Hva saken gjelder: Byrådet uttrykker i sin plattform fra oktober 2011 følgende om reklamefinansiering:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva saken gjelder: Byrådet uttrykker i sin plattform fra oktober 2011 følgende om reklamefinansiering:"

Transkript

1 Byrådssak 190/14 Reklamefinansiering av kollektivtransport og byromsmøbler MASR ESARK Hva saken gjelder: Byrådet uttrykker i sin plattform fra oktober 2011 følgende om reklamefinansiering: «Byrådet vil fremme en sak om reklamefinansiering av byromsmøbler for å finansiere utbygging av offentlige toalett og bysykler, samt vedlikehold og opprustning av bussholdeplasser. De historiske delene av Bergen sentrum skal holdes fri for reklame, og byens kulturliv skal sikres egne oppslagstavler. En slik prosess skal gjøres i samarbeid med kulturlivet og arkitektmiljøer.». «Byrådet stiller seg positiv til reklamefinansierte bysykler ved etablerte parkeringsplasser og vil vurdere å erstatte noen eksisterende parkeringsplasser med sykkeloppstillingsplasser.» I tillegg har saken forankring i Fylkestingets vedtak i sak 69/11: A. Reklamefinansiert kollektivtransport: Det skal i 1. kvartal 2012 etablerast eit prosjekt for å avklåra det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdera inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, Skysskort osb., samt skissera rammer for omfang, estetikk og generell organisering av tiltaket. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytta ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Oppfølging av fylkestingets vedtak ble først organisert som prosjekt som omhandlet reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for gjennom Skyss (for eksempel bussmateriell og billetter) og reklameflater som i dag inngår som vedlikehold av vegnettet (for eksempel busstopp/holdeplasser). Opprinnelig ble utredningen gjort for rullende kollektivmateriell, bybanestopp og større terminaler der vedlikeholdet kommer som tillegg til dagens vegvedlikehold. Andre flater for eksempel internettreklame og billetter; reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for og som er vurdert, kan gi nye inntekter. Våren 2013 ble prosjektet utvidet til et samarbeid med partene i Bergensprogrammet. Arbeidet ble nå gjort gjeldene for det samlede potensialet for inntekter relatert til flater der reklame kan bidra til opprustning og/eller daglig vedlikehold (eksempelvis busstopp/ holdeplasser og eventuelt byromsmøbler). Prosjektet ble høsten 2013 lagt fram som sak til fylkestinget med tittelen «Reklamefinansiert kollektivtransport» fylkestingsak 68/13 følger vedlagt. Det samme gjelder i alt fem delutredninger, se vedlegg A-E. Fylkestinget vedtok i desember 2013 følgende 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til Bergen kommune og Statens vegvesen for tilslutnad til innføring av reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet. 2. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune og Statens vegvesen får fylkesrådmannen fullmakt til å starte planarbeid for plassering av reklame på leskur og byromsmøblar, og deretter sette i verk anbodskonkurranse med formål å inngå kontrakt med reklameoperatør for investering i møblar og 1

2 drift/vedlikehald av desse. Aktuelle reklameflater er: a. Reklamefinansierte leskur langs vegar i Bergen kommune og omegn b. Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar på bakvegg i leskur eller frittståande modular. Yting frå reklameoperatøren er vedlikehald av haldeplassane. 3. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune får fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle fram avtale med reklameoperatør for reklame på rullande kollektivmateriell og kollektivterminalar for fylgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: a. Buss innvending Takbogar Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles b. Bybanen innvending Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss Hurtigbåt innvendig Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar c. Buss utvendig Lite bakfelt d. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandla med Bergen kommune om fordeling av ytingar frå reklameavtalen til byromsmøblar. 5. Fylkesutvalet får tilbake sak når resultatet av forhandlingane ligg føre. I samband med retningsliner må ledig annonseplass vurderast å setjast av til kulturformål Retningslinene må og presisera kva område som skal vere reklamefrie. I budsjettvedtaket for 2012 var det presisert at dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Dette inneber at bysyklar kan inkluderast og i dei historiske delane Fylkestinget presiserer at ordninga med reklamefinansiert kollektivtransport også kan omfatte resten av Hordaland fylke der marknaden er til stades. Ut fra ovennevnte er Bergen kommune ved bystyret invitert til uttale seg til følgende spørsmål: A: Reklame på/i kollektivmateriell basert på organisasjonsform outsourcing, og der fylkeskommunen står for planlegging og anbudsprosess: a) Buss innvendig (takbuer, digitale skjermer, ukeplakater ) b) Bybanen innvendig (digitale skjermer) c) Hurtigbåter innvendig (digitale skjermer, ukeplakater på vegg) d) Reklamefelt buss utvendig; lite bakfelt e) Reklame på terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet B: Reklamefinansiering av leskur og byromsmøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: a) Leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger, samt på de største terminalene i Bergensområdet b) Investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler c) Mulig opsjon for reklameplassering på Bybanens holdeplasser; på bakvegg i leskur eller frittstående moduler 2

3 d) Aksept for ett anbud for alle plasseringer slik at en sikrer lik og helhetlig profil for leskur uavhengig av vegstatus, og at fylkeskommunen står som er prosesseier fram til planarbeid er gjennomført og godkjent og kontrakt inngått, og at kommunen og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. C: Angi / fastsette reklamefri sone i det sentrale byområde D: Spørsmålet om å avsette ledig annonseplass til kulturformål. I saksutredningen er fylkesrådmannens innstilling og anbefaling referert. Det vises også til vedlagte fylkestingsak 68/13 og øvrige vedlegg. Til slutt i saksutredningen er synspunkt fra egne etater og uttalelse fra Ungdommens bystyre v/ Komite for miljø og byutvikling (UBKMB), referert. Byrådets vurdering og anbefaling Byrådet vurderer det slik at saken supplert med merknadene nedenfor, ivaretar byrådets ambisjoner slik disse kommer til uttrykk i plattformen fra Byrådet legger til grunn at aktuelle lover og forskrifter skal varetas i det videre utredningsarbeidet forut for utlysning av anbud. Både skiltvedtekter for Bergen kommune og Politivedtektene for Bergen bestemmer at det ikke må skapes hindringer eller ulempe for ferdselen. Kulturminner, naturlandskap, friområder og parker skal holdes fri for reklame, samtidig som kravene til universell utforming skal ivaretas. Byrådet konstaterer at det er sett hen til tidligere arbeid når det gjelder hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, og at dette er videreført i rapportene følger saken. På tilsvarende måte som for 10 år siden, er det lagt opp til en viss grad av reklame innenfor det historiske bysentrum. I fylkestingssaken har en definert det historiske sentrum ut fra begrepet «fredet bygrunn». Da det hovedsakelig vil være visuelle konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer over bakken det skal tas hensyn til, er byrådet enig med byantikvaren i at avgrensningen for det videre planarbeid skal knyttes til hensynssoner i gjeldende kommuneplan. Byrådet mener den viktigste sonen for begrensning av reklame i sentrum er det som er vist med hensynssone i kommuneplanen, se raster/rutenett på kartutsnitt nedenfor: I kommuneplanen er det flere hensynssoner for kulturminner, der det vil bli nødvendig å vektlegge lokale kulturminner og kulturmiljøer ved planlegging av installasjoner med reklame. I retningslinjene til kommuneplan presiseres at i miljøer med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, bør nye tiltak styrke og fremme vern av det aktuelle kulturminnet. 3

4 Byrådet mener ut fra dette at det er mulig å innføre reklamefinansiering av elementer som omhandles av saken, samtidig som en tar nødvendig hensyn til de historiske deler av Bergen sentrum. Ved utforming av reklameflater innenfor slike hensynssoner må det i planarbeidet tas lokale hensyn og tilpasse reklamen til de kulturminneanleggene som finnes i området. I tillegg til de hensyn som skal tas til relevante kulturminner/ -kulturmiljøer (eksempelvis Bryggen), vil også Torgalmenningen, Torget og Kulturaksen/den grønne akse holdes fri for reklame. Eventuelle reklameflater, omfang, utforming og lokalisering, må ut fra dette avklares nærmere i den videre planprosess inkludert en konkret plan- og byggesaksprosess, før anbud lyses ut. Byrådet valgte av flere grunner å avslutte forsøksordningen med bysykler tidlig på 2000-tallet; blant annet var det fordi en «innkjøpsrettslig» ville unngå bindinger som kunne oppfattes som en fordel for den aktuelle leverandøren i den anbudskonkurranse som da ble foretatt. Det er nå et sterkt fokus på å tilrettelegge for sykling både ut fra miljø- og klimamål og for å fremme folkehelse. I 2013 inngikk kommunen, fylkeskommunen og statens vegvesen en egen «Sykkelbyavtale». Reklamefinansierte bysykler kan med fordel plasseres på sentrale og folkerike steder i byen, gjerne også i forbindelse med egne sykkelparkeringshus. Det forutsettes at reklameoperatøren blir ansvarlig for å forvalte og betjene ordningen. I denne sammenheng er byrådet kommet til at reklame på den enkelte bysykkel bør kunne aksepteres, selv om sykkelen brukes i sentrale bystrøk. Tilgangen til offentlige toalett i Bergen sentrum er et tilbakevendende tema, og løsninger som andre byer har oppnådd, holdes fram som gode eksempler. Byrådet forventer at en oppnår minst ett reklamefinansiert offentlig toalett gjennom den forestående anbudsprosess. Reklamemontrene kan være gunstig på steder hvor det er ønskelig å ha bykart, kulturveiviser eller annen kommunal informasjon, for eksempel ved kollektivterminaler, trafikknutepunkter eller sykkelstativer. En mulighetsstudie som er foretatt om skilting til kulturinstitusjoner og severdigheter, kan anvendes i det videre arbeid med offentlig informasjon i reklamemontere. Avtalen som inngås må ivareta behov for fortløpende oppdatering av offentlig informasjon, der dette inntas i kombinasjon med reklame. Antall el-biler i trafikken har økt kraftig. Ren teknologi kan medvirke til redusert luftforurensning, så dette er en ønsket samfunnsutvikling. Dette medfører samtidig at behovet for ladepunkt har økt kraftig. Byrådet har derfor kommet til at etablering av reklameflater i tilknytning til ladestasjoner for el-biler bør vurderes, og inntas som en opsjon i konkurransegrunnlaget. Det samme gjelder en opsjon som omhandler nye ladepunkter. Byrådet slutter seg i hovedsak til Hordaland fylkeskommunes anbefalinger slik dette kommer til uttrykk i fylkesrådmannens innstilling og saken for øvrig. Reklamefinansiering etter det som presenteres i fylkestingssaken, vil medføre et bedre og mer enhetlig kollektivtilbud uavhengig av vegholder, og bidra til at partene når felles overordnede mål om håndtering av trafikkveksten i byområdet. Byrådet ser det som en klar betingelse at ordningen i tillegg til leskur lang vegnettet også gir rom for byromsmøbler; offentlige toaletter, bysykler, tilgang til informasjonsflater samt ladepunkt for el-bil. Byrådet forutsetter at den avtale som inngås om reklameflater omhandler dekning av alle kostnader og tilhørende oppgaver forbundet med å bygge, drifte og vedlikeholde de nevnte elementer. Det forutsettes at Bergen kommune tilgodeses med en rimelig andel av ytelsene som oppnås. Byrådet tiltrer fylkeskommunens anbefaling om reklame på de terminalene som i dag ikke er omhandlet av ordinære vegvedlikeholdet. Byrådet tiltrer fylkeskommunens fokus på å ta vare på merkevaren Skyss, og den balanse det innebærer i prosjektet. Byrådet vil anbefale at reklame på «lite bakfelt» på bussene tas med som en opsjon, slik at 4

5 prosessen kan vise hvor stor gevinst dette vil ha, før en går inn for en slik løsning. Byrådet har ikke noen innvendinger til de reklameelement som er anbefalt inne i transportmidler. For skjermer inne i busser/ båter bør en i den videre planlegging vurdere å avsette annonseplass til kulturinstitusjoner/-arrangører o.l. Byrådet vil sørge for at kommunen deltar bredt i arbeidet med utforming av plangrunnlag og tilhørende saksbehandling relatert til elementene i prosjektet. Kommunens rolle som vegmyndighet samt myndighet etter plan- og bygningsloven, gjør at slik deltakelse i utrednings- og anbudsprosessen er en forutsetning for anbudsarbeidet. I tråd med byrådets plattform vil byrådet sørge for at Bergen arkitektforening og representanter for kultursektoren involveres i arbeidet. Byrådet er enig i at vedtaksprosesser om innføring av reklame på fylkeskommunale og kommunale plasseringer, samt riksveger baseres på at det gjøres forpliktende vedtak i denne fasen, blant annet etter samme modell som Oslo kommune. Byrådet anbefaler at utrednings- og anbudsprosessen gjennomføres ved at fylkeskommunen står som eier prosessen, og at Statens vegvesen og Bergen kommune og eventuelt andre kommuner, deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. Neste steg vil være utrednings- og planarbeid samt byggesaksbehandling av mulige plasseringer, før anbudsutlysning. Byrådet ber samtidig om bystyrets fullmakt til å delta i utforming av plangrunnlag for anbudsprosessen og forhandle med HFK v/ fylkesrådmannen om fordeling av ytelser fra reklameavtalen til finansiering og drift av leskur langs kommunale veier samt byromsmøbler i form av bysykler, toaletter, el-ladepunkt og informasjonsflater. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken legges fram for bystyret da den berører prinsipielle veivalg som samtidig har betydning for kommunens framtidige budsjetter. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune gir sin prinsipielle tilslutning til reklamefinansiering med de begrensninger som er skissert i saken, for følgende elementer: 1. Reklame på/i kollektivmateriell basert på organisasjonsformen outsourcing, og der fylkeskommunen står for planlegging og anbudsprosess: a) Buss innvendig (takbuer, digitale skjermer, ukeplakater ) b) Bybanen innvendig (digitale skjermer) c) Hurtigbåter innvendig (digitale skjermer, ukeplakater på vegg) d) Reklamefelt buss utvendig; lite bakfelt e) Reklame på terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet 2. Reklamefinansiering av leskur og byromsmøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: a) Leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger, samt på de største terminalene i Bergensområdet b) Investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler c) Mulig opsjon for reklameplassering på Bybanens holdeplasser; på bakvegg i leskur eller frittstående moduler d) Aksept for ett anbud for alle plasseringer slik at en sikrer lik og helhetlig profil for leskur uavhengig av vegstatus, og at fylkeskommunen står som er prosesseier fram til planarbeid er gjennomført og godkjent og kontrakt inngått, og at kommunen og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. 5

6 3. Innenfor sone vist på kartutsnitt i byrådets vurdering og anbefaling skal hensynet til relevante kulturminner/ -kulturmiljøer ivaretas i tråd med kommuneplanens arealdel. Torgalmenningen, Torget og Kulturaksen/den grønne akse, skal holdes fri for reklame. 4. Byrådet får fullmakt til å delta i utforming av plangrunnlag for anbudsprosessen og forhandle med Hordaland Fylkeskommune v/fylkesrådmannen om fordeling av ytelser fra reklameavtalen til finansiering og drift av leskur langs kommunale veier samt byromsmøbler i form av bysykler, toaletter, informasjonsflater og el-ladepunkt. Dato: 27. mai 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Vedlegg: Høringsbrev datert med følgende vedlegg: Fylkesutvalgssak 68/13, inklusive vedtaksskriv og underlagsdokumenter: A. Reklamefinansiert kollektivtransport v/ Deloitte. Februar 2013 B. Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland v/ Deolitte. April 2013 C. Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering av inntektspotensial v/deloitte. Mai 2013 D. Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet v/ Hordaland fylkeskommune, Bybanen Utbygging. April 2013 E. Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte. Oktober 2013 F. Notat datert fra Trafikketaten G. Notat datert fra Byantikvaren H. Uttalelse fra Ungdommens bystyre datert

7 Saksutredning: Fylkestingsaken omhandler noen tema som byrådet her velger å nevne kort i innledningen, for så å henvise til Fylkesrådmannens innstilling. *Holdninger og reaksjoner til reklame Befolkningen har et ambivalent forhold til reklame, og en undersøkelse gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2009 slår fast at i hvilke grad en ergrer seg over reklame avhenger av i hvilken grad en som forbruker kan styre informasjonsinntaket. Som ledd i arbeidet er det sett nærmere på forbrukernes holdninger til reklame, aksept for reklame relatert til kollektivtransport og hvilken effekt dette kan ha på Skyss som «avsender av» kollektivtransporten i Hordaland. TNS Gallup har på oppdrag av Skyss undersøkt aksepten for reklame i og i tilknytning til kollektive transportmidler i bergensområdet. Hensikten var å kartlegge aksept for reklame innenfor kollektivtransporten, og hvorvidt Skyss vil bli trukket med i «dekoding» av budskapet eller låne troverdigheten til annonsør, samt i hvilken grad merkevaren Skyss vil svekkes av kommersielle budskap på egne flater. Hovedfunnene er at aksepten for reklame er høy for de fleste flater, og at aksepten øker dersom inntektene fra reklame kommer de reisende til gode. På spørsmål om følelser til slik reklame, er det reklame i det offentlige rom som ergrer minst. Måling av befolkningens mer grunnleggende holdning til reklamen er ikke gjort. Undersøkelsen viser også at publikum ikke relaterer Skyss direkte til reklamen, og at reklamen ikke påvirker viljen til å reise kollektivt. Samtidig nevnes at negativ omtale av eventuell innføring av reklame, kan gi indirekte effekt på omdømmet til kollektivtransporten. Ut fra tilsvarende undersøkelsene ser det ut til at flertallet av innbyggerne i Bergen er positiv til reklame på byromsmøbler og leskur så lenge det kommer dem til gode gjennom for eksempel bedre vedlikehold av leskur eller et bedre kollektivtilbud. Andelen som er imot reklame er på rundt prosent. *Estetikk konsekvenser for bruk og opplevelse av reklame i det offentlige rom I saken trekkes allemannsretten og det offentlige rom som felles eiendom fram som en grunnleggende verdi i planlegging av byen i vårt demokratiske system. Innføring av reklame er et vesentlig inngrep i både estetikk og identitet på fellesskapets område, og et element som kan være med på å endre en by eller et områdes profil. Ved innføring av reklame skal en derfor vurdere identitet for området eller flaten der reklame blir plassert, samt bruk, romlige og visuelle kvaliteter for det samme området/flaten. Vurderingen viser at for det offentlige byrommet har reklame på faste installasjoner som terminaler og Bybanens holdeplasser samt utvendig reklame på transportmidler, størst konsekvenser. *Redaktøransvar Markedsføringsloven (kapittel 1 2) i seg selv beskytter mot upassende kampanjer ved at markedsføring ikke må være i strid med «god markedsføringsskikk». Loven verner også særskilt barn. Andre administrasjonsselskap har dersom de har satt ut reklamesalget til eksterne et avsnitt i kontrakten om redaktøransvar. Redaktøransvar gir rett til å fjerne annonser som, ut over markedsføringsloven, kan sees på som upassende, diskriminerende og lignende. Et eksempel fra Oslo på bruk av redaktøransvaret er at like etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble denne retten anvendt for å fjerne annonser for et nytt dataspill. Da den spesielle reklamen ble sett i sammenheng med terrorangrepene, ble den vurdert som upassende. Markedsføringsloven, kombinert med retten til å fjerne annonser (redaktøransvar), er samlet vurdert å gi et godt vern. Det frarådes å innføre andre avgrensninger, da erfaringer viser at dette kan være vanskelig å håndheve i praksis. Ettersom reklame kommer av det latinske reclamare som tyder "å rope igjen og igjen", vil det å innføre ytterligere avgrensninger trolig kunne redusere annonsørers ønske om «å rope», noe som igjen vil påvirke etterspørselen etter reklameflatene. 7

8 Gjennomgang av sakens tema 1: Reklame på/i kollektivmateriell basert på organisasjonsformen outsourcing, og der fylkeskommunen står for planlegging og anbudsprosess: a) Buss innvendig (takbuer, digitale skjermer, ukeplakater ) b) Bybanen innvendig (digitale skjermer) c) Hurtigbåter innvendig (digitale skjermer, ukeplakater på vegg) d) Reklamefelt buss utvendig; lite bakfelt e) Reklame på terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet Hovedfokus har vært å utrede følgende: Inntektspotensialet for definerte reklameflater Holdninger og reaksjoner til reklame Organisering av salg av reklame Estetikk konsekvenser for bruk og opplevelse av reklame i det offentlige rom Basert på erfaringer fra andre byer er det lagt til grunn at sentrumsnære reklameflater er de mest attraktive. Inntektspotensialet er derfor beregnet for følgende flater: Busser i rutepakkene Sentrum, Nord, Sør, Vest og Nordhordland Terminalene Bergen busstasjon, Åsane, Loddefjord, Knarvik og Lagunen Bybanen, til og med byggetrinn 3 Bybanestopp, til og med byggetrinn 3 Hurtigbåter på bruttokontrakt (fra 2014) som går fra Bergen Sentrum, totalt fire ruter Nettsider og mobilapplikasjoner Trykt materiell som billetter, Skysskort, rutehefter og andre brosjyrer Ferger og fergeterminaler inngår ikke i arbeidet. Det går i saken fram at fylkeskommunen er tilbakeholden med å gå videre med reklame som kan svekke det visuelle uttrykk som er etablert for rullene materiell basert på den designprofil som ble utviklet for bybanen. Skyss valgte å tilpasse sin visuelle profil til bybanen allerede før sistnevnte åpnet for trafikk i juni Dette bygger nå opp under merkevaren Skyss som ansvarlig for å levere kollektivtilbudet i Hordaland. Ett visuelt uttrykk for merkevaren Skyss og transportmidlene som trafikkerer på bruttokontrakt, ser ut til å ha fungert, da kunnskapen om merkevaren Skyss er svært høy. Hele 95 prosent av befolkningen i Hordaland sier at de kjenner til Skyss, og over 70 prosent sier at de har «ganske god» eller «veldig god» kjennskap til kollektivtilbudet. Figuren neste side sammenfatter det totale inntektspotensialet for salg av reklame på flater relatert til rullende kollektivmateriell, bybanestopp, større terminaler og nettsider og materiell over en kontraktsperiode på 10 år. Tallene er basert på outsourcing, og inntektspotensialet vil måtte realiseres over tid. Dersom reklamesalg blir etablert, må etterspørselen bygges opp gradvis over de første årene. 8

9 I fylkestingsaken drøftes hvorvidt Hordaland fylkeskommune i egen regi skal drive salg av reklame relatert til kollektivtransporten, før en konkluderer med at en vil sette salget ut til eksterne aktører (outsourcing). Dette innebærer at Skyss må bruke ressurser på å gjennomføre anbudskonkurranse. I tillegg til arbeidet med selve anskaffelsen av reklameoperatør (ca timer), vil anskaffelsen kreve interne fagressurser i Skyss. Etter at avtale er inngått vil Skyss måtte bruke lag ½ - 1 årsverk på oppfølging. Fylkesrådmannen anbefaler at Skyss får ansvar for å organisere reklamesalget for rullende kollektivmateriell gjennom outsourcing, og at det blir kontraktfestet et redaktøransvar som gir rett til å fjerne annonser som kan sees på som upassende, diskriminerende og lignende. Da de største bussterminalene som er vurdert i prosjektet er lokalisert i Bergen kommune og må godkjennes av kommunen etter gjeldende regelverk. Fylkesrådmannen tilrår derfor at reklamefinansiering av rullende kollektivmateriell inkludert reklame på de største terminalene blir sendt over til Bergen kommune for uttale. 2: Reklamefinansiering av leskur og byromsmøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: a) Leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger, samt på de største terminalene i Bergensområdet b) Investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler c) Mulig opsjon for reklameplassering på Bybanens holdeplasser; på bakvegg i leskur eller frittstående moduler d) Aksept for ett anbud for alle plasseringer slik at en sikrer lik og helhetlig profil for leskur uavhengig av vegstatus, og at fylkeskommunen står som er prosesseier fram til planarbeid er gjennomført og godkjent og kontrakt inngått, og at kommunen og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen. 9

10 Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr skjer som oftest ut fra et ønske om å heve standarden på disse gjennom investeringer i nye leskur, toalett, bysykler o.l. kombinert med bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens situasjon. For byromsmøbler og veiutstyr er reklameplasseringer innenfor Bergen kommune antatt å være de mest attraktive, og har derfor fått mest fokus. I tillegg antas å være et avgrenset potensiale for reklame i nabokommunene. Spesifikke krav til utforming og plassering har ikke vært en del av arbeidet. Dette vil en komme tilbake til en egen plansak. *Hva er reklamefinansierte byromsmøbler? Reklamefinansierte byromsmøbler er leskur, toalett, bysykler, informasjonssøyler, søppelbøtter og benker som blir finansiert ved å selge reklameflater relatert til disse Den viktigste grunnen til å innføre en slik ordning er at reklameoperatørene leverer et bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens leverandører, uten kostnader for kommunene, fylkeskommunen eller Statens vegvesen Gjennom anbudsprosessen har en normalt stor valgfrihet til å velge de møbler, design og omfang en ønsker I dag er det totalt 28 byer eller kommuner med avtaler om reklamefinansierte byromsmøbler. Av disse er leskur inkludert i 27 avtaler. Blant de 15 største kommunene er det bare Bergen som ikke har reklamefinansierte byromsmøbler. Hvem som står som oppdragsgiver for reklameavtalene om byromsmøbler varierer. Enkelte steder er avtalene inngått i fellesskap mellom de lokale kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen, men flere steder er det også separate avtaler for eksempel kommunale veger og fylkesveger. I fylkestingsaken oppsummeres ulike tema relatert til reklamefinansierte byromsmøbler for Oslo, Stavanger og Trondheim. Oslo Stavanger/ Rogaland Leskur Byromsmøbler Avtaleeier Kommentar Avtale: 350 leskur i Avtale: 122 leskur kommunale veger Stavanger i 2001 Bysykler eigen avtale fra 2003 Toalett - samme avtale som leskur 4 toalett Stavanger 15 reklamesøyler Stavanger med ei side brukt til kulturformål Oslo kommune Arbeid mot ny avtale 2015 iverksatt. Flere leskur, og koordinert reklameplassering mot anbud bysykler Stavanger kommune i samarbeid med Sandnes og Sola Stavanger kommune i gong med anbud reklamefinansierte bysykler Stavanger/ Rogaland 700 leskur på fylkes- og riksveger Samme avtale som leskur Statens vegvesen Opphavelig 700 leskur, men flere i dag 10

11 Trondheim Avtale 470 leskur i 2000 på kommunale, fylkes- og riksveger 6 toalett 20 bysykkelstativ Plakatsøyler for informasjon og allmenn plakatering Samme avtale som leskur Fellesavtale Trondheim kommune, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Kommunen har ansvaret for oppfølging og koordinering Når det gjelder omfang vises til at 46 prosent av total veglengde i Hordaland er klassifisert som kommunale veier. Kollektivtransporten trafikkerer i liten grad kommunale veger, og antall holdeplasser og leskur langs disse er lavt i forhold til totallengde kommunale veger. Majoriteten av holdeplasser både i Bergen og i resten av Hordaland, er plassert på fylkesveger. Tabellen under oppsummerer status for dette feltet, samt antallet som er mest aktuelle for reklamefinansierte leskur: Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Eier/Forvaltningsansvar Staten Fylkeskommunen Kommunen Drifts- og Statens Statens Kommunen vedlikeholdsansvar vegvesen vegvesen Veglengde i Hordaland 766 km 2893 km 3136 km 3795 km Veglengde i Bergen 157 km 386 km 620 km 1163 km kommune Antall leskur i Bergen 133 stk. 711 stk. 98 stk. 942 stk. kommune Antall holdeplasser i Bergen kommune 1779 stk I dag er det i hovedsak de mest trafikkerte holdeplassene og busslinjene som har leskur. For reklameoperatørene er det ikke antall påstigende på holdeplassen som er avgjørende når de velger holdeplasser for reklameplassering. For disse er det viktigste publikumet passerende bilister. I andre byer har ikke dette vært noen større problemstilling. Så langt i prosjektet er det ikke gjort noen detaljert kartlegging av standard og hvorvidt alle holdeplassene er egnet for reklame. Dette vil skje i neste planfase. Beskrivelse av de ulike elementer, inkludert drift og vedlikehold Generelt vil de ulike reklameoperatørene som oftest gjennomføre mer omfattende drift og vedlikehold enn det kommunale, fylkeskommunale og statlige vegholdere utfører. *Leskur En kan enten benytte masseproduserte leskurmodeller i kombinasjon med reklame, eller spesialdesignede leskur. Sistnevnte har normalt en høyere kostnad slik at en får færre leskur for det samme antall reklameflater, enn ved å velge masseprodusert modell. Avhengig av trafikale restriksjoner og stedlige forhold blir reklameflatene enten integrert i leskurets sidevegg, eller bakvegg. Ved montering i sidevegg blir det oftest brukt tosidig reklameskilt slik at en oppnår to reklameflater. På holdeplasser uten reklame kan flater byttes ut med til eksempelvis vanlig glassvegg. 11

12 Dei siste års oppgraderinger av holdeplasser i Bergen har skjedd med installering av leskur av typen City90 fra Norfax. Disse er dimensjonert og tilrettelagt for innfelling av reklamemontre i sidevegg eller bakvegg. Dersom en ikke ønsker å bytte ut de nyere leskurene, kan operatøren overta drift og vedlikehold av disse. Et annet alternativ er at reklameoperatøren skifter ut leskurene, og at disse flyttes til andre holdeplasser der det er behov. På denne måten kan en få like leskur i de områdene en har definert for reklamefinansiering. Reklameoperatørene drifter normalt de leskur de selv har installert, men det kan forhandles om vedlikehold også av eksisterende leskur. Normalt inngår følgende i norske byers avtaler om vedlikehold: Vask hver uke av selve leskuret Bosstømming Feiing, fjerning av boss og eventuelt snø, i en radius på 2-3 meter fra leskuret Ettersyn av leskurene flere ganger i uken Utbedring og utretting av skader og feil innen 24 eller 48 timer fra skaden er meldt Vedlikehold utover dette vil medføre færre leskur, eller en må tillate flere reklameflater for å finansiere vedlikeholdet. *Toaletter Reklamefinansierte toalett leveres i ulike design og utforming. Mange reklamefinansierte toalett er uten reklame, men er finansiert av reklame andre steder; på leskur eller frittstående plasseringer. Dersom en ønsker offentlige toalett vil reklameoperatøren normalt ta alle kostnader med å bygge, installere og vedlikeholde disse. Det vil normalt omfatte: Automatisert vask av hele toalettet etter hvert besøk Daglig manuell vask Ettersyn av toalett flere ganger daglig Utbedring og utretting av skader og feil innen 24 eller 48 timer fra skaden er meldt *Bysykler Reklamefinansierte bysykler blir plassert på sentrale og folkerike steder, der hver stasjon har 10 stativ til sykler. Reklameoperatøren har ved behov ansvar for å frakte sykler fra overfylte stativ til steder der det er få sykler tilgjengelig. I de fleste tilfeller integreres reklamemonter i sykkelstativene. Det er også mulig å ha sykkelstativ uten reklame, ved at dette kompenseres ved reklame andre steder, som på leskur eller frittstående reklamestativ. I byer med reklamefinansierte bysykler står reklameoperatøren normalt for hele driften av ordningen. *Informasjonssøyler Dette er frittstående montre av tilsvarende format som standard utendørsreklame, og som kan benyttes til informasjonsformål. I mange byer har disse søylene to sider, der den ene viser reklame. Om ønskelig kan begge sidene være reklamefri, ved at søylene finansieres gjennom reklame andre steder, for eksempel på leskur. *Inntekter eller tjenester relatert til vedlikehold Forretningsmodellene som benyttes ved reklamefinansiering av byromsmøbler skiller seg noe fra det som benyttes ved reklamefinansiering av rullende kollektivmateriell. Aktuelle modeller er tjenesteytelse fra reklameoperatør eller inntektsdeling med reklameoperatør. I Norge i dag er det tjenesteytelse som er i bruk for byromsmøbler, og inntektsfordeling som blir benyttet for rullende kollektivmateriell samt større terminaler (for eksempel terminalbygg med andre funksjoner som kiosk og liknende inkludert). I tabellen under gis en oversikt over de to ulike modellene: 12

13 Vedlikeholdsansvar Vedlikeholdsstandard Fordeling av reklameinntekter Leskur, toalett, bysykler m.m Inntektsrisiko Sammenheng mellom reklame og ytelser til publikum Bruk av forretningsmodellen andre steder Egnet for Tjenesteytelse Reklameoperatøren har ansvaret for og kostnadene med å sette opp, drifte og vedlikeholde bymøblene som inngår i avtalen. Erfaringer fra andre viser økt vedlikeholdsstandard Reklameoperatøren blir gitt rett til alle reklameinntektene. Avtalemotpart får ingen utbetalinger Avtalen kan omfatte de bymøblene en ønsker. Ytelsene blir avtalefestet ved kontraktsinngåelse ingen direkte eksponering for svingninger i reklamemarkedet Reklamen blir satt opp i nærheten av byromsmøblene publikum opplever kopling mellom reklamen og økt vedlikehold Alle byer i Norge med reklamefinansierte byromsmøbler brukar varianter av tjenesteytelse i dag Egnet dersom siktemålet er å oppnå et betre og større tilbud av byromsmøbler, med høyere standard på vedlikeholdet enn i dag Inntektsdeling Vegeier/vegholder må som i dag stå for vedlikehold av leskur. Kostnadene kan øke, på grunn av krav til standard fra reklameoperatørene Dagens standard vil trolig fortsatt være gjeldende Reklameinntektene blir fordelt mellom reklameoperatør og de som eier reklameplassen/eier avtalen Ønsker en nye byromsmøbler må en finansiere dette selv uavhengig av reklamesalget Avtaleeiers inntekter er direkte utsatt for svingninger i reklamemarkedet Avtaleeier er selv ansvarlig for at inntektene fra reklamesalget eventuelt kommer publikum til gode Inntektsdeling er vanligere for reklamefinansiering av rullende materiell og større kollektivterminaler Uegnet dersom siktemålet er bedre og større tilbud av byromsmøbler. Dersom en ønsker inntekter er modellen mulig, men verdien av ytelsene ved tjenesteytelse vil trolig overstige inntektene Toalett, bysykler og informasjonssøyler er tjenester som eksisterer i andre norske byer, enten som en del av en avtale om reklame på leskur, eller som egne avtaler. Disse tjenestene kan inngå som en del av kompensasjonen i en avtale for reklamefinansierte byromsmøbler. Toalett og bysykler er dyrere å drifte enn leskur, og slike tjenester vil derfor gå på kostnad av antall leskur, eller en må tillate flere reklameflater for å finansiere tjenestene. * Potensialet for reklamefinansierte byromsmøbler i Bergen og omkringliggende område Det totale omsetningspotensialet for utendørsreklame i Bergen og Hordaland er estimert til MNOK årlig, i et fullt etablert marked. Størstedelen av potensialet ligger i de folkerike områdene i og omkring Bergen: Årlig Plassering omsetningspotensial Rullende kollektivmateriell* Terminaler og bybanestopp* Bergen lufthavn Flesland Kjøpesentra Byromsmøbler og leskur Utendørsreklame Hordaland 22 MNOK 9 MNOK 10 MNOK 10 MNOK MNOK MNOK 13

14 *omsetningspotensial også inkludert i rullende kollektivmateriell Totalpotensialet for byromsmøbler og leskur langs bilveg innenfor Bergen kommune, tilsvarer reklameflater. I fylkestingssaken vises til at trafikale og estetiske avgrensninger reduserer mulig antall reklameflater til , og det reelle årlige omsetningspotensialet til MNOK/ år. Tabellen under viser hva en kan forvente i kompensasjon ved ulike volum av reklameflater innenfor Bergen kommune. 750 flater er trolig en øvre praktisk grense. Endelig antall må fastsettes i en revidert planrapport tilsvarende arbeidet som vart gjort i Tallene er basert på erfaringer fra sammenlignbare byer: 250 reklameflater 500 reklameflater 750 reklameflater Bare leskur leskur leskur leskur 4 toalett og leskur 4 toalett leskur 4 toalett leskur 4 toalett leskur 4 toalett, bysykler og leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur Total årlig verdi av 6,5 7,0 MNOK 13,0 14,0 MNOK 19,5 21 MNOK ytelsene Årlig brutto reklameomsetning 6,3 10,0 MNOK 12,5 20,0 MNOK 18,8 30,0 MNOK Inkludert i kompensasjonen er også vedlikehold av byromsmøblene, som av erfaring fra andre byer er mer omfattende enn dagens nivå. Ved å la reklameoperatøren overta ansvaret for leskur blir vedlikeholdskostnadene for vegholder redusert med om lag kr pr. leskur/år, inkludert ansvaret for nye leskur. Den årlige verdien i tabellen over er relatert til hva det samme antallet leskur ville kostet vegholder å forvalte, med dagens standard. Den reelle verdien er trolig høyere, fordi en oppnår et bedre vedlikehold og høyere standard gjennom reklamefinansiering. Estimert årlig reklameomsetning skal dekke drifts- og salgskostnadene til reklameoperatøren. I fylkestingsaken vises at om en velger en ren inntektsfordelingsmodell der en selv må stå for installasjon, drift og vedlikehold av leskur og byromsmøbler, må en anta at reklameoperatøren tar ca. en tredjedel av nettoinntektene for å selge, administrere og distribuere reklamen. En kan derimot forvente at verdien av det en mottar i byromsmøbler og vedlikehold vil være høyere enn beløpet en får gjennom inntektsfordeling. Ingen i Norge benytter i dag inntektsfordelingsmodell knyttet til reklamefinansierte byromsmøbler. Som nevnt eier og drifter Hordaland fylkeskommune de fleste leskur innenfor Bergen kommune. Hensikten med reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr er som oftest et ønske om å heve standarden på byromsmøbler og veiutstyr gjennom investeringer i nye leskur, toalett, bysykler o.l. med bedre og mer omfattende vedlikehold enn dagens situasjon. I tillegg kommer ønske om helhetlig utseende på leskur innenfor et geografisk område, noe som kan tale for et samarbeid innen fylket på tvers av ulike aktører. De mest attraktive reklameplasseringer gjelder lokaliteter innenfor Bergen kommune. Prosessbeskrivelse Figuren nedenfor viser stegene i prosess for byromsmøbler og veiutstyr, og ikke rullende materiell. Dette blir som oftest organisert i ulike kontrakter/anbud på grunn av følgende: Reklameplasseringene blir solgt, driftet og organisert på ulike måter Involverte aktører vil ha ulike ønsker og behov Forskjeller gjør det vanskeligere å vurdere verdien av mottatte tilbud 14

15 En større salgs- og driftsorganisasjon må bygges opp, og reklameoperatørene kan ha ulike fortrinn relatert til byromsmøbler eller rullende kollektivmateriell. Felles anbud kan totalt sett gi et dårligere samlet tilbud En overordnet prosess for innføring av reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr kan være som følger: Selv om byromsmøbler og det rullende materiellet blir satt ut på separate anbud, viser erfaringer fra andre steder at det er fordelaktig å koordinere anbudene slik at en kan se på den totale reklamemengden under et, samt unngå konkurrerende reklameflater som står for tett. I fylkestingsaken pekes på at selvstendige anbud kan være en fordel om fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunene har ulike ønsker om hvilke tiltak som skal finansieres med reklame. Da kan de ulike aktørene prioritere det de ønsker, men det kan imidlertid gi ulik standard på leskur langs vegnettet. Samlet anbud for fylkeskommunen, Statens vegvesen og Bergen kommune med opsjoner for tilstøtende kommuner, ble valgt i Da oppnår operatørene driftsfordeler som igjen gir et bedre tilbud for eksempel målt i antall leskur. Det pekes på at det trolig er for få holdeplasser langs kommunale veger til at Bergen kommune alene kan finansiere toalett eller andre byromsmøbler i Bergen sentrum. Ved en fellesavtale vil eksempelvis holdeplasser på fylkesveger kunne subsidiere byromsmøbler i Bergen sentrum. Flere av busslinjene har også holdeplasser på både kommunale og fylkeskommunale veger. En fellesavtale vil sikre en helhetlig visuell profil på leskurene, uavhengig av veiholder. I fylkestingsaken er to ulike vedtaksprosesser for å vedta innføring av reklame på fylkeskommunale og kommunale plasseringer, samt riksveger beskrevet slik: Alternativ 1: Innledende forpliktende vedtak Alternativ 2: Ikke innledende forpliktende vedtak, politisk vedtak etter at planarbeid er gjennomført (samlet vedtak om ja/nei og omfang) Alternativ 1 benyttes av Oslo kommune. Her forelå det først et prinsippvedtak om reklamefinansiering av byromsmøbler og leskur, deretter ble det gjennomført et utrednings- og planarbeid og byggesaksbehandling av mulige plasseringer før anbudsutlysning. Det er ulike konsekvenser ved valg av de to alternativene som kan sammenfattes på følgende måte: Alternativ 1 innledende bindende prinsippvedtak Partene forplikter seg til tiltaket ved et prinsippvedtak. Deretter det omfang og organisering som skal avgjøres ikke Alternativ 2 samlet vedtak om ja/nei og omfang Partene får et mer detaljert bilde av endelig omfang før en må gjøre et vedtak 15

16 hvor vidt det skal innføres om innføring En unngår at mye ressurser går med til utredning og planarbeid uten at tiltaket blir realisert En må fatte vedtak om ja eller nei før en kjenner alle detaljene rundt det endelige omfanget Mye ressurser må benyttes på utredning og planarbeid før en vet om tiltaket blir realisert eller ikke Det blir stilt større krav til aktiv involvering fra alle parter som ønsker å inngå i en eventuell avtale Utrednings- og anbudsprosessen kan gjennomføres på ulike måter: Alternativ 1: Fylkeskommunen eier og gjennomfører prosessen fram til planarbeidet er gjennomført og godkjent. Eventuelle andre parter kommer inn etter dette Alternativ 2: Fylkeskommunen eier prosessen, men Statens vegvesen og Bergen kommune og eventuelt andre kommuner deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen Alternativ 3: Samme som alternativ 2, men med den forskjell at Bergen kommune eier prosessen i samarbeid med de andre partene Konsekvenser ved valg av de tre alternativene kan sammenfattes slik: Alternativ 1 (bare HFK) Manglende eierskap fra mulige involverte parter Kommunene blir involvert ved byggesaksbehandling Alternativ 2 (HFK eier, andre deltar) Lettere å koordinere ønsker og klarere hva plasseringer som skal blir utredet på tvers av eierskap Toalett, informasjonssøyler og bysykler kan få en større plass enn dersom HFK er alene om å kjøre prosessen Alternativ 3 (Bergen kommune eier, andre deltar) Som alt. 2 Kven som eier prosessen er trolig ikke avgjørende for resultat så lenge alle parter er deltar aktivt, og vedtaksprosesser er avklart på forehand I fylkestingsaken fremgår at vanlig kontraktlengde for tilsvarende avtaler i andre byer i Norge er mellom år. Fordelen med lange kontrakter er at det gir mer forutsigbare vilkår både for oppdragsgiver og reklameoperatør. Reklameoperatøren får tid til å utvikle reklamemarkedet slik at de kan utføre investeringene i leskur og bymøbler, og oppdragsgiver får et bedre tilbud enn det en kortere avtale kunne gitt. Ulempen med kontrakter på 15 år eller mer, er at en mister muligheten for å forhandle nye avtaler dersom det viser seg at reklamemarkedet utvikler seg bedre enn ventet. 3: Angi / fastsette reklamefri sone i det sentrale byområde I fylkestingets vedtak i sak 69/11 står det at «dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar». Som nevnt tar saken utgangspunkt i arbeidet fra 2004 der det i planrapporten «Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen kommune (Norconsult, 2004)» ble gjort en vurdering av funksjonelle og estetiske konsekvenser av reklame både i bysentrum og i omkringliggende områder. I Bergen sentrum ble verdi relatert til opplevelse og visuell sårbarhet vurdert 16

17 med tanke på parker, felles offentlige rom med stor opplevelsesverdi og byrom med spesielle visuelle og historiske kvaliteter. Fylkeskommunens vurderinger at hvorvidt reklamefinansierte installasjoner er mulig i Bergen sentrum, støtter seg på de vurderingene som ble gjort den gang, supplert med gjeldende regelverk. Det er også sett hen til vurderinger som er gjort i andre byer; både Oslo, Trondheim og Stavanger har områder omkring historiske bygg og områder som er holdt fri for reklame I Oslo blir Kvadraturen, med blant annet Akershus festning holdt fri for reklame I Trondheim holdes området rundt Nidarosdomen, Ytre Kongsgård og Munkegata fri for reklame I Stavanger/Sandnes holdes området rundt Domkirken, Breiavatnet og konserthuset fri for reklame Fylkestingssaken viser videre til at verdien av en reklameplassering er størst der flest ferdes; oftest i sentrum av byer, tettbygde strøk og langs trafikkerte strekninger og knutepunkt. Bryggen står på UNESCO s verdsarvliste, og bykjernen i Bergen er definert som europeisk historisk by. Reklamefinansierte installasjoner kan på slike steder komme i konflikt med trafikksikkerhet, tilgjengelighet, estetiske og historiske hensyn, og det er derfor nødvendig å sette rammer for omfang og estetikk. Det er i fylkestingsaken lagt til grunn at det er mulig å tillate et tilsvarende antall reklameflater innenfor forminnegrensa (50 stk) som i planrapporten fra Det vises til at dersom hele området med automatisk fredet bygrunn blir unntatt for reklame på bymøbler og leskur, får det konsekvenser for hvor stor omsetning reklameoperatøren vil generere, og hvilke tjenester en igjen får for dette. Informasjonssøyler, toalett og bysykler vil trolig ikke kunne finansieres uten reklameplasseringer i sentrum. Lover og forskrifter vil regulere omfanget av installasjoner med reklame: Vegtrafikkloven med kommunale skiltforskrifter o Hovedregelen er at det ikke er tillat å sette opp reklame som er retta mot, eller synlig for de vegfarende uten særskilt tillatelse fra vegmyndighetene o Utvendig reklame transportmiddel; godkjenning av Statens vegvesen Plan- og bygningsloven med kommunale vedtekter o Oppsetting av skilt og reklame må byggemeldes Kulturminneloven Arealplaner som kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunene utarbeider og forvalter arealplaner ihht Plan- og bygningsloven I tillegg vil Grannelova, politivedtekter og Markedsføringsloven regulere hvor det kan settes opp installasjoner og hvordan disse kan framstå Samlet sett blir det i fylkestingsaken ansett at dette gir grunnlag for å kunne verne de historiske deler av Bergen sentrum, samt verneverdige eller særpregede områder og friområder/parker. 4: Spørsmålet om å avsette ledig annonseplass til kulturformål. Det opplyses i høringsbrevet fra fylkeskommunen at ledig reklameplass kan benyttes til kulturformål. Bergen kommune arbeider med rammer for skilting til kulturinstitusjoner og severdigheter i fotgjengerbyen Bergen, som kan inngå i arbeidet med utvikling av planunderlag for anskaffelsen. 5. Fylkesrådmannens vurdering/anbefaling Fylkesrådmannen viser i sine vurderinger til at prosjektet har redegjort for det samlede inntektspotensialet for reklameflater relatert til Hordaland fylkeskommune sitt direkte driftsansvar innenfor kollektivtransporten, og det er skissert konsekvenser for estetikk og kollektivtrafikkens omdømme. Prosjektet har deretter redegjort for det samlede potensialet for ytelser relatert til reklameflater der reklame kan bidra til opprusting og/eller daglig vedlikehold som leskur og byromsmøbler, samt bysykler og informasjonssøyler. 17

18 Videre viser fylkesrådmannen til at flere må benytte kollektivtrafikk i årene som kommer, der et av flere tiltak for å nå de overordnede vekstmålene vil være en helhetlig visuell profil på leskurene der fast plassering og god og synlig informasjon om busstilbudet er inkludert. Dersom holdeplassene i tillegg får bedre vedlikehold enn i dag, vil kollektivkundene oppleve dette som et forbedret tilbud. Dette kan fylkeskommunen som vegeier få til uten å innføre reklamefinansierte leskur, men reklamefinansiering vil medvirke til at dette skjer raskere. Fylkesrådmannen anbefalte derfor i sin innstilling at det ble åpnet for innføring av reklamefinansierte leskur i Hordaland, under forutsetning av tilslutning fra Bergen kommune som vegeier og ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven, og Statens vegvesen som vegeier for riksveger. Det legges i saken opp til at omfang og detaljplanlegging og etterfølgende anbudsprosess, skal starte etter at partene har fattet tilsvarende prinsippvedtak. Det er i saken sannsynliggjort at det ved å tillate 500 reklameflater kan oppnås en kompensasjon tilsvarende investering og vedlikehold av leskur, eventuelt et mindre antall leskur om en også tar inn andre byromsmøbler (i kompensasjonen). Fylkesrådmannen peker på at innføring av reklamefinansierte leskur også vil bidra til å frigjøre midler som i dag går til investeringer i og vedlikehold av leskur. I underlaget til fylkestingssaken er den årlige verdien av ytelser relatert til 500 reklameflater beregnet til mill. kroner. I vurderinger av størrelsen av forventede ytelser basert på 500 reklameflater, er det sett hen til planrapporten, fulgte bystyresak 247/05 «Reklamefinansiering av byromsmøbler, bysykler og vegutstyr i Bergen» i oktober Det er således lagt til grunn at det er mulig å tillate 50 reklameflater innenfor «fornminnegrensen». Fylkesrådmannen legger til grunn at den videre planprosessen og byggesaksbehandlingen vil avdekke om dette fortsatt er gjeldende. Samtidig pekes på at færre reklameflater innenfor denne grensen vil påvirke det totale omfang av ytelse en oppnår fra reklameoperatøren. Terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet samt bybanestopp, ble vurdert som en del av første prosjektfase der en så på hvilke inntekter reklameplassering kunne gi, og ikke eventuelt hvilke ytelser som for eksempel vedlikehold av terminalene og bybanens holdeplasser en kunne få ved å tillate reklameflater på disse. Terminalene som ble vurdert i første prosjektfase er alle større kollektivterminaler der fylkeskommunen allerede har et fungerende vedlikehold. For disse terminalene anbefaler fylkesrådmannen at mulige reklameflater blir inkludert i anbud for rullende kollektivmateriell. For Bybanens holdeplasser anbefaler fylkesrådmannen at reklameflater på disse blir tatt med som opsjon i anbud for leskur/byromsmøbler med det formål å få vedlikehold av bybanens holdeplasser som ytelse. For Bybanens holdeplasser anbefaler fylkesrådmannen at reklameflatene blir plassert på bakvegg i leskur eller som frittstående moduler. Saken viser at innføring av reklame har konsekvenser både for bruk og opplevelse av det offentlige rom, og for merkevaren Skyss som leverandør av kollektivtransporttjenester. Fylkesrådmannen anbefalte derfor å åpne for reklame på flater der det i prosjektet er kartlagt at det ikke vil gi stor negativ konsekvens for bruk og opplevelse av det offentlige rom, og for «merkevaren Skyss». I fylkestingsaken er dette gitt en utførlig omtale og drøfting, og det konkluderes der med at reklame på internettside(r), mobilapplikasjoner, trykt materiell/ rutehefter mv. og billetter, ikke anses som aktuelt. Når det gjelder reklame på digitale skjermer om bord i transportmidler, er vurderingen at disse kan kombineres med nyheter og egen kommunikasjon fra Skyss. Slik reklame vil i mindre grad fortrenge plass som i dag blir brukt til egen kommunikasjon, i tillegg til at formidling av nyheter kan oppleves som merverdi for kollektivkundene. Fylkesrådmannens oppsummering/anbefaling Ut fra en totalvurdering av de ulike forhold som er vurdert i saken og der det for rullende kollektivmateriell er lagt vekt på hensynet til konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige 18

19 rommet samt hensynet til merkevaren Skyss, anbefaler fylkesrådmannen at det blir innført reklame i kollektivtransporten, med følgende elementer: Anbud leskur/byromsmøbler Følgende vegmøbler/ bymøbler med forvaltningsmodell tjenesteytelse fra reklameoperatør: Anbud rullende kollektivmateriell Følgende flater i utendørsmarkedet med organisasjonsform outsourcing: Reklamefinansierte leskur langs fylkeskommunale veger i Bergen kommune og omegn Opsjon reklameplassering på Bybanens holdeplasser med vedlikehold av holdeplassene som ytelse fra reklameoperatøren o Reklameplassering på bakvegg i leskur eller frittstående moduler Saken sendes Bergen kommune for tilslutning og avklaringer om reklamefinansierte vegmøbler langs kommunale veger og eventuelle andre bymøbler. Saka sendes over til Statens vegvesen for tilslutning og avklaringer om reklamefinansierte vegmøbler langs riksveger i Bergen og omegn. Et anbud for alle plasseringene slik at en sikrer lik helhetlig visuell profil for leskur uavhengig av hvem som er vegeier. Fylkeskommunen eier prosessen fram til planarbeidet er gjennomført og godkjent, og kontrakt inngått. Bergen kommune og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbudsprosessen Mulige plasseringer av reklame skal behandles som byggesak før anbudsutlysning. Den videre planprosessen og byggesaksbehandling vil avklare reklameplasseringer i Bergen sentrum Buss innvending o Takbuer o Digitale skjermer der dette er lønnsomt i kombinasjon med nyheter og kommunikasjon fra Skyss, ukeplakater ellers Bybanen innvending o Digitale skjermer i kombinasjon med nyheter og kommunikasjon fra Skyss Hurtigbåt innvendig o Ukeplakater (på vegg) og digitale skjermer Buss utvendig o Lite bakfelt Terminaler som i dag ikke er en del av vegvedlikeholdet For anbud relatert til leskur og byromsmøbler anbefaler fylkesrådmannen at en kommer tilbake til hvordan fylkeskommunen organiserer arbeidet etter at Bergen kommune og Statens vegvesen har behandlet tilsvarende prinsippsak. 6. Uttalelser internt i kommunen Byantikvaren Byantikvaren ser det som positivt at en setter visse føringer ut fra viktige kulturminnehensyn. Rammene og definisjonen av det historiske sentrum bør tilsvare hensynssonen avsatt i gjeldende kommuneplan for det historiske sentrum (H ). I gjeldende kommuneplan er det flere hensynssoner for bevaring av 19

20 kulturminner. Her vil det være ulike føringer avhengig lokalisering og ønske om å fremme vern av kulturminner og kulturmiljøer. Eventuelle reklameflater, omfang, utforming og lokalisering, må tilpasses hver enkelt hensynssone. Dette må gjøres i samråd med Byantikvaren. I utgangspunktet ser Byantikvaren ikke at reklame i offentlig byrom er forenelig med ønske om å ivareta de ulike kulturmiljø og de eksisterende estetiske kvaliteter. Retningslinjene til gjeldende kommuneplan presiserer at i miljøer med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer bør foreslåtte tiltak fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet (KPA 12). Trafikketaten Trafikketaten støtter reklamefinansiering av et godt kollektivtilbud med høy standard på tilhørende fasiliteter som leskur og informasjonstavler og andre byromsmøbler. Det forutsettes at Bergen kommune tilgodeses med en rimelig andel av reklameinntektene. Reklamefinansierte bysykler kan plasseres på sentrale og folkerike steder rundt i byen, gjerne også i forbindelse med sykkelparkeringshus. Det forutsettes at reklameoperatøren blir ansvarlig for å forvalte og betjene ordningen. Trafikketaten viser til at det finnes en rekke lover og forskrifter som regulerer hvor det er aktuelt å sette opp reklamefinansierte byromsmøbler og veiutstyr. Utgangspunktet i regelverket er at skilt- og reklameinnretninger ikke må virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. I Bergen sentrum må det tas særlig hensyn til visuell sårbarhet i forhold til historiske områder, byrom og bygg som Bryggen, Fisketorget, Torgalmenningen og området ved Den Nationale Scene. Trafikketaten mener reklamemontre bør reduseres til færrest mulig for å ivareta hensynet til den allmenne fremkommelighet i bybildet, herunder fremkommelighet for funksjonshemmede, jfr kravene til universell utforming. Trafikketaten har vedlikeholdsansvar for 98 leskur, og det er utfordrende å opprettholde ønsket drifts- og vedlikeholdsnivå på fysiske installasjoner i sentrum. Tagging og tilgrising er et gjennomgående problem. Trafikketaten mener det bør etableres reklameflater i tilknytning til ladestasjoner for elbiler, og at dette bør inntas som en opsjon i konkurransegrunnlaget. Det bør som en del av kompensasjonspakken sikres midler til utbygging av ladepunkt. Det må søkes om tillatelse til å plassere reklameinnretninger etter vegloven 33 og gjeldende skiltvedtekt til plan- og bygningsloven 93 og 107 første ledd. Grønn etat Etaten har ikke hatt anledning til å gå dypt inn i dette, men saken har vært «luftet»: I forhold til byrommene er det faglige synspunktet at det kan være vanskelig å ta stilling til hvilke konsekvenser reklame på busskur og holdeplasser vil få i forhold til byrom og parker på et generelt grunnlag. Reklamens visuelle påvirkning i forhold til parker og byrom må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksponering, dimensjoner, motiver og det totale omfanget av reklame-installasjoner (reklametrykket) vil etter Grønn etats syn avgjøre hvilken påvirkning denne type installasjoner vil ha for opplevelseskvalitetene i byen. Etat for Plan og geodata "Ut ifra faglige vurderinger stiller etate seg svært negativ til reklamefinansiert kollektivtransport og til enda mer reklame i det offentlige byrom. De visuelle kvalitetene i by- og landskapsrommet skal ikke forringes, men ivaretas og videreutvikles ut i fra eksisterende forhold. Eksponerte reklameflater som kommer i konflikt med sikt og leseligheten av by- og landskapsrommet er ikke ønskelig. Når det gjelder hensyn til Middelalderbyen viser vi til Byantikvaren og deres faglige vurderinger. Ellers viser vi til Hordaland Fylkeskommunes rapport (utarbeidet av Norconsult) datert april 2013 (prosjektnr ), som blant annet konkluderer med følgende: 20

Status for reklamefinansiert kollektivtransport, ref. sak 89/13 i Fylkestinget

Status for reklamefinansiert kollektivtransport, ref. sak 89/13 i Fylkestinget SAMFERDSELSAVDELINGA SKYSS Notat Dato: 11.11.2014 Arkivsak: 2014/1328-15 Saksbehandlar: oddsylt Til: Frå: Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Fylkesrådmannen 18.11.2014 19./20.11.2014

Detaljer

REKLAMEFINANSIERT KOLLEKTIVTRANSPORT

REKLAMEFINANSIERT KOLLEKTIVTRANSPORT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201209163-8 Arkivnr. 831 Saksh. Sønstabø, Målfrid Vik Saksgang Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 12.11.2013

Detaljer

Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn

Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn Oktober 2013 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering... 1 2. Historikk, bakgrunn og mandat... 6 3. Holdeplasser i Hordaland i dag... 11 4.

Detaljer

Reklamefinansiert kollektivtransport. Februar 2013

Reklamefinansiert kollektivtransport. Februar 2013 Reklamefinansiert kollektivtransport Februar 2013 Konklusjon Om prosjektet Prosjektet har redegjort for det samlede potensialet for reklameinntekter knyttet til Hordaland fylkeskommune (HFK) sitt engasjement

Detaljer

Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 20. april 2005

Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 20. april 2005 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Samferdselsetaten Notat Saksnr.: 200309631-39 Emnekode: BBY-5629 Saksbeh: OFO Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Samferdselsetaten Dato: 20. april 2005 Reklamefinansiering

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Reklamefinansiert kollektivtransport

Reklamefinansiert kollektivtransport Hordaland Fylkeskommune, Bybanen Utbygging Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet Rev. Dato: 16.04.2013 Beskrivelse: Reklamefinansiert

Detaljer

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp.

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp. 07/12 ;05 ONS 11:20 FAX 47 55566680 B.li BYUTVIKLING HOBY Til: Fax. nr.: 47 5556S680 Dato:?-/«? - Ant side: VEDLEGG Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Byrådet B^-ådsak Arkivnr. Eksp. U. off.

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

BYROMSMØBLER OG VEGUTSTYR

BYROMSMØBLER OG VEGUTSTYR Forhandlet avtale omfatter: Alle de 900 skurene langs offentlige veger erstattes med nye Opprusting av kollektivterminalene på Nesttun, Birkeland, Oasen, Loddefjord og ved Storavatnet Offentlige toaletter

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

Kommunal norm for utforming av bussholdeplasser innenfor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm)

Kommunal norm for utforming av bussholdeplasser innenfor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm) Molde kommune Rådmannen Arkiv: N01 Saksmappe: 2011/1356-19 Saksbehandler: Bjørn Gregull Dato: 27.02.2012 Saksframlegg Kommunal norm for utforming av bussholdeplasser innenfor pendelbussnettverket i Molde

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60 Byrådssak 118/15 Bybarnehagestandard for Bergen kommune LRS ESARK-212-201314557-60 Hva saken gjelder: Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune. I perioden 2003-2013 økte

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120 Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Til: Seksjon Tekniske tjenester Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 25. mai 2004

Til: Seksjon Tekniske tjenester Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 25. mai 2004 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Samferdselsetaten Notat Saksnr.: 200309631-10 Emnekode: BBY-5629 Saksbeh: OBJ Til: Seksjon Tekniske tjenester Kopi til: Fra: Samferdselsetaten Dato: 25. mai 2004 Reklamefinansiering

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Reklamefinansiert kollektivtransport

Reklamefinansiert kollektivtransport Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland Deloitte AS. Bergen, april 2013 Innholdsfortegnelse Bakgrunn

Detaljer

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken 21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken Drift av kollektivtrafikken Målfrid Vik Sønstabø Konst. direktør Skyss/leiar Trafikktilbod Kva er Skyss? Oppretta i 2007 som ytre eining i Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak: Byrådssak 431/14 Høring - strategi for innfartsparkering NIHO ESARK-03-201400030-365 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved epost 21. november 2014 sendt på høring rapporten «Strategi for innfartsparkering

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Renseanlegget en idéskisse

Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget en idéskisse 2 Renseanlegget en idéskisse 120310 Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget gnr 207, bnr 439 Reguleringsmessige forhold Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940 og

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 Byrådssak 1023 /15 Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 GOMI ESARK-1706-201426660-5 Hva saken gjelder: Det er innhentet tilbud for levering av banktjenester

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Kommunal norm for utforming av kollektivholdeplasser innefor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm) Normbeskrivelse

Kommunal norm for utforming av kollektivholdeplasser innefor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm) Normbeskrivelse Kommunal norm for utforming av kollektivholdeplasser innefor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm) Normbeskrivelse Vedtatt: KST sak 32/12, 26.04.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innleding...3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Kollektivtransport i Hordaland Konkurranseutsetting av busstrafikken vart vedtatt av

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Virkemidler? Veistøv: Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, støvdemping og feiing Eksosutslipp Tiltakene er redusert biltrafikk og lavere utslipp

Detaljer

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Starten Hva er Bergensprogrammet? Svare på bysamfunnets miljø- og transportutfordringer

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Pressemelding 21.11.2013

Pressemelding 21.11.2013 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 21.11.2013 Hordaland fylkesutval sitt møte 20.-21.11.2013 på Voss: Positiv til reklamefinansiert kollektivtransport Fylkesutvalet i Hordaland

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet MØTEREFERAT Vår dato 6.10.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 2.10.2015, 8 10:30 Sted: Miljøpakkens prosjektrom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik,

Detaljer

Sykkelveg Møllendalsveien (del II)

Sykkelveg Møllendalsveien (del II) 2016 Sykkelveg Møllendalsveien (del II) Veglys langs GS-rute Kvamsvegen Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner SØKNADSSKJEMA 2015/2016 Småpudden gang- og sykkelbro

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 35 29. september 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Oslo kommune har skjerpet kravet om bruk av lærlinger i kommunens anskaffelseskontrakter. Omfanget av behovet og kontraktens

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Universell utforming hele veien

Universell utforming hele veien Universell utforming hele veien Universell utforming av kollektivtransport i tettsteder Tomas Nesheim Driftsleder båt Fagleder universell utforming Rogaland litt fakta 26 kommuner < 420 000 innbyggere

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Formannskapet Bystyret 24.03.2010 13.04.2010 27.04.2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Formannskapet Bystyret 24.03.2010 13.04.2010 27.04.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200901762 : E: K44 : Anna Svihus/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Formannskapet Bystyret

Detaljer

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER VEDLEGG 1 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 1.1 Omfang... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Opplæring...

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 Melding Arkivkode : E: L42 Saksnr. : 200906656 Til : Kommuneplankomiteen Fra : Bygningssjefen Dato : 27.10.2010 Kopi : Sandnes kommune Byggesak SKILT- OG

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum, Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum, 24.11.14 Magne Flø Rådgiver Strategisk samferdsel Oppland fylkeskommune Nasjonal transportplan; Meld. St 26 (2012-2013) 9.5.5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger: Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder

Detaljer

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland EIGEDOMSAVDELINGA Arkivnr: 2015/791-25 Saksbehandlar: Guro Klyve Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 12.11.2014 Fylkesutvalet 18.11.2015 Fylkestinget 08.12.2015 Kjøp av bussanlegg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 05/909-334 Arkiv: PLNID 20060011 Sakbeh.: Nataliya Dolzhenko Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR HESTESKOEN -EGENGODKJENNING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 05/909-334 Arkiv: PLNID 20060011 Sakbeh.: Nataliya Dolzhenko Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR HESTESKOEN -EGENGODKJENNING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/909-334 Arkiv: PLNID 20060011 Sakbeh.: Nataliya Dolzhenko Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR HESTESKOEN -EGENGODKJENNING Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Administrasjonens

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI Avgjerd av: Saksh.: Bjørn Vik Arkiv: N-504 Objekt: Arkivsaknr 07/634 Oppstart

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Veiprising til skrekk og advarsel?

Veiprising til skrekk og advarsel? Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2015/3373-1 Saksbehandlar: Helge Haavardtun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Kollektivterminalanlegg på Nonneseter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer