NORGES BERGVERKSDRIFT 1952

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI NORGES BERGVERKSDRIFT 1952 MED OPPGAVER OVER BERGVERKSDRIFTEN PA SVALBARD I ARET 1952 Norway's Mining Industry 1952 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1954

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk. rekke III.» »» IV.» s----» V. -» »» VI.» »» VII. FA. året 1925»» VIII, nr. 3.» 1926» VIII,» 35.» 1927»--» VIII,» 78.» 1928»» VIII,» 105.» 1929»» VIII,» 137.» »» VIII,» 155.» 1931»» VIII,» 193.» 1932»» IX,» »» IX,» 42.» 1934»» IX,» »» IX,» 95.» » IX,» 121.» »-----» IX,» 147.» »» IX,» 176.» 1939»» X,» 4.» i 940»» X,» 26.» 1941»----» X,» 49.» 1942»» X,» 68.» 1943»» X, * 87.» »---» X,» 105.» 1945»» X,» 130.» 1946»» X,» 147.» 1947»» X,» 176.» 1948»» XI,» 8.» 1949»» XI,» 55.» » XI,» 105.» »» XI,» 124. Grondahl Sons boktrykkeri, Oslo.

5 FORORD «Norges bergverksdrift 1952» inneholder statistikk over malmutvinningen og metallproduksjonen, meldinger fra bergmesterne, en del oppgaver over berg verksdriften på Svalbard og bergmester H. Weldes melding om denne. Statistikken omfatter bare de bergverk og metallprodusenter som har vært i drift i Om de andre verk er nærmere opplysninger gitt i bergmesternes meldinger. Sekretær Ingolf Strom har stått for utarbeidingen av denne statistikk. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 16. desember Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsb 0.

6 Innhold. Side Oversikt 7-11 Tabeller Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen ved gruvene Gjennomsnittlig arbeidertall ved gruvene Utførte timeverk og utbetalte lønninger ved gruvene Detaljerte oppgaver over malmutvinningen Forbruk av brensel og hjelpestoffer ved gruvene f Oversikt over metallproduksjonen Arbeidertall, utførte timeverk og utbetalt arbeidslønn ved metallproduksjonen Oppgaver over produksjon og råstofforbruk ved metallproduserende bedrifter 16 Berymesternes meldinger om bergverksdriften i året 1952 Østlandske bergdistrikt Vestlandske Trondheimske Nordlandske Finnmark Svalbard Contents. Page Survey 7-11 Tables Table 1. Survey of ore production in the mines Average yearly number of wage earners in the mines Number of hours worked and wages paid to the wage earners in the mines Detailed survey of ore production Consumption of fuel etc. in the mines Survey of metal production Number of wage earners, number of hours worked and wages paid to the wage earners in metal production Detailed survey of metal production and raw materials used in the metal producing works 16 Reports of mineral production given by the mine inspectors 17-41

7 Register til bergmesternes meldinger. Side Alta Skiferbrudd A.1 37 Altermark Kleberstensbrudd 35 Arktikugol 39 Bergverkselskapet Nord-Norge A s Bjarkøy Gruver Bjørkaasen Gruber A s Bjørum Talkummølle Bleikvassli Gruber A s Bossmo Kisgruve Bråstad Gruber Bunes Kalkfjell Bøv erbru Kalkverk A s Dale Maim felter Dalen Portland-Cementfabrik A s Dalen Skiferbrudd Det Norske Zinkkompani A.s Drag og Hundholmen Feltspatbrudd Dverberg Kisfelt Engan Skiferbrudd Fehnsgruvene Feltspatkompaniet A s Flaten Skiferindustri Folldal Verk A.s Fosdalens Bergverks-Aktieselskab Framfjord Talkmølle Glærum Kalksteingruve Gravdal Kisgruve Grønnøy feltspatbrudd Hadelands Bergverk A.s Hammerfall Dolomittbrudd Helland kv artsbrudd Hurum Molybdéngruber Hustad Kalk og Marmor A s Husvik sink- blymalmgruve Hylla Kalkverk Jelstad kalkstensbrudd Jennestad Grafitverk A.s Killingdal Grubeselskab Kings Bay Kull Comp. A.s Kistrand Skiferbrudd A.s Kjørholt Kalkstensbrudd Knaben Molybdængruber A.s Kongsberg Sølvverk Krutådal bergkrystallbrudd Kvalvik Kvartsbrudd Kvandal Kvartsbrudd Kvina Molybdængruber Laksådalen Molybdéngruver Langnes Stenhuggeri og Marmorbrudd Lassedal Flusspatgruve Lauvrak Gruber Leivset Aktiekalkbrænderi Lilleberg Verk A.s Lindvikkollens Rutilgrube Løkken Verk Lønvik Kalkfelter A s Malmhaug Kisgrube Meløy Gruve Side Mosterhavn Kalkstensbrudd 23 Mårnes kvartsbrudd 35 Neslia kryst al lkv a rtsfelt 36 Nordland Portland Cementfabrik A.s.. 35 Norsk Bergverk A.s 18, 30, 37 Norsk Magnesitindustri A.s 19 Norwegian Talc A s 28, 35 Næs Mineralmølle 21 Naas Kalkstenbrudd 27 Opdal Stenindustri A s 29 Opdalsten A.s 30 Orkla Grube-Aktiebolag 26 Orkla Metal-Aktieselskap 26 Oterstrand Gruver Saggrenda Verk 28 Saude Kalkverk Sjøflot Kalkstensgruve Skaftun Kalkstensbrudd Skaland Grafitverk A s Skifer A.s 18 Skorovas Gruber 35 Smestad & Sætre A.s 35 Stjørnasten 17 Stordø Kisgruber A s 27 Store Norske Spitsbergen Kulkompani 33 A s 29 Sulitjelma Gruber A s Sunnan Kalksteinmolle A 1 Sydvaranger A.s Søftestad Gruber A s 25 Søve Gruver Tranby & Gjellebwk Kalkstensbrud A.s 21 Tveitstå Gruver Undal Værks Ny Interessentskab A.s Raffineringsverket A.s. Avd. Evje Rana Gruber A s 30 Ringerikes Nikkelverk A.s 18 Risnes Kalkstensbrudd A.s 23 Rodfjeldets Kisgruber A s 33 Rødsand Gruber A.s 27 Røros Kobberverk A.s 25 Råndakn kvartsbrudd 36 Tangen Bruk A.s Titania A.s 19 i Vaddas Gruber A.s 37 Valdres Skiferbrudd A.s 20 Vigsnes Kobberverk A.s 22 Visnes Kalk- og Marmorbrudd 27 Voss Skiferbrudd A s 37 Zinkgruber A s 18 Ørsdalen Gruver 22 Ostborg Kalkbrudd 28 østlandske Stenexport A s 19 Aamdals Verk A.s Arnes Kalkster sbrudd Asen Kalksteinbrudd 29 25

8 Oversikt. Innledning. Foruten bergverksdriften omfatter bergverksstatistikken også produksjonen av jern og andre metaller, enda denne i liten utstrekning bruker norsk råstoff og i bare tre tilfelle er knyttet til gruvedrift. Av metallene ble bare sølv og kopper produsert i hytte ved gruvene. Til produksjon av ferrosilisium, rujern og stål er det gått med mest norsk jernmalm, men når det gjelder produksjon av andre ferrolegeringer,aluminium, sink og nikkel, har det vesentlig vært brukt importerte malmer. Bergverksdriften. Resultatet av bergverksdriften framgår av tabellene 1-5, side For årene 1938 og er det i tabell A gitt et sammendrag av de viktigste tall. Tabell A. Hovedtall for bergverksdriften ,, Ta let på bedrifter ' 25 Ta let på funksjonærer Ut )etalt funksjonærlønn (1000 kr.) ' Gj. sn. arbeidertall Ut 'ørte timeverk (1000) Ut )etalt arbeidslønn (1000 kr.) , Pr Iduksjonsverdi (1000 kr.) Pr duksjonsindeks , Tabellen viser at omfanget av bergverksdriften i 1952 var betydelig mindre enn før krigen, men at det hadde økt med om lag en fjerdepart sammenliknet med årene Økingen skyldes særlig at A/S Syd-Varanger kom i gang med gruvedriften våren 1952, slik at totalproduksjonen av jernmalm ble mer enn fordoblet fra 1951 til Omkring månedsskiftet november desember begynte Skorovas gruver med prøvedrift på svovelkis. Produksjonen av svovelkis har vært omtrent av samme omfang i 1952 som i de tidligere etterkrigsår. Ellers kan det nevnes at fire nye bergverksbedrifter kom i gang i 1952, men alle er små, og har tatt opp igjen produksjonen i eldre gruver soin har vært nedlagt i en årrekke. I tabell B er det gitt en oversikt over mengde og verdi av de enkelte malmslag som er utvunnet i årene

9 8 Tabell B. Mengde og verdi av malmproduksjonen Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Jernmalm og titanjernstein Koppermalm og -konsentrat Svovelkis, også kopperholdig Sink- og blykonsentrat Sølvertser Molybdénglans 117 Rutilkonsentrat 31 Wolframmalm Annet I alt Totalverdien av malmproduksjonen har økt langt sterkere i 1952 enn i tidligere etterkrigsår. Verdiøkingen kommer dels av den sterke stigning i produksjonen av jernmalm og dels av en sterk prisøking på jernmalm, svovelkis og molybdénglans. På grunnlag av oppgavene fra de enkelte gruver (se tabell 4) er det utarbeidd en oversikt over det nyttbare innhold av svovel og viktigere metaller i de utvunne malmslag. Tabell C viser de beregnede tall for årene 1938 og Tabell C. Innhold av svovel og enkelte metaller i de utvunne malmer. Tonn. Ar Sølv Kopper ikkel Sink Jern Svovel Arbeidertallet ved bergverkene har økt med om lag en fjerdepart siden 1951, mens utbetalte lønninger til arbeidere har gått opp med gjennomsnittlig vel 40 pet. Nærmere opplysninger om arbeidere, funksjonærer m. v. i 1952 er gitt i tabellene 1-3. Metallproduksjonen. Oppgavene over metallproduksjonen i 1952 er samlet i tabellene 6-8, side 15 og 16. For årene 1938 og er det i tabell D gitt et sammendrag av de viktigste tall.

10 9 Tabell D. Hovedtall for de metallproduserende bedrifter ) ) ) 1952') Tallet på bedrifter "; Talle t på funksjonærer ;7 Utbe talt funksjonær'. (1000 kr.) Gjen iomsnittlig arbeidertall ,'I Utfo te timeverk (1000) S Utbe talt arbeidslønn (1000 kr.) C Prod uksjonsverdi (1000 kr.) ) Pa grunn av ny bedriftsgruppering er tallene ikke sammenliknbare med 1948 og tidligere år. Tabell E inneholder oppgaver over mengde og verdi av viktigere produkter i årene Tabell E. Mengde og verdi av metallproduksjonen. Produkter Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Ferrosilisium (omr. 45 % Si) 1). Andre ferrolegeringer') Rujern Råstål, til eget bruk Stål, smidd, hamret og valset. Aluminium Kopper Nikkel. Sink Sølv Valsede og pressede produkter av aluminium o. a. metaller Svovel Andre produkter') I alt }.. J i i f f ) Omregnet til basis 45 %. 2) Omfatter bl. a. gull, platina, rhodium, kadmium, typemetall, lagermetall, kopperskjærstein, diverse metallegeringer, elektroder og elektrodemasse. Produksjonen av ferrolegeringer og rujern viste betydelig øking fra 1951 til Når det gjelder andre produkter, var det en mindre øking i produksjonen av aluminium, kopper og nikkel, mens produksjonen av sink gikk noe ned. Prisutviklingen har vært ulik for de enkelte metaller. For rujern, aluminium og nikkel gikk prisen opp, mens den var uforandret eller gikk ned for sink, kopper, bly og sølv. I tabell F er tatt inn 'årlige gjennomsnittspriser for enkelte viktige metaller. Prisene er tatt fra «Bulletin de la Chambre Syndicale de la Sidérurgie Française» og fra «Minerais et Métaux», Paris 1953.

11 10 Tabell F. Årlige gjennomsnittspriser for enkelte metaller. Ar Basisk rujern Valley East St. Furnaces Louis $ pr. long ton Sink Kopper Cents pr. lb. New York Cents pr. lb. Bly New York Cents pr. lb. Sølv New York Cents pr. oz. Aluminium New York Cents pr. lb. Nikkel Canada Cents pr. lb Bergverksdriften på Svalbard. Ifølge bergmesterens beretning var det tre selskaper i drift i 1952, nemlig Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Kings Bay Kull Comp. A/S og det russiske selskap Arktikugol. I tabell G er det for årene 1938 og gitt noen sammendragsoppgaver for de to norske selskaper. Tilsvarende oppgaver mangler for det russiske selskap. Tabell G. Oversikt over kullproduksjonen ved de norske gruver på Svalbard Bedrifter Arbeidertall i driftstiden Av dette: i gruva i dagen »» ved annet arbeid Gjennomsnittlig arb.tall i året Av dette: kvinner Funksjonærtall (i driftstiden) Utbetalt arbeider- og funksjonærlønn (1000 kroner) Produksjon: Mengde (tonn) Eget forbruk av kull (tonn) Skipet i årets løp: Mengde (tonn) Av dette bunkers til egne og fremmede skip (tonn)

12 11 I 1952 var produksjonen ved de norske gruver tonn mot tonn i Det ble i 1952 skipet tonn fra de norske og tonn fra de russiske gruver. I tabell H er det tatt inn noen tilbakegå,ende oppgaver over produksjon, skiping og sysselsetting ved gruvene på Svalbard. Tabell H. Oversikt over hele kullproduksjonen på Svalbard'). År Produksjon av kull i alt 1000 kg Utforsel av kull I alt 1000 kg Herav fra norske gruver 1000 kg Tallet på sysselsatte personer Sommersesong Vintersesongl) )ea ) ) ) ) ) ) ) ') 1938/39, 1945/46 osv. 2) Omfatter bare Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Kings Bay Kull Comp. A/S. 3) Oppgave for de russiske gruver mangler.

13 12 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen ved gruvene. Tallet på Utbetalt Tallet på f kfunksjonærlønn bedrifter nærer 1000 kr. Gj.snitt- Utbetalt lig ar- arbeidsbeiderlønn tall i året 1000 kr. Samlet Verdi av produk- brensel sjons- verdi og hjelpestoff 1000 kr kr. 'Tern- og titanjerngruver Koppergruver,)..., Svovelkisgruver, også kopperholdige Sink- og blygruver Solvertsgru -ver Molybdénglansgruver Wolfram- og rutilgruver 3 I alt Tabell 2. Gjennomsnittlig arbeidertall ved gruvene. Ved gruvedrift, sjeiding og oppredning I gruva I dagen Ved annet arbeid I alt Av dette: Menn Kvinner iternmalm og titanjernstein Koppermalm Svovelkis, også kopperholdig Sink- og blykonsentrat SoliTertser Alolybdénglans 86 8 Wolfram og rutil alt ' Tabell 3. Utførte timeverk og utbetalte lønninger ved gruvene. Ved gruvedrift 1000 timer \Ted annet arbeid 1000 timer Utforte timeverk I alt 1000 timer j Av dette: Menn 1000 tinier Kvinner 1000 timer Utbetalt arbeidslonn Ved Ved Av dette: gruve- annet I alt drift arbeid Menn Kvinner 1000 kr kr kr kr. 1 (X)0 kr. Jernmalm og titanjernstein Koppermalm Svovelkis, også kopperholdig Sink- og blykonsentrat Solvertser Molybdénglans Andre alt ! I

14 13 Tabell 4. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen. 1) Gruve, art, navn og beliggenhet Utbrutt fast fjell Av gruva utfordret Antall arbeidsdager i virksomhet Produksjonsmengde Prosentinnhold Gj.sn. arbeidertall i året 2 : 1 1 I. Jernmalm ow titanjernstein. I 13 tønn. tonn A/8 Softestad Gruber, Nissedal Fe, 0.93 P M Bråstad Gruber, Oyestad ] Stykkmalm Fe Sekundamalm Fe - f F43.83 TiO2 A/S Titania, Sokndal I 26i. I Fe, 3.1 TiO2 j A/S Rodsand Gruber, Nesset ) Fe, 0.5 V 11t Fosdalens Bergverks-A/S, Malm ) Fe, P, A/S Sydvaranger, Sør-Varanger. 235 l Fe 681 II. Koppermalm. A/S Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Cu - Folldal Verk A/S, Folldal Cu - IN ordgruva Sorgruva Nygruva A/S Røros Kobberverk, Røros Cu 71 Killingdal Grubeselskab, Alen Cu - Bergverkselskapet Nord-Norge A/S, Nord-Rana Cu - A/S Sulitjelma Gruber, Fauske Cu, 1.63 Zn, 80Z 36.2 S, 33.1 Fe A/S Bjørkaasen Gruber, Ballangen Cu - III. Svovelkis. A/S Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes C Kiskonsentrat S - Finkis S - AJS Stordo Kisgruber, Stord Sjeidet kis Vasket kis N/S Roros Kobberverk, Roros Folldal Verk A/S, Folldal S 29C Nordgruva Nygruva Sorgruva Killingd'al Grubeselskab, Alen fl Flotasjonskis S - Finkis S, 1.7 Cu - NIS Undal Værks' Ny Interessentskab, Rennebu S 27 Jrkla Grube-A/B, Meldal Finkis S, 2.22 Cu - Smeltekis S, 1.99 Cu - Fosdalens Bergverks-A/S, Malm S, 2.74 Fe - 1) Se anm. til tabell 5. 2) I bergmesternes meldinger er det til dels oppgitt gjennomsnittlig arbeidertall i driftstiden. Driftsoppgavene for de gruver som har egne elektrisitetsverk er skilt ut og tatt med blant de oppgaver som publiseres for elektrisitetsverkene. Dessuten er hyttedriften skilt ut og tatt med under metallproduksjonen - se tabell 8. Av disse grunner stemmer ikke alltid oppgavene over gjennomsnittlig arbeidertall med de tilsvarende oppgaver i meldingene. 3) Herav av eldre beholdninger tonn. 4) Herav av eldre beholdninger tonn.

15 14 Tabell 4 (forts.). Detaljerte oppgaver over malmutvinningen. 1 ) Gruve, art, navn og beliggenhet Utbrutt fast fjell Antall arbeidsdager i virksomhet Av 1Produk- gruva sjons- utfordret mengde Prosentinnhold Gj.sn. arbeidertall i Aret2 ) Elektrokemisk A/S. Skorovas Gruber, Nanisskogan Kopperholdig kis Kopperfattig kis Bergverkselskapet Nord-Norge AIS, Nord-Rana Mofjellet gruve Fra andre gruver3) A/S Sulitjelma Gruber, Fauske.. Svovelkis Finkis II A/S Bjørkaasen Gruber, Ballangen Vaskekis Flotasjonskis IV. Sinkmalm og blyerts. A/S Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Folldal Verk A/S, Folldal Nordgruva Sorgruva Nygruva Killingdal Grubeselskab, Alen Husvik Gruver, Tjøtta A/S Bleikvassli Gruber, Korgen Bergverkselskapet Nord-Norge A/S, Nord-Rana Mofjellet gruve Sinkkonsentrat Blykonsentrat Fra andre gruver') Sinkkonsentrat Blykonsentrat A/S Sulitjelma Gruber, Fauske A/S Bjørkaasen Gruber, Ballangen V. Solvertser. Kongsberg Sølvverk, Kongsberg') Hå,ndstener Gedigent sølv Solvslig Jernslig Ekstraksjonssliger I11 3 tonn tonn , 0.65 Cu S, 0.47 Cu S S S, 0.23 Cu, 0.96 Zn, 44.3 Fe S, 3.58 Cu, 4.98 Zn, 40.5 Fe ) S S Zn Zn Zn i Zn Pb Zn Pb Zn, 1.14 Cu, 35.3 S, 14.5 Fe Zn Ag Ag Ag Ag ,0145 Ag VI. Andre malmer. Lindvikkollens Rutilgrube, Skåtøy Næs Mineralmolle, Dybvåg A/S Knaben Molybdængruber, Fjotland Kvina Gruver, Fjotland Orsdalen Gruver, Bjerkreim 210' ' 43 90/91 TiO, 278, MoS MoS 2, Cu ! WO 3 16 og 2) Se noter ") og 2) nederst ph forrige side. ") Mahnen er levert fra Bleikvassli og Husvik gruver. 4) Herav ay eldre beholdninger 2 1 (38 tonn. ) :Dessuten ble det produsert SO tonn granatkonsentrat og Cl) del pukkstein.

16 15 Tabell 5. Forbruk av brensel og hjelpestoffer ved gruvene. Jernmalm Koppermalm Svovelkis Solvertser Mengde Verdi 1000 kr. Mengde Verdi 1000 kr. Mengde Verdi 1000 kr. Mengde I Verdi 1000 kr. Mengde Andre Verdi 1000 kr. Mengde alt Verdi 1000 kr. Kull tonn Koks Ved favner Bensin tonn Annen brenselolje» Annet brensel Smøreolje og -fett. tonn Sprengstoff Annet Innkjøpt el. kraft 1000 kwh Elektrisk kraftprod. ved egne verk 1000 kwh I alt Anm. til tabell 1, 2, 3 og 5. Ved grover som produserer flere forskjellige malmer, er antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer, arbeider- og funksjomerlonn og verdien av brukt brensel og hjelpestoff fort under den malm som har størst salgsverdi -ved vedkommende gruve. Se de detaljerte oppgaver i tabell 4. Tabell 6. Oversikt over metallproduksjonen. Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn Utførte timeverk Utbetalt arbeidslønn Produksjonsverdi Verdi av råstoffer Verdi av bren - sel og hjelpestoffer Ferrolegeringsverk Rujerns- og valseverk 8 Aluminiumsverk 4 Andre råmetallverk 7 Metallvalseverk 5 Raffineringsverk og omsmelterier 4 1 alt kr kr kr kr kr kr Tabell 7. Arbeidertall, utførte timeverk og utbetalt arbeidslønn ved metallproduksjonen. Gjennomsnittlig arbeidertall Timeverk Utbetalt arbeidslønn alt Menn Kvinner Ferrolegeringsverk Rujerns- og valseverk Aluminiumsverk Andre råmetallverk Metallvalseverk Haffineringsverk og omsmelterier alt Menn Kvinner Menn Kvinner kr kr

17 16 Tabell 8. Oppgaver over produksjon og råstofforbruk ved metallproduserende bedrifter. Mengde Verdi i i tonn 1000 kr. Mengde i tonn Verdi i 1000 kr. Produksjon i alt Ferrosilisium (omr. 45 %) Andre ferrolegeringer Rujern Stål, smidd, hamret og valset Aluminium Sink Kopper Nikkel Tinn og loddetinn Bly og hagl Sølv Valsede og pressede produkter av aluminium, sink o.a. metaller Kadmium 73.9 Elektroder og elektrodemasse Svovel ( Andre produkter'.. Brukt råstoff...i alt Jernmalm og -slig Avfallsjern og jernskrap Ferrolegeringer Stål i blokker, stenger, platiner og bånd Krommalm Manganmalm Alumina og bauksitt Kryolitt Aluminiumsfluorid Sinkmalm Koppermalm og -konsentrat Nikkelkoppermatte Kopperholdig svovelkis Gedigent sølv og solvslig Metaller i blokker, stenger m v Metallskrap Kvarts og kvartsmjøl Kalkstein Kalk Flusspat Dolomitt og magnesitt Ildfaste materialer ellers Steinkull Petrolkoks Koks og sinders Koksgrus Trekull Tjære Bek Elektroder og elektrodemasse Andre råstoffer ) Bl. a. kopperskjoerstein, gull, platina, solvnitrat, lag(rmetall, bronse, messing og svovelsyre. 2) Vesent lig rujern, metallslagger, soda, sand, sinkoksyd og andre mineraler.

18 Bergmesternes meldinger om bergverksdriften i året Melding om bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt i året (Gitt av bergmester H. Mer ckoll 31. mars 1953.) 1. Kongsberg Solvverk, Kongsberg. Ved Kongsberg Sølvverk, som eies av Den Norske Stat, drives gruvedrift og oppredning samt hyttedrift for fremstilling av sølv. Virksomheten var i gang i 234 dager med et belegg ved bergverksdriften på 131 personer, hvorav 46 mann i gruva, som i alt utførte timeverk for en kontantlønn på kr ; til 21 funksjonærer ble det utbetalt kr I driftsåret 1. juli 1951 til 30. juni 1952 ble det brutt M3 fast fjell og fordret tonn sølvmalm, hvorav tonn av eldre beholdninger; enn videre 426 tonn granatmalm av gammel beholdning samt tonn gråberg. Alt gruvearbeidet har foregått i de 3 gamle gruver : Gottes Hiilfe, Mildigkeit og Haus Sachsen. Ved oppberedningen ble produsert : tonn håndstener A 80 0/0 Ag 2.070» gedigent sølv h 58»» » sølvsliger h 12»» 2.911» jernsliger h 2.5»» >> ekstraksjonssliger.. h »» 80» granatkonsentrat. Ved hyttedriften, hvor det er beskjeftiget 10 personer som utførte timeverk for en kontantlønn på kr , samt 1 funksjonær ble det fremstilt : kg fint sølv h 99.8 % Ag 1 800» sølvnitratà 63» 29» håndstener à 80»» 2. Hurum Molybdængruber, Hurum. A/S Knaben Molybdængruber foretok prøvedrift høsten 1952 i de gamle Hurum Molybdcengruber med 2

19 18 et belegg på 9 mann samt 1 stiger. Disse utforte timeverk for en kontantlønn på kr Fra den malmførende sone i stollen ble det utbrutt tonn malm, hvorav 900 tonn ble sjeidet. Det ble frembrakt 80 tonn malm à 2.05 % MoS 2, som ble sendt til behandling ved Knaben Gruber. 3. Aamdals Verk A/S, Skafsh. Ingen virksomhet har funnet sted i krets løp ; bergrettighetene opprettholdes av Norsk Sprengstoffindustri A/S. 4. Ringerikes Nikkelverk A /S, Tyristrand. Ingen drift har funnet sted i årets løp ; bergrettighetene opprettholdes. 5. Hadeland Bergverk A/S og A/S Zinkgruber. Bergrettighetene er overtatt av Den Norske Stat. 6. Sove Gruver, Ulefoss. A/S Norsk Bergverk fortsatte i 135 dager med oppfarings- og undersøkelsesarbeider med et belegg på 20 personer som utforte timeverk for en kontantlønn på kr ; til 2 funksjonærer 'ble utbetalt kr Det ble brutt m3 fast fjell og fordret tonn gråberg. Fra 1. juli er det kun foretatt bygningsarbeider og malmvaskeriet er planlagt ferdig sommeren Jerngruver. 7. Fehnsgruvene, Ulefos Jernverk, Holla. Driften er foreløpig innstilt ; bergrettighetene opprettholdes av godseier H. S. D. Cappelen. 8. Dale Malmfelt er, Nissedal. Ingen drift har funnet sted i årets lop bergrettighetene opprettholdes. 9. Soft est ad Gruber A/S, Nissedal. Virksomheten som omfatter gruvedrift med eksport av fosforholdig jernmalm, var i gang i 264 dager med et belegg på 52 personer, hvorav 2 kvinner. Gruvebelegget var 24 mann. Av de mannlige kroppsarbeidere ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr , til 9 funksjonærer ble utbetalt kr I gruva ble brutt m 3 fast fjell, derav ved oppfaringsarbeider. Det ble fordret tonn malmgods samt tonn gråberg, sont ved sjeiding utbrakte tonn jernmalm med % Fe og 0.93 % P. Pet ble leid 100 kw elektrisk kraft. Flusspatgruver. 10. Tveit st å Gruver, Dalen i Telemark. Virksomheten som omfatter gruvedrift på flusspat, drives for regning av Ole Bonden, Sande st. Arbeidet var i gang i 280 dager med 2 mann i gruva. I dagen var beskjeftiget opp til 4 mann i 9 mdr. med forskjellige undersøkelsesarbeider. I gruva ble utført timeverk, ved andre arbeider i alt timeverk for tilsammen kr Ved bedriften var ansatt 1 funksjonær.

20 19 Det ble brutt 220 m3 fjell og produsert 350 tonn stykkflusspat med % CaF, og 300 tonn flusspatgrus med % CaF Lassedal F lu ssp at gruve, Lassedal. Ved Lassedal flusspatgruve som innehas av A/S Årdal og Sunndal Verk, har det kun vært vakthold og vannlensing av gruva med 1 mann. Mineralgruver. 12. Lindvikk ollen s R ut ilgrube, Kragerø. Virksomheten som drives av Herm. Jensen, Risør, var i gang i 210 dager med et belegg på 3 mann, som utførte timeverk for en kontantlønn ph kr Det ble brutt ca. 450 m3 fjell og fordret ca tonn rutilholdig gods, hvorav 840 tonn er sendt til Næs Mineralmølle for videre behandling. 13. Felt spat k o mp aniet A /S, Kragerø. Virksomheten som omfatter brytning og formaling av feltspat og kvarts, var i gang i 300 arbeidsdager med et samlet belegg på 11 arbeidere og 1 funksjonær. Av kroppsarbeidere ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Det ble brutt og fordret tonn kvarts à 98 % SiO Saggrenda Verk, Lassedal. Saggrenda Verk som eies av H. Bjørum, Oslo, formaler mineraler og var i gang hele året med et belegg ph 16 mann samt 4 funksjonærer som tilsammen fikk utbetalt kr Det ble formalt tonn feltspatmel og 48 tonn kvartsmel. 15. Østlandske S te ne xp or t A/S, Vågå. Virksomheten som omfatter drift av klebersteinsgruve og talkummølle med separasjonsverk, var i gang. i 273 dager med et belegg ph 49 personer, hvorav 14 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført timeverk for en kontantlønn ph kr ; for 12 funksjonærer utgjorde avlønningen kr I gruva ble brutt m3 fjell og fordret tonn kleberstein og 444 tonn gråberg. Det ble fremstilt tonn talkummel og 312 tonn jernslig. 16. Smestad & Sætre A /5, Kvam st. Virksomheten som omfatter drift av talkumgruve og mølleanlegg, var i drift hele året med et samlet belegg ph 24 personer ; gruva var i drift i 8 mndr. med et belegg ph 8 mann. I alt ble det utført timeverk, som fikk betalt kr ; for 4 funksjonærer utgjorde avlønningen kr I gruva ble brutt og fordret m3 fjell, som ved formaling ga tonn talkummel. 17. Norsk Magnesitindustri A/S, Morud st. Ved virksomheten som omfatter utvinning av magnesitt, der bearbeides videre i selskapets fabrikk, var bryting i gang i 129 dager med et belegg ph 9 mann, som utførte timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Ved fabrikken var beskjeftiget 9 mann i 275 dager. Disse utførte timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Det ble brutt fjell og fordret tonn rhmagnesitt, som ved sjeiding ga tonn magnesia med 86 % kullsur magnesia, hvorav ble fremstilt

21 kg brent magnesitt og kg magnesittegl, begge med 78 % magnesia, 15 43/0 kiselsyre og 7 % leirjord og jernoksyd. 18. A/S V aldr e s Skiferbrudd, Kollstad. Ingen oppgave. Kalksteinsdrift. 19. Kjørholt Kalkstensbrudd, Eidanger. I Kjørholt kalksteinsgruve som drives for regning av A/S Rjukanfoss, var arbeidet i regnskapsåret 1. juli 1951 til 30. juni 1952 i gang hele tiden med et samlet belegg på 203 personer, hvorav 4 kvinner ; gruvebelegget utgjorde 165 mann. Det samlede antall timeverk utgjorde , som ble betalt med kr ; for de 18 ansatte funksjonærer utgjorde avlønningen kr gruva ble brutt M3 kalkstein og hardstein med et sprengstofforbruk på kg. Det ble fordret tonn kalkstein med /0 CaCO 3 og tonn hardstein. 20. Dalen Portland-Cementfabrik A/S, Brevik. Virksomheten som omfatter bryting av kalkstein i dagbrudd i forbindelse med sementfabrikasjon, var i gang i 307 dager med et samlet arbeiderbelegg på 43 personer, hvorav 41 mann i bruddet. Av kroppsarbeiderne ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr ; lønninger for 3 funksjonærer utgjorde kr Det ble brutt og fordret tonn kalkstein med 80 % CaCO 3 samt tonn hornfels ; sprengstofforbruket utgjorde kg. 21. B une s Kalkf j e 11, Stathelle. Bunes Kalkfjell som drives for regning av Bjønnes & Søn, Stathelle, var i drift hele året med et belegg i gruva ph 8 mann, soin utforte timeverk for en kontant arbeidslønn ph kr Ved bedriften er ansatt en funksjonær. Det ble brutt og fordret tonn kalkstein, som ble transportert fra gruva med lastebiler for et kontantbeløp av kr Tranby & Gjellebæk Kalkstensbrud A/S, Lier. Virksomheten som omfatter drift av marmorbrudd, var i gang hele året med et belegg på 4 mann som utførte timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Det ble brutt ca. 700 M3 fast fjell og fordret og produsert 330 tonn marmorråblokker og 290 tonn kalksteinsmel Ai 95 % CaCO B over br u K alk verk A / S, V. Toten. Virksomheten som omfatter dagbruddsdrift på kalkstein, var i gang hele året med et samlet belegg på 8 mann. Ved brytningen ble utfort timeverk for en kontant arbeidslonn på kr Det ble brutt M3 fast fjell og fordret tonn kalkstein. I Østlandske bergdistrikt er det i året 1952 utstedt 43 mutingsbrev og meddelt 155 fristbevillinger, hvorav 4 uten avgift til Den Norske Stat. Fra distriktets lensmenn innkom 103 anmeldelser.

22 21 Melding om bergverksdriften i Vestlandske bergdistrikt i året (Gitt av bergmester H. Merck oll 31. mars 1953.) 1. N æ s Miner alm ølle, Sagesund. Virksomheten som omfatter oppredning av rutilmalm fra egen gruve, var i gang i 190 dager med et belegg på 6 mann, som utførte timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Det ble påsatt 840 tonn rutilmalm fra Lindvikkollen rutilgruve med et innhold av 5 % TiO, og produsert 43 tonn konsentrat med 90/91 % TiO 2. Avsetningen er dårlig og kun halvparten av årets produksjon er solgt. 2. Raffineringsverket A/S, Avd. Evje, Evje st. Arbeidet med demonteringen er fortsatt, men virksomheten har i årets lop vært basert på eksport av granulert hytteslagg. Det var i 365 dager beskjeftiget 17 mannlige og 1 kvinnelig arbeider samt 2-3 funksjonærer. Av arbeiderne ble i alt utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Det ble opplastet og eksportert metr. tonn granulert hytteslagg med ca. 40 % 3. Kna ben Molybddngruber A /S, Fjotland. Virksomheten som omfatter gruvedrift og flotasjon av molybdénmalm, var i gang i 278 dager med et belegg på 84 mann, hvorav 74 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført timeverk for en samlet kontantlønn på kr ; lønninger for 23 funksjonærer utgjorde kr gruva ble brutt m3 berg, hvorav M3 gråberg med et samlet sprengstofforbruk på kg. Det ble fordret fra gruva tonn molybdénholdig granitt med 0.2 % MoS, samt tonn uholdig granitt ; produksjonen utgjorde tonn konsentrat med 94.9 % MoS 2. Av produksjonen kom 46 A fra dagbruddet av undersøkelsesarbeider kan nevnes at det i undersøkelsesøyemed ble boret m diamantborhull. 4. Kvina Molybdængruber, Fjotland. Virksomheten som omfatter gruvedrift og flotasjon av molybdénmalm, var i drift i 238 dager med et belegg ph 25 personer, hvorav 14 mann i gruva. Ved bedriften var ansatt 10 funksjonærer. Av kroppsarbeidere ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr I gruva ble brutt M3 fast fjell og fordret tonn molybdénmalm, som ved flotasjon utbrakte tonn konsentrat med % MoS, og 1.038?/0" Cu. 5. Bråst a d Gruber, Øyestad pr. Arendal. Christiania Spigerverk har drevet forsøksdrift på og ved de gamle jerngruver i Bråstadfeltet ved Arendal,. Det var i det hele år beskjeftiget 10 personer, hvorav 6 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført timeverk for en samlet kontantlønn på kr ; ved bedriften var ansatt 1 funksjonær. gruva ble utbrutt m 3 fast fjell og utfordret tonn jernmalm og tonn gråberg som ved sjeiding ga: tonn stykkmalm A, 60 % Fe og 2 000» sekundamalm A, 45»»

23 22 6. La uvrak Gruber, Froland. Virksomheten som omfatter gruvedrift på feltspat, var i gang hele året med et belegg på 7 mann i gruva som i arbeidslønn fikk utbetalt kr Det ble produsert tonn I sort feltspat og tonn II sort. 7. Titania A /S, Hauge i Dalane. Virksomheten som omfatter gruvedrift på titanjernmalm med oppredningsverk, var i gang i 280 arbeidsdager med et samlet belegg på 262 personer, hvorav 82 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført M7 296 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr ; lønningene til 51 funksjonærer utgjorde kr Det ble brutt m3 råmalm samt m 3 gråberg og fordret tonn råmalm med % Ti0 2, hvorav tonn av eldre beholdninger, samt tonn gråberg. Sprengstofforbruket utgjorde kg. Produksjonen utgjorde: tonn ilmenittkonsentrat med % TiO magnetittkonsentrat» 65.93» Fe. 8. Or sdalen Gruver, Orsdalen. Ved Orsdalen gruver er det av A/S Norsk Bergverk i 275 arbeidsdager med et gjennomsnittlig belegg på 16 personer utført timeverk for en kontant arbeidslønn kr I gruva på toppen av fjellet ble det med 5 mann arbeidet i 220 dager og brutt 420 m3 fast fjell og fordret 650 tonn malmholdig berg hvorav 100 tonn av eldre beholdninger samt 710 tonn gråberg. En del sjeidet malm ble sendt til oppredning ved Kongsberg Sølvverk og det ble produsert tonn konsentrat med 65 % W0 3. Arbeidet er foreløpig basert på undersøkelser for å få, konstatert feltets drivverdighet. 9. Vigsnes Kobberverk A /S, Avaldsnes. Virksomheten som omfatter gruvedrift med oppredning av svovelkis, var i gang i 290 dager med et samlet belegg på 100 personer, hvorav 49 mann i gruva. Av kroppsarbeideme ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr ; til 13 funksjonærer ble utbetalt kr I gruva ble brutt m3 fast fjell og fordret tonn kisgods med 0.61 % Cu, 1.74 % Zn og % S, hvorav ble produsert : tonn finkis A, 44 % S >> Cu-konsentrat A, 18 % Cu 857» A, 37.6 % Zn » kis A, 47.5 cy S. Hovedsjakten i Rødklev gruve er ikke avsenket ytterligere ; det er i gruva utført en rekke undersøkelsesarbeider og boret 420 m diamantborhull. 10. St ordø Kisgruber A /S, Litlabø. Virksomheten som omfatter gruvedrift med oppredning av kopperfri svovelkis, eies av Den Norske Stat. Virksomheten var i gang i 282 dager med et samlet belegg på 183 personer, hvorav 9 kvinner ; belegget i gruva var 79 mann. Av mannlige arbeidere ble

24 23 utført timeverk for en kontant arbeidslønn ph kr Av kvinner ble utført timeverk for en arbeidslønn ph kr Til de 33 f unksjonærer ble utbetalt kr I gruva ble brutt m3 fast fjell og fordret tonn rakis Ai 20.9 % S og tonn gråberg. Produksjonen utgjorde : tonn vasket kis med 39.3 % S 5 292» sjeidet» 40.9 >> S Av avgangen fra vaskeriet er solgt tonn makadam. 11. Gr a vdal Kisgruve, Mundheim, Hardanger. Den påbegynte 800 m lange stoll fra sjøen og inn til forekomsten var i årets løp inndrevet ytterligere 657 m. Ved arbeidet som var i gang i 290 arbeidsdager var beskjeftiget i alt 15 personer, hvorav 8 mann i stollen. Disse utførte timeverk for en kontantlønn ph kr Det ble brutt m 3 fast fjell med et sprengstofforbruk på kg. 12. Kvalvik Kvartsbrudd, Ålvik. A/S Bjølvefossen driver Kvalvik Kvartsbrudd for eget bruk til fremstilling av ferrolegeringer. Ved produksjonen som foregår i dagbrudd, var arbeidet i gang i 300 dager med et belegg på 18 personer, som i alt arbeidet timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Det ble brutt m3 fast fjell som ga tonn kvarts. 13. Bj ørum Talkummolle, Porsmyr i Rardanger. Virksomheten som omfatter gruvedrift på talkum samt formaling i egen mølle, var i gang hele året med et samlet belegg på 20 mann, hvorav 5 mann i gruva. De fikk utbetalt kr Til andre arbeider ble utbetalt kr Ved bedriften var ansatt 1 funksjonær. Det ble brutt og fordret tonn talk og 110 tonn serpentin og fremstilt tonn talkummel. 14. Mosterhavn Kalkstensbrudd, Mosterhavn. A/S Odda Smelteverk har i 250 dager bearbeidet et nytt dagbrudd med et belegg på 16 personer, hvorav 12 mann i bruddet. Det ble brutt m3 fast fjell og produsert tonn kalkstein. Bedriften meddeler at av det utbrutte var ca. 35 % avfallsstein vesentlig fra det øverste kalklag, i bunnpartiet er det tilfredsstillende vare. Den fremtidige drift i feltet er basert på gruvedrift. 15. Skaf tun Kalkstensbrudd, Skaftå. A/S Odda Smelteverk driver gruvedrift på kalkstein med et belegg på 41 personer, hvorav 39 mann_ i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Ved bedriften er ansatt 2 funksjonærer. Det ble brutt og fordret tonn kalkstein av god kvalitet. Det er i årets løp avsenket til 6. etg., hvor oppfaringen er i gang. 16. Risnes Kalkstensbrudd A/S, Trengereid st. Virksomheten som omfatter gruvedrift på kalkstein, var i gang i 255 dager med et belegg på 4 mann, som alle arbeidet under dagen. Det ble utført timeverk for

25 24 en kontantlønn på kr ; ved bedriften var ansatt 1 funksjonær. I gruva, ble brutt M3 fjell og fordret tonn kalkstein og tonn avfallsstein. 17. Det Norske Zinkkompani A/S, Odda. Virksomheten som omfatter elektrolytisk fremstilling av sink og kadmium samt produksjon av superfosfat, var i gang i 366 dager med et samlet belegg på, 663 personer, hvorav 13 kvinner. Det ble utført timeverk for en kontant arbeidslønn på kr Til de ansatte 114 funksjonærer ble utbetalt kr Det ble behandlet tonn sinkmalm med ca. 55 % Zn importert fra Sverige, Spania, Canada og Australia. Produksjonen utgjorde : kg sink A, % Zn » kadmium A, 99.98» Cd » sinklegeringer samt » monohydrat. Bedriften meddeler at pa grunn av strømrasjonering i begynnelsen av året ble produksjonen 90 % av den normale. I årets lop falt sinkprisen fra 19.5 cent pr. lb. til 12.5 cent. I Vestlandske bergdistrikt er det i året 1952 utstedt 26 mutingsbrev og meddelt 280 fristbevillinger. Fra distriktets lensmenn innkom 193 anmeldelser. Det er avholdt 1 utmålsforretning og tildelt 29 utmål. Melding om bergverksdriften i Trondheimske bergdistrikt i året (Gitt av bergmester Gunnar Aasgaard 6. juni 1953.) HEDMARK FYLKE 1. F olldal Verk A,, S, Folldal, har vært i drift i 280 dager. Det gjennomsnittlige belegg har wart 290 arbeidere, hvorav 77 i gruva og 16 i dagen og 206 arbeidere var beskjeftiget med annet arbeid. Samlet antall timeverk var og arbeidslønningene var på kr i kontanter og kr i naturalytelser. Det var ansatt 18 funksjonærer med kr i lønn. Nordgruva ble det brutt ut m3 fast fjell og fordret ut tonn råmalm A, % S, 0.95 % Cu, 2.62 ()/0 Zn, 26.6 % Fe. I Sørgruva ble brutt ut m 3 fast fjell og fordret ut tonn råmalm à % S, 0.75 I3/0 Cu, 1.88 % Zn, A, Fe. I Nygruva ble brutt ut 650 m3 fast fjell og fordret ut tonn råmalm A, % S, 0.83 c,v0 Cu, 3.15 % Zn og % Fe. Av dette ble produsert :

26 25 I Nordgruva : tonn flotasjonskis A % S 2 948» kopperkonsentrat A, '3/0 Cu sinkkonsentrat à %, Zn I Sørgruva : tonn flotasjonskis à % S 258» kopperkonsentrat à % Cu 196 sinkkonsentrat A, ()//0 Zn I Nygruva: tonn flotasjonskis à % S 105» kopperkonsentrat h % Cu 91» sinkkonsentrat A, /,, Zn Priser og avsetningsforhold har vært tilfredsstillende. Hemmet av mangel på arbeidskraft i sommerhalvåret. Forbereder seg på «magre tider» fremover. Undersokelsesarbeider med diamantboringer fortsetter bl. a. ved Grimsdalfeltet. SØR-TRØNDELAG FYLKE 2. Killingdal Grubeselskab, Reitan st., Alen, som tilhører H. & F. Bachke og V. B. Lange, har vært i drift i 233 dager. Det gjennomsnittlige belegg har vært 11 funksjonærer og 99 arbeidere, hvorav 50 i gruva og 17 i dagen, mens de øvrige arbeidere var beskjeftiget med taubane, verksted osv. Det ble i året utført arbeidstimer for en arbeidslønn av kroner. Funksjonærlønn var kr Det ble fordret ut av gruva tonn finkis, hvorav ble utvunnet 263 tonn kopperkons. med 20 %, Cu, 768 tonn sinkkons. med 40 % Zn, tonn flotasjonskis med 43.8 % S, tonn finkis med /0 Cu og 43 % S. Arbeidet ved Bjørgen sjaktprosjekt har pågått for fullt. I 1953 vil dette fullføres. Brytningen og produksjonen gjennom det gamle anlegg tar sikte på h ta den kis som kan tas. Dette medfører fordyrelse og økt gråbergtilblanding i kisen. Prisene er nedadgående og avsetningen dårlig. 3. A/S Undal Værks Ny Interessentskab, Rennebu, har vært drevet i 300 dager med et belegg på 27 arbeidere, herav 8 i gruva og 19 i dagen med en samlet arbeidslønn på kr og 3 funksjonærer med kr i lønn (andel). Det er utbrutt m 3 fast fjell og fordret ut av gruva tonn svovelkis A, 1.3% Cu og 38 % S. Det var sjeidet tonn med 39 % S. Nyanleggene ble ferdige høsten 1952, og vi har derfor ikke fått nytte de gode konjunkturene i Utsiktene for avsetning og priser for 1953 er dårlige. 4. A /S Røros Kobberverk, Røros, har drevet i Olavsgruva i 328 dager og kjørt flotasjonsgodsets gamle velter ved Storwartzgruva. Smeltehytta har vært i gang i 190 dager. Belegget har gjennomsnittlig vært 64 arbeidere ved gruvedriften, 22 i gruva og 42 ved flotasjonsanlegget, transport, verksted og diverse. Ved hyttedriften var beskjeftiget 55 arbeidere. Det var i alt 19 funksjonærer. Det ble utført henholdsvis og arbeidstimer for

27 26 en lønn av kr ved gruvedriften og kr ved hyttedriften, mens funksjonærlønn var kr Det ble fordret ut av Olavsgruva tonn koppermalm A Cu. Dessuten ble uttatt tonn i Veltene med 0.86 % Cu. Ved flotasjonen ble fremstilt tonn kopperkonsentrat A, % C u. I Smeltehytta ble smeltet : tonn kopperkonsentrat h 18 (jo Cu 1 186» kvartsitt 471 >> kalkstein. Av dette ble produsert kg bessemerkopper à 98 % Cu. Av bessemerkopperet ble raffinert kg til kg raffinerkopper à 99.75?to Cu. 5a. Orkla Grube-Aktiebolag. Løkken Verk i Meldal herred. Bedriften har vært i gang i 282 dager. Belegget var 78 funksjonærer og 632 arbeidere, hvorav 287 i gruva og 204 i dagen, mens de øvrige arbeiderne var beskjeftiget i verksted, i transport osv. Det ble utført i alt arbeidstimer for en arbeidslønn av kr i kontanter og kr i naturalytelser. I funksjonoerlønn ble utbetalt kr Det ble brutt fast fjell og fordret ut av gruva tonn kopperholdig svovelkis. Det ble produsert : tonn finkis 0-6 m/m h A S, 2.22 cx, » smeltekis A, % S, 1.99,,,/,) Cu tonn A, % S, 2.05 % Cu 5b. Orkla Metal-Aktieselskap, Thamshavn, soin drives av Orkla Grube-Aktiebolag, Løkken Verk, har vært i drift i 306 dager i året. Ved hyttedriften var beskjeftiget 37 funksjonærer med en samlet lønn pa kr og gjennomsnittlig 339 arbeidere soin utførte i alt arbeidstimer for en samlet lønn av kr Det ble smeltet : tonn svovelkis » kalkstein kvarts 279 kalk » koks fra England. Av dette ble produsert tonn svovel A, % S og tonn skjærstein A, % Cu. 6. Nysæter Kalksteinmølle, Stallvik i Stjorna, har produsert 327 tonn kalksteinmjol A, 97.7 % Ca CO3. Belegget er på 2-3 mann som dessuten tørker og formaler korn.

28 27 MORE OG ROMSDAL FYLKE 7. Rødsand Gruver, Nesset herred, som drives av A/S Rødsand Gruber, Oslo, har vært i drift i 302 dager. Belegget har vært 16 funksjonærer med kr i lønn, og 115 arbeidere, hvorav 67 i gruva og 52 i dagen. Det ble utfort i alt arbeidstimer for en lønn av kr Det ble brutt ut av gruva m 3 fast fjell og fordret ut tonn jernmalm A, 21 % Fe magnetitt. Av dette ble produsert tonn jernmalmslig A, 62.7 % Fe, 0.5 % V og tonn støpepukk og tonn veigrus. Gode avsetningsmuligheter og bedre tilgang på arbeidskraft. 8. Arne s Kalkstensbrudd i Stangvik herred, tilhører Electric Furnace Products Co. Ltd., Sauda. Driften har foregått hele året som gruvedrift med et belegg på 5-12 arbeidere og 2 funksjonærer. Det ble betalt kr i arbeidslønn for arbeidstimer. Funksjonærlønninger var kr Pet ble brutt ut m3 fast fjell i gruva og fordret tonn kalkstein A, 97 % CaCO Glærum Kalksteingruve, Glærem, Surnadal, som tilhører A/S Årdal og Sunndal Verk, Oslo, har vært drevet i 300 dager i Belegget har vært 30 arbeidere, hvorav 20 i gruva og 10 i dagen i arbeidstimer med kr i arbeidslønninger. Det har vært 3 funksjonærer med kr i lønninger. Det ble utbrutt M3 fast fjell og fordret ut av gruva tonn kalkstein A, 98 % CaCO 3 med 408 tonn i avfall. 10. Sj øflot K alkstengruve, Glærem, Surnadal, som eies av A/S Norwegian Talc, Bergen, har vært drevet i 300 dager. Det var ansatt 2 funksjonærer og gjennomsnittlig 25 arbeidere, hvorav 21 i gruva og 4 i dagen og annet arbeid. Det ble utført arbeidstimer med en samlet arbeidslønn på kr Funksjonærlønn var tilsammen kr Det ble brutt ut av gruva fast fjell og fordret ut tonn kalkstein derav tonn av eldre beholdning. 11. A/S Hustad Kalk og Marmor, Fræna herred, har hatt et belegg på 15 arbeidere og 3 funksjonærer. Det ble av egne brudd brutt ut ca tonn kalkstein og 400 tonn marmorstein. 12. Visnes Kalk- og Marmorbrudd, Lyngstad, Eide på Nordmøre, har hatt et belegg på 38 mann og brutt ut tonn kalkstein. 13. S a ude Kalkverk, Larsnes, Sande herred, har hatt et belegg på 16 mann og brutt ut tonn kalkstein. 14. Langnes Stenhuggeri og Marmorbrudd,iEide.Oppgayer mangler. Antagelig 6 mann i arbeid med produksjon på om lag tonn kalkstein. 15. Naas Kalkstenbrudd, i Eide, eier Nils N. Naas. Oppgaver mangler. Antagelig 4 mann i arbeid med produksjon omtrent som i Påtenkes nytt brudd.