Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 9: Nr. 0. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Statistique des hospices d'aliénés.) 0. Norges jernbaner 9. (Chemins de fer norvégiens.) 0. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) 0. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.) 0. Stortingsvalget 9. (Élections en 9 pour le «Storting».) 08. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 09. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 0. Beitetellingen 9. (Pâturage en Norvège 9.). De spedalske i Norge 9. (Rapport sur les lépreux en Norvège 9.). Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les. Norges postverk 9. (Statistique postale pour l'année 98.). Norges handel 9. (Commerce.). Pelsdyrtellingen i Norge 9. (Élevage d'animaux et fourrure au ler septembre. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.). Kommunenes skatteligning og budgetter 99. (Répartition d'impôts 8. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents du 9. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling juli 9. (Les divi accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 9.) et budgets des communes.) travail.) sions civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du royaume de Norvège le ler juillet 98.) 0. Norges private aktiebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne pour L'année 9.). Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.). Folkemengdens bevegelse 9 og 99. (Mouvement de la population.). Kommunenes gjeld m. m. pr. 0 juni 9. (Dette etc. des communes.). Meieribruket i Norge 9. (L'industrie laitière de la Norvège 9.). Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.). Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) Trykt 98: Nr.. Syketrygden 9. (Assurancemaladie nationale.) 8. Norges jernbaner 99. (Chemins de fer norvégiens.) 9. Rekruttering 9 og 9. (Recrutement.) 0. Skatteligningen 998. (Répartition d'impôts.). Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.). Jordbruksstatistikk 9. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.). Kommunevalgene 9. (Élections en 9 pour les conseils communaux et. Telegrafverket 9 9. (Télégraphes et téléphones de l'état.). Kriminalstatistikk 9 og 9. (Statistique de la criminalité pour les anuées. Norges kommunale finanser 9. (Finances des communes.). Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les municipaux.) 9 et 98.) accidents des marins. Assurances del' État contre les accidents des marins pêcheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK IX. 0 ARBEIDSTIDEN M.V. I JORDBRUK OG GARTNERI 99 Duie du travail etc. dans ('agriculture et les entreprises horticoles UTG ITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRA OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 99

4 Innhold Table des matières. Oversikt Aperçu. Side Page Det statistiske materiale. Matériaux statistiques I. Arbeidstiden. La durée du travail A. Gårdsarbeidet. Le travail agricole. Begynnertiden. L'heure de commencement du travail. Kveldstiden. L'heure de terminaison du travail. Bruttoarbeidstiden. La durée brute du travail 0. Nettoarbeidstiden. La durée nette du travail. Inndelingen av dagen. Division, de la journée de travail B. Arbeidstiden for fjøsrøktere. La durée du travail du personnel chargé de soigner le bétail 0 C. Arbeidstiden i gartneriene. La durée du travail dans les entreprises horticoles II. Fridager og ferie for leid hjelp. Jours de congé et vacances des auxiliaires engagés 9 A. Tjenestegutter og faste gårdsarbeidere. Domestiques de ferme et ouvriers agricoles fixes 9 B. Fjøsrøktere. Personnel chargé de soigner le bétail C. Gartnere og gartneriarbeidere. Horticulteurs, maraîchers et ouvriers horticoles Tabeller Tableaux. Tabell. Begynnertiden i våronna. L'heure de commencement du travail dans la saison du labourage et des s les. Begynnertiden for gårdsarbeid i vintertiden. L'heure de commencement du travail agricole ordinaire dans le semestre d'hiver 8 >>. Kveldstiden i våronna. L'heure de terminaison du travail dans la saison du labourage et des s les 0. Kveldstiden for gårdsarbeid i vintertiden. L'heure de terminaison du travail agricole ordinaire dans le semestre d'hiver. Nettoarbeidstiden i våronna. La durée nette du travail dans la saison du labourage et des s les. Nettoarbeidstiden for gårdsarbeid i vintertiden. La durée nette du travail agricole ordinaire dans le semestre d'hiver. Øktinndelingen. Division de la journée de travail 8 8. Begynnertiden for fjøsrøktere. L'heure de commencement du travail du personnel chargé de soigner le bétail 0 9. Kveldstiden for fjøsrøktere. L'heure de terminaison du travail de personnel chargé de soigner le bétail» 0. Nettoarbeidstiden for fjøsrøktere. La durée nette du travail du personnel chargé de soigner le bétail Bilag. Skjema for jordbruket. Questionnaire pour l'agriculture». Skjema for gartneriene. Questionnaire pour les entreprises horticoles 8

5 Arbeidstiden i jördbruk og gartneri. Det statistiske materiale. Oppgaver over arbeidstidens lengde og inndeling i jordbruket er tidligere hentet inn av Selskapet for Norges Vel for årene 9 og 99. Resultatene av disse undersøkelser er publisert under ett i 9 under titelen «Arbeidsdagens lengde og inndeling i jordbruk og skogbruk i Norge» ved den daværende leder av selskapets regnskapsundersøkelser for norske gårdsbruk, Paul Borgeda. Så avhengig som jordbruksarbeidet er av naturforholdene årstider og værlag og også av sed og skikk på stedet, kan en ikke vente at endringene på dette område går særlig fort. Det var oprinnelig forutsetningen at tilsvarende oppgaver skulle bli hentet inn hvert femte år, men forskjellige forhold har gjort at det først nå er blitt samlet nye oppgaver. I april 98 oppnevnte regjeringen en komité til å behandle arbeids og lønnsvilkår for arbeiderne i landbruket, med sikte på ved lov å regulere og bedre disse. Komitéen vendte seg til Byrået for å få hentet inn oppgaver som kunne vise endringene i arbeidstiden siden forrige undersøk else samtidig som en nå ville ha med spørsmål om fridager og ferie for den leide hjelp og utvide undersøkelsen til også å gjelde gartneriarbeiderne. I samarbeid med komitéen utarbeidde Byrået skjemaer for denne undersøkelse, særskilt for jordbruk og gartneri. Skjemaene er tatt inn som bilag og, side 9. For jordbruket var det forutsetningen at oppgavene skulle bli hentet inn på samme måte som ved undersøkelsene i 9 og 99: ved å sende skjemaene til de samme som gir årlige oppgaver om arbeidslønna i jordbruket gårdbrukere i hvert herred, i alt ca. 00. Svarene skulle her gjelde den ordning av arbeidstiden m. v. som en mente var mest brukt i den del av herredet hvor oppgavegiveren bodde. For gartneriene fikk en gjennom Norsk Gartnerforening adresser på ca. 00 gartnerier i forskjellige deler av landet. Oppgavene skulle her gjelde den ordningen av arbeidstiden som ble brukt i vedkommendes egen bedrift. En viser ellers til skjemaene bakerst i boka. Skjemaene ble sendt ut i januar 99. Det kom inn i alt vel 00 svar fra gårdbrukerne og fra gartneriene. Undersøkelsen skiller seg i sitt anlegg en del fra de tidligere undersøkelsene, noe en må være oppmerksom på når en sammenlikner oppgavene. Oppgavene

6 nå er sterkere framhevet å skulle gjelde arbeidsforholdene for leiehjelpen, mens de tidligere mere omfattet arbeidsforholdene i jordbruket i sin alminnelighet. Særlig sterkt kommer forskjellen fram i oppgavene for fjøsarbeidet. Her gjelder de tidligere undersøkelser den tiden som går med til selve f j ø s ar b ei d et uten hensyn til om røkteren har annet arbeid ved siden av noe som er svært alminnelig særlig på de mindre og mellomstore bruk. Nå ble det derimot spurt etter fjøsrø kt ernes arbeidstid, slik at også annet arbeid fjøsrøkterne måtte ha, skulle bli tatt med. For gårdsarbeid i sommerhalvåret var det ved de tidligere undersøkelsene spurt særskilt for våronna, slåttonna, skuronna og ellers i sommertiden. En har denne gang nøyd seg med å spørre etter arbeidstiden i våronna og bare bedt om å få gitt opp nettoarbeidstiden i slåttonna og skuronna hvis den da er lengre eller kortere enn i våronna. For skogsarbeid stilte en denne gang ikke noe spørsmål om arbeidstiden. For det skogsarbeid som blir utført av gardens faste folk, må en regne med at arbeidstiden vil falle sammen med den en ellers bruker. Lang vei til arbeidsstedet vil dog ofte gjøre arbeidstiden her mindre effektiv. For den vesentlige del av skogsarbeidet som foregår på akkord pr. kbm., tylft osv. ville det ikke kunne bli gitt opp noen fast arbeidstid. Innejentene, hushjelpen, var ikke tatt med ved de tidligere undersøkelser og det var enighet mellom komitéen og Byrået om heller ikke å ta med spørsmål om dette denne gangen. Det er her så mange kombinasjoner av inne, ute og fjøsarbeid at en ikke mente å kunne få brukbare oppgaver annet enn ved individualoppgaver på en langt bredere basis enn forutsatt ved denne undersøkelsen. Nytt denne gang er spørsmålene om fridager og ferie for den leide hjelp og oppgavene over arbeidsforholdene i gartnerinæringen. For å gjøre det klart hvad en skulle regne med til arbeidstiden er det i skjemaet sagt at den tiden som går med til foring og stell av hestene før og etter den alminnelige arbeidstiden ikke skulle bli regnet med. En skulle regne tiden fra en gikk ut etter å ha spist og eventuelt hvilt. Den tid som går med. for å komme fra og til jordet skulle en regne med i arbeidstiden. For gartneriene var det gitt en tilsvarende definisjon av arbeidstiden. Dette svarer til det soin har vært forutsatt ved de tidligere undersøkelsene. I. Arbeidstiden. A. Gårdsarbeidet. Som allerede nevnt var spørsmålene om arbeidstiden ved gårdsarbeidet denne gang begrenset til å gjelde arbeidstiden særskilt i våronna og i vintertiden, dog slik at en skulle gi opp nettoarbeidstiden i slåttonna og skuronna om den da var lengre eller kortere enn i våronna. Som en senere skal komme tilbake til er det forholdsvis få som gir opp noen slik forskjell. For de større

7 bruk regner over 80 pst. og for de mindre henved 80 pst. med samme arbeidstid hele sommerhalvåret. Om det på enkelte særlig travle dager, i slåtten f. eks., arbeides lengre enn vanlig så har en dog den samme ordning og inndeling av den ordinære arbeidsdagen. Når en skal sammenlikne med oppgavene fra de tidligere undersøkelsene, må en holde seg til oppgavene for våronna og vintertiden.. Begynnertiden. Tabell viser den relative fordeling av oppgavene over begynnertiden i vår onna i 9, 99 og nå etter det klokkeslettet arbeidsdagen begynte. Foring og stell av hestene før den alminnelige arbeidstid er som før nevnt holdt utenfor. For hele landet under ett er fordelingen ved de forskjellige undersøkelser slik: Begynnertiden i våronna. Prosent oppgaver med begynnertid kl. ¼ / 88'/ Sum 9 f Større bruk Mindre bruk f. Storre bruk Mindre bruk { Storre bruk Mindre bruk Som en ser er det en tydelig forskyvning i retning av senere begynnertid. Mens det ved de større bruk i 9 var oppgitt som begynnertid kl. eller før det for pst. av oppgavene, var det tilsvarende tall i 99 pst. og nå, pst. I 9 var den alminneligste begynnertid i våronna, nå er alminneligst og pst. av oppgavene viser ennå senere begynnertid mot i 9 pst. og i 99 pst. Det er liten forskjell i begynnertiden i våronna ved større og mindre bruk. Derimot er det en betydelig forskjell distriktsvis. Særlig i Akershus, men også i Hedmark og Opland er det relativt mange med begynnertid og /. I Østfold er det samme tilfelle særlig for de mindre bruk. På den annen side er det særlig mange med sen begynnertid i Agderfylkene og Møre og Romsdal men også i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er begynnertid % og 8 ganske hyppig oppgitt. I Buskerud, Telemark, Trondelagsfylkene, Nordland og Troms er oppgitt som begynnertid i det overveiende tall oppgaver. Slettebygdene på Østlandet har den tidligste begynnertid i våronna. En ser det samme om en ser på oppgavene fra forskjellige deler av samme fylke. I det tidligere Hedmark fogderi er det av oppgaver som gir opp /, 9 gir opp og gir opp / som begynnertid, mens er den alminneligste

8 begynnertid ellers i fylket. Det samme forhold finner en i Opland, hvor NordGudbrandsdal og Valdres har den seneste begynnertid, ; mens og / er alminnelig i SørGudbrandsdal, Toten og Hadeland og Lan d. På grunnlag av oppgavene i tabell har en regnet ut den mid lere begynnertid. Se tabellen nedenfor. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Den midlere begynnertid i våronna Kl Større bruk Kl Kl Kl Mindre bruk Kl Kl Hele landet I. I. I.0. I..0 Den gjennomsnittlige begynnertid er nå omtrent en halv time senere enn i 99 og omtrent tre kvarter senere enn i 9. Det er omtrent times forskjell i den gjennomsnittlige begynnertid mellom de fylker som har den tidligste begynnertid i våronna (ØstfoldOpland) og de som har den seneste (Agderfylkene). Se diagrammet neste side. Om vinter en begynner arbeidsdagen for gårdsarbeid (se tabell ) senere, men forskjellen er ikke lenger så stor som før. Mens det i 9 var over en times forskjell mellom den midlere begynnertid i våronna og i vintertiden og i 99 nesten en times forskjell, er det nå bare vel en halv times forskjell. Forskyvningene i begynnertiden i vinterhalvåret er langt mindre enn i våronna. For hele landet fordelte oppgavene over begynnertiden i vinterhalvåret seg ved de forskjellige undersøkelser som tabellen nederst på neste side viser.

9 . Kl. ß00 Fig.. Den midlere begynnertid i våronna. ( ). Slorre bruk. KI Z0 00 Gao II s 0 i......,... ''.. e 00 al imu la mum Imo IP M... 0M iiiwww # i i i... in dre bruk. / i.0e0. /d ''' % V q... I w / % /.. w w * w (time ,...i s. 0..., 0 00 ud (f CI C Of C...d X 0 VI it Z u. a x tr,... us ea.. vi v us Q. 0 CC r 0 o at p ō o o Begynnertiden i vintertiden. Prosent oppgaver med begynnertid kl. 8 / '//8 eller Sum senere 9 Storre bruk Mindre bruk f Stone bruk t Mindre bruk Storre bruk Mindre bruk Det er også her noen forskyvning mot senere begynnertid, men ikke særlig sterk.

10 Av de mindre bruk er det forholdsvis noe flere med senere begynnertid, men forskjellen er ikke stor. I fylkene fra Telemark til og med Møre og Romsdal er 8 eller senere den hyppigste begynnertid for gårdsarbeid i vinterhalvåret, i Buskerud er 8 gitt opp i halvdelen av oppgavene, ellers er begynnertiden alminnelig noe før, mest alminnelig. Den midlere begynnertid om vinteren framgår av nedenstående tabell. Den midlere begynnertid om vinteren. Større bruk Mindre bruk Østfold Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Kl Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark.. Hele landet.. I....0 For vintertiden er den midlere begynnertid bare forskjøvet 9 minutter senere siden 9.. Kveldstiden. For kveldstiden i vår onna (se tabell ) fordelte oppgavene seg for hele landet slik etter de forskjellige undersøkelser: Kveldstiden i våronna. Pst. oppgaver med kveldstid kl.: l8ogii I I 0g 0 0 / / senere for I 8 / 9 J 9/ J Sum 9 Større bruk.. k Mindre bruk f Større bruk. k Mindre bruk Større bruk k Mindre bruk

11 Mens i 9 pst. av oppgavene for de større og pst. av oppgavene for de mindre bruk ga opp som kveldstid 0 (8) eller senere, var dette i 99 bare tilfelle for pst. av de større og pst. av de mindre bruk. Den hyppigst oppgitte kveldstid ved de større bruk var nå 9, ved de mindre ga omtrent like mange opp 9 og 0. Som det framgår av tabell er variasjonene fylkene mellom langt større når det gjelder kveldstiden enn begynnertiden. Ser en på oppgavene for stone bruk i 99 er kveldstiden i Østfold nokså, jamt fordelt på 9, 9 / og 0. I Akershus og Hedmark er det få med kveldstid senere enn 9, men ganske mange for. Opland og Buskerud har relativt mange oppgaver med senere kveldstid, helt til. Vestfold og Telemark svarer nærmest til Akershus og Hedmark i kveldstid. Agderfylkene står helt i en særstilling med hensyn til kveldstid, særlig AustAgder, hvor det for hele 0 pst. av oppgavene er gitt op kveldstid 8 eller før og ingen senere enn 9. I Rogaland er 9 gitt opp for pst. av oppgavene. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal utmerker seg ved særlig sen kveldstid, hyppigst 0, men mange senere. I Sør og NordTrøndelag og Nordland er 9 hyppigst gitt opp, få før. I Troms er det igjen 0 som er mest alminnelig, mens det Finnmark er mange som gir opp 9 og før. For nen fylker faller tidlig begynnertid og tidlig kveldstid sammen., som i Akershus og Hedmark og sen begynnertid og sen kveldstid som i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men Agderfylkene f. eks., som hadde sen begynnertid har tidligere kveldstid og således kortere bruttoarbeidsdag enn noen av de andre fylkene. Det samme forhold har også vært tilfelle ved de tidligere undersøkelser. Ser en på kveldstiden innen de enkelte fylker finner en i Hedmark den tidligste kveldstid i det tidligere Hedmark fogderi (hyppigst 8 %), som Den midlere kveldstid i våronna. Større bruk Mindre bruk Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

12 8 også hadde tidlig begynnertid, senest kveldstid i NordOsterdal. I Opland er det NordGudbrandsdal og Valdres som gir opp den seneste kveldstid, i Buskerud Hallingdal og Numedal. Den midlere kveldstid i våronna (se tabellen på foregående side) er siden 9 forskjøvet framover med minutter både for større og mindre bruk, siden 99 med minutter for de større bruk og 0 for de mindre. Det er henved to timers forskjell på den midlere kveldstid i AustAgder, hvor den er tidligst, og i Møre og Romsdal, hvor den er senest. Fig.. Den midlere kveldstid i våronna. ( ). Sidrre bruit. Kl. 0" 0 0 0o 9 9ao $90 ) $ MEN 'E Mindre bruk. MUM. 0, " '$ 00 S0 800 o t o

13 Tabell viser fordelingen av oppgavene over kveldstiden for gårdsarbeid i vint er halvår e t. For hele landet viser tabellen nedenfor spredningen. Kveldstiden i vintertiden. Pst. oppgaver med kveldstid kl.: for el. el. / / 8 8 / 9 9 / 0 0 / sen. Sum 9 f Større bruk... k Mindre bruk i Større bruk... k Mindre bruk j Større bruk... k Mindre bruk Kveldstiden i vinterhalvåret er således meget varierende. Ser en på fylkesoppgavene i tabell, finner en at tidlig kveldstid ( og før) er særlig hyppig på Sørlandet, men også Østlandet har relativt tidlig kveldstid i vintertiden, relativt få senere enn 8. Rogaland danner en overgang, og fra Hordaland og nordover er det ganske hyppig med kveldstid 9 og senere. Den midlere kveldstid for gårdsarbeid i vintertiden framgår av følgende tabell: Større bruk Kl. Kl. Kl. Østfold..0. Akershus.8.. Hedmark..9.0 Opland... Buskerud... Vestfold... Telemark...0 AustAgder VestAgder.8.. Rogaland..8. Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 8. Hele landet.0..8 Mindre bruk 9 I 99 I 99 Kl. Kl. Kl Tendensen for kveldstiden i vinterhalvåret går mot litt senere kveldstid enn før, men endringene er små.

14 0. Bruttoarbeidstiden. Bruttoarbeidstiden er tiden fra arbeidet tar til om morgenen til det slutter om kvelden, altså inklusive hviletidene. En har ikke regnet ut bruttoarbeidstiden for de enkelte oppgaver, bare som fylkesgjennomsnitt. Den gjennomsnittlige bruttoarbeidsdag i vår onna var i timer: Storre bruk t. m. Østfold.8 Akershus. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold.00 Telemark. AustAgder.0 VestAgder.8 Rogaland.8 Hordaland. Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal.0 SørTrøndelag.0 NordTrøndelag. Nordland. Troms. Finnmark Hele landet Mindre bruk Storre bruk Mindre bruk Storre bruk Mindre bruk t. m. t. m. t. m. t. m. t. m Bruttoarbeidsdagen er nå gjennomsnittlig tre kvarter kortere enn i 99 og vel en time kortere enn i 9. En begynner senere om morgenen og slutter tidligere om kvelden. Som for nevnt har Agderfylkene senere begynnertid og tidligere kveldstid enn ellers alminnelig. Her er bruttoarbeidsdagen altså kortest, nå 0 / timer, mens den i de fleste fylkene er mellom og timer. I de fleste fylkene er bruttoarbeidsdagen noe lenger ved de mindre brukene enn ved de storre. Se diagrammet neste side. I vinter tid en er bruttoarbeidsdagen selvsagt kortere. Det blir sent lyst om morgenen og tidlig mørkt om kvelden, og arbeidspresset er jo i regelen heller ikke slik i vintertiden som i sommerhalvåret. Gjennomsnittlig er bruttoarbeidsdagen i vintertiden omtrent timer kortere enn i våronna. Agderfylkene har den korteste bruttoarbeidstid også i vintertiden, vel 9 timer, ellers er 00% time alminnelig. I de fem nordligste fylkene er bruttoarbeidsdagen i vinterhalvåret over timer.

15 Timer 0 it, oo Fig.. Gjennomsnittlig bruttoarbeidstid pr. dag i våronna. o h.0... iltar ill ffilim " " MIMI ( ). Slarre. bru k. Timer 0 _ 00,Nral III 0., oo IIIM ik ilil IN MOMT ill 0 00 i" I 0 " ) 0 oo I I 0 (IOC) e. Mindre bruk.,_ :.% O., li,... *..'.... : e. v..." e.e., /"...%,, '.. i....., '..,. \ %. ' '' o / # / /, I O " 0.oo I Z IM. ' (I CC CI M Cin... ul Cie cc c. 0c r.., o....) ci E, O el / CA C et C/ C Cr taze Z ct = X...i...,.. i,z,... ce a o 'zr œ. 0 c'. J al La. re Z œ rcar:?i. II izr.... id t L i.., r t.. C... th d.. VI J).. OC,../. CC LZ a,. 0, CA IC DA. Uiid = La o : o CS) CE X O 0 to > O 0 C,Cr CE > et I til r InZ Z 0"

16 Den gjennomsnittlige bruttoarbeidstiden fylkesvis i vinterhalvåret var: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag.0.00 Nordland 0..0 Troms.0. Finnmark 9 99 Storre Mindre Storre Mindre bruk bruk bruk bruk t. m. t. m. t. m t. m Storre I Mindre bruk I bruk t. m t. m Hele landet Nettoarbeidstiden. Nettoarbeidstiden er summen av arbeidsøktene eller om en vil bruttoarbeidstiden minus spise og hviletidene. En kan dog ikke i jordbruket betrakte denne nettoarbeidstid som effektiv arbeidstid. Hestene skal tas ut og settes inn, det skal seles på og av og selve arbeidsstedet ligger lengre eller kortere fra husene, så det går tid med for å komme fram og tilbake. Dette er forhold en må huske på om en vil sammenlikne arbeidstiden i jordbruket med f. eks. arbeidstiden i industrien. Tabell viser den prosentvise fordeling av oppgavene etter lengden av nettoarbeidsdagen i vår onn a. For hele landet viser de forskjellige undersøkelser følgende fordeling etter timetall: a) s, : Nettoarbeidstid i timer. a) Etter tallet på oppgaver. co E..., CY) len rl ri ri ri ri ri ri ri E W 9 j Større bruk. Mindre bruk i Større bruk. Mindre bruk , f Større bruk. 99 t Mindre bruk

17 a) rd tto co., co b) Prosentvis fordelt: c:,) : cm c),. ='. CḌ i..!! ;Li, N,i e. ', C,D.!.. 'Co,..zr., E w 9 f Storre bruk. l Mindre bruk f Stone bruk. Mindre bruk f Stone bruk. Mindre bruk I 9 var det i pst. av oppgavene for de større bruk gitt opp en nettoarbeidstid på 0 timer, i pst. av oppgavene mere enn 0 timer og bare i pst. av oppgavene mindre enn 0 timer. 0 timer er fremdeles den gruppe som samler de fleste oppgaver, men prosenten er nå her og bare pst. av oppgavene gir opp mere enn 0 timer mens prosent gir opp kortere arbeidsdag enn 0 timer. Det samme forhold gjør seg gjeldende for de mindre bruk. Ser en på de fylkesvise oppgaver for de større bruk i tabell, vil en se at det over hele Østlandet er meget få som gir opp over 0 timers nettoarbeidsdag, i Akershus og Telemark ingen. Derimot er det mange med 9 og 9 / time, i Telemark også mange med kortere dag enn dette. I Hedmark er det i pst. av oppgavene gitt opp 9 timer, i Østfold er 0timersdagen alminneligst, mens det i Akershus, Opland, Buskerud og Vestfold er mere jevnt fordelt på 9, 9 Y og 0 timer. Agderfylkene skiller seg ut ved sin korte dag. I Rogaland er oppgavene svært spredt, 90 timer er dog det alminneligste. I Hordaland og Sogn og Fjordane er det mange som gir opp lang nettoarbeidsdag. I Hordaland er det i pst. og i Sogn og Fjordane i pst. av oppgavene mere enn 0 timers nettoarbeidsdag. Møre og Romsdal har igjen noe kortere dag og i Sør og NordTrøndelag er 9timersdagen den alminneligst oppgitte. I de tre nordligste fylkene er 0timersdagen hyppigst. Den samme betraktning gjelder i store trekk også for de mindre bruk, men det er her noe hyppigere med mere enn 0 timers nettoarbeidsdag også på Østlandet. Tabellen øverst neste side viser den gjennomsnittlige nettoarbeidsdag i våronna i timer. For hele landet er den gjennomsnittlige nettoarbeidstid nå ca. tre kvarter kortere enn i 9 og omtrent en halv time kortere enn i 99. Den er kortest i Agderfylkene og Telemark under 9 timer. For de større bruk på Østlandet er nettoarbeidsdagen omkring 9 / time, lengst er den i Hordaland og Sogn og Fjordane, over 0 timer. I de fleste fylkene er nettoarbeidsdagen noe lengre ved de mindre brukene. Se også diagrammet neste side.

18 Fylker Større bruk Mindre bruk Større bruk Mindre bruk Steilre Mindre bruk bruk Østfold t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet I 0.8 I Fig.. Gjennomsnittlig nettoarbeidstid pr. dag i våronna ). Timer U Slcrrre bruk. Tirner 0 I 00 AI. or 00 owl' Aillillit _, *. Iiir / %.... / 900 I 900 s,... \, 8 / *, /A M 8 00 $00 Mindre bruk. I I 00 Illnal % Ill 0., 00.%.! el 0 Illic IIII ra pv 0 0 e.... Ell / 0 =.. %. i., I O, al %my ii goo. MI INN 9 oo :0 II ME Ill 8 oo gil dl. qc.. CC in cr IM 0 (/) I..S CC C ir E &II la 0 lg ul l'i Z 9 cc a o c, ' x, = o w 0 s z, _... e Z i X ce cl ge, cc %Z. cc CC..I 0.E; ce g cc 0V) IL. a.e.,... cr o..., al I'w E ÇC Y Lr ;... t cr a z La i;:l c r f,. tit CI, V) V) A () oft.. ipc. OC gy cx et 0 (/) IC La a Z sa iås = id c, c) o e o o cx e cr i 00 > f a > ge x in r ul z z r...t

19 Som for nevnt hentet en denne gangen ikke inn særskilte oppgaver for slåttonn, skuronn og ellers i sommertiden. Derimot ba en om å få gitt opp nettoarbeidstiden i slåttonna og skuronna om den da var lengre eller kortere enn i våronna. For slåttonna gir av oppgaver for stone bruk 09 eller 8 pst. ikke opp noen forskjell fra arbeidstiden i våronna, 9 eller pst. gir opp en halv time lenger, 9 eller pst. time lenger, eller pst. halvannen time og eller pst. timer lenger nettoarbeidstid. For de mindre bruk er det relativt noe flere som gir opp at arbeidstiden i slåtten er lenger enn i våronna. pst. gir ikke opp noen forskjell, 8 pst. en halv times tillegg, 0 pst. time, pst. halvannen time og pst. timer. Lenger arbeidstid i slåtten enn i våronna forekommer det minst av på Ostlandet. I Akershus er det ikke gitt opp i noe tilfelle for stone bruk og bare i ett tilfelle for mindre bruk. Hyppigst forekommer det på Vestlandet. Hvor mange det er i de enkelte fylkene som har gitt opp slikt tillegg i nettoarbeidstiden i slåttonna framgår av tabellen nedenfor: Fylker (T,:q bo, Større bruk Mindre bruk Tillegg i timer g Tq Tillegg i timer bo.r,' +,c_) +i/ + +i/ / L Østfold 0 Akershus 8 Hedmark Opland Buskerud 8 Vestfold 9 Telemark 9 8 AustAgder 8 VestAgder 8 Rogaland Hordaland 9 80 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag 9 NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 0 Hele landet Prosentvis fordeling For skuronna er det av de samme oppgaver for stone bruk 08 eller 8 pst. som ingen forskjell gir opp sammenliknet med våronna. eller pst. gir opp nettoarbeidsdagen / time kortere, eller pst. en time kortere, eller pst. halvannen time kortere og eller pst. to timer kortere. I tilfelle eller pst. av oppgavene er det gitt opp lengr e nettoarbeidstid i skuren enn i våronna. For de mindre bruk gir 88 av 0 eller 80 pst. ikke opp noen forskjell, eller pst. gir opp en halv time kortere, eller pst. en time kortere, eller pst. halvannen time og eller pst. to timer kortere nettoarbeidstid.

20 I 0 tilfelle eller pst. av oppgavene er det gitt opp lengr e arbeidstid i skuren ved de mindre bruk. Hvor mange det er i de enkelte fylker som har gitt opp kortere arbeidstid i skuren enn ellers framgår av tabellen nedenfor: t.) S o Større bruk Mindre bruk Fradrag i timer Fradrag i timer + /i + ho S o ± / + + / Østfold 9 Akershus 8 Hedmark 0 Opland 0 Buskerud Vestfold 0 Telemark AustAgder 0 VestAgder 8 8 Rogaland 9 Hordaland Sogn og Fjordane 9 Møre og Romsdal SørTrøndelag 9 9 NordTrøndelag 8 8 Nordland Troms Finnmark 9 9 Hele landet Prosentvis fordeling f Større bruk. t Mindre bruk. Nettoarbeidstiden i vinterhalvåret. a) Absolutte tall. Oppgaver med netto arbeidstid i timer : cu r ;.., bo o g / / 8 8 / o.,. 9 9'/ 0! q ó = bo G), co 'A Sum f Større bruk. k Mindre bruk. Si f Større bruk. t Mindre bruk. 9 f Større bruk. Mindre bruk. 8 tang O. Ė b) Relative tall. 80 Prosent oppgaver med nettoarbeidstid i timer: / / 8 8 / 9 9 / bo o E 9 Sum f Større bruk. 99 k Mindre bruk { Større bruk Mindre bruk

21 Tabell viser den prosentvise fordeling av oppgavene over nettoarbeidstiden i vinterhalvåret. For hele landet under ett framgår fordelingen i absolutte og relative tall av oppgavene nederst på foregående side. Nettoarbeidstiden i vintertiden viser liten forskyvning og heller ingen vesentlig forskjell mellom større og mindre bruk. I Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Aust og VestAgder oppgir mellom 0 og 0 pst. av oppgavene for de større bruk en nettoarbeidstid på 8 timer for gårdsarbeid i vintertiden. I Østlandsfylkene er det dog nokså mange med 8% og 9 timer, mens det i Agderfylkene er få slike. På Vestlandet og særlig nordpå er nettoarbeidstiden i vintertiden lenger. Den gjennomsnittlige nettoarbeidstid for gårdsarbeid i vintertiden framgår av tabellen nedenfor: 9 Større I Mindre bruk I bruk 99 Større I Mindre bruk I bruk t. m. t. m. t. m. t. m. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark.... AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Større Mindre bruk bruk t. m. t. m Den gjennomsnittlige nettoarbeidstiden i vinterhalvåret var etter de siste oppgaver 8 timer og 9 minutter både for større og mindre bruk minutter kortere enn i 9. Nettoarbeidstiden i vinterhalvåret har således endret seg lite.. Inndelingen av dagen. Det er for nevnt at slik som arbeidsforholdene er i jordbruket, er den effektive arbeidstid mindre enn det en her betegner som nettoarbeidstid. Atskillig tid går bort i dagens lop for å komme fra og til arbeidsstedet og liknende. Inndelingen av dagen har mye å si for arbeidstidens effektivitet. Jo flere opphold dess mere tid går det bort på denne måten. På den annen side må en, når en bestemmer arbeidsordningen, ta det fornødne hensyn til at både folk og hester får den hviletid de trenger, hvor det som her oftest gjelder tungt og anstrengende arbeid. Utviklingen går i retning av en inndeling av dagen i økter både sommer og vinter.

22 8 Tabell viser den prosentvise fordeling av oppgavene etter tallet på økter. For hele landet får en følgende tall: I våronna Pst.oppgaver med øktetall I vintertiden Pst. oppgaver med øktetall 9 f Større bruk Mindre bruk Større bruk Mindre bruk { Større bruk Mindre bruk øktsdagen blir mere og mere alminnelig i s ommer ti de n, særlig ved de større bruk. A bruke bare to økter volder vanskeligheter i sommertiden med så vidt lang arbeidsdag og det gjennomgående tunge arbeid. Bare to økter i våronna forekommer ikke stort andre steder enn i Agderfylkene, hvor det som før påvist er gitt opp kortere arbeidstid enn vanlig ellers. I Østfold er den tredelte dag mest alminnelig ved de større bruk, mens delingen ennå holder seg på de mindre brukene. I Akershus, Hedmark, Buskerud og Vestfold er økter mest brukt både ved større og mindre bruk. I Telemark er tre og fire økter omtrent like alminnelig, litt alminneligere med tre Ater ved de større bruk. I Agderfylkene er tre økter mest brukt, men det er her som nevnt ikke få med to økter. I Rogaland er tre økter mest brukt både ved større og mindre bruk. I Hordaland er tre og fire økter omtrent like mye brukt. I Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene har omkring 0 pst. økts inndelingen for de stone bruk, for de mindre er forholdet mere likt for og økter. I NordTrøndelag er fire økter alminneligst ved de mindre brukene. I Nordland og Troms er delingen i fire økter helt overveiende ved alle brukene, mens det i Finnmark er omtrent / av oppgavene med tre og / med fire økter. Innen de enkelte fylker er øktinndelingen ofte forskjellig i de forskjellige deler av fylket. I Akershus f. eks. er tredelingen helt enerådende på Øvre Romerike, mens omtrent / av oppgavene for Nedre Romerike gir opp fire økter. I Aker og Follo er tre økter oppgitt i 89 pst. av oppgavene. I Hedmark er det omtrent bare gitt opp tre økter unntagen i NordØsterdal, hvor bortimot halvparten gir opp økter. I Opland er det bare Valdres som har noe videre av økts inndelingen (halvparten av oppgavene) ellers er tredelingen helt overveiende. I Telemark er fire økter mest alminnelig i Bamble, ellers. I de andre østlandsfylkene er det ingen tydelig distriktsvis forskjell i øktinndelingen. I AustAgder er det i Nedenes gitt opp fire økter i omtrent en tredjedel av oppgavene, mens denne ordning ikke er gitt opp i noe tilfelle i Setesdal. I Hordaland er tre økter mest brukt i Hardanger og Voss ellers er fire mest brukt.

23 9 I S ogn og Fjordane er det fra Sogn gitt opp nesten like mange tilfelle med fire økter som med tre, mens Sunn og Nordfjord overveiende har tre økter. I SørTrøndelag er tredelingen enerådende i Orkdal og i overvekt i Gauldal og Strinda, mens firedelingen er hyppigst i Fosen. I NordTrøndelag er fire økter mest brukt i Namdal, ellers tre. Også i vintertiden er økter den mest brukte inndeling når en tar tallene for hele landet under ett (se side 8), men det er her flere med og færre med økter enn i våronna. Forskyvningen siden 9 går også her mot tre økter som det vanlige; det var flere med bare to økter i 9 enn nå. Særlig gjør dette forhold seg gjeldende i NordNorge. I Østfold er det ganske alminnelig med bare to økter i vintertiden, særlig ved de større bruk. Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold har overveiende tre. I Telemark og Agderfylkene gir over / opp bare to økter om vinteren. I Rogaland derimot har omtrent / tre økter. I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er tre økter mest alminnelig oppgitt, men det er dog mange med to. Også i Trøndelagsfylkene er tre økter mest alminnelig, men det er her flere med fire enn det er med to og i de tre nordligste fylkene er fire økter overveiende. Siden 99 er som før nevnt bruttoarbeidsdagen i våronna kortet av med tre kvarter, siden 9 med vel en time. Nettoarbeidstiden er nå en halv time kortere enn i99 og tre kvarter kortere enn i9. Hviletidene er kortet av med et kvarter. Arbeidsdagen i vintertiden er i det hele tatt mere uforandret. Den samlede lengde i timer av de opphold (spise og hviletider) det er i løpet av bruttoarbeidsdagen framgår av tabellen nedenfor: Fylker I våronna I vintertiden a) cp a) a) a) a) a) z, a) z, a) a) z, a) z, a) z, t.,x rri '; M r'i M ti,x d,x rci M ti,x rrj M ti rx rd M Q., 0 C, 0.,, 0 Q.g 0 t,, 0.,, 0,S, 0.,, 0 Q 0., o w f8,, ;_, P i, ;._,.),t' cn,c,.'8 C/,C W rca ' 8 CQ,C a t kla,t t.m. t.m. t.m. t.m. t.m, t.m. tm. t.m. t.m. t.m. t.m. t.m. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark....0 Hele landet I

24 0 I tabellen nedenfor er som et resymé stilt sammen landstallene fra de tre undersøkelser, for midlere begynnertid, midlere kveldstid, brutto og nettoarbeidstid og varigheten av oppholdene. Som allerede nevnt går utviklingen av arbeidsdagen i sommertiden (våronna) mot senere begynnertid, tidligere kveldstid, og færre økter med noe kortere hviletid. Nettoarbeidstiden ved de større bruk i våronna er gått ned fra gjennomsnittlig 0 timer og 8 minutter i 9 til 0 timer i 99 og 9 timer og minutter nå. For de mindre bruk er de tilsvarende tall 0 / time i 9, 0 timer og 8 minutter i 99 og 9 timer og 9 minutter nå. For vintertiden er nettoarbeidsdagen nå 8 timer og 9 minutter mot 8 Y time i 9. Den midl. Gjennomsn. Gjennombegynner Den midlere bruttoarb. sn. netto Opphold tid kveldstid tid arb tid ;., cd., ce.. ca., ca. cid.d e.. a.cd e it oci. 0.. *cd g *ri t, cg g > g >,t > g > CD g > o > g 0 g ci,.,, O.,,,,i 0.. P.. 0..,.. 0 r a. CD...Ia 9 f Storre bruk Mindre bruk 99 f Storre bruk Mindre bruk 99 Storre bruk Mindre bruk Kl. Kl. Kl. Kl. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m B. Arbeidstiden for fjøsrøktere. Som en før har gjort oppmerksom på skiller oppgavene for fjøsrøkterne ved denne undersøkelse seg så vidt sterkt fra de tidligere at oppgavene ikke blir direkte sammenliknbare. De tidligere undersøkelser tok sikte på å konstatere den tiden som går med til selve fjø sarb ei det uten hensyn til om røkteren hadde annet arbeid ved siden av. Nå ble det derimot spurt etter fjøsr økt er n es arbeidstid, slik at også annet arbeid fjøsrøkterne måtte ha, skulle bli tatt med. Dette annet arbeid er vesentlig utfyllingsarbeid mellom morgenstellet og kveldsstellet. Oppgavene over begynnertiden og kveldstiden og bruttoarbeidstiden blir ikke nevneverdig påvirket av endringen, men oppgavene over nettoarbeidstiden og oppholdenes varighet kan en ikke sammenlikne nå med de tidligere oppgaver. For fjøsrøkterne ble det nå bare hentet inn oppgaver fra større bruk med stadig fast hjelp. Ved de mindre bruk er det sjelden særskilte røktere ; stellet av dyrene blir utført av familiens medlemmer eller som en del av leiehjelpens arbeid ved siden av hus og gårdsarbeid. Mens det før var spurt etter arbeidstiden i sommer og vintertiden, ble det nå skilt etter beitetiden og inneforingstiden. Tabell 8 viser oppgavene over begynnertiden for fjøsrøkterne prosentvis fordelt etter det klokkeslett arbeidet tok til.

25 For hele landet er tallene etter de forskjellige undersøkelser: Pst. oppgaver med begynnertid om morgenen kl. /z / % '/ 8 Sum 9 Beitetiden { 99 (sommertiden) Inneforingstiden (vintertiden) Det er ingen vesentlige endringer i fordelingen etter begynnertid. er den hyppigst oppgitte begynnertid, dernest. På grunnlag av oppgavene i tabell 8 har en regnet ut den midlere begynnertid slik Beitetidenl) Inneforingstidenl) Fylker Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark.. Hele landet ) I 9 og 99 henholdsvis sommer og vintertiden. På Østlandet er det relativt få som gir opp senere begynnertid enn for fjøsarbeidet, sommer som vinter. Tabell 9 viser oppgavene over kveldstiden for fjøsrøktere prosentvis fordelt etter klokkeslett. For hele landet er tallene etter de forskjellige undersøkelser: Beitetiden 9 (sommertiden) Inneforings 9 tiden 99 (Vintertiden)I 99 Pst. oppgaver med kveldstid kl.: Sum /8 8'/ 9 9 /00 / o

26 Undersøkelsen nå viser noe forskyvning mot tidligere kveldstid, særlig i beitetiden. Det er dog mulig at dette for en del kan komme av at det nå særskilt er spurt etter beitetiden, mot før sommertiden i sin alminnelighet. De mest alminnelig oppgitte kveldstider er 9 og 0. 0 er særlig alminnelig på Vestlandet og i NordNorge; her er det også atskillige med senere kveldstid. Den midlere kveldstid var: Fylker Beitetiden') Inneforingstiden ) Kl. Kl. Kl, Kl. Kl. Kl. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Here rancrer ) I 9 og 99 henholdsvis sommer og vintertiden. Den gjennomsnittlige bruttoarbeidstid og for 99 oppholdenes varighet og nettoarbeidstiden framgår av følgende tabell. Nettoarbeidstiden i 99 fylkesvis se tabell 0. Fylker Gj.sn. bruttoarbeidstid pr. dag Opphold I beitetiden I inneforingstiden (99) ci) rci Gjennomsn. nettoarb.tid pr. dag (99) g rg.) c't., 0 CD ts, t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet '' C/ CL) bp g g g ti,

27 Gjennomsnittlig bruttoarbeidstid og gjennomsnittlig nettoarbeidstid 99 for fjøsrøktere. Den gjennomsnittlige nettoarbeidstid i beitetiden er 9 timer og minutter eller akkurat den samme som for gårdsarbeid i våronna. Fjøsrøkterne har dog i motsetning til gårdsarbeiderene like lang arbeidstid i de fleste fylkene i vintertiden som i sommertiden. Nettoarbeidstiden for fjøsrøkterne er kortest på Østlandet, i Østfold og Akershus således under 9 timer både i beitetiden og ellers. Tabell 0 viser spredningen etter nettoarbeidstidens lengde i timer fylkesvis. Arbeidstiden for fjøsrøkterne er meget varierende, men storparten av oppgavene ligger dog mellom 9 og 0 timer. En har holdt utenfor disse oppgayer en del besvarelser fra Opland, Hordaland og Sogn og Fjordane gjeldende seterbudeier, hvor det på grunn av forholdene var gitt opp en særlig kort arbeidstid. De er heller ikke tatt med ved utregningen av den gjennomsnittlige arbeidstiden for fjøsrøkterne. For hele landet var oppgavenes prosentvise fordeling i 99 etter arbeidstid slik: Pst. oppgaver med en nettoarbeidstid i timer på: 9/ g o V 8 8/ / / / Sum I beitetiden I inneforingstiden Nedenstående tabell viser arbeidsdagens inndeling i økter for fjøsrøkterne. Fylker I beitetiden I inneforingstiden Prosent oppgaver med Prosent oppgaver med nedenstående tall på nedenstående tall på økter økter Østfold 8 8 Akershus 8 8 Hedemark 9 0 Opland Buskerud 0 9 Vestfold 8 8 Telemark AustAgder VestAgder 0 Rogaland Hordaland 90 9 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag 0 NordTrøndelag Nordland 8 Troms Finnmark Hele landet

28 C. Arbeidstiden i gartneriene. Som nevnt i innledningen ble det denne gangen også hentet inn oppgaver over arbeidstiden m. v. i gartnerier. Det skjemaet som ble brukt er tatt inn som bilag bakerst i boka. Gartneriskjemaet ble sendt ut til ca. 00 gartnerier etter adresser en hadde fått gjennom Norsk Gartnerforening og skulle gjelde ordningen av arbeidstiden i vedkommendes egen bedrift, mens spørsmålene for jordbruket gjaldt det som var det vanlige på stedet. Det kom i alt inn oppgaver for gartnerier. Arten og størrelsen av bedriftene framgår av følgende sammenstilling: ) Med fast leiehjelp i sommerhalvåret (menn og kvinn.) : LÖ co ;..) Rene gartnerier... Gartneri og hagebr. komb. m.gårdsbr Tilsammen ^ Så lite som materialet er har en ikke funnet å kunne dele det opp fylkesvis, men de rene gartnerier er delt i to grupper større gartnerier med stadig leid hjelp ialt 8 og mindre gartnerier uten vesentlig leid hjelp. Da enkelte oppgaver var ufullstendig besvart er ikke tallet på oppgaver like stort for de forskjellige svar. I de følgende tabeller som viser svarenes prosentvise fordeling er i hvert tilfelle først fort opp det absolutte tall av svar på vedkommende spørsmål. For begynnertiden om sommer en var tallet på innkomne svar og den prosentvise fordeling av dem slik: Oppgayer Derav pst. oppgaver med begynnertid kl. i alt I '/ I/ I8f 8 / 9 Storre gartnerier Mindre gartnerier Gartneri kombinert med gårdsbruk.... I alt er i alle tre grupper den alminneligste begynnertid. De mindre gartnerier gir opp noe senere begynnertid enn de større. Av de kombinerte er det forholdsvis mange med begynnertid før. Kveldstiden vil framgå av følgende oppgaver : c'd Derav pst. oppgaver med kveldstid kl. 0 ; h/ / 8 8 / 9 9 / 0 0' / Storre gartnerier Mindre gartnerier... Gartneri kombinert med med gårdsbruk Ialt 8 I 9 J

29 Klokka 8 er i alle tre gruppene den alminneligste kveldstid, men både av de mindre gartnerier og de kombinerte bedrifter er det relativt flere med senere kveldstid enn det er av de stone gartnerier. Etter nettoarbeidstiden i sommerhalvåret fordelte oppgavene seg prosentvis slik: Oppgayer i alt Derav prosent oppgaver med nettoarbeidstid i timer: / 0 0 v Større gartnerier 8 8 Mindre gartnerier 0 Gartneri kombinert med gårdsbruk I alt og 9 / time er den alminneligste nettoarbeidstid. / av de storre og vel / av de mindre gartnerier har gitt opp kortere arbeidstid enn 9 timer, mens / av de kombinerte har mere enn 9 / time. I vint erhalvår et var begynnertiden: Oppgayer Derav prosent oppgaver med begynnertid kl. i alt / I / I 8 I8Y9 Større gartnerier Mindre gartnerier Gartnerier kombinert med gårdsbruk 8 I alt pst. av oppgavene har begynnertid mellom og 8. Vel / av de mindre gartnerier gir dog opp senere begynnertid. Kveldstiden i vinterhalvåret var: Derav pst. oppgaver med kveldstid kl. 0 b," % %I 8 8% 9 9/ Større gartnerier Mindre gartnerier 9 0 Gartnerier kombinert med gärdsbruk 8 I alt 0 Nettoarbeidstiden i vinterhalvåret var: ;,,; ' ' "I Derav pst. oppg. med nettoarbeidstid Und. t. ' / 8 8'/ 9 I 9'/ 0 Større gartnerier 8 Mindre gartnerier Gartnerier kombinert med gårdsbruk I alt 8 8

30 På grunnlag av disse oppgavene har en regnet ut følgende tall for midlere begynnertid, kveldstid, bruttoarbeidstid, opphold og nettoarbeidstid ved gartneriene: Den midi. begynnertid Den midlere kveldstid 0. 0 ci) gl.ad C.tij ) ' 0 t.) Gj.snittlig Gj.snittlig bruttoarbeidstiarbeidstid Opphold netto g, 0 i 0 : ) +L.()e tl') (D gpe C% E. E ' r) W E E D Større gartnerier Kl. Kl. Kl. Kl. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m. t. m Mindre gartnerier Gartneri kombinert med gårdsbruk Alle Om sommeren er den midlere begynnertid.0, tidligst ved de kombinerte gartnerier, senest ved de mindre gartnerier. Kveldstiden er i middeltall 8.0, tidligst ved de større gartnerier, senest ved de kombinerte. Bruttoarbeidstiden i sommerhalvåret er som middel henved timer, lengst ved de kombinerte bedriftene %. Selv om disse har noe lengre hviletid i dagens løp har de den lengste nettoarbeidstid i sommertiden, 9 timer og minutter, mot 9 timer og minutter ved de større gartnerier og knapt 9 timer ved de mindre. Den midlere begynnertid i vinterhalvåret var., tidligst ved de større gartnerier, senest ved de mindre. Den midlere kveldstid om vinteren er om. trent lik i alle tre gruppene, ca..0. Den gjennomsnittlige bruttoarbeidstiden i vintertiden er 9 timer og minutter for de mindre gartnerier, henholdsvis og minutter over 0 timer ved de andre. Nettoarbeidstiden i vintertiden er vel 8 timer ved de mindre gartnerier, vel 8 / time ved de andre. Prosentvis fordelte oppgavene seg slik etter tallet på økter: I sommerhalvåret I vinterhalvåret Stone gartneri med stadig leid hjelp Mindre gartneri u. vesentlig leid hjelp Gartneri kombinert med gårdsbruk Alle øktsinndelingen er både i sommer og vintertiden den alminneligste i alle tre gruppene, men nesten / av alle har i vintertiden bare to økter. Foruten disse oppgavene over den ordinære arbeidstiden var det for gartneriene tatt med en del særspørsmål om forskjellige tillegg til den ordinære arbeidstiden, for fyring, vakttjeneste o. lign. (se bilag ). Om lærlingene har annen arbeidstid enn de andre er ikke besvart av 8. Av de 9 som har svart gir 89 opp at de har den samme arbeidstid som de andre, bare gir opp at lærlingene har annen (kortere) arbeidstid enn de andre. Hvis nettoarbeidstiden var lengre i sesongene ba en om å få oppgitt nettoarbeidstiden i de forskjellige sesonger.

31 . Oppgavene nedenfor viser hvor mange som har oppgitt lengre arbeidstid i sesongene og hvor lang: Gartneri med stadig leid hjelp.. Gartneri uten vesentlig leid hjelp Gartneri og hagebruk kombinert med gårdsbruk I alt a) I vårsesongen. 9t. 0 i0/ / 0 / Uo P p gitt b) I julesesongen. 9 IA t. 0 0 /,/ Uoppgitt Større gartnerier Mindre gartnerier.... _._ Gartneri kombinert med gårdsbruk I alt c) I andre sesonger. Større gartnerier Mindre gartnerier Gartneri kombinert med gårdsbruk I alt I alt av bedriftene gir opp lengre nettoarbeidstid i vårsesongen, 0 i julesesongen, men bare i andre sesonger. Videre var stilt følgende spørsmål: Hvis arbeid med fyring, dekking, vakttjeneste o. lign. kommer i tillegg til den ovenfor angitte arbeidaid, hvor mange timer utgjør dette pr. mann pr. måned? Svarene er samlet nedenfor: Tillegg til den vanlige arbeidstid på grunn av fyring, vakttjeneste o. lign. angitt i timer pr. mann pr. måned o cy co o H ri H ri H C\ H Znq H ri o'rbl Større gartneri med stadig leid hjelp Mindre gartneri uten vesentlig leid hjelp Gartneri og hagebruk kombinert med gårdsbruk I alt For 9 av oppgavene er det ubesvart, for er det svart at det intet slikt tillegg er, resten fordeler seg mellom og timer tillegg pr. mann pr. måned.

32 8 Hvor ofte den enkelte har søndagsvakt framgår av nedenstående sammenstilling: Sondagsvakt a) crs cti c ) +), Større gartnerier Mindre gartnerier 9 Gartneri kombinert med gårdsbruk 8 I alt For kveldsvakt er oppgitt folgende: Hver kveld nen hver uke Kveldsvakt dje de hver hver uke uke Aldri Ikke besv. Storre gartnerier Mindre gartnerier Gartneri kombinert med gårdsbruk.. Ialt Om andre enn gartnere og lærlinger er på søndagsvakten er besvart slik: Andre enn gartnere og lærlinger på søndagsvakt Ja Nei Uoppgitt Stone gartnerier 0 Mindre gartnerier Gartneri kombinert med gårdsbruk 0 I alt 8 Hvor mange som har søndagsvakt samtidig i vårsesongen framgår av følgende: Søndagsvakt samtidig i vårsesongen Bare Uoppgitt Stone gartnerier Mindre gartnerier Gartneri kombinert med gårdsbruk I alt Om det blir brukt særskilte folk til fyring er besvart slik: 9 9 Særskilte folk til fyring Ja Nei I Uoppgitt Storre gartnerier 0 Mindre gartnerier 8 Gartneri kombinert med gårdsbruk 0 I alt 99

33 9 Endelig var det et spørsmål om nettoarbeidstiden pr. uke for torvkjørere: 0 t. t. Nettoarbeidstid for torvkjørere pr. uke t. t. 8 t. 0 t. t. t. t. t. t. Gartneri med stadig leid hjelp 8 8 Gartneri uten vesentlig leid hjelp Gartneri og hagebruk kombinert med gårdsbruk Sum 8 0 Når en skal dømme om disse oppgavene må en huske på at materialet i seg selv er lite. En vet heller ikke i hvilken grad det kan bli betraktet som representativt. II. Fridager og feriedager for leid hjelp. Foruten de oppgavene som er behandlet foran om arbeidstiden, var det i skjemaet også tatt inn noen spørsmål om fridager og ferie for leiehjelpen * jordbruk og gartneri, se bilag og. A. Tjenestegutter og faste gårdsarbeidere. For tjenestegutter og faste gårdsarbeidere var det spurt om det er alminnelig at det gis enkelte fridager utenom helgedagene, i julen, i påsken og ellers, og hvor mange dager i alt i året. De innkomne svar er stilt sammen i tabellen nedenfor. Av de 09 skjemaer en i alt fikk inn, er det som ikke har svart ph spørsmålet om fridager. cl) cd P it,r." cd cn.. a) o,, bp w cd.,.,, :E. c ' "'") E cn o Fridager utenom helgedagene I julen I påsken Ellers Tils. dg. i året Under og 0 d. 9 Ja Nei Ja Nei Ja Nei dg. dg' over Dstfold A kershus Eledmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 9 0 VestAgder Rogaland 9 9 Hordaland Sogn og Fjordane Nløre og Romsdal SørTrøndelag 8 9 NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 8 Hele landet

34 0 Det synes å være ganske alminnelig, særlig på Østlandet at det blir gitt ekstra fridager utenom helgedagene særlig i julen, men også i påsken. Ikke så alminnelig ellers. Spørsmålet om hvor mange dager i alt i året det kan bli av slike ekstrafridager er besvart av, hvorav gir opp under dager, gir opp 9 dager og 08 gir opp 0 dager eller mere. Av de som svarer nei på spørsmålet om fridager i forbindelse med høytidene er det dog tiere som gir uttrykk for at det ikke blir tatt så nøye med arbeidstiden i høytidene. Spørsmålet om sammenhengende årlig ferie med lønn er besvart slik: Skjemaer ialt Ikke besv. Ingen ferie Ialt med ferie uke Feriens varighet Mell. og uker uker Mer enn uker Uoppgitt varigh. Østfold 8 0 Akershus 8 9 Hedmark 8 0 Opland 80 Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder..., Rogaland Hordaland 9 Sogn og Fjordane. 0 8 Møre og Romsdal. 9 0 SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet En fast ordning med ferie er mest alminnelig på Østlandet. I Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud og Vestfold er det for over halvdelen av alle oppgavene svart ja på spørsmålet om ferie. Tar en bare hensyn til tallet på oppgaver som er besvart for dette spørsmål, er det også flere jasvar enn neisvar fra Telemark, AustAgder, VestAgder, Rogaland og Nordland. gir opp ukes ferie som det vanlige, 00 mellom og uker, 9 uker og mere enn uker. Flere av de som har svart at det ikke er alminnelig med noen sml menhengende ferie, gir dog uttrykk for at det gjerne blir gitt noen fridager mellom onnene. Som årsak til at det ikke blir spørsmål om ferie blir i mange tilfelle oppgitt at «tjenesteguttene skifter så ofte plass, minst hvert halvår». I NordNorge blir det ofte nevnt at tjenesteguttene betinger seg fri under fisket eller at de blir med husbonden på fiske. I Akershus, Hedmark og Opland er det relativt mange som gir opp at tjenesteguttene er fri fra middag om lørdagene. Dette er også oppgitt i noen få tilfelle ellers.

35 B. Fjosrøktere. For fjøsrøkterne var det spurt om hvor ofte de regelmessig hadde fri, henholdsvis hel og halv dag. For regelmessig hel fridag er svarene slik: Fylker Skjemaer i alt Ikke besv. Nei I Ja Herav in/ hel fridag Hver nen uke Hver dje uke Hver de uke Østfold Akershus Hedmark 8 Opland 80 Buskerud 0 Vestfold 0 Telemark 0 AustAgder VestAgder 9 Rogaland Hordaland 9 Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag 9 Nordland Troms 8 Finnmark Hele landet I I 89 E Av 09 var det i alt 98 som ikke svarte på spørsmålet, ga opp at fjøsrøkterne ikke hadde noen regelmessig hel fridag og av de som ga opp at de hadde det, ga 89 opp annenhver uke, tredjehver uke og fjerdehver uke. Når det er så mange som ikke har svart på spørsmålene om fjøs Hver uke Regelmessig halv fridag Hver nen uke Hver dje uke Hver de uke Ingen Ikke besv. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland 8 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms 9 Finnmark Hele landet I 8 I I 9

36 røkterne på Sørlandet, Vestlandet og i NordNorge må en se dette i sammenheng med at det er så få særskilte fjøsrøktere i disse strøkene av landet. Mest alminnelig er det med regelmessig hel fridag i Østfold, Akershus, Hedmark og Vestfold. Spørsmålet om regelmessig halv fridag var ubesvart på av de 09 skjemaer, 9 oppga ingen regelmessig halv fridag mens ga opp halv fridag hver uke, annenhver uke, 8 tredjehver uke og fjerdehver uke. Se ellers tabellen nederst foregående side. Et spørsmål om det er alminnelig at røkterne får enkelte fridager ellers i året er ikke besvart på 00 av de 09 oppgaver, svarte nei, ga opp under dager fri, fra 9 dager, ga opp 0 dager eller mere, mens svarte ja, uten å gi opp dagtallet. Se ellers tabellen nedenfor : Under dager 9 dager Fridager ellers i året Ja 0 dager og over Uoppgitt varighet Nei Ikke besv. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold 8 Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag 9 NordTrøndelag 9 Nordland Troms Finnmark Hele landet I I 00 Bortsett fra hva en kan betegne som «regelmessige fridager» blir det svart f. eks. fridager «når det forlanges», «en enkelt gang», «itt nå og da», «gjensidig imøtekommenhet» eller «når de har noe å utrette for seg sjølv og det passer for driften». I seterdistriktene heter det ofte at de ingen hel fridag har i setertiden, men fri fra 9 timer midt på dagen hver dag. Spørsmålet om det er alminnelig at røkterne har sammenhengende årlig ferie med lønn er besvart slik:

37 Skjemaer i alt Ingen ferie I alt med ferie uke Feriens varighet Ikke besvart Mellom og uker uker Mere enn uker Uopgitt varighet Østfold Akershus 9 8 Hedmark Opland Buskerud 0 Vestfold 0 9 Telemark AustAgder VestAgder 9 Rogaland 89 0 Hordaland Sogn og Fjordane. 0 0 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag. 9 Nordland 8 9 Troms 8 0 Finnmark 9 Hele landet 09 I 9 I 89 I 8 f Av de 09 oppgavegivere var det 9, særlig på Sørlandet, Vestlandet, og i NordNorge, som ikke svarte på spørsmålet, svarte nei og av de 89 som svarte ja, var det 8 som ga opp uke, mellom og uker, 00 ga opp uker og 8 mere enn uker, mens 0 ikke ga opp varigheten. Når tallet for ubesvart er så stort kommer dette som nevnt av at det i store strøk av landet er så få særskilte fjøsrøktere. Av de som har svart er det relativt betydelig fiere som gir opp ferie for fjøsrøkterne enn for gårdsarbeiderne. En fast ordning med ferie for fjøsrøkterne er særlig alminnelig på Østlandet. C. Gartnere og gartneriarbeidere. Også i skjemaet for gartneriene ble det spurt etter fridager og ferie. Spørsmålet om det er alminnelig at det blir gitt enkelte fridager utenom helgedagene var besvart med nei i 89 av de oppgaver, hadde ikke svart på det og 9 svarte ja. Av disse ga 8 opp under dager, ga opp 9 dager ga opp 0 dager og mere og ga ikke opp noe dagtall. Nedenfor har en stilt sammen svarene: Oppgaver i alt Ikke besv. Nei Fridager utenom helgedagene Ja J Under dg. Tils. dager i året 9 0 dg, dg. nere uoppg. varigh. Større gartneri med stadig leid hjelp I 8I 9 i9 Gartneri uten vesentlig leid hjelp 8 0 I i. Gartneri og hagebruk kombinert med gårdsbruk I alt I

38 Fridager utenom helgedagene er mest alminnelig ved de kombinerte bedrifter, minst alminnelig ved de storre gartnerier. Fridager utenom helgedagene er ikke så alminnelig for gartneriarbeiderne som for gårdsarbeiderne. Derimot synes feriespørsmålet å være langt fastere ordnet for gartneriarbeiderne. Av de oppgaver var det 0 som ga opp ferie, 8 i en uke, mellom og uker, uker og mere enn uker. Bare svarte nei på spørsmålet om ferie og for var det ubesvart. Av de 8 storre gartnerier var det ordnet med ferie ved 8, bare svarte nei. Oppgayer i alt Ingen ferie I alt med ferie Ferie Ikke besvart Feriens varighet Mellom Mere uke uker og enn uker uker Større gartnerier Mindre gartnerier 8 Gartneri kombinert med gårdsbruk 8 I alt 0 8 Av de 0 tilfelle med ferie var det i tilfelle oppgitt at ferien omfattet alle, både gartnere, gartneriarbeidere og lærlinger, alle unntatt lærlingene som bare var der om sommeren, og at bare gartnerne hadde ferie. 0 ga opp at hele ferien ble tatt om sommeren, at hele ferien ble tatt om vinteren og at ferien var delt på sommer og vinter, men med flest f eriedager om sommeren. ga opp at arbeidet sluttet tidligere om lørdagene. Av disse var større gartnerier, mindre gartnerier og 9 kombinerte bedrifter. Det Statistiske Sentralbyrå. Oslo i september 99. Gunnar Jahn. Paul Barca.

39 TABELLER

40 Tabell. Begynnertiden 9 Fylker Oppgaver ialt / eller tidl. Derav pst. oppgaver med arbeidstid som begynner om morgenen kl. : Oppgaver i alt Derav som / '/ 8 / Større bruk med stadig leid hjelp Østfold Akershus 9 90 Hedmark 8 9 Opland 8 88 Buskerud 9 0 Vestfold 9 Telemark AustAgder 8 VestAgder 0 Rogaland 0 8 Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag 89 9 Nordland 8 8 Troms ' Finnmark. Hele landet Mindre bruk 99:, Andre br.») ðstfold 8 kkershus 8 Hedmark 0 0 Dpland Buskerud 9 Vestfold 9 Telemark kustagder.. 8 VestAgder 88 8 Rogaland Hordaland. 8 Sogn og Fjordane Vlore og Romsdal 9 9 SørTrøndelag gordtrøndelag 9 gordland 8 Proms Finnmark... jele landet

41 i våronna pst. oppgaver med arbeidstid begynner om morgenen kl.: / ' / 8 8 eller sen. opp_ gaver i alt Derav pst. oppgaver med arbeidstid som begynner om morgenen kl.: / '/ / 8 8/ eller sen

42 8 Tabell. Begynnertiden for 9 Fylker Oppgaver i alt Derav prosent oppgaver med arbeidstid som begynner om morgenen kl. : / / 8 8 / el. senere Større bruk med stadig leid hjelp Østfold Akershus Hedmark 0 0 Opland 0 Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 8 VestAgder 9 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag 9 NordTrøndelag 8 Nordland 8 Troms 9 Finnmark Hele landet Mindre bruk. (99: «Andre bruk».) Østfold Akershus 8 Hedmark 0 Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 8 VestAgder 0 Rogaland Hordaland 9 Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal 0 SørTrøndelag NordTrøndelag 9 Nordland 8 Troms Finnmark Hele landet I 9 I

43 9 gårdsarbeid i vintertiden Oppgaver i alt Derav prosent oppgaver med arbeidstid som begynner om morgenen kl. : % 8 8/ el. senere Oppgaver i alt Derav prosent oppgaver med arbeidstid som begynner om morgenen kl. : /u 8 8 el. senere

44 _ 0 Tabell. Kveldstiden Fylker Oppgaver i alt 9 Derav prosent oppgaver med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : / eller 8 8 / 9 9 tidl. 0 0 / '/ eller senere Større bruk med stadig leid hjelp Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag.. NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark 0 9 _ _ ' li Hele landet. 09 I I 0 Mindre bruk. (99: «Andre bruk».) Østfold Akershus Hedmark Opland 9 Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 8 VestAgder 88 Rogaland 0 Hordaland Sogn og Fjordane 8 Møre og Romsdal SørTrøndelag.. 0 NordTrøndelag 9 Nordland Troms Finnmark Hele landet O I I

45 våronna. Oppgaer iv alt Derav pst. oppg. med arbeidstid som slutter om kvelden kl.: qj c)cq V.' Ti 00 /I c., '00 I csi cm 8 II c Oppgaver i,.,,,.. a lt o ai, rili N "CV NNNNNN Derav pst. oppg. med arbeidstid som slutter om kvelden kl.:. i,.,) N.. V ri 00 H N.. al ) ri () ri N 8) ri 0 CNI. o C\ / I C\.. ; i C\ C,.. CV N I _ li

46 Tabell. Kveldstiden for 9 Fylker Oppgaver i alt Derav prosent oppgaver med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : eller tidligere / 8 8 % 9 9 ½ 0 O/ eller senere Større bruk med stadig leid hjelp. Østfold Akershus Hedmark 0 Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 8 VestAgder 9 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag.. NordTrøndelag 8 Nordland Troms Finnmark Hele landet I Mindre bruk. (99: «Andre bruk».) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet I 9 I I I I I

47 gårdsarbeid i vintertiden. Oppgayer i alt Derav pst. oppgaver med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : ") ri (x) 00 C) r N a) CD ri). ) r Oppgayer i alt Derav pst. oppgaver med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : C.0 ri N r 00 ri C) T (:) ri N Cl ri) cl) ri Cl 8 ill li ^ t

48 Fylker Større bruk med stadig leid hjelp. Østfold Akershus... 9 Hedmark.. Opland Buskerud.. 9 Vestfold... Telemark.. 8 AustAgder VestAgder Rogaland.. Hordaland. 8 Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal. 00 S.Trøndelag 9 N. Trøndelag 89 Nordland. 8 Troms Finnmark. 9 Derav pst. oppgaver med en nettoarbeidstid Oppga ci) pr. dag på : ver N N N i alt " cz) N CO CD c I ii 9 Tabell. Nettoarbeids Oppgaver i alt :) g co a) Derav Hele landet Mindre bruk. (99: Andre bruk».) Østfold.... Akershus.. Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland.. 0 Hordaland Sogn og Fjordane il 9 Møre og Romsdal S.Trøndelag N. Trøndelag 9 8 Nordland Troms 8 8 Finnmark Hele landet. 9 9 I

49 tiden i våronna pst. oppgaver med en nettoarbeidstid pr. dag på: C o o H N H H CY) H Oppgaver i alt o.(0, r. co c.) Derav pst. oppgaver med en nettoarbeidstid pr. dag på: 0 00 C ri 0 H H H H C I H _ I ill 9 loi li 8 loi

50 Tabell. Nettoarbeidstiden for Fylker Større bruk med stadig leid hjelp. Oppgaver i alt Østfold.... Akershus.. Hedmark.. 0 Opland.... Buskerud.. Vestfold... Telemark.. AustAgder 8 VestAgder 9 Rogaland.. Hordaland. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. S.Trøndelag NTrøndelag 8 Nordland. Troms Finnmark. 9 Herav prosent oppgaver med en netto arbeidstid pr. dag på: *) ;. cs.) N Qoc ri ri N n o ;. c Oppgaver i alt Hele landet I 0 Mindre bruk. (99: «Andre bruk») Østfold.... Akershus.. 8 Hedmark.. 0 Opland.... Buskerud.. Vestfold... Telemark.. AustAgder 8 VestAgder 0 Rogaland.. Hordaland. 9 Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal. 0 S.Trøndelag NTrøndelag 9 Nordland. 8 Troms Finnmark I 8 8 I I Helelandet.I 9 9

51 gårdsarbeid i vintertiden. oo 99 prosent oppgaver med en nettoarbeidstid pr. dag på: Oppgayer i alt oo 99 Herav prosent oppgaver med en nettoarbeidstid pr. dag på: N CD >> i a

52 8 Fylker Tabell. Pst. oppgaver med neden 9 Større bruk Mindre bruk I våronna. Østfold _ _ Akershus 00 Hedmark Opland 8 0 Buskerud _ 8 _ Vestfold Telemark 80 AustAgder 9 VestAgder 0 8 Rogaland 0 9 Hordaland _ Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag 8 Nordland 8 88 Troms _ Finnmark Hele landet I I I I I I I 9 I vintertiden. Østfold Akershus 9 8 _ Hedmark 0 0 Opland Buskerud 9 9 Vestfold 0 8 Telemark 9 8 AustAgder VestAgder Rogaland 0 Hordaland _ 8 9 Sogn og Fjordane _ 0 Møre og Romsdal 0 0 SørTrøndelag 9 8 NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet I I I 8 I 0

53 9 Øktinndelingen. stående tall på ()liter Større bruk Mindre bruk Storre bruki Mindre bruk I li li I I

54 0 Tabell 8. Begynnertiden for Fylker I beitetiden (sommertiden) Oppgayer ialt / eller tidl. 9 Derav pst. oppgaver med arbeidstid som begynner om morgenen kl. / / / 8 Oppgayer i alt / eller tidl. Derav som Østfold 9 Akershus 8 Hedmark 0 9 Opland 8 Buskerud Vestfold 9 Telemark AustAgder VestAgder Rogaland 9 Hordaland.... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag. 8 9 NordTrøndelag 8 8 Nordland Troms 0 Finnmark.... Hele landet I inneforingstiden (vintert.) Østfold Akershus 8 9 Hedmark Opland 9 9 Buskerud Vestfold Telemark 9 9 kustagder VestAgder... 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.... gore og Romsdal SørTrøndelag. 0 NordTrøndelag 8 Nordland 8 8 Troms 0 Finnmark.. Hele landet

55 fjosrøktere på større bruk. 99I 99 pst. oppgaver med arbeidstid IDerav pst. oppgaver med arbeidstid begynner om morgenen kl. Oppgayer som begynner om morgenen kl. i alt / / ' 8 eller '/ / 8 tidl li 8 I _ il I

56 Fylker I beitetiden (sommertiden). Oppgaver i alt 9 Tabell 9. Kveldstiden for Derav prosent oppgaver med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : cy 00 CY) r o o cl r N Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud 9 Vestfold Telemark 0 AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 8 SørTrøndelag.. 8 NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet.. J 88 I inneforingstiden (vintertiden) Østfold Akershus Hedmark 9 Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 9 SørTrøndelag.. NordTrøndelag 8 Nordland Troms Finnmark Hele landet I

57 fjøsrøktere på storm bruk Oppgayer i alt Derav pst. oppg. med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : T. co N 00 ri o N o T N N cu o g cq cn Oppgaver i alt Derav pst. oppg. med arbeidstid som slutter om kvelden kl. : ; t r o N o () p., Q) Q) 0 N a) N al ^ 0f

58 Tabell 0. Nettoarbeidstiden for fjøsrøktere I beitetiden Fylker Derav prosent oppgaver med en nettoarbeidstid Oppgaver rc, i alt c) o C\, c 00 C.) Østfold Akershus. Hedmark. Opland 9 Buskerud. Vestfold... Telemark.. 0 AustAgder 9 VestAgder. 8 Rogaland.. Hordaland. Sogn og Fjordane. More og Romsdal. S.Trøndelag.. 8 N.Trøndelag Nordland... Troms Finnmark.,. 0 0 Hele landet

59 på storre bruk med stadig leid hjelp. 99. I inneforingstiden Oppgaver i alt OD rci () z E Derav prosent oppgaver med en nettoarbeidstid på: oo Cs CA CI Cl ho 0 cl) CO CU E I 0 a ^

60 Det Statistiske Sentralbyrå. Bilag. Til mottakeren! Til en statistisk undersøkelse over arbeidstidens lengde og inndeling i jordbruket vil en be Dem velvillig å fylle ut dette spørreskjemaet og sende det til Det Statistiske Sentralbyrå. Oppgavene skal gjelde den ordning av arbeidstiden m. v. som De mener er mest brukt i den del av herredet hvor De bor. Den tid som går med til foring og stell av hestene før og etter den alminnelige arbeidstiden regnes ikke med. Tiden regnes fra man går ut etter å ha spist og eventuelt hvilt. Den tid som går med for å komme fra og til jordet regnes med i arbeidstiden. Rubrikkene utfylles eksempelvis slik : Forste økt 9, annen økt 0, tredje okt 9, nettoarbeidstid 0 timer eller tilsvarende hvor annen inndeling av dagen er brukt. Videre ber en Dem svare på nedenstående spørsmål om fridager m. v. En vil være Dem takknemlig om De snarest mulig ville fylle ut skjemaet og returnere det i vedlagte svarkonvolutt sammen med oppgavene over arbeidslønna. Det Statistiske Sentralbyrå, Oslo i januar 99. Gunnar Jahn. Fridager og feriedager for leid hjelp: a) Fjøsrøktere. Hvor ofte har fjøsrøkterne regelmessig fri, hel dag? halv dag? Er det alminnelig at det gis enkelte fridager ellers, i tilfelle hvor mange dager i året? Er det alminnelig at røkterne har noen sammenhengende årlig ferie (med lønn), i tilfelle hvor mange arbeidsdager? b) Tjenestegutter og faste gardsarbeidere. Er det alminnelig at det gis enkelte fridager utenom helgedagene, i julen? i påsken? ellers? Hvor mange dager i alt i året? Er det alminnelig at de har noen sammenhengende årlig ferie (med lønn), i tilfelle hvor mange arbeidsdager?

61 Arbeidsdagens lengde og inndeling i jordbruket. Den vanlige arbeidstid i herred er: I. Større bruk med stadig leid hjelp. a) Fjøsrøktere Beitetiden. Inneforingstiden. Første økt fra kl. til kl fra kl. til kl. Annen økt......»»»» Tredje økt»»»» Fjerde økt»»»» Femte økt»»»» Nettoarbeidstid pr. dag timer timer Utfører røkterne også annet arbeid regnes dette med, oppgaven skal gjelde deres hele nettoarbeidstid. b) Tjenestegutter og andre leide gårdsarbeidere. Våronna.Vintertiden. Første økt fra kl. til kl. fra kl. til kl. Annen økt»»»» Tredje økt»»»» Fjerde økt»»»» Femte økt»»»» Nettoarbeidstid pr. dag timer. timer. Er nettoarbeidstiden i slåttonna og skuronna lenger eller kortere enn i våronna, oppgi da nettoarbeidstiden i slåttonna timer, i skuronna timer. II. Andre bruk. Våronna.Vintertiden. Første økt fra kl. til kl. fra kl. til M. Annen økt»»»» Tredje økt»»»» Fjerde økt»»»» Femte økt»»»» Nettoarbeidstid pr. dag timer. timer Er nettoarbeidstiden i slåttonna og skuronna lenger eller kortere enn i våronna, oppgi da nettoarbeidstiden i slåttonna timer, i skuronna timer. Skjemaet er fylt ut av herred fylke.

62 8 Det Statistiske Sentralbyrå. Bilag. Til mottakeren. Til en statistisk undersøkelse over arbeidstidens lengde og inndeling i gartnerier og hagebruk vil man be Dem velvillig å fylle ut dette spørreskjema og sende det til Det Statistiske Sentralbyrå. Oppgavene skal gjelde den ordning av arbeidstiden som brukes i Deres egen bedrift. Den tid som går med til fyring, nattevakt, av og pådekking av benker o. lign. utenfor den egentlige arbeidstid anføres særskilt. Arbeidstiden regnes fra man går ut etter å ha spist og eventuelt hvilt. Rubrikkene fylles ut eksempelvis slik : Første økt 9, annen økt 9.0, tredje økt.08, nettoarbeidstid 9 timer, eller tilsvarende hvor annen inndeling av dagen er brukt. Videre ber man Dem svare på nedenstående spørsmål om fridager m. v. Man vil være Dem takknemlig om De snarest mulig ville fylle ut skjemaet og returnere det i vedlagte svarkonvolutt, som sendes ufrankert. Det Statistiske Sentralbyrå, Oslo i januar 99. Gunnar Jahn. Fridager og feriedager for leid hjelp: Er det alminnelig at det gis enkelte fridager utenom helgedagene? Hvor mange dager i alt i året? Er det alminnelig at det gis noen sammenhengende årlig ferie (med lønn)? I tilfelle hvor mange arbeidsdager, i sommerhalvåret? i vinterhalvåret? Har i tilfelle både gartnerne, gartneriarbeiderne og lærlingene ferie? Legges ferien til bestemte tider av året?

63 9 Arbeidsdagens lengde og inndeling it gartnerier og hagebruk. Bedriftens art: Storre gartneri med stadig leid hjelp. Mindre gartneri uten vesentlig leid hjelp. Gartneri og hagebruk kombinert med gårdsbruk. I (Strek under det som passer). Den faste leiehjelp ved gartneribedriften er: I sommerhalvåret: I vinterhalvåret: Menn Kvinner Menn Kvinner Gartnere Gartnerlærlinger Gartneriarbeidere Den vanlige arbeidstid for gartnere, gartneriarbeidere og gartnerlærlinger er i: Sommerhalvåret: Vinterhalvåret: Forste (At fra kl. til kl fra kl. til kl. Annen økt Tredje økt Fjerde økt Nettoarbeidstid pr. dag timer. timer. Har lærlingene annen arbeidstid enn de andre? Hvis nettoarbeidstiden i sesongene er lenger enn ellers oppgi da nettoarbeidstiden pr. dag i vårsesongen timer, i julesesongen timer, andre sesonger timer. Hvis arbeid med fyring, dekking, vakttjeneste o. lign. kommer i tillegg til den ovenfor angitte arbeidstid, hvor mange timer utgjør dette pr. mann pr. måned? Hvor ofte har den enkelte søndagsvakt? kveldsvakt? Er det andre enn gartnere og lærlinger på søndagsvakten? Hvor mange har samtidig søndagsvakt i vårsesongen? Benyttes særskilte folk til fyring? Hvor lang er nettoarbeidstiden pr. uke for torvkjørere? Skjemaet er fylt ut av Adresse

64 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 98 (forts. suite) : Nr. 8. Norges handel 9. (Commerce.) 9. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 0. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) (Statistique postale.).. Norges postverk 9.. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents du. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. ( Statistique des hospices d'aliénés).. Norges Brandkasse 9. (Statistique de l'office national d'assurance travail.) contre l'incendie.). Norges private aktiebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 8. FoLkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population.) 9. Kommunenes gjeld in. v. pr. 0 juni 9E. (Dette etc. des communes.) 0. Meieribruket i Norge 9. (L'industrie laitière de la Norvège.). Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.). Rekruttering 9. (Recrutement.). Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire privées par actions et des caisses d'épargne pour l'année 9.) domestiques dans les villes norvégiennes.) et medical.) Trykt 99: Nr.. Syketrygden 9. (Assurancemaladie nationale.). Norges jernbaner 98. (Chemins de fer norvégiens.). Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.). Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) 8. Bedriftstellingen 9 oktober 9. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 9. I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) 9. Jordbruksstatistikk 98. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 0. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.). Telegrafverket 9 8. (Télégraphes et téléphones de l'état.). Fagskolestatistikk 9/9/8. (Écoles professionnelles.). Norges postverk 98. (Statistique postale.). Bedriftstellingen 9 oktober 9. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.). Skattestatistikken 98/9. (Répartition d'impôts.). Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Statistique des hospices d'aliénés.). Det sivile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civile.) 8. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances die l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) 9. Forbruket av trevirke på gårdene 9/. (Consommation de bois sur les fermes 9.) 0. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 99. (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.)

65 Det Statistiske Sentralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 98. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistiskøkonomisk oversikt, siste årgang 98. (Aperçu de la situation économique en 98.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen hied utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v. 88. desember 90. Kristiania 889, 9 og 9. (Catalogue de la Statistique officielle.) Statistiske Oversigter 9. Kristiania 9. Statistiske Oversikter 9. Oslo 9 (Résumé rétrospectif 9 et 9.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Av følgende årganger av «Statistisk Arbok» og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for A få overlatt enkelte eksemplarer : Statistisk Arbok 99, 99, 90, 990 og 9. Norges handel 99, 9 og september 99. Trykk: J. Chr. Gundersen