LADEHAMMEREN RENSEANLEGG KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 Oppdragsgiver Trondheim kommune Rapporttype Konsekvensutredning LADEHAMMEREN RENSEANLEGG KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

2 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 2 (17) LADEHAMMEREN RENSEANLEGG KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Ladehammeren renseanlegg Dokument nr.: 1 Filnavn: Ladehammeren renseanlegg- Nærmiljø og friluftsliv_rev Revisjon Dato Utarbeidet av LAB Kontrollert av BHD Godkjent av LKH Beskrivelse Konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 3 (17) Ramboll

4 4 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV INNHOLD 1. INNLEDNING SAMMENDRAG HVA SOM SKAL UTREDES METODE DEFINISJON NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV BESKRIVELSE OG VERDI Beskrivelse fysiske forhold Kvaliteter Bruk Verdi OMFANG Alternative plasseringer av pipa Visuelt Alternativ Alternativ Alternativ KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK: Figur 1 Sletta Figur 2 Skulptur og utsikt Figur 3 Bygging av trehytte Figur 4 Lekeplass Figur 5 Spor fra 2.verdenskrig Figur 6 De tre alternativene Figur 7 Pipealternativ 1 sett fra Korsvika Figur 8 Pipealternativ 2 sett fra Våttåkammen Figur 9 Pipealternativ 3 sett fra Kaptein Kaalds veg Figur 10 Konsekvensvudering Figur 11 Eksempel på gradering i fargenyanser på pipa, fra Ewos i Florø. Foto: SCANPIC Rambøll

5 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 5 (17) 1. INNLEDNING Luktproblem har aktualisert et nytt og forhøyet ventilasjonstårn fra Ladehammeren renseanlegg, slik at utluftning spres i høyere luftlag. Et nytt ventilasjonstårn med utslipp på kote 100 vil kunne få betydning i både nær- og fjernvirkning, samtidig som tilstrekkelig avstand til boligmiljøet er et moment. Trondheim kommune ved Stabsenhet for byutvikling gjennomfører en reguleringssak for å avklare spørsmålet om plassering og høyde, og for å framskaffe hjemmel for bygging. Det er 3 alternativer som skal utredes. Denne fagrapporten er utarbeidet av Rambøll Norge AS og behandler temaet nærmiljø og friluftsliv. Hovedformålet med rapporten er å belyse de konsekvensene skorsteinspipa vil medføre for bruk av området, og spesielt barn- og unges situasjon. Rapporten må også sees opp mot rapport på tema landskap/bybilde, da landskapsopplevelsen er en viktig del av utøvelsen av friluftsliv. 2. SAMMENDRAG Utredningen viser at en plassering av pipe på Ladehammeren vil gripe inn i et attraktivt nærmiljø/friluftsområde med mange kvaliteter. Verdien på området settes til litt over middels. Det er noen forskjeller på omfanget av de tre alternativene. Mens alternativ 1 kun får visuelt negativt omfang, berører alternativ 2 og 3 friluftsområdene fysisk med pipe, vegatkomst og terrenginngrep rundt pipa. Alternativ 2 plasseres nærmere de mest brukte friluftsområdene, samtidig som vegen fram til dette alternativet medfører en del terrenginngrep og berører den mest brukte turstien. Alternativ 3 plasseres nært en lekeplass, og hvor atkomstveg vil måtte krysse, men de avbøtende tiltakene kan redusere konsekvensene slik at de blir minst mulig for brukere av lekeplassen. - Alternativ 1 vurderes til å få liten negativ konsekvens og noe forverring i forhold til dagens situasjon. - Alternativ 2 vurderes til å få middels negativ konsekvens og middels forverring i forhold til dagens situasjon. - Alternativ 3 vurderes til å få mellom middels og liten negativ konsekvens. Alternativ 2 får dermed størst negative konsekvenser for brukere av nærområdet/friluftsområdet, mens alternativ 1 får minst negative konsekvenser. 3. HVA SOM SKAL UTREDES Fra planprogrammet: - 0-alternativet vil bli beskrevet kvalitativt og gitt en verdi i henhold til oppgitt metodikk. - Det skal utredes hvilke konsekvenser de tre alternativene får for bruken av grøntområdet. Dagens bruk skal kartlegges og særlig barn og unges bruk av området. - Det skal også ses på hvilke konsekvenser en eventuell adkomst får for området. - Metodisk brukes ny håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) sin metodikk for ikke prissatte konsekvenser (se eget kap om metode). 4. METODE Informasjon fra lokale informanter og feltstudier er koblet med generell KU- metodikk med dekning i KU- forskriftens bestemmelser. Fremgangsmåten er beskrevet i ny håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Ramboll

6 6 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i nevnte håndbok. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert ut fra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som lite til middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte grunneier/interessent. Tabell 1: Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv Meget store forbedringer i forhold til dagens konsekvens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. 5. DEFINISJON NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Nærmiljø brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø og omfatter samspillet mennesker imellom, og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Begrepet omfatter det daglige sosiale liv i et avgrenset boligområde eller drabantby og de forhold folk trenger og er opptatt av i sitt daglige liv. Jfr rikspolitiske retningslinjer er det viktig å legge vekt på barn og unges oppvekstvilkår. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. I friluftsloven blir følgende aspekter ved friluftslivet vektlagt: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig Rambøll

7 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 7 (17) fritidsaktivitet bevares og fremmes. Disse definisjonene omhandler som en ser ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilke opplevelser friluftsutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne selv og for de områder de bruker. Forskning viser en klar sammenheng mellom naturbruk og mental og fysisk helse. Naturområder i nærmiljøet er av stor verdi både for bokvalitet og for den enkle tilgangen til området, slik at uteaktivitet blir en naturlig del av dagliglivet og det blir en lav terskel for uplanlagte og spontane aktiviteter og uteopphold. Bruken av Ladehammeren vil komme inn under flere definisjoner, og grensesnittet mot tema landskap/bybilde er flytende da den visuelle opplevelsen er en viktig del av friluftsliv og uteopphold. Et inngrep med slike dimensjoner vil endre landskapets karakter lokalt i og ved planområdet, og vil i tillegg kunne prege et landskap på flere kilometers hold. Inngrep som veganlegg og evt sikringstiltak kan i tillegg føre til permanente ulemper. Selve planområdet veier tyngst i konsekvensanalysen, men det vil også være naturlig å inkludere situasjonen langs deler av Ladestien og i Korsvika, et av Trondheims mest besøkte bade- og friluftsområder som ligger nært inntil Ladehammeren. 6. BESKRIVELSE OG VERDI 6.1 Beskrivelse fysiske forhold Ladehammeren er en del av en sammenhengende grøntstruktur som strekker seg langs sjøen rundt Ladehalvøya. Ladestien går fra Ladehammeren i sørvest, rundt Østmarkneset og inn til Værestrøa i øst. Langs denne finnes unike kvaliteter av fugle-, dyre- og planteliv, og området er svært egnet for sjønært friluftsliv og som turområde. Topografien varierer og veksler mellom høye berg og hammere og svaberg, viker som har tykkere lag med løsmasser og sandstrender. Dette er et sjønært friluftsområde som er solrikt og klimatisk gunstig, våren kommer tidlig her. De ubebygde områdene på Ladehammeren har variert løvskog med liten grad av skjøtsel. Noen steder er den åpen, andre steder litt krattaktig. Terrenget stiger jevnt opp mot Våttåhaugen, med mindre topografiske variasjoner innimellom med små skrenter, små koller og flater. På Våttåhaugen er det en stor åpen grasslette, som er omkranset av løvskog. På kanten av denne flaten er det reist et europeisk fredsmonument som er laget av den tyske kunstneren Rolf Schaffner i Det går stier opp til denne sletta fra flere sider. Den største stien går opp fra Ladehammerveien, en ca 3 meter kjerreveg, mens en mindre sti går opp fra Kaptein Kaaldsveg. Rundt det høyeste partiet går det mindre stier inne i skogen. Innimellom finnes tydelige spor etter den militære aktiviteten til tyskerne under 2.verdenskrig, med innganger til bunkere, små fundamenter og lignende. 6.2 Kvaliteter Friområdet på Ladehammeren ligger nært tett bebygde områder, spesielt de sørvestlige delene av Lade, men også Lademoen, Lilleby og Voldsminde. Området vil også komme forholdsvis nærme de planlagte boligområdene på Lilleby og evt Nyhavna. Flere barnehager og skoler ligger i Ramboll

8 8 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV kort avstand fra området. I tillegg ligger det nært de mye brukte friluftsområdene langs Ladestien, som hele byens befolkning benytter seg av. I likhet med de andre sjønære naturområdene på Lade har Ladehammeren et interessant plante-, dyre- og fugleliv. De skogkledte skråningene med små stier innbyr til utforsking og har et stort mangfold som kan pirre nysgjerrigheten for både store og små. Området gir inspirasjon til lek, nysgjerrighet og til å gjøre egne erfaringer. Området er avskjermet og av en så stor størrelse at en opplever å få avstand til byen, selv om det ligger nært bebygde områder og industriområder. Dette skyldes frodig vegetasjon og topografien på stedet. Området har liten merking, informasjon og liten grad av tilrettelegging. Fraværet av menneskelige inngrep er positivt for naturopplevelsen, og gir en følelse av fred og ro. Skogområdene har en småskalig og intim karakter mens dette endres når man kommer opp på høyden og finner ei stor, åpen slette og får et vidt utsyn over by og sjø. Figur 1 Sletta. På sletta er man høyt over omkringliggende terreng, her får man en flott utsikt byen og sjøen, litt den samme opplevelse som på en fjelltopp. Skogen er delvis ryddet for å gi utsikt. Skulpturen er plassert ved en rydning slik at det er god utsikt herifra. Sletta er lett tilgjengelig og et åpenbart turmål via kjerrevegen som går opp fra Ladehammervegen. Rambøll

9 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 9 (17) Figur 2 Skulptur og utsikt. 6.3 Bruk Folk i nærområdet bruker området til lek, nærfriluftsliv og rekreasjon. Dette kan være små kveldsturer med og uten hund, barn som leker her både lekeplass, i skogen og på sletta, og grassletta er også et egnet sted og oppholde seg på sommerstid, for eksempel for soling eller piknik. Området innbyr til en annen bruk enn for eksempel Korsvika, der det er flere folk og større aktivitet. For barn finnes det en etablert lekeplass ved Kaptein Kaaldsvei. Den bærer preg av lite vedlikehold, men er like fullt verdifullt område og et trygt miljø i forhold til trafikk, den har en fin beliggenhet og en flate som kan brukes til ballspill, opphold, lek. Den har et potensiale for forbedring. Figur 3 Bygging av trehytte. Ramboll

10 10 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Figur 4 Lekeplass. Hele området vil imidlertid være pirrende for barn, her finnes små stier og tråkk, terrenget er variert, trær kan klatres i og ikke minst finnes det mange spor fra krigen som vil være spennende. Den store sletta egner seg til opphold og lek for barnehagegrupper og skoleklasser. Figur 5 Spor fra 2.verdenskrig. Hvert år arrangeres en festival på Ladehammeren. Dette viser at området kan tas i bruk ved arrangerte sosiale sammenkomster og er et sted hvor mennesker kan treffes og more seg med andre. Dette kan føre til at folk blir kjent med området og kanskje tar det i bruk ved senere anledninger. Langs Ladestien er det spesielt sommerstid stor trafikk av turgåere og trimmere. Korsvika er et svært mye brukt friluftsområde i forbindelse med bading, grilling, soling, lek og spill og båtliv. 6.4 Verdi Ladehammeren har først og fremst verdi som nærfriluftsområde. Området har et rikt innhold og er variert og mangfoldig i forhold til bruk og opplevelser. Flesteparten av brukerne søker nok opp til sletta pga den fredlige karakteren og den flotte utsikten. Skogen rundt toppen er mer innholdsrik og mer brukt enn skogen i de bratte skråningene lenger ned. For barn og unge vurderes skogen og sletta til å ha vel så stor verdi som lekeplassen ved Kaptein Kaaldsveg, da det finnes mange kvaliteter i disse områdene som barn verdsetter i lek. Rambøll

11 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 11 (17) Ladestien ved Ladehammeren har ikke store landskapsopplevelser, da store menneskelige inngrep og skjæringer i fjellet preger området. Nærmere Korsvika øker landskapsverdien, da naturkvalitetene er flere og dominerer området. Verdien på området vurderes til å være middels +. Verdi: Liten Middels Stor 7. OMFANG 7.1 Alternative plasseringer av pipa Figur 6 De tre alternativene. Alternativ 1 Pipa plasseres på kote 10 ved eksisterende bygninger for renseanlegget. Pipen har dimensjoner ca 90 meter høy og en diameter på ca 2,6 m. Alternativ 2 Pipe plasseres på kote 66 inne i friområdet, 5 meter lavere enn det høyeste platået. Pipen blir ca 34 m høy og har en diameter på 2,6 m. Adkomstvei blir via eksisterende kjerrevei som går opp fra Ladehammervegen. Kjerrevegen vil måtte utbedres, samtidig som vil måtte etablere et plant område rundt pipa for montering av pipe og for at anleggsbiler kan snu. Alternativ 3 Pipe plasseres ca på kote 50 inne i friområdet. Pipen blir ca 50 m høy, og diameter er 2,6m. Adkomst til pipa vil bli via Kaptein Kaalds veg og over eksisterende lekeplass/balløkke sør for pipa. Her vil det måtte bygges en ny veg, og rundt pipa anlegges et plant område. Sistnevnte vil trolig innebære en del terrengtilpasninger i det skrånende terrenget. Ramboll

12 12 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 7.2 Visuelt Pipa vil i form av alle alternativene være synlig og prege området visuelt for de som bruker naturområdene på Ladehammeren, de sørvestlige delene av Ladestien og Korsvika. - Den vil stikke opp over det høyeste punktet på Våttåkammen med ca 30 meter. Den vil redusere fjelltoppfølelsen for de som bruker Våttåkammen, og den vil prege utsikten herifra, utover sjøen. Den kan for mange representere en visuell dominans, som utfordrer den opplevelsen man ofte søker når man oppsøker naturområder. - Nærværet til industriområdene vil også øke, man føler seg ikke like avskjermet fra de menneskelige inngrepene, noe som vil bli et forstyrrende element i naturopplevelsen. - Sett fra Korsvika og nærliggende deler av Ladestien vil landskapssilhuetten av Ladehammeren endres fra å være uberørt til å være preget av et dominerende industrielement. - Hvordan synligheten av pipa oppfattes av brukere vil variere mye. Det er sannsynlig at for noen vil forholdet til pipa forandre seg over tid og at det vil skje en tilpasning av pipa som en mer eller mindre naturlig del av omgivelsene. Barn og unge vil nok i mindre grad enn voksne oppsøke området pga utsikt og uberørthet, og dermed også ikke være like opptatt av de visuelle konsekvensene en pipe har. 7.3 Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer ingen fysiske inngrep i friluftsområdet, alle tiltak skjer i utbygd område ved renseanlegget. Omfanget omfatter kun de visuelle endringene ved inngrepet. Pipa vil i stor grad påvirke naturopplevelsen for folk som bruker Ladehammeren, Ladestien og Korsvika. Spesielt sett fra sørligste del av Ladestien og Korsvika vil den bli høy, dominerende og til dels påtrengende pga høyden. Figur 7 Pipealternativ 1 sett fra Korsvika. Omfanget vurderes til å være lite negativt -. Rambøll

13 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 13 (17) Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 7.4 Alternativ 2 Alternativ 2 plasseres inne i friluftsområdet hvor det fra før av bare er små og underordnede inngrep. Plasseringen ligger ca 5 meter under det øverste platået, høyden på pipa blir dermed 34 meter. Den vil komme mye nærmere brukerne av Våttåkammen enn alternativ 1, og bli et mer dominerende visuelt element i utsikten sett herfra. Pipa blir en visuell kontrast til det småskala og innholdsrike naturområdet, og den vil trolig tiltrekke seg mye oppmerksomhet. Sett fra Ladestien og Korsvika vil den bli lavere enn alternativ 1, men få en uheldig plassering i forhold til terrengformen. Figur 8 Pipealternativ 2 sett fra Våttåkammen. Adkomstveg til pipa blir trolig langs den eksisterende kjerrevegen som går opp fra Ladehammervegen. Denne går i bratt terreng, og må i så fall utbedres slik at den blir bredere, får slakere kurvatur og muligens ny overbygning og dekke. Utbedringene medfører også inngrep i sideterrenget i form av skjæringer/fyllinger. En del skog vil måtte fjernes, slik at vegkorridoren blir bredere. Den intime karakteren dagens kjerreveg og skogen har vil opphøre. Vegen vil hentyde til en bruk utover en liten tilkomstveg til området, og vil redusere opplevelsen av å være i et naturområde. Man må i tillegg opparbeide et platå rundt pipa for montering og for at transportkjøretøy skal kunne snu. Uten mer detaljert planlegging er det vanskelig å se hvor store inngrep dette vil medføre, men det vil uansett bli behov for en planering av terrenget rundt pipeplasseringen som det vil være vanskelig å tilbakeføre 100%. Dette er med på å redusere den småskalige og naturlige karakteren området har. Ramboll

14 14 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV I anleggsfasen vil trafikk og montering redusere kvaliteten på friluftsområdet, mens når den er ferdig, vil det være lite med driftstrafikk. For barn og unge vil de berørte områdene bli mindre naturpreget. Pipa plasseres i et område med naturlek-kvaliteter. De vil trolig ikke bry seg om utsikten fra Våttåkammen blir forringet, det kan også være at mange synes pipa er spennende. Omfanget vurderes til å være middels negativt. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 7.5 Alternativ 3 Alternativ 3 har også plassering inne i friluftsområdet, mellom alternativ 1 og 2, høyden blir ca 50 meter. Det er det nærmestliggende alternativet til boligene i Kaptein Kaaldsveg, og ligger nært den opparbeidete lekeplass, som en evt adkomstveg vil måtte krysse. Selv om også dette alternativet får store visuelle konsekvenser for brukere av området, blir den mindre dominerende sett fra sletta enn alternativ 2. Visuelt er den også vurdert til det beste alternativet sett fra Korsvika. Dette kan leses i rapporten som vurderer tema landskap. For brukere av lekeplassen eller områder rundt plassering av alternativ 3, vil den være mer visuelt dominerende enn de andre alternativene. Adkomstveg blir trolig fra Kaptein Kaalds veg og over lekeplassen. Her vil det i så fall måtte opparbeides en ny veg med god nok overbygning for den anleggstrafikken som eventuelt kommer. Men denne vegtraseen krever mindre terrenginngrep enn alternativ 2, da terrenget her er så godt som flatt, og mindre vegetasjon vokser her. En anleggsveg/driftsveg vil imidlertid redusere kvaliteten noe på lekeplassen som brukes av barn og unge, selv om den vil kunne istandsettes etterpå, for eksempel ved at en gruser opp balløkka som i dag er gress. Rundt selve pipa vil det måtte anlegges en flate, og i dette alternativet vil det medføre en del terrenginngrep med skjæringer og fyllinger siden terrenget her skråner. Selve pipa plasseres i et område som ikke er mye brukt i dag. Rambøll

15 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 15 (17) Figur 9 Pipealternativ 3 sett fra Kaptein Kaalds veg. Omfanget vurderes til å være middels/lite negativt. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Ramboll

16 16 (17) KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 8. KONSEKVENS Figur 10 Konsekvensvudering Friluftsliv/nærmiljø: Verdien vurderes til litt over middels stor. Alt 1 Verdi: Middels + Omfang: Lite negativt Konsekvens: Alt 2 Verdi: Middels + Omfang: Middels negativt Konsekvens: Alt 3 Verdi: Middels + Omfang: Lite/middels negativt Konsekvens: /- Alternativ 1 skiller seg fra alternativ 2 og 3 i og med at det ikke berører friluftsområdet fysisk. Her blir konsekvensene kun visuelle. Sett fra Korsvika og Ladestien har alternativ 1 størst negativt visuelt omfang, mens sett fra sletta rundt Våttåkammen har alternativ 2 størst negtativt visuelt omfang. Rambøll

17 KU-TEMA NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 17 (17) Alternativ 2 og 3 berører begge friluftsområdene, med både pipe, adkomstveg og planert flate rundt selve pipa. Veginngrepene på alternativ 2 vurderes til å ha et mye større negativt omfang enn alternativ 3, da vegen er lengre, terrenget er brattere og krever store inngrep i turstien. Denne vil også redusere naturopplevelsen for folk som går her. Alternativ 2 plasseres også i en del av Ladehammeren som trolig er mer brukt enn området rundt alternativ 3. Alternativ 3 kommer i konflikt med lekeplassen. Den er i dag neppe brukt mer til lek enn skogområdene rundt, og vil på tross av en kryssende veg over flata kunne istandsettes til å få tilnærmet samme kvalitet som dagens standard. Dermed vurderes det størst negativ konsekvens for friluftsliv/nærområde på alternativ 2. Minst negativ konsekvens for frilfutsliv/nærområde vurderes alternativ 1 å ha. 9. AVBØTENDE TILTAK: - Minst mulig terrenginngrep rundt veger og anleggsområde dersom alternativ 2 eller 3 velges. - Istandsetting av veginngrep rundt atkomstveger dersom alternativ 2 eller 3 velges. - Mest mulig skånsom anleggsvirksomhet dersom alternativ 2 eller 3 velges. - Fargevalg på pipa bør utredes for å gjøre den minst mulig framtredende. Gradering av farger kan vurderes. Figur 11 Eksempel på gradering i fargenyanser på pipa, fra Ewos i Florø. Foto: SCANPIC Ramboll