Åge Isaksen

Transkript

1 Levanger kommune Sakspapir Hefte 2 av 2 Utbyggingsavtale Finnemarka 11 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: Olav Strid (DNA) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 64 c vedtas utbyggingsavtale for Finnemarka 11, gnr. 1, bnr Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Plan- og bygningslovens Kap. XI A. Utbyggingsavtaler 64 a-f, gir hjemmel for bruk av utbyggingsavtaler. Kommunestyret har i sak nr. 53/06 gjort vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og vilkår for denne bruk. Reguleringsplan for Finnemarka 11 som er vedtatt av kommunestyret , sak nr 45/09, forutsetter gjennomføring av en del tiltak som må avklares gjennom utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen. Dette er lagt til grunn for å opprette utbyggingsavtale som følger nedenfor: UTBYGGINGSAVTALE vedrørende FINNEMARKA 11, GNR 1 BNR 123 Mellom utbyggeren: Gjembletunet AS Adresse: Bakkevegen 7, 7600 Levanger org nr: heretter kalt utbygger, og Levanger kommune, heretter kalt Kommunen, er det i dag inngått slik avtale: I. Formål 1. Denne avtale regulerer med endelig virkning betingelsene for at utbygging av Finnemarka 11, gnr 1 bnr 123 kan skje. 72 av 132

2 2. Avtalen er hjemlet i plan- og bygningsloven Kap. XI A Utbyggingsavtaler 64 a-f og kommunens prinsipielle vedtak om bruk av utbyggingsavtaler, k.sak 53/ Avtalen skal sikre at området omfattet av reguleringsplanen for Finnemarka 11, gnr 1 bnr 123 blir utbygd iht. plan og bestemmelser tilknyttet denne. II. Avtalens omfang Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som sikrer: - Trafikksikkerhet - Godt oppvekst- og bomiljø - Opparbeiding av areal for uteopphold og leik. - Infrastruktur/hovedanlegg - Overdragelse av offentlige areal og anlegg - Plan for etterfølgende vedlikeholdsplikt III: Utbyggers forpliktelser A. Areal for uteopphold og leik Områder regulert til Felles lekeplass skal bekostes av utbygger og være opparbeidet og tilsådd så langt som vær og årstiden tillater før innflytning. B. Hovedanlegg - veger Utbygger bekoster og utfører følgende tiltak på vegen Finnemarka : Justering av vegtrase mellom eiendommene Finnemarka 9 og 11 i en lengde på ca 20 m slik at vegen blir liggende i samsvar med ny reguleringsplan- inkl nytt bærelag og forsterkingslag i nødvendig utstrekning. Vegen opparbeides til asfaltert kjørbane 3,5 m + grusskulder 0,25 m på hver side. Krav til geometri, dimensjonering, materialer mm stilt i Statens Vegvesens Vegnormaler skal oppfylles. Kommunen bekoster og sørger for legging av nytt asfaltdekke på vegen. Flytting av postkassestativ i hjørnet av tomta til Finnemarka 11. Stativet plasseres i samråd med brukere / eiere av stativet og kommunen. I tillegg bekoster utbygger forsterking av vegen Finnemarka fra kryss med Berglivegen i ca 90 meter lengde. Oppgjør skjer ved at Utbygger overfører et beløp stort -kr til Levanger kommune. Beløpet overføres før opprustingsarbeidet starter. Kommunen har etter dette ansvar for å gjennomføre opprustingen så snart som praktisk mulig. Forsterkingen utføres slik: o Fjerning av asfalt o Uttrauging av masser ned til 25 cm under dagens topp veg o Tilføring, utlegging, komprimering av bærelag i 25 cm tykkelse. o Asfaltering Vegen opparbeides til asfaltert kjørbane 3,5 m + grusskulder 0,25 m på hver side. Tiltakene skal være utført før innflytting kan skje. C. Interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt fellesanlegg Alle interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt andre fellesanlegg bygges ut etter planer godkjent av kommunen. Utbygger bærer alle kostnadene knyttet til slik opparbeidelse. 73 av 132

3 IV. Fremtidig ansvar for anlegg og arealer Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Sakliste A. Generelt for offentlige anlegg For fremtidig ansvar for anlegg gjelder Plan og bygningsloven Kap. XII. Byggetomta 65-69, Spesielt 67, 67 a hvis annet ikke fremgår av denne avtale. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretning. B. Hovedanlegg veger Alle offentlige veganlegg iht. regulerte arealer overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold når Kommunen har gitt ferdigattest og garantitiden er utløpt. Garantitiden er 3 år jfr. NS Kommunen overtar driftsansvar for anlegget i garantitiden. C. Fellesanlegg/ fellesområder Ansvar for drift og vedlikehold: 1. Utbygger skal sikre at det opprettes et organ som tar ansvar for framtidig drift og vedlikehold av fellesanlegg/ fellesområder iht. reguleringsplanen og denne avtale. 2. Alle framtidige eiere, skal være forpliktet til å være medlem og skal være forpliktet til å være økonomisk ansvarlig for framtidig drift og vedlikehold av fellesanleggene/ fellesområdene. V. Kommunens forpliktelser Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold straks disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtales Kap. IV B. VI. Videresalg Hvis Utbygger selger hele eller deler av sitt areal som omfattes av reguleringsplan for Finnemarka 11, gnr 1 bnr 123, skal utbygger påse at denne utbyggingsavtale blir tiltransportert ny eier. Levanger Levanger kommune Gjembletunet as Robert Svarva Ordfører Utbygger Høring. Plan- og utviklingskomiteen behandlet forslag til utbyggingsavtale i møte den , sak nr. 60/09, der det ble gjort vedtak om å legge utbyggingsavtalen fram for offentlig ettersyn. Det er gjennomført offentlig ettersyn i perioden Innkomne uttalelser til utbyggingsavtalen er nedenfor gjengitt som sammendrag og kommentert. Alf Magne Heggli, dat av 132

4 Forsterkning av vegen Finnemarka fra kryss med Berglivegen og ca 90 m lengde med utskifting av masse ned til 25 cm under dagens topp veg og så tilbakeføring av bærelag i 25 cm tykkelse samt asfaltering, synes ikke å bli noen holdbar løsning. Har selv lagt stein på gårdsplassen med utskifting av 25 cm lag masse, men dette holdt kun i 3-4 år. Nå er dette gjort på nytt med utskifting av cm masse over hele gårdsplassen, og dette synes nå å bli holdbart. Det er svært løs masse som ligger under vegen, og her i Finnemarka er det ikke noe godt bærelag slik at 25 cm uttrauing synes å bli altfor lite. Det er allerede i dag bilspor på cm dybde i stort sett hele vegen sin lengde, og det er slik at lave biler har problemer spesielt på vinteren. Gjør oppmerksom på at det er til dels mye trafikk på denne vegen da nesten alle boenheter har to biler hver, og det er mange unge folk med mye kjøring på ettermiddager. Ber derfor om at det vurderes på nytt om foreslått forsterkning er god nok, og om at beløpet på kr er tilstrekkelig for å dekke kostnadene. Kommentar. Bestemmelser om innhold i utbyggingsavtaler er gitt i Plan og bygningsloven 64 b hvor det blant annet heter: Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Den foreslåtte opprustingen av Finnemarka vil skje i et spleiselag mellom kommunen og utbygger. Det framforhandlete forslag til utbyggingsavtale er et kompromiss hvor det er gjort en avveining mellom det behov for opprusting av vegen som utløses av utbyggingen, prioritering av de knappe midlene kommunen rår over til vedlikehold av veger og de muligheter kommunen har saklig grunnlag for å kunne pålegge utbygger. Etter vår vurdering vil utskifting av vegens bærelag og ny asfalt gi en nøktern standardheving av vegen. Kostnaden på kr eks mva er basert på budsjettpris fra entreprenør for utskifting av bærelag og asfaltering av 90 m av Finnemarka. Vurdering: 64b i plan og bygningsloven sier følgende om innholdet i en utbyggingsavtale: En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. 75 av 132

5 Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Utbyggingsavtalen ligger innenfor rammene lagt i vedtatt reguleringsplan for Finnemarka 11, og er vurdert til å følge opp intensjonene i den aktuelle planen. Avtalen er et kompromiss hvor det er gjort en avveining mellom det behov for tiltak som utløses av utbyggingen, prioritering av de knappe midlene kommunen rår over til vedlikehold og de muligheter kommunen har saklig grunnlag for å kunne pålegge utbygger. Utbyggingsavtalen for Finnemarka 11 mellom Gjembletunet as og kommunen tilrås på dette grunnlag vedtatt. 76 av 132

6 Levanger kommune Sakspapir 1719/1/349 - Platon Eiendom AS - Oppføring av leilighetsbygg - Nyenget Park - Staupslia 19 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Brit Alvhild Haugan brit.alvhild.haugan@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1719/1/349 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra reguleringsplanens byggegrense til tilstøtende naboeiendommer for balkonger. Søknad om rammetillatelse for oppføring av boligblokk i Staupslia 17 godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 93. Tiltaket må prosjekteres og oppføres i samsvar med plan- og bygningsloven og gjeldende forskrifter og bestemmelser. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad med vedlegg, mottatt Saksopplysninger: Tiltaket omfatter lavblokk i 3 etasjer med parkeringskjeller i underetasjen. Totalt antall boenheter er 27, med 9 bruksenheter på ett plan. Boligblokken er planlagt som vinkelbygg med terrasser mot sør og vest og ute oppholdsarealet inne i vinkelen mot sør/øst. 77 av 132

7 Reguleringsplan. Området omfattes av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser vedtatt av Reguleringsplan Nyenget/Staupslia. I henhold til reguleringsplan omfatter tiltaket byggeområde B 3. Dispensasjonssøknad Det søkes om dispensasjon fra byggegrensebestemmelsene. Vi søker om tillatelse til å oppføre bygningen slik at balkongene i henhold til målereglene, kan ligge delvis over byggegrensen mot naboeiendommen gnr/bnr 1/108 og gnr/bnr 1/86,157. I henhold til vedlagt detalj viser denne at bygningen plasseres 4,15m fra eiendomsgrensen, tiltaket kommer 0,895 m over byggegrensen i reguleringsplanen. 78 av 132

8 Det søkes om tillatelsen til overbygging av terrasser på inntil 0,895 m med referanser til plan- og bygningslovens 70. Nabovarsling Det foreligger merknad fra nabo i Staupslia 19, gbnr. 1/108, Frode Kvittem og Toril Holm Sandseter. Som naboer til prosjektet Nyenget Park ønsker vi å kommentere mottatt nabovarsel. Vi ser i nabovarslet at Innherred Bygg søker dispensasjon fra gjeldende byggegrensebestemmelser i forhold til å sette opp balkonger over byggegrensen inn mot vår tomt. Dette vil vi på ingen måte akseptere at kommunen innvilger. Da vi kjøpte gbnr. 1/349 var tomta utslagsgivende i forhold til at vi kjøpte. Huset i seg selv var fra 1957, og måtte restaureres. Men tomta var både stor og med gode muligheter for rekreasjon og for å opparbeide en liten kjøkkenhage. Med det nye som nabo vil vi miste mye av den skjermede tomta vi har. Videre vil blokka ligge inntil vår opparbeide kjøkkenhage (med jordbær, solbær, plommer og rips), og vil følgelig stenge for sol på formiddag. Balkongene som ønskes realisert (over byggegrensa) vil dessuten medføre en konstantovervåkning av vårt rekreasjonsareal, og dette frykter vi dessuten medføre at tomta vår taper verdi ved et eventuelt videresalg. Dersom prosjektet realiseres (mot vår vilje) krever vi at disse balkongene ikke vender inn mot vår tomt. Det å skulle få et såpass massivt prosjekt som nærmeste nabo vil får store konsekvenser for oss. Det å skulle få et såpass massivt prosjekt som nærmeste nabo vil få store konsekvenser for oss. Det vil dominere omgivelsene våre som så langt har vært preget av en bebyggelse av normal standard, og det vil medføre av kraftig forringelse av vår tomt (både i økonomisk verdi og ikke minst i bruksverdi). Videre vil påfølgende byggeprosess bli en belastning for oss og våre små barn. Det foreligger nabomerknader fra Staupslia Borettslag av med følgende merknader: Da eksisterende adkomst til gbnr. 1/349 og 350 omfatter 2 boenheter med begrenset trafikk, mens påtenkt ny bebyggelse omfatter 29 boenheter, forutsetter vi at denne adkomsten bortfaller etter ferdigstilt nybygg. Vi reiser også spørsmål om bruken under byggeperioden. Vi reiser spørsmål om hvordan det er tenkt vedrørende ankomst til parkeringsplasser langs Staupslia slik dette er anført i situasjonsplan D-1. Parkeringsplasser mot Petter Nyengets vei. Hvordan er dette tenkt? Plassering av søppelstativ. Vi forutsetter at dette utføres på en slik måte at det ikke blir til sjenanse for gjenboere i gbnr. 1/14. Hvordan er kravet til om parkeringsplasser(1,5 x 29) tenkt oppfylt? Det er blitt avholdt oppklaringsmøte den med Innherred Bygg og Staupslia Borettslag. 79 av 132

9 I brev av er følgende svar på merknader: Adkomst fra Stauslia bortfaller etter ferdig stilt nybygg. Innkjøring fra Petter Nyengets vei bil i størst mulig grad bli brukt under byggeperioden. Det er ikke planlagt parkeringsplasser langs Staupslia. Det er planlagt 13 parkeringsplasser mot Petter Nyengets Vei i hht situasjonsplan (D-1) Det blir bygd avfallskur m/vegg mot gnr. 1/14. Det er planlagt 27 parkeringsplasser i kjeller, herav 2 HC-plasser og 13 plasser ute. Staupslia Borettslag hadde ingen andre merknader til prosjektet. Adkomst/parkering. I henhold til reguleringsplan er det inntegnet adkomst til eiendommen lengst mot vest fra Petter Nyengets vei. Det er samtidig inntegnet 13 gjesteparkeringsplasser med direkte inn og utkjøring fra Petter Nygårds vei. I henhold til situasjonskart er innkjørsel til eiendommen lengst øst på eiendommen mot Petter Nygårds vei. Adkomst er forelagt Roar Eriksen i Levanger kommune, han har ingen innvendinger til mot at avkjørsel flyttes mot øst på den nye planen. I henhold til forarbeidet til reguleringsplan er opparbeidelsen av gjesteparkering i overensstemmelse til forutsetningene i planen. Innkjørsel til eiendommen går ned til parkeringskjeller med 29 oppstillingsplasser. Totalt antall parkeringsplasser er i overensstemmelse med reguleringsbestemmelsene. Støy I henhold til reguleringsbestemmelsene skal det utarbeides støyutredning for området. Støyberegningene er utarbeidet av RG prosjekt. Bergningene for utvendig støy er utført etter Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T Det er utført bergninger for utvendig støy, beregningspunktet er plassert 2m over golvnivå. Uteoppholdsarealer i bakgården er godt skjermet mot vegtrafikkstøy fra fv Trafikken på boliggaten sør for bebyggelsen vil være såpass beskjeden at den ikke vil gi utslag i beregningen. Konklusjon sier at planlagt bebyggelse gir et godt skjermet uteoppholdareal i bakgården. Terrasse i vestfasaden vil ikke være godkjent som uteoppholdsareal. Området mellom fv. 119 og fasaden mot nord er lite egnet som uteoppholdsareal. Ut fra dette vil vi anbefale at støyskjerm som vist i reguleringsplanen ikke etableres, men at tiltaket heller gjennomføres som fasadetiltak. Vurdering: Reglene i plan- og bygningsloven 70 nr.2 skal avstand fra en bygning til nabogrense tilsvare bygningens halve høyde, men ikke mindre enn 4m. 80 av 132

10 I 4-3 fastslås at avstandene skal måles fra fasadeliv. Når bygningen har mindre utspring, inntil 1 m dybde, måles avstand fortsatt fra fasadelivet. Dette gjelder for takutspring, gesims, balkonger etc. har utspringet større dybde enn 1 m, skal avstanden økes med tilsvarende det utspringet overskrider 1 m. Generelt er reglene i 70 kun gjeldende i den utstrekning at det ikke er gitt bestemmelser om tilsvarende i plan gitt i medhold av plan- og bygningsloven. I reguleringsbestemmelsene er det fastsatte målsatte byggegrenser til Staupslia og Petter Nyengets veg. Det er samtidig inntegnet byggegrense mot tilstøtende naboeiendommer, denne avstand er sammenfallende med avstandskrav i plan- og bygningslovens 70. Plan- og bygningssjefen har forståelse for naboens merknad til den betydelige endring av bebyggelse som vil være på naboeiendommene. Dette er en vurdering som ble betydelig vektlagt i grunnlaget for vedtatte reguleringsplan av Plan- og byggesakssjefen har vurdert alle momenter i saken grundig og kommet fram til å anbefale at dispensasjon bør gis. Tiltaket vil bli behandlet i samsvar med avstandskrav i plan- og bygningslovens 70 samt teknisk forskrift 4-3 som fastslår måling av avstand. 81 av 132

11 Levanger kommune Sakspapir Levanger havn - Havneveien 15 A/S - forhåndsvurdering vedrørende bygge- og delingsforbud Saksbehandler: E-post: Tlf.: Oddvar Govasmark oddvar.govasmark@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1719/315/128 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og utviklingskomiteen gir slik uttalelse vedrørende spørsmål og bygge- og delingsforbud på havna: Plan- og utviklingskomiteen anser det ikke som aktuelt å vedta bygge- og delingsforbud etter plan- og bygningslovens Hensynet til utviklingsmuligheter for eksisterende virksomheter på havneområdet vektlegges. Plassering og utforming av bygg samt betingelser skal skje i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Planstyring A/S har, på vegne av tiltakshaver Havneveien 15 A/S (Fritjof Sandstad), kommet med henvendelse til kommunen vedrørende muligheter for oppføring av nytt lagerbygg på Ytre havn i Levanger. Søker og tiltakshaver ønsker en vurdering/avklaring på om kommunen vil komme til å nedlegge byggeforbud dersom det søkes om tillatelse til oppføring av bygget. Plassering og utforming av bygg samt betingelser skal skje i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Vedlegg: /315/128 - Forhåndsavklaring vedrørende eventuelt bygge- og delingsforbud - Levanger havn 2 Situasjonskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Midleritidig bygge- og delingsforbud kan vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens Planutvalget kan vedta slikt forbud dersom tiltak kan vanskeliggjøre planlagt 82 av 132

12 regulering eller vanskeliggjøre gjennomføring av planlagt regulering. Eventuelle byggeog delingsforbud faller bort dersom reguleringen ikke er gjennomført innen 4 år etter vedtak. I særlige tilfeller kan fristen forlenges. Myndigheten til å vedta bygge- og delingsforbud er lagt til planutvalget selv. Lagerbygget planlegges oppført delvis på eiendommen 315/4 og delvis på 315/122. I matrikkelen står Levanger kommune oppført som hjemmelshaver på begge eiendommene. Bygger gjelder en isolert lagerhall i stål med målene bredde 20 meter, lengde 60 meter og høyde 7 meter. Det opplyses at Havneveien 15 A/S har prekær mangel på lagerkapasitet for gulrot og er avhengig av avklaring så raskt som mulig. Det opplyses at det blir tatt kontakt med havnevesenet (ITH) vedrørende etablering av festeavtale for ny tomt i henhold til planlagt beliggenhet. Havneveien 15 A/S driver virksomhet med lagring/pakking på havna fra før fra eiendommen 315/128. Denne tomta er ikke større enn at den gir begrenset muligheter for nybygg/tilbygg. Levanger Næringsselskap er tiltakshaver for pågående arbeid med reguleringsplan for Levanger havn. Næringssjefen har gitt følgende uttalelse: Tiltak som vist i henvendelsen vil vanskeliggjøre planlegging og gjennomføring av forventet utbygging i henhold til reguleringsplan som er under utarbeidelse. Samtidig er det forståelse for tiltakshavers prekære behov for mer lagerkapasitet i tilknytning til eksisterende bygg på Ytre havn. Det er forventet at kommende reguleringsplan vil inneholde rekkefølgebestemmelse på utbyggingen av området. Det omsøkte området vil ikke være det første som antas å bli utviklet. Utbyggingshastigheten av havneområdet i henhold til kommende reguleringsplan er imidlertid ikke kjent, og vil henge sammen med så vel infrastrukturutbygging som av markedet generelt. Om/hvor mange år det tar før tiltakshavers ev. bygg vil komme til å være til hinder for utbygging kan ikke besvares i dag. Tiltakshaver vil etter denne avklaring sende søknad til Indre Trondheimsfjord Havn om etablering av festeavtale for ny tomt i hht. planlagt beliggenhet. ITH har uttalt at ev. fremtidige festeavtaler må gjøres i samsvar med de samme kriteriene i festeavtaler som Levanger Næringsselskap AS har for indre havn. Et aktuelt punkt i festeavtalen vil være at bortfester kan si opp festekontrakten før ordinær utløpstid med 6 måneders varsel dersom denne er til hinder for utvikling av området/kvartalet i henhold til reguleringsplanen. Det vil dermed være tiltakshavers risiko å iverksette investeringer som kan komme til å ha en kortere horisont enn tiltakshaver planlegger dersom utbyggingen av området i henhold til ny reguleringsplan blir aktuelt. Tiltakshaver har i tidligere møte skissert planer for at lagerhallen planlegges som et midlertidig elementbygg med tanke på å kunne være flyttbar når utbygging av området i henhold til reguleringsplanen. Om midleritidigheten i et elementbygg fortsatt er aktuelt er ikke kjent. Forslag til vedtak: 83 av 132

13 Som i alternativ 2, men med det tillegg at den mulige midlertidigheten i forhold til omsøkt nytt lager/sorteringsanlegg som kan komme til å være til hinder for utbygging i henhold til kommende reguleringsplan vil være tiltakshavers risiko. Vurdering: Spørsmålet om bygge- og delingsforbud krever en avveining mellom å legge til rette for næringsutvikling på havna nå og å ivareta planlegging og gjennomføring av planlagt ny reguleringsplan for havna. Nye bygg kan vanskeliggjøre gjennomføring av ny reguleringsplan. Grunnlaget for vedtak med bygge- og delingsforbud etter plan- og bygningslovens 13-1 anses dermed å foreligge. Det betyr imidlertid ikke at slikt vedtak må fattes eller at det samlet sett er ønskelig. Kommunen har ikke mottatt byggesøknad for tiltaket, det kan derfor være tilstrekkelig at planutvalget signaliserer sin holdning til spørsmålet om bygge- og delingsforbud. Alternativer: 1) Tiltak som vist i henvendelsen vil vanskeliggjøre planlegging og gjennomføring av forventet ny reguleringsplan på havna. Det vil derfor være aktuelt å vedta bygge- og delingsforbud i samsvar med plan- og bygningslovens ) Plan- og utviklingskomiteen anser det ikke som aktuelt å vedta bygge- og delingsforbud etter plan- og bygningslovens Hensynet til utviklingsmuligheter for eksisterende virksomheter på havneområdet vektlegges. Festekontrakter og varighet på leieforhold er privatrettslig, men vil være til bedre styring enn et bygge og deleforbud. Foreslått plassering i følge vedlegg er ikke i tråd med forslag til reguleringsplan for havna. Bygging vil ut fra mulig oppsigelse være tiltakshavers risiko. Plassering og utforming av bygg samt betingelser skal skje i forbindelse med byggesaksbehandlingen. 84 av 132

14 85 av 132

15 86 av 132

16 Levanger kommune Sakspapir 1719/73/24 - Lone Haugskott og Håvard Lunde - søknad om garasje og dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Gottås boligfelt- Ronglan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1719/73/24 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Gottås boligfelt 2d) innvilges (PBL 7). Vedtaket kan påklages innen 3 uker fra mottatt dato av dette vedtaket, jfr. forvaltningslovens 28. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Byggemelding med vedlegg. 2. Søknad om dispensasjon. 3. Kommentarer/ merknader fra AS Levanger Tomteselskap. Saksopplysninger: 87 av 132

17 Situasjonskart Tegninger Vi har den mottatt melding om garasje på eiendommen Pinenga 7, gnr.73 bnr.24, Ronglan. Den mottok vi søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Gottås boligfelt. Det søkes om oppføring av en garasje med en grunnflat på 69m 2 og et bruksareal på 65m 2. Dispensasjonssøknaden begrunnes med følgende: Vi søker herved om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for oppføring av garasje på inntil 70 m 2 på vår eiendom Pinenga 7 i Gottås boligfelt på Ronglan. Viser til tidligere innsendte byggesakspapirer i forbindelse med søknad om oppføring av bolighus på eiendommen Pinenga 5, og oppføring av garasje til denne boligen på naboeiendommen Pinenga 7 som vi også har kjøpt. Dette er to ubebygde boligtomter i boligfeltet Gottås på Ronglan, som vi nå har kjøpt for å bosette oss for fremtiden. Vi ønsker å bygge bolighuset på eiendommen Pinenga 5, slik som innsendte papirer beskriver. På vår tomt Pinenga 7, ønsker vi å bygge garasjen som skal tilhøre dette huset. Reguleringsbestemmelsene for feltet tilsier at vi kan bygge en garasje på inntil 50 m 2. Da garasjen blir eneste bygget som blir oppført på denne tomten Pinenga 7 (boligen blir oppført på Pinenga 5), ønsker vi å bygge en garasje på inntil 70 m 2 på denne tomten. Dette er således årsaken til at vi ønsker dispensasjon fra reguleringsplanen. Vi ønsker at byggesøknaden på oppføring av bolig på eiendommen Pinenga 5 behandles snarest mulig, slik at ytterligere forsinkelser i saken unngås. Dette da vi ønsker å påbegynne opparbeidelse av tomt for klargjøring av byggegrunn. Vi er klar over at denne dispensasjonssøknaden på oppføring av garasje på inntil 70m 2 ikke vil kunne behandles før etter sommerferieperioden til behandlende myndigheter. Håper på snarlig og positivt svar på søknaden. Til saken er det kommet følgende to kommentarer/ merknader fra AS Levanger Tomteselskap: 88 av 132

18 Merknad datert : Vi er forelagt nabovarsel, udatert og ikke undertegnet for eiendommen gnr.73 bnr.23 og 24. Med nabovarsel var det situasjonskart som viser bolighus på gnr.73 bnr.23 og garasje på gnr.73 bnr.24. Styret i AS Levanger tomteselskap mener at planlagt bolighus på gnr.73 bnr.24 bør inntegnes og målsettes på situasjonskart/ byggesøknaden før byggemeldingen behandles. Merknad datert : AS Levanger Tomteselskap er blitt forelagt nabovarsel til byggemelding for ovenstående eiendommer. Nabovarslet var udatert og ikke undertegnet, og etter vår mening var situasjonskartet ufullstendig. Vi har i dag brakt i erfaring at Deres bedrift/ De er ansvarlig søker, og vil i denne forbindelse gjøre følgende merknader gjeldende for gnr.73 bnr.24. Situasjonskartet viser inntegnet garasje uten mål. Styret i AS Levanger Tomteselskap mener at planlagt fremtidig bolighus på eiendommen må inntegnes med målsetting til nabogrense. Utover dette har Tomteselskapet ingen merknad. Vurdering: I reguleringsbestemmelsene for Gottås boligfelt 2d) står blant annet følgende: Garasje og eller uthus kan oppføres i 1 etasje med grunnflate ikke over 50m 2. I henhold til Plan- og bygningslovens 7 skal det foreligge særlige grunner dersom det skal kunne gis dispensasjon. Loven definerer ikke selv hva som ligger i uttrykket særlige grunner, men det betyr ikke at kommunene står helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Plan- og bygningslovens forarbeider, særlig Ot. prop. nr. 56 ( ) s. 101 utdyper hovedprinsippene. Lovens krav er at hver søknad skal behandles på en slik måte at det fremgår at det har vært foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I hver eneste dispensasjonssak må den plan/ bestemmelse som fravikes vurderes, herunder de formål som planen skal ivareta, og veies konkret opp mot de argumenter som søker har anført i sin dispensasjonssøknad. Bare i de tilfeller der det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, er lovens krav til særlige grunner oppfylt. Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Høyesterett av Retten la til grunn at det ikke var omtvistet at det er undergitt bygningsmyndighetenes frie skjønn om dispensasjon skal gis og at ingen dermed har rettskrav på dispensasjon. Vedr. kommentarer/ merknader fra AS Levanger tomteselskap: Datert nabovarsel i underskrevet stand følger vedlagt byggesaken. Avstand til nabogrense er angitt på situasjonskartet som er i målestokk. Plantegning viser nøyaktige mål av garasjen. Det er søkt om bolighus på eiendommen Pinenga 5 (gnr.73 bnr.23) og garasje på eiendommen Pinenga 7 (gnr.73 bnr. 24). Dette er innetegnet på situasjonskartet som følger byggesaken. Vedr. dispensasjonssøknad: Bestemmelsen om maksimalstørrelse på garasje er satt av estetiske hensyn. Garasjer som underordner seg bolighuset og nabobebyggelsen gir den beste løsningen. Her har 89 av 132

19 bolighuset en lengde på 15m, en bredde på 9m og en mønehøyde på 7m, mens omsøkt garasje har en lengde på 9.6m, en bredde på 7.2m og en mønehøyde på 6m. Omsøkt garasje har samme takvinkel som bolighuset. Søknaden om dispensasjon begrunnes hovedsaklig med at tiltakshaver har kjøpt 2 boligtomter og at garasjen blir eneste bygning på eiendommen Pinenga 7. På den måten blir det romslig selv med en noe større garasje. Nabovarsel er sendt, det er ikke kommet merknader fra noen av naboene. Det er foretatt en konkret vurdering av det forhold det her søkes om dispensasjon for. Med bakgrunn i garasjens størrelse i forhold til bolighuset og romsligheten to tomter gir mener vi at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i denne saken. 90 av 132

20 Levanger kommune Sakspapir 1719/61/1 - Ruth og Olav Ringstad - Deling av eiendommen Sundlo - Dispensasjon fra kommuneplan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /1719/61/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 7 (Dispensasjon) gis Ruth og Olav Ringstad dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av boligtomt i LNF-område E. Bakgrunn for dispensasjon er gitt i dette saksfremlegg. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 93 (Tiltak som krever søknad og tillatelse) godkjennes søknad fra Ruth og Olav Ringstad om fradeling av parsell på ca 2 dekar fra eiendommen Sundlo med gnr/bnr 61/1 i Levanger kommune. Fradelte parsell skal benyttes til boligtomt. Det forutsettes at bygning godkjent revet i sak 950/08 blir revet, og at Statens vegvesen Region midt gir avkjørselstillatelse, jfr brev datert Det forutsettes at fradelte parsell sikres atkomst over annen privat eiendom til offentlig veg med vegrett. Hjemmel/bakgrunn for saken: Saken gjelder fradeling av boligtomt innenfor LNF-sone E i kommuneplanen for Levanger kommune. Søknaden må behandles som en dispensasjonssak. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad om fradeling mottatt Tillatelse fra Ståbekken kloakklag mottatt Søknad om dispensasjon mottatt Høringsbrev til andre myndigheter datert Svar fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert Behandling etter Jordloven datert Brev fra Plan- og byggesakssjefen til søker datert Svar fra Statens vegvesen Region midt datert Svar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert Svar fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert av 132

21 Saksopplysninger: Plan- og byggesakssjefen mottok en søknad om deling av grunneiendom fra Ruth og Olav Ringstad. Søknaden gjelder fradeling av en parsell på ca 2 dekar fra eiendommen Sundlo med gnr/bnr 61/1 i Levanger kommune. Omsøkte parsell skal benyttes som tomt for enebolig. Parsellen ligger ved fylkesveg 116. Det er det gamle gårdstunet på Sundlo som søkes fradelt. Bygningene er revet. Det skal benyttes privat vannforsyning, mens eneboligen skal tilknyttes offentlig avløp. 92 av 132

22 Planstatus: I kommuneplanen for Levanger kommune ligger parsellen innenfor LNF-sone E, like ved grense mot LNF-sone A. LNF sone E omfatter nedslagsfelt for drikkevannskilder. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen. Klausulering nedbørfeltet for Hoklingen/Movatnet: I klausuleringsbestemmelsene for nedbørfeltet for Hoklingen/Movatnet, drikkevannskilden for Levanger kommune, står følgende bestemmelse: Ved nybygg av boliger eller ved utbedring av eksisterende kloakkanlegg skal avløpet ledes til offentlig kloakkanlegg der hvor dette er mulig. Dette gjøres i denne saken, slik at den anses ikke å være i konflikt med klausuleringsbestemmelsene. Andre myndigheter: I henhold til Plan- og bygningslovens 7 og 95 ble saken sendt til andre myndigheter hvis fagområde blir berørt for uttalelse og behandling etter annet lovverk. Innherred samkommunes enhet for Landbruk og naturforvaltning behandlet saken etter Jordloven i møte De godkjente saken som omsøkt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skriver i uttalelse datert følgende: Søknaden innebærer tomt for enebolig på det gamle gårdstunet på Sundlo. Den omsøkte tomta består, i henhold til opplysninger fra søker, av fjellgrunn, men ligger omkranset av dyrka jord på tre sider og veg på den fjerde, og ligger ihht arealdelen i et LNF-område. Landbruksdirektøren finner grunn til å minne om at vernet om dyrka jord og miljøverdiene i kulturlandskapet er vesentlig innskjerpet, jf felles brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet datert Vern om jorda og kulturlandskapet kommunens ansvar innenfor nasjonale mål. I innskjerpingsbrevet tydeliggjøres at grep ifht jordvern må tas i overordnet plan. Enkeltsaker og reguleringsplaner som ikke er i tråd med overordnet plan må i størst mulig grad begrenses. Landbruksdirektøren legger merke til at det er en stor mengde enkeltsaker/dispensasjonssaker fra Innherred Samkommune, sammenlignet med andre kommuner. Innherred Samkommune var godt i gang med revisjonen av kommuneplanens arealdel, og landbruksdirektøren ber kommunen prioritere å få i land denne. Landbruksdirektøren innser at det omsøkte arealet utgjør et gammelt tunområde. Arealet ligger imidlertid midt i et større sammenhengende jordbruksområde, med større sammenhengende jordbruksarealer omkring, og landbruksdirektøren fraråder således at det gis dispensasjon på omsøkte tomt. Fylkesmannens miljøvernavdeling har ingen merknader. Nord-Trøndelag Fylkeskommune skriver i brev datert at de ved befaring har konstatert at det ikke er noen konflikt med automatisk fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet, og at de derfor ikke har noen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate, og fylkeskommunen minner derfor om aktsomhets- og 93 av 132

23 meldeplikten etter Kulturminnelovens 8 dersom noen treffer på slike kulturminner i det videre arbeidet. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Veg, vann- og avløp: Vann skal tas fra egen brønn, mens avløp skal gå via Ståbekken kloakklag og inn på kommunalt avløp. Det er vedlagt avtale med Ståbakken kloakklag. Når det gjelder atkomst til parsellen, så skriver Statens vegvesen Region midt i brev datert , at hvis de skal godkjenne avkjørselen, må låve/uthus langs vegen rives. Det er søkt og innvilget rivingstillatelse på driftsbygningen (sak 950/08). Dersom fradelingssøknaden blir godkjent, må det forutsettes at bygningen rives og at vegvesenet dermed godkjenner avkjørselen. Vurdering: Omsøkte fradeling betinger at det gis dispensasjon fra kommuneplanen for Levanger. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fraråder kommunen og innvilge dispensasjon. Dette er grunnen til at Plan- og byggesakssjefen velger å legge saken frem for politisk behandling i Plan- og utviklingskomiteen. Vurdering av dispensasjon: I henhold til plan- og bygningslovens 7 må det foreligge særlige grunner for at det skal kunne gis dispensasjon. Loven definerer ikke selv hva som ligger i uttrykket særlige grunner, men det betyr ikke at kommunene står helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Plan- og bygningslovens forarbeider, særlig Ot. prop. nr. 56 ( ) s. 101 utdyper hovedprinsippene. Lovens krav er at hver søknad skal behandles på en slik måte at det fremgår at det har vært foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I hver eneste dispensasjonssak må den plan/ bestemmelse som skal fravikes vurderes, herunder de formål som planen skal ivareta, og veies konkret opp mot de argumenter som søker har anført i sin dispensasjonssøknad. Bare i de tilfeller der det foreligger en overvekt av grunner som taler for dispensasjon, er lovens krav til særlige grunner oppfylt. Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Høyesterett av Retten la til grunn at det ikke var omtvistet at det er undergitt bygningsmyndighetenes frie skjønn om dispensasjon skal gis og at ingen dermed har rettskrav på dispensasjon. Vanlige regler for myndighetsmisbruk, herunder kravet om likebehandling gjelder. Kommunen kan ikke forskjellsbehandle saker hvor de relevante forhold er like og det ikke har skjedd endringer i rettstilstanden eller en generell endring av praksis. En dispensasjon kan gi grunnlag for presedens, og man bør også på bakgrunn av dette være restriktiv med å dispensere. Søker begrunner søknaden med følgende: Søker skal selge gården til neste generasjon, og ønsker fortsatt å bo i grenda. Søker mener det er viktig at det bor flere generasjoner i grendene. Selv om gårder blir tilleggsjord må bosetningen opprettholdes. Parsellen ligger på fjellgrunn. Det har tidligere stått hus her. Søknaden er avklart i forholdet til Jordloven og Kulturminneloven. 94 av 132

24 Grunner som taler mot dispensasjon: Deler av de oppgitte grunner anses som generelle. Å gi dispensasjon vanskeliggjør praktisering av kommuneplanen. Kommuneplanen blir mindre forutsigbar. Å gi dispensasjon skaper presedens. I Fylkesmannen i Nordland sin behandling i klagesak om fradeling av hyttetomt på eiendommen Fåraaunet i Åsenfjord, bemerkes det at søkers tilknytning til området ikke kan tillegges særlig vekt. Dette vil gjelde generelt i mange delingssaker. Mens arealbruk og bygninger/konstruksjoner fastlegges og oppføres i et langt perspektiv, vil eierforholdene på stedet oftest være skiftende. Boligbygging, spesielt i pressområder, bør helst skje etter plan, slik som Fylkesmannen påpeker. Gjennom kommuneplanen tar man stilling til hvor fremtidige boligområder skal lokaliseres. Dette er en omfattende prosess hvor både lokale og regionale myndigheter kommer med innspill. Forhold som skal vurderes i denne sammenheng er avstand til skole, barnehage og andre servicefunksjoner; en samordnet, trygg, samfunnsøkonomisk og miljøvennlig transportplanlegging; støy, kulturlandskap, landbruk, fornminner mm. Samtidig er det et ønske om å sikre bosetting ute i bygdene. Å vurdere alle disse momentene i en helhet for en hel kommune, er en del av prosessen med å lage/revidere en kommuneplan. Ny kommuneplanen for både Levanger og Verdal kommuner er nå under utarbeiding. Fylkesmannen fraråder kommunen å innvilge dispensasjon i saken, og anbefaler heller kommunen å prioritere arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Å gi dispensasjoner vanskeliggjør praktiseringen av kommuneplanen. De vurderinger, innspill og innsigelser som er kommet inn fra ulike hold i planprosessen, settes til side. Miljøvernavdelingen viser også til presedensfaren ved å innvilge dispensasjon. Det er i den senere tid gitt flere dispensasjoner til fradeling av boligtomter innenfor LNF-formålet i kommuneplanen. Fra 2006 og til i dag kan nevne følgende saker: PUK sak 36/06 (Arne M. Lie) PUK sak 68/06 (Kåre Glæstad) Plan- og byggesakssjefens sak 824/06 (Ola Gildberg) PUK sak 65/07 (Børge Lund) PUK sak 76/07 (Berit Spillum) PUK sak 77/07 (Pål I. Salberg) PUK sak 90/07 (Solveig og Per Wennes) PUK sak 102/07 (Lars Stavrum) PUK sak 28/08 (Ruth Granås) PUK sak 42/08 (Oddleiv Myhr) PUK sak 72/08 (Vidar, Jan Inge og Torbjørn Lunde) Bruksendring av fritidsbolig til enebolig. PUK sak 91/08 (Magnar Nerenget) PUK sak 106/08 (Anne Margrete Leite) PUK sak 30/09 (Arne Bolkan) 95 av 132

25 Plan- og byggesakssjefen finner små forskjeller på denne saken og nevnte saker. Med bakgrunn i tidligere dispensasjoner, mener Plan- og byggesakssjefen derfor at det allerede er skapt presedens og at et avslag her vil medføre usaklig forskjellsbehandling. En bevisst endring av dispensasjonspraksis og en konsekvent holdning i fremtidige saker, vil likevel ikke anses som usaklig forskjellsbehandling. Det har tidligere stått bygninger på parsellen, og det ligger til rette for vann- og avløp. Med bakgrunn i ovennevnte finner Plan- og byggesakssjefen at det foreligger en overvekt av særlige grunner og anbefaler at det innvilges dispensasjon i fra kommuneplanen for Levanger kommune til fradeling av boligtomt i LNF-område. Forutsetninger for dispensasjonen er at låven som vegvesenet ber om skal rives, blir revet, og at vegvesenet dermed gir endelig godkjenner avkjørselen. Av situasjonskartet ses at parsellen ikke direkte grenser til offentlig veg. Det bør da forutsettes at parsellen sikres atkomst frem til offentlig veg. Dette bør helst skje ved tinglyst vegrett. 96 av 132

26 Levanger kommune Sakspapir 1719/350/3 - søknad om oppføring av bod og dispensasjon fra reguleringsplan for Viken - Ytterøy Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1719/350/3 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om bod og dispensasjon fra reguleringsplan for Viken avslås (PBL 31). Vedtaket kan påklages innen 3 uker fra mottatt dato av dette vedtaket, jfr. forvaltningslovens 28. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Underretning om oppføring av naust fra Kjersti Grønning mottatt Brev til Viktil vedr. naust datert Orienteringsbrev til Kjersti Grønning datert Søknad om tillatelse til tiltak med vedlegg datert Oversendelsesbrev til FM og FK datert Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune mottatt Brev med bilder fra Levanger-advokatene mottatt Uttalelse fra Fylkesmannen i N-Trøndelag mottatt Saksopplysninger: 97 av 132

27 Oversiktskart med pil som viser plassering av bod Den ble vi bedt om å undersøke lovligheten til et naust på eiendommen Viken, gnr. 350 bnr.3, Ytterøy. Da vi ikke kunne se at det var gitt tillatelse til nevnte tiltak ble grunneier/ tiltakshaver den tilskrevet vedr. dette. Bilde av omsøkt bod 98 av 132

28 Den mottok vi søknad på bygget, som ikke er et naust, men en bod for lagring av båtmotor og fiskeutstyr. Boden er oppført for 20 år siden, er på 7,5 m 2 og har tre vegger. Nøyaktig innmåling den har vist at bygget ligger akkurat innenfor område som er regulert til friluftsliv. Dispensasjonssøknaden begrunnes med følgende: Den bygning som nevnes er ikke et naust, men et skjul/ bod for lagring av båtmotor og fiskeutstyr. Den er bygd for ca. 20 år siden. Skjulet er ca. 7,5 m2 og har bare tre vegger. Det er bygd inn mot fjellet som er bakveggen. Det er over 40 m til nærmeste nabotomt og ca. 25 m til sjøen. Den er knapt synlig der den ligger. Stranden og friområdet er ikke berørt. Terrenget omkring er bratt og ulendt. Ingen personer bruker dette området til rekreasjon. Jeg var ikke klar over at jeg måtte søke for å ha et overbygg for min båtmotor og beklager dette. Jeg antar at meldingen til dere er en hevnaksjon fra nabo, som ikke får disponere min eiendom som han vil. Med bakgrunn i ovennevnte søker jeg om dispensasjon fra reguleringsplanen for å ha skjulet stående. Jeg er selvsagt villig til å fjerne skjulet og rydde opp etter meg dersom dette kreves. Vurdering: Området omfattes av reguleringsplanen for Viken, vedtatt av kommunestyret Bygget ligger innenfor område som er regulert til friluftsliv. Boden er derfor ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan med bestemmelser. Saken er den oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune for uttalelse/ behandling. Enhet for landbruk v/ Tverrdal har den bekreftet at de ikke trenger å ha saken til behandling. Nord-Trøndelag fylkeskommune har kommet med sin uttalelse i brev datert De har ingen merknader til tiltaket, men minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen har kommet med sin uttalelse i brev datert I sin uttalelse skriver de følgende: Tiltaket ligger i område for jord- og skogbruk og dels i område for friluftsliv i reguleringsplanen. Tiltaket ligger også i 100-metersbelte langs sjøen. En eventuell godkjennelse forutsetter at det gis dispensasjon fra reguleringsplanen og dens bestemmelser. Uthusets plassering i hht plan og nærhet til sjøen gir grunnlag for å vurdere tiltaket i forhold til: Allmenne frilufts- og rekreasjonsinteresser. Strandsonen som viktig livsmiljø for planter og dyr. Landskapsmessige verdier som knytter seg til strandsonen. Miljøvernavdelingen har benyttet seg av tilgjengelige kart, flyfoto (ortofoto) og skråfoto ved vurdering av saken. Aktuelle uthus ligger ca. 28 meter fra strandlinja og ca.50 meter sørøst for eksisterende hytte. Plassering av uthus her vil representere en utvidelse og forlengelse av det 99 av 132

29 bygningspåvirkede områder langs strandlinja. Terrenget heller sørøstover ned til en liten skjermet bukt. Området har landskapsmessige kvaliteter og er viktig i forhold til friluftsliv og rekreasjon. Det må antas også å være en av intensjonene ved regulering av området til friluftsformål. Et uthus vil kunne virke privatiserende på den aktuelle strandsonen og være til hinder for allmenne frilufts- og rekreasjonsinteresser. Etter Miljøvernavdelingens vurdering vil hensynet bak reguleringsformålet bli skadelidende dersom det gis dispensasjon som omsøkt. Miljøvernavdelingen fremhever at Miljøverndepartementet har anmodet om skjerpet plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen, senest ved brev av I brevet sier departementet at det skal vises stor varsomhet med å gi dispensasjoner i 100-meters belte langs sjøen. Dette er sendere fulgt opp i St. meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter det bl.a. at: Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig igjen å oppfordre kommunene til en streng praksis ved behandling av plansaker og dispensasjonssaker i 100-meters belte langs sjøen. En eventuell dispensasjon som omsøkt vil gi signaler om en liberal dispensasjonspraksis, som igjen vil føre til økt press på bygging og fradeling i strandsonen, og hvor en slik avgjørelse lett kan skape presedens. Miljøvernavdelingen går derfor i mot en dispensasjon og gir kommunen råd om å avslå søknaden. Miljøvernavdelingen informerer om at et eventuelt dispensasjonsvedtak vil bli vurdert påklaget, og ber derfor om å bli orientert om vedtak i saken. I henhold til plan- og bygningslovens 7 må det foreligge særlige grunner for at det skal kunne gis dispensasjon. Loven definerer ikke selv hva som ligger i uttrykket særlige grunner, men det betyr ikke at kommunene står helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Plan- og bygningslovens forarbeider, særlig Ot. prop. nr. 56 ( ) s. 101 utdyper hovedprinsippene. Lovens krav er at hver søknad skal behandles på en slik måte at det fremgår at det har vært foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I hver eneste dispensasjonssak må den plan/ bestemmelse som skal fravikes vurderes, herunder de formål som planen skal ivareta, og veies konkret opp mot de argumenter som søker har anført i sin dispensasjonssøknad. Bare i de tilfeller der det foreligger en overvekt av grunner som taler for dispensasjon, er lovens krav til særlige grunner oppfylt. Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Høyesterett av Retten la til grunn at det ikke var omtvistet at det er undergitt bygningsmyndighetenes frie skjønn om dispensasjon skal gis og at ingen dermed har rettskrav på dispensasjon. 100 av 132

30 Bilder fra stranda mot boden Boden er oppført for 20 år siden, er på 7,5 m 2 og har tre vegger. Avstanden til sjøen er ca. 28 meter. Som bildene ovenfor viser ligger boden godt skjult mellom trærne. Fylkesmannen (Miljøvernavdelingen) mener uthuset representerer en utvidelse og forlengelse av det bygningspåvirkede området langs strandlinja. De mener også at et ja i denne saken vil gi presedens for senere saker. Miljøvernavdelingen går så sterkt i mot tiltaket at de ber om å bli orientert om å bli orientert om vedtaket slik at de kan vurdere å påklage vedtaket. I henhold til Plan- og bygningslovens 15 kan Fylkeskommunen og statlig organ påklage enkeltvedtak etter denne lov dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Argumenter som taler for dispensasjon kan være: Boden er kun 7.5 m 2. Boden er plassert i skogen, knapt synlig fra stranda. Boden vil virke lite privatiserende (se bilder ovenfor). Boden er oppført for 20 år siden. Argumenter som taler mot dispensasjon kan være: Vedtaket kan gi presedens for lignende saker. Fylkesmannen (Miljøvernavdelingen) går sterkt i mot tiltaket, de ber om å få kopi av vedtaket for evt. å kunne påklage dette. Argumentene for dispensasjon er vurdert opp mot argumentene mot dispensasjon. Vi har vektlagt anmodningen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen sterkt, og derfor valgt å innstille på avslag i denne saken. Dersom det gis tillatelse i denne saken må det gis dispensasjon fra reguleringsplanen for Viken. 101 av 132

31 Levanger kommune Sakspapir Høring - forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/ /L14 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunen mener Ytterøya er et område som må plasseres under retningslinjenes pkt 5, som gjelder for områder med mindre press på arealene. 2. Kommunen har forøvrig ikke merknader til foreslåtte retningslinjer. Vedlegg: 1 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, utkast dat Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn. Miljøverndepartementet har ved brev dat oversendt på høring forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Frist for å gi uttalelse til forslaget er satt til Bakgrunnen for at det foreslås statlige planretningslinjer for strandsonen, er at det i ny plan- og bygningslov (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71 også er fastsatt nye regler om strandsonen. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og reglene om dispensasjon er strammet inn. Ved behandlingen av loven ble det forutsatt at det skulle utarbeides statlige planretningslinjer for en differensiert strandsonepolitikk. Hensikten med retningslinjene er å forhindre uheldig bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, samtidig som det gjennom planleggingen skal legges til rette for en bærekraftig lokal utvikling bygd på de ulike natur- og kulturgitte forholdene langs kysten. Det foreslås derfor noe ulike retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort, og for områder med mindre press på arealene. Statlige planretningslinjer. 102 av 132

32 Retningslinjene foreslår at strenghetskravet differensieres i 3 nivå ut fra det utbyggingspress som de ulike områder representerer. Der presset på arealene er stort, noe som gjelder for kysten i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, foreslås det i pkt 4.2 at gjeldende rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993 fortsatt skal gjelde. For andre sentrale områder der presset på arealene er stort, noe som gjelder kysten i Aust-Agder og Vest- Agder og deler av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, foreslås i pkt 4.3 at prinsippene i retningslinjene for Oslofjordregionen skal legges til grunn, men begrenset til 100-metersbeltet på land. I Nord-Trøndelag omfattes kommunene Frosta, Inderøy, Levanger, Steinkjer, Stjørdal og Verdal av retningslinjene pkt 4.3. I pkt 4.1 foreslås det i tillegg nye generelle retningslinjer som skal gjelde for begge disse områdene. I pkt 5 foreslås retningslinjer for områder med mindre press på arealene, dvs. deler av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og kysten i Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. Disse retningslinjene er mindre strenge enn retningslinjene for sentrale områder der presset på arealene er stort. I forslaget til retningslinjer er det angitt hvilke kommuner som omfattes av de ulike deler av retningslinjene, slik at det er foretatt en geografisk avgrensning. Forslaget til avgrensning er basert på en vurdering av hvilke kommuner som ligger sentralt, dvs. basert på en vurdering av kommunenes beliggenhet i forhold til større byer, og av den grunn må antas å være utsatt for et byggepress. Departementet legger til grunn at i tillegg til Oslofjordområdet er Agderkysten, og sentrale områder i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden utsatt for et byggepress. Det er i avgrensningen også lagt vekt på vurderinger gjort av fylkesmenn og fylkeskommuner, ut fra deres erfaringer ved behandlingen av saker om bygging i strandsonen. Departementets egne erfaringer med behandlingen av plan- og dispensasjonssaker har også betydning. Avgrensningen er gjort ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, og den må anses som et grunnlag for videre vurderinger på basis av høringen. Miljøverndepartementet ber derfor spesielt om at det i høringen gis synspunkter på denne geografiske avgrensningen. Det bes herunder om synspunkter på om det er kommuner utenfor de sentrale områdene som bør omfattes av retningslinjene for pressområdene. Kunnskapsgrunnlaget i strandsonen er varierende. Oppdatert kunnskap kan få betydning for innholdet i retningslinjene og inndelingen av områdene. Det tas derfor sikte på å evaluere og vurdere behovet for revisjon av retningslinjene etter at de har virket en tid. Kommunene skal legge retningslinjene til grunn i den kommunale planleggingen, planbehandlingen og behandlingen av dispensasjons-søknader. Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn i den regionale planleggingen. Fylkesmennene og fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved sin medvirkning i planarbeidet og dispensasjonsbehandlingen. De skal om nødvendig fremme innsigelse til planforslag og påklage dispensasjonsvedtak som ikke er i samsvar med retningslinjene. Generelle retningslinjer. Retningslinjene pkt 4.1 medfører at bygging og landskapsinngrep i 100-metersbeltet langs sjøen ikke skal tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk eller annen samfunnsmessig betydning. I kommuneplanens arealdel kan 103 av 132

33 kommunen gi nærmere bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg og opplag for landbruk, reindrift, fiske, fangst og akvakultur, og anlegg for ferdsel til sjøs. Slike tiltak er dermed ikke generelt unntatt fra forbudet slik de var i tidligere pbl 17-2, men kommunen har hånd om hvordan de skal reguleres, og kan også gi bestemmelser som generelt tillater slike bygninger og mindre anlegg i 100- metersbeltet. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Vurdering: Retningslinjene synes å medføre en betydelig innskjerping i forhold til den forvaltningspraksis som hittil er utøvd. Dette vil spesielt være tilfelle for ny bebyggelse i ubebygde arealer langs sjøen. For deler av kommunen synes dette å være en riktig innskjerping. Dette gjelder spesielt arealene langs med Åsenfjorden, hvor det har vært en omfattende utbygging av fritidsbebyggelse i tilknytning til strandsonen. Disse områdene er utsatt for utbyggingspress, og ytterligere utbygging her vil kunne bidra til forringelse av områdenes rekreasjonsverdi. Strandarealene forøvrig videre nordover langs Trondheimsfjorden som ikke er bebygd er i stor grad viktige i landbrukssammenheng, og nye tiltak her som ikke har tilknytning til primærnæringene bør av den grunn behandles på restriktiv måte. Når det gjelder Ytterøya synes imidlertid forholdene å være noe mer spesielle. Selv om området er attraktivt i rekreasjonssammenheng, synes det her ikke å være noe utpreget stort press på arealene langs sjøen. Ytterøya har dessuten et stort behov for næringsutvikling og arbeidsplasser, og i den sammenheng kan for eksempel reiseliv og turisme være aktuelt satsingsområde. Da må det kunne åpnes for noe tilrettelegging i tilknytning til sjø og strandsone, for at tilbudene skal framstå mest mulig attraktive. Ytterøya bør derfor med grunnlag i dette plasseres under pkt 5 i retningslinjene (gjelder for områder med mindre press på arealene). 104 av 132

34 105 av 132

35 106 av 132

36 107 av 132

37 108 av 132

38 109 av 132

39 110 av 132

40 111 av 132

41 112 av 132

42 113 av 132

43 114 av 132

44 115 av 132

45 116 av 132

46 117 av 132

47 118 av 132

48 Levanger kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger - høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Roar Eriksen roar.eriksen@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /09 Rådmannens forslag til vedtak: Handlingsprogrammet for nye fylkesveger tas til etterretning med følgende endringer; 1. I henhold til TS-plan tas gang-/sykkelveg langs Rv.753, Branndalen inn på lista. 2. Bygging av nytt Havnakryss, Rv Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 8 prosjektlister Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til handlingsprogram, juni Saksopplysninger: INNLEDNING. I forbindelse med forvaltningsreformen overtar Nord-Trøndelag fylkeskommunene ansvaret for det øvrige riksvegnettet (nye fylkesveger) i fylket fra Dette innebærer også ansvar for utarbeidelse av handlingsprogram for perioden (2019). Dette arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med Statens vegvesen, samt at det er basert på de forslag og innspill som ble registrert i forbindelse med dialogmøter med kommunene og andre berørte høsten På fylkestingets samling i juni ble det behandlet en egen sak om strategi ved utarbeidelse av handlingsprogrammet. Ved denne behandlingen ble hovedprinsippene for utformingen av forslaget til handlingsprogram fastsatt, ved en prinsipiell fordeling av budsjettet for de nye fylkesvegene. De økonomiske rammer fra staten til budsjettet for det nye fylkesvegnettet er gitt i kommuneproposisjonen for Med grunnlag i valgt strategi og økonomiske rammer er forslag til handlingsprogram for perioden utarbeidet. For investeringsprosjekt inngår også et perspektiv fram til 2019, og bindinger ved eventuelle opptak av lån med rentekompensasjon vil ha konsekvenser også ut over denne tidsperioden. Dokumentet inneholder en konkretisering 119 av 132

49 av tiltak i perioden, og det er tatt sikte på å legge fram handlingsprogrammet for fylkestinget i september. For å oppnå ønsket medvirkning sendes forslag til handlingsprogram på høring til kommunene i Nord-Trøndelag og andre berørte instanser før saken legges fram for fylkestinget. Innenfor samferdselssektoren innebærer regionreformen en overføring av ansvaret for det øvrige riksvegene og øvrige riksvegfergesamband. Øvrige riksveger vil etter bli benevnt fylkesveger, men for å skille dette vegnettet fra eksisterende fylkesveger benyttes begrepet nye fylkesveger i handlingsprogrammet. Det er om lag km nye fylkesveger i fylket, og sammen med eksisterende fylkesveger vil det regionale vegnettet etter dette omfatte om lag km. Til sammenligning er det om lag 342 km stamveger (etter kalt riksveger) i Nord-Trøndelag. Dette innebærer opprettelse av en tredeling av det offentlige vegnettet med riksveger (tidligere stamveger) der staten har finansierings og prioriterings-ansvar, fylkesveger (tidligere fylkesveger og øvrige riksveger) der fylkeskommunene finansierer og prioriterer drift, vedlikehold og investeringer. Forslaget innebærer ingen endringer for kommuneveger der kommunene finansierer og prioriterer tiltak. MÅLSETTINGER. Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt overordnete mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det er lagt vekt på at transportpolitikken skal bidra til å nå de overordnede målene i klimapolitikken i planperioden. Det tilrettelegges for langsiktige strukturelle endringer i transportmønsteret slik at utslippene kan reduseres ytterligere på lengre sikt. Grupper som har særskilte behov knyttet til bruk av transportsystemet skal ivaretas gjennom innsats for et mer universelt utformet kollektiv-transportsystem. For de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming er det uttrykt fire hovedmålsettinger: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. ØKONOMISKE RAMMER OG STRATEGI. I St.meld. nr. 16 ( ) uttrykkes at Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer med den standard det har og med tilhørende rettigheter og plikter slik de er på overføringstidspunktet. I stortingsmeldingen er det videre uttrykt at overføringene til fylkeskommunene for de nye fylkesvegene totalt vil ligge på nivå med budsjettet for I kommuneproposisjonen for 2010 (St.prp. nr. 68 ( ) er fordeling av midler til de nye fylkesvegene omtalt. I henhold til veglovens bestemmelser skal utgifter til felles vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger dekkes av Statens vegvesen. Felles vegadministrasjon er knyttet til vegforvaltning og administrasjon av riks- og 120 av 132

50 fylkesvegnettet og består av et bredt spekter av oppgaver. Midlene til sams vegadministrasjon holdes utenfor rammen som overføres til fylkene og vil fortsatt bli bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett. Regjeringen mener at fylkeskommunenes økonomi ved overføringen av dagens øvrig riksvegnett må styrkes utover dagens bevilgningsnivå til øvrige riksveger. Regjeringen foreslår derfor å øke rammen til fylkeskommunene med 1 milliard kroner (2010-kroner). Forslaget vil ifølge regjeringen over tid gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar. Midlene som overføres til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås overført til fylkeskommunenes rammetilskudd etter en særskilt fylkesfordeling i perioden Blant annet ligger det bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter som gir behov for en særskilt fordeling i denne perioden. Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden Fylkestinget behandlet i juni 2009 strategi som grunnlag for utforming av handlingsprogram for de nye fylkesvegene. Som ledd i utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble det lagt fram et strateginotat som basis for forslaget til handlingsprogram i perioden for de nye fylkesvegene. I strateginotatet omtales bindingene ved inngangen til planperioden som består av: Forskuttering av tiltak, igangsatte men ikke fullførte prosjekter, funksjonskontrakter, øvrige kontrakter drift/vedlikehold, tekniske bindinger samt ferjekontrakter. Ved utformingen av forslag til handlingsprogram konkretiseres bindingene som grunnlag for utforming av budsjett for de nye fylkesvegene i perioden Videre omfatter strateginotatet en gjennomgang av prinsipielle forhold ved fordelingen på hovedproster innenfor det nye fylkesvegnettet. Det skilles mellom drift/vedlikehold og investeringer, i tillegg til at investeringene deles inn i strekningsvise investeringer og programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer og planlegging). De strekningsvise investeringene er også splittet i prosjekter med egenfinansiering og prosjekter som fullfinansieres innenfor vegbudsjettet. Fylkestinget fattet følgende vedtak som grunnlag for utarbeidelse av handlingsprogrammet for de nye fylkesvegene i perioden : 1. Fylkestinget prioriterer drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene. Handlingsprogrammet må vise tilpasninger som stanser forfall og inneholde strategier for å ta igjen opparbeidet vedlikeholdsetterslep. 2. Fylkestinget ber om at handlingsprogrammet utarbeides med inntil en tredjedel av investeringsrammen avsatt til tiltak innenfor programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer samt planlegging). 3. For sikre nødvendig utvikling av vegnettet i hele fylket ber Fylkestinget om at en fjerdedel av strekningsvise investeringer forbeholdes tiltak som fullfinansieres med offentlige midler. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet utrede mulighetene og konsekvensene knyttet til prosjektfinansiering av større investeringer. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet gjøre beregninger for økt frekvens og kapasitet på fylkesvegferjene, og tilrettelegging for universell utforming. Disse beregningene skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag. 121 av 132

51 Dette vedtaket er lagt til grunn ved utarbeidelsen av foreliggende forslag. Med grunnlag i fylkestingets vedtak og Kommuneproposisjonen 2010 er det foretatt en fordeling av budsjettet for nye fylkesveger på budsjettposter. Fordelingen på budsjettposter for 2010 vil etter dette være som presentert i figuren nedenfor. Handlingsprogrammet legger til grunn en videreføring av beløpene og fordeling som i figuren i handlingsplanperioden. DRIFT OG VEDLIKEHOLD. For å nå de overordnede politiske mål for samferdsel som god framkommelighet, høy trafikksikkerhet og godt miljø, er drift og vedlikehold et viktig virkemiddel på både kort og lang sikt. Drift er et kortsiktig virkemiddel som fra dag til dag sørger for at vegnettet dekker sin funksjon. Vedlikeholdet skal ivareta vegnettet og den kapitalen som ligger der på en slik måte at det også i framtida skal tjene sin hensikt. Som følge av for liten vedlikeholdsinnsats på det nye fylkesvegnettet gjennom mange år, har det oppstått et vedlikeholdsetterslep/forfall. Det er beregnet følgende årlige behov for midler til drift og vedlikehold av nytt fylkesvegnett i Nord-Trøndelag fylke i perioden : Fagområde Behov* i mill kr Funksjonskontrakter 58** Øvrige kontraktsarbeider inkl tunnelvedlikehold 16 Dekkevedlikehold 50 Bru/ferjekaivedlikehold 20 Vegoppmerking 9 Totalt 153 * Behovet er nødvendige midler for å opprettholde definert standard på vegen og hindre at vedlikeholdsmessig etterslep for vegnettet øker. Store deler av behovet er kostnader bundet opp i flerårige kontrakter. ** Beløpet kan variere noe fra år til år pga. varierende vinterforhold. I tillegg til behov for midler til drift og vedlikehold som framgår av tabellen over, kommer behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep og for å redusere opparbeidet forfall med om lag en tredel i perioden. Dette behovet er beregnet til mill. kr/år. Avsatt beløp på 171 mill. kr/år til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene er i tråd med dette behovet. 122 av 132

52 Ferjetilbudene har og vil fortsatt ha en sentral funksjon i deler av transportnettet i Midt- Norge. I Nord-Trøndelag er det fem samband på de nye fylkesvegene og to samband på de gamle fylkesvegene. I fylkestingets strategivedtak ble det vedtatt behov for beregninger for økt frekvens og kapasitet, samt tilrettelegging for universell utforming. Beregningen skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, og det vil derfor bli gjennomført slike beregninger som grunnlag for en felles betraktning av nye og gamle fylkesveger. INVESTERINGER. Handlingsprogrammet foretar en samlet og helhetlig vurdering av aktuelle investeringsprosjekter for å prioritere tiltak og fastsette utbyggingsrekkefølge. Det foreligger utbedringsbehov innenfor alle deler av det nye fylkesvegnettet, fra de sentrale og mest trafikkerte til de sekundære med vesentlig mindre trafikkgrunnlag. Bompengeprosjekt. Samlet investeringsbehov i forbindelse med bompengepakkene som berører Nord- Trøndelag, er svært omfattende. Det er uklart om hvilket tidspunkt som er tidligst mulige oppstart er for de ulike prosjektene, og det pågår vurderinger av hvilke krav (konseptvalgutredning, kvalitets-sikring) staten vil stille til prosjekter innenfor det nye fylkesvegnettet. Erfaringer til nå viser at denne type prosjekter er krevende, og at det er stor avhengighet til eksterne prosesser som forslagsstiller har svært liten mulighet til å påvirke. Alle bompengeprosjekter skal fortsatt godkjennes av Stortinget, og framlegging og behandling av en Stortingsproposisjon tar i utgangspunktet minst ett år. I tillegg kommer nødvendig tid for eventuelt gjennomføring av konseptvalgutredninger og ekstern kvalitetssikring. I tillegg til eksterne prosesser stiller også prosjektene store krav saksbehandling hos lokale myndigheter. Berørte kommuner skal behandle bompengesøknad, samt utarbeide og vedta nødvendige arealplaner. En nøktern vurdering av tidligste oppstart tilsier at ingen av de aktuelle prosjektene kan igangsettes (anleggsstart) før 2011/2012. Tabellen nedenfor viser en foreløpig oppsummering av de foreslåtte bompengeprosjektene basert på innspill fra respektive prosjekt og foreløpige avklaringer med grunnlag i disse forslagene (alle tall i mill. kr). En fordeling av anmodet fylkeskommunal andel vil med grunnlag i tallene i tabellen ovenfor kreve om lag 131 mill. kr/år i perioden Realisering av alle prosjektene forutsetter dermed tilleggsfinansiering for inndekning av 881 mill. kr i perioden i tilegg til avsatt beløp på 45 mill. kr/år i planperioden. Andre prosjekt. I tillegg til de omfattende utbyggingsbehovene som er dokumentert i tilknytning til bompengeprosjektene, er det også registrert betydelige utbedringsbehov innenfor den delen av de nye fylkesvegene som ikke inngår i bompengepakker. I forbindelse med 123 av 132

53 dialogmøter med kommunene er det foretatt registreringer av en rekke tiltak som er påvist som aktuelle. I perioden foreslås investeringer på totalt 60 mill. kr. I perioden legges det til grunn en satsing på strekningsvise investeringer uten bompenger på 15 mill. kr. årlig, det vil si 90 mill. kr. i perioden. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister. Programområder. På samme måte som innenfor det gamle fylkesvegnettet benyttes en fordeling på programområder for budsjetteringen innenfor det nye fylkesvegnettet. Programområdene omfatter: - Mindre utbedringstiltak - Gang- og sykkelveger - Trafikksikkerhetstiltak - Miljø- og servicetiltak - Kollektivtransport og universell utforming - Planlegging og grunnerverv Det er lagt til grunn en sterk satsing på programområdene ved å avsette om lag 30 mill. kr/år av investeringsmidlene til disse formål i planperioden. I tillegg avsettes et fast årlig beløp på 19 mill. kr/år som er øremerket til å ta igjen forfall og prosjekter som reduserer strekninger med uakseptabel minstestandard. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister. Aktuelle prosjekter i Levanger kommune: Rv. 754 Jernbanekryssing Skogn 1,9 mill. i og 2,1 mill Rv. 774 Hokstad ferjekai ombygging 15,0 mill i Rv. 753 Åsen Åsenfjord 60,0 mill. etter 2019 Rv. 754 Forsterking 12,0 mill. i I tillegg til dette er det enkelte poster som ikke er spesifiserte på enkeltprosjekt. Dette gjelder en god del trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtransport og universell utforming.* Vurdering: Som en ser av lista er det ikke mange prosjekter som er aktuelle i Levanger kommune i kommende 4 års periode, kun oppstart av 1 prosjekt på Rv. 754, jernbanekryssing ved Skogn. Kommunen har arbeidet for å få gang-/sykkelveg langs rv. 753 i Branndalen i en årrekke. Dette ser heller ikke nå ut for å komme på kartet før etter Handlingsprogrammet for perioden tas forøvrig til etterretning. I følge kommunens trafikksikkerhetsplan (vedtatt ) er følgende tiltak prioritert langs riks- og europaveger på de 3 første plassene: 1. Rv. 753 Gang-/sykkelveg fra Åsen S-hus til Vollamarka. 2. Rv. 754 Tiltak ved kryssing jernbanen Skogn sentrum. 3. Rv. 754 Gang-/sykkelveg langs Holsandlia I forbindelse med den planlagte utbyggingen på Havna vil det bli behov for ny kryssløsning/rundkjøring på Rv. 774.* 124 av 132

54 125 av 132

55 126 av 132

56 127 av 132

57 128 av 132

58 129 av 132

59 130 av 132

60 131 av 132

61 132 av 132