforming Siden 2004 er det gjort en betydelig oppgradering av holdeplassene i Bergen sentrum og langs stamlinjene for å oppgradere de iht. universell utforming. I forbindelse med dette er også leskurene på de oppgraderte holdeplassene byttet ut med nye. I tilfeller hvor de gamle leskurene fortsatt var i god stand ble disse flyttet til andre holdeplasser som da ikke hadde leskur. Dette gjelder likevel ikke et stort antall leskur, da mange av de gamle var i så dårlig stand at de ikke kunne gjenbrukes. Totalt sett har derfor opprustningen ikke hatt en betydelig innvirkning på det totale antallet leskur i Bergen kommune, men standarden på leskurene langs stamlinjer er i dag bedre enn del var i Holdeplasser aktuelle for reklamefinansierte leskur Fra de kollektivreisende sitt perspektiv er det mest ønskelig med oppgraderte leskur på de holdeplassene flest reiser fra. Det er også i hovedsak etter dette prinsippet dagens leskur er satt opp, hvor de mest trafikkerte kollektivlinjene har leskur så langt det er mulig rent praktisk. For reklameoperatørene derimot er ikke antall påstigende på holdeplassen den viktigste parameteren når de velger holdeplasser for reklameplasseringer. Det viktigste publikumet for holdeplassreklamen er passerende bilister, slik at trafikkmønster og årsdøgntrafikk er det viktigste når man vurderer attraktiviteten til en holdeplass. Lite brukte holdeplasser langs en sterkt trafikkert vei kan derfor være like eller mer attraktive for reklameplassering enn en mer brukt holdeplass på en lite trafikkert vei. En konsekvens av dette er at reklameoperatørene og de kollektivreisende ikke alltid har den samme prioriteringen på hvilke holdeplasser og leskur som bør rustes opp først. I andre byer har ikke dette vært noe større problem, men dersom det er enkelte veistrekninger eller områder hvor man ønsker en helhetlig oppgradering av alle holdeplassene, bør dette gjerne presiseres i anbudsgrunnlaget. Man unngår da at enkeltstopp langs en veistrekning ikke blir opprustet samtidig som øvrige holdeplasser fordi den ikke er aktuell for reklameplassering. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

18 4. Reklamefinansierte byromsmøbler i Norge Hva er reklamefinansierte byromsmøbler? Reklamefinansierte byromsmøbler er leskur, toalett, bysykler, informasjonssøyler, søppelbøtter og benker som finansieres ved å selge reklameflater i tilknytning til de nevnte byromsmøblene Den viktigste årsaken til å innføre en slik ordning er at reklameoperatørene leverer et betydelig bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens leverandører, uten noen kostnader for kommunene, fylkeskommunen eller Statens vegvesen Gjennom anbudsprosessen har man normalt stor valgfrihet til å velge de møbler, design og omfang man ønsker Hvilke erfaringer har man fra andre byer? Av de 15 største byene og tettstedene i Norge er det kun Bergen som ikke har inngått avtale med enten JCDecaux eller Clear Channel om reklamefinansierte byromsmøbler Totalt 28 byer og tettsteder har en slik avtale Generelt gir både administrasjonen og publikum i disse byene uttrykk for å være fornøyde med ordningene. Kort oppsummert går de samme årsakene igjen: En får nye leskur som alltid er tiltalende, med et betydelig bedre vedlikehold enn før En får dekket behovet for offentlige toaletter i sentrum, som renholdes ofte Reklameoperatørene er profesjonelle og serviceinnstilte, og samarbeidet med den lokale kommunen, fylket eller Vegvesen fungerer godt Administrasjonen mottar få negative tilbakemeldinger på reklamen i bybildet, og hvor det er gjort markedsundersøkelser viser disse positive holdninger blant publikum Hvordan er holdningene til reklamefinansiering i Bergen 9,1 23,3 21, ,6 Er du tilhenger eller motstander av reklamefinansierte busskur og offentlige toaletter i Bergen? Positiv Nøytral Negativ Vet ikke 23,2 10, ,5 61,8 Majoriteten av befolkningen i Bergen er positive til reklamefinansiering av byromsmøbler, og andelen tilhengere har økt siden 2005 (se figur, undersøkelse utført av InFact/Playground for JCDecaux i 2011) En undersøkelse TNS Gallup gjennomførte for Skyss høsten 2012, om reklame på det rullende kollektivmateriellet, viste sammenfallende resultat. Dersom reklameinntektene kommer de kollektivreisende til gode er 54 prosent positive eller svært positive Begge undersøkelsene viser at en gruppe på rundt 20 prosent ser ut til å være imot reklame på de aktuelle plasseringene. Erfaringene fra 2005 viser at disse er i stand til å mobilisere for å vise sin motstand, noe man trolig må forvente vil skje igjen dersom saken behandles på nytt Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

19 4.1 Aktuelle reklamefinansierte byromsmøbler Reklamefinansierte leskur Reklameoperatørene kjøper til dels leskur fra de store leverandørene av slike, men i flere tilfeller får de anerkjente, lokale eller internasjonale arkitekter til å tegne egne leskur spesielt tilpasset byenes arkitektur for øvrig. Generelt får man gjennom anbudsprosessen stor valgfrihet til å velge mellom både flere masseproduserte leskurmodeller og spesialdesignede leskur. Velger man spesialdesignede leskur som ikke er i masseproduksjon bør man merke seg at disse normalt har en høyere enhetskostnad, slik at man får noe færre leskur for det samme antallet reklameflater enn ved valg av en masseprodusert modell. Avhengig av trafikale restriksjoner og holdeplassens omgivelser integreres reklameflatene enten i leskurets sidevegg eller bakvegg. Ved montering i sidevegg benyttes ofte en tosidig reklamebærer, slik at stoppet får to reklameflater. Bilde 1 viser eksempler på hvordan dette er gjort i Oslo og Trondheim. Bilde 1 Til venstre: leskur i Oslo med reklame i leskurets bakvegg, kilde: JCDecaux. Til høyre: deler av leskur i Trondheim med reklame i leskurets sidevegg, kilde: Clear Channel På holdeplasser hvor reklame ikke er tillatt brukes det samme leskuret, men hvor reklamebæreren er byttet ut med en vanlig glassvegg. De siste års oppgraderinger av holdeplasser i Bergen har i hovedsak skjedd med installering av leskur av typen City90 fra Norfax. Disse er dimensjonert og tilrettelagt for innfelling av reklamemontre i sidevegg eller bakvegg, og kan dermed relativt enkelt benyttes til salg av reklameflater. Ønsker man at nye skur gjennomgående skal være av denne modellen kan dette spesifiseres i anbudspapirene. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

20 4.1.2 Reklamefinansierte toaletter Reklamefinansierte toalett leveres i flere ulike design, og kan i enkelte tilfeller også tilpasses omgivelsene det står i med ulike fasadematerialer. Bilde 2 illustrerer to løsninger som er brukt i andre norske byer. Bilde 2 Til venstre: Toalett utenfor rådhuset i Oslo, kilde: JCDecaux. Til høyre: Reklamefinansiert toalett i Tønsberg, kilde: Clear Channel De vanligste toalettmodellene har ett toalett og ett rom med to til tre pissoarer. Disse toalettene er også automatisk selvrensende, som betyr at etter hvert besøk spyles hele rommet før neste besøkende kan gå inn. Mange reklamefinansierte toaletter har ingen reklame selv, men er finansiert av reklame på leskur eller frittstående plasseringer. Det finnes også design hvor en Eurosize/Adshel-flate er integrert i en av toalettets vegger. En del av toalettene er avgiftsbelagte, med en typisk inngangsavgift på 5-10 kroner. Denne avgiften er i liten grad en finansieringskilde, men er i hovedsak brukt for å unngå at uønskede gjester okkuperer toalettet Reklamefinansierte bysykler Reklamefinansierte bysykler plasseres på sentrale og folkerike steder rundt i byen. Hver sykkelstasjon har rundt 10 stativ til sykler, og reklameoperatøren er ansvarlig for å frakte sykler etter behov fra overfylte stativ til steder hvor det er få tilgjengelige. Brukere av ordningen må ha et abonnementskort for å benytte syklene, og betaler en symbolsk sum for å få motta dette. Utover dette er bruk av syklene gratis og ubegrenset, så lenge man holder seg innenfor tidsgrensene for hvert lån på typisk et par timer. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

21 Bilde 3 Til venstre: Bysykkelstasjon i Lillestrøm, kilde: JCDecaux. Til høyre: Bysykkelstasjon i Oslo, kilde: Clear Channel I de fleste tilfeller er en Eurosize/Adshel reklamebærer montert i tilknytning til sykkelstativene. Det er også mulig å ha sykkelstativer uten reklame, men det må da kompenseres for ved å plassere reklame andre steder, som på leskur eller frittstående reklamebærere Informasjonssøyler Informasjonssøyler er frittstående montre av tilsvarende format som Eurosize/Adshel (118,5 x 175 cm), som kan benyttes til informasjonsformål. Det kan blant annet være bykart med turistinformasjon, informasjon om nærliggende historiske bygg, annonsering av kulturelle begivenheter og lignende. I tillegg til disse tilbyr også reklameoperatørene plakatsøyler for allmenn plakatering. Disse er typisk runde og noe større, og et sted hvor alle kan henge opp sine plakater for konserter, arrangement, kampanjer osv. Bilde 4 Informasjonssøyle med bykart i Stavanger sentrum. Kilde: JCDecaux I mange byer har de frittstående informasjonssøylene to sider, hvor den ene viser reklame og den andre brukes til kulturformål. Dersom man ønsker kan begge sidene være reklamefrie, men det krever at søylene finansieres gjennom reklame andre steder, eksempelvis på leskur. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

22 4.2 Vanlige reklameformater og plasseringer Det dominerende formatet brukt i tilknytning til byromsmøbler er konseptet Eurosize/Adshel. Dette er store rektangulære flater på 118,5 x 175 cm, hvor plakaten er montert inne i en bærer. Disse bærerne kan integreres i for eksempel leskur og andre byromsmøbler, eller være frittstående. Bildene på de foregående sider viser ulike måter dette er gjort på i tilknytning til byromsmøbler. Bilde 5 viser eksempel på en frittstående reklamebærer. Bilde 5 Frittstående reklamebærer i Oslo. Kilde: Clear Channel Eurosize/Adshel-bærere kan inneholde en vanlig plakat, men de kan også være mekaniske eller digitale. Dersom reklamebæreren er mekanisk betyr dette at hver bærer roterer mellom flere plakater. Vanligvis er det ca. 3 plakater per mekaniske reklamebærer, men dette kan variere noe. Formatet kan også være digitalt, og bestå av en skjerm av tilsvarende format. Dette vil bli mer vanlig fremover etter hvert som digitale skjermer blir billigere, men er foreløpig lite utbredt utenom på innendørs plasseringer og større terminaler. Eurosize/Adshel-formatene er også ofte lyssatt, for å være synlige i mørket. Man bør være oppmerksomme på de betydelig strengere restriksjonene, blant annet i vegtrafikkloven, knyttet til opplyste reklameflater. Hvorvidt en reklameflate kan være opplyst må søkes om i hvert tilfelle, og hvilke plasseringer hvor dette ikke vil være tillatt er ikke omfattet i mandatet til denne rapporten. 4.3 Reklameoperatører Selskapene som selger reklame på byromsmøbler, kollektivmateriell og andre utendørsplasseringer kalles reklameoperatører. I Norge er markedet for utendørsreklame kraftig konsolidert, og er dominert av de to store aktørene JCDecaux og Clear Channel, som sammen kontrollerer 95 prosent av utendørsmarkedet. Det er i dag ingen andre etablerte aktører med kapasitet til å betjene en kontrakt av den størrelsen byromsmøbler i Bergen og Hordaland vil utgjøre, gitt at den settes ut som én kontrakt. Aktørene i utendørsreklamemarkedet, og Clear Channel og JCDecaux spesielt, ble også beskrevet i hovedrapportens avsnitt «3.1 Markedet for utendørsreklame» og i Tilleggsvurdering av organisering fra april 2013, side Vi viser til disse for ytterligere detaljer. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

23 4.4 Utbredelse og omfang i Norge Byromsmøbler med reklame er i dag utbredt i de fleste større norske byer. Av byene i de 15 største kommunene i Norge (definert av Statistisk sentralbyrå) er det kun Bergen som ikke har inngått avtale med enten JCDecaux eller Clear Channel om reklamefinansierte byromsmøbler. Totalt er det 28 byer eller kommuner med slike avtaler i Norge. Tabell 7 oppsummerer hva avtalene i hovedsak omfatter på disse stedene. I tillegg til leskur, toalett og bysykler har flere byer også søppelbøtter, informasjonssøyler og frittstående benker inkludert i avtalene. Dette er ikke detaljert i tabellen. Kommune Innbyggere Leskur Toalett Bysykler Oslo X X X Trondheim X X X Stavanger X X X* Bærum X Kristiansand X Fredrikstad X Tromsø X X Sandnes X X X Drammen X X X Sarpsborg X X Skien X X Skedsmo X X Bodø X Ålesund X Karmøy X Tønsberg X X Haugesund X X Porsgrunn X X Moss X X Halden X Oppegård X Lier X Sola X X Klepp X Time X Egersund X Gjesdal X Randaberg X Tabell 7 Oversikt over kommuner i Norge med reklamefinansierte byromsmøbler, sortert etter innbyggertall. *En reklamefinansiert bysykkelordning skal etter planen etableres i Stavanger i løpet av Hvem som er oppdragsgiver i disse avtalene varierer fra sted til sted, og avhenger gjerne av hvem som har drifts- og vedlikeholdsansvaret. Enkelte steder er avtalene inngått i et fellesskap mellom de lokale kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen, men flere steder er det også separate avtaler for eksempelvis kommunale veier og fylkesveier. For ytterligere detaljer om hvordan avtalene er inngått i de største byene, se avsnitt 4.5. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

24 I tillegg til byromsmøbelavtalene i de største byene selger reklameoperatørene utendørsreklame inne på kjøpesentre, flyplasser og lignende steder over hele landet. Totalt finner man reklame av formatet Eurosize/Adshel i 87 norske kommuner 1, deriblant flere steder i Bergen. 4.5 Erfaringer og publikumsreaksjoner fra andre byer Generelt gir både administrasjonen og publikum i norske byer med reklamefinansierte byromsmøbler uttrykk for å være fornøyde med ordningene. Kort oppsummert går de samme årsakene igjen: En får nye leskur som alltid er rene og ryddige, med et betydelig bedre vedlikehold enn før En får dekket behovet for offentlige toaletter i sentrum, som renholdes ofte Reklameoperatørene er profesjonelle og serviceinnstilte, og samarbeidet med den lokale kommunen, fylket eller Vegvesen fungerer godt Administrasjonen mottar få negative tilbakemeldinger på reklamen i bybildet, og hvor det er gjort markedsundersøkelser viser disse positiv score Under følger noen utdypninger av erfaringene de største byene i Norge har gjort seg. I tillegg viser vi til hovedrapportens kapittel 7.1, hvor administrasjonsselskapene for kollektivtransporten i andre byer også uttalte seg positivt om samarbeidet med reklameoperatørene. Trondheim Trondheim var blant de første stedene med reklamefinansierte leskur, toaletter og bysykler i Norge da de inngikk avtale med Clear Channel i Avtalen er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og fylkeskommunen, og omfatter leskur på kommune-, fylkes- og riksveier, offentlige toalett og bysykler. Trondheim har i dag rundt 470 leskur, 6 toaletter og 20 bysykkelstativ, i tillegg til en del plakatsøyler for turistinformasjon og allmenn plakatering. Administrasjonen i Trondheim kommune er fornøyd med ordningen, markedsundersøkelser kommunen har gjennomført om tiltaket har gitt positiv score, og de får få negative tilbakemeldinger på reklamen i bybildet. Stavanger/Rogaland Stavanger kommune inngikk, i samarbeid med Sandnes og Sola, en avtale med JCDecaux om reklamefinansierte byromsmøbler i I tillegg har Statens vegvesen en avtale med JCDecaux om reklamefinansierte leskur på fylkes- og riksveier i hele Rogaland. I Stavanger kommune har de i dag 122 leskur, 4 toalett og 15 reklamesøyler med en kommunal side brukt til kulturformål. I Statens vegvesen sin avtale lå det opprinnelig inne 700 leskur, men det er siden kommet til flere. I tillegg til dagens reklamefinansierte byromsmøbler er også Stavanger kommune i gang med en anbudsprosess for innføring av reklamefinansierte bysykler. Etter planen skal dette være på plass i løpet av Ifølge administrasjonen i Stavanger kommune og Statens vegvesen Rogaland oppfattes tilbudet positivt. Leskurene er til en hver tid rene, frie for tagging og graffiti og vaskes ofte. De har mottatt få klager på reklamen, og oppfatter det ikke som et problem. Oslo Oslo kommune inngikk avtale om reklamefinansierte leskur, toaletter og bysykler i De er for tiden i gang med forberedelsene til en ny anbudsrunde for disse avtalene, som i utgangspunktet 1 Kommunal rapport Nr. 14, 3. mai 2012, «Reklame i det offentlige rom» Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

25 utløper i I Oslo har også Sporveien, gjennom datterselskapet Sporveis-Annonsene, en egen avtale som gjelder trikkeholdeplasser på adskilt trasé, samt t-banen og dens stasjoner. Administrasjonen i Oslo kommune oppfatter at de fleste virker å være fornøyde med løsningene, og det er bred politisk vilje til å beholde ordningen. I det nye anbudet de forbereder ønsker de også å utvide avtalen til å gjelde betydelig flere leskur enn de rundt 350 de har i dag, samt flere toaletter. I Oslo er det inngått separate avtaler for leskur og bysykler. Disse ble forrige gang satt ut på anbud ukoordinert, noe som førte til at man enkelte steder har reklameflater på bysykkelstativ og leskur tett opp i hverandre. Dette er sett på som uheldig både estetisk og økonomisk, da de to reklameflatene konkurrerer om den samme oppmerksomheten. Basert på dette vil Oslo kommune ved neste anbud koordinere de to avtalene slik at dette unngås, selv om det fortsatt vil inngås to separate avtaler. 4.6 Holdningen til utendørsreklame i Bergen I 2011 gjennomførte Playground og InFact på bestilling fra JCDecaux en befolkningsundersøkelse av holdningen til reklamefinansierte byromsmøbler i Bergen 2. Bakgrunnen for undersøkelsen var å finne ut hvorvidt bildet som ble tegnet i media rundt 2005 om massiv motstand mot ordningen stemte. Undersøkelsens hovedfunn var at 62 prosent av Bergens befolkning i 2011 var positive til reklamefinansierte byromsmøbler, mens rundt 23 prosent var negative. Den viste også at det ikke var flere av de spurte som var negative da saken var oppe i bystyret i 2005, men at mange av de som i 2005 var nøytrale eller ikke visste var blitt positive. 9,1 23,3 21, ,6 Er du tilhenger eller motstander av reklamefinansierte busskur og offentlige toaletter i Bergen? Positiv Nøytral Negativ Vet ikke 23,2 10, ,5 61,8 Figur 2 Viser ett av funnene fra undersøkelsen Playground og InFact gjorde for JCDecaux i Respondentene ble spurt om de var tilhenger eller motstander av avtalen Bergen kommune sa nei til i 2005, og om de ville være tilhenger eller motstander om det samme spørsmålet kom opp igjen i Disse resultatene sammenfaller med funnene fra undersøkelsen TNS Gallup utførte for Skyss høsten Her var fokus på det rullende kollektivmateriellet til Skyss, men holdningene til dette er trolig nært beslektet med leskur og offentlige toaletter. Undersøkelsen viste at dersom reklameinntektene kommer de kollektivreisende til gode er 54 prosent av de spurte ganske eller svært positive. 26 prosent er nøytrale og 21 prosent er ganske eller svært negative. 2 Playground, 1. desember 2011, «Befolkningsundersøkelse, Bergen» 3 TNS Gallup, november 2012, «Reklame på egne flater, test av aksept i befolkningen» Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

26 Figur 3 Viser ett av funnene fra undersøkelsen TNS Gallup utførte for Skyss høsten prosent av de spurte blir mer positive til reklame om det kommer de kollektivreisende til gode. Basert på disse to befolkningsundersøkelsene har man grunnlag for å si at flertallet av innbyggerne i Bergen synes å være positive til reklame på byromsmøbler eller kollektivmateriell, så lenge det kommer dem til gode gjennom bedre vedlikeholdte leskur, offentlige toaletter eller et bedre kollektivtilbud. Det ser ut til at gruppen som er imot reklame, rundt prosent, holder seg relativt stabil. Erfaringene fra 2005 viser at disse er i stand til å mobilisere for å vise sin motstand, noe man trolig må forvente vil skje igjen dersom saken behandles på nytt. 4.7 Drift og vedlikehold Vedlikeholdsprogrammet til reklameoperatørene er ofte betydelig mer omfattende enn det kontraktørene på anbud fra kommunale, fylkeskommunale og statlige veiholdere opererer med. Typisk innebærer det ukentlig vask og bortimot daglig ettersyn av leskur, daglig vask av toaletter med ettersyn flere ganger daglig, og utbedring av hærverk og feil innen 1-2 døgn. Den høyere standarden på byromsmøblene som følge av bedre vedlikehold er også en av hovedårsakene til at mange byer har gått inn for reklamefinansiering av disse. De påfølgende avsnittene beskriver omfanget av vedlikeholdskontrakter andre steder i Norge for byromsmøblene som er aktuelle i denne rapporten Vedlikehold av leskur Reklameoperatørene vedlikeholder vanligvis de leskurene de selv har installert, men det kan forhandles om vedlikehold også av eksisterende leskur om dette er ønskelig. Det som ligger inne i vedlikeholdsavtalene i andre større norske byer er normalt Ukentlig vask av selve leskuret Tømming av søppelkasser Kosting, fjerning av søppel og eventuell snøfjerning i en radius på 2-3 meter fra leskuret Ettersyn av leskurene flere ganger i uken, enten ved opphenging av reklame eller at vedlikeholdspersonell passerer på vei til andre oppdrag Utbedring og utretting av skader og feil (tagging, knust glass, osv.) innen 24 eller 48 timer fra skaden er meldt inn Det meste av dette tar driftsorganisasjonen til reklameoperatørene seg av selv, men der det er mer effektivt setter de også enkelte oppgaver, som søppeltømming, ut til underleverandører. Om ønskelig kan også et mer omfattende vedlikehold forhandles frem, for eksempel alt vedlikehold langs hele Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

27 holdeplassens lengde. Siden det blir dyrere for reklameoperatøren vil det i så fall gå på bekostning av at en får noe færre leskur eller må tillate noen flere reklameflater for å finansiere det Vedlikehold av offentlige toalett Ønsker man offentlige toalett som en del av kompensasjonspakken vil reklameoperatøren normalt ta alle kostnader for å bygge, installere og vedlikeholdet toalettene. Vedlikeholdet omfatter typisk Automatisert vask av hele toalettet etter hvert besøk Daglig manuell vask Ettersyn av toalettet flere ganger daglig, med etterfylling av toalettartikler ved behov Utbedring og utretting av skader og feil (tagging, knust glass, osv.) innen 24 eller 48 timer fra skaden er meldt inn Vedlikehold av bysykler I byer med reklamefinansierte bysykler står reklameoperatøren normalt for hele driften av ordningen. Det innebærer alt fra installasjon av stasjoner, reparasjon av ødelagte sykler og vasking av sykler og stativ til transport av sykler fra fulle til tomme stasjoner. De kommunale aktørene har altså ingen kostnader eller personell involvert i driften. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

28 5. Forretningsmodeller Forretningsmodellene som benyttes ved reklamefinansiering av byromsmøbler skiller seg noe fra modellene som benyttes ved reklamefinansiering av rullende kollektivmateriell og terminaler. De aktuelle modellene og relevante momenter for valg av modell i Bergen og Hordaland er beskrevet i dette kapitlet, og oppsummert i Tabell 8. Modell 1 Tjenesteytelser Reklameoperatøren overtar ansvaret for og kostnadene med å sette opp, drifte og vedlikeholde bymøblene som inngår i avtalen. Erfaringer fra andre viser en betydelig økt vedlikeholdsstandard Erfaringer fra andre viser en betydelig økt vedlikeholdsstandard ved innføring av slike ordninger Reklameoperatøren gis rettigheter til alle reklameinntektene. Veiholder får ingen utbetalinger Avtalen kan omfatte de bymøblene man ønsker, som toalett, leskur, bysykler, infosøyler, m.m., som kan reklamefinansieres uten kostnader for kommunen/veieier Siden ytelsene fra reklameoperatøren avtalefestes ved kontraktinngåelse er man ikke direkte eksponert for svingninger i reklamemarkedet Reklamen oppføres i tilknytning til bymøblene, slik at publikum opplever en nær kobling mellom reklamen og gjenytelsene Alle byer i Norge med reklamefinansierte byromsmøbler bruker varianter av denne modellen i dag Vedlikeholdsansvar Vedlikeholdsstandard Fordeling av reklameinntekter Toalett, bysykler, m.m. Inntektsrisiko Sammenheng mellom reklame og gjenytelser til publikum Bruk av forretningsmodellen andre steder Modell 2 Inntektsdeling De respektive kommuner og Statens vegvesen må som i dag stå for vedlikehold. Kostnadene kan øke, grunnet krav til standard fra reklameoperatørene Dagens vedlikeholdsstandard vil trolig fortsatt være gjeldende Reklameinntektene fordeles mellom reklameoperatør og de som eier plasseringen Ønsker man nye byromsmøbler eller tilbud må kommunene, HFK eller Statens vegvesen finansiere dette selv uavhengig av reklamesalget Inntektene til alle involverte parter er direkte utsatt for svingningene i reklamemarkedet fra år til år. Inntektene vil derfor variere Kommunene, HFK og Statens vegvesen er selv ansvarlige for at inntektene fra salget kommer publikum til gode Denne modellen er vanligere for reklamefinansiering av rullende kollektivmateriell og store kollektivterminaler Egnet, dersom hensikten er å oppnå et bedre og større tilbud av byromsmøbler, med høyere vedlikeholdsstandard enn i dag Egnethet Uegnet, dersom hensikten er et bedre og større byromsmøbeltilbud. Dersom man ønsker inntekter er det mulig, men verdien av ytelsene i modell 1 vil trolig overstige inntektene fra denne modellen, se kapittel 8 Tabell 8 Oppsummering av viktige forhold knyttet til valg av forretningsmodell for salg av reklame i tilknytning til byromsmøbler Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

29 5.1 Aktuelle forretningsmodeller Modell 1: Tjenesteytelser fra reklameoperatør Varianter av denne forretningsmodellen er den eneste som er i bruk i gatemøbelavtaler i Norge i dag. Den gir reklameoperatøren rettighet til å selge et gitt antall reklameflater i tilknytning til leskur eller andre sentrumsplasseringer, mot at de er ansvarlig for alle investeringer, drift og vedlikehold av et avtalt antall gatemøbler. Veiholder mottar ingen andel av inntektene fra reklamesalget, men slipper investeringer i gatemøbler og årlige driftskostnader til drift og vedlikehold av disse. Hvilke typer investeringer og hvor omfattende vedlikeholdet er varierer fra avtale til avtale. Noen omfatter utelukkende leskur på holdeplasser, mens andre også inkluderer gatemøbler som offentlige toalett og bysykler. Spesielt toalett er dyre å drifte og vedlikeholde, slik at hvert toalett typisk krever like mange reklameflater i salg som leskur. Mer detaljer om omfanget av vedlikeholdet finnes under 4.7 Drift og vedlikehold Modell 2: Inntektsdeling med reklameoperatør Et alternativ er en modell hvor veiholder står for alle investeringer, drift og vedlikehold av holdeplasser og leskur, men lar en reklameoperatør selge reklameflater mot en andel av inntektene fra salget. Skal en slik modell benyttes må veiholder legge til rette for reklamesalg gjennom å installere reklamemontre på holdeplassene. Reklameoperatøren vil stå for både salget av annonser og distribusjon og montering av disse, men har ikke ansvar for vedlikeholdet av holdeplassen og heller ikke investeringer i nye leskur. Denne forretningsmodellen er vanlig for reklamesalg på rullende kollektivmateriell, og er forutsatt brukt i hovedrapporten fra februar 2013 som utreder potensialet for reklamesalg på Skyss sine flater i kollektivtrafikken. Også på større terminalbygg, spesielt hvor det er andre aktører til stede (eksempelvis kiosker, informasjonsskranker, etc.), er det en aktuell modell. I den nevnte hovedrapporten er de fem terminalene hvor HFK har direkte eierskap og driftsansvar sett på som aktuelle for en slik modell. For fastmonterte utendørs gatemøbler er den ikke i bruk i Norge i dag, men blant annet Stockholm, har benyttet seg av en slik modell. Det er flere årsaker til at noen byer har valgt en slik løsning. En årsak er at det nettopp er blitt gjort betydelige opprustninger av holdeplassene. Dermed kan det å motta en prosentandel av inntektene være den mest gunstige kompensasjonsmodellen. Byer med likviditets- og finansieringsproblemer kan også foretrekke å motta penger heller enn tjenester. For reklameoperatørene er ofte ikke denne modellen å foretrekke, grunnet hensynet til reklameplasseringenes attraktivitet. For at en holdeplass skal være attraktiv for en annonsør må den, i tillegg til å være sett av mange, være ryddig, ren og tiltalende. For å sikre dette har reklameoperatørene et omfattende vedlikeholdsprogram, med tilnærmet daglig ettersyn. Hovedårsaken til at man ønsker reklamefinansiering av byromsmøbler og leskur er oftest at man ønsker en høyere standard både på selve fasilitetene og vedlikeholdet av disse. Veiholder har vanligvis et mindre omfattende vedlikeholdsprogram, som normalt er utilstrekkelig for reklameoperatørens behov. Valget mellom intern organisering og outsourcing av salg av reklameflater på de flater som Hordaland fylkeskommune har drifts- eller eieransvar for ble grundig utredet i rapporten «Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland» levert av Deloitte, april Den konkluderte med at det totale inntektspotensialet fra reklamesalg trolig er høyere ved outsourcing, samtidig som Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

30 reklameoperatørene har lang erfaring med å bygge opp salgs- og driftsorganisasjoner av denne typen. Intern organisering vil kreve betydelige ressurser og ledelseskapasitet, og innebære en større økonomisk risiko. Til sammen gjør dette at de profesjonelle reklameoperatørene trolig vil kunne drive både salg, drift og vedlikehold mer effektivt enn hva offentlige aktører uten noe erfaring fra markedet vil kunne gjøre. Disse momentene vil også gjelde dersom veiholder, enten det er Bergen kommune, SVV eller Hordaland fylkeskommune, skal drive salg av reklameflater i tilknytning til eksisterende byromsmøbler og leskur Hybridmodeller, tilbakekjøpsmodeller og del-finansiering Mellom de to ytterpunktene med utelukkende økonomisk kompensasjon eller tjenesteyting fra reklameoperatørene ligger det flere hybridmodeller, som kan inneholde både investeringer, drift og vedlikehold og økonomisk kompensasjon. Dette vil uansett bare være varianter av de to ovennevnte forretningsmodellene, hvor det vil være et bytteforhold mellom andelen av inntektene og omfanget av tjenester dekket av reklameoperatøren. En variant som er benyttet i Europa i enkelte tilfeller er at reklameoperatøren kjøper nylig installerte leskur fra veiholder for en kontantbetaling, og deretter drifter og vedlikeholder holdeplassene. Dette har vært aktuelt i byer og steder hvor de har betydelige likviditetsproblemer, og dermed selger leskur for å bedre denne. Motstykket til den ovennevnte modellen er en avtale hvor veiholder er med og finansierer leskurene og toalettene, mens reklameoperatøren står for all drift og vedlikehold etter installasjon. Det offentlige har normalt enklere og billigere tilgang til lånefinansiering enn en privat aktør. Siden byromsmøblene da blir billigere å finansiere kan veiholder få mer igjen i form av mer omfattende vedlikehold enn om reklameoperatøren står for hele investeringen. Dersom reklameoperatøren eier leskurene og toalettene kan det oppstå usikkerhet rundt hva som vil skje med de når avtaler løper ut. En klausul som kan legges inn for å unngå dette er at kommunen eller fylkeskommunen overtar bymøblene ved kontraktsperiodens utgang dersom ikke avtalen fornyes. Dette kan enten skje ved at kommunen/fylkeskommunen kjøper leskurene for en avtalt pris, eller at de overtar dem gratis. 5.2 Forhold i Hordaland som kan påvirke valg av forretningsmodell Nylige oppgraderinger av holdeplasser i Bergen De siste årene er det gjort betydelige oppgraderinger av holdeplassene i Bergen sentrum og langs stamlinjene Skyss administrerer. Mye av arbeidet er gjort for å legge til rette for universell utforming og sanntidsinformasjonssystemet, men på samme tid er nye leskur kjøpt inn og installert. Leskurparken spesielt i Bergen er derfor betydelig oppgradert siden sist anbudsrunde i 2004, slik at behovet for nye leskur her fremstår som mindre presserende. Ønsker man ikke å bytte ut de nyere leskurene kan reklameoperatørene overta drift og vedlikehold på disse. Man kan da forvente å få et høyere antall reklamefrie leskur, eventuelt toaletter eller bysykler, siden reklameoperatørene slipper å gjøre så store investeringer i nye leskur. En mulighet er også at reklameoperatøren bytter ut leskurene i sentrum, og flytter de overflødige ut i områdene utenfor sentrum hvor man ennå ikke har oppgradert holdeplassene. Leskurene som er benyttet i de siste oppgraderingene, av typen City 90, er ifølge bransjeaktørene relativt enkle å flytte, ettersom de kan transporteres på betongfundamentet de leveres på. Man får da både nye og enhetlige leskur i sentrum, samtidig som holdeplasser utenfor sentrum, med leskur i dårlig stand eller uten leskur, også får glede av oppgraderingen. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

31 5.2.2 Ønske om å øremerke reklamefinansieringen I hovedrapporten fra februar 2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i Bergen, hvor det blant annet kom frem at 47 prosent av de spurte blir mer positive til reklame dersom inntektene kommer de kollektivreisende til gode. Undersøkelsen fokuserte på rullende kollektivmateriell, men vi kan anta at det samme vil gjelde for reklame på holdeplasser. Velger man en forretningsmodell utelukkende basert på tjenesteyting vil midlene fra reklamesalget automatisk bli øremerket nye/oppgraderte holdeplassmøbler, offentlige toaletter, bysykler og/eller informasjonssøyler, og vedlikehold av disse. Velger man i stedet å motta en andel av inntektene som kompensasjon finnes det en risiko for at midlene blir allokert til andre poster på budsjettet. Dermed vil de ikke komme de kollektivreisende og publikum for øvrig til gode like direkte Ønske om offentlige toalett, bysykler og informasjonssøyler Det har gjennom flere uttalelser i media blitt ytret et politisk ønske om både flere offentlige toalett i Bergen sentrum, en bysykkelordning lik det man har i Oslo, Trondheim og Drammen, samt informasjonssøyler i sentrum til kultur- eller turistinformasjon. Dette er alle tjenester reklameoperatørene tilbyr i andre norske byer, enten som deler av en avtale om reklame på leskur eller som egne avtaler. Om ønskelig kan derfor ett eller flere av disse tiltakene inngå som en del av kompensasjonspakken i en avtale for reklamefinansierte byromsmøbler. Det bør bemerkes at både offentlige toaletter og bysykler er betydelig dyrere å drifte enn leskur på holdeplasser. Slike tilbud vil i så fall gå på bekostning av antallet leskur, eller det må tillates flere reklameflater for å finansiere dem Likviditet og finansieringsevne Som nevnt i 5.1, Aktuelle forretningsmodeller, er veiholders likviditet ofte medvirkende i valg av forretningsmodell. De offentlige involverte aktørene her (Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Bergen kommune) har ingen finansieringsproblemer lik det man ser hos enkelte i Europa. Generelt er det både lettere og billigere for det offentlige i Norge å skaffe finansiering enn for private selskaper og aktører. Dette medfører for det første at de offentlige involverte aktørene ikke har behov for å selge installerte leskur for å bedre likviditeten. For det andre gjør den lavere kapitalkostnaden det totalt sett billigere for det offentlige å finansiere investeringer i leskur, toaletter og lignende enn for reklameoperatørselskapene. Samtidig har reklameoperatørene internasjonal erfaring innen innkjøp og installasjon av gatemøbler. En måte å ta høyde for disse forholdene på kan være å la veiholder finansiere investeringene, men la reklameoperatørene være ansvarlig for innkjøp, installasjon og videre vedlikehold. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

32 6. Organisering og anbudsprosess Dette kapitlet beskriver hvordan de involverte aktørene kan organisere seg fra innledende utredning til innføring av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Det skisseres også alternative beslutningsprosesser for vedtak hos involverte aktører og mulige inndelinger i anbudspakker. Det er mange alternativer knyttet til hvert steg i prosessen, og de alternativer som her presenteres er ikke uttømmende. Alternativene er valgt ut med bakgrunn i erfaringer fra andre og forrige behandling av reklamefinansiering i Hordaland. Overordnet skisse over prosessen frem mot innføring Alt. 1 Innledende forpliktende vedtak Beslutningsprosesser Alt. 2 Samlet vedtak om ja/nei og omfang Partene gjør et forpliktende vedtak om innføring før planarbeid og utredning starter. Deretter er det kun omfang og organisering som skal debatteres Forpliktende politisk behandling gjøres ikke før etter at prosjektet har fullført planarbeidet, hvor man gjør et samlet vedtak om ja/nei og omfang Alt. 1 unngår at mye ressurser går med til utredning og planarbeid uten at tiltaket blir realisert Alt. 1 unngår omkamp på allerede vedtatte beslutninger Alt. 2 setter større krav til aktiv involvering fra alle parter som vil inngå i en eventuell avtale Tabellen over illustrerer alternativer for beslutningsprosesser for de parter som kan inngå i en eventuell avtale om reklamefinansierte byromsmøbler. HFK forutsetter at Bergen kommune og Statens vegvesen gir sin tilslutning til tiltaket dersom fylket skal jobbe videre med reklamefinansiering innenfor kommunen slik det i dag er tenkt. Dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning må HFK ta stilling til om fylket ønsker å gå videre med tiltaket. Organisering av utrednings- og anbudsprosessen Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 HFK eier og kjører prosjektet alene frem til planarbeidet er gjennomført og godkjent. Eventuelle andre parter kommer inn etter dette HFK eier prosjektet, men Bergen kommune og eventuelt andre kommuner deltar aktivt i hele den videre utrednings- og anbudsprosessen Samme som alternativ 2, men Bergen kommune overtar eierskapet til prosjektet i den videre utrednings- og anbudsprosessen Alt. 1 kan resultere i manglende eierskap i involverte kommuner, og gjøre det vanskeligere få et helhetlig bilde hvor de ulike aktørenes hensyn blir ivaretatt Alt. 2 og 3 gjør det lettere å koordinere ønsker og klarere hvilke plasseringer som skal utredes på tvers av eierskap. Byromsmøbler og bysykler kan få en større plass enn ved Alt. 1 Inndeling av anbudspakker Det vanligste er å skille reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr og salg av reklameflater på rullende kollektivmateriell i forskjellige anbud. Dette er grunnet store forskjeller i blant annet drifts- og eierforhold og forretnings- og kompensasjonsmodell. På Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

33 bakgrunn av dette vil organisering og anbudsprosess beskrevet i dette kapitlet kun fokusere på reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr Basert på erfaringer både fra Bergen og resten av Norge synes en felles anbudspakke for bymøbler og veiutstyr med plasseringene til HFK, Statens vegvesen og Bergen kommune å være den mest hensiktsmessige løsningen. En slik pakke vil ha en kommersiell interessant størrelse, gi reklameoperatørene mulighet for stordriftsfordeler og realisere byromsmøbler som informasjonssøyler og toaletter uten et stort antall frittstående reklameplasseringer i Bergen sentrum 6.1 Overordnet prosess fra utredning til innføring av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr Figuren over viser hvordan fremdriften fra vedtak gjort i fylkestingssak 69/11 i 2011 frem mot etablering av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr kan se ut. Basert på hvilke deler av kollektivtransporten, og byrommet for øvrig, som skal inkluderes, finnes det en rekke alternative måter å organisere arbeidet. Prosessen vil trolig likevel, uavhengig av aktører og beslutningstidspunkt, måtte inneholde disse overordnede aktivitetene. Figuren illustrerer prosessen knyttet til reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr, og ikke hele kollektivtransporten inkludert rullende kollektivmateriell. I neste avsnitt beskriver vi relasjonen mellom førstnevnte og salg av reklame på rullende kollektivmateriell og terminaler som HFK har eierskap til (som omtalt i hovedrapporten, Deloitte (2013)). Figur 4 Overordnet skisse over prosess frem mot etablering av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr HFK bør på et tidlig tidspunkt ta stilling til hvordan fylket ønsker å organisere prosessen både i forhold til hvilke kommuner og aktører som skal delta, når de ulike beslutninger må fattes og hvem som kan fatte disse beslutninger frem mot arbeidet med anbudsgjennomføring og innføring. Dette kapitlet beskriver hvordan de involverte aktørene kan organisere seg fra innledende utredning til innføring av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Det skisseres også alternative beslutningsprosesser for vedtak hos involverte aktører og mulige inndelinger i anbudspakker. Valg av forretningsmodell vil også være avgjørende for den videre prosessen. Dette er behandlet i kapittel 5. Estimatene i denne rapporten bygger på utfallet av planrapporten fra 2004 (Norconsult). Dersom en på nytt skal utlyse en konkurranse om reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr, vil en av prosjektgruppens viktigste oppgaver være å levere en revidert planrapport med oversikt over antall egnede reklameplasseringer. Denne benyttes videre som grunnlag for utarbeidelse av tilbudsforespørsel, evaluering av tilbud og valg av leverandør. Planarbeidet vil kreve en omfattende gjennomgang av dagens busstopp og leskur, og tilstanden på disse. Prosjektgruppen vil ha tilgang til Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

34 planrapport, tilbudsdokumenter og forslag til avtale fra forrige prosess, slik at dette arbeidet bør være enklere å gjennomføre enn sist. Oslo kommune holder i skrivende stund på å forberede en ny anbudsprosess for byromsmøbler og veiutstyr i kommunen. Erfaringer fra tidligere har gjort at kommunen har besluttet å byggesaksbehandle mulige plasseringer i forbindelse med planarbeidet. Dette betyr at alle plasseringer som indikeres i konkurransegrunnlaget er sikre plasseringer. Det vil redusere tiden det tar fra kontraktsinngåelse til reklameoperatør kan starte bygging av installasjonene, ettersom erfaringer viser at byggesaksgangen kan ta vel ett år for denne type tiltak. Ettersom det er mange av de samme avdelingene som står for planarbeidet som også står for byggesaksbehandlingen, er det trolig effektivt å gjøre det på denne måten. En vil også kunne redusere en del usikkerhet i konkurransegrunnlaget som operatørene dermed ikke trenger å prise inn i sitt tilbud. 6.2 Anbud og avtaler for byromsmøbler og salg av reklameflater på det rullende kollektivmateriellet og terminaler Åpnes det både for salg av reklameflater på busser, bybane, bybanestopp, hurtigbåter og terminaler 4, og reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr kan dette potensielt settes ut i ett samlet anbud. Det er i midlertid flere momenter som gjør det uheldig å utlyse disse samlet. Dette er illustrert i tabellen under: Tabell 9 Oversikt over forskjellene mellom reklamesalg i tilknytning til byromsmøbler og rullende kollektivmateriell, og konsekvensene ved å samle de to i ett anbud. Det vanligste er å skille reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr og salg av reklameflater på rullende kollektivmateriell i forskjellige kontrakter. Dette er basert på at det her er snakk om forskjellige drifts- og eierforhold, samt at forretningsmodellen og organisering av drift er vidt forskjellig, som beskrevet i tabellen over. For enkelthetsskyld vil vi i fortsettelsen forutsette at dette også velges av HFK, og våre videre betraktninger omkring prosess vil omhandle reklamefinansiering av 4 Behandlet i rapport «Reklamefinansiert kollektivtransport», Deloitte (2013) Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

35 byromsmøbler og veiutstyr. For mer informasjon om reklamesalg på rullende kollektivmateriell og de flater HFK har eier- og driftsansvar for henviser vi til hovedrapporten (Deloitte, 2013) Forskjeller som har betydning for valg Det benyttes oftest ulike kompensasjonsmodeller for de to formene for reklamefinansiering som vi her snakker om. Byromsmøbelavtaler er stort sett utelukkende tjenestebaserte, mens rettighetshavere av flater på rullende kollektivmateriell normalt mottar en andel av nettoinntektene. Samles alt i ett anbud kan det bli vanskelig å vurdere verdien av de mottatte tilbudene En avtale som inkluderer både byromsmøbler og rullende kollektivmateriell i Hordaland vil bli relativt stor. Man risikerer da at kun én eller ingen av aktørene har kapasitet til å levere tilbud, noe som svekker konkurransen om avtalen. En vil også kunne risikere å få en lavere samlet kompensasjon enn dersom pakkene ble utlyst hver for seg Selv om reklameflater på byromsmøbler og kollektivmateriell begge ligger i utendørsreklamemarkedet selges de vanligvis i ulike pakker. Også driftsorganisasjonene som betjener de to er noe forskjellige, slik at reklameoperatørene ikke nødvendigvis er like dyktige og effektive på alt. Ved å skille disse i to anbud kan reklameoperatørene i større grad spille på det de er best på, og man kan få et bedre tilbud samlet sett Skyss er administrasjonsenhet for kollektivtransporten i Hordaland fylkeskommune og vil kunne stå som avtalepart med en eventuell reklameoperatør for salg av reklame på det rullende kollektivmateriellet, større terminaler m.m. For reklamefinansierte byromsmøbler og leskur vil det være flere parter som må inngå i avtalen, eksempelvis Statens vegvesen og den enkelte kommune. En samlet avtale vil medføre at det vil være mange avtaleparter involvert, noe som vil kunne komplisere prosessen frem mot avtaleinngåelse, men også den daglige driften av avtalen. Dersom bymøblene og det rullende kollektivmateriellet settes ut på separate anbud viser erfaringer fra Oslo at det er fordelaktig å koordinere anbudene, spesielt med tanke på plassering av installasjoner. Man kan da se den totale reklamemengden under ett, og kan unngå konkurrerende reklameflater som står for tett på hverandre. Med bakgrunn i de momenter som er oppsummert over vil de påfølgende sider om organisering se bort fra salg av reklameflater på busser, bybane, bybanestopp og terminaler som HFK har eierskap og/eller driftsansvar for. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

36 6.3 Organisering av arbeidet frem mot avtaleinngåelse Aktuelle parter Etter beslutning i Fylkestinget må der tas stilling til hvilke kommuner som skal inngå i prosessen. Reklameplasseringer innenfor Bergen kommune antas å være de mest attraktive, og har derfor vært hovedfokus for utredningen, men det antas også å være et begrenset potensial i omegnskommunene Fjell, Askøy, Os, Meland og Lindås. Innenfor Bergen kommune er det tre parter med eier- og driftsansvar for vei og leskur, vist i tabellen under. For omegnskommunene vil de samme aktørene være involvert, men med den respektive kommunen i stedet for Bergen kommune. Alle disse vil kunne inngå som parter i prosessen. Tabell 10 - Viser antall leskur pr. veiholder innenfor Bergen kommune Beslutningsprosesser Viktigheten av at det tidlig tas stilling til hvilke deler av prosessen som skal opp til politisk behandling og hvilke fullmakter administrasjon og prosjektorganisasjon skal få er blitt påpekt av flere parter. Dersom videre arbeid iverksettes uten en enighet i styrende organer vil man få en situasjon hvor endelig kontrakt skal opp til politisk behandling slik som i At vedtaket om innføring eller ikke kommer så sent vil være uheldig, ettersom en slik prosess er svært ressurskrevende for både oppdragsgiver(e) og tilbydere. Man risikerer dermed at mye ressurser, både fra offentlige og private aktører, blir lagt ned uten tiltaket til slutt blir realisert. Dersom HFK fatter et positivt vedtak vil saken også måtte behandles av de ulike kommuner og Statens veivesen. Kommunene må ta stilling til reklamefinansiering av både egne byromsmøbler og veiutstyr, samt installasjoner eid og driftet av HFK og SVV. Spesielt utfallet av Bergen kommune sin behandling vil være avgjørende for saken, ettersom de mest attraktive plassene for reklame ligger innenfor Bergen kommune. I følge reklameoperatørene vil også etablering av en driftsorganisasjon i Bergen være avgjørende for attraktiviteten av en avtale med omegnskommunene. HFK forutsetter at Bergen kommune og Statens vegvesen (SVV) gir sin tilslutning til tiltaket dersom fylket skal jobbe videre med reklamefinansiering innenfor Bergen kommune slik det i dag er tenkt. Bergen kommune må selv vurdere om den utredning som her er gjort er tilstrekkelig for endelig politisk beslutning i sin videre behandling av saken. Dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning må HFK ta stilling til om fylket ønsker å gå videre med tiltaket. Dette prosjektet har ikke gjort en juridisk vurdering av de muligheter som foreligger dersom Bergen kommune ikke gir sin tilslutning. Prosjektet har på de neste sidene skissert to alternativer for hvordan beslutningsprosessen kan se ut. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

37 Alternativ 1: Innledende forpliktende vedtak Figur 5 Illustrasjon av alternativ 1 for beslutningsprosessen, med et innledende forpliktende vedtak Om alternativet Partene gjør et forpliktende vedtak om innføring før planarbeid og utredning starter. Deretter er det kun omfang og organisering som skal debatteres, ikke hvorvidt det skal innføres Det er for dette alternativet viktig å definere klart hvem som senere skal fatte beslutning vedrørende omfang og organisering. Dette vil redusere risiko for omkamp på områder som allerede er besluttet Denne løsningen ble valgt av Oslo kommune hvor utredning og planarbeid ikke ble iverksatt før det politiske vedtaket var på plass Fordeler En unngår at mye ressurser går med til utredning og planarbeid uten at tiltaket blir realisert En unngår omkamp på allerede vedtatte beslutninger Valg vedrørende organisering av utrednings- og anbudsprosessen blir mindre avgjørende ettersom partene har forpliktet seg på forhånd Ulemper Det må gjøres et vedtak om ja eller nei til reklamefinansiering før man kjenner alle detaljene rundt det endelige omfanget. Erfaring fra andre byer viser at dette ikke er spesielt problematisk, da gjeldende lover og forskrifter ivaretar trafikksikkerhet og tar høyde for vern av kulturminner og andre utsatte plasseringer gjennom byggesaksbehandling av hver enkelt plassering Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

38 Alternativ 2: Ingen innledende forpliktende vedtak, politisk behandling etter at prosjektet har fullført planarbeidet Figur 6 Illustrasjon av alternativ 2 for beslutningsprosessen, hvor forpliktende politisk behandling ikke gjøres før etter at prosjektet har fullført planarbeidet Om alternativet Ingen av partene fatter innledende forpliktende vedtak om å innføre reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr Tiltaket utredes videre i de ulike instanser, prosjektorganisasjon opprettes og planarbeid gjennomføres uten at man vet hvilke aktører som deltar i prosjektet Fordeler Fylkestinget/kommunestyrer får et mer detaljert bilde av endelig omfang før de må ta et vedtak om innføring Ulemper Mye ressurser må brukes på utredning og planarbeid før man vet om tiltaket kommer til å bli realisert eller ikke En risikerer mange runder og omkamp på allerede vedtatte beslutninger dersom ikke alle aktører forplikter seg til innføring eller til aktiv deltakelse i prosessen Dersom en ikke får til et innledende, bindende prinsippvedtak fra alle aktører, settes det større krav til aktiv involvering fra alle parter som vil inngå i en eventuell avtale Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

39 6.3.3 Alternativer for organisering av utrednings- og anbudsprosessen frem til drift er iverksatt Etter at man har fått oversikt over hvilke aktører som ønsker å delta i prosessen vil man kunne opprette en prosjektorganisasjon som skal sørge for gjennomføring av tiltaket. Denne bør bestå av alle de aktuelle veieiere i de kommuner som ønsker å delta i prosjektet, men det finnes en rekke alternativer for hvilke roller de ulike aktører skal ha. Uavhengig av hvem som leder prosjektet bør prosjektorganisasjonen få de nødvendige fullmakter til å utføre arbeidet for alle parter frem til fullført etablering. Organisering forrige gang prosjektet ble behandlet I 2003 ble det inngått et samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen Region vest og Hordaland fylkeskommune for å tilrettelegge for reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr. Det ble opprettet en prosjektorganisasjon bestående av personer fra de tre partene, under ledelse av Bergen kommune. Prosjektorganisasjonen fikk overført de nødvendige fullmakter til å utføre arbeidet helt frem til fullført etablering. I 2004 leverte prosjektet en rapport, inkludert planrapport, som skulle ligge til grunn for tilbudsforespørsel, tilbudsevaluering og kontraktsinngåelse med leverandør. Også kommunene Os, Voss og Lindås hadde formelt avklart at de ønsket å delta i en slik prosess og ble inkludert i tilbudsrunden som frittstående opsjoner. Det kan nevnes at de ulike aktører, også tilbyderne, var tilfreds med hvordan arbeidet ble organisert den gang. Alternativer for organisering Under har vi skissert tre aktuelle alternativer for organisering av arbeidet frem til drift er iverksatt. På neste side er det også en oversikt over mulige konsekvenser og kommentarer til hvert av de tre alternativene. Figur 7 Illustrasjon av alternativer for organisering av arbeidet frem til iverksettelse av drift, med ulike prosjekteiere og prosjektdeltakere Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

40 Alternativ 1 HFK eier og leder prosjektet alene frem til planarbeidet er gjennomført og godkjent. Eventuelle andre parter kommer inn etter dette Konsekvenser og kommentarer Kan risikere manglende eierskap i involverte kommuner Kan risikere at prosessen drar ut i tid og at det blir omkamp på en rekke viktige beslutninger Vanskeligere å få kommunisert kommunenes ønsker og klarert hvilke plasseringer som skal utredes. HFK eier flest leskur og har størst interesse i oppgradering av disse, mens byromsmøbler kan nedprioriteres Vanskeligere å få et helhetlig bilde uten aktiv involvering fra kommunene Alternativ 2 HFK eier og leder prosjektet, men Bergen kommune og eventuelt andre kommuner deltar aktivt i hele den videre utrednings- og anbudsprosessen Konsekvenser og kommentarer Vanligvis oppnår en større forpliktelse til prosess og beslutninger gjennom deltakelse Lettere å koordinere ønsker og klarere hvilke plasseringer som skal utredes på tvers av eierskap dersom alle parter er aktivt deltakende Byromsmøbler og bysykler kan få en større plass i avtalen enn dersom HFK er alene om å kjøre prosjektet Trolig lettere å gjennomføre et plan- og byggesaksarbeid dersom kommunene er aktive deltakere i prosjektet Alternativ 3 Samme som alternativ 2, men Bergen kommune overtar ledelsen av prosjektet i den videre utrednings- og anbudsprosessen Konsekvenser og kommentarer Samme som for alternativ 2 Dette alternativet ligner på organiseringen som ble valgt forrige gang dette tiltaket ble behandlet Hvem som eier prosjektet av HFK og Bergen kommune vil ikke ha store konsekvenser dersom begge er aktivt deltakende i prosjektet og inngår forpliktelser i beslutningsprosesser på forhånd Som vi har poengtert tidligere ligger de mest attraktive plasseringene innenfor Bergen kommune. Basert på dette anser vi det som en mulighet at Bergen kommune også denne gang inntar en mer sentral rolle enn øvrige kommunene i arbeidet, slik de også gjorde da dette tiltaket ble behandlet i En vil også måtte gjøre en vurdering i forhold til om man skal inkludere omegnskommunene i selve prosjektstyret eller om disse skal involveres på et mer overordnet nivå. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

41 6.4 Inndeling av anbudspakker og ansvar for gjennomføring Som beskrevet i kapittel 3 er eierskapet og driftsansvaret for holdeplasser i Hordaland fordelt på flere ulike aktører, i hovedsak ut fra hvilken veitype holdeplassene ligger på. Det vil være naturlig at alle involverte veiholdere inngår som kontraktsparter om deres holdeplasser er omfattet av tiltaket med reklamefinansiering. Hvorvidt de ulike partene går ut med egne anbud eller samarbeider varierer andre steder i Norge. Basert på erfaringer fra andre har vi under skissert de mest aktuelle alternativene for inndeling av anbudspakker. Ettersom SVV har drifts- og vedlikeholdsansvaret også for både riks og fylkesveier i Hordaland har vi for enkelhetsskyld antatt at disse vil settes ut i ett anbud. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

42 6.4.1 Selvstendige avtaler med hver veiholder Veiholderne kan hver for seg inngå avtaler med en reklameoperatør for de holdeplassene og/eller byrommene de har rettigheter/eierskap til. Det innebærer at Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen og kommuner i Bergen og omegn utlyser egne anbud for reklamefinansiering av byromsmøbler og veiustyr på de plasseringer som de har rettigheter til. Ettersom SVV har et svært begrenset antall leskur innenfor det mest attraktive området for reklameplassering (133 leskur innenfor Bergen kommune), samt har drifts- og vedlikeholdsansvaret for fylkesveier i Hordaland har vi for enkelhetsskyld illustrert dette i figuren på forrige side som ett anbud/en kontrakt, med tre parter. Det er imidlertid mulig for HFK og SVV å inngå separate avtaler. I Rogaland er det valgt en slik løsning, der Statens vegvesen har inngått en avtale med JCDecaux om reklamefinansierte leskur på fylkes- og riksveier i de fleste kommunene i Rogaland. På kommunale veier og byrom har kommunene Stavanger, Sandnes og Sola inngått en egen avtale med JCDecaux om reklamefinansierte leskur og toaletter. I tillegg er Stavanger kommune i gang med en egen anbudsprosess for å innføre reklamefinansierte bysykler. Også i Oslo er det selvstendige anbudsprosesser for ulike deler av veinettet og byrommene. Oslo kommune forbereder i skrivende stund en anbudskonkurranse for reklamefinansiering av leskur på kommunale veier og offentlige toalett. De har i tillegg en egen avtale for reklamefinansierte bysykler. Sporveien, gjennom datterselskapet Sporveis-Annonsene AS, har ansvar for reklamefinansiering på trikkeholdeplasser på adskilt trasé, samt t-banen og det rullende kollektivmateriellet. Fordeler med selvstendige avtaler Det er lettere å sammenligne de ulike tilbudene man får dersom innholdet det konkurreres om er mer homogent. Med både leskur, bysykler, infosøyler og toalett, kan det bli vanskeligere å vurdere hvilket tilbud som gir den beste kompensasjonsordningen, ettersom disse kan være vektet ulikt av reklameoperatørene Med flere selvstendige avtaler er det lettere å skape konkurranse mellom tilbyderne Hver veiholder kan prioritere det som er viktigst for dem. Statens vegvesen har gjerne størst fokus på antall leskur og vedlikehold av disse, mens Bergen kommune i større grad ønsker å prioritere bysykler, infosøyler og offentlige toalett Ulemper med selvstendige avtaler Enkelte avtaler vil bli for små til at de vil være kommersielt interessante. Dette vil spesielt gjelde omegnskommunene Bergen kommune har trolig isolert sett et for lavt antall leskur til å kunne finansiere byromsmøbler som bysykler og toaletter, med mindre man i større grad tillater frittstående reklameplasseringer på attraktive lokasjoner i Bergen sentrum En vil kunne få installasjoner med ulikt design tett på hverandre alt etter hvem som er veieier Fellesavtale med ett anbud for alt av byromsmøbler i Hordaland Ved en slik løsning vil alle veieiere inngå som parter i en avtale med reklameoperatør om reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Det innebærer et samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og eventuelle andre kommuner som er aktuelle. I anbudsutsettelsen og konkurransen skiller man da ikke på hvem som eier de ulike holdeplassene eller byrommene. Man samler i stedet alle potensielle reklameflater i en pakke som kan omfatte kompensasjon i form av både leskur, offentlige toalett, bysykler, infosøyler, eller andre produkt som søppelbøtter og benker, og søker størst mulig samlet kompensasjon for alle parter. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

43 Ved forrige anbudsrunde i 2004 ble en slik løsning brukt, der både Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune var tenkt som avtaleparter med reklameoperatør. I anbudspapirene var det ikke skilt mellom kommunale og fylkeskommunale holdeplasser, og anbudet omfattet både leskur, offentlige toalett og informasjonssøyler. Kommunene rundt Bergen ble inkludert ved opsjoner, som kunne utløses dersom hovedavtalen ble inngått. I Trondheim er det blitt valgt en lignende løsning hvor Trondheim kommune, Statens vegvesen og fylkeskommunen har en felles avtale med Clear Channel, som omfatter både leskur på kommunale veier, fylkes- og riksveier, offentlige toalett og en bysykkelordning. Avtalen er et samarbeid mellom partene, men kommunen har fått ansvaret for oppfølging og koordinering. Fordeler ved fellesavtale Avtalen blir stor nok til å være kommersielt interessant for reklameoperatørene Reklameoperatørene oppnår stordriftsfordeler som gjør dem i stand til å gi bedre tilbud, målt i eksempelvis antall leskur eller byromsmøbler Det sentrale kollektivnettet i Bergen går i hovedsak på fylkes- og riksveier. Reklame på holdeplasser langs kommunale veier vil alene ikke kunne finansiere toaletter eller andre byromsmøbler i Bergen sentrum, men ved en fellesavtale vil holdeplassene på fylkesveier kunne subsidiere disse Flere kollektivlinjer har holdeplasser på både kommunale og fylkeskommunale veier. En fellesavtale vil sikre en enhetlig visuell profil på leskurene, uavhengig av hvem som er veiholder Ulemper med fellesavtaler Dersom anbudspakken blir for stor og heterogen, vil del det kunne være vanskelig å sammenligne de ulike tilbudene og det vil kunne gi svekket konkurranse Ikke alle partene vil få oppfylt sine ønsker eller oppleve at deres flater ikke prioriteres Egne avtaler for kommuner utenfor Bergen Ikke alle kommuner utenfor Bergen har stort nok befolkningsgrunnlag til å forsvare enn fullverdig byromsmøbelavtale med vedlikehold av mange leskur og andre ytelser. En aktuell modell for slike kommuner, som også ønsker reklamefinansiering, er å åpne for reklame på terminalene, samt noen frittstående plasseringer mot at en reklameoperatør ruster opp/vedlikeholder terminalen eller installerer og vedlikeholder et offentlig toalett i tilknytning til terminalen. For terminaler innen minutts kjøring fra Bergen sentrum kan driftsorganisasjonen til en reklameoperatør etablert i Bergen også betjene dette. En slik modell forutsetter at en reklameoperatør allerede er etablert i Bergen. Det er derfor fordelaktig å inkludere slike terminaler i en felles anbudsutlysning med byromsmøbler i Hordaland for øvrig, slik man gjorde i anbudsrunden i Det lå da inne en opsjon på reklamefinansiering av toaletter eller terminaler på Voss, Os og Knarvik som vinneren av anbudskonkurransen også måtte betjene om opsjonen ble utløst. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

44 6.5 Kontraktlengde Vanlig kontraktlengde for tilsvarende avtaler i andre norske byer ligger på 15 til 20 år. I flere byer har disse avtalene også blitt automatisk fornyet gjennom klausuler i avtalene, slik at avtalene uten konkurranse har blitt utvidet til opptil 27 år. Kommune Leverandør Start Utløper Kontraktlengde Skedsmo (leskur) Clear Channel Kristiansand Clear Channel Haugesund Clear Channel Sarpsborg (leskur) Clear Channel Sarpsborg (toalett) JCDecaux Skien JCDecaux Tønsberg JCDecaux Halden Clear Channel Bærum Clear Channel Bodø Clear Channel Drammen (toalett) JCDecaux Fredrikstad JCDecaux Moss JCDecaux Oppegård Clear Channel Porsgrunn (byromsmøbler) Clear Channel Porsgrunn (sykler) JCDecaux Stavanger, Sola og Sandnes JCDecaux Tromsø Clear Channel Trondheim Clear Channel Ålesund Clear Channel Oslo (sykler) Clear Channel Oslo (byromsmøbler) JCDecaux Drammen (sykler) Clear Channel Tabell 11 Oversikt over utvalgte byromsmøbelavtaler i Norge, sortert etter kontraktlengde Fordelen med lange kontrakter er at det gir forutsigbarhet både for oppdragsgiveren og reklameoperatøren. Reklameoperatøren får tid til å utvikle regionen som reklamemarked uten å risikere å miste avtalen etter kort tid. Dermed kan de gjøre større investeringer i leskur og toaletter, siden disse kan nedbetales over en lengre tidshorisont. Oppdragsgiveren får dermed et bedre tilbud enn hva en kortere avtale kunne gjort, og de får en forutsigbar avtale for drift og vedlikehold av leskur og toalett over en lang periode. Samtidig er ressurskrevende å gjennomføre gode anbudskonkurranser av formatet Bergen og Hordaland vil ha, noe man sjeldnere behøver å gjøre ved lengre kontrakter. Ulempen med kontrakter på 15 år eller mer er at man blir låst til én reklameoperatør for en lang periode. Man mister da mulighetene til å forhandle nye og forbedrede kontrakter om det for eksempel viser seg at reklamemarkedet utvikler seg mye bedre enn forventet ved avtaleinngåelse eller operatør ikke innfrir forventninger. I Danmark innførte konkurransetilsynet i 2001 et krav om at kontrakter av denne typen skal kunne sies opp etter syv år, selv om kontraktstiden totalt er 15 år. Bakgrunnen for dette var blant annet å hindre konkurransehemmende avtaler. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

45 7. Trafikale og estetiske avgrensninger av omfang Hvorfor det er behov for en avgrensning av omfanget av reklame Verdien av en reklameplassering er størst der hvor flest mennesker ferdes. Dette er gjerne i sentrum av byer, tett bebygde strøk og langs trafikkerte strekninger og knutepunkt Reklamefinansierte installasjoner kan komme i konflikt med trafikksikkerhet, tilgjengelighet, estetiske og historiske hensyn Lover og forskrifter som regulerer omfanget av reklamefinansierte installasjoner Vegtrafikkloven med kommunale skiltforskrifter Plan- og bygningsloven med kommunale vedtekter Kulturminneloven Arealplaner, derunder kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunen utarbeider og forvalter arealplaner iht. plan- og bygningsloven I tillegg vil Granneloven, politivedtekter og markedsføringsloven regulere hvor det kan settes opp installasjoner og hvordan disse kan fremstå Samlet sett gir dette omfattende regelverket grunnlag for å kunne verne de historiske deler av Bergen sentrum, samt bevaringsverdige eller særpregede områder og friområder som parker Resultat fra planarbeidet utført av Norconsult (2004) Planrapportens formål var å finne frem til et konkret antall plasseringer som kunne være aktuell for reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr I planarbeidet ble det gjort vurderinger av funksjonelle og estetiske konsekvenser både i bysentrum og i de omkringliggende områdene I Bergen Sentrum ble opplevelsesverdi og visuell sårbarhet vurdert med tanke på parker, felles offentlige rom med stor opplevelsesverdi og byrom med spesielle visuelle og historiske kvaliteter Rapporten konkluderer med at det trolig er i overkant av 500 mulige reklameflater innenfor Bergen kommune o 481 av reklameflatene i tilknytning til leskur o 30 reklameflater i tilknytning til frittstående informasjonssøyler Disse rundt 500 plasseringene blir i planrapporten ansett som «sikre plasseringer» og oppfyller de strenge vurderinger som ble lagt til grunn for arbeidet i forhold til funksjonelle og estetiske konsekvenser for byrommet, derunder vern av kulturminner og byrommets visuelle sårbarhet Planarbeidet konkluderte med at det var mulig å installere i overkant av 60 reklamefinansierte installasjoner (både leskur, toaletter og informasjonssøyler) innenfor forminnegrensen (automatisk fredet bygrunn) i Bergen sentrum o Halvparten av disse var installasjoner uten reklame o Totalt tilsvarer det i underkant av 50 reklameflater Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

46 Som kompensasjon for 500 reklameflater gjorde prosjektet følgende prioriteringer av ønsket kompensasjon: o Investering og drift av frittstående leskur o Investering og drift av 2-4 terminalanlegg for kollektivtransport o Investering og drift av 2-4 toalett i sentrum o Investering og drift av frittstående reklameflater, i utgangspunktet i kombinasjon med offentlig informasjon/bykart Avgrensninger i andre byer I Oslo, Trondheim og Stavanger er områder rundt historiske bygg og områder holdt fri for reklame o I Oslo holdes Kvadraturen, med blant annet Akershus festning, fri for reklame o I Trondheim holdes området rundt Nidarosdomen, Ytre Kongsgård og Munkegata fri for reklame o I Stavanger/Sandnes holdes området rundt Domkirken, Breiavannet og konserthuset fri for reklame Avgrensning av omfanget av reklame i Bergen Sentrum Vern av historiske deler av Bergen sentrum er vedtatt i fylkestingssak 69/11 og av Byrådet i Bergen kommune Vern av kulturminner, bevaringsverdige og særpregede miljøer og byrom med spesielle opplevelseskvaliteter, samt trafikale hensyn vil kunne ivaretas gjennom videre planarbeid og byggesaksbehandling Denne rapporten baserer seg på at det trolig er mulig å tillate et tilsvarende antall reklameflater som i 2004 (50 reklameflater) innenfor forminnegrensen (området med automatisk fredet bygrunn) Dersom hele sonen med automatisk ferdet bygrunn unntas reklame på reklamefinansierte byromsmøbler og leskur vil det trolig være vanskelig å gjennomføre tiltaket slik det i dag er ønsket. Det er også stor usikkerhet knyttet til avtalens attraktivitet for reklameoperatørene Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

47 7.1 Behovet for å avgrense omfanget av reklame Reklame er ment å skulle tiltrekke seg oppmerksomhet, og verdien av en reklameplassering er størst der hvor flest mennesker ferdes. Dette er gjerne i sentrum av byer, tett bebygde strøk og langs trafikkerte strekninger og knutepunkt. Bryggen står på UNESCOs Verdensarv-liste, og Bergens bykjerne er definert som europeisk historisk by (ICOMOS). Det blir da nødvendig å sette noen rammer for omfang og estetikk, ettersom reklamen kan komme i konflikt med trafikksikkerhet, tilgjengelighet og estetisk/visuell sårbarhet. I 2005 vedtok Bergen bystyre ikke å godkjenne kontrakten mellom Bergen kommune og Clear Channel Adshel AS. Byens visuelle sårbarhet og vern av historiske bygg og områder ble trukket frem som tungtveiende grunner til at avtalen ikke kunne godkjennes. I fylkestingsvedtaket sak 69/11 gis det følgende føringer for omfang av reklame når saken nå på nytt skal opp til vurdering: «dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar.» 7.2 Lover, forskrifter og planer som begrenser omfanget av reklame Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer hvor det er aktuelt å sette opp reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Disse er Vegtrafikkloven med kommunale skiltforskrifter Plan- og bygningsloven med kommunale vedtekter Kulturminneloven Arealplaner, derunder kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunen utarbeider og forvalter arealplaner iht. plan- og bygningsloven I tillegg vil politivedtekter og «Granneloven» gi føringer for hvilke installasjoner som kan settes opp og hvor, mens markedsføringsloven gir tydelige føringer for innholdet i reklamen som skal settes opp. Samlet sett gir dette omfattende regelverket grunnlag for å kunne verne de historiske deler av Bergen sentrum, samt bevaringsverdige eller særpregede områder og friområder som parker. Regelverket gir tydelig utrykk for at kulturminner, bevaringsverdige bygg og områder skal holdes fri for reklame. I tillegg skal det heller ikke settes opp reklame i eller tett opptil boligområder, naturlandskap og friområder som parker. Vegtrafikkloven regulerer omfanget i forhold til trafikksikkerhet. Vi vil under gi en kort gjennomgang av regelverket. Vegtrafikkloven 33, «Reklameparagrafen» Hovedregelen er at det ikke er tillatt å sette opp reklame som er rettet mot, eller som er synlig for, de vegfarende uten særskilt løyve fra veimyndighetene. Statens Vegvesen, Håndbok 190: «Reklame og trafikkfare» gir en grundig veiledning for behandling av reklame langs offentlig vei og tar for seg hva som kan tillates med tanke på trafikkfare, vurdert ut fra et trafikk-faglig synspunkt. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) For å sette opp skilt og reklame, må kommunen søkes om tillatelse etter «Lov om planlegging og byggesaksbehandling» (Plan- og bygningsloven). Dette betyr at tiltaket ikke kan settes i gang før tillatelse er gitt av kommunen. I tillegg vil tiltaket måtte vurderes ut i fra kommunens skiltvedtekter (se under). Alle leskur, toaletter og frittstående reklameinstallasjoner (inkludert frittstående plasseringer i forbindelse med bysykkelordningen) må byggemeldes etter Plan- og bygningsloven og vurderes ut i fra de kommunale skiltvedtekter. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

48 Eksempelvis har Bergen kommune har ansvar for planlegging av bruk og vern av kommunens areal gjennom overordnede planer og reguleringsplaner. Kommunen utarbeider og forvalter arealplaner iht. plan- og bygningsloven. Kommunale skiltvedtekter De fleste kommuner har egne forskrifter for skilt og reklameinnretninger, såkalte «skiltvedtekter». Prosjektet har tatt utgangspunkt i Bergen kommunes skiltvedtekter. I vedtektene kan man lese følgende: «Vedtektene har som formål å sikre en estetisk vurdering og rehabilitering av det visuelle miljø i de felles omgivelser og offentlige rom i Bergen kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger. Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som etter kommunens vurdering tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. I vurderingen skal det legges stor vekt på forholdet til natur, miljø, bebyggelse, arkitektoniske elementer, grafisk design, lys- og fargebruk, materialvalg og en kvalitetsmessig god og sikker utførelse.» Skiltvedtektene omtaler hensynet til naturlandskap og friområder, bevaringsverdige og særpregede miljøer og boligområder spesielt. Naturlandskap og friområder Vedtektene peker på at i «naturlandskap, landbruksområder, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres skilt og reklameinnretninger. Det samme forbud gjelder for skilt og reklameinnretninger som er rettet mot slike områder, dersom det virker sjenerende eller skjemmende for områdene». Dette avsnittet medfører, etter forskriftene, at friområder og parkområder i Bergen sentrum og omegn vil kunne holdes fri for reklame. Bevaringsverdige og særpregede miljøer Lov om kulturminner verner om en rekke historiske bygg i fylket, og deler som Bryggen og Festningen er vernet etter dette lovverket. Men i skiltvedtektene tas det det høyde for en videre definisjon gjennom vern av «bevaringsverdige og særpregede miljøer»: «Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre og det omliggende miljø, så vidt mulig bevart. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger.» Boligområder Det tillates ikke at det føres opp reklameinnretninger i boligområder eller i områder som retter seg mot bomiljøet dersom det etter kommunens skjønn virker sjenerende eller skjemmende for miljøet. Dette medfører at det er lite trolig at en vil få reklamefinansierte leskur eller lignede i rene boligområder utenfor sentrumsområdet. Kulturminneloven Lov om kulturminner av 9.juni 1978 setter forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner, og vil derfor kunne innebære restriksjoner med hensyn til plassering av reklame. Loven skiller mellom to hovedgrupper fredninger; automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner. I Bergen kommune er Byantikvaren fagetat for kulturminnevern. Under har vi satt in et kartutsnitt hentet fra kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Sentrum utarbeidet av Byantikvaren i Bergen kommune(1999). Kartutsnittet gir en oversikt over automatisk fredet bygrunn, automatisk fredede Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

49 kulturminner og vedtaksfredede kulturminner 5. Den historiske byen Bergen blir i dette kulturminnegrunnlaget i hovedsak definert innenfor det som kalles kulturminne- eller «forminnegrensen». Figur 8 Kartutsnitt er hentet fra kulturminnegrunnlag fra kommunedelplan Sentrum utarbeidet av Byantikvaren i Bergen kommune Kartutsnittet gir en oversikt over automatisk fredet bygrunn, automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner. Som en del av Bergensprogrammet offentliggjorde Byantikvaren i Bergen kommune i 2012 et kulturminnegrunnlag for Bybanen Bergen sentrum Åsane. I dette arbeidet er det blitt gjort vurderinger knyttet til sårbarhet for installasjoner, derunder venteskur/leskur. Byantikvaren konkluderer i dette arbeidet med at det er områder som anses som særlig sårbare for faste installasjoner, mens andre områder innenfor den automatiske fredete bygrunn ikke anses som vesentlig sårbare. De sårbarhetsanalyser som gjøres i Kulturminnegrunnlaget til bybanen gjelder konkret de tiltak som gjelder bybanen og ikke andre tiltak. Vi mener disse likevel kan være retningsgivende i forhold til resultatet av de analyser som vil måtte gjøres under det reviderte planarbeidet for reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. 5 Byantikvaren, Skriftserier og publikasjoner, Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS

50 Figur 9 Kartutsnitt hentet fra kulturminnegrunnlag for Bybanen Bergen sentrum- Åsane (2012). Illustrerer de ulike kulturmiljøer i Bergen Sentrum. Hvert av disse områdene vil måtte vurderes nærmere i en planog byggesaksgang. Figur 10 Kartutsnitt hentet fra kulturminnegrunnlag for Bybanen Bergen sentrum- Åsane (2012). Oversikten illustrerer en sårbarhetsanalyse for installasjoner, derunder leskur, gjort av Byantikvaren i forbindelse med utbygging av Bybanen. Reklamefinansierte bymøbler Deloitte AS