Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd"

Andrea Sørensen
7 år siden
Visninger:

1 Perspektiver for fremtiden Bård Dagestad og Ron Boyd

2 NHD hilser og beklager at de ikke kunne være tilstede. Utarbeidingen av mineralstrategien er arbeidskrevende og har topp prioritet. NHD har bedt meg om å formidle følgende om mineralstrategien.

3 Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en strategi for mineralnæringen som skal legges frem våren Nærings- og handelsarbeidet koordinerer arbeidet med strategien. Bakgrunnen for arbeidet er en betydelig økning i internasjonale mineral- og metallpriser og økt interesse for mineralutvinning nasjonalt og internasjonalt. Ikke minst EU sitt Raw Materials Initiative Dette gir muligheter for økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, og ikke minst i distriktene. Norge har betydelige ressurser, ikke minst i de nordligste delene av landet.

4 Strategien vil omtale noen av mineralnæringens største utfordringer. Blant disse kan nevnes: Utdanning og kompetanse Forskning og utvikling Kartlegging av mineralressurser Forutsigbare myndighetsprosesser og regelverk. Strategien vil også omtale utvinning av mineralressurser på havbunnen, noe som på sikt kan bli av betydning for næringen. Hensynet til en bærekraftig næring som kan leve side om side med andre næringer og interesser, som driver miljømessig forsvarlig og som er godt forankret i lokalsamfunnet er en rød tråd i arbeidet med strategien.

5 Vi har i det siste fått tilbakemeldinger på at internasjonale gruveselskaper og kapitalmiljøer med mineralorientering og mineralkunnskap interesserer seg for Norge. Strategien er en god anledning til å vise utenlandske investorer at det er politisk interesse for mineralnæringen i Norge, og at Norge er et godt land å drive mineralvirksomhet i. Samtidig legger NHD til grunn at Norge har en forpliktelse til å bidra. Verden trenger mineraler og metaller, og det er kun et fåtall av verdens gruveland som har like høye krav til miljø og ivaretakelse av andre interesser som Norge. Metaller og mineraler er ressurskrevende å frakte, og det skaper betydelige CO2-utslipp å frakte for eksempel malm over store avstander. Det tilsier at mineral- og metallproduksjon bør skje i hele verden, og ikke bare i land i andre deler av verden.

6 Vi har ikke tidligere hatt god oversikt over størrelsen på prospekteringsaktiviteten. En viss oversikt har vi hatt når det gjelder statens mineraler. Har på 2000 tallet variert fra noen ganske få millioner til nærmere 100. Fikk seg en kortvarig knekk i 2008 men har senere steget.

7 I 2011 var ble det brukt mellom 75 og 80 millioner på leting etter ny malm i Norge (fastlandet). Ikke medregnet offentlige programmer. Vi har dessverre ikke noen serie på dette tallet å presentere. Men hvis jeg skal spekulere antar jeg dette er ett av to toppår på 2000 tallet.

8 Areal nye undersø kelsestillatelse r (Km2) 100, , , År Km , , , , , , , , ,2

FYLKE AREAL M 2 % Aust Agder 1 758 610 000 9,01 % Buskerud 3 110 838 000 15,94 % Finnmark 9 697 567 524 49,70 % Nordland 2 402 473 700

9 FYLKE AREAL M 2 % Aust Agder ,01 % Buskerud ,94 % Finnmark ,70 % Nordland ,31 % N-Trøndelag ,03 % S-Trøndelag ,91 % Telemark ,13 % Troms ,97 %

10 Domineres av en stor aktør. Men også økning uten denne. Fra ca km 2 til 2500 km 2 Vanlig størrelse for mutinger etter bergverksloven var m 2. Økningen tilsvarer mutinger etter gammelt system. Mange år var det totale antall mutinger (ikke bare nye)

11 SWE UK USA AUS NOR AUS DEN FIN CHI CAN CHI DEN FIN NOR CAN SWE UK USA

12 Th U W Ag Au-base metals Ag Au Co Au Au-base metals REE Co Cu(-Au) Cu-Au Ni, Cu, PGE Nb, Cu-Pb-Zn + Fe Mo Ti Fe Ni-Cu-PGE Fe, Ti, V Ti Fe-Ti-V Cu-Pb-Zn Mo Nb, SM REE Th

13 Vanskelig å spå om dette. En rekke områder har vært undersøkt med geofysikk i 2011 av selskaper og NGU. Vi får normalt ikke inn meldinger om boreprogrammer før tidligst mars. Vil anta at aktiviteten øker og at gamle og kjente forekomster/områder vil stå i fokus en stund til. Og håper på nye. Mer om dette fra Jan Sverre.

14 Avhenger av utviklingen i verdensøkonomien. Forrige krise hadde en stor effekt på prospekteringen i Norge. Tilgangen på kapital er trolig viktigere en prisutviklingen på råvarer. I alle fall på kort sikt.

15 Bransjen er en ryktebørs oversikten er formidabel. Land som framviser nye gruver nyter godt av dette. Det går an å få til ting her. Land som ikke tillater drift på kjente forekomster merker den motsatte effekten.

16 Valgene Norge tar for enkeltprosjekter får konsekvenser langt ut over det enkelte prosjektet. Finland regnes som et av verdens beste land å drive prospektering i. Mener selv mineralstrategien har virket positivt. Viser politisk vilje. Prognoser fra i høst viser at både Sverge og Finland kommer over 500 mil nok i prospekteringskostnader. Sverge 600 mill nok + Ingen grunn til å tro at en god mineralstrategi vil ha noen annen virkning i Norge. Tvert imot vi har større behov for dette enn Finland

17 Det jeg har snakket om til nå er politisk risiko. Geologisk potensial er selvfølgelig like viktig. Dette må dokumenteres. God grunnlagsdata (med interessante strukturer/anomalier) er som fluepapir på prospekteringsselskapene. Dokumenterer geologisk potensial, øker presisjonen og senker kostnadene.

19 Men følgende momenter vil påvirke. Verdensøkonomien Mineralstrategien Norges rykte Nye gruver Gode grunnlagsdata Nye funn

Like dokumenter

MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET

MINERALER I DET MODERNE SAMFUNNET Jan Sverre Sandstad, Lagleder Mineralressurser Mineralnæringen i Finnmark og Nord-Norge nå og inn i fremtiden Vest-Finnmark Regionråd, Skaidi 27.05.2019 Behovet for mineraler