NOTAT ALTERNATIVE LOKALISERINGER FOR HØY PIPE. Bakgrunn

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Ladehammeren renseanlegg Trondheim kommune, Kommunalteknikk Trondheim kommune, Kommunalteknikk v/andreas Ellingsson Fra Kopi Rambøll Trondheim kommune, Byplankontoret v/birgitte Kahrs ALTERNATIVE LOKALISERINGER FOR HØY PIPE Bakgrunn På grunn av luktproblemer ved Ladehammeren renseanlegg, utarbeides det i dag en reguleringsplan for plassering av en høyere ventilasjonspipe ved anlegget. Med reguleringsplanen skal man, i tillegg til å skaffe hjemmel for bygging av høy pipe, vurdere og avklare spørsmålet om plassering av pipen slik at man oppnår minst mulig negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. For å avklare pipens plassering, er alle forhold som en slik høy pipe kan få konsekvenser for, utredet eller vurdert. Følgende tema er vurdert som relevante i denne sammenheng: Landskap og bybilde; nærmiljø og friluftsliv; kulturminner; teknisk løsning; geologi; naturmiljø; trafikksikkerhet; støy. Da en høy pipe trolig vil få betydelige nær- og fjernvirkninger for byen, har Byplankontoret med hjemmel i Forskrift om konsekvensutredning 4, ønsket at temaene landskap og bybilde og nærmiljø og friluftsliv, skulle konsekvensutredes som en del av reguleringsplanarbeidet. Dato Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /LKH I løpet av planprosessen har 3 alternative plasseringer for høy pipe blitt utredet og vurdert. Det er det det svenske firmaet ÅF Consult AB som har utredet luktproblemet og kommet fram til at en høy pipe for utslipp av ventilasjonsluft er det beste tiltaket for å redusere luktproblemet. ÅF Consult foreslo i sin første utredning 2 alternative lokaliseringer for høy pipe (alternativ 1 og alternativ 2). I tillegg har det i løpet av planprosessen kommet inn forslag om en tredje alternativ lokalisering (alternativ 3). Dette forslaget ble fremmet av Grønn enhet i Trondheim kommune. Alternativ lokalisering 1 innebærer: - Pipa plasseres mellom slamsilobygg og servicebygg på dagens område for renseanlegget. - Pipa vil plasseres på ca. kote 10 (bakkenivå ved renseanlegget). - Pipa har diameter på 2,6 m. 1/8 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Alternativ lokalisering 2 innebærer: - Pipa plaseres oppe ved Ladehammeren. - Pipa plasseres på ca. kote Pipa har diameter 2,6 m. Alternativ lokalisering 3 innebærer: - Pipa plasseres i friområdet nord for lekeplass/ballplass ved Kaptein Kaalds veg. - Pipa plasseres på ca. kote Pipa har diameter 2,6 m. Figur 1: Oversiktskart over Ladehammeren som illustrerer de 3 alternative lokaliseringene for høy pipe. I ÅF Consult sin første utredning ble det konkludert med at ny, høy ventilasjonspipe ved renseanlegget bør gå opp til kote 100. Dette for at ventilasjonsluften i størst mulig grad skal blandes med lufta i atmosfæren. Etter den første utredningen, er det gjennomført et pilotforsøk med tilleggsrensing av lufta før den slippes ut. Rensemetodene som er utprøvd i pilotforsøket er kullfilter og fotooksydasjon. Det er gjort nye sprednings- og luktberegninger med utgangspunkt i resultatet i pilotforsøket, og med tilleggsrensing kan man redusere høyden på pipen til kote 70 for alternativ 1 og til kote 75 for alternativ 3. Parallelt med ÅF Consult sine første utredninger ble det utarbeidet konsekvensutredning for landskap og bybilde og nærmiljø og friluftsliv. Begge disse rapportene har vurdert alternativ lokalisering 2 som det alternativet med størst negative konsekvenser. I tillegg har vi underveis i vurderingene sett at alternativ 2 vil medføre negative konsekvenser for militære kulturminner på området. Alternativ 2 er derfor tatt ut av de videre vurderingene. 2/8

3 Fordeler og ulemper ved alternativene Dette notatet vil videre belyse fordeler og ulemper ved de alternative lokaliseringene for høy pipe. Notatet skal først og fremst belyse fordeler og ulemper ved de to gjenstående alternativene alternativ 1 og alternativ 3. For de temaene som ble utredet og vurdert tidligere i prosessen, mens alternativ lokalisering 2 fortsatt var aktuell, tar vi her også med de vurderinger som ble gjort for dette alternativet. Dette for å dokumentere argumentasjonen og vurderingene i denne prosessen. Landskap og bybildet Alternativ 1: En lokalisering av høy pipe ved alternativ 1 vil negativt medføre at hele pipa stikker opp i dagen. På nær sikt vil pipa virke svært høy, og den blir dermed fra nærområdene spesielt synlig/dominerende. Dette gjelder for de områder fra hvor man ser hele eller omtrent hele pipa, som Ladestien, Korsvika og de nordligste delene av Brattøra. Dette slår spesielt negativt ut for nærområdene Ladestien og Korsvika, fordi disse områdene blir mye brukt av mange av byens innbyggere. Alternativ 1 medfører positivt at pipa trekkes helt unna landskapssilhuetten som Ladehammeren utgjør. Fra flere ståsted noe lengre unna (Nyhavna, Bakkaunet, Gamle bybro, Skansen), vil en kun se den øverste delen av pipa. Nedre del av pipa vil skjules bak bygg og terreng, og pipa vil derfor kunne ses i sammenheng med de store bygningene som ligger i krans rundt Ladehammeren. Selv om pipa ikke direkte berører landskapssilhuetten til Ladehammeren, vil pipa allikevel virke utfordrende på terrengformen pga. dens høyde. Alternativ 2: En lokalisering av høy pipe ved alternativ 2 vil medføre at pipen plasseres veldig nær toppen av Ladehammeren slik at pipen bryter med den karakteristiske landskapskarakteren som Ladehammeren utgjør. Det er visuelt uheldig å plassere en pipe med slike dimensjoner på toppen av en karakteristisk landform. Plasseringen kan også virke noe umotivert, da den fjernes fra eksisterende bygg og anlegg og plasseres midt i grøntområdet. I tillegg blir pipa veldig dominerende sett fra toppen av Ladehammeren, hvor der er tilrettelagt for utfart og utsiktspunkt. Alternativ 3: En lokalisering av høy pipe ved alternativ 3 innebærer at pipa trekkes unna toppen av Ladehammeren slik at den ikke vil bryte med den karakteristiske landskapssilhuetten til området. Når pipa trekkes bort fra toppen, forankres den også visuelt sett i større grad i bebyggelsen på vestsiden av Ladehammeren. Ved alternativ 3 vil i tillegg en mindre del av pipen være synlig i dagen, og den vil fra en del ståsted som for eksempel Korsvika, virke mindre ruvende enn alternativ 1. En lokalisering av pipa ved alternativ 3 virker ikke i negativ retning i forhold til alternativ 1 og 2 ved noen av ståstedene i fotomontasjene i KU-rapporten. KU-rapport «Landskap og bybildet» konkluderer med at alternativ 2 har størst negative konsekvenser, mens alternativ 3 har minst negative konsekvenser. Nærmiljø og friluftsliv Alternativ 1: Alternativ 1 skiller seg i denne sammenhengen ut, fordi pipa ikke vil berøre friluftsområdet fysisk. Å plassere pipa her, vil kun medføre en visuell konsekvens for området. 3/8

4 Alternativ 2: Alternativ 2 vil medføre størst negativ konsekvens for Ladehammeren som friluftsområde og nærmiljø. Pipa vil plasseres midt i et område med stier/tråkk rett ved toppen av området. Ved plassering av pipa ved alternativ 2 må eksisterende kjerreveg som går opp mot toppen, utbedres. En utbedring av denne vegen vil redusere naturopplevelsen for de som benytter vegen som tursti. Alternativ 3: Ved å plassere pipa ved alternativ 3, vil man i likhet med alternativ 2, gripe inn i friområdet på Ladehammeren. Ved alternativ 3 vil pipa allikevel plasseres i en skråning som ikke benyttes av folk, og pipa vil dermed ikke få direkte konsekvenser for nærmiljø og folks bruk av friområdet. Ved plassering av pipa i alternativ 3, vil en måtte etablere en driftsveg frem til pipa med et par p-plasser og en snuplass. Det vil være mulig å legge denne vegen i ytterkant av eksisterende lekeplass. Man vil trolig allikevel måtte gripe noe inn i eksisterende lekeplass, men lekeplassens kvalitet vil ikke nødvendigvis forringes av den grunn. KU-rapport «Nærmiljø og friluftsliv» konkluderer med at alternativ 2 har størst negative konsekvenser, mens alternativ 1 har minst negative konsekvenser. Kulturminner Det er gjort registreringer av militære kulturminner på Ladehammeren. Verken alternativ 1 eller 3 vil berøre og medføre negative konsekvenser for de militære kulturminnene. Alternativ 2 vil medføre negativ konsekvens for kulturminnene. En forsterkning av eksisterende veg/sti opp i grøntområdet på Ladehammeren for å få fraktet pipa opp, vil medføre at man må fjerne restene av vegsperringen som stammer fra det militære anlegget. Ved en utbedring av denne vegen, vil man også kunne komme til å berøre et gjenværende bombekrater etter et flyangrep på Nyhvana i Teknisk løsning Alternativ 1: Alternativ 1 innebærer å plassere pipen på samme sted som eksisterende ventilasjonspipe på anlegget er plassert. For å etablere en ny, høyere pipe her trenger man da kun et plass-støpt betongfundament på fjell, tilhørende pipe og rørarrangement i dagen. Med dette alternativet er det ikke behov for å gjøre endringer på eksisterende anlegg. Eksisterende inngjerding kan bestå. Byggegrop anlegg blir konvensjonelt utført og man vil ha mulighet for å kunne inspisere alle delene av anlegget. Alternativ 3: Alternativ 3 innebærer på samme måte som ved alternativ 1, etablering av et plassstøpt betongfundament og tilhørende pipe og rørarrangement i dagen. I tillegg vil man måtte gjennomføre en styrt boring av rørtrasé gjennom fjellet (både mellom eksisterende haller og opp til toppen). Sjaktene vil bli støpt igjen («plugges»). Det må også etableres en driftsveg frem til pipa som tar av fra Kaptein Kaalds veg. 4/8

5 Figur 2: Illustrasjon av mulig atkomstløsning frem til pipa i alternativ 3, inkludert snuplass og to parkeringsplasser for personbil. Driftsvegen som er illustrert på figur 2 er kun et forslag til hvordan dette kan løses. Vegen i figur 2 er 75 meter lang, og den er dimensjonert for liten lastebil etter vegklassse A1 (adkomstveg). Den har en stigning på 7,5 % fra profil 0-32, høybrekk med R = 350 meter fra profil 32 53,5 og en stigning på - 3,25 % fra profil 53,5 75 (profilretning fra Kaptein Kaalds veg). Kotehøyden i enden av vegen er ca. 52 m. Det er lagt inn grøft med 1,2 m bred grøfteskråning med helning 1:4 og 0,5 m bred grøftebunn. Illustrasjonstegningen i figur 2 har antatt fjell som grunnforhold langs hele vegen og skjæringshelningen er 10:1 på østsiden av vegen. Fyllingsskråning langs vestsiden av vegen har helning 1:1,5. Høyder på skjæringene varierer fra i underkant av 1 m ved krysset ved kaptein Kaalds veg til ca. 2 m i vendehammeren. Ved siden av fundamentene for pipekonstruksjonen er skjæringene 4-4,5 m. Det er gjort tekniske utredninger som bekrefter at plassering av pipe ved alternativ 3 er gjennomførbart. Det er allikevel knyttet noe usikkerhet til alternativ 3. Sjakten i fjellet vil gå nært dagens fjelloverflate. Det vil derfor være usikkerhet knyttet til om det kan være sprekker i fjellet som vil slippe ut lukt evt. som kan slippe inn fukt. Det kan i så fall bli økt behov for injisering og drenering. Boring og sjakting må i tillegg utføres i et eksisterende anlegg i drift, noe som vil bli både komplisert og kostnadsdrivende. Det vil ikke være mulig å inspisere sjaktene i fjellet og det og det vil være behov for å gjerde inn et større areal enn i dag. 5/8

6 Naturmiljø Alternativ 1: Ingen grøntområder vil bli berørt. Alternativ 3: Pipa vil gripe inn i naturmiljø som av Skog og landskap er vurdert til å ha høy bonitet. I følge artsdatabanken er det ved alternativ 3 registrert to observasjoner av artsforekomster. I 2008 ble det her observert Vårerteknapp som er registrert som en livskraftig art, smat og Sembrafuru, som er registrert som en art i kategorien «potensiell høy risiko». Trafikksikkerhet Alternativ 1: Adkomsten til pipa vil være den samme som dagens adkomst til renseanlegget. Eksisterende veg går gjennom et industri-/næringsområde, hvor vegbredden er 7-8 meter. Vegen har fartsgrense 50 km/t og det er fortau langs vegen helt frem til renseanlegget. Trafikksituasjonen til området antas å ikke bli vesentlig endret fra eksisterende situasjon. Kun i anleggsperioden vil man trolig får noe mer tungtrafikk inn til renseanleggets område. Inspeksjon og eventuelt service av pipeinstallasjonen vil ikke generere økt trafikk, da pipen vil stå inne på renseanleggets eksisterende område. Alternativ 3: Adkomsten til pipa vil gå gjennom boligområdet på Ladehammeren, via Ladehammervegen og inn i Kaptein Kaalds veg. Disse vegene har en vegbredde på henholdsvis 6 og 4-5 meter. Ladehammervegen og Kaptein Kaalds veg ligger i en 30- sone. Ladehammervegen har fortau, det har ikke Kaptein Kaalds veg. Trafikksikkerheten langs disse vegene antas å bli noe forverret i forbindelse med anleggsperioden grunnet økt tungtrafikk inn i boligområdet, og da spesielt med tanke på Kaptein Kaalds veg, hvor der ikke er tilrettelagt for myke trafikanter. Anleggsperioden er allikevel kun midlertidig. Etter anleggsperioden antas at det vil kjøre en bil inn til pipeinstallasjonen ca. 1 gang per uke. I tillegg til eksisterende veger på Ladehammeren, vil det ved alternativ 3 måtte etableres en driftsveg som tar av fra Kaptein Kaalds veg og som går frem til pipen. Vegen kan bygges som en atkomstveg med 3,5 meters bredde. Den skal etter anleggsperioden kun benyttes til inspeksjon og service av pipeinstallasjonen. Vegen vil etableres rett ved lekeplassen nord for Kaptein Kaalds veg. Skredfare Det er ved befaring foretatt geologisk vurdering av de alternative plasseringene for høy pipe. Alternativ 1: Plassering av pipa ved alternativ 1 vil ikke medføre fare for skred, og det vil ikke være behov for inngrep i berget. Alternativ 3: Ved plassering av pipa i alternativ 3 må en sprenge ut inn mot toppen både for å få etablert driftsveg og fundament for pipekonstruksjonen. En bør her vurdere å trekke pipa noe inn mot lekeplassen og sprenge ut inn mot toppen slik at pipen ikke blir stående ute på kanten. Det vil være fare for steinskred ved sprenging og utbygging, men det vil ikke være fare for løsmasseskred. Pipa skal settes rett på fjell. 6/8

7 Støy Temaet støy er utredet i en egen rapport for å sikre at pipeinstallasjonen og anlegget omkring den ikke vil medføre støy for naboene på Ladehammeren. Utredningen har modellert støy fra ny pipe opp til både kote 100 og kote 70/75 for alternativ lokalisering 1 og alternativ lokalisering 3. Ved foten av pipen vil det plasseres to ventilasjonsvifter plassert i et vifterom. Det antas at vifterommet dimensjoneres slik at støy fra selve viftene ikke spiller inn. Det antas også at pipen bygges med tilstrekkelig tykke vegger slik at lyd fra pipekonstruksjonen ikke vil gi noe støybidrag. Det er støy fra toppen av pipen som er modellert i denne utredningen. Støyen fra pipens utløp vil komme av driften av de to ventilasjonsviftene på bakkenivå. I rapporten er det gjort støyberegninger for både bruk av lydfelle og uten lydfelle. Beregningene viser at en bør benytte lydfelle. 35 dba er benyttet som grenseverdi. For nærmere beskrivelse av forutsetninger og grenseverdier, se rapport «Ladehammeren renseanlegg. Støyutredning», datert , med vedlagt notat «Supplerende støysonekart og punktberegninger», datert Alternativ 1: Ved plassering av pipe som går opp til kote 70 i alternativ 1, vil støynivået på utearealene til de nærmeste naboene være på om lag Lnight = 15 dba, som er langt under grenseverdien. 7/8

8 Alternativ 3: Ved plassering av pipe som går opp til kote 75 i alternativ 3, vil det mest støyutsatte huset ha utearealer med støynivå Lnight = 25 dba. Dette ligger også under kravet for maksimalt A-veid lydnivå på 35 dba. Vedlegg Rapport Ladehammeren renseanlegg. KU-tema Landskap og bybilde, datert Rapport Ladehammeren renseanlegg. KU-tema Nærmiljø og Friluftsliv, datert Rapport Ladehammeren renseanlegg. Støyutredning, datert Fotomontasjer 8/8