Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX 193(L) budgets des communes.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX Trykt 1937: Nr.103. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) Stortingsvalget (Elections en 1936 pour le «Storting».) Norges fiskerier (Grandes 'Aches maritimes.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) Beitetellingen (Pdturage en Norvège 1935.) De spedalske i Norge (Rapport stir les lépreux ca Norvège ) SjOmannstrygden Fiskertrygden (Assurances de retat contre lea accidents des marins. Assurances de l'etat contre les accidents des marins pécheurs.) Norg es postverk (Statistique postale.) 114. Norges handel (Commerce.) 115. Pelsdyrtellingen i Norge (Elevage d'animaux a fourrure au ler septembre Det civile veterinzervesen (Service vétérinaire civil.) 117. Kommunenes skatteligning og budgetter (Répartition d'imp6ts et Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents du Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling 1. jail (Les divisions 193(L) budgets des communes.) travail.) - civiles, ecclésiastiques, judiciares et militaires du royaume de Norvège le ler juillet 1937.) 120. Norges private aktiebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1936.) 121. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 122. Folkemengdens bevegelse 1935 og (Mouvement de la population.) 123. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) 124. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1936.) 125. Sundhetstilstanden og inedisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 126. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Trykt 1938: Nr.127. Syketrygden (Assurance-ntaladie nationale.) 128. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 129. Rekruttering 1934 og (Recrutement.) 130. Skatteligningen (Repartition d'impéts.) 131. Norges industri (Statistiqwe industrielle de la Norvège.) 132. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 133. Kommunevalgene (Elections en 1937 pour les conseils communaux et municipaux.) 134. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) 135. Kriminalstatistikk 1935 og (Statistique de la criminalité pour les années 1935 et 1936.) 136. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 137. Skimannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents des marina. Assurances de l'etat contre les accidents des marina pécheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. 1X.176. NORGES BERGVERKSDRIFT 1938 OPPGAVER OVER BERGVERKSDRIFTEN PÅ SVALBARD FOR ÅRET 1937 Statistique des mines et usines en Norvège en 1938 UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1939

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III ,, 11 IV ,, V. ---» ,,-- 11 VI ,, 11 VII. For året 1925,, VIII, nr If II- fy VIII, l."-" 1927,, 11VIII, 78.,, VIII, P., fl VIII, Il..""" 1930,, 11 VIII, 155.,, VIII, 193.,, PP IX, 15. 7) 1933,, YY IX, 42.,, )- fl IX, ,)--- ll IX, 95.,, 1936 Yl- fl IX, 121.,, 1937,, /, IX, 147. Oslo 1939 Arbeidernes Aktietrykkeri.

5 Innhold. Side Innledning 1-6 Oversikt over bergverksdriften på Svalbard i Bilag. Gruvedrift og metallproduksjon Tabeller Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i Gjennomsnittlig antall arbeidere og funksjonærer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i Forbruk av brensel og hjelpestoff ved malmutvinningen i Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i Metallproduksjonen Antall arbeidere i året 1938 ved utgangen av hver måned 18 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i året Østlandske bergdistrikt 19 Vestlandske 25 Trondheimske 31 Nordlandske 44 Finnmark 49 Svalbard i året 1937 V 52 Table des matières. Pages Introduction 1-6 Statistique des mines et usines de Svalbard Aperçu 5 Appendice. L'industrie minière et la production des métaux Tableaux pour Tableau no 1. Aperçu général de l'industrie minière pour l'année Nombre et salaires des ouvriers et fonctionnaires dans l'industrie minière Consommation des combustibles et de la matière auxiliaire L'industrie minière par préfectures Données détaillées sur l'industrie minière La production des métaux Nombre des ouvriers en 1938 à la fin de chaque mois 18 Rapports des inspecteurs des mines pour l'année 1938 (rapport de l'inspecteur de Svalbard pour l'année 1937) 19-54

6 Register til bergmestrenes beretninger. Side Alta Skiferbrudd 51 Altermark Kleberstensgrube. 49 Arktik Ugol, Barentsburg.. 54 Arktik Ugol, Grumantbyen. 54 Bamble Apatitgruber.. 21 Beiarn Skiferbrott Berg, kjøpmann O. W Bergverksaktieselskapet Norge. 20 Bjerke Feltspatgrube 23 Bjerkeseter Grube.. 20 A/S Bjølvefossen 30 Bjørkåsen Gruber 45 Bjørnøen A/S Bleka Gruber A/S 21 Blårud Flusspatgrube. 20 Bogen Gruber 44 Dale Gruber 28 A/S Dale Malmfelter 20 A/S Dalen Portland Cementfabriks Kalkstensbrudd 24 Den Ankerske Marmorforretning. 49 Det Norske Zinkkompani A/S.. 30 Drag og Hundholmen Feltspatbrudd 48 Dunderland Iron Ore Company Ltd. 44 Eidsvoll Gullverk 20 Engzeli Kromgrube 38 Falconbridge Nikkelverk.. 27 Feltspatkompaniet A/S 23 Fehnsgrubene 20 Folldals Verk A/S. 31 Fosdalen Gruber 41 Fæø Gruber 29 Gammelsrud Feltspatgrube 23 Glomsrudkollen Zinkgruber. 20 Grimsrud Rutilgrube 21 Hadelands Bergverk 20 Hammerfall Dolomittbrudd 48 A/S Hovin Kobberverk 20 Humblen Kalkstensgrube 43 Isaksen, kjøpmann E Jonsknuten Flusspatgrube A/S Kalksten 24 Killingdal Grube.. 36 Kings Bay Kul Comp. A/S 54 Kjøde, Jacob (Marnes) 49 Kjøde, Jacob (Kapp Schultz, Skandsbukta) 54 Kjøli Grube 37 Kjørholt Kalkstensbrudd 24 Kjørstad Rutilgrube 21 A/S Knaben Molybdængruber. 26 Side Kongsberg Sølvverk 19 A/S Kvina Gruber.. 27 Laksådalen Molybdengruber A/S. 47 Le Talkumgrube 43 Leivset Aktiekalkbrenneri 49 Lindvikkollens Rutilgrube 21 Løkken Verk Middavarre Gruber 51 A/S Mineral 48 Mofjellets Grube 47 Mårnes Kvartsittbrott (Jac. Kjøde) 49 Nordland Portland Cementfabriks Kalkstensbrudd 48 Norsk Magnesitindustri A/S. 21 Norske Kulfeller A/S 54 Næs Jernverk 25 Næs Mineralmølle 25 Orkla Grube-Aktiebolag 39 Orkla Smelteverk 40 Raffineringsverket A/S. Avd. Evje 25 Do Avd. Feøy 29 Do. Avd. Hosanger 29 Ringerikes Nikkelverk. 20 Rødsand Gruber 42 Røros Kobberverk 33 Schaannings Wolframgruber 28 Simonstad Rutilgrube.. 25 Sjøflot Kalkstensgrube 43 Skaftun Kalkstensbrudd 30 Skaland Grafittverk A/S 48 Skjækle Grube Stordø Kisgruber A/S 29 Store Norske Spitsbergen Kul-, kompani A/S Storfossen i Karasjokka Stryker Grube 23 A/S Sulitjelma Gruber 45 A/S Sydvaranger 49 A/S Søftestad Gruber 20 A/S Tangen Bruk Thesen, Ing. G AS Titania.. AiS Trengereidbergets Kalkstensfelt 20 Tveitestå Flusspatgrube A/S Vaddas Gruber 52 Vadtvedt Feltspat- og Kvartsgrube 23 Valdres Skiferbrudd Valnesfjord Skiferbrott 49 Vigsnes Kobberverk 28 A/S Vågsøy Kalkverk.. 43 Østlandske Steneksport 22 A/S Aamdals Verk 20 Arnes Kalkstensgrube 42

7 Innledning. Norges bergverksdrift» 1938 inneholder statistikk over naalmutvinningen og metallproduksjonen, beretninger fra bergmestrene og en del oppgaver over bergverksdriften på Svalbard i 1937 foruten bergmester Gunnar Aasgaards beretning om denne. Statistikken over malmutvinningen omfatter bare bergverk som har vært i drift i For verk hvor det utelukkende har vært vakthold, finner en nærmere opplysninger i bergmestrenes beretninger. Fra og med 1929 er bergverksskjemaet utvidet til å omfatte en del flere oppgaver enn tidligere. Av disse har en her tatt med oppgaver over brukt hjelpestaff. I innledningen til bergverksstatistikken 1929 er gjort nærmere rede for disse forandringer. Som nevnt omfatter denne statistikk også metallfremstillingen, til tross for at denne bare i mindre utstrekning bruker norsk råstoff og således i få tilfelle er knyttet til gruvedriften. Av metallene blir således bare sølv, kobber og nikkelkobbermatte fremstilt i hytte ved gruvene. Til fremstillingen av aluminium brukes utenlandsk råstoff, og produksjonen av sink og ferrolegeringer bygger også vesentlig på innført råstoff. Til jern- og stålproduksjonen brukes både norsk og innført malm foruten en del skrap- og avfallsjern. I det følgende blir malmutvinningen og metallproduksjonen omtalt hver for seg. Malmutvinningen. Verdien av malmbrytingen var i mill. kr. mot 45.0 mill. i 1937 og 39.9 mill. i Økingen fra 1937 til 1938, omlag 27.6 pst., skyldtes vesentlig stigning i produksjonen, men også i noen grad de høyere gjennomsnittspriser bl. a. for våre viktigste malmer, svovelkis og jernmalm. Bergverkene har hatt et godt år også i Prisutviklingen har vært noe forskjellig, imidlertid er våre viktigste malmer - svovelkis og jernmalm blitt bedre betalt i 1938 enn i Jernprisene holdt seg etter noteringene stort sett uforandret gjennom hele året og var mye høyere enn i Prisen på svovelkis er ikke på langt nær steget så mye som fernprisene. For kobber, sink og bly var gjennomsnittsprisene etter noteringene mye lavere i 1938 enn i 1937.

8 2 Jernmalm og svovelkis er landets viktigste malmer, tilsammen utgjorde verdien av disse 80.8 pst. av bergverkenes produksjonsverdi. Svovelkisproduksjonen har med få unntak hvert år siden århundreskiftet vært større enn jernmalmutvinningen. Fra 1937 til 1938 steg imidlertid brytingen av jernmalm voldsomt. Produksjonen var i siste år nesten tonn større enn svovelkisproduksjonen. Det ble således i 1938 utvunnet tonn jernmalm mot tonn året Or, m. a. o. en Øking på nesten 38 pst. En gjør oppmerksom på at en gruve som i flere år har weft ute av drift, kom i virksomhet igjen i slutten ay Tallene for jernmalmen omfatter også titanmalm. Svovelkisproduksjonen nådde maksimum i I 1938 var det en mindre nedgang på omlag tonn. I verdi steg jernmalmproduksjonen med 10.4 mill, kr. til 28.3 mill. kr. Verdien av svovelkisproduksjonen var 18.2 mill. kr. eller litt mer enn i Når en unntar sinkmalm og blyerts er utvinningen av de andre malmer til dels også pkt betydelig i Følgende oversikt viser mengde og verdi av utvunnet malm i de tre siste år: Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Sølvertser Kobbermalm Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanjernste1n Sinkmalm og blyerts Rut]. (malm og konsentrat) Molybdenglans Andre 1 ) I alt Omfatter gullkonsentrat, kromjernstein, og wolfram. På grunnlag av oppgaver fra de enkelte gruver (se tabell 5) har en regnet ut innholdet av svovel og viktigere metaller i de brutte malmer i årege Malmenes innhold. My Kobber Nikkel Sink Jern Svovel Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn To nn

9 3 Gruvene beskjeftiget gjennomsnittlig arbeidere i 1938 mot og i årene Or. Bilagstabellene,side 7 ff. gir for en rekke år oversikt over produksjon, arbeidertall osv. En gjør oppmerksom på at til og med året 1929 omfatter oppgavene også kraftstasjonene ved bergverkene. Ellers viser en til anmerkninger under tabellene. Den utbetalte arbeiderlønn ved malmutvinningen var i mill. kr. mot mill. kr. i 1937, eller henholdsvis 37 og 40 pst. av produksjonsverdien. I funksjonrlønn ble det utbetalt 2.71 mill. kr. mot 2.49 mill. kr. året for. I brensel og hjelpestoff brukte gruvene i alt 5.08 mill, kr. og for elektrisk kraft ble det betalt 3.88 mill. kr. (kraft fra egne stasjoner er fort opp med beregnet selvkostende inkl. renter og amortisasjoner). Tilsammen utgjorde disse to poster 16.6 pst. av produksjonsverdien. En viser ellers til tabellene 1, 2 og 3. Tabell 4 gir en fylkesvis oversikt over malmutvinningen og tabell 5 inneholder endel oppgaver for de enkelte gruver. I bilagstabellene 1, 2 og 3 vil en finne en oversikt bakover til 1913 for arbei derantall, produksjonsmengde og -verdi. Metallproduksjonen. Produksjonen ved den elektrometallurgiske industri Økte sett under ett ikke så mye som gruvedriften fra 1937 til Produksjonsverdien var i mill. kr. mot mill. kr. i Det gir en stigning på 5.1 pst. Produksjonen av de fleste metaller og legeringer er steget, og til dels også steget betydelig. Når verdien ikke er steget sterkere, så skyldtes dette at prisene delvis har gått med. Således er verdien av det produserte kobber omtrent like stor som i 1937 til tross for at produksjonen er steget med 27 pst., fra tonn til vel tonn. For sinkens vedkommende er produksjonsverdien falt med omlag 4.2 mill. til tross for en produksjonsoking på omtrent tonn. For de andre metallers vedkommende er gjennomsnittsprisene etter statistikken omtrent som i Aluminiumsproduksjonen steg fra 1937 til 1938 med omtrent tonn, eller ca. 26 pst. Fra 1936 til 1938 er denne produksjon mer fordoblet, og en må heft: tilbake til 1929 for å finne storre produksjon. Tilsvarende sterk produksjons- Øking viser også nikkel, som steg fra tonn i 1937 til tonn i Rujernproduksjonen er steget med 5.6 pst. Produksjonen av ferrolegeringer er derimot falt fra tonn i 1937 til tonn i 1938, eller med omlag 6.6 pst. Verdien av andre produkter som bl. a. omfatter svovel, nikkelkobbermatte og kobberkonsentrat, silisiumkarbid, forskjellige metallegeringer og annet gikk Tied fra 36.7 til 35.4 mill. kr. i 1938.

10 4 I tabellen nedenfor har en stilt sammen mengde og verdi av produksjonen ved den elektrometallurgiske industri i de siste 3 år Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Verdi Tonn 1000 kr. 801v Kobber Nikkel Ferrolegeringer Rujern Sink Bly og tinn Svovel Andre produkterl) k } I alt Omfatter bl. a. gull, platina, palladium, kadmium, slagg og avfall, typemetall, lagermetall, kobberkonsentrat, stål, forskjellige silisiums- og metallegeringer, forskjellige mellomprodukter, karborundum, aluminiumoksyd, elektroder og elektrodemasse, og nikkelkobbermatte, et mellomprodukt ved kobber- og nikkelfremstillingen. Som tidligere nevnt var prisutviklingen i 1938 delvis meget ugunstig selv om prisnoteringene i slutten av året til dels var høyere enn på samme tid aret Air. I tabellen nedenfor gir en gjennomsnittspriser på endel metaller for de 9 siste ar. Prisene som bygger på noteringer i London (aluminium - New York), er for rujern tatt fra «Kommersiella Meddelanden» og for de andre metaller fra «Year-Book of the American Bureau of Metal Statistics». En ser av denne sammenstilling at gjennomsnittsprisene på kobber, sink og bly la betydelig lavere i 1938 enn året før, mens prisene på aluminium og sølv var nesten uforandret. Rujernprisen steg betydelig. Gjennomsnittspriser Rujern-Foundry Cleveland nr. 1 ct Kobber, standard Ipr Sink long Bly ton Tinn, standard Aluminium, cents pr. pound Sølv, pence pr. standard ounce Don elektrometallurgiske industri beskjeftiget gjennomsnittlig arbeidere mot arbeidere i 1937 og i I arbeiderlønn ble det Utbetalt mill. kr., som utgjorde ca pst. av produksjonsverdien. Utenom arbeiderne beskjeftiget industrien 708 funksjonærer som mottok i lønn i alt 4.82 mill. kr. Den største utgiftspost for denne industri er innkjøpet av råstoff som i 1938 utgjorde mill. kr., eller 55.7 pst. av produksjonsverdien. Ytterligere ble det

11 5 brukt,elektrisk kraft til en verdi av mill. kr. og brensel og hjelpestoff for 2.03 mill. kr., tilsammen m. a. o. 8.7 pst. av den samlede produksjonsverdi. I tabellene 6 og 7 gir en detaljerte oppgaver for arbeidere, produksjon og råstoff osv. særskilt for kobber- og nikkelverk, aluminiumfabrikker, ferrolegeringsfabrikker og andre metallproduserende bedrifter. I bilagstabellene 5, 6 og 7 gir en tilbakeghende oversikt delvis fra Bergverksdriften på Svalbard I 1937 var det i følge bergmesterens beretning i drift 3 kullgruver, nemlig Store Norske Spitsbergen Kullkompani og det russiske selskap Arktik-Ugors gruver ved Barentsburg og Grumantbyen. Den norske produksjon var i tonn og ved de russiske gruver ble det brutt i alt tonn, tilsammen tonn. I ',Irene før var produksjonen ph Svalbard tonn og tonn. Etter beretningen som er nevnt ovenfor, ble det i 1937 skipet i alt tonn inkl. bunkers mot tonn året før. Av den norske produksjon gikk tonn til eget bruk, mens tonn ble skipet til Norge inkl tonn til bunkers ph egne og leide skip. I følgende tabell gir en noen viktigere oppgaver for det norske selskap i årene For det russiske selskap mangler en tilsvarende oppgaver. Utvinning av kull I 1934 f 1935 I 1936 I 1937 Antall 1 bedrifter Antall arbeidere i driftstiden Herav i gruva i dagen ved andre arbeider Gjennomsnittl. ant. arb. i året Herav kvinner Ant. funksj. (i driftstiden) Utbetalt arbeider- og funksjonrerlønn 1000 kroner Produksjon: Mengde, tonn Eget forbruk av kull, tonn Skipet i årets 10P: Mengde, tonn Herav bunkers til egne og fremmede skip, tonn I tabellen neste side gir en noen oppgaver over produksjon og utførsel av kull og antall personer beskjeftiget ved gruvene på Svalbard i en årrekke. En

12 6 gjør oppmerksom ph at arbeiderantallet omfatter alle personer knyttet til bedriftene, eller rettere personer som er tatt med i bedriftenes lønningslister. Produksjon og utførsel av kull, personer beskjeftiget ved kulldriften. Ar. Utførsel av kull I alt. Her" fra norske gruver Antall personer beskjeftiget. Sommersesong Vintersesong, År. Produksjon av kull i alt Utførsel av kull I alt Herav fra norske gruver Antall personer beskjeftiget Sommersesong Vintersesong kg kg kg kg kg ? ? ? , /18, 1918/ /24, 1924/25 osv3 Foreløpige oppgaver. I tabellen ovenfor er tatt med anleggsarbeidere og va ktmannskaper ved gruver som ikke har vært i drift. Etter foreløpige oppgaver ble det i 1938 produsert tonn kull ved gruvene på Svalbard og skipet omlag tonn. En viser ellers til utdragene av bergmestrenes beretninger. Det Statistiske Sentralbyrå i oktober Gunnar Jahn. A. SkOien.

13 7 Bergverksdrift 1938,... \,, Bilag 1. Antall arbeidere beskjeftiget ved malmutvinningen i Nombre d'ouvriers des mines pendant les années Ar Années Sølvertser Minerai d'argent Kobbermalm og svovelkis Minerai de cuivre et pyrites Nikkelmalm Minerai de nickel Jernmalm Minerai de fer Andre produkter 2 Autres produits I alt Total , b Til og med 1927 er angitt gjennomsnittet i driftstiden, for de senere år gjennomsnittet i året. 2 Oppgavene omfatter ogsparbeiderantallet ved magnesittfremstillingen til og med 1929 og ved produksjonen av titanjernstein til og med 1936, 3 Omfatter også arbeiderne ved utvinningen av titanjernstein. Ar Années Bilag 2. Produksjonsmengden ved malmutvinningen Quantités des produits minéraux pendant les années Sølvertser Minerai d'argent Tonn Kobbermalm Minerai de cuivre Tonn , Svovelkis Pyrites Nikkelmalm Minerai de nickel jernmalm Minerai de fer Tonn. Tonn. Tonn i Andre produkter i Autres produits I alt Total Tonn. Tonn Oppgavene omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesia og til og med 1936 titanjernstein. 2 Omfatter også titanjernstein som i tidligere år har vært tatt med under andre produkter".

14 Bergverksdrift Bilag 3. Produksjonsverdien av malmutvinningen Valeurs des produits minéraux pendant les années An Années. Solvertser. Minerai d'argent. Kobbermalm. Minerai de cuivre. Svovelkis. Pyrites. Nikkelmalm. Minerai de nickel. Jernmalm. Minerai de fer. Andre produkter 1 Autres produits. I alt. Total. 100Ó kr kr kr kr kr kr kr Oppgaven omfatter til 1929 også talk og apatitt, til 1930 magnesitt og til og med 1936 titanjernstein. 2 omfatter også titanjernstein som i tidligere år er fort under andre produkter". Bilag 4. Utførsel av svovelkis og jernmalm Exportation de pyrites et minerai de fer Ar. Svovelkis. Jernmalm. Ar. Svovelkis. Jernmalm. Annies. Pyrites. Minerai de fer. Années. Pyrites. Minerai de fer. Tonn. Tonn Tonn. Tonn

15 9 Bergverksdrift 1938 Bilag 5. Arbeiderantallet ved metallproduksjonen Nombre d'ouvriers dans la production des métaux Ferro- Sink, bly Stål og Nr. Sølv. Kobber. Nikkel. legeringer.' Aluminium i Rujern. og tinn. i annet.' Acier et Années. Argent fin. Cuivre. Nickel. Alliages de fer. Aluminium. Fer en fonte. Zinc,plomb et étain. autres produits For ferrolegeringer, aluminium, sink og bly har en ikke fullstendige oppgaver for For stål og andre metaller ikke for 1924, for tinn ikke for i Pour alliages de fer, aluminium, zinc et plomb on n'a pas de données complètes antérieurement et Pour acier et autres métaux il n'y a pas de données antérieurement et 1924, et pour étain il n'y a pas de données antérieurement el Bilag 6. Produksjonen av sølv, kobber, nikkel og rujern Production d'argent, de cuivre, de nickel et de fer en fonte Nr. Années Produksjonsmengde. Quantité de production. Sølv i barrer. Argent fin Tonn Kobber. Cuivre, Tonn Nikkel. Nickel. Tonn Rujern. Fer en fonte. Produksjonsverdi. Valeur de production. Sølv i barrer. Argent fin. Kobber. Cuivre. Nikkel. Nickel. Rujern. Fer en fonte Tonn kr kr kr kr

16 Bergverksdrift Bilag 7. Produksjonen av ferrolegeringer, aluminium etc. fra Production des alliages de fer, d'aluminium, etc., År Années. Produksjonsmengde. Quantité de production. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. 1 Zinc, plomb et étain. Produksjonsverdi. Valeur de production. Ferrolegeringer. Ferrolegeringer. Alliages de fer. Aluminium. Aluminium. Sink, bly og tinn. Zinc, plomb et étain. Tonn. Tonn. Tonn kr kr kr Se note 1 til bilag 5. Voir note 1 table 5. Bilag 8. Utførsel av aluminium og ferrolegeringer Exportation d'aluminium et des alliages de fer Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Ar. Aluminium. Ferrolegeringer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Années. Aluminium. Alliages de fer. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn Korrigerte tall.

17 11 Bergverksdrift Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen i Antall bedrifter. Gj.snittlig antall arbeidere i året. Antall fun ksj o- nærer. Utbetalt arbejdern n kr. Utbetalt funksi onærlønn kr. Produksjons men g de. Tonn. Produksjonsverdi kr. Verdi av brensel og hjelpestoff kr. Sølvertser Kobbermalm : Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts Rutil Molybdenglans Andre I alt Tabell 2. Gjennomsnittlig antall arbeidere og funksjonærer og utbetalte lønninger ved malmutvinningen i I Gj.snittlig antall arbeidere i året. Ved gruvedrift, skeidning og opberedning. gruval I dagen. Ved andre arbeider. 1 alt. Antall funksjonærer. Utbetalt arbeiderlønn Ved gruvedrift. Ved andre ar- I alt. beider. Utbetalt funksjonærlønn kr kr kr kr. SOlvertser Kobbermalm '14 Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts Rutil Molybdenglans Andre I alt Tabell 3. Forbruk av brensel og hjelpestoff ved malmutvinningen Sølvertser Kobbermalm Svovelkis Jernmalm Andre I alt Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Mengde. Verdi kr. Kull tonn Koks q Ved favner rennolje tonn Smøreolie.. q ?ussegarn. q lpreno.stoff. q i ndri I alt Anm. til tabell 1, 2 og 3. Ved gruver som produserer flere forskjellige malmer, er antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer, arbeider- og funksjonærlønn og verdien av brukt brensel og hjelpestoff ført under den malm som spiller hovedrollen i produksjonen ved vedkommende gruve. Se de detaljerte oppgaver i tabell 5.

18 Bergverksdrift Tabell 4. Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Produksjonsmengde Produksjonsverdi 0j.snittlig antall arbeidere i året Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brukt brensel og hjelpestof f Østlandske bergdistrikt. Buskerud fylke. Tonn kr kr kr kr. SOlvertser Telemark fylke. Vismut- og gullholdig kobberkonsentrat Kobbermalm Gull-sfilv-regulus ) _ 2) _ 2) Jernmalm Rutilmalm _ 1) I alt Øst'. bergdistrikt i alt 23 b Vestlandske bergdistrikt. iust-agder fylke. Nikkelmalm og -konsentrat Rutilkonsentrat og -malm I alt Vest-Agder fylke. Molybdenglans Rogaland fylke. Svovelkis, jernmalm og -titanjernstein Kobberkonsentrat ) _ 2) - 2),_ 2) Sinkkonsentrat ).. 2).. 2) _ 2) Wolfram I alt lordaland fylke. Svovelkis Nikkelkonsentrat I alt Vestl. bergdistrikt i alt Urondheimske bergdistr. Hedmark fylke. Svovelkis ' Kobberkonsentrat ) _ 2) _ 2) _ 2). Sinkkonsentrat ) _ 2) _ 2) _ 2) I alt SlOre og Romsdal 1fylke. Jernmalm ) Hertil kommer rutilmalm som er videre foredlet i Næs Mineralmolle, Aust-Agder fylke. 2) se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

19 13 Bergverksdrift 1938 ', 1 41,,,, Tabell 4 (forts.). Fylkesvis oversikt over malmutvinningen i Produksjonsmengde Produksjonsverdi Gj.snittlig antall arbeidere i året Utbetalt arbeiderlønn Utbetalt funksjonærlønn Brukt brensel og hjelpestoff S.-Trøndelag fylke. Tonn kr kr kr kr. Kobbermalm og -konsentrat Q Svovelkis Sinkmalm 19 1) 1) 1) Kromjernstein I alt N.-Trøndelag fylke. Jernmalm Svovelkis ) 1) I alt Tr.h. bergdistrikt i alt Nordlandske bergdistrikt. Nordland fylke. 'Kobberkonsentrat og kobberslig Svovelkis Jernmalm Sinkkonsentrat og sinkslig SOI Blykonsentrat ) 1) Molybdenkonsentrat I alt Nordl. bergdistr. i alt b Finnmark bergdistrikt. Troms fylke. Jernmalm SOI Finnmark fylke. Jernmalm Finnm. bergdistr. i alt b i Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3.

20 Bergverksdrift ,11 1, Tabell 5. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i ) Gruve, art, navn og beliggenhet. Antall arbeidsdager i virksomhet. Utbrutt fast fjell. Av gruva utfordret. Produksjonsmengde. Prosentinnhold. Gj.sn. antall arbeidere i året. 2) I. Solvertser. Kongsberg Sølvverk, Kongsberg a. Gedigent wily b. Selvsliger c. Jernsliger d. Fattige suger Tonn Tonn ,007 20,709 1, Ag 9.18 Ag 1 1 Ag Ag 242 II. Kobbermalm. Åmdals Verk, Mo, Telemark Bleka Gruber, Seljord Konsentrat Gull-sølv-regulus Røros Kobberverks Gruber, Røros Storvarts Grube Redalen, Kongens og Sextus GI uber.. Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Foldal Gruber, Folldal Bjørkåsen Gruber, Ballangen Sulitjelma Gruber, Fauske Mofjellets Gruber, Nord-Rana , I Cu 15 Cu, 0.01 Au, 0.05 Ag, 3 Bi 87 Au, 13 Ag Cu 4.00 Cu 5.10 Cu Cu 20 Cu 18.7 Cu Cu Cu, 35.8 S, 2.08 Zn Cu III. Svovelkis. Stordø Kisgruber, Stord a. Skeidet kis b. Vasket kis Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes. a. Finkis b. Kiskonsentrat Foldal Gruber, Folldal a. Skeidet svovelkis.... b. Piukket C. Vasket d. Konsentrat Røros Kobberverks Gruber, Røros Redalen, Kongens og Sextus gruber Løkken Verk, Meldal a. Stykkis b Finkis c. Smeltekis Killingdal Grube, Alen a. Highgrade b. - - c. Fines washore d. Lowgrade Kjøli Grube, Alen Fosdalens Gruber, Malm Bjørkåsen Gruber, Ballangen... a. Vaskekis h. Flottasjonskis S 39.4 S 47.5 S, 1.07 Cu 50 S 44 S, 1 5 Cu, 0.9 Zn 43 S, 1.4 Cu, 0.9 Zn 44 S, 1.3 Cu, 0.9 Zn S 44 S, 2.2 Cu S. 235 Cu S, 232 Cu 40.8 S, 2.19 Cu 46 S Cu 45 S, 1.97 Cu 42.5 S, 1.4 Cu 42.5 S, L3 Cu 42.3 S, 1.9 Cu 46.6 S S S 1 Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 I bergmestrenes beretninger er til dels angitt det gjennomsnittlige antall arbeidere i driftstiden For de gruver som har egne elektrisitetsverk har en skilt ut driftsoppgavene for disse og tatt dem med blant de oppgaver som meddeles for elektrisitetsverkene. Hyttedriften er likeledes skilt ut og tatt med under metallproduksjonen. Se tabell 6. Av disse grunner stemmer ikke alltid oppgavene over det gjennomsnittlige arbeiderantall med de tilsvarende oppgaver i bergmestrenes beretninger. 3 Herav fra gamle berghaller tonn. 4 Fra Ofire beholdning torn 5 Herav fra berghaller ca tonn

21 15 Bergverksdrift Tabell 5 (forts.). Detaljerte oppgaver over malmutvinningen ) Gruve, art, navn og beliggenhet Antall arbeidsdager i virksomhet. Utbrutt fast fjell. Av gruva utfordret. Produksjonsmengde. Prosentinnhold. Gj.sn. antall arbeidere i Aret. 2 m. 3 Tonn Tonn Sulitjelma Gruber, Fauske Mofjellets Gruber, Nord-Rana IV. Jernmalm. Sjåen Grube, SkAtOy Frehnsgruberne, Hola A/S Titania, Sokndal Dale Gruber, Hjelmeland ROclsand Gruber, Nesset Fosdalens Gruber, Malm Ofoten Jernmalmgruber, Evenes Dtinderlandsgrubene, Nord-Rana Middavarre gruber, Burfjord.... Sydvaranger Gruber, Kirkenes.. a. Silikaslig b. Normalslig c. Briketter d. Stykkmalm f S, 44.2 Fe Cu Fe Fe Fe, TiO Fe, 3.35 TiO Fe, 2 P Fe Fe, 0.5 S, P Fe Fe Fe Fe Fe Fe Fe V. Sink- og blymalm. Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Foldal Gruber, Folldal Killingdal gruber, Majellets Gruber, Nord-Rana a. Sinkkonsentrat b. Blykonsentrat Bjørkåsen Gruber, Ballangen Sulitjelma Gruber, Fauske Zn 48.2 Zn 9 Zn, 35 S, 1.27 Cu Zn Pb Zn Zn, 36.1 S, 1.6 Cu 50 VI. Nikkelmalm. Raffineringsverket A/S, avd. Evje, Evje a. Smeltemalm og grus b. Flottasionskonsentrat Raffineringsverket A/S, avd. Hosanger, Hosanger, Lien --«- Litland VII. Andre malmer. Lindvigkollen Rutilgrube, Skåtøy Næs Mineralm011e, Dypvfig Simonstad Rutilgruber, Vegårshei Schaannings Wolframgruber, Bjerkreim Knaben Molybdengruber, Fjotl.{ II Engzeli Kromgruber, Brekken Laksådalen Molybdengruber Ni, 0.53 Cu NI, Cu Ni, Cu TiO TiO WO MOS MoS Cr MoS2 67 Se anmerkning til tabellene 1, 2 og 3. 2 Se note 2 på side Herav eldre beholdning tonn. 4 Herav eldre beholdning tonn. 5 Herav eldre beholdning tonn. 6 Herav eldre beholdning tonn. 7 Herav eldre beholdning tonn. 8 Herav eldre beholdning 80 tonn.

22 Bergverksdrift s' 1,., Sølv-, kobber- og nikkelverk. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbet. funksjonærlønn 1000 kr. Produksjon: Barresølv Kobber Nikkel Nikkel-kobbern-iatte Andre produkter i Tabell 6. Metallproduksjonen I alt Brukt råstoff : Gedigent,sølv og,solvsliger Sølvsulfid Kobberkonsentrat Nikkel-kobbermatte Kobberholdig nikkelmalm Kull Koks og sinders Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk Elektroder og elektrodemasse Annet råstoff I alt Emballasje 1000 kr. Brukt bren sel: Kull tonn Koks og sinders c Ved favner Brenselsolj er tonn I alt Brukt hjelpestoff Smøreoljer Pussegarn Annet hjelpestoff I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. Aluminiumsfabrikker. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. Tonn Tonn Tonn kr kr kr kr Produksjon: Tonn. Aluminium Andre produkter 2 I alt Brukt råstoff : Tonn. Alumina og leirjord Kryolitt Bauksitt Aluminiumfluorid 182 Kalkstein Elektroder og elektrodemasse Tjære Bek Soda 635 Kull Koks og sinders Annet råstoff 3 Emballasje Brukt brensel: I alt 1000 kr. Kull tonn Koks og sinders Ved favner 63 Brenselsoljer tonn I alt Brukt hjelpestoff : Tonn. Smøreoljer 33.3 Pussegarn 5.4 Annet hjelpestoff I alt Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr. Fremstilling av ferrolegeringer. Antall bedrifter Antall arbeidere (gjennomsn.) Antall utførte timeverk 1000 Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr. Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. Produksjon: Tonn. Ferrosilisium Andre ferrolegeringer Andre produkter 5 T alt kr kr kr kr kr i Omfatter edelmetallslam, gull, platina, palladium og sølvnitrat. 2 Omfatter rujern, aluminiumoksyd, elektroder og elektrodemasse. 3 Omfatter bl. a. jernkatoder, silisium, forings- og stampemasse. 4 Omfatter bl. a. ferromangan, ferrosilicomangan og ferrokrom. 5 Omfatter bl. a. forskjellige silisium- og metallegeringer, mellomprodukter og elektrodemasse.

23 17 Bergverksdrift 1938 Tabell 6 (forts.). Metallproduksjonen ' Brukt råstoff: I Tonn kr. Produksjon: Tonn kr. Krommalm Rujern Jernmalm og -slagg Sink Jernskrap Bly Kvarts og kvartsmel Tinn Kalkstein og kalk Andre produkter Steinkull I alt Koks og sinders Koksgrus B r u k t r ås to f f :. Tonn kr. 'Trekull Elektroder og elektrodemasse. Jernmalm og jernslig Annet råstoffl Jern- og blikkskrap Ferrolegeringer I alt Sinkmalm Blyaske og blyavfall Emballasje 1000 kr Kvarts og kvartsmel Kalkstein og kalk Brukt brensel: Tonn kr. Steinkull Kull Koks og sinders Koks og sinders 553 Koksgrus Brenselsoljer Trekull Elektroder og elektrodem.asse I alt Annet råstoff Brukt hjelpestoff: Tonn kr. I alt Smøreoljer Emballasje 1000 kr Pussegarn k net hjelpestoff Brukt brensel: kr. I alt _ 98.0 Kull tonn Koks og sinders Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr Ved favner Brenselsoljer tonn Andre metaliproduserende 1 alt bedrifter. Brukt hjelpestoff : Tonn kr. Antall bedrifter "" 9 Smøreoljer Antall arbeidere (gjennomsn.) Pussegarn Antall utførte timeverk Annet hjelpestoff 5.' Utbetalt arbeiderlønn 1000 kr I alt Antall funksjonverer Jtbetalt funksjonærlønn 1000 kr. -' Bet. for leid elektr. kraft 1000 kr Omfatter bl. a. manganmalm, bek, tjære og ferrolegeringer. 2 Det fremstilles også litt rujern i de andre grupper Den samlede produksjon var tonn. 3 Om fatter jernslagg, avtinnet jern, stål, lagermetall, typemetall, kadmium, kobberkonsentrat, kobbermatte, sinklegering. bly- og kobbersulfat, svovel, vanadiumslagg, kaliumklorat og natriumklorat. Omfatter bl a. svovelkis, manganmalm, dolomitt og magnesitt, tinnaske og tinnmateriell, soda, salt, sinkavfall, sagmugg og sand. 5 Uspesifisert.

24 Bergverksdrift " ,, c 1.) t,n CO ri C90 ri Vt Ott- NO ri CO --i Vri ri OLO,NCO Vri ri dilt2 Mt- N0 ri 0MVi t COM. VCMCM Nriri t ridi ri di ri V C9,14W.WLOC2CMLO COOL-- NrIW f NLO ri di ri V VWVICaLOMMW t- CO Vries, t. Ci ri eti r4 V LOCO0M,NLOLOM0,-40,-.1 MriCO 1-4 WNW ri "11 r4 V 18 MeNIMMLOL LOMCN f-1-1,14 ri Writ),,N ri N CO V V CO aa CO '14 W "di M.2 W di di 'eti W Ca CO CO CO LOCMCOri CMLOMW f-f-low ririri LAdi0V Ca0rIW C0 ririri Mt CMLO CM.TNVM Wt LOW I-1,4,-i ricocow LOMWV Wf Lat rirtri 1-100MM rinlocc f-www ririri CO LO t LC ri I-- 1- LO Ci) W LO CO CO CO.2 f- CO 0 W CO CO Vet, VO ri Cg,N C:, CO Cq LCZ,hl CD t CO LO COCO LO CO Wria) ri di CO r V CO LOrILOW C9CM,NW t-ww0 ririv t VCO CO ri= C91-1 ri,01--c01 LOCAMM,NLO,N C9r1.2 Wri3O ri di ri V..-i W CO W CO C200=0 0 f COWaa N ririri W ri U) LOLO Vri ri CM Cg CM CO ri.2 CO ",N t f-cantirlririri CO rittirlri di ri V CO aa.2 W C9 CO CM CM ri,400 V-COt aa ririri CO ',NI ri W rit LOri Vri ri C2,14VCM0cOWit C-COOriV,40 Wridiriri di ri V 0 M ',I4 W el.ilooom MO0',N00 WWWW ririr4 0 ri Ca LO CO ii CO Cg C) 1-1 rivocat-colo C) i C) C C) CO C9,N ri r.1 CO '' i..i N CO ko dicmc9c2 Cg UZ C9 Cg WWCIDM ririri CO C9 0 W l'-',n,n ri Cg0 ri '1401, CO to ri,tn r- GM 1-i aaricoriri CO ri V V = CO CO LOC9C00 CO C) CN COWLOM ririri CO CZ M LO C) C),NrI NO ri LOWOCOWCO OrILAriCari CMC9Mri CO ri N ce) V CO CO LOrit W diaaefl= COLOCOM ririri CM r4 0 W (3)... ND : gm. rn... C. 4M - 6, e l... 5> p!-,+ 023 ',n bk :13 = E (:) ;-+ tz. E E e; 1 <1.) 7a4 c " -c7; CtME 7ZEC k71, 7P4 E E () 41 il ; 4f4 o 4E;,t) ' k 4 r b t;.4. cz.. = , 4) w=p., : : : Mr.' _se.x. bk.kk o 1.) br:=i F..: pi pm oil $7: pc) ci) g go) ; 4 r-4 0 A.,,t ) g =11 4, C I...I

25 Bergmestrenes beretninger om bergverksdriften i året Utdrag av beretning om bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt i Aret (Gitt av bergmester H. Merekoll 20. mai 1939.) 1. K on gsbe rg SOlvver k. Ved Kongsberg Sølvverk, som omfatter gruve- og hyttedrift, var virksomheten i gang 241 dager i 1938, ved andre arbeider i alt i 288 dager. Det gjennomsnittlige belegg ved gruvedriften var i alt 231 kroppsarbeidere, derav 137 mann i gruva. Ved gruvedriften var videre ansatt 11 funksjonærer. Det samlede antall arbeidstimer var og arbeidslønnen kr Ved hyttedriften var det gjennomsnittlige belegg 10 kroppsarbeidere og 3 funksjonærer. Av kroppsarbeiderne ble utfort timeverk for en kontant lønn kr Ved andre arbeider var det i alt beskjeftiget 11 personer som utiorte timeverk for en kontant arbeidslønn kr De samlede funksjonærlønninger var kr I gruvene er i alt utbrutt m. 3 fast fjell og utfordret tonn malmholdig gods og tonn gråberg. Ved behandlingen i.anrikningsverket ble det av det malmholdige gods produsert tonn gedigent sølv, tonn kissliger, tonn jernsliger og tonn ekstraksjonssliger. I.ekstraksjonsverket ble behandlet tonn sandsligeir it pst. Ag., tonn slamsliger it 0.01 pst kg. og 2 tonn jernsliger h 1.08 pst. Ag., som ga 2.63 tonn sulfidsølv à 70 pst. Ag. I hytten ble behandlet 2.63 tonn sulfidsølv og tonn gedigent sølv og kisislig h 20.7 pst. Ag. som tilsammen utbrakte kg. biarresølv av finhet 998/1000. Angående gruvedriften kan bemerkes at de av Sølvverkskomitéen foreslåtte undersøkelsesarbeider i Kjennerudvannets gruver og Anne Sofie har gitt et negativt resultat og arbeidet er innstilt, mens arbeidet i Kronprins Fredrik fremdeles fortsetter med 4 minerere. I de andre av SOlvverket opptatte gruver: Mildigkeit. hvor man høsten 1938 påtraff en rik ansamling av gedigent,sølv og 1 Bratteskjerp hvor sølv forekommer på tungspatganger, er det tildels meget pene anbrudd ; driften på dypet av de gamle gruver er tildels helt innstilt.