Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX. Trykt Nr.154. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) Bedriftstellingen 9. oktober Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 160. Sjømannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents des marins. Assurances de l'etat contre les accidents des marins pé- cheurs.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) Fagskolestatistikk 1935/ /38. (Ecoles professionnelles.) Norges postverk (Statistique postale.) Bedriftstellingen 9. oktober Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver over hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) Skattestatistikken 1938/39. (Repartition d'impôts.) Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civile.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois sur les fermes 1936/37.) Arbeidstiden m. v. i jordb ruk og gartneri (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.), Folkemengdene be vegelse (Mouvement de la populat io n.) Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Norges handel (Commerce.) Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne 1988.) Bedriftstellingen 9. oktober Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De Økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Lea unités économiques.) 176. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Norske skip i utenriksfart (Navigation extérieure de la marine nwohande -- norvégienne en 1937.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur d'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 180. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) 182. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering (Recrutement.) 184. Syketrygden (Assuran ceøladie nationale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 4. NORGES BERGVERKSDRIFT 1939 OPPGAVER OVER BERGVERKSDRIFTEN PÅ SVALBARD FOR ÅRENE 1938 og 1939 Statistique des mines et usines en Norvège en 1939 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMM ISJ ON.HQS,H. A SC HEHOUG; & CO. 1941

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III IV t) VI VII. For året 1925 VIII, nr VIII, If VIII, ,, fl VIII, VIII, ,, VIII, 193. er IX, I) a - fl IX, 42. -,, I X, f) ,, fl I X, fl IX IX, IX, 176. Oslo 1941 Nasjonal Samlings Rikstrykkeri

5 Innhold. Side Innledning 1-6 Oversikt over bergverksdriften på Svalbard i 1938 og Bilag. Gruredrift og metallproduksjon Tabeller 1939 ii -18 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i Gjennomsnittlig antall arbeidere og funksjonwrer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i Forbruk av brensel og hjelpestoff veid malmutvinningen i Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i Metallproduksjonen Antall arbeidere i året 1939 ved utgangen av hver måned 18 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i dret Østlandske bergdistrikt 19 Vestlandske 24 Trondhelmske 29 N o rd la nd ske 43 Finnmark 48 Svalbard i årene 1938 og , 52 Table des matières. Pages Introduction 1-6 Statistique des mines et usines de Svalvard 1938 et Aperçu 4 Appendice. L'industrie minière et la production des métaux Tableaux pour Tableau n 1. Aperçu général de l'industrie minière pour l'année «2. Nombre et salaires des ouvriers et fonctionnaires dans l'industrie minière Consommation des combustibles et de la matière auxiliaire «4. L'industrie minière par préfectures «5. Données détaillées sur l'industrie minière La production des métaux Nombre des ouvriers en 1939 à la fin de chaque mois 18 I?,apports des inspecteurs des mines pour l'année 1939 (rapport (le l'inspecteur de Svalbard pour l'année 1938 et 1939)

6 Register til bergmestrenes beretninger. Side Alta Skiferbrudd 49 Altermark Kleberstensgrube 47 Arktik Ugol, Barentsburg 51, 54 Arktik Ugol, Grumantbyeri 52, 54 Bamble Apatitgruber Beråverks.aktie selskapet Norge A.s Bjølvefossen B jør ;lase.n Gruber BjØrnØen A Bleka Gruber A s I31å.rud Flusspatgrube Bogen Gruber , Dale Gruber As Dale Malmfelter A..s Dalen Portland Cementfkabriks K...rlksten.sbrudd Den Ankerske Marmorforretning Det Norske Zink:kompani A.s Drag og lluriidholmen Feltspatbrud d I)unclerlancl Iron Ore Company Ltd. T, dswoll. Gullverk 14,ngze1i Kromgrube Falconbridge Nikkelvers. 25 Feltspa.tkonipa.Ida A.s 23 1! elmsgrubene 20 Folldal Verk A.s 29 Fos dalen Gruber :eØ Gruber 26 G.t.rnniel,srud Feltspatgrube 22 Gloinsrukdkollen Zinkgruber 19 G rinisrud Rutilgrube 21 Fla.dela unds Bergverk 19 IIa.rmnerfiall Dolomittbrudcl 47 I.Iurnblen Kalkstensgrube 42 JOnsknuten Flusspatgrube 20 A.s. Kalksten Killingdal Grube Kings Bay Ku+ll Comp. A.s 52, KjØde, Jacob (Kalrp Schultz, Skandsbtlkta ) 52, Kjøli Grube KjØrholt Kalks^tensbrudd As Knaben Molybdængruber Kongsberg SØlvverk A.s Kvina Gruber Laksådalen Molybdlengruber A.s La snedalen Mineralgruber 20 Side Le Talkumgrube 42 Leivset Aktiekalkbrenneri 47 Lilleberg Verk 43 Lindvikkollens Itutilgrube 21 LØkken Verk 37 Middavarre Gruber 50 As. Mineral 46 Mårnes Kvartsittbrott (Jac. Kjøde) 47 Nordland Portland Cementfabriks. Kalkstensbrudd 47 Norsk Magnesltindusktri A.s 22 Nonske Kulfelter A.s 52, 54 Ntps+ Jernverk 24 N.es MineralrnØlle 24 Orkla Grube-Akt:iebolag 37 Orkla Smelteverk 38 Porsanger Malmfelter 49 Baffineri.ngsverket A.s. Avd. Evje.. 24 Do. Avd. Bosanger Itingeri.kes Nikkelverk ItØds,and Gruber 40 I:tØros Kobberverk Sella a.nninbis `Volf 'lung rub er 26 Simonsta,d Rutilgrube 24 Sjåen Jerngrube 21 S j Øflot Kalkstensgrube 41 Skaftun Kalkstensbrudd 28 Skaland Grafittverk A.s 46 StorhdØ Kisgruber A 27 Store Norske Spitsbergen Ku1- kompa,ni A.s 50, 53 Stryker Grube 22 A..s Sulitjelma Gruber 44 A.s. Sycdvarlanger 48 A.is SØftesrtad Gruber 20 A.s Tangen Bruk Titania. 25 A..s. Trengereidbergets Ka1k,stensfelt 28 Tveitestå Flu sspa.tgrube 20 A.s Va.ddas Gruber 50 Vadtvedt Feltspat- og Kvartsgrube 22 Valdres Skiferbrudd 21 A.s Vigsnes Kobberverk 26 A.s VågsØy Kalkverk 42 Østlandske Steneksport 22 A.:s. Aamdals Verk 21 Årnes Kttlk:stensgrube 41

7 Innledning. «Norges bergverksdirift» 1939 inneholder statistikk over malmutvinningen og metallproduksjonen, beretninger fra bergmestrene og en del oppgaver over bergverksdriften på Svalbard i 1938 og 1939 foruten bergmester Gunnar Aasgaards beretning om denne. Statistikken over malmutvinningen o mfatter bare bergverk som har wept i drift i For verk hvor det utelukkende har vert vakthold, finner en nærmere opplysninger i bergmestrenes beretninger. Fra og med 1929 er bergverksskjemaet utvidet til å omfatte en del flere oppgaver enn tidligere. Av disse liar en her tatt med oppgaver over brukt hjelpestoff. I innledningen til bergverksstaitistikken 1929 er gjort nce+rmere rode for disse forandringer. Som nevnt omfatter denne statistikk også metallfremstillingen, til tross for at denne hare i mindre utstreknnig bruker norsk råstoff og således i få tilfelle er knyttet til,gruvedriften. Av metallene blir således bare selv, kobber og nikkelkobbermatte fremstilt i hytte ved gruvene. Til fremstillingen av aluminium brukes utenlandsk råstoff, og produksjonen eiv sink og ferrolegeringer bygger også vesentlig på innført råstoff. Til jern- og stålproduksjonen brukes både norsk og innført malm foruten en del skrap- og avfallsjern. seg. c..,. I dot følgende blir malmutvinningen og metallproduksjonen omtalt hver for Malmutvinningen. Pergverkene som både i 1937 og 1938 arbeidde under meget gunstige forhold. hadde også i 1939 et relativt godt ar med stigende priser fra vårmånedene r t v. Verdien av de utbrutte malmer var i alt 56.4 mill. kr. mot 57.4 mill. i 1938 og 45.0 mill. i Av de to malmer son' spiller hovedrollen i norsk bergverksdrift, svovelkis og jernmalm, ble det i 1939 utbrutt henholdsvis og tonn. eller litt mindre enn i På grunn ;av de h.øyere priser var dog verdien av svovelki.sproduksjonen,større i 1939 enn i Tilsammen utgjorde verdien av utbrott jernm atm og svovelkis 45.5 mill. kr., eller 80.8 pst. av den hele produksjonsverdi ved malmgruvene.

8 2 Også av de fleste andre m;almer (ble det utvunnet noe mindre i 1939 enn Aret før - således av kobbermalm, nikkelmalm,, sinkmalm og blyerts. FØlgende oversikt viser mengde og verdi av utvunnet malm i de tre siste år: Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Verdi Tonn 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. SØlvertser Kobbermalm Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts Rutil (malm og konsentrat) Molybdenglans Andre 1 ) ! I alt Omfatter gullkonsentrat, kromjernstein, og wolfram. På grunnlag av oppgaver fra de enkelte gruver (se tabell 5) har en regnet ut innholdet av svovel og viktigere metaller i de brutte malmer i årene Malmenes innhold. Sølv Kobber Nikkel Sink Jern Svovel Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Gruvene beskjeftiget gjennomsnittlig arbeidere i 1939 mot i 1938 og i Bilagstabellene side 7 gir en oversikt over produksjon, arbeidertall etc. for en rekke år. En gjør merksam på at oppgavene til og med året 1929 også omfatter kraftverkene ved bergverkene. En viser ellers til anmerkningene under tabellene. Iden utbetalte (arbeiderlønn ved malmutvinningen var i mill. kr. mot mill. kr. i 1938, eller henholdsvis 36.7 og 37.1 pst. av,produksjonsverdien. Til funksjonærene ble utbetalt i lønn 2.51 mill. kr. mot 2.71 mill. kr. året før. Det hele kvantum brensel og hjelpes off som ble brukt i 1939 hadde en verdi av 5.64 mill. kr., og det ble betalt i alt 3.97 mill. kr. i leie for elektrisk kraft. Tilsa m n utgjorde,disse to poster 17 pst. gav produk.sjonsver dier.

9 3 En viser ellers til tabellene 1, 2 og 3. Tabell 4 gir en fylkesvis oversikt over malmutvinningen, eg tabell 5 inneholder en del viktigere oppgaver for de enkelte gruver. I bilagstabellene 1, 2 og 3 vil en finne oppgaver over arbeiderantall, produksjonsmengde og -verdi i årene bakover til Metallproduksjonen. I motsetning til bergverkene har den elektrometallumiske industri Økt produksjonen i Verdien av den samlede produksjon var således mill. kr. mot mill. kr. i Det svarer til en stigning på 7.6 pst. Kobber- og sinkproduksjonen hadde omtrent samme omfang som i 1938, men for de fleste andre metaller og legeringer Økte produksjonen mere eller mindre. Det ble således produsert vel tonn aluminium i 1939 mot tonn diet Or, og fremstillin.gen av ferrolegeringer Økte fra til tonn. Rujerns- Produksjonen var også betydelig storre i 1939, nemlig tonn mot tonn året NI.. Fremstillingen Jay sølv, bly og tinn Økte også litt, mens verdien av andre produkter som bl. a. omfatter svovel, nikkelkobbermatte, kobberkonsentrat og forskjellige metallegeringer avtok fra 35.4 mill, kr. i 1938 til 34.1 mill. kr. i Dette skyldtes en nedgang i svovelproduksjonen - fra tonn i 1938 til tonn i I tabellen nedenfor har en stilt sammen mengde og verdi av produksjonen ved den elektrometallurgiske industri i de siste 3 år Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 10(0 kr. SOlv ' Kobber Nikkel Aluminium Ferrolegeringer Rujern Sink Bly og tinn Svovel Andre produkter 1 ) k I alt Omfatter bl. a. gull, platina, palladium, kadmium, slagg og avfall, typemetall, lagermetall, kobberkonsentrat, stål, forskjellige silisiums- og metallegeringer, forskjellige mellomprodukter, karborundum, aluminiumoksyd, elektroder og elektrodemasse, og nikkelkobbermatte, et mellomprodukt ved kobber- og nikkelfremstillingen. Prisutviklingen var i 1939 gunstig og noteringene like før krigsutbruddet it til dels betydelig høyere enn i begynnelsen av året. I tabellen nedenfor gir en gjennomsnittspriser for de 9 siste år. Prisene som bygger på noteringer i London (aluminium - New York), er for rujern tatt fra K.-olninersiella Meddelanden» og

10 4 for de andre metaller fra den amerikanske publikasjon «The Mineral In:dustry». De priser som er føiit opp for kobber, sink og bly for 1939 er gjennomsnittspriser for de 8 første anåneder i året da det ikke foreligger noteringer etter august måned. Prisene steg imidlertid ytterligere etter krigsutbruddet. Gjennomsnittspriser. nth ern-foundry Cleveland nr. 1 L Robber, standard pr ) Sink long ) Bly ton ) Tinn, standard Aluminium, cents pr. pound SØly, fence pr. standard ounce , ) Ikke notert etter august måneders gjennomsnitt. Den elektrometallurgiske industri beskjeftiget gjennomsnittlig arbeidere i mot og i 1938 og ArbeiderlØnnen utgjorde 24.4 mill. kr., som representerte en landel i densamlede produksjonsverdi på 12.6 pst. Utenom arbeiderne beskjeftiget denne industri 758 funksjonærer som fikk utbetalt i lønn 5.12 mill. kr. Den største utgiftspost for denne industri er råstoffene som i hadde en verdi av tilsammen mill. kr., eller 53.7 pst. av produksjonsverdien. Videre ble det brukt elektrisk kraft til en verdi av mill. kr. og brensel og hjelpestoff for 1.92 mill. kr. Tilsammen utgjorde disse to poster 8.2 pst. av den sli mlede produksjonsverdi. En viser ellers til tabellene 6 og 7 hvor antall arbeidere, utførte timeverk, Utbetalt arbeider- og funksjonærlønn og spesifiserte oppgaver over produksjonen og forbruk av råstoff, brensel eg hjelpestoff er gitt særskilt for kobber- og nikkelverk, aluminiumsfabrikker, ferrolegeringsfabrikker og andre metal.tprroduserende bedrift er. I bilag 5 er arbeiderantallet for årene og i bilagene 6 og 7 produksjonstallene ved den elektrometallurgiske industri for årene bakover stilt sammen. Bergverksdriften på Svalbard 1938 og IfØlge bergmesterens beretning var tre kullgruver i drift i 1938 og 1939,. nemlig Store Norske Spitsbergen Kullkompani og det russiske selskap Arktik-Ugol',s gruver ved Barentsburg og Grumantbyen. Dessuten ble drift påbegynt ved A.s Norske Kullfelters Anlegg i Moskushavn hvor det ble utvunnet ca tonn kull i Store Norske Spitsbergen Rullkompanis. produksjon var i tonn, og ved de russiske gruver ble det brutt i alt ca tonn, tilsammen ca tonn. I 1938 var kullproduksjonen ph Svalbard tonn og i tonn.

11 5 Etter bergmesterens beretning ble det i 1939 skipet i alt tonn mat tonn i Av den norske produksjon gikk i tonn til bruk ved gruvene, mens tonn ble skipet til Norge. I denne oppgave over utførselen er bunkers til egne og leide skip regnet med tonn i I følgende tabell gir en noen viktigere oppgaver for det norske selskap i Arene For dot rassiske selskap mangler en tilsvarende oppgaver. Utvinning av kull 1934 I 1935 I 1936 I 1937 I Antall bedrifter Antall arbeidere i driftstiden.. Herav i gruva i dagen - ved andre arbeider Gjennomsnittl. ant. arb. i året Herav kvinner Ant. funksj. (i driftstiden) Utbetalt arbeider- og funksjonærlønn 1000 kroner Produksjon: Mengde, tonn Eget forbruk av kull, tonn Skipet i årets løp: Mengde, tonn Herav bunkers til egne og fremmede skip, tonn Tabellen på neste side inneholder oppgaver over produksjon og utførsel a v kull og antall personer beskjeftiget på Svalbard i en årrekke. En gjør merksain på at arbeiderantallet omfatter alle personer knyttet til bedriftene, eller personer soin står på bedriftenes lønningslister. Anleggsarbeidere er også tatt med, likesii vaktmannskaper ved gruver som ikke bar vært i drift.

12 6 Produksjon og utførsel av kull, personer beskjeftiget ved kulldriften. År. Utførsel av kull I alt. Herav fra norske gruver Antall personer beskjeftiget. Sommersesong Vintersesong År. Produksjon av kull i alt Utførsel av kull I alt Flerav fra norske gruver Antall personer beskjeftiget Sommersesong Vintersesong kg kg kg kg. 100 kg.? ? ? /18, 1918/ /24, 1924/25 osv. En viser ellers til bergmestrenes beretninger. Statistisk Sentralbyrå i februar Gunnar Jahn. A. SkØien.

13 7 Bergverksdrift 1939 Ar Années År Années Bilag 1. Antall arbeidere beskjeftiget ved malmutvinningen Nombre d'ouvriers des mines pendant les années Sølvertsen Minerai d'argent Kobbermalm og svovelkis Nikkelmalm JernmalmJ Minerai Minerai Minerai de cuivre et pyrites de nickel de fer Andre produkter 2 produits p Tond. Tunn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn i Oppgavene omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernstein. 2 Omfatter også titanjernstein som i tidligere år har vært tatt med under andre produkter". I alt Total i Til og med 1927 er angitt gjennomsnittet i driftstiden, for de senere år gjennomsnittet i året. 2 Oppgavene omfatter også arbeiderantallet ved magnesittfremstillingen til og med 1929 og ved produksjonen av titanjernstein til og med Omfatter også arbeiderne ved utvinningen av titanjernstein. Bilag 2. Produksjonsmengden ved malmutvinningen Quantités des produits minéraux pendant les années Sølvertser Minerai d'argent Kobbermalm Minerai de cuivre Svovelkis Pyrites Nikkelmalm Minerai de nickel Jernmalm Minerai de fer Andre produkter i Autres produits I alt Total

14 Bergverksdrift Bilag 3. Produksjonsverdien av malmutvinningen Valeurs des produits minéraux pendant les années Ar. Années. Sølvertser. Minerai d'argent. Kobbermalm. Minerai de cuivre. Svovelkis. Pyrites. Nikkelmalm. Minerai de nickel. Jernmalm. Minerai de fer. Andre produkter 1 Autres produits. I alt. Total kr kr kr kr kr kr kr Oppgaven omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernstein. Omfatter også titanjernstein som i tidligere år er ført under andre produkter". Bilag 4. Utførsel av svovelkis og jernmalm Exportation de pyrites et minerai de fer År. Svovelkis. Jernmalm. Ar. Svovelkis. Jernmalm. Années. Pyrites. Minerai de fer. Années. Pyrites. Minerai de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn

15 Tonn Bergverksdrift 1939 Bilag 5. Arbeiderantallet ved metallproduksjonen Nombre d'ouvriers dans la production des métaux ////10/ Ferro- Sink, bly Stål og År. Sølv. Kobber. Nikkel. legeringer.) Aluminium, Rujern. og tinn. ' annet.' Acier et Années. Argent fin. Cuivre. Nickel. Alliages de fer. Aluminium. Fer en fonte. Zinc, plomb et étain. autres produits For ferrolegeringer, aluminium, sink og bly har en ikke fullstendige oppgaver før For stål og andre metaller ikke før 1924, for tinn ikke før i Pour alliages de fer, aluminium, zinc et plomb on n'a pas de données complètes antérieurement à Pour acier et autres métaux il n'y a pas de données antérieurement à 1924, et pour étain il n'y a pas de données antérieurement à Bilag 6. Produksjonen av sølv, kobber, nikkel og rujern Production d'argent, de cuivre, de nickel et de fer en fonte Produksjonsmengde. Quantité de production. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ar. Sølv i barrer. Kobber. Nikkel. Rujern. Sølv i barrer. Kobber. Nikkel. Rujern. Années. Argent fin Cuivre. Nickel. Fer en fonte. Argent fin. Cuivre. Nickel. Fer en fonte Tonn Tonn Tonn kr kr kr kr

16 Bergverksdrift Bilag 7. Produksjonen av ferrolegeringer, aluminium etc. fra Production d' alliages de fer, d'aluminium, etc., År Années. Produksjonsmengde. Quantité de production. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. 1 Zinc, plomb et étain. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ferrolegeringer. Ferrolegeringer. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. Zinc, plomb et étain. Tonn. Tonn. Tonn kr kr kr Se Bote 1 til bilag 5. Voir note 1 table 5. Bilag 8. Utførsel av aluminium og ferrolegeringer Exportation d'aluminium et d' alliages de fer Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn Korrigerte tall

17 11 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i Bergverksdrift 1939 ^^ r^- J Utbetalt funksjonærlønn. Gj.snitt- Utbetalt Verdi av Antall lig antall Antall Utbetalt Produk- Produkfunk- brensel og be- arbeiarbeidersjovs- sjovsfunksjosjonær- hjelpedrifter. dere i lønn. mengde. verdi. året. nærer. lønn. stoff kr. 1 COO kr. Tonn kr kr. SØlvertser Kobbermalm Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm..., Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm Rutil Molybdenglans Andre I alt Tabell 2. Gjennomsnittlig antall arbeidere og funksjonærer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i Oj.snittlig antall arbeidere i året. Ved gruvedri ft, skeidning og opberedning. I gruva II dagen. Ved andre arbei der. 1 alt. An tall funksjonærer. Utbetalt arbeiderlønn. Ved gruvedrift. Ved andre arbeider. I alt kr kr kr kr. SØlvertser t 129 Kobbermalm 492 Svovelkis, også kobberholdig 864 Nikkelmalm Jernmalm og titanjernstein Rutil.. 11 Molybdenglans Andre I alt Tabell 3. Forbruk av brensel og hjelpestoff ved malmutvinningen i Sølvertser Kobbermalm Svovelkis Jernmalm Andre I alt Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi 1 COO kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. i-ull tonn çoks « red favner ensin tonn L Innen brennolje« '3mØreol je « 'ussegarn.. « sprengstoff. « indre I alt Anm. til tabell 1, 2 og 3. Ved gruver som produserer flere forskjellige malmer, er antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer, arbeider- og funks j onærlønn og verdien av brukt brensel og hjelpestoff ført under den malm som spiller hovedrollen i produksjonen ved vedkommende gruve. Se de detaljerte oppgaver i tabell 5.

18 Bergverksdrift Tabell 4. Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Produksjonsmengde Produksionsverdi Gj.snittlig antall arbeidere i året Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brukt brensel og hjelpestoff Østlandske bergdistrikt. Buskerud fylke. Tonn. 1 COO kr. 1 OCO kr kr kr. SØlvertser Telemark fylke. Kobbermalm (konsentrat) Jernmalm Rutilmalm 1) 1 1 ) I alt Østl. bergdistrikt i alt Vestlandske bergdistrikt. Aust-Agder fylke. Nikkelmalm og -konsentrat Rutilkonsentrat og malm I alt Vest-Agder fylke. Molybdenglans Rogaland fylke. Svovelkis, jernmalm og titanjernstein Kobberkonsentrat ) - 2) - 2) - 2) - Sinkkonsentrat ) - 2) - 2) - 2) - Wolfram I alt Hordaland fylke. Svovelkis Nikkelkonsentrat I alt Vestl. bergdistrikt i alt Trondheimsko bergdistr. Hedmark fylke. Svovelkis Kobberkonsentrat ) - 2) - 2) - 2) - Sinkkonsentrat ) - 2) - 2) - 2) - I alt MØre og Romsdal fylke. Jernmalm ) Hertil kommer rutilmalm som er videte foredlet i Næs Mineralmølle, Aust-Agder fylke. 2) Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

19 13Bergverksdrift 1939 \\r SN, " OMN-^^ Tabell 4 (forts.). Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i S.-TrØndelag fylke. Kobbermalm og -konsentrat Svovelkis Kromjernstein I alt Produksjonsverdi Produksjonsmengde Tonn Utbetalt funksjonærlønn l 000 kr Gj.snittlig antall arbeidere i året I Utbetalt arbeiderlønn kr. l 000 kr Brukt brensel og hjelpestoff kr N.-Tr ndelag fylke Jernmalm Svovelkis I alt ) ) 1) ) Tr.h. bergdistrikt i alt I Nordlandske bergdistrikt. Nordland fylke. Kobberkonsentrat og kobberslip Svovelkis Jernmalm Sinkkonsentrat og sinkslig Molybdenkonsentrat I alt ) ) 1) ) Nordl. bergdistr. i alt Finnmark bergdistrikt. Finnmark fylke. Jernmalm Finnm. bergdistr. i alt b Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

20 I3Ørgverksdrift Tabell 5. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i ) Antall. -arbeids- Utbrtxtt Gruve, art, navn og beliggenhet. dager i fast virk- fjell. somhet. Gj.sn. Av PrØuk- antall gruva sjons- Prosentinnhold. arbei- - mengde. dere i fordret. året. 2) I. Sølvertser. Kongsberg SØlvverk, Kongsberg.. a. Gedigent sølv.. b. Sølvsliger c. jernsliger d. Fattige sliger II. Kobbermalm. Åmdals Verk, Mo, Telemark Bleka Gruber, Seljord RØros. Kobberverks Gruber, RØros Storvarts og Solskinns Gruber Rødalen, Kongens og Sextus Gruber.. Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Foll-dal Verk, Folldal Bjørkåsen Gruber, Ballangen... Sulitjelma Gruber, Fauske m Tonn Tonn ,152 22,554 2, Ag Ag 2.00 Ag Ag 30.5 Cu Cu 5.05 Cu Cu Cu Cu Cu Cu, 36.5 S, 2.33 Zn } III. Svovelkis. StordØ Kisgruber, Stord a. Skeidet kis b. Vasket kis Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes a. Finkis b. Kiskonsentrat Folldal Verk, Folldal Folldal Grube a. Skeidet svovelkis b. Kis konsentrat Nordre Grube Kis-konsentrat RØros Kobberverks. Gruber, RØros Rødalen, Kongens og Sextus gruber LØkken Verk, Meldal a. Stykkis b. Finkis c. Smeltekis Killingdal Grube, Alen a. Highgrade furn. size b. - - fines c. Fines washore KjØli Grube, Alen Fosdalens Gruber, Malm BjØrkåsen Gruber, Ballangen a. Vaskekis h. Flottasjonskis S 39.7 S 0.9 Cu, S S 1.48 Cu, S S S 44 S, 2.1 Cu S Cu , 2.10 Cu S, 2.08 Cu S, 2.10 Cu 45.6 S, 2.04 Cu 41.7 S, 0.91 Cu 39.8 S, 2.2 Cu ' 48.0 S S S r Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 I bergmestrenes beretninger er til dels angitt det gjennomsnittlige antall arbeidere i driftstiden. For de gruver som har egne elektrisitetsverk har en skilt ut driftsoppgavene for disse og tatt dem med blant de oppgaver som meddeles for elektrisitetsverkene. Hyttedriften er likeledes skilt ut og tatt med under metallproduksjonen. Se tabell 6. Av disse grunner stemmer ikke alltid oppgavene over det gjennomsnittlige arbeiderantall med de tilsvarende oppgaver i bergmestrenes beretninger. 3 Herav fra eldre beholdning tonn. 4 Alt fra gamle berghaller. 5 Herav fra eldre beholdning tonn. 6 Fra berghaller 912 tonn. 7 Herav fra eldre beholdning tonn

21 15 Bergverksdrift ,, ' Tabell 5 (forts.). Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i ) Gruve, art, navn og beliggenhet Antall arbeidsdager i virksomhet Utbrutt fast fjell. Av gruva utfordret. Produksjonsmengde. Prosentinnhold. Oj.sn. antall at bei - dere i året. 2 m. 3 Tonn Tonn Sulitjelma Gruber, Fauske Svovelki Magnetkis IV. Jernmalm. Sjåen Grube, SkåtØy Faehnsgruberne, Holla SØftestad Gruber, Nissedal A/S Titania, Sokndal Dale Gruber, Hjelmeland RØdsand Gruber, Nesset Fosdalens Gruber, Malm Ofoten Jernmalmgruber, Evenes Dunderlandsgrubene, Nord-Rana Sydvaranger Gruber, Kirkenes... a. Silikaslig b. Normalslig c. Briketter d. Stykkmalm... V. Sink- og blymalm. Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Folldal Verk, Folldal BjØrkåsen Gruber, Ballangen.. Sulitjelma Gruber, Fauske VI. Nikkelmalm Raffineringsverket A/S, avd. Evje, Evje a. Smeltemalm og grus b. Flottasionskonsentrat Raffineringsverket A/S, avd. Hosanger, Hosanger, Lien -<c--- Litland VII. Andre malmer. Lindvigkollen Rutilgrube, SkåtØy.. Grimsrud Rutilgruber, Bamble Nees MineralmØlle, Dypvåg Simonstad Rutilgruber, Vegårshei Schaannings Wolframgruber, Bjerkreim Knaben Molybdengruber, Fjotl.{ I II Engzeli Kromgruber, Brekken Malin Vaskemalm L.aksådalen Molybdengruber ' { i Cu, 49.9 S, 44.9 Fe 0.22 Cu, S Fe 18 Fe 46 Fe 58.7 Fe, 1.8P Ti02, 35.3 Fe 65.4 Fe 40 Fe, 2 P 61.8 Fe 65.8 Fe, 0.02 P, 0.6 S 69.9 Fe Fe Fe Fe Fe Fe Zn Z n Zn 234 Cu, 36 2 S, Zn Ni, Cu Ni, Cu 5.68 Ni, Cu 7 Ti '2 30 TiO TiO2 18 TiO Wo3 3) 100 -MoS2 100 MoS2 42 Cr Cr Mo C2 } } Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 Se note 2 på side Herav fra eldre beholdning tonn. 4 Herav fra eldre beholdning tonn. 5 Analyse foreligge - bare for 5 tonn..

22 Bergverksdrift Sølv-, kobber- og nikkelverk. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbet. funksjonærlønn 1000 kr Produksjon: Barresølv Kobber Nikkel Nikkel-kobberniatte Andre produkter i Tabell 6. Metallproduksjonen I alt Brukt råstoff : Gedigent sølv og,solvsliger Sølvsulfid Kobberkonsentrat Nikkel-kobbermatte Kobberholdig nikkelmalm. Kull Koks og sinders Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff I alt Emballasje 1000 kr. Brukt bren sel: Kull tonn Koks og sinders Ved favner Bensin tonn Andre brensel ol j er «I alt Brukt hjelpestoff : Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Bet, for leid elektr. kraft 1000 kr. Aluminiumsfabrikker. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. Tonn Tonn Tonn kr kr Produksjon: Aluminium Andre produkter 2 Produksjon: Ferrosilisium Andre ferrolegeringer 4 Andre produkter 5 I alt Brukt råstoff: Alumina og leirjord Kryolitt kr. Bauksitt 620 Aluminiumfluorid Kalkstein Elektroder og elektrodemasse Tjære Bek Soda Kull Koks og sinders 1000 kr. Annet råstoff I alt Emballasje 1000 kr Brukt brensel: Kull tonn 2 Koks og sinders 22 Ved favner 40 Bensin tonn Andre brenseloljer. « I alt Brukt hjelpestoff Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. Fremstilling av ferrolegeringer. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. I alt Tonn Tonn Tonn Tonn kr kr kr kr kr i Omfatter edelmetallslam, gull, platina, palladium og sølvnitrat. 2 Omfatter rujern, aluminiumoksyd, elektroderog elektrodemasse. 3 Omfatter bl. a. jernkatoder, silisium, forings- og stampemasse. 4 Omfatter bl. a. ferromangan, fer. rosilicomangan og ferrokrom. 5 Omfatter bl. a. forskjellige silisium- og metallegeringer, mellomprodukter og elektrodemasse

23 Tabell 6 (forts.). 17 Bergverksdrift 1939 Metallproduksjonen \: \,.., Brukt råstoff: Krommalm Jernmalm og -slagg Jernskrap Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff' Emballasje Brukt brensel: Kull Koks og sinders Bensin Andre brenseloljer I alt 1060 kr Brukt hjelpestoff: Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. Andre metallproduserende bedrifter. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr Tonn Tonn Tonn kr. Produksjon: Tonn. 100 kr Rujern Sink Bly Tinn Andre produkter I alt Brukt råstoff: Jernmalm og jernslig Jern- og blikkskrap Ferrolegeringer Tonn kr Sinkmalm Blyaske og blyavfall Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk kr. Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff I alt kr. Emballasje 1000 kr Brukt brensel: kr Kull tonn Koks og sinders Ved favner Bensin tonn Andre brenseloljer I alt Brukt hjelpestoff : Tonn kr. 9 Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr i Omfatter bl. a. manganmalm, bek, tjære og ferrolegeringer. 2 Det fremstilles også litt rujern i de andre grupper. Den samlede produksjon var tonn. 3 Omfatter jernslagg, avtinnet jern, stål, lagermetall, typemetall, kadmium, kobberkonsentrat, kobbermatte, sinklegering, bly- og kobbersulfat, svovel, vanadiumslagg, kaliumklorat og natriumklorat. 4 Omfatter bl a. svovelkis, manganmalm, dolomitt og magnesitt, tinnaske og tinnmateriell, soda, salt, sinkavfall, sagmugg og sand. Uspesifisert.

24 Tabell 7. Antall arbeidere i året 1939 ved utgangen av hver måned. 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr. Oktbr. Novbr. Desbr. I. Malmutvinning. 234 SØlvertser Kobbermalm Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanmalm Rutil Molybden Krommalm Wolfram Gruvedrift i alt li. Metallproduksjon SØly, kobber og nikkel Aluminium Lerro?egeringer Andre metaller Metallproduksjon i alt Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

25 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i året Beretning om bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt i året (Gitt av bergrnes.ter H. M e r e k o juni 1940.) 1. Kongsberg S 9l l v v e r k. Ved Kongsberg Sølvverk.som omfat ter gruve- og hyttedrift, var t--irksoin heten i gang i 239 dager i året 1939, ved and re arbeider i alt 286 dager. Det gjennomsnittlige belegg ved gruvedriften var i,alt. 218 kroppsarbeidere, derav 128 mann i gruva. Ved gruvedriften var videre ansatt 11 funksjonærer. Det samlede antall arbeidstimer var ,5 og arbeidslønnen kr Ved hyttedriften var det gjennomsnittlige belegg 12 kroppsarbeidere og 2-3 funksjonærer. Av krappsarbeidernee ble utfort arbeidstimer for en kontant lønn kr Ved andre arbeider var beskjeftiget 16 personer soin. i.itfvsrte timeverk for en kontant arbei.dsl.ønn kr De samlede funksjonærlønninger utgjorde kr I gruvene er i alt utbrutt m. 3 fjell og utfordret ,5 tonn malmholdig gods og ,5 tonn gråberg. Ved behandling i anrikningsverket ble det av det malmholdige gods produsert 6,152 tonn sølv à. 60,42 pst. Ag, 22,554 tonn kis-s+liger it 13,10 rkst. 2,117 tonn jernsliger a 2 pst. og tonn ekstraksjonssliger it 0,017 pst. soan i alt utbrakte 9679,15 kg. barres.thlv à 998/1000. Det fra gruva utfordrede malmholdige gods inneholder således 235 gr. sølv pr. tonn. 2. E idsv o11 Gull ver k. Intet arbeid utført i Ringerikes N i k k e 1 v e r k, Tyristrand. Driften er fremdeles innstilt ; bergrettighetene holdes av Raffineringsverket A.s. 4. G 10 s r ud k o 11 e n Z i n k g r ub er, Modum. Innehaveren, Gruber & Malm A:s, Oslo, meddeler at arbeider ikke har funnet sted i årets l0p. 5. B ergvergsakt i es. elskapet «Norge». Driften var helt innstilt i Fladelands Bergverk A.s. Driften var helt innstilt i B 1 å r ud Flusspat grub e, Meheia. Ved I31Arud.flusspatbrub.e i Jondalen har arbeidet vart fortsatt av O. Fredriksen, Kongsberg. Arbeidet var i gang

26 20 i 250 dager med et belegg tri 7 personer hvorav 3 mai n i gruva. I alt er det pro- (f.4egrt 335 tonn knust flusspat merl pst. CaF2. 8. L a s^ s ei d.a 1e n I\I i n e r a1 g r u b e r, Meheia. I Lassedalen liar Sverre.T. Fess, Skollenborg, arbeidet på en stor 'brøciegang som fører kalkspat og flussspat. Arbeidet har foregått det hele år med et belegg varierende mellom 3 og 5 mann, hvorav 1 til 2 i gruva, samt 1 funksjonær. I alt er det arbeidet 7763,5 timer for en kontantlønn kr. 5150,95. I)et ble utbrott 137 m. 3 fast fjell hvorav er produsert 140 tonn kalkspat og 128 tonn flusspat (med 82 pst. Cal', Det meddeles at etterspørselen er god med stigende priser. 9. J o It knuten Flusspat gruv e. Jonsoknuten Flusspatgruve sont eies av Kongsberg SØlvverk, drives for regning av H. BjØrum., Oslo. Arbeidet har vert. i gang hele aret sned et belegg på 5 mann som har utført timeverk for en kontantlønn på kr ,29. I alt er det produsert 1 03S tonn flusspat med So pst. Cali'2, 10. Tv eit e s 't å F 1 u s.s p a t ;gruv e, Dalen i Telemark. Virksomheten nonl omfatter gruvedrift på flusspat har i 1939 vart i gang det hele år med et gjennomsittlig belegg på 7 personer hvorav 3 i gruva. I alt er det av kroppsarbeidere utført arbeidstimer for en kontant arbeidslønn på kr ,00. I gruva er i alt 111milft 326 rn. 3 fast fjell som er fordret ut til dagen og hvorav er produsert 471 tonn,stykkfifiusspat med 85 pst. CaF 2 og 395 tonn finsingel med 75 pst. Cal', 11. F se h n s g r u b e n e i Holl a. Virksomheten omfatter gruvedrift pa jernmalm og har i 1939 vart i drift i 171 dager, idet driften ble innstilt på grunn a v krigsforholdene. Inntil utgangen av august var belegget 11 personer hvorav 3 mann i dagen. I alt ble det utført arbeidstimer for on samlet lønn kr I grava ble utbrutt 600 m. 3 fjell ag utfordret 2760 tonn gods nont ved handskeiding ga 1955 tonn malm med 40 pst. jern. 12. A.s S Ø f testad G r u b e r, Nissedal. Ved SØftestad Gruber som omfatter gruvedrift lri jernmalm ble det valren 1939 satt i gang forberedende arbeider og u :tpr( htm$sten pabegyntes utfagning av den i tidligere driftsperioder oppfarte malm. I rllt ble det av kroppsarbeidere utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr ,39 foruten naturalier verdsatt til kr Til anlegget nmedrgikle ,5 arbeidstimer, mens resten faller på den egentlige gruvedrift. Driften beskjeftiges i alt 36 personer, hvorav 2 funksjonærer; antall arbeidere i gruva utgjør 17. Regelmessig produksjon var i gang på 72 arbeidsdager og det ble i alt utel,rutt 1803,1 ni. 3 fast fjell hvorav 188,5 m. 3 graberg. Av gruva bie utfordret 5937,5 tonn,malmholdig go(1s som vevd skeiding ga tonn malm med 58,7 pst. Fe og 1.8 pst. P. Vel halvparten a v Imalmen best(r av hedmatitt, resten avmagnetitt. Til driften er jkj,øpt og montert en dieselmotor på 150 kva. 13. A.s Dale M al :m f. e 1 t e r. Intet arbeid utført i 1939.

27 S j å en J e r n g r u b e, SkåtØy pr. Tiragere. Sylen Jerngrube p<<. SkAtØy drives for regning av H. Bjørum, Oslo, og har i 1939 vart i drift hele året et belegg på 7 mann. I alt e.r det produsert 1339,5 tonn jernglans. 15. A.s A a. in d a 1 s Ver k, Skafs5. Gruvedriften var i 1939 i gang i 294 dager med et gjennomsnittlig belegg i å 44 personer hvorav 22 mann i gruva. Videre var det ved bedriften ansatt 2 funksjonærer. Av kroppsaiteidere ble i ait. utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr ,99 ; funksjonærløilninger utgjorde kr ,00 iberegnet naturalier. I gruva ble utbrutt m. 3 fjell og utfordret tonn malmholdig fjoll hvorav toner av eldre beholdninger. I flotasjonsverket ble produsert 304,366 tonn sølvholdig konsentrat med over 30 pst. kobber. Bedriften meddeler at avsetningsforholdene er vanskelige og prisene lave. samtidig snom arbeidsutgiftene er stigende. 16. B 1 e k a Gruber A.s, Svartdal i Telemark. Virksomheten som omfatter prøvedrift av Blekg graver, var innstilt inntil september mtined, da driften ble gjenopptatt med offentlig støtte for å klarlegge drivverdigheten av gruvefeltet. I årets siste måneder var det beskjeftiget i alt 11 personer hvorav 1 funksjon gir. Belegget i gruva utgjorde 7 mann. I alt ble det utført arbeidstimer for elg kontantl;ølln på kr , foruten kr i funksjonierlønn. I gruva ble utbrutt i alt 260 m. 3 fjell soin ble utfordret av grluva. Sjakten ble avsenket fra. 42 m. til 71 m.'s dyp og feltorter etter gangens strøk påsatt på 2 etasjer-. Vaskeriet ; har ikke vart i drift og det malmholdige berg er opplagt for senere behandling. 17. Lin(1vikkollens Ruti1grube, KragerØ. Virksomheten som omfatter gruvedrift på rutilmalm som behandles videre i Nas Mineralm,ØØlle i I)ypv< g var i 1939.i gang i 300 arbeidsdager med et belegg på 6 mann sogn alle var beskjeftiget i gruva. Av kroppsarbeidere ble det utført 14:000 timeverk for en kontant.arbekcs.lønn pu kr I grava - Storgi. irbefn - ble utbrutt ca. 800 m. 3 fast fjell og utfordret ca tonn malmholdig gods. Beeclriften meddeler at avsetningen på, rufil har vært jevnt god hvorfor belegget i årets siste del er Øket til 7 personer. 18. G rim.s, r u d R u t i 1 g r u b e, `idegården pr. :Brevik. "I G rim ^srud Rut i l- grube som drives for regning av Arthur Gromstad er det i 120 dager utført 960 timeverk hovedsakelig ved ortdrift for å konstatere forekomstens drivverdiglict. Det er produsert S tonn rotilgods og utsiktene anses for gode da det moddeles at (let er påtruffet drivverdig malm. 19. Bamble Apatitgruber. Intet arbeid er utført i Valdres Skiferbrudd, Øystre Slidre. Virksomheten som omfatter gruvedrift og,tilvirkning av skifer har i 1939 vert i gang i 265 arbeidsdager n.ed et gjennomsnittlig belegg på 57 personer hvorav 20 tmann i gruva. De samlede kontantlønrinxger utgjør kr samt kr i naturalier. Det ble brutt 870 in. 3,skiferberg og utfordret 2900 tonn gods som er behandlet til ferdig vare.

28 Ost l a n d.s k e St e n e k s p or t, Sel i Gudbrandsdalen. Virksomheten soin omfatter gruvedrift, talkummølle og.separasjonsverk har i 1939 vært i drift -278 tarbeidsdager med et samlet belegg på 43 mann hvorav 19 i gruva. Videre er det ved bedriften ansatt 3 funksjonærer. Av kroppsarbeidere er i alt utført timeverk for en kontant arbeidslønn kr ; i.funks on;erlønniiiger er utbetalt kr I gruva er utbrutt 4000 m. 3 fjell og utfordret tonn hvorav er produsort 10 fø tonn talkum. samt 263 tonïi jernslig. Selskapet har videre hatt arbeid i gang i Fredheimbri,ldd-et. hvor steinen sages opp for bestemte formål. Denne del av bedriften går ikke inn under bergmesterens tilsyn. 22. Norsk Magnesitindustri A.s, Morud. Virksomheten som omfatter gruvedrift på magnesitt og serpentin samt bearbeiding av råvarene i anleggets fabrikk har vært i gang i 300 dager med et belegg på 23 personer hvorav 7 mann i griiva. Videre var det ved bedriften iansatt 3 funksjonærer. Av kroppsarbeiderne er i alt utført timeverk for en kontant arbeidslønn kr ; til funksjonærene er utbetalt kr I.gruvene er utbrutt in. 3 fjell og utfordret tonn råm+ag rnesitt og serpentin som utbral:te tonn råmagne:sitit å 86 pst. MgCO3 samt 65.9 tonn serpentin. Ved hyttedriften er behandlet tonn.magnesitt og tonn serpentin soin utbrakte tonn brent magnesitt, tonn magnesittegi med ca. 74 pst. magnesia, 7 pst. leirjord og 19 pst. kiselsyre samt 171,3 tonn knust serpentin. 23. G a m in e i s r u d F e 1 d s p atg r u be, Degernes. Virksomheten var i 1939 i gang med et belegg på 3 mann da driften ble innstilt.. I alt ble diet arbeidet timeverk for en konta.ntlønn på kr Det produsertes 477 tonn feltspatt og 91 tonn kvarts. Driftsstansen skyldes ulønnsom drift. 24. S t r y k e r Grube n r, 1, Degernes. Virksomheten som omfitter gruvedrift på feltspatt og kvarts, drives for regning av et fransk selskap. Bedriften var i.gang i alt 181 arbeidsdager. Antallet av kroppsarbeidere har variert mellom 10 ag 12 mann hvorav 6 til 9 i brottet. I alt ble det utført arbeidstimer for en kontant lønn p h kr Det ble produsert tonn feltspatt og tonn kvarts. Bedriften.meddeler.at avsetningen var bra til utgangen av august, men krigcri og de stigende frakter har medført store vanskeligheter. 25. Vadtvedt Feldspat og Kvartsgrube, Degernes. Virksom Beton soin omfatter gruvedrift og maling av kvarts var i 1939 i gang med et belegg på 5 mann. Den gamle gruve ble nedlagt våren 1939 og dagbrottet var da nådd et dyp av 50 m. hvor kvartsgangen knep seg sterkt sammen. Nytt brott ble anlagt på en nærliggende kvarts-feltspatgang like ved den gamle gruve ; denne gang fører atskillig glimmer. Sortert knust kvartsgryn leveres i stor utstrekning som inineralittilsats.

29 A.s Felts p a tk ompanie t, Kragerø. Virksomheten som omfatter bryting og formaling av feltspat og kvarts var i 1939 i 'gang det "wile år med et belegg på 13 arbeidere og 1 funksjonær. I brottet ble det arbeidet i 168 dager med et belegg på 5 mann som utelukkende arbeidet på akkord. M011a var i gang i 282 arbeidsdager med et belegg på 8 personer. I lønninger utbetaltesi alt kr Det ble utbrutt m. 3 fjell og utfordret 54 tonn prima feltspat, 62 toxin tint og tonn kvartsitt og kvarts. I imølla ble produsert 822 tonn tintmel, 178 'tom" prima kvartsmel og 268 tonn.kvartsittmel. Fra andre graver formaltes i alt 44 tonn flusspatmel, 97.5 pst. CaF A.s, Da len Portland Cementfab rikks kalksteinsbrott ved Brevik. I A.s Dalen Portland Cementfabrikks kalksteinsbrott har arbeidet vert i gang hele året med et samlet belegg i brottet på 26 mann. I alt er det av disse utført timeverk for en kontantlønn på kr I sommermånedene er det med et belegg på inntil 13 mann utført jordavdekningsarbeider, i alt timeverk for en kontantlønn på kr I alt er det utbrutt m. 3 fjell og produsert tonn kalkstein med SO pst..kulsur kalk samt tonn. hornfels. Bedriften meddeler at arbeidsforholdene har welt gode med rekordproduksjon og aysetning. I årets løp er de nye anlegg tatt i bruk ; det er blant annet installert en.steintygger på 120 x 150 cm., en 8 ' Simms D-knuser og nytt tørkeri for den knuste stein hvorved kapasiteten er øket. 28. A.s Ka lkst e n, Bamble. Ek Kalkstensbrudd har i 1939 vært. i virksomhet i 249 dager med et belegg på 5 personer foruten 1 funksjonær. I alt er (let av kroppsarbeidere utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr I brottet er utbrutt ca m.3 fjell som er utfordret og hvorav er produsert tonn kaikstein it 94 pat. CaCO K j ørholt Kalks tens b rud d, Eidanger. I KjØrholt Kalkstensbrudd som drives for regning av A.s Rjukanfos har arbeidet.vvert, i gang det hele år i 303 arbeidsdager med et samlet belegg på 65 arbeidere hvorav 53 i gruva. Ved bedriften er dessuten ansatt 4 funksjonærer. Av kroppsarbeidere er i alt utført arbeidstimer og utbetiaat kr i lønninger. I funksjonferløn-. 'ringer er utbetalt kr I alt er dot utbrutt m. 3 kalkstein og utfordret tonn. herav er tonn produsert i dagbrottet, resten fra gruva. Angående gruvedriften kan meddeles at transportstollen er inndrevet til eiendomsgrensen og hele den overliggende etasje under forberedende arbeid for den planlagte avbygging. Av,byggin,gen foregår ved magasiner og skraperorter og det hele.arrangement er ay sådan art at det bør studeres. av alle som arbeider' Plied avbygging av mektige forekomster. I Østlandske Bergdistrikt er det i året 1939 utstedt 80 mutingsbrev og med-. deft 351 fristbevillinger, hvorav 8 til Den Norske Stat. Fra lensmennene korn inn i alt 267 anmeldelser.

30 24 Beretning om bergverksdriften i Vestlandske bergdistrikt i et (Gitt av bergmester H. M e r c k o mai 1940.) Arets 1Øp...1.LT ST-.AG I)ER, FYLKI; 1. N s J e r n v e r k. Ingen gruve- eller hyttedrift har funnet sted i 2. N s i n e r a 1 m Ø 1 1 e, Sagesund. Virksomheten som omfatter anrikning av rutilmalin fra egen og fra andre gruver har i året :1939 vært i gang i 300 arbeidsdager med et gjennomsnittlig belegg på 6 mann som har utført timeverk for en kontant arbeidslønn kr I mølla er påsatt tonn rutilmalm fra Linclvikkollen grube (5 pst. TiO2) ', som har u,tbrakt 75 tonn konsentrat pa. 90/91 pst. :1`i0_) og 68 tonii malin à 18.5 pst. TiO 2 fra andre gruver soni har utbral:t 12.6 tonn konsentrat. Bedriften meddeler at avsetningen har v.ert jevnt god. 3. Si in o n s t a d R u t i 1g r u b e, Vegårshei. I Simonstk:id Rutilgrube har arbeidet vært i gang i 300 arbeidsdager med et belegg på 4 mann, som i alt har utført timeverk for en kontant arbeidslønn kr Produksjonen har utgjort 70 tonn mal,rnholdig.gods à 18 pst. rutil. 4. Raffinering sv e r 1. et A.,S, Avd. Evje. Virksomheten omfatter grua e- drift, flotasjon og hyttedrift. Gruvedrift med flota,sjon var iglang,hole aret; hyttedrift med sintring og smelting var.som vanlig innstilt i,sommerhalvåret. Sintring fant sted fra nyttår til tut i april og fra oktober til årets utgang. Smelting fant sted i samme, tidsrom` med Unntagelse av ca. 1 måneds senere 'igangsetting om høsten. Under sommerstansen utførtes vanlige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider. Foruten 17 fastlønnede funksjonærer var det i vintersesongen gjennomsnittlig beskjeftiget 273 personer hvorav 111 ved hyttedriften; i sommersesongen var l eskjeftiget 174 -bersoner. Tilsani,nien ble det av kroppsarbeidere utført ,5 timeverk ined (n kontant arbéi.dsutgift: på kr I funksjonærlønninger utbeta.ltes kr iberegnet naturalier. I gruva,ble i alt ùtbrutt m. 3 hvorav 925 m. 3 i orter og synker, resten i strosser. Utfordret ble tonn. Produksjonen av flotasjonskonsentrat utgjorde tonn it 3.3 pst Ni og 2.6 pist. Cu. Den overveiende del av konsentratet sintres hvorved avrøsting finner sted. Foruten Flåtgrubens produksjon er det smeltet alt konsentrat fra Avd. Hosanger hvorved i alt ble produsert kg. nikrel-kobbermatte med pst. nikkel og 34 pst. kobber. Videre er det smeltet 166 tonn anoder for regning av Falcon- 1 ridge Nikkelverk i Kristiansand. Bedriften meddeler at grunnet brekasje på steintyggeren ble det forarsa _ket henved en manleds produksjonstap ved gruva. Ellers hat driften gatt normalt.

31 25 VE ST-A.GI)EII. FYLKE 5. As Kna. ben M o l y b d n g r u be r, Fjotland. I selskapets gruve, hm-abcn I, har on ;mindre drift vært i gang i juli og august nyed et belegg i grt.tvfi på 20 mann, ,mann i dagen og vaskeriet foruten 1 funksjonær. I alt ble det utbrultt ini. 3 og utfordret tonn.malmholdig berg som ved flot.astjonen utbrakte 9.4 tonn molybdren,gl :ans it 100 pst. "MoS2. Forekomsten anses ikke for drivverdig under de nåværende konjunkturer og er besluttet nedlagt. Knaben II. Drift liar foregått det hele år i alt 292 arbeidsdager ined et samlet belegg på 335 personer hvorav 256. mann i gruva. Videre var det ved bedriften beskjeftiget 17 funksjonærer. I alt ble det av kroppsarbeidere utført timeverk for en kontantlønn på kr samt kr i funksjomerlønninger hvorav en del naturalier. I gruva ble det utbrutt i alt m. 3,fjaoig utfordret tonn malmholdig gods som er påsatt vaskeriet og som utbrakte tonn inolybdenglan5 a 100 pst. MoS 2. Angående gruvedriften kan meddeles at det i årets løp er utført et ganske betydelig oppfaringsarbeid, i alt lp:m. ort, synk og stigorter, samt undersøkelser ved diamantboringer sà vel i gruva.som i dagen. Den nye hovedsjakt med skippfordrin.g er tatt i bruk hvorved malmen leveres direkte i knuseravdelingen; for ;drift i gruva er anskaffet 3-tromlede skraperheiser av Ingersolls fabrikat av hensyn ti1 den tidligere ^ påbegynte omlea^,iur^, omleggingbrytingssystemet.' av ^ y ^ t^r/ `7 cbm., ^ 5^ kompressor er anskaffet og montert. -., Av anlegg i dagen er det oppført store arbeiderbarakker med sentraloppvarming sa,nit. arbeiderboliger. 6. K vina Grub e r, Fjotland. Jngeri virksomhet liar funnet sted i årets løp. 7. Falconbridge Nikkel v`erk. Kristian.sand S. Virksomheten som r_. omfatter raffinering av nikkel og kobber, har i året 1939 vært i' drift i 365 dager. I)et gjennomsnittlige belegg utgjorde 526 arbeidere og 64 funksjonærer. Av kroppsarbeidere ble i alt utf.ørt timeverk for en kontant 1Ønn kr I funksjonærlønninger utbetaltes kr inklusive en del naturalier. I rffineringsverket ble behandlet tonn nil;kelkobbermatte med et innhold på 51.8 pst. nikkel og 27.1 pst. kobber hvoi.ài-'` tonn nititte fra Canada. I alt ble det. produsert tonn nikkel og tonn kobber., Yedriften meddeler at raffineringen er utført for fremmed regning (leieforedling). IIOGALA.ND FVLKE 8. A.s Tit a ii i a, Sokndal. Virksomheten som omfatter gruvedrift på titanjernmalm reed anrikningsverk, har i året 1939 væit, i drift det hele Ar med varierende belegg. I gruva er arbeidet 219 arbeidsdag* pmed 40 manns belegg, i vaskeriet og i dagen i alt 270 arbeidsdager med 80 manns belegg. 4

32 26 I gruva ble utbrutt m 3 og utfordret tonn hvorav tonn gråberg, hvilket utbrakte tonn ilmenittkonsentrat og tonn magnetittkonsentrat med 65.4 pst. jern. I grava har alt arbeid foregitt over grunnstollens nivå med oppfaring videre i feltet og med nye tverrslag i malmen. I dag,strossene hvorfra malmen tappes ned til istollniviiet er brutt og fordret tonn. I alt er det i trosser utbrutt ca tonn malm hvorved beholdningene i gruva er betraktelig Øket. Ingen nyanlegg av betydning har funnet sted i firets løp. 9. S channin gs Wolframgruber, Bjerkreim. Prøvedrift pii Wolframgruvene i Bjerkreim har vært fortsatt i 6 sommermåneder med et gjennomsnittlig belegg på 9 mann. Ved g,tuvearbeider ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn kr og ved andre arbeider 591 timeverk for en kontantlønn kr I alt ble det utbrutt ca rn. 3 fast fjell og produsert i alt tonn wolfram og scheelittmalm samt 105 tonn malmholdig berg og subus. Ved Windskeiding er utsortert 4.9 tonn malm h 66.2 pst. W Dale Gru b e r, JØsenfjorden i Ryfylke. PrØvedrift på jernmalmfettet i JØsenfjorden fortsatte til ut i juni mined med avtagende arbeidsstyrke grunnet vanskeligheter med avskipningen hvilken helt stanset opp ved krigens begynnelse. Den gjennomsnittlige arbeidsstyrke utgjorde 12 mann soin utførte timeverk for en kontantlønn på kr Det ble i alt utbrutt eta m. 3 fast fjell hvorav ble utskeidet tonn malm med 40 pst. Fe og 2 pst. P soin Me eksportert. 11. A.s V i gs nes K o b b e r v e r k, Avaldsnes pr. Haugesund. Arbeidet i Rødklev Grube med tilhøremle anrikningsverk har foregått uten stans i hele året 1939 med et belegg på i alt 126 personer, hvorav 59 mann i gruva. Videre var det ved bedriften beskjeftiget 10 funksjonærer. I alt ble det av kropps,arbeidere utført timeverk for en kontantlønn I)å kr foruten kr i funksjanærlønninger hvorav en del i naturaller. I gruva ble det i alt utbrutt m. 3 fjell og utfordret tonn kisgods hvorav tonn av eldre beholdninger, hvilket utbrakte tonn finkis, tonn kiskonsentrat, tonn kobberkonsentrat og tonn sinkkonsentrat. Angående gruvedriften kan meddeles at laddsjakten på Ostkisen er aysenket ned til 300 meters etasjen ag det er på denne etasje drevet 22.5 m. ort. I flotasjonsverket er over alt innsatt Fagergrens flotasjonseeller. Len.sningen av den gamle Vigsnes Grube har vært fortsatt hele året og er man ved årets utgang kommet ned til 121 in. under dagen. 12. F æ Ø G r u be r, Freøen pr. Haugesund.,Gruvedriften er innstilt og intet arbeid er utført i årets løp.

33 27 HORDALAND FYLKE 13. St or d Ø K isgr 'tub e r A.s, Litlabø, Stord. Arbeidet ved LillebØ Gruber med tilliggende anrikningsverk har foregått jevnt hele iiret. Det samlede arbeiderbelegg ved bedriften utgjorde i alt 296 personer hvorav 143 mann i gruva ; videre var det beskjeftiget 27 funksjomerer. I alt ble det av kroppsarbeidere utført timeverk for en kontant arbeidslønn kroner. Til funksjonærene utbetaltes kr iberegnet en del naturalier. I gruva ble det i alt utbrutt m. 3 fjell, og utfordret tonn råkis samt tonn gråberg. Ved råkisens behandfling ble produsert tonn skeidet kis it 42.1 pst. S og tonn vasket kis it 39.7 pst. S. Angående gruvedriften kan bemerkes at sjakten er aysenket til 8. etasje og oppfaringsarbeider drevet på dette nivå i HØgåsen. Av åpningsarbeider ble i alt drevet p.m. orter, tverrslag og stigorter saint boret p.m. borhull i gruva og på Knorøen. 14. R a f f i n e r in g s v e r k e t A.s, avd. Hosanger. Virksomheten som amfatter gruvedrift og anrikning av nikkelkobbermalm har i 1939 vært i drift hele ftret med unntagelse av 12 dagers stans grunnet fellesferie. Det samlede belegg utgjorde i alt 59 personer hvorav 28 mann i gruvene foruten 9 funksjonærer. I alt ble det av kroppsarbeidere utført arbeidstimer for ein kontant arbeidslønn kr samt kr i funksjonærlønninger iberegnet en del naturalier. 2 gruver var under belegg. nemlig Lien og Utland Gruver: Lien G r u v e : Gruva ble drevet hele året med et belegg på 13 mann. I alt ble det utbrutt m. 3 fjell som ble utfordret og utbrakte tonn flotasjonsmalm, samt 973 tonn gråberg. Li t la n d G ruv e: Belegget utgjorde 15 mann i gruva. I alt ble det utbrutt m. 3 fjell som ble utfordret og utbrakte tonn flotasjonsmalm samt tonn gråberg. Malmen fra begge gruver ble behandlet i et felles anrikningsverk hvor det produsertes tonn flotasjonskonsentrat med 5.68 pst. nikkel og 2.28 pst. kobber. 15. D et N orsk e Z ink k ompa n i A..s, Eitrheim, pr. Odda. Bedriften var i gang i 365 dager i året 1939 og i alt ble det behandlet tonn rågods, vesentlig bestående av sinkmalm, en del sinkoksyd og sinkstøv av utenlandsk opprinnelse. I alt ble det produsert tonn sink, 138 tonn cadmium, 722 tonn sinklegeringer foruten tonn sølvholdig kobbermatte som i sin helhet er eksportert. Det gjennomsnittlige arbeiderbelegg utgjorde 685 personer som i alt utførte timeverk for en kontant arbeldslønn på kr Illedriften meddeler at den gjennomsnittlige notering for sink i var ze for kg. inntil Londonnoteringen ble suspendert den 1. september.

34 28 Til.sammenligning kan anføres at gjennomsnittsprisen for sink i 1935 var :L for kg. 16. A.s B j Ø 1 v e f o sei, Ålvik. Selskapet meddeler at det. i Aret 1939 ikke har foregitt noen drift i kvartsbrottet. 17. Skaftun Kalk stensbrudd, skaftrå, Bruvik. Ved Skaftun Kalkstensbrudd sola drivers for regning av Odda Smelteverk A.s ble det i iset 1939 arbeidet i 296 dagermed et gjennomsnittlig belegg på 50 mann hvorav 46 i gruva. Ved bedriften var dessuten ansatt 3 funksjona'rer. I alt ble (let av kroppsarbeidere utført timeverk for en kontantlønn på kr ; i funksjonaer1ønninger utbetaltes kr I gruva ble brutt m. 3 og utfordret tonn kalkstein med rentitt 97.5 pst. kulsur kalk. Skipet ble tonn kalkstein hvorav tonn til egen fabrikk i Odda. Angående gruvedriften kan meddeles at driften har foregått regelmessig på de 2 dypetasjer nied bryting etter strøket. Over grunnstollens nivå er foregått utfagning av såler og gjenstående partier i ;ruvas indre del. 18. A..s Trengereidbergets Kalkstensfelt, Trengereid. Arbeidet i A.s Trengereidberge,ts Kalkstein,s.brott har foregått uten stans i med et samlet belegg på 15 arbeidere og 1 funksjonîer. I gruva er i alt utført timeverk for en kontantlønn på kr I ialt ble idet utbrutt m. 3 og utfordret tonn kalkstein samt tonngråberg. Ved steinens videre behandling er produsert tonn,sortert kalkstein som er 'anvendt i bedriftens fabrikker på stedet. Angående gruvedriften kan imeddeles at stoll 5 i årets løp er fremdrevet 260 in. og stoll 8 ca.. 23 meter. Av spesiell interesse er den store etasjelloyde over stoll 8 idet tak-,trossene i de 3 rnaasiner drives helt opp i dagen, hvorved etasjehøyden blir ca. 100 m.; tapping fra magasinene går jevnt uten setninger. I Vestlandske Berg-distrikt er det i året 1939 utstedt 46 mutingsbrev og meddelt 733 fristbevilliitger. :rr.a, lensmennene er innkommet 176 anmeldelser.

35 29 Beretning om bergverksdriften i Trondheimske distrikt i året (Gitt av bergmester A. Kvalheim 30. mai 1940.) HEDMARK FYLKE Folldal Verk A.s overtok anleggene og gruvene pr. 12. september 1938 og fortsatte driften i 1939 bade i Hovedgrnben og i Nordre Gjetryggen grube. Liste fellesliste over arbeidere og funksjonærer ved Hovedgruben og Nordre Gjetryggen grube Arbeidere Gruva IDagen Diverse Sum Funksjonærer Ifovedgruben N. Gjetryggen ) Liste over ntørte timeverk. Hovedgruben N. Gjetryggen Arbeidere Gruva Dagen Diverse Sum Funksjonærer Utbetalte lønninger i kroner. Gruva og dagen DiverseI Sum Til funksjonærer Hovedgruben N. Gjetryggen } Det er arbeidet hele året, i alt 295 dager i gruva og dagen, 295 dager ved diverse arbeider og 300 dager for funksjonærenes vedkommende. Produksjonsliste. Rågods fra gruva Fordret fra gruvene Innhold Hovedgruben m. 3 Sum tonn råmalm «mellomgods tonn pst. S, 1.29 pst. Cu ««1.16 ««2.3 «Zn. N. Gjetryggen m tonn råmalm til Votering ««1.09 «Cu «Zn. Sum m tonn riimalm og mellomgods.

36 30 Av dette er produsert: Hovedgruben tomi skeidet kis t. S, 1.48 pst. Cu «kiskonsentrat «S, 516 «Cu-kiskonsentrat 2.03 Cu, 351 «Zn-kiskonsentrat «Zn. N. Gjetryggen «flotasjonskons «S ««Cu-kons «Cu «Zn-kons «Zn. Liste over de viktigste materialer. Hovedgruben N. Gjetryggen Mengde I Verdi kr. Mengde I Verdi kr. Kull tonn Koks « Ved favn Bensin, parafin tonn SmØreolje, grease kg Pussegarn « Sprengstoff « Materialer tilsammen i begge gruver kr Sum Ved gruvedriften er utført. Forberedende arb. Oppfaring Avbygging Sjakt Stoll Synk Orter og tverrslag Ort Synk Strosse Borstål kg. Hovedgruben: L. m INT Gangflate m Arbeidstimer Arbeidslønn kr Forbrukt N. Gjetryggen: L. m M Gangflate m Arbeidstimer Arbeidslønn kr Forbrukt 1 500

37 31 Fordret: Diverse arbeid: jakthauer, vannlensing, gjenfylling: I Hovedgruben Hovedgruben: Arbeidstimer t Arbeidstimer Arbeidslønn.. kr Ambeild1s Ønn kr M. 3 vann pumpet ca berg gjensatt til fylling 384 m. 3 N. Gjetryggen: I N. Gjetryggen m. 3 Arbeidstimer Arbeidstimer t. ArbeidsilØnll kr Arbti,dslØnn.. kr M. 3 vann pumpet M. 3 berg gjensatt til fylling Behandlet Fra Hovedgruben er skeidet Flotje+rt Fra N. Gjetryggen er flotert Taubanen Folldal-Alvdal har transportert Utbrakt tonn Rågods, mellomferdig gods ( malm Tonn Tonn Vaskmalm Tonn A rbeidstimer Arbeidslønn Kr Moltkes grube er lenset for vann (4 000 m. 3). Det er drevet 47.7 m. ort og tverrslag samt 10.5 an. diamantborhull. Heis og kompressor er satt i stand. I GrinLSdal grube er boret 4 idianlantborhull i dagen med. en samlet lengde pil. 320 m. SØR-TRØNDELAG FYLKE A.s RØros, Kobberverk har drevet gruvedrift og notasjon ved Storvarts og Solskinsfeltene,samt ved RØdalen, Kongens og Sextus gruver. Dessuten har Smeltehytta vært i virksomhet. Ved Storvarts har en hovedsakelig drevet i de gamle malmtipper, som har levert gods til fl'ota.sjonen. I Solskinsgruva er der foretatt oppfarångs- og undersøkelseoarbeid. I RØdalen, Kongens og Sextus gruver har det foregått bryting av flotasjonsgods, 'smel+temalm, og kis, samt oppfaringsarbeider. I Smeltehytta er smeltet kobberkonsentrat fra flotasjonene. Oversikt over arbeidere og funksjonærer, timer og fortjeneste. Antall arbeidere I gruvene Dagen Diverse Sum Antall funksjonærer Storvarts Solskin RØdalen Kongeas Sextus Sntieltehy{tta. } 2-21 ( Ikke oppgitt 2 2

38 32 Arbeidstimer. Arbeidere I gruvene Dagen Diverse Su m Funksjonærer Storvart;s. S olaskiu RØdsalen Kongens Sextus Smeltehytta Ikke oppgitt Sum Arbeidslønn. Arbeidere Gruvene a og dagen Diverse Kr. Kr. Sum Kr. Funksjonærer Kr. Storvarts Solskin.. RØdalen.. Kongens.. Sextus Smeltehytta kont. naturalytelse Ikke oppgitt Sum ProduksjoiLsliste. M. 3 rågods utbrutt Utfordret Produsert Solskinsgruva : m, ort 2 X 2 = m. 3 0 Nye Storvarts: t. til fl,otas,j on ^t 1.28 pst. Cu Cu-konsentrat il tyst. Cu. Nordgruvene: m t t. istykk-,kis t. ist.ykkmalm t. Cu-kons. i f_lota.sjonen.

39 33 Liste over de viktigste materialer ved gruvedriften. Ved Nordgruvene Mengde I Verdi kr. Storvarts og Solskinn Mengde I Verdi kr. Kull tonn i Koks Ved favn Bensin tonn Brenselolje « Smøreolje og fett... kg Sprengstoff « Pussegarn Karbid « Sum ) Hl. Ved Storvarts gruve er det ikke gjort noe i gruva unntatt vannlensing. Det er her pumpet m. 3 vann. Det er gått med arbeidstimer og kr i larbeidslønn. Fiotasjonsanlegget på Storvarts har behandlet tonn veltegods à 1.28 pst. Cu. og produsert tonn Cu-konsentrat à pst. Cu. i arbeidstimer og mod kr i arbeidslønn. I Rødalen, Kongens og Sextus gruver er utført: Ordinær oppfaring Ort - tverrslag Avbygging Ort - synk Strosse L M.3 Arbeidstimer Arbeidslønn Forbrukt borstill Forbrukt sprengstoff Fordret m 3 Med arbeidstimer Med arbeidslønn kr, kg. kr. Div. arb. som vannlensing t. Utbetalt lønn kr. Gjensatt fylling m M Ved skelding er behandlet tonn rågods, som har gitt tonn stykkmalm og tonn stykk-kis. Det er gått med timer og utbetalt. kr i arbeidslønn. Ved notasjon på Kongens gruve er behandlet tonn råmalm og veltegods, hvorav tonn fra Sextus og tonn fila Kongens. Illotasjonsanlegget lar produsert tonn Cu-konsentrat. Hertil er gått med arbeidstimer og kr i arbeidslønn.

40 34 h i 11 i n g d a.1 grube r, Alen herred, drives på royalty basis av The Bede Metal & Chemical Co. Ltd. Det er arbeidet i 285 dager i året med mann fordelt således: I gruva I I dagen Arbeidere Andre arbeider I Sum Funksjonærer Antall Arbeidstimer Arbeidsl,Ønn kr Naturalytelse.... « Produksjonsliste, Utbrutt fra gruva ca m. 3 råkis -{-- ca. 870 m. 3 gråfjell. Utfordret fra gruva Produsert tonn råkis à ca. 45 pst. S, 2 pst. Cu t. Highgr. furn.,size it pst. S, 2.10 pst. Cu t. High. fines à 45.6 pst-. S, 2.04 pst.. Cu. 912 t. washore fra berghaller it 41.7 pst. S, 0.91 pst. Cu. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. Kull hl. Koks «Ved favn S.mØreolje kg. Pussegarn «Sprengstoff «Borstål «Bormaskiner, slanger VerktØy Sum Liste over utførte arbeider igruva. Forberedende arbeider Sjakter Stoller Ordinær oppfaring Synker Orter - tverrslag L M Det fordret ca m. 3 masse og gjensett til fylling 810 m. 3. Det er pumpet ea. 210 m. 3 vann. Det er skeidet tonn rågods som har gitt tonn ferdig vare. Det er knust tonn og vasket tonn kis. På taubanen er transportert tonn kis. Med Statsbanene er fraktet tonn kis.

41 35 UndersØkelsesarbeiidet er fortsatt i noe,større utstrekning enn tidligere. Oppfaringssynken er idrevet ned m., så gruvas hele lengde nri pr. 31. desember 1939 er nådd et dyp av 1716 im. etter fallet. Det er anskaffet ny elektrisk skraper i gruva. Kjøli g r u b e r, Ålen herred, tilhører A. Huitfeldt & Co.'s konkursbo og drives med statsstøtte på leiebasis kav Alen kommune for å avhjelpe arbeidsløysa. Det har vært beskjeftiget mann og 2 funksjonrerer i 270 arbeidsdager i året. Belegget fordeler igeg på mann i gruva, maim i dagen og mann ved taubanen og knuseanlegget, ialt mann. Liste over arbeidstimer og lønn. Arbeidere GruvaIDagenIDiverseI Sum Funksjonærer Arbeidstimer Arbeidslønn kr I gruva er utbrutt m. 3 fast fjell. Det er utfordret fra gruva tonn gråberg og subus og tonn kobberholdig svovelkis med 39.8 pst. S. og 2.2 pst. Cu. Ved skeiding i gruva er utskeidet tonn kis à 39.8 pst. S. og 2.2 Pst. Cu. Det er,drevet m. synk og m. ort og tverrslag og utbrutt i ort og tverrslag og synk 994 m. 3, samt i strosser m. 3 fast fjell, tilsammen m.3. Den samlede avibygde gangflate er m. 2. Liste over de viktigste materialer ved gruvedriften. Mengde Verdi kr. Smikull hl Koks Ved favn Bensin ltr Brennolje tonn Smøreolje kg Pussegarn Sprengstoff Tilsammen Det er forbrukt kg. borstål. Det er fordret m. 3 fast fjell i arbeidstimer med kr i arbeidslønn. Til diverse arbeider (sjakthauerarbeid, vannlensing, gjenfylling) er gått med arbeidstimer og kr i arbeidslønn. Det er pumpet m. 3 mann og gjensatt 100 m. 3 berg i gruva til Ved skeiding er behandlet tonn rågods, hvorav fremstilt tonn ferdig kis og tonn vaskmalm som er lagt på malrntipperi. Hertil er gått med arbeidstimer og kr i arbeidslønn.

42 36 Taubanen har transportert tonn gods i arbeidstimer og med kr i arbeidslønn. I gruva er den største del a,v produksjonen kommet fra. nivå 980, ca. 80 m. syd for.synk II. Feltorten mot bunnen tv synk V på nivå 980 ble drevet helt fram til synkeir, så det bare stod igjen et kort gjennomslag. E n g z e l i Kr o m g r u b e (Skardgruben) i Feragen, Brekken herred, tilhører bergingeniør Joh. A. Engzelius, RØros. Gruva er drevet på krommalm i 270 dager av året med et belegg av 9 mann hvorav 7 i gruva og 2 i dagen, samt 1 funksjonær. Det er utført timeverk i gruva og i dagen, tilsammen timeverk. I a.rbeid.slønn er utbetalt ved driften i gruva og i dagen. kr , samt kr i funksjonaerlønn. I gruva er utbrutt 723 m. 3 tast fjell. Det er utfordret av gruva ialt 335 tonn malm å 42 pst. Cr,03, 90 tonn tvilsmalm og tonn gråfjell. Ved skeiding er produsert tonn,malm med 42 pst. Cr.,03 og tonn vaskmalm med 40 pst. Cr.203. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. Smikull tonn Ved favn Brennolje tonn S.mØreolje kg Pussegarn « Sprengstoff K Tilsammen I gruva er,drevet m. synk og m. ort som ordinært oppfaringsog apningsarbeid. I)et er utbrutt 78 m. 3 i synk, 392 m. 3 i orter og tverrslag ved ordinær oppfaring. Videre er det utstrosset 253 m. 3 ved avbyggingsarbeid i strosser. Det er medgått arbeidstimer til synkdrift, arbeidstimer til orter og tverrslag, samt arbeidstimer til strossedrift. Arbeidslønn til synkedrift er kr , til orter og tverrslag kr og til strossearbeid kr Det er forbrukt kg. sprengstoff og 20 kg. borstål. Det er fordret m.3 løsskatt masse i arbeidstimer med kr i arbeidslønn. Til diverse arbeider (sjakbhauerarhei,d, viannlensing m. m.) er gått med arbeidstimer og kr i arbeidslønn. Det er heist 150 m. 3 vann ut av gruva. Ved skeiding er behandlet 885 tonn rågods, som har utbrakt tonn ferdig malm og tonn vaskmalm. Gruva er i året avsenket til 86 m. under hengbenken. De tre mialmslirer som en har drevet på gikk ut mot en stor sjøl med øst-vestlig strøk eg nordlig fall.

43 37 På nederste nivå, ort nr. 12, kern der en malmslire igjen noen meter nordenfor sjølen. Denne malmslire likner malmen i en av de tidligere slirer, men er morkere og mere oppblandet med sidestein enn de andre. En av de to andre malmganger Ran dog ennå følges og går helt inn til sjølen. Det gjenstår en del små partier av god malm lenger oppe i gruva. Driften i gruva ble innstilt til jul L Ø k k e n Ver k, Meldal herred, eies av Orkla Grube-Aktiebolag. Det er arbeidet i 282 dager i året. Liste over arbeidere og funksjonærer. I gruva I I dagen Arbeidere Diverse Sum Funksjonærer Antall Arbeidstimer LØnn i kontanter. kr I naturalytelse.. kr Sum kr Produksjonsliste. M. utbrutt Utfordret fra gruva Produsert m t. kis berg Sum t. stykk-kis, m/m. à pst. S., 2.12 pst. Cu t. finkis. 0-6 mim. it pst. S, 2.1 pst. Cu t. smeltekis à pst. S pst. Cu tonn it pst. S, 2.09 pst. Cu. i gj.sn. Liste over ide viktigste medgåtte materialer ved gruvedriften. Mengde Verdi kr. Kull Koks Bensin Annen brennolje SmØreolje Pussegarn Sprengstoff Borstill tonn « « « kg « « Sum For leid elektrisk kraft til gruvedriften er utbetalt kr

44 38 Bergbryting i gruva. Oppfaringsarbeider Avbyggingsarbeider Stigorter Orter og tverrslag Orter og - synker Strosser LAU Arbeidstimer ArbeidsiOnn kr Fordret er m. 3, hvortil er gått med arbeidstimer og kr i arbeidslønn. Til diverse arbeider (sjakthauerarbeid, vannlensing, gjenfylling) er medgått arbeidstimer og kr i arbeidslønn.. Det er pumpet m. 3 vann ut av gruva og gjensatt til fylling 998 m.3 berg. Behandlet Arbeidstimer Arbeidslønn Det er skeidet Knust og vasket Reparasjonsarbeid Hjelpearbeid Tonn Sum Kr. Orkla Metal-Aktieselska Ltøkken Verk, eier og driver Orkla Sinel.teverk i Tha mis ha v n. Orka siger. Det er arbeidet i ilrets 365 dager, hvorav 113 ager med hel drift og 252 dager med innskrenket drift. Liste over arbeidsstyrken, arbeidstid og lønn ved Orkla Smelteverk. A rd eidere Funksjonærer Antall Arbeidstimer Arbeidslønn Naturalytelse kr Produksjonslist e. Smeltet Innhold Produsert Tonn Cu-holdig S-kis pst. Cu «Fe «S kisbriketter «Cu «S kvarts 94 pst. SiO t. S pst. S t. sadversiten à 37.6 pst. Cu t. eksportslagg à 39.5 pst. Fe.

45 39 Smeltet Innhold Produsert tonn,katk±stei n 241 tonn brent kalk 98 pst. CaCo3 93 pst. CaO. 68 tonn sinkoksyd it 65 pst. Zn. NORD-TRØNDELAG FYLKE F os da e n gr ub e r i Malm tilhører Fosdalens Bergverks-Aktieselskab, Malm. Det er arbeidet 286 dager ia,v året. Liste over arbeider og funksjonwrer, arbeidstid og -1,Ønn. Arbeidere Ved gruvedriften Andre arbeider I gruva I I dagen Sum Funksjonærer Antall Arbeidstimer ArbeidslØnal kr Naturalytelse « I gruva er utbrutt fast fjell m. 3. Utfordret I anrikningsverket er produsert med innhold tonn rilgads IIe+rnv er tonn eldre beholdning tonn gråberg t. Fe-slig 4573 t. S-kis 65.8 pst. Fe «P 0.6 «S. 48 «S. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. hull hoks.ii ens!in Brennolje SmØreolje Pussegarn Spren.b stoff Øvrige driftsmaterialer tonn « K « kg « « Tilsammen Til leid elektrisk kraft er gåta med kr

46 40 Gruvedriften. Forberedende arbeider Sjakter Stoller Synker Orter Stigorter Magasin strosser L. m Arbeidstimer Arbeidslønn.. kr Det er fordret m. 3 i arbeidstimer med kr i arbeids lønn. Diverse arbeider, som sjakthauerarbeid, vannlensing, gjenfylling osv. har brukt arbeidstigrer og arbeidalønn kr Borstålforbruket i året er kg. Ved separering er behrcndlet ,tonn rågods soin har utbrakt tonn vaskmalm i arbeidstimer med kr i arbeidslønn. Ved finsepareringen er behandlet tonn gods i arbeidstimer med kr i arbeidslønn. På transportbanen er transportert tonn med 20 32G arbeidstimer og kr i arbeidslønn. I båtlastingen er gått med arbeidstimer med kr i 'arbeîdslønn. MØRE OG ROMSDAL FYLKE Rødsand gruber i Nesset herred tilhører A.s RØdsand Gruber, Oslo. Det er arbeidet 287 dager i året. Liste over arbeidere, funksjonærer, arbeidstimer og lønn. Arbeidere Ved gruvedrifta I gruva I dagen Diverse Sum Funksjonærer Antall Arbeidstimer ArbeidsiØnn kr I gruva er utbrutt m. 3 fast fjell. Utfordret Produsert tonn rå nalm à 36 pst. Fe tonn jern,malzn,s lig ^t ca pst. Fe. Gruvedriften. Forberedende arbeider Sjakter Stoller Ordinær Synker oppfaring I Stigorter Avbygging Orter og synker Strosser L. an M Arbeidstimer ArbeidslØnn... kr

47 41 Det er fordret tonn svarende til m. 3 med arbeidstid timer og kr i arbeidslønn. Diverse sjakthauerarbeld, vannlensing, gjenfylling har tatt arbeidstimer og kr i arbeidslønn. Ved magnetisk separasjon er behandlet tonn rågods i arbeidstimer med kr i arbeidslønn. Til diverse vedlikehold og separasjonsarbeid vedkommende,separasjonen er gått med arbeidstimer og kr i arbeidslønn. Ved beltetransport av konsentratet er transportert tonn konsentrat i arbeidstimer med kr i arbeidslønn. Det er diamlantboret m. i timer og med kr i arbeidslønn. Liste over de viktigste materialer for gruvedriften. Mengde Verdi kr. Smikull hl Koks, sinders Bensin tonn Annen brenselolje Smøreolje og fett kg Pussegarn « Sprengstoff « Karbid Lunte og fenghetter Sum er 600 kw. Det er leid 150 kw. elektrisk kraft for kr Egen elektrisk kraft Årnes K a l k s t e n s g r u b e i Surnadalen tilhører Electric Furnace Products Co. Ltd., Sauda, Ryfylke. Driften har vært i gang i 290 dager i året med 6-22 mann og 1 funksjonær. Det er utført timeverk og utbetalt kr i arbeidslønn, kr ) i funksjonærlønn. Det er utbrutt m. 3 fast fjell og utfordret tonn kalkstein it 98 pst. CaCo3, som er skipet. Det er for driften anvendt ialt 128 kw. fra oljefyrte motorer. N y e A.s Sj0flo t, Surnadal, Glæren, Nordmøre, driver kalksteinsgruve og omsetning av kalkstein. 7 til 27 mann har arbeidet i gruv:a og 1 til 3 mann i dagen, samt 1 funksjonær. Det er utført timeverk av arbeidere og timeverk av funksjonærer. Det er utbetalt kr i arbeidslønn og kr I- naturalia kr i funksjonærlønn.

48 42 Det er drevet 60 1.m. stoll og 25 l.in.,ort, men det er ikke drevet strossebrott. Fra gruva er utfordret tonn kalkstein à pst. Ca03. Herav er tonn av eldrebeholdning. Tangen Bruk i Skatval herred, Stjørdal, Nord-Trøndelag fylke, driver Holan Kalkstensbrudd i Skatval. Det er arbeidet hele året, 50 uker, med 3-11 mann. Det er utført ialt timeverk og utbetalt. kr i arbeidslønn. Det er brutt tonn kalkstein à pst. CaCo3. A. s V,å g s Ø y Kalk verk på Voksa, Sande herred, Sunnmøre, eies av ingeniør Arne Daniels, Oslo. Det er drevet med et belegg fra 7 til 21 mann. Det er utført ialt timeverk og utbetalt kr i arbeidslønn. Det er arbeidet 272 dager av året. Det er utbrott m. 3 fast fjell og produsert tonn kalkstein à pst. CaCo 3. Liste over de viktigste materialer ved driften. Mengde Verdi kr. Bensin tonn Smøreolje kg Sprengstoff « Fenghetter st Lunte ringe r Sum H u m b 1 e n Kalk s t e n s g r u b e i Borgund herred., Møre og Romsdal fylke, har vmert i drift, men beretningene er ennå ikke innkommet. SOGN OG FJORDANE FYLKE L e 'Pa I k u in g r u b e med mølle i Framfjord i Sogn tilhører A.s Framfjord Palemill, Bergen. Driften har pågått 150 dager ved gruva og 134 dager ved mølla. Liste over arbeidere og funksjonerer, timer og lønn. I gruvedriften I gruva I dagen Arbeidere I mølla Diverse Sum Funksjonærer Antall Arbeidstimer Arbeidslønn kr Fra gruva er drevet m. 3 fast fjell og utfordret tonn rågods. Det er formalt tonn kleberstein til talkum.

49 43 Gruvedriften. Forberedende arbeider Oppfaring Avbygging Sto ll Synker Orter Orter Synker Strosser L. ln. 11. ^3 Arbeidstimer A,rbeidslØnn kr Det er fordret 17 23() m. 3 (i arbeidstimer med kr i arbeidslt6nn. Diverse arbeider, som ;sjaktha,uerarbeid, vannlensing. gjenfylling m. m. har tatt timer og kr i arbeidslønn. Det er pumpet ca m. 3 vann gjensatt 165 nî. 3 til fylling. Det er forbrukt oa. 6), kg. borstål. Sprengstofif-,forbruket er kg. Karbidforbruket er 500 kg. Ved.Sheiding er behandlet 886 tonn rågods som har utbrakt tonn ferdig vare. Det ier hertil gått med arbeidstimer og kr i arbeidslørrn. Det er form-ilt i mølla tonn rågods i arbeidstimer med kr i ar7beidslønn. Ph taubanen er transportert tonn gods i arbeidstimer og kr i arbeidslønn. Lilleberg Verk A.s i Sparbu i Nord-TrØndelag fylke driver forsøksdrift på talkum og formaling av samme. I gruva har arbeidet 2 arbeidere i 3 måneder av året. I idagen 1-2 arbeidere i 3 iav årets måneder, ved mølla arbeidere i 11 måneder. Tilsammen 2-5,arbeidere. Forsøksdriften synes å ha muligheter for permanent drift. I '1`rondlieim.ske bergdistrikt er i 1939 utstedt fristbevillinger, hvorav 270 anvisninger tilhører Staten. Her er videre utstedt 62 mutingsbrev og innkommet :100 ma huia nm eld elser. Beretning om bergverksdriften i Nordlandske bergdistrikt i året (Gitt av bergmester W. C. J. It a s rn u s s e n :5. oktober 1940.) Statistikkberetningen, som lii ferdig til ekspedisjon i april måned ble dessverre ødelagt: ved bombardementet av I3odØ. Unntatt noen få tall er det imidlertid lykkes å skaffe nye oppgaver, hvortil nedenstående beretning knytter seg. I. Jernmal rrt. i. B agen gr fiber i Evenes herred eies av A.s Ofoten Jernmalmgrub ^er, soin er datterselskap av A.s Sydvaranger. Det gjennomsnittlige belegg gjennom 8 måneder var 169 mann. Driften ble innstilt 15. september. I arbeidslønn ble utbetalt kr

50 44 Nystollen ble fremdrevet 91 m. Herav ble 70 in. utstrosset for dobbelt skinne-,spor og malmpartiet over samme ble preparert for ravbygging. Foruten strossing i gruva ble drevet dagbrottene Bergvik (Skrubhaugen) og Kleven I og III. I alt ble brutt m 3 og utfordret tonn gruvegods og 1 50O toalt gripberg. Gruvegodset ble underkastet magnetisk separasjon. Jernmalrslig Generatorenes yteevne: kva. Produksjon: Eksport: tonn tonn (tørrvelit) 2. Dunderland Iron Ore Company Ltd., Nord- Rana herrecl. Det gjennomsnittlige belegg gjennom 9 måneeler var 404 mann. I arbeidslønn ble betalt kr I dagbrottet på Storforshei ble brutt m 3 og utfordret tonn. Gruvegodset ble underkastet magnetisk :separasjon og vasking på herder. Produksjon: Eksport: Jernmalmslig tonn (tørrvekt) tonn (tørrvekt) Generatorenes yteevne: kva. II. Kobber- og svovlkis samt sinkmalm. 3. Bjørk å en gr u be r, Ballangen herred. Det gjennomsnittlige belegg var 320 mann. I arbeidslønn ble betalt kr Det ble ikke foretatt undersøkelsesarbeider i dagen. Under forberedende.arbeider er oppført in. synk og in. ort. Som oppfaring ble drevet m. synk etter malm fra Helgeland etasje, i partiet nord for,sjakttverislaget. I alt ble brutt m3 og utfordret tonn gravegods. Herav ble etter forutgående grovknusing utskeidet tonn gråberg. Resten ble som rågods påsatt vaskeriet og for det sterkest neclknuste gods og mellomproduktenes vedkommende underkastet flotasjon. Produksjon : Eksport: Skipet til innlandet: Vasket finkis tonn tonn tonn Fl otasj opskis Kobbermal.mkoiisentrat Sinkmalmkonsentrat Generatorenes yteevne: kva. 4. S u l i t j el m a Gr u b e r, Fauske herred. Det gjennomsnittlige belegg var 918 mann. I arbeidslønn ble utbetalt kr Som undersøkelse ble foretatt geofysisk malmleting ved gruvefeltene Anna --Jakobsbaklien-Sagmo. Diamantboring ble utført i Sagmo og Giken gruber. Forberedende arbeider: Tverrslaget fra Giken-Sulitjelma stoll ble forlenget med 51 m. til gjennomslag med' Gudrunsynken. -- Tverrslag ble påbegynt fra

51 45 Giken-Sulitjelma stoll far å underfare de gjenstående midtpartier av Ny-Sulitjelmagangen. - Sorjusstollen ble forlenget med 122 m. til totallengde 900 in. -- Stigorten fra Grunnstollen til tverrslaget fra Giken-Sulitjelma stoll ble ferdig, i alt 210 m. Stigorten krysser Sturegangen, slik at Sture grube på ny ble åpnet for produksjon. Malmen herfra tippes nå i stigorten og kjøres ut gjennom Grunnstollen. - I Bursi grube, ble stigorten mot Sigrid forlenget med 22 in. til totallengde 77 m., hvorved gjennomslag ble oppnådd. -- I Sagmo grube ble Villuinsynken,avsenket videre 55 m. Den drives under malmgangen, som har et sta kere fall. Det ble oppdrevet en kort synk til g jen.nomslag med feltort 8 syd, hvilken vil bli innredet som fyllkasse. Oppfaring: Gudrun synk ble neddrevet 115 m. til totallengde 513 m. - I Sture grube ble drevet 63 m. feltort :mot vest. - På tverrbane 5 i Giken grube ble drevet 33 m. feltort. I Charlotta grube ble Charlotta synk neddrevet 179 m. til totallengde 247 m. SkjØnstå,synk ble forlenget med 107 m. til totallengde 240 m. FØlgende feltorter ble drevet: Bodin mot øst 136 m. til totallengde- 202 m., Fauske mot Øst (stoll 6) 21 m. til totallengde 704,m., Saltdal mot Øst 76 ni. 'til totallengde 159 m. og til vest 76 m. til totallengde 205 m. - I Bursi grube.ble drevet feltorter på etasjene 35 Øst, 4Oélst og 44 vest. - I Sagmo grube ble m,a1imsyn,ken neddrevet 1.80 ni. til totallengde 359 m. Den ;gir under malm reed god mektighet og gehalt. - I Jakobsbakken grube ble hovedsynken forlenget etter kisgangen med 140 m. til totallengde m. Et betydelig oppfaringsarheicl med feltorter ble utf,ør.t i etasjene 61/2 nord, 7 nord, syd og nord,, 8 syd, 8 1/2 syd og nord samt 9 1/2 syd. I alt ble utbrott malin. I gruvene ble gjensatt med mur og fyll m3. Oppumpet ble m3 vann. Av den samlede gruvegodspraduksjon, tonn, leverte: Gudrun Holrosens grube 7.1 pst. Bursi grube 8 pst. Ny-Sulitjelma grube 17.5 «Sagmo grube 6.4 «Giken grube 22.7 «Jakobsbakken grube 31.9 «Charlotte grube 6.4 Etter grovknusing av gruvegodset ble utskeidet tonn gråberg. Resten, tonn, ble som rågods underkastet flottasjon, som utbrakte: tonn kobbermalmkonsentra t, tonn sinkmalmkonsentrat, tonn flottasjonskis, tonn magnetkiskonsentrat. Smeltehytta ble påsatt tonn kobbermalmkonsentrat, tonn kvarts, -138 tonn kvarts-kalksand og 4.6 tonn kalk. Det ble fremstilt tonn bessemerlobber.

52 46 Eksport: Skipet til innlandet: Flottasjonskis tonn tonn Magnetkis «46 «Sinknnalmkonsentrat «2 162 «Kobbermalmkonsentrat 10 «Bessemerkobber «120 «Genera torenes yteevne: kva. III. ltlol,ybdéjzglmis. 5. Lakså.d alen Mol ybdtengruber A.s Gildeskål herred. Det gjennomsnittlige belegg var 57 mann. I arbeidslønn ble betalt kr I Oterstrand grube ble som undersøkelse drevet 30 ni. stoll og som oppfaring 218 in. ort og 127 m. synk. Diet ble brutt og utfordret tonn gruvegods. I Laksåd,alen grube ble brutt og utfordret tonn gruvegods. I alt ble utbrutt m. 3 og utfordret tonn gruvegods. Herav ble utskeidet 1900 tonn gråberg. Ved flotasjon av tonn rågods ble fremstilt 75 tonn molybdênglanskonsentrat. Eksport: 75 tonn konsentrat (tørr vekt). Med to dieselmotorer utvikles 270 ITK og med to dieselkompressorer 60 IIK. IV. Grafitt, feltspat, kvarts, kalkstein ni. gin. 6. S kala n -d G raf i t ver k A.,s^, Berg herred i Senja. Det gjennomsnittlige belegg var 79 mann. I arbeidslønn ble utbetalt. kr Som undersøkelse ble foretatt omfattende diamantboringer til påvisning av grafittlinsenes forløp mot dypet. Under oppfaring er oppført ni. ort og synk og under avbygging m. ort. Ved,strossing ble brutt m. 3. I alt ble umbrutt in. 3 og utfordret av gruva tonn hvorav tonn gråberg. Ved notasjon ble fremstilt tonn grafitt. Eksport: tonn. Til innlandet ble skipet. 183 tonn. Generatorenes yteevne: 500 kva. 7. A.s M i n era 1, Meløy herred. Det gjennomsnittlige belegg var 69 mann. 1_ arbeidslønn ble utbetalt kr Som undersøkelse ble foretatt en del avdekningsarbeider for klarlegging av grafittleiet. Som forberedende arbeid for den Øverste drift, Fjellgruben, ble drevet 46 m. stoll parallelt med grafittleiet og herfra stigort til dagbrottet Ved den anordning kan brutt gods fra dagbrottet beskyttet mot uver transporteres fracm til fyllkassa over taubanen.

53 47 I alt ble i Fjellgxuben uturutt S 550 in. 3 og utfordret tonn gruvegods. Herav ble utskeidet tonn gråberg og resten underkastet flottasjon. Det ble fremstilt toun konsentrat. Produksjonen ble i de første måneder hemmet grunnet stadig uorden med dieselmotorene. Alt kom imidlertid i god gjenge, da det nye vannkraftanlegg ble ferdig i april måned. Eksport: ].183 tonn grafitt. Til innlandet ble skipet 101 tonn. Kraftanlegget utvikler 500 HK. Som reserve holdes de tre dieselmotorer pi tilsammen 290 HK. 8. Drag og Hundholmen Fe ltspatbrudd i Tysfjord herred eies rtv firmaet II. Stange & Co. A.s, ()slo. Periodisk drift med 72 personer, menn, gutter og kvinner. I arbeid.slønn blc, betalt kr Produksjon: Skipning: 1.ma feltspat tonn tonn 2.da feltspat «1 178 «Kvarts «6 350 «9. Nordland Portland Cementfabrik A.s, KjØp Svik i Tysfjord herred. Normal,drift med 44 mann. I arbeid;slønn ble utbetalt kr Til anvendelse ved.sementfabriklasjon ble utbrutt tonn kalkstein, tonn skifer og 2 59(} tonn kvarts. 10. Hammerfall Doi omit t b r il d d i S.Ør-Folla herred tilhører A.s Norwegian Tale, Bergen. Periodisk drift med 53 mann. I arbeidslønn ble utbetalt kr Produksjon tonn dolomitt. Skipet, ble tonn. 11. Mår nes K`T.art sit tbrudd i Gildesl:ål herred eies av Jac. Kjyjde A.s, Bergen. Periodisk drift med 34 mann. I arbeidslønn ble utbetalt kr Produksjon: tonn kvartsitt. ' Skipning: tonn. 12. Altermark Kleber stelisgrube, (Esjegruben) i. Nord-Rana herred eies av A.s Noi'wegian Tale, Bergen. Produksjonsdrift gjennom 7 måneder med 20 mann. I arbeidslønn ble utbetall ; kr Det ble brutt m. 3 og utfordret av gruva tonn. kleberstein. Denne vare skipes etterhvert til formaling i selskapets.m011e på Vestlandet. v. Spredte opplysninger om forskjellige bedrifter i Salten. Ved den Ankerske Mar 'mo rfo rretn i ngs steinhoggeri i Fauske herred fant normal drift sted med omkring 40 arbeidere. L e i v s e t Ak ti e k a l k b r e n n er i, likeledes i Fauske, beskjeftiget 5 mann. I.arbeidslØnn ble utbetalt kr

54 48 Av produksjonen var tonn steinkalk og 75.1 tonn gjodningskalk. - Til bergverkindustrien ble sendt 270 tonn. Til smeltehytta i Sulitjelma ble fra forskjellige bedrifter levert tonic kvartsitt og tonn kvarts-kalksand. Vanlig drift ved skiferbrottene i Valnesfjord og Beiarn. Fila lensmennene kom inn omlag 250 skjerpeanmeldelser. Det ble utstedt 60 mutingsbrev og gitt fristbevillinger (ekskl. 241 vedkommende Statens anvisninger). Et bestemt tall for skjerpeanmeldelser kan ikke gis grunnet brannkatastrofen. Beretning om bergverksdriften i Finnmarks bergdistrikt i (Gitt av bergmester J. C. Tor g e r s e n 2. juli 1940.) FINNMARK FYLKE Året 1939 viser for A.s Sydvaranger en ytterligere framgang i produksjon og eksport for årets 8 måneder, hvoretter krigens utbrudd nødvendiggjorde en innskrenkning i produksjonen. Etter den innkomne bergverksstatistikk har det vært beskjeftiget i gjennomsnitt arbeidere ved gruvene, separasjons- og brikettverket samt ved Øvrige a rbeider dampsentral og vannkraftanlegg unntatt hvorav ved gravene, separasjons- og brikettverket arbeidere og ved Øvrige arbeider 334 arbeidere. Enn videre liar bedriften hatt i arbeid i gjennomsnitt 106 funksjonærer og betjenter. I alt har det således vært beskjeftiget personer mot i foregående An Virksomheten har weft drevet hele året rundt. For iirets 4 siste maneder bar bedriften beskjeftiget personer i gjennomsnitt. Ved gruvene har det vært brutt tonn og fordret tonn råmaim à pst. jern. Herav ble utskeidet tonn eksport-stykkmalm à pst. jern. Enn videre ble rdet framstilt tonn silikaslig A pst. jern og tonn normalslig à pst. jern, hvorav igjen tonn ble omdannet til briketter. Produksjonen utgjorde således i alt tonn eksport-stykkmalm og slig mot i foregående år. Eksporten har utgjort: tonn eksport-stykkmalm slig briketter. I alt tonn eksportprodukter (tørrvekt).

55 49 Undergrunnsarbeidet i Bjørnevannsfeltet har i beretningsåret weft betydelig inuskrenket, og bare mindre forberedendelarbeider har weft utført. I Grunntjernforekomsten har stollen vært forlenget ca. 100 m. I iarbeiderlønn har selskapet utbetalt kr Det samlede antall timeverk er Til funksjonærer og betjenter er utbetalt kr Arbeidernes gjennomsnittlige timefortjeneste for 1939 har vært kr mot kr i foregående år. I denne timefortjeneste er ikke regnet med de utbetalto sommer- og julegratialer. Med ihensyn til selskapets økonomiske virksomhet framgår av styrets beretning at denne etter at alle fornødne avskrivninger er foretatt med kr , har brakt et overskudd stort kr , hvorav kr er overført tit skattereguleringakonto. Av den framkomne fortjeneste, kr , er kr overført til reservefondet, kr er utdelt i utbittte til aksjonærene (4 pst. utbytte) og kr er overført til fondene for selskapets funksjonoerer, betjenter og arbeidere. Resten, kr , er overført i ny regning. Avsetningsforholdene for selskapets produkter har vært meget tilfredsstillende og prisene gode inntil krigsutbruddet. Da inntrådte imidlertid nesten hel stans i eksporten, som dog henimot årets slutt tok seg godt Opp igjen. Etter at det i lengere tid hadde vært ført forhandlinger mellom de norske og finske myndigheter om utnyttelse av vannkraften i Pasvik, ble 11. juli 1939 Harefossen Kraftlaksjeselskap stiftet. Dette selskap som har sitt sete i SO- Varanger - aksjekapitalen er foreløpig satt til kr har til formal ervervelser i og ved Harefossen i Pasvikelva, utbygging av dette vannfall og utnyttelse av den derved produserte elektriske kraft gjennom bortleie eller på annen mite. De forberedende arbeider og forhandlinger stod iithdlertid i istampe ved årets slutt på grunn av krigen mellom Finnland og Sovjet-Samveldet. I P orsange r m a l m f e l t e r, Kistrand herred, tilhørende overrettssakfører R. M. B. Schjølberg og avdøde Ragnar Sehjølbergs arvinger, BodØ, ble det ved statsstøtte foretatt en del undersøkelser etter kobbermalm, og herunder ble forekomstene i Karinhaugen, Poikekuru, Corgusclalen og i Ritiavanushaugene undersøkt ved elektromagnetiske målinger. Hovedarbeidet ble lagt på Karinhaugens kobberforekomst, som samtidig ble undersøkt ved diamantboringer. I nit ble det boret 530 m. Skifer d r if t en i Alt a. Salget av skiferstein til inn- og utlandet gikk jevnt og godt til krigsutbruddet i september, da eksporten til utlandet opphørte. For driftsåret 1939 fikk det siste forhold mindre virkning på produksjonen i forhold til foregående år, men en forberedte seg på å gå til omlegging av de senere års noe rommelige drift for igjen å gå over til innskrenket drift med rasjonering. I driftsåret 1. november oktober 1939 War skiferlaget i Alta mottatt stk. takstein.

56 50 TROMS FYLKE Ved 1T,iddava.rre jernm,a.l..mgr1iv er i Kvrenangeii herred har inben lu1 'dersøkel-.sesdrift funnet sted. A.s Vaddas Gruber. Dette selskap bar ved kgl. resolusjon av 15. desember 1939 fått tillatelse til å la driften hvile ved sine gruver i Oksfjord,dal i Skjervøy herred til utgangen av Fra lensmennene er innkommet 79 malmanmeldelser. Det er ved. embedet ra telt 16 mutingsbrev og utferdiget 932 fristbevillinger, hvorav 31 til. Staten. Beretning om bergverksdriften på Svalbard i året (Gitt av bergmester. G u n n ta r A.a s g a a r d 22. juli 1939.) I året 1938 har produksjonsdriften fortsatt regelmessig ved de 3 kullgruver på Svalbard. I?essuten har det ved gruve nr. 1 1 Longyeardal foregått unders.øl:elses-,oppfaringsarbeider for kommende større drift,,a; det er bygd en kullsilo hvorfra bullene med en taubane taes ned til den tidligere sentralstasjon for innkobling til de tidligere taubaner. -- Ved 2 kullgruver har det vtert vakthold og reparasjonsarbeider, dette med henblikk på gjenopptakelse av driften, mens det ved de Øvrige nedlagte kullgruveanlegg har vært holdt det vanlige vakthold til dels i forbindelse med drift av værvarslingsstasjoner. To av kullgruvene idrives for regning av et sovjetrussisk selskap, men for øvrig er det norske foretagender. Det ble uttatt en del anhydritt i Skandsbukta og foretatt en del befaringer og. undersøkelser av gipsgangene i Isfjordfeitet, dette for norsk regning. Sommeren 1938 var det ved gravene på SvIalbard beskjeftiget omkring personer, og vinteren var antallet omkring etter lønningslistene. -- Det ble i alt produsert tonn kull. Det er innkommet 19 anmeldelser, og det er til innehavere av traktateieridom.n1 er tilstått 59 utmå.l. Mod hensyn til de forskjellige foretagender nevnes: Store Nor,5k e Spitsbergen Kulkompani A..s, som har hovedkontor i Oslo fortsatte produksjonsdriften i gruve nr. 2 i Lon :gyeardalen. Dessuten fortsatte man undersøkelses- ob oppfaringsdriften i den nye gruve nr Ted Sveagruva som også eies av dette selskap, hadde man ingen drift eller vakthold vinteren men høsten 1938 ble idet tilsatt vaktmannskap på 2 maul" som skulle,holde stollen lens for vann og is og dessuten reparere kaia som isen hadde skrudd opp. ^ Etter,lØnningçlistene hadde man vinteren et belegg på 517 personer. Sommeren 1938 var en oppe i ca. 600, og vinteren viste lønningslist

57 beskjeftigede. I arbeidslønninger ible det utbetalt kr f- i naturalier kr tilsammen. kr Det Inar ikke vart noen arbeidskonflikter. Driften har foregått regelmessig hele året med en inndrift i gruve nr. 2 av hovedstoller og tverrslag ph in. i kull, og for alle gruvene m. og det avbygde areal med strosser utgjør hovedsakelig i den vestlige del av feltet hvor en har anlagt en ny hovedstoll 112S i isørlig retning for iå gjøre nye felter klar til avbygning, og dessuten liar eig forsert fram hovedtverrslaget NT26 som drives langs dalsiden og hvorfra en mener å la de kommende hovedstoller utgå i IsØrv estlig retning. Kullgangen ligger stopi: sett jevn med en mektighet av ca. 70 cm., men det er en del smaforkastninger som fordyrer.arbeidet ikke så lite, ag i NT26 hadde en en større fold som man mfitte gå gjennom med tunnel. I den gamle del av gruve nr. 2 fortsattes pillardriften som tidligere i tilbakedrift fra dal nr. 1. På,strossene arbeides det som i 1937 med de tidligere transportinnretninger, skraper, beltetransport rer og de 2 kjedekonveiorer som brukes på de jevneste og høyeste strosser. I gruve nr. 1 har en en inndrift av stoller i kull og stein på 150 m. Mektigheten er fortsatt omtrent den samme ca. 70 cm., men også her har en dessverre allerede truffet en liten forkastning. Det ble i alt produsert tonn hvortil gikk med kg. sprengstaff hvorav kg. kullsprengstoff, dvs. at det pr, kg. kullsprengstoff er produsert 3.7 tonn,kull, Av tømmer hadde en et forbruk av stk. i gruva. Her er ikke regnet med forbruket i dagen til reparasjoner, nyanlegg etc. Eget forbruk av kull tonn. Skipringen ble påbegynt den 4. mai og sluttet den 4. november med en skipning på tonn inkl. bunkers. Hele eksporten gikk til Norge. A r k.t i k -U gol med hovedkontor i Moskva fortsatte driften i sine 2 kullfelter, Barentsburg ved GrØnfjorden og Grumantbyen nær Colesbukta. Foruten produksjonsdriften i begge gruver er undersøkelsesarbeidet fortsatt med ort- og synkdrifter slamt boringer fra dagen. Barentsburg. Ved dette gruvefelt hadde en i 1938 et.belegg på personer,. og det ble produsert 2G tonn kull fra Øvre og undre kullgang :i Barentsburggruvu. Produksjonsdriften har forden vesentligste del foregått på den Ovre kullgang. Ved dypboringer har en nå funnet kull i den +sørøstre del av feltet, og planen er å g 1 ned mot dette med en slepsynk sønnenfor hovedsjakten. Dessuten har en fortsatt prøvedriften på Kapp-Heer hvor,.særlig den nordligste slepsynk har vist en nokså jevn kullgang, men askeprosenten er ganske høy.. Det er lagt krtuftledning.. ut til anleggene, på Kapp-Heer fra. :Barentsburg, ngen arbeidsfolkene kjøres ut. ;og inn med motorbåt.

58 52 Gruinantbyen. Ved dette gruvefelt hadde en i 1938 et gjennomsnittlig belegg på 407 personer. og det ble produsert tonn kull. Også ved dette felt var en vesentlig del 11V arbeidet blitt lagt i oppfaringsarbeid i den nye Østre synk og man hadde i årets løp oppfaret gianske store områder med jevne kullganger. Som følge av brann i kraftstasjonen i Grumantbyen ved nyttår ble det driftsstans i en måned. N o r s k e Kulfelter A.s. Her ble utført en del velarbeider opptil den ØV1( gruve soil ligger i en høyde av ca. 560 m. i et meget bratt terreng. Stollen ble opprensket og gruverommene undersøkt. Også den nedre gruva ble opprensket. Der var 2 ganger på 35 og 40 cm. kull med et steinmellomlag på ca. 40 em. Den Øverste gruve har en mektighet på 2.0 til 2.60 m., gjennomsnittlig ca in. Noen meter over denne gang skal det finnes en tredje kullgang som dog hittil ikke er wermere undersøkt. Det ble arbeidet med fra 5 til 7, leilighetsvis 14 mann i omtrent 2 måneder. Deretter ble det satt vakthold med 2 mann som skulle fortsette reparasjonen av husene. Kings Bay Kul Co in p. A.s. Dette selskaps gruver ved Kongsfjord har ikke Alert i drift, imen vakt- og vedlikehold har weft besørget av 1 og 2 maim hvorav den ene har bodd på BlomstrandhalvOya. Skipsroder KjØde har også i 1938 fortsatt sine undersøkelsesarbeider på gips og anhydritt i Isfjordområdet. I Skandsbukta ble det uttatt 300 tonn anhydritt, dels ved forlengelse av stollen til 130 rn. lengde og dels ved strossing omkring stollen. T mann var beskjeftiget med dette arbeid i 12 dager. Dessuten ble det foretatt en del befaringer og undersøkelser av gipsgangene. B j Ø r n Ø e n As har ikke hatt drift på BjØrnØya, men vakt har weft holdt pa kringkastingsstasjonen av mannskapet som arbeider for Viervarslinga i TromsØ. Beretning om bergverksdrlften på Svalbard I året (Gitt av bergmester Gunnar 4.,k asgaard S. juli 1940.) l året 1939 har produksjonsdriften fortsatt regelmessig ved de tre tidligere i drift vwrende kullgruver på Svalbard, men dessuten er rdet igangsatt forskjellige nye foretagender foruten at A.s Store Norske Spitsbergen Kulkompani's nye grave nr. 1 i Longyeardalen ble opptatt til produksjonsdrift fra høsten De norske forekomster har likesom tidligere nærmest horisontale kullgianger, dog delvis unntatt den nye grave nr. 3 som har et slakt fall. I de norske graver brukes det skrapere, belte- og kjedetranvortører. Russernes drift foregår derimot i skrattliggende ganger og det brukes mest 'skyttelrenner (rystetransportører). Foruten kullgruvedriften foregikk det sommeren 1939 og resten av iiret en del produksjonsdrift og undersøkelsesdrift på gips og anhydritt.

59 Med hensyn til belegget ved gruvebyen stiller forholdet seg således etter de opplysninger som bergmesteren hadde ved nedreisen høsten 1939: Norske: Longyearb. med Sverdrupb Bergmesteren og Telegrafst. 6 Sysselm. og telegrafister Moskushavn 2 23 Sveagruva 2 9 Skandsgruva Russiske: Barentsburg Grumant Pyramiden Total Total ca Det er kommet inn 6 anmeldelser og det er til innehavere av traktateiendommer tilstått 57 utmål. Med hensyn til de forskjellige foretagender kan nevnes foruten ovenfor opplyst: Store Norske Spitsbergen Kulkompani A.s, som har hovedkontor i Oslo har ikke hatt noen arbeidskonflikter, og driften har foregått regelmessig- hele året, unntatt en del stans på grunn av to branntilfeller. Under reparasjonsarbeidet på rulletippen den 4. juni 1939 falt en sveisglo i kullrenna og overbygget over kulltippen brente. Tirsdag morgen, 6. juni, var produksjonsdriften i gang igjen. 1. oktober merktes brann under steintippen ved den nye gruve nr. 1 ved Sverdrupbyen, som nettopp var begynt på produksjonsdrift. Det var en del kull under den første kulltippen som hadde begynt å brenne. Kullene og den innerste del av isteintippen ble skrapet ut og til ned på den opprinnelige grunn. Produksjonsdriften ble heftet i starten omkring 3 uker. Kullgangen fortsetter i begge gruver stort sett jevnt med ca. 70 em. mektighet, men det forekommer fremdeles en del små forkastninger som fordyrer arbeidet. 1 den gamle gruve nr. 2 fortsettes ennå også tilbakedriften av de gjenstående pillarer langs den gamle hovedstoll fra dal nr. 1. Selskapet har hatt stor anleggsvirksomhet for den nye gruve nr. 1 med fortsatt bygging av hus i Sverdrupbyen og ny taubane for transport av kullene fra denne gruve til sentraltaubanesta sjonen. Taubanen ble prøvekjørt den 14. september og produksjonsdriften begynte etter hvert. I samme selskaps gruve nr. 3 overfor Hotellneset ble det opptatt oppryddingsarbeid i sommermånedene og om høsten ble det igangsatt oppfaringsarbeld også

60 54 i denne gruve med 4 maim. Dessuten har Store Norske igangsatt oppfaringsdrift i Sveagruva med belegg pft i alt 9 hvorav 2 kvinner til koking og vask, ogsa der med tanke på produksjonsdrift fra Det kan nevnes at den nye gruve nr. 1 er anlagt bare for skrapedrift som har vist,seg heldig for de lave kullganger og den meste drift foregår også i gruve nr. 2 nå med skrapedrift, men det er dog fremdeles to av de gamle kjedekonveyorer og flere transportbelter i arbeid. Selskapet hadde en samlet produksjonsdrift i 1939 på tonn Forbruk << Skipning «Derav bunkers Det er utbetalt i arbeidslønninger i alt kr Nor ske Kulfelter A.s som har sitt hovedkontor i Bergen, og som gjennom et par somre og vintre har foretatt oryddings og husreparasjonsarbeider ved sitt gruveanlegg i Moskushavn (tidligere Morthhavn), bygde sommeren 1939 helt ny taubane opp til gruva etter den gamle tracé. Denne bane er ment som en foreløpig bane for en mindre produksjonsdrift, mens forekomstene blir undersøkt for eventuelt større drift. Denne vil i tilfelle trenge et større taubaneanlegg. Driften foregår i gruva ved Moskushavn i rom og pillar. Det ble produsert til 31. desember ca tonn og lagret pr. 31. desember 725 tonn. I tiden 1. januar - 1. juli 1939 var det to vaktmannskaper som foretok reparasjonsarbeider, hvoretter det var et belegg på opptil ca. 50 mann fra 1. juli til 15. november. I den tid var det samlede antall arbeidstimér med arbeidsfortjeneste kr For tiden 15. november desember var det beskjeftiget 23 personer i Moskushavn, derav en stiger og en ingeniør. Det samlede antall arbeidstimer var ca med arbeidsfortjeneste oa. kr I noember inntraff et slemt uhell, idet taubanens ene kabel gikk i stykker. Dette bevirket ca. 3 ukers stans i produksjonsarbeidet. As Jacob Kjøde med hovedkontor i Bergen har hatt en del drift på gips og anhydritt i Skandsbuktgruva. For tiden 1. juli november i alt arbeidstimer med fortjeneste kr Produksjonen i 1939 var ca tonn og skipningen ea. 900 tonn av årets produksjon og 175 av eldre lagre, i alt ca tonn. Lager pr. 31. desember 1939 ca. 480 tonn av årets produksjon og ca. 125 av eldre lager, i alt oa. 605 tonn. Dessuten ble det bygd vannrenner i Schultzbukta, innerst i Tempelfjorden for ayspyling av jordmassene over gipsforekomstene. Arktik-Ugol med hovedkontor i Moskva fortsetter produksjonsdriften i sine to kullfelter, Barentsburg og Grumantbyen, og boringsarbeidet er fortsatt ved Barentsburg. Den i 1938 nevnte undersøkelsesdrift på Kapp Heer var blitt

61 55 innstilt om våren, men ble gjenopptatt om høsten med fortsatt oppfaringsarbeicl og prøvedrift avstrosser. Sommeren 1939 ble det påbegynt anleggsarbeid ved kullgangene under Pyra- S nidefjellet. innerst i Billefjorden med oppryddingsarbeider samt bygging av huser og kai. Det var meningen å fortsette med oppfaringsarbeid over vinteren , men på grunn av krigsforholdene m. v. ble driften innstilt vinteren over og folkene ble tatt til Barentsburg. Våren 1940 var imidlertid oppfaringsdrift og byggevirksomhet gjenopptatt. K i n g s Ba y Kul1 C o in p. A.s. Dette selskaps gruver i Ny-Ålesund ved Iiong.sfjorden har ikke vært i drift, men vakt og vedlikehold har vært besørget av to munn, hvorav den ene har bodd på BlomstrandhalvØya. Sommeren 1939 ble <anlegget i Ny-Ålesund brukt som fiskeristasjon som i tidligere år, men drevet V Fiskeridirektoratet. Det ble foretatt en del utbedringsarbeider hå kullkaia for å. holde denne vedlike. No r cl p o lh o t e l l e t A.s samme sted var i drift og likeså radios ta - s jonen (i Ny-Ålesund) til hjelp for fangstfolk og turister. B j Ø r n Ø e n A.s bar ikke hatt drift på Bjørnøya, men vakt har vært holdt på kringkastingsstasjonen av mannskapet som arbeider for Værvarslinga i TromsØ.

62 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Trykt Rekke IX. Nr.185. Skolestatistikk (Instruction publique.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Kriminalstatistikk 1937 og (Statistique de la criminalité pour lea années 1937 et 1938.) Norges Industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 189. Skattestatistikken (Répartition d'impots.) 190. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 191. Jordbrukstellingen 20. juni Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Herredsvise oppgaver. (Recensement au 20 juin I. La superficie, animaux Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 193. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 194. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire Norges fiskerier (Grandes pécher maritimes.) 196. Norges kommunale fina nser (Finances des communes.) 197. Norges Postverk 1939.(Statistique postale.) 198. Norges Ha ndel (Commerce.) 199. Skolestatistikk (Instruction publique.) 200. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) - - domestiques etc.) et médical.). Rekke X. Trykt Nr. 1. Bureising med statsstøtte Telling pr. 20. juni (Colonisation en Norvège subventionnée par l'état Recensement au 20 juin 1938.) 2. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 3. Syketrygden (Assurance- maladie nationale.) 4. Norges bergverksdrift (Mines et usines.)

63 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut dis se verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-Økonomisk oversikt, siste årgang (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. A sch e h o u g & C o., Oslo. Av føigende årganger av <Statistisk Arboks og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for A få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok , 1919, 1920, og Norges Handel , 1921 og mars TRYKT I NASJONAL SAMLINGS RIKSTRYKKERI. OSLO