KISMALMER OG NORSKE KISFOREKOMSTER. Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KISMALMER OG NORSKE KISFOREKOMSTER. Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser)"

Transkript

1 KISMALMER OG NORSKE KISFOREKOMSTER Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser)

2 Innhold Hva mener vi med kismalmer? Historiske betraktninger Norske kismalmer en oversikt Dannelse av kismalmer Er det noen framtid for norske forekomster? Hvordan skal vi finne nye forekomster?

3 Kismalmer Kis: betegnelse for en del sprø svovel- og arsenertser av forholdsvis lys farge, mest grå eller gule. Eks.: svovelkis, kobberkis, magnetkis og arsenkis. De tilsvarende mineralogiske navn er pyritt, chalkopyritt, pyrrhotitt og arsenopyritt (fra Store Norske Leksikon). Vi kaller disse gjerne for sulfider. Pyritt Chalcopyritt Arsenopyritt

4 Kismalmer (sulfidmalmer) En malm er en økonomisk forekomst av visse mineraler. I kismalmer (sulfidmalmer) i tidligste tider var dette kobberkis og svovelkis, etter hvert sinkblende og blyglans (gull og sølv). I andre tilfeller ble nikkel eller kobolt utvunnet. Utgående av Mofjellmalmen

5 Kismalmer historiske betraktninger Til å begynne med var kismalmene først og fremst interessante på grunn av kobberinnholdet. De aller fleste gamle kobberverkene hadde sitt utspring i kisforekomster. Noen eksempler er Røros, Kvikne, Sulitjelma, Folldal. Flere av sulfidmalmforekomstene som ble funnet på og 1800-tallet ble raskt oppgitt fordi prøvesmelting ikke ga nok kobber. I de fleste tilfeller dreide dette seg om mer rene svovelkisforekomster, men noen var også sinkrike.

6 Norske kisforekomster de viktigste

7 Kismalmer historiske betraktninger Svovelkis er en kjemisk forbindelse mellom svovel og jern (FeS 2 ). Svovelkis ble et svært viktig svovelråstoff da prisene på natursvovel fra Sicilia begynte å stige kraftig omkring 1830 fordi det ble lagt avgifter på utførselen. I Norge begynte svovelkisproduksjonen i Hardanger omkring 1840, men regulær eksport kom ikke i gang før gruvene på Ytterøya i Trondheimsfjorden startet opp i 1860-årene. Omkring 1900 var svovelkisen nær på det viktigste produktet fra de norske bergverkene. Interessen for kisforekomstene førte til en omfattende skjerpervirksomhet og interesse fra utenlandske kapitalinteresser. Interessen var så sterk at den var en medvirkende årsak til at Konsesjonslovene kom omkring 1900.

8 Kismalmer historiske betraktninger Totalt har det siden kisproduksjonen begynte omkring 1850 blitt produsert 54 millioner tonn svovelkis fra norske gruver. Det totale svovelinnholdet var over 24 millioner tonn. Det meste av kisen vi produserte her i landet ble eksportert, men også i Norge ble kisen brukt til svovelsyreproduksjon. Flere norske cellullosefabrikker hadde for eksempel egne røsteanlegg for svovelkis. Det siste som var i drift var røsteanlegget ved Borregaard i Sarpsborg med kis fra Tverrfjellet på Dovre.

9 Kismalmer historiske betraktninger Konkurransen var hard fra svovelkis fra først og fremst Sør-Spania som kom til å dominere det europeiske markedet. Som en følge av økende internasjonal konkurranse og prisnedgang, ble marginene etter hvert for små for en rekke mindre verk som måtte legge ned rundt Svovel utvunnet i forbindelse med oljeproduksjon førte til at prisen falt ytterligere etter 2. verdenskrig og siste produksjon i Norge var i 1993 da Tverrfjellet gruver ble lagt ned. Røstvangen gruver

10 Kismalmer historiske betraktninger Fra kom flotasjon til anvendelse ved en rekke norske bergverk og en kunne nå oppkonsentrere fattigere malmer med kobber og ikke minst begynne å produsere sink, som mange av kismalmene var rike på (eks. Røros, Folldal, Løkken, Mofjellet, Bleikvassli). Det gamle flotasjonsanlegget ved Åga, Mo i Rana.

11 Løkkenforekomsten Cu-rik stringersone/stockwerk I Løkken begynte man utvinning på den kobberrike stringersonen. Sinken i pyrittmalmen ble utvunnet først etter at flotasjon var tatt i bruk.

12 Kismalmer historiske betraktninger Drift på de siste tradisjonelle norske kismalmene ble nedlagt på 80- og 90-tallet (Tverrfjellet, Løkken, Joma, Skorovas, Sulitjelma, Mofjell, Bleikvassli). Dette skyldes delvis lave metallpriser, og delvis at forekomstene var utdrevet. Total produksjon fra ca til 1998 (kun større bergverk): 114 mill. tonn råmalm som har gitt 1.83 mill. tonn kobber og 2.06 mill. tonn sink, samt bly, sølv, gull, jern (magnetitt). I perioden ble det også produsert 54 millioner tonn svovelkis.

13 Dannelse av kismalmer

14 Kisforekomster og geologisk miljø Kisforekomst

15 Oversikt over hydrotermale kilder Nesten 600 områder med kilder kjent (pr. Januar 2012) Hydrotermale kilder finnes stort sett på og nær spredningsrygger der det er stor vulkansk aktivitet. InterRidge Vents Database/VLIZ Maritime Boundaries Geodatabase/University of Texas PLATES Project

16 Black Smokers Black Smokers er hydrotermale kilder som danner skorsteinslignende strukturer på havbunnen. Skorsteinene finnes oftest på store dyp ved midthavsryggene. Strukturene er bygd opp av mineraler som blir utfelt når de varme løsningene møter det kalde sjøvannet der de hydrotermale kildene har sitt utløp på havbunnen. Det finnes to typer smokers, black smokers og white smokers etter fargen på løsningene som slipper ut.

17 Black Smoker forekomster Svart røyk bestående av krystalliserte sulfider som dannes i overgangen mellom o C løsninger og kaldt sjøvann

18 Black Smoker forekomster Skorsteinene består av sulfider med kobber, sink, bly og jern, typisk sonert med kobber innerst og bly/sink ytterst. Aller ytterst lag av sulfater og silika.

19 White Smokers Hvit røyk består av krystalliserte sulfater av kalsium og/eller barium, samt silika som dannes i overgangen mellom o C løsninger og kaldt sjøvann

20 Black Smoker forekomster og liv Et helt eget økosystem relatert til de varme kildene. Bygget opp rundt kjemotrofe bakterier som livnærer seg på hydrogensulfid kjemosyntese.

21 Modell for dannelse av sulfidforekomster på havbunnen Hovedelementer: 1) Varmekilde: Driver konveksjon og potensiell metallkilde SD = Disseminerte sulfider MS = Massive sulfider DA = Distale produkter BC = Breksje, rasmasser FW = Omvandlingssone i ligg (modifisert fra Franklin et al. 2005) 2) Fluidkilde: Sjøvannsinntrenging i sprekkesystemer, som endres som følge av reaksjoner med bergarter (økende salinitet, T, surhet, redusert) til en brine 3) High-T reaksjonssone: metallreservoar for den modifiserte løsning/brine 4) Metallførende fluider: oppstigende høy-temperatur fluider (3-400 o C) 5) Synvulkanske/sedimentære forkastninger: fokuserer hydrothermale fluider fra reservoaret 6) Omvandlingssone: Dannet ved interaksjon med høy-t fluider, bergarter og sjøvann 7) Massive sulfidforekomster: kan dannes på eller under havbunnen 8) Distal forekomster: plume fall-out, erosjonsprodukter, oksiderte sulfider

22 Generalisert oppbygging av en ferdig utviklet sulfidforekomst ( år) Fe-Mn, pyritt Massiv sulfidforekomst dannes på og under havbunnen ved påvirkning fra kaldt sjøvann. Omvandlingssone rundt og under forekomsten dannes ved reaksjon mellom høytemperaturløsningene, sjøvann og bergarter.

23 Sulfidforekomster på land Tektoniske prosesser fører til at havbunnsskorpe med sulfidforekomster kan bli skjøvet opp på kontinentene Tektonisk utvikling i den kaledonske fjellkjededannelse da Nord-Amerika (Laurentia) kolliderte med Nord-Europa (Baltica) Fra Grenne et al. (1999)

24 Deformasjon av en VMS forekomst Massiv sulfidforekomst på havbunnen Malmen funnet ved hjelp av geofysikk (300 m under bakken) Vanlig situasjon på land

25 Løkken forekomsten Black Smoker på land tilførselsson e Tilførselssone med kobber-rike årer Løkken Cu-Zn forekomst inneholdt % Cu, 1.8 % Zn, 0.02 % Pb, 16 g/t Ag og 0.2 g/t Au. Ca. 24 Mt ble tatt ut i perioden Løkken-malmen avsatt på havbunnen for 480 mill. år siden.

26 TAG Sulfid-sulfat forekomst, Atlanterhavsryggen (MAR) Fra Hannington et al., Mt massive sulfider med 2 % Cu og 0.6% Zn 1.2 Mt stockwerk mineralisering med 1 % Cu. Langlevet hydrotermalt system med høy temperatur aktivitet i år. Flere 1 Mt forekomster langs samme del av MAR (Lucky Strike, Snakepit, Logachev).

27 Kisforekomster og geologisk miljø Østlige Trondheimsfelt Kisforekomst

28 Østlige Trondheimsfelt Består av sure og basiske vulkanitter, vulkanoklastiske bergarter og underordnede sedimenter dannet i et øybue til backarc miljø. Gressli Rødhammer Killingdal Hersjø Moderne analog kan være Manusbassenget N for Papua New Guinea. Svært rike forekomster med opptil 5% Cu, 22% Zn, 1% Pb, 167 g/t Ag, 13 g/t Au. Kan bli første gruvedrift på havbunnen, antakelig i 2018.

29 Folldalsområdet Østlige Trondheimsfelt Har vært drift på en rekke større forekomster, bl.a. i Folldal. Grimsdalen med minst 8 Mt er en betydelig ressurs. Hersjø vest for Røros en annen. Grimsdal Grongfeltet - Sør Tilsvarende miljø i N-Trøndelag og Sverige med de store forekomstene Stekenjokk-Levi og Skorovas, samt de mindre Gjersvik, Skiftesmyr, Godejord forekomstene.

30 Kisforekomster og geologisk miljø Rørosfeltet Kisforekomst

31 Røros-området Geologi Nordgruve feltet Storwartz feltet Klastiske metasedimenter med underordnet mafiske metavulkanitter og lagerganger. Antatt opprinnelse som marginalbasseng nær det baltiske grunnfjellsskjold.

32 Røros-området Geologi Nordgruve feltet Storwartz feltet Gruvedrift Total produksjon nær 7.0 Mt. med 1-4 % Cu og 3-12 % Zn. MEN mye sinkmalm ble ikke prosessert.

33 Kart med geologi og omriss av forekomstene M e t a g a bbro N y e S t o r w a r t z 1. 6 M t 1. 8 / / 0. 9 G m l. S t o r w a r t z 0. 2 M t 1. 1 / / Mt 1.1/11.7/1.2 Skjematisk profil H e s t - k l e t t e n M t 3. 7 / 3. 0 / 0. 5 Tallene viser in-situ tonnasje og gehalter av Cu/Zn/Pb O l a v + N y b e r g e t G m l. S o l s k i n n 1. 2 M t 4. 4 / 2. 1 / Q u i n t u s N y e S o l s k i n n M t 5. 8 / 2. 0 / M t 2. 6 / 4. 4 / Metagråvakke/fyllitt 1 k m N. S o l s k i n n Storwartzfeltet Olav, Solskinn og Quintus: - Kobberrike forekomster Storwartz forekomstene: - Sinkrike forekomster Utfra dette og andre data indikeres det at forekomstene representerer deler av en og samme forekomst som er blitt oppstykket under kaledonsk deformasjon. Den opprinnelige tonnasjon var sannsynligvis mer enn 5 Mt. med ca 3 % Cu and 9.4 % Zn. N y b e r g e t O l a v G. Storwartz G. Solskinn

34 Nordgruvefeltet Ligger i fyllitt, metagråvakke og tuffitt tilhørende Røsjø formasjonen Tynne (typisk < 1 m), plate- og linjalformede forekomster. Med unntak av Mugg er det sink-dominerte forekomster

35 Middle Valley i det Østre Stillehavet En analog til Røros? Sedimentfylt spredningsrygg. Klastiske sedimenter intrudert av basaltiske lagerganger.

36 Framtid for forekomster i Norge? Boring på Østre Mofjellet

37 Hver og en av oss forbruker i løpet av livet 1700 tonn metaller og mineraler! liter oljeprodukter kbm naturgass 267 tonn kull 775 tonn byggeråstoffer 33.1 tonn sement 9.7 tonn leirmineraler tonn jern tonn bauxitt (aluminium) 10.6 tonn fosfat 0.35 tonn sink tonn bly 0.6 tonn kobber 81 gram gull 14 tonn salt 30.3 tonn andre mineraler og metaller Mineral Information Institute,

38 8 kg kobber for hver kineser som flytter fra landsbygda Økende priser styres av global velstandsutvikling og urbanisering.

39 Spesialmetaller i hverdagen Prius: kg lantan og 1 kg neodym SEKTOR Ledninger, kabler Vindmøller Katalysatorer Jetmotorer Kretskort Batterier, vanlig Prius batteri Prius motor LCD skjerm Hard disk Mobil ledninger, kretskort Mobil batterier, kondensator Cu, Be METALLER kg Nd/MW Ce, La Nb, Pr Cu, Sn, Au Co, Ni, Mn Ni, Li, kg La 1 kg Nd,Te, Dy In, Y, Eu Co, Ni, B, Nd Cu, Mg, Pb, Au, As, Be, Pt, Ag Co, Li, C, Hg, Cd, Nd, Nb, Ta

40 Tankekors Hvis verden skal utvikle seg i den retningen de fleste ønsker (mer velstand for flere mennesker, mer grønn energi, mer høyteknologi) kreves øket utvinning av mineraler I tillegg kreves øket gjenvinning av mineraler, men det er en illusjon at dette kan dekke vesentlige deler av forbruket på lang tid Spørsmålet er altså ikke OM vi trenger mineralindustri men HVORDAN håndtere en økning

41 Det globale forbruket av mineralressurser vil fortsette å øke. Kina er det største gruvelandet i verden, men er avhengig av import. Kinas begrenser eksport av råstoffer for å sikre økt verdiskapning innenlands. Sjeldne jordartsmetaller er ikke noe problem - kinesisk behov for import av basemetaller er. Europeisk og norsk industri er avhengig av ressurser fra Kina, Brasil, Sør-Afrika mv. Ikke en selvfølge at behovet tilfredsstilles i framtida. Kan bli knapphet på en del viktige mineraler: mineraler er strategiske og politiske ressurser.

42 Viktigste grunner for at vi vil finne nye forekomster Regional kartlegging Norge er for dårlig geologisk kartlagt i mange områder. Nasjonale kartleggingsprogrammer som MINN og MINS har som mål å skaffe nødvendige basisdata for blant annet gruveindustrien. Nye og bedre metoder innen geofysikk Høyoppløselig geofysikk gir mye bedre data (EM, mag, radiometri) TEM og FEM metodene gjør at vi kan dypere og klarere ned i bakken Geologiske modeller Bedre forståelse av hvordan forekomster dannes. En vet hva en skal se etter (eks. riktig bergartsmiljø, omvandlingssoner, mineralsoneringer)

43 Størst sannsynlighet for nye og gamle sulfidgruver

Metalliske forekomster i Sør-Trøndelag. Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser)

Metalliske forekomster i Sør-Trøndelag. Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser) Metalliske forekomster i Sør-Trøndelag Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser) Metalliske forekomster i det sentrale Sør- Trøndelag registrert i NGUs malmdatabase Viktige metalliske forekomster i det

Detaljer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer Sjeldne jordarter - Holder vi på å gå tom? Rognvald Boyd, NGU Tekna seminar Avfall Innlandet, Gjøvik, 26. 27. januar 2012 Om REE Anvendelser Produksjon Potensial Noen utfordringer Sjeldne jordarter i det

Detaljer

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse M.Smelror 1. Tre ord om geologisk mangfold 2. Bør vi slutte

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015 Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning

Detaljer

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Verdier i norske fjell

Verdier i norske fjell Svelvikryggen - grus Rogaland anortositt Åheim - olivin Verdier i norske fjell NGU- dagen, 6.02.13 Ron Boyd, Rolv Dahl, Eyolf Erichsen og Peer-Richard Neeb (og mange flere!) Sand, grus, pukk Naturstein

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Framtiden er Global og Lokal Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Are Korneliussen, NGU Dagens mennesker Framtidige generasjoner Bærekraftig utvikling: Dagens mennesker skal ha dekket sine grunnleggende

Detaljer

Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi

Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi Bakgrunn, innhold og betydning Henrik Schiellerup, NGU Forum for Natur og Friluftsliv, Trondheim 01.02.2014 Tema: Hva er mineralressurser?? Hva er mineralressurser??

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd

Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd NHD hilser og beklager at de ikke kunne være tilstede. Utarbeidingen av mineralstrategien er arbeidskrevende og har topp prioritet. NHD har bedt meg

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig? Med mineraler inn i framtiden Fra tærekraftig til bærekraftig? Befolkningsutviklingen er avgjørende for ressursbruken 1; førmoderne 2. Urbaniseringindustrialisering 3. Modent industrialisert 4. postindustrialisering

Detaljer

NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008

NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008 NGU Rapport 2008.088 Mofjell-prosjektet: Statusrapport 2008 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.088 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

Gruvedrift på havbotnen. Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017

Gruvedrift på havbotnen. Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017 Gruvedrift på havbotnen Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017 Svarte skorsteinar /hydrotermale ventiler Svarte skorsteinar /hydrotermale ventiler Knytta til varme

Detaljer

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY NGU Rapport 2012.048 Mineral og metallressurser i Norge: "In situ" verdi av metallforekomster av

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: 04.

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: 04. ise Bergvesenet Posihoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1146 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim itpen Kommer fra..arkivekstern USBNGU

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi

Detaljer

Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning

Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning Innhold Mineralressurser og deres betydning Hvordan finner vi dem? Erfaringer fra Nord-Norge MINN Metaller Edelmetaller (gull, sølv og platinagruppens elementer).

Detaljer

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv

Detaljer

MALMRESERVEBEREGNINGSRAPPORT GRIMSDALEN. DEL nr. 3 DRIVBAR OG PRODUSERBAR MALM

MALMRESERVEBEREGNINGSRAPPORT GRIMSDALEN. DEL nr. 3 DRIVBAR OG PRODUSERBAR MALM Bergvesenet Posthoks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3198 Kaske 7 Trondheim Åpen Kommer fra Ekstern rapport

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311 5I Bergvesenet e Posthoks 3021. N-744I.I.rondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7244 Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Therese K. F. Loe, Seksjon Miljøgeologi 2 Gruvedrift Et omdiskutert tema Nordic Mining ASA Har fått tillatelse til å deponere avgangsmasser

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

Verdier og utfordringer

Verdier og utfordringer Kulturvern versus naturvern ved nedlagte bergverk Verdier og utfordringer Gruvesamfunnet Jacobsbakken og Sulitjelmafjellene Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverksmuseum. Seminarinnlegg Norsk Vannforening, Forskningsparken

Detaljer

RESULTATER FRA MINN OG PLANER FOR MINN 2. Tom Heldal, Jan Sverre Sandstad og flere, NGU

RESULTATER FRA MINN OG PLANER FOR MINN 2. Tom Heldal, Jan Sverre Sandstad og flere, NGU RESULTATER FRA MINN OG PLANER FOR MINN 2 Tom Heldal, Jan Sverre Sandstad og flere, NGU Gruver i Norge (utenom byggeråstoffer) Metaller C cc dol qz qz dol Fe dol nef qz Fe Industrimineraler cc cc ol cc

Detaljer

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

GEOLOGI FOR SAMFUNNET .'5.ORGES GEOLOGISKE UNDERS KELSE 'EOLOGICAL 3URVEY OF.ORWAY GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 2 2.1 Metaller og mineraler i det moderne samfunnet...

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Northland Resources: Om Pellivuoma ressurs for å forlenge levetiden til Kaunisvaara anrikningsverk.

Northland Resources: Om Pellivuoma ressurs for å forlenge levetiden til Kaunisvaara anrikningsverk. MeldingsID: 236118 Innsendt dato: 29.04.2009 09:08 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: NAUR Northland Resources SE

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim 5t yfl Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet Rapportarkivet,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 6034

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering ist Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering BV 1069 253/80 VB Trondkim Apen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Store Norske Gull AS

Store Norske Gull AS Store Norske Gull AS 1 Store Norske 2013 Store Norske konsern Store Norske konsernet er verdens nordligste gruveselskap og en hjørnestensbedrift på Svalbard. Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis som

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Geokjemisk prospektering i Store Norske Gull

Geokjemisk prospektering i Store Norske Gull 15/2-2012 Store Norske Gull AS Heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Prospektering med fokus på gull, nikkel og PGE. Hovedområdene for prospektering er Karasjok grønnsteinbelte,

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland.

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland. 5I Rapportarkivet Bergvesenet e Postboks 3021. N-744I Trondheim Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr I Rapport lokalisering Gradering 5784 Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

Bergmestrene Sinding og Bachke og oppstarten av norske kisgruver 1840-1870 FRODE SÆLAND BERGVERKSSEMINARET 2015

Bergmestrene Sinding og Bachke og oppstarten av norske kisgruver 1840-1870 FRODE SÆLAND BERGVERKSSEMINARET 2015 Bergmestrene Sinding og Bachke og oppstarten av norske kisgruver 1840-1870 FRODE SÆLAND BERGVERKSSEMINARET 2015 Komplekse sulfidmalmer vulkanogene massive sulfider VMS-forekomster - kismalmer Svovelkisforekomster

Detaljer

NGU Rapport Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009

NGU Rapport Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009 NGU Rapport 2009.038 Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009 INNHOLD 1. FORORD / INNLEDNING... 4 2. RESULTATER BERGGRUNNSGEOLOGI... 5 2.1 Geokjemiske undersøkelser av amfibolitter... 6 2.2 Geokjemiske

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

Mineralske råstoffer

Mineralske råstoffer GEO 1020 - Geologiske prosesser og materialer Mineralske råstoffer ved Odd Nilsen Snitt gjennom en masovn fra et 1700-talls jernverk GEO 1020 - Geologiske prosesser og materialer Mineralske råstoffer Program:

Detaljer

Undersøkelser av gullforekomster i Bindalsfeltet 1979

Undersøkelser av gullforekomster i Bindalsfeltet 1979 5206 USB Sulfidrnalm a.s. Undersøkelser av gullforekomster i Bindalsfeltet 1979 Frank Nixon 18.03 1980 Bindal Nordland Nordlandske 18252 18253 Mosjøen Geologi Kolsvik Reppen Kalklavdalen- Finnlien Malm/metall

Detaljer

Generasjonsmålet - Hvor står vi i dag? miljøsjef, toksikolog NAVF Sverre Alhaug Høstmark Norsk Industri

Generasjonsmålet - Hvor står vi i dag? miljøsjef, toksikolog NAVF Sverre Alhaug Høstmark Norsk Industri Generasjonsmålet - Hvor står vi i dag? miljøsjef, toksikolog NAVF Sverre Alhaug Høstmark Norsk Industri Status for industrien 2012/2013 Antall 2012 Sum, kilo max Fastland 2010 As 74 1 128 195* 31 000 Pb

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Nyseter sinkforekomst ved Grua, Lunner i Oppland

Rapportarkivet. Bergvesenet. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Nyseter sinkforekomst ved Grua, Lunner i Oppland t vs Bergvesenet Rapportarkivet 51ti Postboks Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3021, N-7441 Trondheim Innlegging av nye rapporter ved: Arve 5143

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Rapport vedrørende Molybdenprospektering

Rapportarkivet. Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Rapport vedrørende Molybdenprospektering Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr \ 5122 Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: Arve Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer

Detaljer

NGU Rapport 2002.011. Avfall fra blåserensing - miljøundersøkelse og forslag til behandling av avfallet fra kraftverkene i Nidelvvassdraget.

NGU Rapport 2002.011. Avfall fra blåserensing - miljøundersøkelse og forslag til behandling av avfallet fra kraftverkene i Nidelvvassdraget. NGU Rapport 22.11 Avfall fra blåserensing - miljøundersøkelse og forslag til behandling av avfallet fra kraftverkene i Nidelvvassdraget. Postboks 36 - Lade 72 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 11 Telefaks 73 92 16

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

MINERALER FOR MILLIARDER PÅ HAVBUNNEN?

MINERALER FOR MILLIARDER PÅ HAVBUNNEN? MINERALER FOR MILLIARDER PÅ HAVBUNNEN? Steinar L. Ellefmo 1, Fredrik Søreide 2 og Erik Kristian Thon Frimanslund 2 1 Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU 2 Institutt for marin teknikk, NTNU 1 Haugesundkonferansen

Detaljer

Fra forekomst til god forvaltning

Fra forekomst til god forvaltning Fra forekomst til god forvaltning NGU-dagen 7. februar 2013 Rolv Dahl, NGU Med bidrag fra T. Heldal, P.-R. Neeb, E. Erichsen, P.Ryghaug med flere Hvor mange diamanter har et land? Oslo, da? Hvem passer

Detaljer

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B 1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene?

Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene? Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene? Stena Sanering / sortering av WEEE Fraksjoner og avsetninger Behandlingsprosesser i dag og i fremtiden Hvordan sikre optimal utnyttelse av

Detaljer

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser - Litt om DMF - Hvem er vi og hva gjør vi? - Hvorfor forvalte mineralressurser?

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer: 1) I avsnitt D skal nytt nr. 2.1 og 2.2 lyde: «2.1 Kalsiumformiat Kjemisk framstilt produkt med kalsiumformiat som hovedbestanddel

Detaljer

Georessursene og vi. Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB

Georessursene og vi. Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB Velkommen 1 Georessursene og vi Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB Georessurser Hva er en georessurs? Eksempler Betydning for oss Forbruket frem til i dag illustrert

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012 11.5.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012 2017/EØS/29/28 av 11. juni 2012 om fastsettelse av nærmere regler for beregning av materialgjenvinningsgrader

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Kenor melder om ny positiv utvikling i letevirksomheten

Kenor melder om ny positiv utvikling i letevirksomheten Kenor melder om ny positiv utvikling i letevirksomheten KENORs letevirksomhet i LEFA (Lero Fayalala) korridoren på Dinguiraye konsesjonen i Guinea ga i desember gode resultater. RC (Reverse Circulation)

Detaljer

Hovednavn. Kapittel 11. Abcdefgh. Teknisk informasjon Ijklnmn. Kobbermalm

Hovednavn. Kapittel 11. Abcdefgh. Teknisk informasjon Ijklnmn. Kobbermalm Hovednavn Kapittel Abcdefgh Teknisk informasjon Ijklnmn Ikke-jern metaller Kobbermalm 137 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Ikke-jern metaller Kobber- og kobberbaserte legeringer (bronser)...139-142

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineraler i Norge Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1 KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller

Detaljer

PROSPEKTERING I KOMAGFJORDVINDUET Oversikt over utførte arbeider

PROSPEKTERING I KOMAGFJORDVINDUET Oversikt over utførte arbeider FOLLDAL VERK A/S PROSPEKTERING I KOMAGFJORDVINDUET 1973-1976 Oversikt over utførte arbeider Re ional eolo isk kartle in Store deler av Komagfjordvinduet og de omgivende, overskjøvne bergarter er i de senere

Detaljer

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer