LADEHAMMEREN RENSEANLEGG KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE

Transkript

1 Oppdragsgiver Trondheim kommune Rapporttype Konsekvensutredning LADEHAMMEREN RENSEANLEGG KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE

2

3 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 3 (36) LADEHAMMEREN RENSEANLEGG KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Ladehammeren renseanlegg Dokument nr.: 1 Filnavn: Ladehammeren renseanlegg- Landskap_rev Revisjon Dato Utarbeidet av BHD Kontrollert av LAB Godkjent av LKH Beskrivelse Konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

4 4 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Rambøll

5 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 5 (36) INNHOLD 1. INNLEDNING SAMMENDRAG HVA SOM SKAL UTREDES METODE Verdi Omfang Konsekvensvurdering PLANOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET BESKRIVELSE OG VERDI Intro med historie Beskrivelse fysiske forhold Karakteristikk med verdi Sårbarhet for landskapsinngrep OMFANG Alternative plasseringer Ståsteder Korsvika Ladesiden/Lade gård Kaptein Kaalds veg Våttåkammen Nyhavna Nidelvbrua Bakkaunet Gamle Bybro Skansen Omfang oppsummert Generelt for alle alternativer: Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK: Ramboll

6 6 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Figur 1: Tema som skal utredes ved høyhusetablering... 8 Figur 2 De tre alternativene Figur 3 Alternativ 1 sett fra Korsvika Figur 4 Alternativ 2 sett fra Korsvika Figur 5 Alternativ 3 sett fra Korsvika Figur 6 Alternativ 1 fra Lade v/lade gård Figur 7 Alternativ 2 sett fra Lade v/lade gård Figur 8 Alternativ 3 sett fra Lade v/lade gård Figur 9 Alternativ 1 sett fra Kaptein Kaalds veg Figur 10 Alternativ 2 sett fra Kaptein Kaalds veg Figur 11 Alternativ 3 sett fra Kaptein Kaalds veg Figur 12 Alternativ 1 sett fra Våttåkammen Figur 13 Alternativ 2 sett fra Våttåkammen Figur 14 Alternativ 3 sett fra Våttåkammen Figur 15 Alternativ 1 sett fra Nyhavna Figur 16 Alternativ 2 sett fra Nyhavna Figur 17 Alternativ 3 sett fra Nyhavna Figur 18 Alternativ 1 sett fra Nidelvbrua Figur 19 Alternativ 2 sett fra Nidelvbrua Figur 20 Alternativ 3 sett fra Nidelvbrua Figur 21 Alternativ 1 sett fra Bakkaunet Figur 22 Alternativ 2 sett fra Bakkaunet Figur 23 Alternativ 3 sett fra Bakkaunet Figur 24 Alternativ 1 sett fra Gamle Bybro Figur 25 Alternativ 2 sett fra Gamle Bybro Figur 26 Alternativ 3 sett fra Gamle bybro Figur 27 Alternativ 1 sett fra Skansen Figur 28 Alternativ 2 sett fra Skansen Figur 29 Alternativ 3 sett fra Skansen Figur 31 Konsekvensvurdering... Figur 32 Eksempel på gradering i fargenyanser på pipa, fra Ewos i Florø. Foto: SCANPIC Rambøll

7 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 7 (36) 1. INNLEDNING Luktproblem har aktualisert et nytt og forhøyet ventilasjonstårn fra Ladehammeren renseanlegg, slik at utluftning spres i høyere luftlag. Et nytt ventilasjonstårn med utslipp på kote 100 vil kunne få betydning i både nær- og fjernvirkning, samtidig som tilstrekkelig avstand til boligmiljøet er et moment. Trondheim kommune ved Stabsenhet for byutvikling gjennomfører en reguleringssak for å avklare spørsmålet om plassering og høyde, og å framskaffe hjemmel for bygging. Det er 3 alternativer som skal utredes. Denne fagrapporten er utarbeidet av Rambøll Norge AS og behandler temaet landskapsbilde. Hovedformålet med rapporten er å belyse de konsekvensene skorsteinspipa vil medføre for landskapsbildet og hvordan den visuelle situasjonen blir sett fra ulike steder i byen. For å kunne vurdere de visuelle konsekvensene vil de tre alternative plasseringene bli visualisert fra aktuelle steder rundt Ladehammeren. 2. SAMMENDRAG Landskapsverdien for området hvor de 3 alternativene for plassering av pipe skal vurderes, vurderes å være middels +. Dette er basert på områdets beliggenhet og landskapstypens kvaliteter. De tre ulike alternativene vurderes å ha ulikt omfang, etter hvor mye til tilpasses terrengformen og hvor dominerende inngrepet vil være. Alternativ 1 vurderes å ha middels negativt omfang, alternativ 2 middels negativt omfang og alternativ 3 middels/lite negativt omfang. Samlet landskapskonsekvens vil for alle alternativer være innenfor kategorien middels negativ konsekvens med en middels negativ forverring i forhold til dagens situasjon. Det er likevel graderinger alternativene imellom, hvor alternativ 2 har størst negativ konsekvens, mens alternativ 3 har minst negativ konsekvens. 3. HVA SOM SKAL UTREDES Fra planprogrammet: Visuell påvirkning: En skorstein med utslipp på kote 100 krever en grundig analyse av de visuelle nær og fjernvirkningene skorsteinen vil gi. Analysen gjøres ved å visualisere de to alternativene fra ulike steder i byen. Dette kan gjøres ved dataanimasjon og fotomontasjer. Hvilke steder det bør gjøres visualiseringer/fotomontasjer fra kan bestemmes av kommunen og involverte parter som naboer etc. Et godt utgangspunkt for utvelgelse av visualiseringspunkt er å få laget et visualiseringskart som viser hvor i byen skorsteinene vises fra. Høyhus i Trondheim: Utredningen høyhus i Trondheim tar for seg visse prinsipper for hvor og hva som skal utredes i forbindelse med høyhusetablering. En skorstein med diameter 2,6 m er ikke noe høyhus i tradisjonell forstand, men en skorstein med utslipp på kote 100 gjør at flere av utredningstemaene for høyhus er aktuelle. Ramboll

8 8 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Figur 1: Tema som skal utredes ved høyhusetablering Med bakgrunn i skjema for høyhusutredninger og standardmetodikk for denne type utredninger foreslås konsekvensutredningen å omfatte følgende: - 0-alternativet vil bli beskrevet kvalitativt og gitt en verdi i henhold til oppgitt metodikk - Nær og fjernvirkninger i forhold til omkringliggende landskapsrom og bebyggelse (Fotomontasjer/visualiseringer og visualiseringskart). - Nær og fjernvirkninger i forhold til gater med historisk bebyggelse, knutepunkt og steder med kulturhistorisk verdi (Fotomontasjer/visualiseringer og visualiseringskart). - Akseptable konsekvenser for nærmiljøet. Utsikt og sol- skyggeforhold er viktig (solskyggediagram). 4. METODE Med bakgrunn i standardmetodikken til Statens vegvesen fra HB 140 skal det vurderes hvilke konsekvenser de 3 ulike alternativene har. Med utgangspunkt i befaringer i området, samt ortofoto, bonitetskart og andre kart er det laget en kortfattet beskrivelse av landskapet i og rundt planområdet. På bakgrunn av denne beskrivelsen er det så gitt en verdivurdering av landskapet. Omfanget til alle tre alternativer vurderes og konskvensen blir resultatet ved sammenstillingen av verdi og omfang. 4.1 Verdi Verdien fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Noen områder inneholder visuelle kvaliteter som tilsier at verdien øker. Andre områder inneholder elementer som gjør at verdien reduseres. Verdiskalaen er inndelt i en tredelt skala. Det er i verdivurderingen benyttet Rambøll

9 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 9 (36) kriterier som mangfold, helhet og inntrykkstyrke for å bygge opp under og forklare verdivurderingen. I verdisettingen er det Ladehammeren, både grøntområde på toppen og bebygde skråninger rundt, som er vurdert, og samme grunnlag brukes for alle alternativene. 4.2 Omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Tiltaket vil påvirke områder gjennom direkte inngrep eller visuelt. I hvilken grad et tiltak vil påvirke det visuelle bildet av landskapet er avhengig av: - Tiltakets lokalisering, hvordan tiltaket tilpasses eller visuelt forankres i landskapet/stedet og om det forårsaker sår eller deler opp en enhetlig terrengform. - Tiltakets dimensjon/skala, i hvilken grad tiltaket har en dimensjon som harmonerer med landskapets/stedets skala. Tiltakets omfang vurderes på en skala fra stort positivt til stort negativt omfang. Nærvirkningssone Nærvirkningssonen til et tiltak strekker seg normalt til 9 x høyden til objektet. Fjernvirkningssonen Fjernvirknngssonen til et tiltak strekker seg så langt tiltaket er godt synlig og hvor det vil være med å prege landskapet. Faktorer som også har betydning for omfanget av tiltaket Lysforhold Lysforholdene varierer med årstider og vær. På regntunge og disige dager vil pipa framstå grå og matt og tones ned i landskapet i likhet med alt annet. Med sterk sol vil pipa reflektere lyset og tiltrekke seg oppmerksomhet. En bevisst fargesetting av pipa vil kunne redusere lysrefleksjonen. Betrakteravstand Pipa vil prege landskapet ulikt etter hvor stor avstand det er fra pipa til betrakteren. Synlighet Synligheten er avhengig av det landskapsrommet tiltaket skjer i. Terreng, bebyggelse og vegetasjon vil kunne skjerme. I et komplekst landskapsrom vil tiltaket tiltrekke seg liten oppmerksomhet. Synligheten er også avhengig av størrelsen på landskapsrommet. I et åpent og vidt landskapsrom vil et inngrep bli eksponert over store områder. I et lite og lukket landskapsrom vil synligheten være begrenset. Synligheten er i tillegg avhengig av hvilket ståsted en har når en betrakter landskapet. Fra ståsteder høyt eller ute mot vannet vil en kunne få vide utsyn. Fra ståsted lavt i terrenget, i dalbunn eller under høyere terreng vil små elementer som hus, vegetasjon og små terrengformasjoner stenge for utsyn. Sårbarhet Hvor sårbart et landskap er for inngrep avhenger av visuelle forhold ved landskapet. Landskapselementer som er essensielle komponenter i landskapsbildet, slik som åskammer, dalsider, linjedrag og knutepunkter er ofte sårbare for inngrep. Ramboll

10 10 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Kompleksiteten i et landskapsrom har også betydning for sårbarheten. I et landskapsrom med en mengde andre tydelige objekter som konkurrerer om oppmerksomheten i landskapsbildet, skal det mer til for at et nytt inngrep vil dominere. Her vil imidlertid dimensjonene på eksisterende objekter og inngrepet spille en rolle. Variasjon er også en egenskap som virker inn på landskapets sårbarhet. Områder med variasjon i vegetasjon og terreng har ofte stor evne til å absorbere inngrep. Synlighetskart Det er utarbeidet et synlighetskart som viser hvor pipa vil være synlig fra. Visualisering I analysene og ved valg av standpunkt for fotomontasjene, er det tatt utgangspunkt i betraktningspunkter fra flest mulige vinkler og steder hvor folk ferdes og hvor opplevelsen av landskapet er viktig. Det gjelder for eksempel veier, bebyggelse/knutepunkter, viktige steder i bybildet, områder hvor det bedrives friluftsliv. Visualiseringene skal dekke både nær- og fjernvirkning. 4.3 Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ (----) til meget stor positiv konsekvens (++++). Konsekvensen framkommer ved å bruke systematikk i sammenstilling av verdi og omfang, ihht konsekvensviften fra HB 140. Tabell 1: Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv Meget store forbedringer i forhold til dagens konsekvens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. 5. PLANOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET Planområdet omfatter de fysisk berørte områdene for inngrepet av skorsteinspiper og adkomstveger. Nærvirkningssonen vil avhenge av høyden til pipa, i dette tilfellet fra ca 300 meter til alternativ 2, og til 800 meter på alternativ 1. Rambøll

11 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 11 (36) Influensområdet omfatter de områdene som blir visuelt berørt av tiltaket, med en avgrensing satt ut i fra hva som anses å være en realistisk avstand hvor man opplever at pipene er med på å prege landskapet. Det vil være vanskelig å anslå en bestemt avstand, men det omfatter i alle fall bysentrum og bynære strøk, og det settes i dette tilfellet en grense på ca 5 km. Innenfor denne radiusen vil det være store variasjoner i hvilken grad pipa vil prege landskapsbildet, og om den i det hele tatt vil være synlig. Synligheten vil også være avhengig av vær/årstid. 6. BESKRIVELSE OG VERDI 6.1 Intro med historie Ladehammeren er et berg på Ladehalvøya, nord for Trondheim sentrum og i forlengelse av utløpet til Nidelva. Det høyeste punktet er 71 meter over havet og ligger på et stort platå som kalles Våttåhaugen og som var et vardefjell i sagatiden. På et kart fra Trondheim 1658 vises en fyrlykt på hammeren. Ladehammeren var en parsell av Lade gård, opprinnelig en husmannsplass og den ble fradelt i Fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Tyskerne bygde en del festningsanlegg her under 2. verdenskrig. I 2000 ble det på toppen reist et europeisk fredsmonument Equilibrio Nord som er laget av den tyske kunstneren Rolf Schaffner. 6.2 Beskrivelse fysiske forhold Ladehammeren har en jevn, avrundet form på toppen med bratte skråninger ned mot sjøen i vest og nord. Topografien er slakere mot øst, der det tilstøtende terrenget ligger høyere. Oppe på det øverste platået er det en grasdekt flate som er omkranset av lauvskog. Terrenget nedenfor består av berggrunn med varierende dekke av løsmasser, her er det frodig med naturlig lauvvegetasjon. Den øvre delen av hammeren og de ubebygde skråningene på sidene brukes som friluftsområde. Her er det små menneskelige inngrep, innimellom lauvskogen finner en små stier, en lekeplass, noen innganger til gamle bunkere foruten skulpturen på den åpne grasflata på det høyeste platået. En kjerreveg som går opp på østsiden er den største tilkomstvegen. Skulpturen som er plassert på det høyeste platået er synlig fra store avstander på sørsiden av Ladehammeren, da skogen rundt er ryddet vekk. Boligbebyggelse ligger oppetter sidene sør og øst på hammeren. Ladejarlen videregående skole ligger i den sørvestlige skråningen, og havn og industriområde ligger langs sjøen på fyllinger i en krans rundt hammeren. Ladehammeren renseanlegg ligger på vestsiden, delvis skjært inn i fjellet. En bilveg går gjennom industriområdet langs vannet fram til renseanlegget, herifra fortsetter Ladestien videre nordover rundt Ladehalvøya, et av få sammenhengende bynære grøntområder. På nordsiden av hammeren er det få inngrep i den bratte, skogkledte skråningen. Sett nordfra er hammeren en naturlig del av det sammenhengende grøntområdet rundt Ladehalvøya, fri for større menneskelige inngrep. 6.3 Karakteristikk med verdi Ladehammeren stikker ut i sjøen nord for Trondheim sentrum og har en markant og karakteristisk form og profil. Den er et grønt landemerke i et åpent og vidt landskap rundt elveslyngen og elveutløpet og fungerer som et et romavgrensende element nord i det store landskapsrommet. Den er synlig fra store deler av byen, spesielt sett fra de nordligste og Ramboll

12 12 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE sjønære områdene (Brattøra/Nyhavna) av sentrum, oppover løpet til Nidelva, store deler av Lade samt fra skråningen opp mot Strindaplatået og skråningen opp mot Bymarka/Byåsen. Sett sør og nordfra ser man hammeren i profil mot sjøen, sett fra øst er det en grønn kolle som stikker over boligbebyggelsen. Inntrykksstyrken er mao ganske stor. Sett fra avstand er øverste del av hammeren inngrepsfri og vegetasjonen danner en myk og grønn landskapssilhuett. Rundt hammeren er det store menneskelige inngrep i form av dominerende og ruvende bygninger og anlegg, men den frodige toppen er et innslag av natur i et ellers tett utbygd bylandskap, og en visuell berikelse for bybildet. Den største landskapsverdien ligger i det at hele øverste del er bevart ubebygd, at ingen menneskelige inngrep forstyrrer silhuetten. Ladehammeren har ikke unike landskapskvaliteter i regionen, men er et verdifullt innslag av natur i bybildet. Verdi: Liten Middels Stor 6.4 Sårbarhet for landskapsinngrep Ladehammeren har en eksponert plassering i landskapsrommet, som det høyeste punktet i et stort område og med beliggenhet ute i fjorden. Inngrep i hammeren vil være synlige fra store deler av byen. De nederste delene av hammeren er allerede nedbygd av bygg og anlegg med store dimensjoner. Hammeren er likevel sårbar i form av den tydelige landskapsprofilen og den grønne silhuetten på toppen. 7. OMFANG 7.1 Alternative plasseringer Figur 2 De tre ulike alternativene. Alle går opp til kote 100, og har en diameter på 2,6 m. Rambøll

13 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 13 (36) Alternativ 1 Pipe plasseres på kote 10 ved eksisterende bygninger for renseanlegget. Pipen har dimensjoner ca 90 meter høy og en diameter på ca 2,6 m. Alternativ 2 Pipe plasseres på kote 66 inne i friområdet, 5 meter lavere enn det høyeste platået. Pipen blir ca 34 m høy og har en diameter på 2,6 m. Adkomstvei blir via eksisterende kjerrevei som går opp fra Ladehammervegen. Kjerrevegen vil måtte utbedres, samtidig som en under anleggsarbeidet vil måtte etablere et plant område rundt pipa for montering av pipe og for at anleggsbiler kan snu. Alternativ 3 Pipe plasseres på kote 50 inne i friområdet. Pipen blir ca 50 m høy. Adkomst til pipa vil bli via Kaptein Kaalds veg og over eksisterende lekeplass/balløkke sør for pipa. 7.2 Synlighetskart og sol- og skyggediagram Vedlagt synlighetskart for alternativ 1 og 2 viser at begge alternativene er synlige i omtrent samme omfang. Alternativ 2 er noe mer synlig i boligområdene på Lade, sørøst for hammeren. For nærområdene vil det naturlig nok likevel være store variasjoner i hvordan den visuelle oppfattelsen av pipa blir. Sol- og skyggediagram viser at skyggen fra pipa faller på ubebygde områder. Unntaket er for alternativ 2 midtsommers, da den trolig vil berøre et par boliger mellom klokka Alternativ 2 kaster skygge i en lengre periode på grassletta på Våttåkammen enn de andre to alternativene. Boliger i Kaptein Kaaldsvei blir ikke rammet av skyggekast. Ramboll

14 14 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 7.3 Ståsteder Korsvika Korsvika er et tilgjengelig og mye brukt friluftsområde, og den nærmestliggende badeplassen langs Ladestien. Avstanden fra Ladehammeren er ca 500 meter. Ladehammeren er tilsynelatende uberørt sett herifra, en grønn vegg og en skjerm for bylandskap, industri og havn. Dermed vil pipa medføre en ny type inngrep og trekke industrien nærmere friluftsområdet. Ut fra visualiseringene under ser vi at alle alternativene vil prege landskapsbildet i Korsvika i stor grad, men med alternativ 1 vil Korsvika komme i nærvirkningssonen til tiltaket, og pipa vil bli et svært dominerende element på stedet. Alt. 2 og alt 3 er omtrent like høye sett herfra. Alt. 3 har en bedre plassering i forhold til terrengformen enn alt 2. Figur 3 Alternativ 1 sett fra Korsvika. Omtrent hele skorsteinspipa er synlig. Pipa blir et svært dominerende blikkfang i friluftsområde med små menneskelige inngrep. Den trekkes ut fra selve terrengformen, men vil likevel forandre den visuelle opplevelsen av den markante profilen. Rambøll

15 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 15 (36) Figur 4 Alternativ 2 sett fra Korsvika. Pipa blir et tydelig blikkfang på toppen av det høyeste partiet i området og virker forstyrrende på den markante profilen til hammeren. Figur 5 Alternativ 3 sett fra Korsvika. Pipa er tydelig blikkfang i grøntområdet, men er trukket vekk fra toppen, som er en visuelt mer tilfredsstillende plassering enn alt. 2. Den er på langt nær så høy som alt. 1. Ramboll

16 16 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Ladesiden/Lade gård Boligområdene på Lade ligger tett opptil hammeren, men det vil variere lokalt hvor mye og om man ser pipa. Fra mange steder vil terrengformen til Ladehammeren, vegetasjon og bolighus skjerme for utsyn mot pipa. Ladehammeren er til dels skjult bak bygninger og vegetasjon sett fra Ladesletta og Håkon VII s gate, og pipa vil heller ikke være et dominerende element i landskapsbildet i disse områdene. Bildet er tatt fra gangvegen mellom Ingemann Torps veg og Olav Engelbrektssons alle ved Lade gård. Lade gård ligger ca 800 meter fra Ladehammeren. Figur 6 Alternativ 1 fra Lade v/lade gård. Den 90 meter høye pipa er til dels skjult bak hammeren. Det er visuelt bedre å trekke den vekk fra det høyeste platået. Rambøll

17 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 17 (36) Figur 7 Alternativ 2 sett fra Lade v/lade gård.. Pipa blir stående nært toppen av hammeren. Figur 8 Alternativ 3 sett fra Lade v/lade gård. Alternativ 2 og 3 er sett herifra ganske like. Ramboll

18 18 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Kaptein Kaalds veg Gata er den nærmestliggende boliggata til Ladehammeren. Adkomst til alternativ 3 vil også gå her, og anleggsveg vil krysse den eksisterende lekeplassen. Boligene ligger i den sonen som er betegnet som nærområdet, og pipa vil bli en svært ruvende konstruksjon her, og før- og ettersituasjon i forhold til landskapsbildet endres kraftig. Figur 9 Alternativ 1 sett fra Kaptein Kaalds veg, plasseringen ligger lengst vekk fra ståstedet, og pipa vil bli det tynneste og laveste alternativet. Samtidig kan det være at flere vil se denne bedre enn de andre alternativene som er plassert høyere i terrenget, da de fleste husene er vendt mot sjøen. (Flere bilder er satt sammen til en panoramaserie). Figur 10 Alternativ 2 sett fra Kaptein Kaalds veg. Pipa plasseres nær toppen. (Flere bilder er satt sammen til en panoramaserie). Rambøll

19 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 19 (36) Figur 11 Alternativ 3 sett fra Kaptein Kaalds veg. Dette alternativet ligger nærmest ståstedet. Pipa er høyere enn de andre alternativene, og blir svært ruvende. (Flere bilder er satt sammen til en panoramaserie). Ramboll

20 20 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Våttåkammen Våttåkammen er det høyeste området på Ladehammeren, og et mye brukt friluftsområde. Våttåkammen har en avskjermet og rolig karakter, her står man på det høyeste punktet og har utsikt utover byen og sjøen. Landskapsbildet vil bli svært endret dersom man plasserer en pipe her, ved at et industrielement stikker over den vegetasjonen som idag danner silhuetten mot himmelen. Sett herifra vil det være store forskjeller mellom alternativene, noe som skyldes avstanden til plasseringene. Alternativ 2 har definitivt størst negativt omfang. Figur 12 Alternativ 1 sett fra Våttåkammen. Plasseres lengst vekk fra ståstedet, og mesteparten av pipa er skjult bak terrengformen.(flere bilder er satt sammen til en panoramaserie). Rambøll

21 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 21 (36) Figur 13 Alternativ 2 sett fra Våttåkammen. Pipa blir et svært dominerende element, både i bredde og høyde. (Flere bilder er satt sammen til en panoramaserie). Figur 14 Alternativ 3 sett fra Våttåkammen. Mellomting mellom alternativ 1 og 2. (Flere bilder er satt sammen til en panoramaserie). Ramboll

22 22 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Nyhavna Nyhavna er i dag et industri/havneområde, men et mulig utbyggingsområde for boliger i framtida. Mange store bygg dominerer landskapsbildet pga nærheten til anleggene. Ladehammeren er ikke like markant i landskapsbildet som fra flere av de andre ståstedene, men den er spesielt sommerstid et frodig og grønt innslag. Skulpturen på toppen er en viktig del av Ladehammeren i dette området, dette kommer ikke tydelig fram på bildene. Pipa vil i tillegg til andre forhold utfordre oppfattelsen av skulpturen. Ståsted på Nyhavna er ca 850 meter fra Ladehammeren, og ligger dermed omtrent på grensa for nærvirkning for det høyeste alternativet. Men dette alternativet vil pga terrengformer og bebyggelse ikke framtre som så veldig mye høyere enn de to andre alternativene. Sett herifra vil alternativ 1, som kommer lengst vekk fra grøntområdet og villabebyggelsen, ha minst negativt omfang. Figur 15 Alternativ 1 sett fra Nyhavna. Store deler av pipa er skjult bak åsen. Sett herifra får pipa en slags forankring i Ladejarlen videregående skole og industriområdet, og vil ikke virke like framtredende som fra noen av de andre standpunktene. Rambøll

23 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 23 (36) Figur 16 Alternativ 2 sett fra Nyhavna. Sett herifra virker denne plasseringen noe umotivert, der den er fjernet fra de store byggene og plassert i bolig- og naturområde. Figur 17 Alternativ 3 sett fra Nyhavna. Alternativet fungerer bedre enn alternativ 2 i forhold til terrengformen, men vil i likhet med alternativ 2 virke feilplassert i forhold til type bygg den er plassert ved. Ramboll

24 24 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Nidelvbrua Nidelvbrua er den nederste brua over Nidelva og går fra Brattøra til Nyhavna. Området er i dag preget av industri og havneaktiviteter, med store og dominerende bygningsmasser. Herifra har man god utsikt til Ladehammeren, som ligger i en forlengelse av elveutløpet og som stikker fram og ut i sjøen. Hammeren har en tydelig profil sett herifra, og den grønne silhuetten tilfører natur til det ellers flate og tungt industripregede området. Selv om området i forkant av hammeren er preget av mange inngrep, vil pipa bli den høyeste konstruksjonen, og utfordre hammerens tydelige profil og den lille rest av natur i landskapsbildet. Alternativ 3 vurderes til å ha minst negativt omfang, da alternativ 1 blir høy i forhold til de andre, mens alternativ 2 har en uheldig plassering på toppen av den markerte terrengformen. Figur 18 Alternativ 1 sett fra Nidelvbrua. Omtrent halve pipa skjules bak hammeren, men den blir likevel et høyt og fremtredende blikkfang. En fordel i forhold til de andre alternativene er at den løsrives fra naturområdet på toppen. Rambøll

25 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 25 (36) Figur 19 Alternativ 2 sett fra Nidelvbrua. Pipa oppleves som tydelig lavere enn alternativ 1, men plasseringen på toppen er uheldig i forhold til silhuetten. Figur 20 Alternativ 3 sett fra Nidelvbrua. Pipa trekkes vekk fra toppen, og fungerer bedre visuelt enn alt 2. Det at den kommer nærmere store bygninger er også en fordel i forhold til alt 2. Ramboll

26 26 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Bakkaunet Fra skråningene opp mot Strindaplatået har man vidt utsyn utover byen og fjorden, og den grønne toppen på Ladehammeren stikker opp over bebyggelsen på Lade. De menneskelige inngrepene rundt hammeren er sett herifra ganske små og mest preget av villabebyggelse. Alternativ 1 og 3 er sett herifra ganske like, og de vurderes til å ha en bedre plassering enn alternativ 2 som kommer på toppen av kollen. Figur 21 Alternativ 1 sett fra Bakkaunet. Pipa oppleves ikke spesielt høyere enn alternativ 2, men har en bedre plassering som ikke forstyrrer høydedraget og naturområdet på samme måte. Rambøll

27 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 27 (36) Figur 22 Alternativ 2 sett fra Bakkaunet. Berører og påvirker det grønne høydedraget. Figur 23 Alternativ 3 sett fra Bakkaunet. Trekkes mot ytterkanten av det grønne høydedraget og vekk fra toppen. Ramboll

28 28 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Gamle Bybro Gamle Bybro går over Nidelva fra Kjøpmannsgata til Bakklandet. Den er et av byens mest karakteristiske kjennetegn, mye pga portalen på brua som kalles Lykkens Portal. Den ligger i et område av byen med mye historie, med bryggene langs elva, ved Bakklandet, og med sin nære beliggenhet til Nidarosdomen. I dag benyttes den kun til gangtrafikk, og den er mye brukt av både byens innbyggere og turister. Ladehammeren sees så vidt herifra, over ny og gammel bebyggelse. Den ligger i en naturlig utsynsretning fra broa, og er et grønt innslag i bybildet. Pipene stikker opp og gir et inntrykk av industrielle aktiviteter bak bebyggelsen. Alt 1 og 3 er sett herifra ganske like, og vurderes til å ha mindre negativt omfang enn alt 2 som plasseres på toppen av grøntområdet. Figur 24 Alternativ 1 sett fra Gamle Bybro. Pipa trekkes vekk fra toppen, slik at den grønne silhuetten bevares uberørt. Rambøll

29 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 29 (36) Figur 25 Alternativ 2 sett fra Gamle Bybro. Pipa berører de synlige grønne delene av Ladehammeren. Figur 26 Alternativ 3 sett fra Gamle bybro. Pipa berører ikke de synlige grønne delene av Ladehammeren. Ramboll

30 30 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE Skansen Ved Skansen ligger restene av byens vestlige festningsvoller. I dag er det parkområde og småbåthavn. Sett i retning Ladehammeren ligger de nyutbygde delene av Brattøra, med store bygningskropper. Ladehammeren stikker så vidt over disse byggene, og er ikke et fremtredende element i landskapsbildet. Pipa vil ikke bli et dominerende element sett herifra, trolig vil det være vanskelig å plassere den i forhold til avstand og i forhold til et rikt innhold av andre elementer i forgrunn av den. Men også i dette tilfellet vurderes alternativ 1 og til dels alternativ 3 til å ha mindre negativt omfang enn om den skulle plasseres på det høyeste partiet. Figur 27 Alternativ 1 sett fra Skansen Rambøll

31 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 31 (36) Figur 28 Alternativ 2 sett fra Skansen Figur 29 Alternativ 3 sett fra Skansen Ramboll

32 32 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 7.4 Omfang oppsummert Generelt for alle alternativer: Pipa plasseres på et eksponert sted som er synlig fra store deler av byen. Pipa er høy og tynn og tilfører området en ny type konstruksjon og dimensjoner med en høyde som vanskelig kan tilpasses landskapet. Den vil utfordre den grønne og uberørte landskapssilhuetten på øverste del av Ladehammeren Alternativ 1: Nærvirkning: Pipa plasseres i et allerede utbygd område, og vil ikke medføre særlige fysiske inngrep av visuell betydning på bakkeplan. Nærområdet vil bli et mye større areal enn de andre alternativene i og med at den er så mye høyere enn de andre. På nær sikt vil pipa virke svært høy, dette gjelder for de områdene som ser hele, eller omtrent hele pipa, dvs Ladestien og Korsvika og fra de nordligste delene av Brattøra, foruten for de som ferdes på sjøen. Fjernvirkning: Fra flere av ståstedene (Nyhavna, Bakkaunet, Gamle Bybro, Skansen) ses kun den øverste delen, da den nederste delen skjules bakk bygg og terreng. Man vil derfor ikke oppfatte hele pipas høyde. Den vil likevel bli litt høyere enn de andre alternativene. Den vil til en viss grad forankres mer i og bli en del av de store bygningene som ligger i krans rundt Ladehammeren. Pipa vil bli et løsrevet element ved siden av hammeren, men selv om den ikke direkte berører silhuetten av den, vil den pga høyden virke utfordrende på terrengformen. Omfanget vurderes til mellom lite og middels negativt omfang i sum. Mest negativt omfang får dette alternativet i Korsvika og nærområdene, mens for de fjernere ståstedene er det en fordel at pipa plasseres vekk fra grøntområdet og kommer i tilknytning til det utbygde miljøet. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2: Nærvirkning: Plasseringen er nær toppen av Ladehammeren, i et område med forholdsvis små menneskelige inngrep (stier og tråkk, bunkere). Inngrep vil i tillegg til selve pipa være et fundament på 3*3 meter samt en oppstillingsplass for maskiner som skal montere pipa (antatt størrelse er x m2). Atkomstveg blir en utvidelse av kjerreveg som går opp fra østsiden. Denne vil trolig måtte utbedres med bredere trase og slakere kurvatur enn dagens veg. Bredere veg med små fyllinger og skjæringer og oppgruset veg vil øke skalaen på inngrepene i området og virke til dels fragmenterende inne i området. Planering og oppgrusing av områdene rundt pipa vil ha betydning for nærvirkningen av tiltaket og forsterke inntrykket av inngrep. I anleggsfasen vil det trolig bli en god del trafikk i området med anleggsmaskiner, og området vil ha reduserte kvaliteter som friluftsområde i denne fasen. Sett fra den mye brukte gressflaten på Våttåkammen vil pipa bli svært dominerende. I tillegg til at den er høy, vil den også virke bred. Rambøll

33 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 33 (36) Det er det eneste av alternativene som rammer boliger med skyggekast. Fjernvirkning: Pipa vil bli lavere enn alternativ 1. Men plasseringen midt i grøntområdet vil føre til en endret oppfattelse av Våttåkammen sett fra alle vinkler, og ødelegge den naturlige silhuetten av toppen av kammen. Opplevelsen av den tydelige landskapsformen blir også redusert, det er visuelt uheldig å plassere en pipe med slike dimensjoner på toppen en karakteristisk landeform. Plasseringen kan også virke noe umotivert da den fjernes fra eksisterende bygg og anlegg og plasseres midt i grøntområdet. Omfanget vurderes til middels negativt, da nærvirkning og fjernvirkning i sum vurderes til å få et større negativt omfang enn alternativ 1. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 3: Nærvirkning: Pipa plasseres i et skrånende terreng, ca 20 meter lavere enn det høyeste platået, i et område med forholdsvis små inngrep. Inngrep vil i tillegg til selve pipa være et fundament på 3*3 meter samt en oppstillingsplass for maskiner som skal montere pipa (antatt størrelse er ca. 70 m2). Oppstillingsplassen vil trolig medføre en del terrengtiltak, da terrenget rundt skråner. Atkomstveg blir fra Kaptein Kaalds, og gjennom en eksisterende lekeplass. Det er terrengmessig greit å anlegge veg her, ingen store høydesprang eller svinger fram til pipa. Men om vegen blir liggende permanent, vil det gå ut over kvaliteten på denne lekeplassen. I anleggsfasen vil trafikk og montering føre til redusert tilgjengelighet og muligheter for å bruke nærområdet. Fjernvirkning: Fjernvirkningen av pipa er en slags mellomting mellom alternativ 1 og 2. Selv om den plasseres inne i grøntområdet, trekkes den bort fra toppen og nærmere de eksisterende inngrepene. Sett opp mot den tydelige og karakteristiske profilen hammeren har, vil det være en mer visuelt tilfredsstillende løsning å trekke pipa vekk fra toppen. Den vil fra sett fra avstand knytte seg opp mot de store byggene i området. Samtidig er den mye lavere og mindre ruvende enn alternativ 1 fra en del ståsteder (Korsvika, sjøsiden, Munkholmen). Sett fra flaten: litt mer avstand Sett fra Kaptein Kaalds veg og lekeplassen: kommer nærmere og større del av pipa syns. Anleggsveg som går over lekeplassen og som reduserer kvaliteten på lekemiljøet der. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Ramboll

34 34 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 8. KONSEKVENS Figur 30 Konsekvensvurdering Landskap: Verdien vurderes til litt over middels stor. Alt 1 Verdi: Middels + Omfang: Middels/lite negativt Konsekvens: /- Middels/noe forverring i forhold til dagens situasjon Alt 2 Verdi: Middels + Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels forverring i forhold til dagens situasjon Alt 3 Verdi: Middels + Omfang: Lite/middels negativt Konsekvens: -/ Noe/middels forverring i forhold til dagens situasjon Med samme utgangspunkt i verdi for de tre alternativene, og med små forskjeller i omfang, er det ikke store sprang i konsekvensvurderingen. Størst negativ konsekvens for landskapsbildet vurderes alternativ 2 å ha. Minst negativ konsekvens for landskapsbildet vurderes alternativ 3 å ha. Rambøll

35 KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE 35 (36) 9. AVBØTENDE TILTAK: - Minst mulig terrenginngrep rundt veger og anleggsområde dersom alternativ 2 eller 3 velges. - Istandsetting av veginngrep rundt atkomstveger dersom alternativ 2 eller 3 velges. - Mest mulig skånsom anleggsvirksomhet dersom alternativ 2 eller 3 velges. - Fargevalg på pipa bør utredes for å gjøre den minst mulig framtredende. Gradering av farger kan vurderes. Figur 31 Eksempel på gradering i fargenyanser på pipa, fra Ewos i Florø. Foto: SCANPIC Ramboll

36 36 (36) KU-TEMA LANDSKAP OG BYBILDE VEDLEGG SYNLIGHETSANALYSE PIPE ALT 1 SYNLIGHETSANALYSE PIPE ALT 2 SOL- OG SKYGGEDIAGRAM ALT 1 SOL- OG SKYGGEDIAGRAM ALT 2 SOL- OG SKYGGEDIAGRAM ALT 3 Rambøll