Kommunedelplan E16 Fagernes-Hande

Transkript

1 E16 Fagernes-Hande Konsekvensutredning Temarapport Landskapsbilde Oppdragsnr.:

2 Endelig rapport KWGil IvS/KBor IvS Høringsutgave 02 KWGil IvS/KBor IvS Høringsutgave KWGil RLBor/ KBO IvS Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 2 av 63

3 Innhold Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen 7 Alternativene i Fagernes sentrum Kryssing av Neselva Alternativene Fagernes Hande 9 2 Kort om prosjektet for E16 bakgrunn for tiltaket De ulike alternativene i Fagernes De ulike alternativene fra Fagernes til Hande 13 3 Metode Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag 15 4 Beskrivelse av utredningsområdet Overordna landskapskarakter Fagernes - Hande Overordna Landskapskarakter Fagernes sentrum 22 5 Landskapsområder. Verdi omfang og konsekvens Landskapsområder - Fagernes sentrum Landskapsområde/bybilde 1, Utflytende sentrumsarealer Landskapsområde/bybilde 2, Fagernes sentrum historisk sentrum øst for Neselve Landskapsområde/bybilde 3, Arealer mot fjorden blågrønn struktur rundt Fagernes sentrum Landskapsområde 4, Område for boligbebyggelse og offentlige tjenestetilbud Landskapsområde 5, Fagernes vest bebyggelse langs Tyenvegen (E16) Landskapsområde 6, Skrautvålvegen, Neselve Breiset Landskapsområde 7 Hunkevike Spikarmoen - Breiset Landskapsområder Fagernes Hande Landskapsområde 8, Breiset Landskapsområde 9, Sæbufjorden, Osen kryss mellom Bygdinvegen og Rogndokkvegen Landskapsområde 10 Kryss med fv. 51 Rogndokkvegen Tuv Landskapsområde 11 Storøya (Valdres folkemuseeum) Haganøbbe Landskapsområde 12 Synnstrond - Ulnes - Viste Landskapsområde 13, Viste - Røn - Viker Landskapsområde 14, Viker Reiesvingen - Hande Reiseopplevelse Fagernes sentrum 50 n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 3 av 63

4 5.3.2 Kryssing av Neselve Fagernes - Hande Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Alternativene i Fagernes sentrum Kryssing av Neselva Alternativene Fagernes Hande Konsekvensvurdering av alternativene - sammenstilling 57 6 Avbøtende tiltak KONSEKVENSER i anleggsperioden Avbøtende Tiltak 59 7 Kilder 61 8 Vedlegg 62 n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 4 av 63

5 Sammendrag Metode Metoden bygger på Statens vegvesens håndbok nr. 140, der prinsippet er at de landskapsmessige konsekvensene er summen av landskapets verdi og tiltakets omfang. Konsekvenser for landskapsbilde rangeres på en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. NIJOS sitt referansesystem for landskap har blitt anvendt som normal for hva som er typiske landskapsuttrykk i regionen. Landskapets overordnede karakter Dalbunnene med kulturlandskap tilhører øvre dal og fjellbygder i NIJOS sin beskrivelse av landskapsregioner. Generelt finner vi i analyseområdet en veksling mellom spedt bebyggelse i kulturlandskap og skoglandskap i brattere dalsider. Dalrommene, sammen med innslag av vann og stedvis utsikt til snaufjell gir innhold og variasjon til landskapet. De dyrkede jordene og beitene helt ned mot strandkanten særpreger landskapsbildet. Ved Fagernes og Strondefjorden deler dalen seg på hver side av Fodnesåsen. De to dalføra har markante dalformer og det østre ligger langs Sæbufjorden, og i det vestre dalføret danner Strondefjorden og Slidrefjorden bunn i et sammenhengende bredt dalrom. Området består av en blanding av relativt tett sentrums- og boligbebyggelse i Fagernes, til svært små tettsteder, jordbruksområder (kulturlandskap) med spredt boligbebyggelse. Landskapsområder Analysen omfatter fire alternativer gjennom Fagernes sentrum, og fire alternativer mellom Fagernes og Hande. Det har vært hensiktsmessig å skille mellom områder som har ulik visuell karakter. Fagernes sentrum og Fagernes - Hande beskrives og vurderes hver for seg, siden de har så ulik visuell og strukturell karakter. Landskapet i planområdet er delt inn i 14 landskapsområder. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Innenfor planområdet har alle områdene fått middels verdi, men områdene mellom Synnstrond og Hande har fått middels middels stor verdi. I tillegg tenderer et par områder til middels liten verdi. I vurderingen av de totale konsekvensene for landskapsbildet, inngår også en vurdering av reiseopplevelse for hvert alternativ. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 5 av 63

6 Konsekvensvurdering av alternativene Fagernes sentrum Nr Landskapsområde Verdi KONSEKVENSER Alternativ: Alternativ: Alternativ: Alternativ: Utflytende sentrumsarealer Liten/ middels Fagernes sentrum historisk sentrum øst for Neselva 3 Arealer mot fjorden blågrønn struktur rund Fagernes sentrum 4 Område for bolig bebyggelse og offentlige tjenestetilbud 5 Fagernes vest bebyggelse langs Tyinvegen (E16) Middels Middels Middels 0 0 Middels Reiseopplevelse på E / Samlet konsekvensvurdering + +/ Rangering Elvekryssing - Neselva Nr. Landskapsområde Verdi KONSEKVENSER Alternativ: SØR Alternativ: NORD 6 Skrautvålsvegen, Breiset over Neselva Middels 0 7 Hunkevike, Spikarmoen Breiset Middels middels stor 0 Reiseopplevelse Samlet konsekvensvurdering / / Rangering 2 1 n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 6 av 63

7 Fagernes - Hande Alternativ: Alternativ: Alternativ: Alternativ: 1 2a 2ab 2b 8 Breiset Liten/ middels Sæbufjorden Middels 10 Rogndokkvegen Middels 11 Fagernes Synnstrond Middels 12 Synnstrond Ulnes Viste Middels middels stor 13 Viste Røn Viker Middels 14 Viker Reiesvingen Hande Middels middels stor / / / / Reiseopplevelse Samlet konsekvensvurdering Rangering Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Alternativene i Fagernes sentrum Alternativ 1, svart linje, innebærer en oppgradering av 0-alternativet, dagens veg. Opprusting av dagens veg vil gi et mer oversiktlig og ryddig bybilde og trafikksituasjon sammenlignet med i dag. Opprensking av kratt i grøftekanter kan gi bedte utsyn til Strondefjorden, og vegen gjennom sentrum oppgraderes til miljøgate med ensartet kantstein i fortau, definerte kryssområder og fotgjengeroverganger. Alternativ 1 vil sammen med alternativ 2 gi den beste reiseopplevelsen gjennom sentrum på grunn av lengst dagstrekninger. Alternativ 2, grønn linje, går ca. 1 km langs dagens E16 før vegen fortsetter inn i en tosidig skjæring, og videre kort tunnel under Blåbærmyra idrettsanlegg ved krysset med Tveitaveien. Tunnelpåhugg i dette området gir vesentlige landskapsinngrep i form av skjæringer i åssiden i tillegg til anlegg som rundkjøring, og omlegging av Tveitavegen. Det blir avgjørende at anleggene gis en god estetisk og arkitektonisk utforming som er tilpasset omkringliggende bymiljø og terreng (landskap). Inngrepene vil til en viss grad kunne forankres i den storskala terrengformen, åsen (Marsteinhøgde) som danner en bakgrunn for tiltakene. Alternativet gir lite reduksjon i reiseopplevelse på grunn av at man får oppleve Fagernes sentrum på grunn av rundkjøringen som gir avbøyning og tid til inntrykk av hva Fagernes sentrum har å tilby. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 7 av 63

8 Perspektiv kommer Visualisering av alternativ 2 I Alternativ 3, rød linje, føres ny E16 inn i tosidig mur/skjæringer før vegen går videre inn i ny tunnel som dreier mot nord. Et nytt kryss med jernbanevegen etableres, og dette krysset fordeler trafikken videre inn i Fagernes sentrum. Det etableres en ny lokalveg fra Jernbanevegen og inn over tunneltaket, som sammen med øvrige lokalveger vil danne et lokalt ringvegsystem i Fagernes sentrum. Det er lagt til grunn at dagens veg oppgraderes til miljøgate som underbygger stedsutvikling i Fagernes sentrum. En slik standardheving vil gi en bedre visuell og opplevelsesmessig situasjon for bybildet enn i dag. Den nye lokalvegen kobles på dagens E16 som bilr bygate. Ny lokalveg og fylling vil påvirke de store ustrukturerte parkeringsarealene ved JVB tomta. Et formet grøntområde mellom ny E16 og ny lokalveg på fylling er forutsatt. Alternativet gir litt redusert reiseopplevelse på grunn av tunnel. Perspektiv kommer Visualisering av alternativ 2 I Alternativ 4, oransje linje, føres E16 gjennom en rundkjøring sørøst for Fagernes sentrum med avkjøring til Fagernes sentrum og lokalveg til boligområder på østsiden. E16 føres videre inn i lang tunnel under dette boligfeltet. Rundkjøringen ligger på fylling ut i Strondefjorden med gang- og sykkelveg på utsiden. Forming av strandlinjen vil på sikt gi en bedre reiseopplevelse for den vegfarende enn i dag. Det at rundkjøringen trekkes ut i fjorden gir den vegfarende mulighet til å dvele ved utsikten over fjordrommet, og tettstedet Fagernes. Tiltaket vil medføre inngrep i eksisterende boligområde, samt omlegging av lokalveg. Alternativet legger opp til et tunnelpåhugg i en eksisterende kolle med boligbebyggelse. Tunnelpåhugget ligger forankret i terrengformen på stedet, men gjør inngrep i det småskala bomiljøet lokalt. Sett i større sammenheng i forhold til det mer storskala rommet med fjorden, og åsen som stiger bak er påhuggsområdet godt forankret i forhold til landskapsbildet. Reiseopplevelsen er redusert noe i forhold til alternativ 0 på grunn av lang tunnel. Det er forutsatt at eksisterende vegkapital (E16) i Fagernes sentrum får en standardheving og formes som miljøgate som underbygger stedets identitet. Perspektiv kommer Visualisering av alternativ 4 n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 8 av 63

9 Kryssing av Neselva Alternativ søndre elvekryssing innebærer at tunnel fra Fagernes kommer ut ved boligområde ved Skrautvålvegen. E16 går fram til ny rundkjøring med Skrautvålvegen, og føres videre skrått over Neselve i bru. Den skrå kryssingen i seg selv er akseptabel i forhold til landskapsbildet, men siden brua ligger så høyt på grunn av flomvannstand, bryter tiltaket (veg, rundkjøring, bru og fylling) med skalaforholdene langs Skrautvålvegen. Gang- og sykkelvegtrafikk må ved planskilt kryssing foregå under brua. Anlegget vil bli godt synlig fra Bygdinvegen og vil i stort negativt omfang påvirke og forringe visuelle opplevelseskvaliteter for inntilliggende boligklynge langs Skrauvålvegen. På vestsiden kobler E16 seg fint på eksisterende veg, og linjeføringen er godt forankret i landskapet. I alternativ nordre elvekryssing kommer tunnelutløpet kommer skrått ut ved Myrstigen, og møter Skrautvålvegen i rundkjøringen på et flatere parti med næring og industri. E16 går videre i bru over Hunkevike. Her er rommet åpent og flott, og den reisende får en flott opplevelse. Det omfattende veganlegget med bru og rundkjøring og tunnelportal blir stiv i kurvaturen, og vil bare delvis forholde seg til terrengformer og skala i landskapsbildet rundt Hunkevike. Nordre brokryssing over Hunkevike er stedvis dårlig tilpasset. Selve bro-kryssingen er problematisk og lite harmonisk i forhold til omgivelsene. Inngrepet vil ikke tilføre dette landskapet noe positivt. Det flotte utsynet den reisende vil få fra brua til et vakkert og harmonisk landskapsrom trekker i positiv retning. Alternativene Fagernes Hande Alternativ 1 innebærer en oppgradering av 0-alternativet noe som vil bety utvidelse av dagens tverrsnitt, samt en stivere kurvatur som vil gjøre at man fanger opp mindre av omgivelsene og synsfeltet. Langs med Strondefjorden, mellom Fagernes og Strond vil en ny veg tidvis gå på fylling i fjorden. Dette vil gi bedre utsyn til fjordrommet og landskapet rundt enn dagens veg. Fjellskjæringene blir mer omfattende enn i dag, noe som kan gi en følelse av å kjøre i sjakt. En bredere og stivere kurvatur gjør at flere hus langs vegen må rives, samt at en utvidelse genererer økt omfang på skjæringer og fyllinger. Utvidelse av dagens veg gir ytterligere nærføring på kulturmiljøer og landemerker som for eksempel kirker. Alternativ 1 får den beste reiseopplevelsen siden dette alternativet har den lengste dagstrekningen. Alternativ 2a Ulnes innebærer en tunnel fra Breiset ved Neselve utløp ca. 200 meter nord for Ulnes ved Strondefjorden. Tunnelen mellom Breiset og Ulnes blir ca meter lang. Alternativet vil videre følge dagens E16 på strekningen. Økt standardklasse på vegen og medfølgende krav til kurvatur og linjeføring vil gi en stiv kurvatur som ikke forholder seg til gårdstun, bebyggelse og andre småskala elementer i landskapsrommet. Dagens veg går allerede tett på tun, bomiljøer og kirker, og en breddeutvidelse vil forsterke de negative inngrepene i terreng, kulturlandskap og kulturmiljøer. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen, men den reisende et flott skue utover Strondefjorden med omkringliggende kulturlandskap og fjella mot Vaset i bakgrunnen når man kommer ut i dagen nord for Ulnes. Alternativ 2ab Røn kobler seg enten til nordre eller søndre kryssing over Neselve, og fortsetter som en oppgradering av dagens fv. 51 gjennom næringsområdet på Breiset og videre langs Sæbufjorden. Tiltaket innebærer tunnel fra foten av Rantrudberget og utløpet kommer ut nord for Røn sentrum. Reiseopplevelsen langs med Sæbufjorden er meget god, og man har god utsikt til kulturlandskapet på østsiden av fjorden. Langs Sæbufjorden vurderes omfanget av ny veg stort sett til å være godt forankret inntil foten av den granbevokste åssiden, og landskapet har en dimensjon som absorberer tiltakets omfang. Utløpsområdet på Røn ligger i tett skog, og man får ikke noe spesielt utsyn og skue når man kommer ut. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 9 av 63

10 Videre nordover fra Røn til Hande er konsekvensene for landskapsbildet de samme som for alternativ 1 og 2A. Alternativet kommer totalt sett best ut i forhold til landskapsbilde. Alternativ 2b kort tunnel er likt som 2ab fram til enden av Sæbufjorden. Videre går traséen i skoglandskap i form av granbevokst åsside. På grunn av høye grantrær tett i skog vil man i liten grad få utsyn til kulturlandskapet som finnes på motsatt side av dalrommet, i tillegg til at ny veg også blir lite synlig i forhold til fjernvirkning. Alternativet går videre i tunnel som kommer ut i et storslagent og åpent kulturlandskap på Hande. Tunnelutløpet får en god forankring i forhold til omkringliggende kulturlandskap. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen, men alternativet kommer forholdsvis positivt ut i forhold til konsekvenser for landskapsbilde. Reiseopplevelsen trekkes noe ned siden den reisende går glipp av sekvenser og opplevelse langs Strondefjorden og Slidrefjorden. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 10 av 63

11 1 Kort om prosjektet 1.1 KOMMUNEDELPLAN FOR E16 BAKGRUNN FOR TILTAKET Stortinget vedtok siste gang i 1992 at E16 over Filefjell og Lærdal er stamvegen mellom Oslo (Sandvika) og Bergen. Vegen er den av hovedvegene til Vestlandet som har best regularitet vinterstid. E16 gjennom Valdres er en vegstrekning med relativt dårlig standard, mye randbebyggelse, blandet trafikk, relativt ulykkesbelastet og lav framkommelighet. I gjeldende NTP ( ) ligger utbygging av strekningene på begge sider av Bjørgo Øye inne med oppstart i perioden Dette er prosjektene Fønhus, Bagn, Bjørgo og Filefjellutbyggingen. Videre er oppstart av strekningen Fagernes Øye omtalt for oppstart i perioden Statens vegvesen utarbeidet i 2010/2011 en konseptvalgutredning (KVU) for E16 mellom Bjørgo og Øye. Denne rapporten konkluderer med at det er stort behov for å bygge ut E16 fra Bjørgo til Øye. Det er utarbeidet og fastsatt planprogram for kommunedelplan på strekningen E16 Fagernes syd Hande, som går igjennom to kommuner. Det er utarbeidet ett forslag til planprogram for begge kommunene. Fastsatt planprogram legges til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 11 av 63

12 1.2 DE ULIKE ALTERNATIVENE I FAGERNES Alternativ 1 (svart) følger eksisterende veg gjennom sentrum og vil omfatte ulike trafikksikkerhetstiltak og utbedringer som vil gi bedre fremkommelighet. Alternativ 2 (grønn) har den korteste tunnelen og utnytter en vesentlig del av eksisterende E16 gjennom sentrum fra øst og helt frem til Tveitavegen. Herfra blir det tunnel frem til Skrautvålvegen og bru over Neselva. Alternativ 3 (rød) vil få en betongtunnel under deler av bebyggelsen. Tunnelen kommer ut i dagen ved Skrautvålvegen på samme sted som i alternativ 2. I denne løsningen vil man få et separat lokalvegsystem som ikke berører ny E16. Alternativ 4 (oransje) vil få tunnel lenger øst, utenfor tettstedet. Dette blir den lengste tunnelen av de tre og gjennomgangstrafikken vil bli ledet helt utenom sentrum. Tunnelen kommer ut i dagen ved Skrautvålvegen på samme sted som i alternativ 2 og 3. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 12 av 63

13 1.3 DE ULIKE ALTERNATIVENE FRA FAGERNES TIL HANDE Alternativ 1 følger eksisterende E16 på hele strekningen. Tiltakene vil omfatte opprusting eller nybygging, inkludert tiltak for gående og syklende. Alternativ 2a med tunnel til Ulnes vil følge et kort stykke av fv. 51 ut fra Fagernes opp til Breiseth og videre inn i en 5 km lang tunnel mellom Breiseth og Ulnes. Nord for Ulnes følges 10 km av eksisterende E16 til Hande med de samme tiltakene som i alternativ 1. Alternativ 2ab med tunnel til Røn vil følge 5 km av fv. 51 ut fra Fagernes og opp til krysset med fv. 269 og ta inn i en 6,5 km lang tunnel som kommer ut i dagen like nord for tettbebyggelsen i Røn. Nord for Røn følges 3,5 km av eksisterende E16 til Hande med de samme tiltakene som i alternativ 1. Alternativ 2b med tunnel til Hande vil følge 5 km av fv. 51 ut fra Fagernes og opp til krysset med fv Herfra bygges 5 km ny veg oppover i lia fram til tunnelpåhugg i nærheten av Tuv. Mellom Tuv og Hande blir det en 5,5 km lang tunnel som kommer ut i dagen i nærheten av Hande. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 13 av 63

14 2 Metode 2.1 AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET Innholdet i landskapsbildet dannes av de ulike landskapselementene som spiller sammen og danner horisontale/vertikale skiller, landskapsrom, retningsdannelser, linjer, landemerker, knutepunkter, skala/størrelse osv. Disse visuelle kvalitetene danner det aktuelle områdets karakteristiske trekk og uttrykk, og legges til grunn for konsekvensutredningen. For å unngå dobbeltvekting, er landskapsbilde avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Det er dermed de visuelle forhold ved tema som kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø som omtales. Historiske innhold eller landbruksfaglige vurderinger vektlegges ikke. Se for øvrig handbok 140 konsekvensanalyser s Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. Da tiltakets utforming ikke er spesifisert ut over vegvesenets standarder, gis det noen steder innspill til hvordan en god og detaljert utforming kan bedre vegens virkning på landskapsbildet. Usikkerhet til vurdering av landskapsbilde knyttes særlig til utformingen av tiltaket og hvordan dette virker inn på de visuelle kvalitetene i landskapet. For eksempel kan valg av løsning for hvordan broer, tunneler, skjæringer, fyllinger og murer utformes være utslagsgivende for hvordan alternativer avveies mot hverandre. 2.2 NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette finnes i: Den europeiske landskapskonvensjonen Stortingsmeldinger (nr Bedre miljø i byer og tettsteder, nr. 29) Regional planlegging og arealpolitikk, Nasjonal transportplan) NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Plan og bygningslovens formålsparagraf med veileder (1997) Norge har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen (2004). Landskap i konvensjonen omfatter de fleste ikkeprissatte tema, og begrepet landskap er således her overordnet. Formålet med landskapskonvensjonen er å fremme vern av landskap gjennom forvaltning og planlegging. Landskap blir i konvensjonen definert som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Begrepet landskap brukes i denne sammenheng som et overgripende begrep, og innebærer det helhetlige miljøet. Metodikken og kriteriene er beregnet på hele spektret av områdetyper fra tett bylandskap til uberørt naturlandskap. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 14 av 63

15 2.3 PLANPROGRAMMET I planprogrammet står det følgende i forhold til landskapsbilde og utredningsbehov: "Det skal utredes hvordan de ulike alternativene påvirker opplevelsen av landskapet, sett både fra omgivelsene og fra vegen. Tiltak som fører til store inngrep skal vurderes spesielt med henblikk på avbøtende tiltak og opp i mot valg av alternativ". I planprogrammet står det skrevet at det bør utarbeides en formingsveileder for den traséen som inngår i kommunedelplanen. Utarbeidelse av en formingsveileder for et valgt alternativ inngår imidlertid ikke i arbeidet. Det foreligger en formingsveileder for E16 gjennom Valdres fra Denne gir prinsipper for vegens tilpasning til landskapet sett fra vegen og fra omgivelsene, samt det indre vegrom. Formingsveilederen fra 2011 inneholder prinsipper om håndtering av sideterrenget, revegetering, tilpasning til landskapet, konstruksjoner, elementer og selve vegen. Det bør vurderes om formingsveilederen skal videreutvikles som et forarbeid til reguleringsplan for strekningen. 2.4 METODE OG DATAGRUNNLAG Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kapittel 2.3. Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140. Trinn 1 i konsekvensutredningen er innhenting av informasjon og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Registrering av landskapsbilde Håndbok 140 bruker begrepet landskap som et overgripende begrep om det helhetlige miljøet og fanger hele spennet mellom tett bylandskap og uberørt naturlandskap. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om den visuelle kvaliteten i omgivelsene. Der landskapstemaet overlapper med temaene nærmiljø og friluftsliv, natur- eller kulturmiljø, avgrenses vurderingen til de visuelle forholdene innenfor disse temaene. Planområdet er delt inn i strekninger/enhetlige delområder som er vurdert hver for seg i forhold til verdi, omfang og konsekvens. Det er utarbeidet et temakart for hele strekningen. Utredningen baserer seg på befaringer i området, studier av kart (markslagskart) og ortofoto, 3Dmodell som er utarbeidet for alternativene, samt foreliggende stedsanalyser for Fagernes sentrum. Konsekvenser for landskap og reiseopplevelse ble utredet på et mer overordnet nivå i forbindelse med konseptvalgsutredningen (KVU) for ny E16 Bjørgo Øye. Rapporten fra 2010 med tilhørende temakart har vært et vært et grunnlag for vurdering av verdien av eksisterende landskap i planområdet. Denne overordna landskapsanalysen avgrenser blant annet landskapsrom med særlig høy verdi, og topper og rygger og bratte dalsider som er med på å definere landskapsrom. Stedsanalyse for Fagernes danner et viktig grunnlag for å vurdere verdi, omfang og konsekvens for de ulike alternativene gjennom sentrum. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 15 av 63

16 Metode Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. - Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, skal omtales som avbøtende tiltak. Mulige avbøtende tiltak er omtalt for hvert delområde. Kriterier for verdi og verdivurdering Områdets verdi for landskapsbilde plasseres i én av tre verdikategorier (SVV Hb140). I dette planområdet er alle områdetypene representert og verdivurdert. De ulike landskapsområdene har enhetlig karakter som vurderes ut fra en verdiskala i tre trinn: liten, middels og stor verdi n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 16 av 63

17 Liten verdi har miljøet om det er vanlig forekomst (mengde) eller er ensformig, uten stor intensitet eller som er sterkt endret av negative terrenginngrep. Middels verdi har områder om de er representative for regionen, men likevel er ganske vanlige. Stor verdi får miljøet dersom det er et sjelden, og spesielt bra eksempel, eller om det inneholder spesielt gode kvaliteter. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. NIJOS sitt referansesystem for landskap har blitt anvendt som normal for hva som er typiske landskapsuttrykk i regionen. I det følgende beskrives hvilke elementer som tilsier hvilken verdivurdering innen de ulike landskapsregionene beskrevet i NIJOS sitt referansesystem. Hver region har sin særegne landskapskarakter basert på sammensetningen av de seks grunnleggende landskapskomponentene: landskapets hovedform landskapets småformer vann og vassdrag vegetasjon jordbruksmark bebyggelse og tekniske anlegg I sum danner de seks landskapskomponentene en landskapsregions samlede landskapskarakter. Analyseområdet omfatter i følge NIJOS regioninndeling av landskap Øvre dal og fjellbygder i Oppland og Buskerud n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 17 av 63

18 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvor negativt eller positivt tiltaket (alternativet) vil påvirke landskapet i det enkelte område, og hvilket omfang disse tiltakene vil ha i forhold til alternativ 0. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesens håndbok 140. Omfanget angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. 0-alternativet er dagens situasjon inkludert forventede endringer langs eksisterende trasé i analyseperioden. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 18 av 63

19 Kriterier for konsekvenser Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for slik å vurdere konsekvenser tiltaket vil få på landskapsbilde. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens (----) til svært positiv konsekvens(++++). Konsekvensanalysen er både gjort mot den aktuelle trasés påvirkning på landskapsbilde gjennom beslag og visuell påvirkning. Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusive fyllinger/skuldre/sideareal/kryss samt anleggsveger, masseuttak, deponi og andre arealinngrep som er kjent på utredningstidspunktet. Influensområdet består av arealer som ligger utenfor tiltaksområdet, men som kan bli påvirket av tiltaket og må av den grunn være en del av utredningen. Eksempel på dette kan være områder som anlegget eksponerer seg mot, for eksempel fra andre siden av en dal. Utredningsområdet er tiltaksområdet og influensområdet samlet. Planområdet omfatter korridorene for alle alternativene med unntak av de områdene som omfatter de lange tunnelalternativene. Avbøtende tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, omtales under avbøtende tiltak. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 19 av 63

20 3 Beskrivelse av utredningsområdet 3.1 OVERORDNA LANDSKAPSKARAKTER, FAGERNES - HANDE Planområdet omfatter området fra Fagernes sentrum i sør til Hande i nord vest, og befinner seg i kommunene Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Planområdet strekker seg fra Fagernes sentrum i Nord- Aurdal over Neselve og opp langs vestsiden av Sæbufjorden fram til Tuv i lia vest for Hovsfjorden, langs dagens E16 på østsiden av Strondafjorden fram til Hande i Vestre Slidre. Området består av en blanding av relativt tett sentrums- og boligbebyggelse i Fagernes til svært små tettsteder, jordbruksområder med spredt boligbebyggelse og skogsområder. Analysen omfatter fire alternativer gjennom Fagernes sentrum og fire alternativ mellom Fagernes og Hande. Det har vært hensiktsmessig å skille mellom områder som har ulik visuell karakter. Fagernes sentrum og Fagernes - Hande beskrives og vurderes hver for seg, siden de har så ulik visuell og strukturell karakter. Ved Fagernes og Strondefjorden deler dalen seg på hver side av Fodnesåsen. Det er to markante dalformer som i øst ligger langs Sæbufjorden, og i vest danner Strondefjorden og Slidrefjorden bunn i et sammenhengende bredt dalrom. Dalbunnen med kulturlandskap tilhører Øvre dal og fjellbygder i NIJOS sin beskrivelse av landskapsregioner. Generelt finner vi i analyseområdet en veksling mellom spedt bebyggelse i kulturlandskap og skoglandskap i brattere dalsider. Dalrommene, sammen med innslag av vann og stedvis utsikt til snaufjell gir innhold og variasjon til landskapsbildet. De dyrkede jordene og beitene helt ned mot strandkanten særpreger landskapsbildet. Gammel intakt innmark og beitemark er regionens mest tradisjonsrike og historiske areal på grunn av sin egenart, og den historien kulturlandskapet forteller om bosetting og utnyttelse av naturresursene. Kulturlandskapet sammen med gårdstun og bebyggelse utgjør til sammen kulturmiljøer som gir landskapet karakter. Skogkledde åssider med bartrær, i hovedsak gran, med innslag av bjørk preger vegetasjonsbildet. Bildet veksler mellom skogkledde åssider og mer åpne områder i jordbrukets kulturlandskap med jorder (stort sett grasproduksjon) og beitemark. Noen steder er det tendenser til gjengroing i form av løvtrær i kulturlandskapet Tettstedet Fagernes står for den høyeste konsentrasjonen av bebyggelse. I planområdet ellers forekommer et spredt bebyggelsesmønster med bebyggelse langs vegene samt konsentrasjoner ved mindre grender/ bygdesenter. Bebyggelsen er i stor grad lokalisert i solvendte lisider. Langs Strondefjorden er det konsentrasjoner rundt småstedene Strand, Ulnes og Røn. Ved alle disse stedene finnes kirker, historiske gårdstun og kulturmiljøer, noe som viser at det her har vært bosetting langt tilbake i tid. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 20 av 63

21 Figur 1Utsnitt av temakart hentet fra KVU-rapport for E16: Bjørgo-Øye n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 21 av 63

22 3.2 OVERORDNA LANDSKAPSKARAKTER FAGERNES SENTRUM Fagernes sentrum ligger ved Strondefjorden ved foten av Fodnesåsen. Selv om det er kort veg til fjelltopper på over 2000 moh, ligger bygdebyen Fagernes på bare 360 moh. Tettstedet Fagernes (bystatus i 2007) er avgrenset av omkransende høydedrag, i form av bratte skogkledde åssider. I åssidene rundt sentrum finnes boligområder og offentlige tjenestetilbud, og ved Strondefjorden ligger grøntarealer som benyttes til rekreasjon og friluftsliv. E16 går i dag gjennom Fagernes sentrum, og krysser utløpet av Neselve før vegen fortsetter langs Strondefjorden. Nordover på begge sider av Neselve ligger området med en blanding av nærings- og boligbebyggelse. På vestsiden av elva går fv.51, Bygdinvegen, mot Beitostølen og på østsiden ligger Skrautvålvegen. Fagernes sentrum innehar ingen entydig bystruktur, men har områder som kan karakteriseres som tettere og som innehar urbane kvaliteter. I tillegg har Fagernes områder i sentrum som kan betegnes som mer utflytende, hvor bygninger og butikker ligger mer spredt og hvor biler og store parkeringsarealer dominerer. Figur 2 Utsnittet over viser en høringsutgave av kommuneplanens arealdel for Fagernes sentrum. Bilde 1 Fagernes sentrum ved Strondafjorden. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 22 av 63

23 4 Landskapsområder. Verdi omfang og konsekvens 4.1 LANDSKAPSOMRÅDER - FAGERNES SENTRUM Landskapsområde/bybilde 1, Utflytende sentrumsarealer I randsonen rundt det historiske sentrum av Fagernes ligger et område som kan karakteriseres som utflytende og med lite entydig struktur. Området inkluderer fra sør området ved Shell, Gjestegården, Rådhuset og Fagernes hotell, og i øst og nord E16 med næringsbebyggelse som henvender seg mot vegen. Mot vest avgrenses området av Skrautvålvegen som fører inn til parkeringsplasser for kjøpesentrene. E16 har på denne strekningen stort sett en landevegisstandard. Langs E16 mellom kryss med Sløavegen og Tveitavegen er det etablert tosidige trerekker i rabatter som strammer opp de utflytende parkeringsarealene foran kjøpesenter og forretninger. Bilde 2 Fagernes sentrum, JVB tomta. Arealer som fremstår som utflytende med lite entydig struktur. E16 ligger sprengt ut i en hylle til høyre i bildet. Gjestegården med parkering på bildet til høyre. Bybildet domineres av områder med asfalt, biltrafikk, parkeringsarealer og store bygninger (kjøpesenter og busstasjon, gjestegården mm). De få og store bygningsvolumene ligger så spredt at det ikke oppstår et tydelig bebyggelsesmønster. Fasadene og forretningene forholder seg i kun stedvis til gateløpet, fortauene og byrommene, og orienterer seg i større grad mot parkeringsarealer og vegsystemer. Området oppfattes som uryddig og fragmentert, og gir et mindre godt totalinntrykk, selv om enkeltbygg i seg selv kan inneha et ok arkitektonisk uttrykk. Liten Middels Stor Verdi n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 23 av 63

24 Bilde 3 Uryddig situasjon med parkering foran kjøpesenteret. Her er det potensiale for å "stramme opp" og gjøre bybildet mer tilpasset folk enn biler, i henhold til tverrsnittet presentert på side 22. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 24 av 63

25 Omfang Alternativ 1, svart linje, vil medføre en utbedring av dagens E16. Dette innebærer oppgradering av dagens veg til gate, noe avkjørselssanering, og muligens planskilt kryssing i form av en fotgjengerkulvert. Det legges til grunn to ulike tverrsnitt gjennom sentrum, og i dette landskapsområdet/bybildet innebærer det 6,5 meters kjørebane, rabatt med treplantning og fortau/gang/eller sykkelveg slik som figuren under viser. Det legges til grunn at detaljering og beplantning utføres i en bymessig kvalitet slik at fysisk form og materialvalg underbygger Fagernes som tettsted og by. Planskilt kryssing kan bli et fremmedelement som ikke hører hjemme i et bybilde, og vil derfor virke litt negativt. Detaljering, tverrsnitt, terrengbearbeiding er avgjørende for om et tiltak blir oppfattet som positivt eller ikke. Forslag til ny kommunedelplan legger opp til bebyggelse på JVB tomta, slik at dette vil gi en fasade ut mot E16, sørøver i forlengelsen av dagens kjøpesenter. Dette vil gi byen struktur, og vil være positivt for bybildet. Lite positivt omfang Figur 3Tverrsnitt lagt til grunn for vurdering av omfang av alternativ 1 og 2 i bybildet/landskapsbilde nr 1 Bilde 4 Eksempel på miljøgate fra Brumunddal, ÅDT biler n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 25 av 63

26 Bilde 5 Eksempler på lyse, åpne underganger for forgjengere som innbyr til ferdsel. I Alternativ 2, grønn linje, benyttes eksisterende E16 fra øst og helt fram til krysset med Tveitavegen og Shellstasjonen. Fram til foreslått rundkjøring legges derfor tverrsnittet over til grunn. I Krysset med Tveitavegen etableres en rundkjøring som fordeler trafikken. E16 vil gå nordover i tosidig skjæring før vegen går inn i tunnel som går under Blåbærmyra idrettsanlegg. Rundkjøringen og omleggingen av Tveitavegen vil gi et betydelig inngrep i form av 7,5 meter høy fjellskjæring langs Tveitavegen. Oppgradering av dagens veg vil bety en utvidelse av dagens veg med breddeutvidelse i svingen inn mot rundkjøringen. Alternativ 2 vil også generere et behov for planskilt kryssing. Rundkjøring og høy fjellskjæring vil gi omfattende landskapsinngrep. Det blir avgjørende at tiltaket gis en god estetisk utforming og tilpassing i terreng. Inngrepene vil til en viss grad kunne forankres i åsen bak (Marsteinhøgda). Bearbeiding av sideterreng og en bymessig, arkitektonisk utforming av rundkjøring blir viktig. Portalåpningen og skjæringene inn mot portalåpningen vil ikke oppfattes fra arealene i sentrum. Rundkjøring og omfattende fjellskjæring vil bryte med byformen og kryssutformingen for øvrig i tettstedet. Dersom elementene gis en god form og innehar en materialbruk og detaljering som står i forhold til at dette er tiltak i en by, vil rundkjøringen kunne opptre som et strukturerende element i utkanten av Fagernes sentrum. Elementer kan med god detaljering, virke identitetsskapende å bidra positivt for å underbygge Fagernes som by og tettsted. Marsteinhøgda er et storskala element som til en viss grad absorbere de forholdsvis omfattende elementene og inngrepene. Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene, og forutsetter en god detaljering i senere faser. Lite /intet omfang I Alternativ 3, rød linje, går de første 200 meterne fra sør i skjæring (oppgradering av dagens E16 trase) før E16 føres inn i en ny tunnel som dreier mot nord. Tunnelen vil et stykke gå i kulvert under boligbebyggelsen før vi råker på fjell. Det etableres en lokalveg fra Jernbanevegen som kobles på dagens E16. Det etableres således et lokalt ringvegssystem der trafikken kan gå uten å berøre E16. Det foresettes at dagens E16 gjennom sentrum oppgraderes til gate med beplanting og kantstein der hvor dette ikke er på plass i dag. Situasjonen vurderes derfor som alternativ 1 på dette strekket med ny ringveg. Tunnelpåhugget må legges lavt, og dette genererer en skjæring i fjell mot boligbebyggelsen. Dette vil fremstå som en åpen sjakt, og vil være negativt for landskapsbildet. Dette kan evt avbøtes med et grønt lokk som kan sikre forbindelse mellom boligområdene, og arealene mot fjorden. Fyllingen mellom ny lokalveg og Ny E16 må formes som et innbydende grøntområde på vei inn mot sentrum. Tiltakene ligger i et område med store åpne flater og spredt bygningsmasse bestående av større frittliggende elementer. Tiltaket vil således til dels stå i et harmonisk forhold til omkringliggende n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 26 av 63

27 omgivelser, forutsatt god detaljering av elementene og terrengforming av arealene mellom lokalveg og ny E16. Tiltakene er lokalisert i utkanten av sentrum, og vil ikke påvirke med tette bymessige delen av Fagernes sentrum. Et eventuelt lokk eller terrengformet grøntområde, mellom ny E16 og fyllingen til ny lokalveg (ringveg) kan virke positivt på landskapsbildet. Lite positivt omfang Alternativ 4 Oransje linje vil berøre området iform av avlastet vegnett, og mulighet for å lage gate tilpasset bybildet, lokaltrafikk, og myke trafikanter. Tverrsnittet blir da som beskrevet for alternativ 1.Trafikken i sentrum blir redusert, og det er ikke nødvendigvis behov for planskilt kryssing. Middels positivt omfang Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Alt. 2 1 /3 4 Konsekvens Alternativ 1 (svart): Liten positiv (+) Alternativ 2 (grønn): Lite/ intet omfang (0) Alternativ 3 (rød): Liten positiv (+) Alternativ 4 (oransje) Middels positiv (++) Bilde 6 Trerekker og fortau med kantstein bidrar stedvis til å strukturere bybildet i utkanten av Fagernes sentrum n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 27 av 63

28 4.1.2 Landskapsområde/bybilde 2, Fagernes sentrum historisk sentrum øst for Neselve Vest i Fagernes sentrum nær utløpet av Neselva finnes områder som innehar urbane kvaliteter, med tetthet og karakter. Bygningene er hovedsakelig konsentrert og orientert mot gateløpet og inntil fortausareal. Bygningsmassen domineres av småskala treetasjes bygninger. I tillegg til at bygningene er små, er de uensartete nok til at de skaper mange varierte romlige sammenstillinger. Området sentreres rundt Jernbanevegen og Briskebyen (nord vest for E16), og inkluderer Skiferplassen. Området er tilpasset byens form, og gir et vanlig godt inntrykk. Liten Middels Stor Verdi Omfang Alternativ 1, svart linje. Mellom Skrautvålvegen og Neselve legges det til grunn at E16 formes som miljøgate på myke trafikanters premisser, med kryssing i plan og en detaljering og fysisk form som underbygger Fagernes som by og tettsted. Bebyggelsen ligger tett på E16, og trafikken må gå saktere på denne strekningen enn stamvegstandarden tilsier. Tverrsnittet under legges til grunn. En oppgradering av E16 på stedets premisser med miljøgatestandard kan bidra positivt i bybildet siden man vil få en standardheving i forhold til materialbruk og gode definerte fortgjengerkryssinger, kantavslutninger samt eventuell beplantning, belysing og annen detaljering og opprustning på stedets premisser. Figur 4 Tverrsnitt lagt til grunn for vurdering av omfang av alternativ 1 i bybildet/landskapsbilde nr 2 Alternativ 2, 3 og 4 vil eksisterende E16 bil lokalveg, og strekningen vil kunne bli erstattet av en gate med mindre trafikk, noe som vil stå i harmonisk forhold til miljøet langs gata. Gata kan utformes på myke trafikanters premisser i større grad enn for alternativ 1 som også med ta med seg tungtrafikken og gjennomgangstrafikken. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 28 av 63

29 Bilde 7 E16 som 200 meter lang miljøgate på Voss, ÅDT 8000, og fartsgrense 50 km/t. Det er stort sett asfalt i vegbanen bortsett fra et parti med kryssing på tvers for forgjengere. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Alt. 1 Alt 2,3,4 Konsekvens Alternativ 1: liten positiv konsekvens (+) Alternativ 2,3,4: middels positiv konsekvens (++) Landskapsområde/bybilde 3, Arealer mot fjorden blågrønn struktur rundt Fagernes sentrum Området omfatter de grønne friområdene ut mot fjorden samt fjordrommet i seg selv. Det defineres av grøntstrukturen med turveg og friarealer langs strandkanten, øy og halvøyer, samt Tingnesodden i sør som stikker ut fjorden. Landskapsområdet er vakkert og gir karakter og identitet til Fagernes som by. Området er vurdert som et område hvor naturlandskapet dominerer, selv om det er menneskelige inngrep i form av utfyllinger og anlegg som tursti, ballbane og belysning. Området er variert, med sine øyer og odder bevokst med lett furuskog. Dette landskapsrommet (Veslefjorden) blir et mindre landskapsrom inne n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 29 av 63

30 i det storskala fjordrommet hvor fjellene, fjorden og åsene bak danner en bakgrunn. Det indre fjordrommet avgrenses av E16 i sør, og ellers av de ubebygde grøntarealene mot fjorden. Landskapsbildet blir forstyrret av fyllinger i fjorden som ikke er formet som en naturlig del av strandlinjen. Fyllingen langs E16 fremstår som hard og fremmed i strandsonen og gir en lite verdig avgrensning i det ellers vakre fjord- rommet. Liten Middels Stor Verdi Omfang Alternativ 4 innebærer fylling i Strondafjorden for å få plass til rundkjøring videre tunell med portal. I tråd med forslag til kommuneplanen for Fagernes kan det legges opp til en utfylling og forming av strandlinja. Utfyllingen vurderes til å gi en mer naturlig form på strandlinjen enn i dag. En utfylling i Strondefjorden vurderes derfor å være positiv for landskapsbildet. Rundkjøring og tunnelportalen som vil være storskala elementer i landskapsbildet. Skalaen på elementer som bratte skogbevokste lisider, samt et storskala åpent landskapsrom vil kunne absorbere tiltaket på en god måte. Dette forutsetter at det blir plass til et grønt friområde på utsiden av rundkjøringen, og en god tilpasset linjeføring og form på strandlinjen. Omfang vurderes som lite positivt. Alternativ 1, 2 og 3 er ikke relevant, da massedeponi i fjorden på dette stedet ikke er en forutsetning for alternativene. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 4 Konsekvens Alternativ 4 (oransje): liten positiv (+) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 30 av 63

31 4.1.4 Landskapsområde 4, Område for boligbebyggelse og offentlige tjenestetilbud Landskapsområdet omfatter bebyggelse og tjenestetilbud i lisiden som omkranser Fagernes sentrum. Området har gode solforhold, og har i store trekk en ensartet boligbebyggelse i en til to etasjer, skole og sykehusfunksjon. Området avskjæres i dag delvis fra sentrum ved at E16 ligger som en barriere. Terrengmessig ligger E 16 til dels i skjæring gjennom dette området, noe som ytterligere forsterker barrieren mot sentrumsområdene og fjorden. Liten Middels Stor Verdi Omfang I Alternativ 1 og 2 vil tiltaket i dette området bestå av en eventuell planskilt kryssing i kulvert som vil gjøre inngrep i boligområdet. Terrenget tilsier her at gangvegen må tilpasses terrenget, og vil gi behov for terrengmurer før man når dagen terrengnivå. Omfanget vurderes til lite/ intet. Alternativ 3 vil gi utvidet skjæring og nærføring mot bomiljøet i forhold til dagens situasjon. Det kan bli behov for rekkverk/skjerm på toppen av skjæringen som vil gjøre inngrep og hindre/ forstyrre utsyn fra området mot sentrum. Omfanget vurderes til lite negativt For Alternativ 4 vil tiltaket bety inngrep i eksisterende boligområde, samt omlegging av lokalveg. Alternativet legger opp til et tunnelpåhugg i en eksisterende kolle med boligbebyggelse. Tunnelpåhugget er forankret i terrengformen på stedet, men inngrepet og konsekvensene for det småskala bomiljøet lokalt med hager, småhus og gårdsplasser vil være negativt. Sett i større sammenheng med det storskala rommet med fjorden, og åsen bak er påhuggsområdet godt forankret i forhold til landskapsbildet. Omfang vurderes til lite negativt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Alt 4/3 1 /2 n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 31 av 63

32 Konsekvens Alternativ 1, 2 : Ubetydelig (0) Alternativ 4,3 : lite negativt (-) Figur 5 Illustrasjon av alternativ 3 (rød) med tunnel og ny rundkjøring ved Jernbanevegen n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 32 av 63

33 4.1.5 Landskapsområde 5, Fagernes vest bebyggelse langs Tyenvegen (E16) Området er en del av det eldre sentrum som har oppstått langs landevegen og senere E16. Bygningsmassen er ensartet i form av 2-3 etasjes bebyggelse med forretning/kontor i første etasje i kombinasjon med boligbebyggelse og kontor. Kvaliteten i området ligger i at bebyggelsen stort sett ligger i en ensartet byggelinje som er gitt av vegens byggegrense. Ut mot gata er det delvis fortau med kantstein og delvis utflytende asfaltarealer foran forretningene. Fra området skimtes fjordrommet det hvor man finner hull i bebyggelsen langs vegen. På bakgrunn av disse vurderingene innehar området vanlige visuelle kvaliteter og gis dermed middels verdi. Liten Middels Stor Verdi Omfang Alternativ 1, utvidelse av dagens veg vil føre til en generell opprusting av vegen på denne strekningen. Sett opp mot dagens situasjon vil dette være positivt for bybildet langs vegen, ved at gata blir opprustet med fortau og kantstein. Arealene mot forretningene blir mer definert og bymessig enn det fremstår i dag. Alternativ 2, 3 og 4 vil eksisterende E16 bil lokalveg, og strekningen vil kunne bli erstattet av en gate med mindre trafikk, noe som vil stå i harmonisk forhold til miljøet langs gata. Gata kan utformes på myke trafikanters premisser. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Alt. 1/2/3/4 Konsekvens Alternativ 1 liten positiv (+) Alternativ 2/3/4 middels positiv (++) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 33 av 63

34 4.1.6 Landskapsområde 6, Skrautvålvegen, Neselve Breiset Landskapsrommet er visuelt avgrenset av bratte lisider, og Neselva danner bunnen i dalrommet. På østsiden ligger Skrautvålvegen som slynger seg gjennom et småkupert område med furu og mye synlig fjell i dagen. Neselve fremstår som variert og dynamisk ved at løpet svinger og varierer i bredde samt at større steiner, øyer og holmer synes i dagen. Området på øst siden av elva har en spredtbygd bebyggelse i klynger langs vegen og mot elva. På vestsiden av elva finnes en blanding mellom bolig og lettere industri, samt en smal stripe dyrket mark før lia stiger bratt og danner en vegg. Bygdinvegen, fv.51, går på elvas vestside og er godt forankret inntil foten av den bratte lia. Fv. 51 er tilpasset landskap og bebyggelse, og områdets skala vurderes til å være i balanse. Området er et spredtbygd strøk, men vurderes til å være en del av tettstedet Fagernes. Området innehar vanlig gode visuelle kvaliteter, og vurderes som vanlig i regionen. Liten Middels Stor Verdi Omfang Alternativ elvekryssing syd innebærer tunnel fra Fagernes som kommer ut i fjellskjæring og rundkjøring med Skrautvålsvegen. E16 vil videre bli lagt på fylling før vegen går skrått over elveløpet i bru. Den skrå kryssingen i seg selv er akseptabel i forhold til landskapsbildet, men siden brua ligger så høyt på grunn av flomvannstand, bryter forslaget med skalaforholdet langs Skrautvålvegen. Gang- og sykkelvegtrafikk må ved planskilt kryssing foregå under brua. Rundkjøringen skal også få plass i det småskala, litt trange området på østsiden av elva. Anlegget vil bli godt synlig fra Bygdinvegen og vil i stort negativt omfang påvirke og forringe visuelle opplevelseskvaliteter for inntilliggende boligklynge langs Skrautvålsvegen. På vestsiden kobler E16 seg fint på eksisterende veg, og linjeføringen er godt forankret i terrengformer som furukollen ved Hunkevike og inntil lisiden. Påhuggsområdet til tunnelen i øst vil komme i et skrånende område bevokst med furu og synlig fjell i dagen. Lia fortsetter videre oppover, og gir en god bakgrunn for tunnelåpningen, samt innehar en skala som til dels absorberer tunnelportal og fjellskjæringer. Konstruksjoner og anlegg blir helt ut av skala i forhold til den småskala landskapskarakteren som finnes langs elva i dag. Søndre brokryssing er ute av skala og har en nærføring til bomiljø som fremstår som problematisk og lite harmonisk i forhold til omgivelsene. Inngrepet vil ikke tilføre dette landskapet noe positivt. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som middels negativ. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang sør Konsekvens Søndre elvekryssing: middels negativ (--) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 34 av 63

35 4.1.7 Landskapsområde 7 Hunkevike Spikarmoen - Breiset Landskapsrommet ved Hunkevike vurderes som storskala, avrundet og åpent. Neselve utvider seg, og danner bunnen i et større landskapsrom omkranset av granbevokste lisider og randsone -vegetasjon rundt vassdraget. Dette danner veggene i rommet rundt Hunkevike. Til tross for noe lettere industri, fremstår området som naturpreget, stedvis uberørt og vakkert. Området er i dag i balanse i forhold til visuelle kvaliteter, og gir samlet sett en god romfølelse. Dagens lokalveg, Skrautvålvegen, er godt tilpasset terrenget og ligger i dag forankret ved foten av lia som stiger i øst. Området er vurdert som et spredtbygd strøk, men vurderes til å være en del av tettstedet Fagernes. Området tenderer mot høy verdi på grunn av sine visuelle kvaliteter, men kan likevel ikke beskrives enestående for regionen. Området vurderes derfor til middels- verdi/ middels stor verdi. Omfang Liten Middels Stor Verdi Tunnelpåhugget i elvekryssing nord i Hunkevike ligger i løsmasser, og E16 vil komme i skjæring langs kotene før vegen ender i rundkjøring. Terrengretningen er ugunstig (tunnelpåhugg på skrå i forhold til terrenget) da det gir inngrep i form av skjæring i skråningen. Rundkjøringen ligger fint tilpasset på nivå med dagens terreng. Rundkjøringen har nok "luft" og plass rundt seg til at et slikt element kan tilpasses til landskapsbildet i forhold til skala. E16 ligger i vest på fylling for å få nok høyde til brokryssingen over Hunkevike. Brua vil måtte ha tilstrekkelig frihøyde over vannflata, og vil avskjære det avrundede og godt definerte landskapsrommet med gode visuelle kvaliteter. E16 med tilhørende anlegg (konstruksjoner) vil også behøve belysning. Skrautvålvegen er allerede opplyst med ca 5 meter høye master, men E16 med rundkjøring vil bety et økt krav til belysning på grunn av sikkerhet. Tiltaket vil derfor få et økt omfangsnivå i negativ retning. Brua ankommer ved Breiset på elvas vestside. Lia mot vest gir en storskala dimensjon og bakgrunn, slik at tiltaket med veg og kryssløsninger på østsiden av Neselva kan absorberes på en akseptabel måte. Gang- og sykkelvegløsningen lokalt må også tilpasses. Dette ser ut til å kunne løses via en gang- og sykkelveg over portalen hvor man kobler gangvegen fra Ranheimsskogen med vegen Myrstigen og videre til Skrautvålvegen. Om det fortsatt vil være behov for gang- og sykkelveg som krysser E16, vil det her måtte anlegges en undergang. Dette kan muligens by på problemer i forhold til flomvannstand, og en undergang vil føre til et økt omfang på veganlegget. Nordre brokryssing over Hunkevike er stedvis dårlig tilpasset. Selve bro-kryssingen er problematisk og lite harmonisk i forhold til omgivelsene. Inngrepet vil ikke tilføre dette landskapet noe positivt. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som middels negativ. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang nord Konsekvens Nordre elvekryssing: middels negativ (--) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 35 av 63

36 4.2 LANDSKAPSOMRÅDER FAGERNES HANDE Områdene beskrevet i dette kapittelet befinner seg hovedsakelig i spredt bebygde strøk, men ett område befinner seg der naturlandskapet dominerer Landskapsområde 8, Breiset Området ligger på vestsiden av Neselve, og omfatter noen småbruk noe næring/lettere industri, samt vegsentralen på Breiset. Landskapsrommet defineres av den åpne flaten med jorder og bebyggelse langs dagens E16, og veggene i rommet defineres av den gran bevokste lisiden på den ene siden som stiger mot vest, og næringsbebyggelse samt randsonevegetasjonen langs Neselve. Fv. 51, Bygdinvegen, ligger midt ute på flata. Dagens veg vurderes til å være forholdsvis godt forankret langs næringsbebyggelsen og inntil der terrenget begynner å gå i slak helling. Næringsbebyggelsen langs vegen fremstår som ustrukturert og rotete i sitt uttrykk, og trekker ned verdien av området. Den granbevokste åsen absorberer en del av inngrepene, men likevel vurderes området til å ha reduserte kvaliteter, siden landskapsbildet med bebyggelse og tilhørende utflytende arealer, gir et mindre godt totalinntrykk. Likevel ligger området innenfor det som kan sies å være et område som er typisk/representativt for landskapet i området. Området har liten til middels verdi. Liten Middels Stor Verdi Bilde 8 Område sett sørfra dagens fv.51 mot området for tunnelportal n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 36 av 63

37 Omfang I alternativ 2a vil ny veg vil ta av fra dagens veg i Fv.51, og gå over jorder og inn i fjellsiden i tunnel. Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset og forankret i landskapsrommets former, siden traséen krysser, og stykker opp landskapsrommet med bebyggelse i kulturlandskap, og fortsetter skrått inn i tunnel. Lia fortsetter videre oppover, og gir en god bakgrunn til tunnelåpningen, samt innehar en skala som kan absorbere veganlegget og tunnelportalen. Gården nordre Breiset er et mer småskala element i landskapsbildet. Gården vil få nærføring av storskala elementer som tunnelportal samt en veg med stiv linjeføring. Hovedinntrykket fra dette landskapsrommet er likevel at det består av storskala elementer, slik at tiltakets dimensjon stort sett vil stå i forhold til landskapets/ omgivelsenes skala. Alternativene 2ab Røn, og 2b kort vil på denne strekningen ligge i dagens trasé, og vurderes til å gi intet omfang i forhold til dagens situasjon. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 2a 2ab/2b Konsekvens Alternativ 2a: Liten negativ/ middels negativ (-) Alternativ 2ab/2b: Ubetydelig (0) Landskapsområde 9, Sæbufjorden, Osen kryss mellom Bygdinvegen og Rogndokkvegen Landskapsrommet er visuelt avgrenset mot vest av en bratt liside bevokst med gran. Dagens veg, Bygdinvegen, fv.51, ligger langs Sæbufjordens vestside. Langs vegen og fjorden ligger en smal stripe dyrket mark før lia stiger forholdsvis bratt. Ved Osen går Neselve over i Sæbufjorden, danner et rolig speil, og oppleves lokalt som en romlig avslutning på landskapsområdet. Avstanden over til østsiden oppleves som såpass stor at området ikke er tatt med i verdivurderingen. I nord snevres Sæbufjorden inn, og går over i Øystre Slidreåne som forbindelse opp til Hovsfjorden som ligger lenger nord. Her ligger krysset med Bygdinvegen og Rogndokkvegen som går oppover den granbevokste lia i vest. Dagens veg er stort sett tilpasset landskapet og området kan sies å være i balanse i forhold til skala. Området vurderes til å være typisk/representativt for området. Liten Middels Stor Verdi n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 37 av 63

38 Bilde 9 Fv. 51 langs Sæbufjorden Omfang I Alternativ 2ab og 2b vil ny veg følge dagens vegtrasé på strekningen. Alternativene vil følge terrengets hovedform langs fjorden, men økt standard vil føre til økt vegbredde og stivere kurvatur. Ved Kattevike berøres strandsonen med fylling ut i fjorden, noe som er negativt for landskapsbildet i forhold til at vegen og formen på fyllingen blir stiv i vannkantens linjeføring. I forhold til landskapsbildet kunne man her valgt å trekke linja lenger vest, men da ville vegen kommet i konflikt med bebyggelse og gårdstun. Til tross for økt standard og noe utfylling i fjorden, vurderes omfanget av ny veg stort sett som godt forankret inntil foten av den granbevokste åssiden, og har en dimensjon som absorberer tiltakets omfang. Utvidelse av eksisterende veg vurderes derfor til å ha lite/ intet omfang. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 2ab /2b Konsekvens Alternativ 2ab/2b: Liten negativ (-) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 38 av 63

39 4.2.3 Landskapsområde 10 Kryss med fv. 51 Rogndokkvegen Tuv Landskapsområdet er visuelt preget av tett barskog i østvendt liside. Stedvis finnes spredt bebyggelse rundt gårder hvor landskapet er åpent rundt beitemark og jorder. Bebyggelsen er stort sett sentrert rundt krysset med Hovsvegen og Rogndokkvegen, samt ved Tuv og Plassane. Fra disse åpne områdene er det flott utsyn mot bygdene i øst. Området vurderes til å være typisk/representativt for sin region. Omfang Liten Middels Stor Verdi Ny veg og tunnelportaler ligger lokalisert i den østvendte åssida bevokst med høy granskog. Tunnelpåhugget for tunnelen i alternativ 2ab Røn ligger skrått på terrenget, og vil generere en del skjæring og fylling i tillegg til nærføring av Rongdokkvegen som muligens må omlegges. Alternativ 2b ligger langs med terrenget i lia, men på grunn av vegbredden og standarden vil tiltaket generere en del skjæringer og fyllinger. Påhuggsområdet for alternativ 2b kort ligger også skrått på terrenget og vil generere omfattende terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger. Forutsatt revegetering av fyllinger og skjæringer, samt at det ikke utføres storstilt uthugging i området, vil tunnelportalen og skjæringene/ fyllingene kunne underordne seg skalamessig, og absorberes i den stigende, granbevokste åssiden. På grunn av avstand og tett skog legges det til grunn at negativ eksponering/fjernvirkningen for bygdene i den solfylte lia øst (Skrautvål) blir moderat. Tunnelpåhugg og ny veg for alternativene 2ab og 2b vurderes derfor til å gi et middels negativt omfang. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 2ab /2b Figur 6 Illustrasjon av tunnelpåhugg ved Holdalsfoss n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 39 av 63

40 Konsekvens Alternativ 2ab Røn: Liten negativ (-) Alternativ 2b kort: Liten negativ (-) Landskapsområde 11 Storøya (Valdres folkemuseeum) Haganøbbe Området er sidebratt ved foten av Fodnesåsen og Bøsiskampen. Dagens E16, Tyinvegen går langs Strondefjorden, og er stedvis i konflikt med bebyggelse, samt at en kraftlinje eksponert i fjellsiden preger landskapet. Summen av disse faktorene gjør at området tenderer mot å være i ubalanse i forhold til visuelle kvaliteter. Likevel vurderes området til å være typisk/ representativt for landskapsbildet i området. Liten Middels Stor Verdi Figur 7 Illustrasjon av opprusting av eksisterende E16 vest for Fagernes n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 40 av 63

41 Omfang Alternativ 1 vil følge dagens trasé på strekningen. Alternativet følger terrengets hovedform langs fjorden, men økt standard og krav til kurvatur og linjeføring vil forsterke de negative inngrepene i form av skjæringer i fjellsiden, inngrep i bomiljøer, samt berøring av strandsone og fylling i fjorden. Tiltaket vil på store deler av strekningen fremstå som dominerende. Tiltaket vil kunne gi noe bedre utsikt til det storskala fjordrommet, og dette vil kunne dempe det negative inntrykket sett fra vegen. Den bratte fjellveggen mot Fodnesåsen og Bøsiskampen blir et sammenhengende sår i landskapet. Småskala elementer i strandlinja og bebyggelse langs fjorden vil få et negativt omfang av en utvidelse av vegen. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Alt. 1 Konsekvens Alternativ 1: Stor negativ konsekvens (- - -) Landskapsområde 12 Synnstrond - Ulnes - Viste Strondafjorden danner bunnen i dalrommet, og kulturlandskap med dyrkede jorder, beiter helt ned mot strandkanten og spredt bebyggelse i solvendt åsside preger landskapet. Kulturlandskapet sammen med gårdstun og bebyggelse utgjør kulturmiljøer som gir landskapet karakter. Nord for Strond oppleves stedvis utsikt til snaufjell, og sammen med kulturlandskap, eldre bygningsmiljøer og vannspeil gir dette innhold og variasjon til landskapsbildet. Både på Strond og Ulnes finnes små hvite kirker bygget i tre. Disse fremstår som landemerker og fremtredende elementer i kulturlandskapet. Sammen med gårdstun og beiter gir dette et vakkert landskapsbilde som forteller en historie om bosetting og utnyttelse av naturresurser. Bilde 10 Eksisterende E16 ved Strand kirke n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 41 av 63

42 Det er stedvis trangt langs dagens E16. Det er konflikt med bebyggelse og Elektriske ledninger i luftstrekk, samt bebyggelse som er litt ute av skala. Bebyggelsen kan stedvis gi et noe uryddig uttrykk, og har byggeskikk som representerer flere epoker. Landskapet i området tenderer mot høy verdi, men har likevel visuelle kvaliteter som er typisk/ representative for regionen. Noe uryddig bygningsmiljø og anlegg langs vegen trekker ned på skalaen, mens samspillet mellom kulturlandskap, vannspeil og snaufjell i horisonten gjør at området vurderes til middels til middels stor verdi. Liten Middels Stor Verdi Bilde 11 Landskapet nordover fra Ulnes kirke n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 42 av 63

43 Bilde 12 Strand kirke Bilde 13 Landskap nordøstover fra Ulnes kirke Bilde 14 Ulnes kirke fra ca Omfang Alternativ 1 vil følge dagens trasé på strekningen. Økt standardklasse på vegen og medfølgende krav til kurvatur i linjeføringen vil gi en stiv kurvatur som ikke forholder seg til gårdstun, bebyggelse og andre småskala elementer i landskapsrommet. Dagens veg går allerede tett på tun, bomiljøer og kirker, og en breddeutvidelse vil forsterke de negative inngrepene i kulturlandskap og n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 43 av 63

44 kulturmiljøer. Dette synes godt ved Strand kirke, hvor man har valget mellom inngripen i kirkegårdsmuren eller boligområde på motsatt side. Alternativ 2a Alternativ 2a medfører at det etableres tunnelportal rundt en kilometer nord for Ulnes, rett sør for gårdene Gøe og Belgji. Utløpet ligger i sidebratt terreng, og er lagt vinkelrett på kotene, noe som gir lite skjæring, og dermed mulighet for god landskapstilpasning akkurat rundt portalen. Portalen kan forankres i terrengformen som åsen bak danner. Lokalvegs-tilknytningen vil gi behov for noe fylling, men skråningene her kan slakes og på sikt inngå som en del av kultur og beitelandskapet. Rundt tunnelportalen kan nytt terreng tilpasses beite og kulturmiljøet ved hjelp av terrengforming, tilsåing, samt en god detaljutforming og materialbruk som passer inn i miljøet rundt. Ny E16 som kommer ut av tunnelen vil bli godt synlig i lisida, og gi et omfattende inngrep videre nordover i form av skjæring. E16 vil generere skjæring og gi nærføring til gardsmiljøet på Gøe. Dette vil gi skalamessig ubalanse i kulturmiljøet Lokalvegstilknytningen mot Ulnes vil gi behov for fylling i løsmasser, og genererer behov for istandsetting av beitemark for å skjule sår. Videre nordover betyr ny E16 stivere kurvatur som ikke forholder seg til gårdstun, bebyggelse og andre småskala elementer i landskapsrommet. Ny veg vil generere en del fyllinger og skjæringer som er uheldig for landskapsbildet nordover. Som vist i illustrasjonen under kan det ved hjelp av terrengforming skapes en mer naturlig tilpasning til eksisterende kulturlandskap enn de tradisjonelle 1:2 skråningene. Figur 8 Prinsipp for istandsetting av jordbrukets kulturlandskap hvor terrenget har svak helning. Tilpasning og utslaking av vegens sideterreng kan på sikt gi mindre arealbeslag av dyrka mark, samt en bedre landskapelig tilpasning til eksisterende beitelandskap. Alternativ 2ab og 2b berører ikke Ulnes direkte, men indirekte ved at dagens E16 nedklassifiseres til lokalveg. Ved en nedklassifisering vil trafikken reduseres og derigjennom også barrierevirkningen av vegen. Støyen vil også reduseres som en følge av redusert trafikkmengde. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 44 av 63

45 Dagens E16 gjennom Ulnes nedklassifiseres til lokalveg, denne vegen kobles sammen med den nye traseen i et T-kryss nord for tunnelportalen. Dette alternative vil gi stor reduksjon i trafikken forbi Ulnes, samt at det verdifulle landskapet rundt Ulnes kirke ikke ytterligere forringes av nye anlegg og utvidet vegbredde. 2a vurderes som middels negativt siden strekningen med ny veg har en kortere trase gjennom området. Dette gir et middels negativt omfang mot enn alternativ A som får stort negativt omfang da den gar forbi både Strand og Ulnes kirke, samt at det betyr standardheving på men lengere strekning. Bilde 15 Utløpsområde tunell, for alternativ 2a. Gården Gøe skimtes til vestre i bildet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 2a /1 2a Konsekvens Alternativ 1: Stor negativ konsekvens (- - -) Alternativ 2a: Middels negativ konsekvens (--) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 45 av 63

46 4.2.6 Landskapsområde 13, Viste - Røn - Viker Ved Røn skjer en innsnevring i det åpne dalrommet med Strondafjorden i sør, og Slidrefjorden i nord. Området fremstår stedvis som småkupert og småskala på grunn av topografiske forhold som små knauser og holmer ut i vassdraget, samt mindre klynger med spredt bebyggelse. Landskapsområdet preges av et kulturlandskap som veksler mellom forholdsvis tett skog og smålapper med åker og beite. Vegetasjonsbildet preges av gran, furu og løvtrær. På Røn finnes sentrumsfunksjoner som butikksenter, bensinstasjon, pensjonat, barneskole, barnehage og kirke. Boligbebyggelsen ligger i hovedsak på østsiden av dagens E16. Mot Strondafjorden ligger et vakkert småkupert friområde som preges av furuskog og fjell i dagen. Dagens E16 går stedvis tett på bebyggelse og skjærer seg gjennom gårdstun. Det er stedvis tett skog som gir visuelle avgrensninger og gir ikke utsyn til det storskala dalrommet som vi finner i de andre landskapsområdene langs med Strondafjorden og Slidrefjorden. Området totalt sett vurderes til å være vanlig i regionen. Liten Middels Stor Verdi Bilde 16 Dagens E16 deler tunet på Storhaug Omfang Alternativ 1 og 2a vil følge dagens trasé på strekningen. Økt standardklasse på vegen og medfølgende krav til kurvatur og linjeføring vil gi en stiv kurvatur som ikke forholder seg til gårdstun, bebyggelse og andre småskala elementer i landskapsrommet. Dagens veg går allerede n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 46 av 63

47 tett på tun og bomiljøer. En breddeutvidelse vil forsterke de negative inngrepene i kulturlandskap, kulturmiljøer og bebyggelse som finnes langs vegen. Alternativ 2ab kommer ut i tunnel litt nord for Røn sentrum. Området ved tunnelutløpet ligger omkranset av tett skog, og terrenget stiger bratt oppover lia. Tunnellen kommer ut skrått på terreng noe som gir en omfattende skjæring. Inngrepet vil kunne absorberes av den høye skogen i området. Alternativ 2ab vil følge dagens trasé videre på strekningen, og linjeføring og stiv kurvatur vil gi mer omfattende skjæringer og fyllinger. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 1 /2a 2ab Figur 9 Illustrasjon av tunnelutløp nord for Røn (2ab) Konsekvens: Alternativ 1 og 2a : Middels negativ (--) Alternativ 2ab: Liten negativ (-) Landskapsområde 14, Viker Reiesvingen - Hande Landskapsrommet er visuelt avgrenset av åssidene som består av kulturlandskap med dyrkede jorder og beiter helt ned mot strandkanten. Slidrefjorden danner bunnen i dette dalrommet som kan betegnes som storskala. Området preges av spredt bebyggelse i solvendt åsside. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 47 av 63

48 Kulturlandskapet sammen med gårdstun og bebyggelse utgjør kulturmiljøer som gir landskapet karakter. Stedvis utsikt til snaufjell, kulturlandskap, eldre bygningsmiljøer og vannspeil gir innhold og variasjon til landskapsbildet. Landskapet kan betegnes som storskala og åpent mot det vide dalrommet Kulturlandskapet ved Reiesvingen med beiter ned mot vannet, og den karakteristiske kløfta som forteller kvartærgeologisk- og kulturhistorisk historie, gir landskapet karakter og bidrar til en positiv verdivurdering. Dagens E16 følger topografien i landskapet og området vurderes til å være visuelt i balanse til tross for alt dagens E16 ligger på fylling. Reiesvingen sett fra nord mot sørvest Område for tunnelpåhugg i lisida ved Hande Landskapet i området tenderer mot høy verdi, men har likevel visuelle kvaliteter som er typisk/ representative for regionen. Noe gjengroing som hindrer utsyn, samt og stedvis høye fjellskjæringer trekker noe ned på skalaen. Det flotte samspillet mellom kulturlandskap, vannspeil og snaufjell i horisonten gjør at området vurderes til middels til middels stor verdi. Liten Middels Stor Verdi Omfang Alternativ 1, 2a og 2ab vil følge dagens trasé på strekningen. Økt standardklasse på vegen og medfølgende krav til kurvatur og linjeføring forsterker sår som allerede finnes i landskapet i form av fjellskjæringer. En breddeutvidelse vil forsterke de negative inngrepene i kulturlandskap og kulturmiljøer, og være negativt for landskapsbildet. Ved Reiesvingen blir ny E16 lagt på bru over bekkedalen. Bruas form vil til en viss grad understreke landskapsformen og svinge seg elegant over kulturlandskap, beite og kulturminner på stedet. Brua kan fremstå som et landemerke. Dagens fylling vil kunne slettes ut og landskapet kan istandsettes til sin opprinnelige form. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 48 av 63

49 Figur 10 Illustrasjon av Reiesvingen på bru sett mot sørvest Alternativ 2b kort tunnel kommer ut i lisiden ved gårdstunet Hagajordet i nærheten av Nørre Hande. Utløpet er forankret i lisiden, men utløpet ligger noe skrått på terrenget og gir mer omfattende skjæringer enn og det hadde vært plassert mer vinkelrett på terrenget. Figur 11Illustrasjon av tunnelpåhugg i lisida ved Hande (2b) Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang 1 /2a/2ab/2b Konsekvens Alternativ 1, 2a og 2ab: Liten negativ/ middels negativ (-/--) Alternativ 2b: Liten negativ/ middels negativ (-/--) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 49 av 63

50 4.3 REISEOPPLEVELSE Reiseopplevelsen er vurdert for Fagernes sentrum, kryssing av Neselve og for stekningen Fagernes - Hande Fagernes sentrum Vegen har i dag ca. 1,5 km dagstrekning gjennom Fagernes sentrum med fartsgrense 60, 40 og 50 km/t. Fra sørøst får den reisende et flott utsyn og overblikk over Fagernes og omkringliggende fjord og dal landskap. Den reisende får et vakkert skue ut over Strondefjorden, og den reisende aner et tettsted ved foten av Fodnesåsen. Første inntrykket er Shell bensinstasjonen og de utfylte strandområdene som fremstår som mekaniske og kunstige mot det flotte naturlandskapet rundt. Bruk av galvanisert rekkverk langs vegen og gangvegen ved vannet understreker den harde, kunstige linjeføringen som en avslutning på et ellers vakkert dalrom ved fjorden. Her ligger det et potensiale i å forme og tilså strandlinjen slik at man får et landskap som i større grad kan føye seg inn som en del av natur og kulturlandskapet. E16 går videre mot Fagernes sentrum i det som oppleves som et spredtbygd strøk. De første meterne inn mot sentrum innehar dagens veg et landeveispreg. Dagens veg ligger i skjæring mot øst så man ikke får det store inntrykket av boligområdet i øst. På nært hold oppleves store bygninger som Gjestegården og Fagernes Hotell med sine spir på taket. Bebyggelsesmønstret fremstår til dels som rotete med og store parkeringsarealer og liten grad av bymessig struktur. Videre blir bebyggelsen noe tettere men likevel spredt. Vegen har til dels et landevegspreg, men innimellom er de utflytende arealene stammet opp med rabatter og dobbeltsidige trerekker. Etter den reisende har kommet til krysset med Jernbanevegen, oppleves det å være i sentrum av en småby. Her har vegen fortau med kantstein, og bygningene danner en mer fast struktur og rammer langs gaten. Bygningene har omtrent samme høyde og danner sammen et trivelig gatemiljø. Videre kjører man over brua til Neselve og får et overblikk over Neselve med stryk og terskler. Vegen videre går igjennom et område med forretninger, kontorer og boliger tett inntil vegen. På dagens E16 får man et inntrykk av hva Fagernes har å tilby ved at vegen til dels går gjennom byen, og til dels i randsonen mellom by og omkringliggende boligområde. Strekningen har godt med variasjon, men veg og miljøet langs denne, kan stedvis oppleves som rotete med mange avkjørsler, inntilliggende parkeringsarealer og varierende byggeskikk og skala på volumer. Inntrykksstyrke og inntrykksmengde står i forhold til at fartsgrensen er lav. Referansepunkter finnes i form av naturelementer som Strondefjorden, Fodnesåsen og Neselve, samt at man får en viss forventning av signalbygg som Gjestgiveriet, Fagernes Hotell, kjøpesenteret og den tette bebyggelsen etter krysset med Jernbanegata. Det ligger et forbedringspotensial i forhold til hvordan Fagernes presenterer seg som by for den vegfarende. Hvor begynner stedet? Strekningen har god reiseopplevelse Alternativ 1 innebærer en oppgradering av 0-alternativet, dagens veg. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli omtrent som i dag ved at den reisende kommer tett innpå stedets liv og næringsvirksomhet. Opprusting av dagens veg vil gi et mer oversiktlig og ryddig bybilde og trafikksituasjon, noe som vil gjøre reiseopplevelsen bedre. Opprensking av kratt i grøftekanter kan gi bedte utsyn til fjorden, og vegen gjennom sentrum oppgraderes med ensartet kantstein og definerte kryssområder. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten positiv konsekvens (+). n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 50 av 63

51 Alternativ 2, grønn linje blir som alternativ 1 fram til krysset ved Tveitavegen. Alternativet får ca. 1 km dagstrekning før den går inn i tunnel under Blåbærmyra idrettsanlegg. Tunnel vil virke noe negativt på reiseopplevelsen, og den reisende får ikke kjøre gjennom det tette og hyggelige bymiljøet i Fagernes som finnes etter krysset med Tveitavegen. Rundkjøringens avbøyning gir likevel den reisende tid og mulighet til å få inntrykk av dette småbymiljøet på avstand. Tunnelen er ca. 450 meter, og er kortere sammenliknet med de andre alternativene i Fagernes den forringer i liten grad opplevelsen av Fagernes sentrum. De omfattende fjellskjæringene på vei inn i tunellen, samt skjæringene som genereres på grunn av Tveitavegen kan muligens forringe reiseopplevelsen i forhold til dagens situasjon. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten positiv konsekvens (+). I alternativ 3, rød linje, går E16 i skjæring før ny tunnel. Tunnelen har en lengde på ca meter. Et fint formet og tilplantet grøntområde mellom ny lokalveg og ny E16 kan strukturere og forskjønne området, og virke positivt på reiseopplevelsen. Sammenliknet med i dag vil den reisende gå glipp av en del an Fagernes sentrum, ved at Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten negativ konsekvens (-). I alternativ 4, oransje linje, føres ny E16 gjennom rundkjøring med avkjøring til Fagernes og en lokalveg til boligfelt på østsiden. E16 fortsetter østover inn i lang tunnel. Vegen ligger på fylling ut i Strondefjorden med gangvegsystem på utsiden. Forming av strandlinjen vil på sikt gi en bedre reiseopplevelse for den vegfarende enn i dag. Det at rundkjøringen trekkes ut i fjorden gir den vegfarende mulighet til å dvele ved utsikten over fjordrommet, og tettstedet Fagernes. Alternativet innebærer den lengste tunnelen på 1450 meter. Tunnel vil virke noe negativt inn på reiseopplevelsen i Fagernes, siden man som reisende går glipp av mye av tettstedet. Rundkjøringen på fylling i fjorden vil likevel gi et bedre overblikk over situasjonen og landskapet, og gir på dette punktet en bedre reiseopplevelse når man kommer sør fra, sørøst for sentrum. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten negativ til middels negativ (-/--) Kryssing av Neselve Alternativ søndre brukryssing vurderes opp mot den delen av alternativ 0 som innebærer kryssing av Neselve. E16 kommer brått ut i et dalrom som kan virke litt trangt og overveldende da lisiden mot Fodnesåsen stiger så bratt på motsatt side av elva. Rundkjøringen før elvekryssingen får ned farten, og man får tid til å oppfatte omgivelsene og veganlegget rundt. Vegen, rundkjøringen og brua vi oppfattes som dominerende i det ellers småskala bomiljø, og vil gi et negativt inntrykk på den vegfarende. Elva i seg selv blir en attraksjon og vil telle positivt i forhold til reiseopplevelse. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten negativ (-). Alternativ nordre brukryssing vurderes opp mot den delen av alternativ 0 som innebærer kryssing av Neselve, dagens bru. Tunnelutløpet ligger slik til at det genererer terrenginngrep. Rundkjøringen ligger i et industriområde, og farten blir her lavere og man rekker å ta inn inntrykkene fra omgivelsene. E16 går videre i bru over Hunkevike. Her er rommet åpent og flott, og den reisende får en flott opplevelse. Det omfattende anlegget og den stive kurvaturen som ikke står i forhold til landskapets omgivelser trekker ned i forhold til reiseopplevelsen. Det flotte utsynet til et vakkert landskapsrom trekker opp Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten negativ (-). n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 51 av 63

52 4.3.3 Fagernes - Hande Dagens veg har en ca. 17 km lang dagstrekning. Vegens linjeføring langs Strondefjorden gir et godt overblikk og punktvise utsyn utover fjordlandskapet. De første km fra Fagernes sentrum til Strond ligger vegen i ensidig skjæring, og situasjonen oppleves som trang i forhold til landskap og inntil- liggende bebyggelse langs vegen. Strekningen fram til Strond er truet av gjengroing som reduserer reiseopplevelsen og utsikten til fjordrommet. Dette representerer et forbedringspotensial i forhold til hogst og utsikt på denne strekningen. Mellom Synnstrond via Strond og Ullnes og fram til Viste reiser man igjennom et åpent kulturlandskap med mange ulike attraksjoner undervegs. Landemerker som Strand Kirke, Ulnes kirke samt gårdsbygninger, tun og låver omkranset av beitelandskap gjør reisen til en variert og god opplevelse. Det at man i horisonten skimter snaufjell i samspill mellom fjord og kulturlandskap, gir landskapet karakter og høy opplevelsesverdi. I området rundt Røn tettsted går dagens veg inn i et område med en annen karakter. Her kommer skogen tettere på, og landskapsbildet blir endret til et mer småskala og kupert landskap i skog med innslag av spredt bebyggelse, mindre beiter og på Røn passerer man butikk og bensinstasjon. Nord for Røn åpner landskapet seg på nytt ved Slidrefjorden, og man får igjen et åpent kulturlandskap med gårdstun og beitemarker helt ned til vannet, samt en silhuett av snaufjell i bakgrunn når man kommer sørfra. Fagernes - Hande er en strekning som vurderes å oppfylle karakteristikkene som beskrives i håndbok 140 for å oppnå meget god reiseopplevelse. Alternativ 1 innebærer en oppgradering av 0-alternativet noe som vil bety bredere vegbane og en stivere kurvatur som vil gjøre at man vil fange opp mindre av omgivelsene og synsfeltet. Langs med Strondefjorden, mellom Fagernes og Strond, vil en ny veg tidvis gå på fylling i fjorden. Dette vil gi bedre utsyn til fjordrommet og landskapet rundt enn dagens veg. En bredere og stivere kurvatur gjør at noen hus langs vegen må rives, og tunstrukturer ytterligere forringes. Det fører til ytterligere nærføring på kulturminner og landemerker som Strand kirke (kirkegårdsmuren) og Ulnes kyrkje. Reiseopplevelsen blir på strekningen omtrent som i dag, men utsynet til fjordrommet med fjell forringes. Skalaen på veg med tilhørende anlegg og terrenginngrep kommer i en viss ubalanse. Rytmen og variasjonen i forløpet vil fortsatt være til stede, men reiseopplevelsen vil bli forringet av betydelige inngrep i kulturlandskap og kulturmiljø. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten negativ (-) Alternativ 2a innebærer en tunnel fra Breiset ved Neselve og Fagernes over til Ulnes ved Strondefjorden. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen. Tunnelen mellom Breiset og Ulnes blir ca meter lang. Det blir en positiv kontrast at utløpet ligger på vakre Ulnes. Her får den reisende et flott skue utover Strondefjorden med omkringliggende kulturlandskap og fjella mot Vaset i bakgrunn. Videre nordover er reiseopplevelsen som for alternativ 1. Over Neselva kobler alternativet seg enten til nordre eller søndre kryssing over Neselva Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli liten negativ (-) Alternativ 2ab kobler seg enten til nordre eller søndre kryssing over Neselve, og fortsetter som en oppgradering av dagens fv. 51 gjennom næringsområdet på Breiset, og videre langs med Sæbufjorden. Reiseopplevelsen langs vannet er meget godt, og man har god utsikt til kulturlandskapet på østsiden av fjorden. I enden av vannet går vegen inn i et tettere skoglandskap i østvedt liside. Her går vegen inn i tunnel som kommer ut nord for Røn sentrum. Tunnelutløpet på n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 52 av 63

53 Røn ligger i tett skog, og man får ikke noe spesielt utsyn og skue når man kommer ut. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen. Videre nordover er reiseopplevelsen som for alternativ 1. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli middels negativ (--) Bilde 17 Reiseopplevelse langs Sæbufjorden med utsikt til kulturlandskap Alternativ 2b er likt som alternativ 2ab fram til enden av Sæbufjorden. Videre går traséen i skoglandskap. På grunn av høye grantrær tett i skog vil man i liten grad få utsyn til kulturlandskapet som finnes på motsatt side av dalrommet. Alternativet går videre i tunnel som kommer ut i et storslagent og åpent kulturlandskap på Hande. Tunnel og reise gjennom tett skoglandskap uten variasjon, samt at man som reisende går glipp av det vakre landskapet ved Strondafjorden og delvis langs med Slidrefjorden, virker negativt på reiseopplevelsen. Alternativet har en variert reiseopplevelse oppdelt med variasjon i sekvenser. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen til å bli stor negativ (---) n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 53 av 63

54 4.4 SAMLET KONSEKVENSVURDERING FOR HELE STREKNINGEN Alternativene i Fagernes sentrum Alternativ 1, svart linje, innebærer en oppgradering av 0-alternativet, dagens veg. Opprusting av dagens veg vil gi et mer oversiktlig og ryddig bybilde og trafikksituasjon sammenlignet med i dag. Opprensking av kratt i grøftekanter kan gi bedte utsyn til Strondefjorden, og vegen gjennom sentrum oppgraderes til miljøgate med ensartet kantstein i fortau, definerte kryssområder og fotgjengeroverganger. Alternativ 1 vil sammen med alternativ 2 gi den beste reiseopplevelsen gjennom sentrum på grunn av lengst dagstrekninger. Alternativ 2, grønn linje, går ca. 1 km langs dagens E16 før vegen fortsetter inn i en tosidig skjæring, og videre kort tunnel under Blåbærmyra idrettsanlegg ved krysset med Tveitaveien. Tunnelpåhugg i dette området gir vesentlige landskapsinngrep i form av skjæringer i åssiden i tillegg til anlegg som rundkjøring, og omlegging av Tveitavegen. Det blir avgjørende at anleggene gis en god estetisk og arkitektonisk utforming som er tilpasset omkringliggende bymiljø og terreng (landskap). Inngrepene vil til en viss grad kunne forankres i den storskala terrengformen, åsen (Marsteinhøgde) som danner en bakgrunn for tiltakene. Alternativet gir lite reduksjon i reiseopplevelse på grunn av at man får oppleve Fagernes sentrum på grunn av rundkjøringen som gir avbøyning og tid til inntrykk av hva Fagernes sentrum har å tilby. Figur 12 Illustrasjon av alternativ 2 I Alternativ 3, rød linje, føres ny E16 inn i tosidig mur/skjæringer før vegen går videre inn i ny tunnel som dreier mot nord. Et nytt kryss med jernbanevegen etableres, og dette krysset fordeler trafikken videre inn i Fagernes sentrum. Det etableres en ny lokalveg fra Jernbanevegen og inn over tunneltaket, som sammen med øvrige lokalveger vil danne et lokalt ringvegsystem i Fagernes sentrum. Det er lagt til grunn at dagens veg oppgraderes til miljøgate som underbygger stedsutvikling i Fagernes sentrum. En slik standardheving vil gi en bedre visuell og opplevelsesmessig situasjon for bybildet enn i dag. Den nye lokalvegen kobles på dagens E16 som bilr bygate. Ny lokalveg og fylling vil påvirke de store ustrukturerte parkeringsarealene ved JVB tomta. Et formet grøntområde mellom ny E16 og ny lokalveg på fylling er forutsatt. Alternativet gir litt redusert reiseopplevelse på grunn av tunnel. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 54 av 63

55 I Alternativ 4, oransje linje, føres E16 gjennom en rundkjøring sørøst for Fagernes sentrum med avkjøring til Fagernes sentrum og lokalveg til boligområder på østsiden. E16 føres videre inn i lang tunnel under dette boligfeltet. Rundkjøringen ligger på fylling ut i Strondefjorden med gang- og sykkelveg på utsiden. Forming av strandlinjen vil på sikt gi en bedre reiseopplevelse for den vegfarende enn i dag. Det at rundkjøringen trekkes ut i fjorden gir den vegfarende mulighet til å dvele ved utsikten over fjordrommet, og tettstedet Fagernes. Tiltaket vil medføre inngrep i eksisterende boligområde, samt omlegging av lokalveg. Alternativet legger opp til et tunnelpåhugg i en eksisterende kolle med boligbebyggelse. Tunnelpåhugget ligger forankret i terrengformen på stedet, men gjør inngrep i det småskala bomiljøet lokalt. Sett i større sammenheng i forhold til det mer storskala rommet med fjorden, og åsen som stiger bak er påhuggsområdet godt forankret i forhold til landskapsbildet. Reiseopplevelsen er redusert noe i forhold til alternativ 0 på grunn av lang tunnel. Det er forutsatt at eksisterende vegkapital (E16) i Fagernes sentrum får en standardheving og formes som miljøgate som underbygger stedets identitet Kryssing av Neselva Alternativ søndre elvekryssing innebærer at tunnel fra Fagernes kommer ut ved boligområde ved Skrautvålvegen. E16 går fram til ny rundkjøring med Skrautvålvegen, og føres videre skrått over Neselve i bru. Den skrå kryssingen i seg selv er akseptabel i forhold til landskapsbildet, men siden brua ligger så høyt på grunn av flomvannstand, bryter tiltaket (veg, rundkjøring, bru og fylling) med skalaforholdene langs Skrautvålvegen. Gang- og sykkelvegtrafikk må ved planskilt kryssing foregå under brua. Anlegget vil bli godt synlig fra Bygdinvegen og vil i stort negativt omfang påvirke og forringe visuelle opplevelseskvaliteter for inntilliggende boligklynge langs Skrautvålsvegen. På vestsiden kobler E16 seg fint på eksisterende veg, og linjeføringen er godt forankret i landskapet. I alternativ nordre elvekryssing kommer tunnelutløpet kommer skrått ut ved Myrstigen, og møter Skrautvålvegen i rundkjøringen på et flatere parti med næring og industri. E16 går videre i bru over Hunkevike. Her er rommet åpent og flott, og den reisende får en flott opplevelse. Det omfattende veganlegget med bru og rundkjøring og tunnelportal blir stiv i kurvaturen, og vil bare delvis forholde seg til terrengformer og skala i landskapsbildet rundt Hunkevike. Nordre brokryssing over Hunkevike er stedvis dårlig tilpasset. Selve bro-kryssingen er problematisk og lite harmonisk i forhold til omgivelsene. Inngrepet vil ikke tilføre dette landskapet noe positivt. Det flotte utsynet den reisende vil få fra brua til et vakkert og harmonisk landskapsrom trekker i positiv retning Alternativene Fagernes Hande Alternativ 1 innebærer en oppgradering av 0-alternativet noe som vil bety utvidelse av dagens tverrsnitt, samt en stivere kurvatur som vil gjøre at man fanger opp mindre av omgivelsene og synsfeltet. Langs med Strondefjorden, mellom Fagernes og Strond vil en ny veg tidvis gå på fylling i fjorden. Dette vil gi bedre utsyn til fjordrommet og landskapet rundt enn dagens veg. Fjellskjæringene blir mer omfattende enn i dag, noe som kan gi en følelse av å kjøre i sjakt. En bredere og stivere kurvatur gjør at flere hus langs vegen må rives, samt at en utvidelse genererer økt omfang på skjæringer og fyllinger. Utvidelse av dagens veg gir ytterligere nærføring på kulturmiljøer og landemerker som for eksempel kirker. Alternativ 1 får den beste reiseopplevelsen siden dette alternativet har den lengste dagstrekningen. Alternativ 2a Ulnes innebærer en tunnel fra Breiset ved Neselve utløp ca 200 meter nord for Ulnes ved Strondefjorden. Tunnelen mellom Breiset og Ulnes blir ca meter lang. Alternativet vil videre følge dagens E16 på strekningen. Økt standardklasse på vegen og medfølgende krav til kurvatur og linjeføring vil gi en stiv kurvatur som ikke forholder seg til gårdstun, bebyggelse og andre småskala elementer i landskapsrommet. Dagens veg går allerede tett på tun, bomiljøer og n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 55 av 63

56 kirker, og en breddeutvidelse vil forsterke de negative inngrepene i terreng, kulturlandskap og kulturmiljøer. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen, men den reisende et flott skue utover Strondefjorden med omkringliggende kulturlandskap og fjella mot Vaset i bakgrunnen når man kommer ut i dagen nord for Ulnes. Alternativ 2ab Røn kobler seg enten til nordre eller søndre kryssing over Neselve, og fortsetter som en oppgradering av dagens fv. 51 gjennom næringsområdet på Breiset og videre langs Sæbufjorden. Tiltaket innebærer tunnel fra foten av Rantrudberget og utløpet kommer ut nord for Røn sentrum. Reiseopplevelsen langs med Sæbufjorden er meget god, og man har god utsikt til kulturlandskapet på østsiden av fjorden. Langs Sæbufjorden vurderes omfanget av ny veg stort sett til å være godt forankret inntil foten av den granbevokste åssiden, og landskapet har en dimensjon som absorberer tiltakets omfang. Utløpsområdet på Røn ligger i tett skog, og man får ikke noe spesielt utsyn og skue når man kommer ut. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen. Videre nordover fra Røn til Hande er konsekvensene for landskapsbildet de samme som for alternativ 1 og 2A. Alternativet kommer totalt sett best ut i forhold til landskapsbilde. Alternativ 2b kort tunnel er likt som 2ab fram til enden av Sæbufjorden. Videre går traséen i skoglandskap i form av granbevokst åsside. På grunn av høye grantrær tett i skog vil man i liten grad få utsyn til kulturlandskapet som finnes på motsatt side av dalrommet, i tillegg til at ny veg også blir lite synlig i forhold til fjernvirkning. Alternativet går videre i tunnel som kommer ut i et storslagent og åpent kulturlandskap på Hande. Tunnelutløpet får en god forankring i forhold til omkringliggende kulturlandskap. Tunnel vil virke negativt på reiseopplevelsen, men alternativet kommer forholdsvis positivt ut i forhold til konsekvenser for landskapsbilde. Reiseopplevelsen trekkes noe ned siden den reisende går glipp av sekvenser og opplevelse langs Strondefjorden og Slidrefjorden. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 56 av 63

57 4.5 KONSEKVENSVURDERING AV ALTERNATIVENE - SAMMENSTILLING Fagernes sentrum Nr Landskapsområde Verdi KONSEKVENSER Alternativ: Alternativ: Alternativ: Alternativ: Utflytende sentrumsarealer Liten/ middels Fagernes sentrum historisk sentrum øst for Neselva 3 Arealer mot fjorden blågrønn struktur rund Fagernes sentrum 4 Område for bolig bebyggelse og offentlige tjenestetilbud 5 Fagernes vest bebyggelse langs Tyinvegen (E16) Middels Middels Middels 0 0 Middels Reiseopplevelse på E / Samlet konsekvensvurdering + +/ Rangering Elvekryssing - Neselva Nr. Landskapsområde Verdi KONSEKVENSER Alternativ: SØR Alternativ: NORD 6 Skrautvålsvegen, Breiset over Neselva Middels 0 7 Hunkevike, Spikarmoen Breiset Middels middels stor 0 Reiseopplevelse Samlet konsekvensvurdering / / Rangering 2 1 n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 57 av 63

58 Fagernes - Hande Alternativ: Alternativ: Alternativ: Alternativ: 1 2a 2ab 2b 8 Breiset Liten/ middels Sæbufjorden Middels 10 Rogndokkvegen Middels 11 Fagernes Synnstrond Middels 12 Synnstrond Ulnes Viste Middels middels stor 13 Viste Røn Viker Middels 14 Viker Reiesvingen Hande Middels middels stor / / / / Reiseopplevelse Samlet konsekvensvurdering Rangering n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 58 av 63

59 5 Avbøtende tiltak 5.1 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN I anleggsgjennomføringen er det i hovedsak sidebratt terreng som vil være hovedutfordringen i forhold til landskapsbildet nær og fjernvirkning av anlegget. Anleggsgjennomføringen vil bety vesentlige konsekvenser for landskapsbildet, siden anleggsområdet flere steder vil kunne berøre mer enn ferdig situasjon. Midlertidige anleggsveger og hogst i tillegg til selve vegen vil medføre en betydelig eksponering både nært og fjernt. Ved alle tunnelalternativene vil det bli betydelige overskuddsmasser som må fraktes ut og deponeres. Det er blant annet foreslått å fylle ut i Strondafjorden øst for sentrum. Denne utfyllingen er vist som en utvidelse av strandsonen og et framtidig friområde i forslaget til kommuneplanens arealdel. Det oransje alternativet forutsetter utfylling i fjorden, og vil gjøre at transportbehovet for overskuddsmasser i og rundt sentrum minimeres. I det oransje alternativet kan man foreta uttransport mer eller mindre direkte fra anleggsområdet og ut i Strondafjorden. Før formingen av ny strandlinjer er ferdig formet, og vegetasjon og gress har etablert seg kan utfyllingen virke skjemmende i anleggsperioden. Det er også vurdert å etablere massedeponi ved industriområdet på Rebneskogen, langs Bygdinvegen, Rogndokkvegen og Høvsvegen. Disse lokaliseringene er langt mindre synlige forutsatt at den høye granskogen som omkranser lokaliseringene ikke hogges ut. Disse tiltakene vi i liten grad eksponere seg mot omkringliggende områder. 5.2 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak er tiltak som ikke inngår i investeringskostnaden for vegprosjektet. Tiltak som blir anbefalt for å redusere negative virkninger, er omtalt under avbøtende tiltak. Tiltak som utforming av sideterreng, revegetering i skråninger langs vegen, modellering av fjellskjæringer i henhold til formingsveilederen, samt tynning og hogst langs linja forutsettes å være en del av veganlegget. Fyllinger og skråninger må formes og avrundes i bunn og topp slik at de inngår som en del av det omkringliggende landskapet. Som en del av arbeidet med reguleringsplan vil det utarbeides en rigg- og marksikringsplan, som tar stilling til ovennevnte problemstillinger. Rigg- og marksikringsplanen videreføres i byggeplanfasen og angir hva som skal tas vare på, revegeteres eller plantes, evt tilsåes. Et eventuelt nytt friområde i forbindelse med massedeponi i Strondefjorden er et avbøtende tiltak langs ny E16. Med en god utforming vil denne formede fyllingen kunne forbedre landskapsbildet langs strandlinja i Fagernes sentrum. I dag fremstår utfyllingen langs E16 i Strondafjorden som mekanisk og rettlinjet. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 59 av 63

60 Figur 13 Planlagte utfyllinger i Strondefjorden ligger inne i vedtatt plan og forslag til KDP for Fagernes sentrum Istandsetting av kulturlandskap i forbindelse med sanering av gammel E16, der linja for ny E16 blir flyttet, kan også være et aktuelt avbøtende tiltak. Ved valg av alternativ 3 gjennom sentrum kan etablering av grønt lokk og terrengforming i forbindelse med at ny E16 skal inn i tunell under boligbebyggelsen, være et aktuelt avbøtende tiltak. Terrengforming og grøntområde mellom ny lokalveg på fylling og ny E16 på vei inn i tunell er forutsatt. n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 60 av 63

61 6 Kilder Valdreskart (kartportal) Nord-Aurdal kommunes hjemmesider Vestre-Slidre kommunes hjemmesider Archus arkitekter AS Stedsutvikling Fagernes. Omarbeidet innlegg holdt på innlandskonferansen oktober 2008 Asplan Viak, Bunadssøm ideskisser for Park-kvartalet på Fagernes Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Veiledning Statens vegvesen Region øst Formingsveileder, E16 gjennom Valdres Statens vegvesen Region øst Konseptvalgutredning for E16 fra Bjørgo til Øye Konsekvenser for Landskap Statens vegvesen, Nord-Aurdal og Vestre-Slidre kommune Planprogram E16 Fagernes syd Hande Europarådet/Miljøverndepartementet (2004): Den europeiske landskapskonvensjonen Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapporter 10/2005 Selberg Gaten som by- og stedsformer. Statens vegvesens fagbokserie 2002 Statens vegvesen, Utbyggingsavdelingen Vegdirektoratet 2003/6 Fra riksveg til gate, erfaringer fra 16 miljøgater n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 61 av 63

62 7 Vedlegg Verdikart for Fagernes sentrum Figur 14 Verdikart n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 62 av 63

63 Verdikart for Fagernes - Hande n:\512\10\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\endelig fagrapporter\temarapport landskapsbilde docx Side 63 av 63